NO335668B1 - En fremgangsmåte for å samle brev og storformat - og/eller ikke-mekaniserbare postgjenstander i en enkelt forsendelse - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for å forberede en leveringsrunde eller "postmannsrute" med postale gjenstander av stort format eller "flate" og / eller ikke-mekaniserbare postale gjenstander og brev, hvor fremgangsmåten omfatter dannelse i en sorteringsmaskin av leveringsrunden med brevene og påfølgende innsetting av de flate og / eller ikke-mekaniserbare gjenstandene innimellom brevene i leveringsrunden, karakterisert ved at mens brevene maskinsorteres omfatter fremgangsmåten videre føring av skiller (52) gjennom sorteringsmaskinen, hvor hver av skillene (52) bærer en visuell kode (53) samt sorteringsinformasjon som for sorteringsmaskinen er lesbar, og i det at fremgangsmåten videre omfatter programmering av sorteringsmaskinen slik at denne fordeler skillene i sorteringsutløp slik at brevene i leveringsrunden deles opp i flere grupper av brev, hvor skillene atskiller brevgruppene med brev til to påfølgende distribusjonspunkter i runden, og i det at de visuelle kodene på skillene tjener som markører for en operatør for innsetting av de flate og /eller ikke-mekaniserbare gjenstandene innimellom brevene.

Description

EN FREMGANGSMÅTE FOR KOMBINASJON AV BREV OG STORFORMAT OG /ELLER IKKE-MEKANISERBARE POSTALE GJENSTANDER I EN ENKELT OMBÆRINGSRUNDE.

Oppfinnelsen omhandler en fremgangsmåte for å forberede en ombæringsrunde eller "postrute" med gjenstander av stort format eller "flate" og / eller "ikke-mekaniserbare" postale gjenstander som kombineres med brev, hvori fremgangsmåten omfatter, først i en sorteringsmaskin å danne ombæringsrunden med brevene, og siden i å innsette de flate og / eller ikke-mekaniserbare gjenstandene inn imellom brevene i ombæringsrunden.

Å forberede en ombæringsrunde med brev og postale gjenstander av stort format, f.eks. bunter eller blader, og / eller ikke-mekaniserbare gjenstander, f.eks. enkelte brev som ikke kan maskinsorteres, kombinert med brevene, omfatter å sekvensere brevene og de flate og / eller ikke mekaniserbare gjenstandene i rekkefølgen til distribusjonspunktene i ombæringsrunden for slik å tillate en person å levere ruten med én enkelt sekk.

"Sekvenserende" postsorteringsmaskiner eksisterer som kan behandle både brev og postale gjenstander av stort format, som vist i US patent no. 6822182. Uheldigvis er ikke slike maskiner særlig kostnadseffektive ennå på grunn av deres lave behandlingsrate.

For å forberede en enkelt ombæringsrunde som omfatter både brev og gjenstander av stort format er det også mulig å gå frem som følger. Først forberedes en ombæringsrunde med kun brev. Siden forberedes den samme ombæringsrunden i en annen sorteringsmaskin med gjenstandene av stort format. Siden kombineres manuelt de to rundene for å danne en enkelt runde. Å forberede én enkelt sorteringsrunde omfatter dermed i dag mange manipuleringer som øker kostnaden ved leveringen, noe som for tiden omfatter omtrent to tredjedeler av den totale kostnaden ved å behandle en postal gjenstand. Mange små sorteringssentraler har i tillegg ikke sorteringsmaskiner for gjenstander av stort format. Å forberede ombæringsrunden med gjenstander av stort format må dermed gjøres helt manuelt, noe som gjøre det svært langtekkelig og tungvint å forberede den kombinerte ombæringsrunden. Å sette inn gjenstander av stort format mellom brevene er dermed tungvint og operatøren må lete igjennom et større antall brev for å finne det riktige punktet hvor man skal sette inn gjenstanden av stort format.

I DE-103 44576 settes skiller inn manuelt mellom brevene i ombæringsrunden som skal være en markering ved sammenstilling med gjenstander av stort format. I DE 196 50 875, settes det skiller med adresseinformasjon inn i sorteringsmaskinen istedenfor gjenstandene av stort format.

Et formål ved oppfinnelsen er dermed å forsyne en enkel løsning for å lette forberedelsen av en ombæringsrunde med brev og flate og / eller ikke-mekaniserbare gjenstander kombinert med brev.

I dette øyemed fremviser oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forberede en ombæringsrunde eller "postrute" med flate og/eller "ikke-mekaniserbare" postale gjenstander som kombineres med brev, hvor fremgangsmåten omfatter at man innledningsvis i en sorteringsmaskin danner ombæringsrunden med brevene, og deretter setter inn de flate og / eller ikke-mekaniserbare gjenstandene inn imellom brevene i ombæringsrunden, hvor fremgangsmåten erkarakterisert vedat man, mens maskinen sorterer brevene, videre fører skiller gjennom sorteringsmaskinen som hver bærer en visuell kode og sorteringsinformasjon lesbar av sorteringsmaskinen,

ved at fremgangsmåten videre omfatter at man programmerer sorteringsmaskinen slik at denne fordeler de nevnte skillene i sorteringsutløpene som en funksjon av sorteringsinformasjon påfestet skillene for å skille brevene i ombæringsrunden i flere grupper av brev, hvor skillene skiller brevgruppene mellom to påfølgende distribusjonspunkter i ruten, og ved at en operatør manuelt setter inn gjenstandene av stort format og / eller de ikke-mekaniserbare gjenstandene mellom brevene, hvor operatøren ledes av de visuelle kodene påfestet skillene.

Oppfinnelsens grunnleggende idé er dermed å benytte skiller som tjener som visuelle identifikatorer samt som skiller for å dele opp ombæringsrunden i bunter eller mindre grupper av brev som korresponderer til forskjellige distribusjonspunkter i ombæringsrunden.

Særlig blir brevene i ombæringsrunden sortert i rekkefølgen til påfølgende distribusjonspunkter i runden.

Når en flat eller ikke-mekaniserbar gjenstand skal settes inn i runden av brev, kan operatøren benytte skillene for å visuelt identifisere stedet hvori den postale gjenstanden av stort format skal settes inn i runden.

På denne måten trenger ikke operatøren lenger lete gjennom et stort antall brev for å finne det riktige stedet hvori den flate og / eller ikke-mekaniserbare gjenstanden skal settes inn, noe som bidrar til å akselerere denne manuelle innsettingsoperasjonen av flate og / eller ikke-mekaniserbare gjenstandene.

Det er kjent empirisk at operatørene som er ansvarlige for å forberede og kombinere gjenstander i ombæringsrunder vet hvordan man visuelt hurtig kan assosiere en postadresse med et distribusjonspunkt i leveringsruten.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir dermed enkelte punkter i rekken av brev som danner ruten visuelt markert av skillenummer, noe som letter manuell leting etter steder hvor gjenstandene av stort format eller gjenstander som skal sorteres manuelt skal settes inn.

Å programmere sorteringsmaskinen omfatter for eksempel i å legge inn en verdi "n" i maskinen som identifiserer størrelsen i form av antall distribusjonspunkter til intervallet mellom to påfølgende skiller; og innlegging av imaginære distribusjonspunkter i en liste av distribusjonspunkter som utløper fra en sorteringsplan lagret i maskinen, hvor de imaginære distribusjonspunktene korresponderer til sorteringsinformasjonen som er påfestet skillene, og som er adskilt av "n" distribusjonspunkter i nevnte liste av distribusjonspunkter.

Å programmere maskinen kan også omfatte å legge inn i maskinen en verdi "v" av brev som skal adskilles av to påfølgende skiller, å tilordne et anslått antall brev til hvert distribusjonspunkt, å sette inn imaginære distribusjonspunkter som utløper av sorteringsplanen som er lagret i maskinen, hvor de imaginære distribusjonspunktene korresponderer til sorteringsinformasjonen som er påfestet skillene som er parvis adskilt i listen av distribusjonspunkter av et antall distribusjonspunkter som beregnes på grunnlag av det antatte antall brev for hvert distribusjonspunkt og på grunnlag av verdien "v" for brev som skal adskilles av to skiller.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan fremvise de følgende trekk:

<*>sorteringsmaskinen er programmert til å distribuere skillene med uniforme intervaller blant alle distribusjonspunktene i ombæringsrunden;<*>hver visuelle kode påfestet et skille er en alfanumerisk kode;<*>operatøren benytter et manuelt sorteringsassistansesystem som forsyner tilbake informasjon som indikerer et skilles visuelle kode som respons på adresseinformasjon; og<*>det manuelle sorteringsassistansesystemet omfatter et

adressegjenkjenningssystem som benytter stemmegjenkjenning.

Ved å ekvidistant distribuere skillene over alle distribusjonspunktene i ombæringsrunden er det mulig å akselerere operatørens mentale assosiasjon mellom en gjenstand av stort format, eller gjenstand som skal settes inn, og stedet hvor gjenstanden av stort format eller gjenstanden skal settes inn. I praksis er det mulig å benytte flere titalls (50 til 60) skiller for en enkelt ombæringsrunde dannet av flere hundre distribusjonspunkter.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan innsetting av de flate og / eller ikke-mekaniserbare gjenstandene mellom brevene utføres direkte i sorteringsutløpene til maskinen ved slutten av forberedelsen av sorteringsrunden med brev, men oppfinnelsen vedrører også den manuelle brevinnsetting i brevkasser, hvor brevene fra sorteringsutløpene til sorteringsmaskinen buntes sammen.

Fremgangsmåten kan fordelaktig anvendes når ombæringsrunden er forberedt, for eksempel i tre sorteringsomganger i en sorteringsmaskin som har få sorteringsutløp. Denne typen maskin er i dag i utstrakt bruk i postale distribusjonssentra. Oppfinnelsen vil forstås bedre ved lesning av den påfølgende beskrivelse og med henvisning til de vedlagte figurer. Beskrivelsen er kun gitt som et eksempel som på ingen måte skal virke begrensende i forhold til oppfinnelsen.

Med henvisning til figurene:

Figur 1 er en perspektivisk projeksjon av en postal sorteringsmaskin innrettet til å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for forberedelse av leveringsrute: Figur 2 er et forenklet flytskjema som viser hvordan sorteringsplanen forberedes; Figur 3 er et flytskjema som viser stegene som utføres i metoden ifølge oppfinnelsen; Figur 4 er et diagram som viser en et manuelt sorteringsassistanseprogram med stemmegjenkjennelse for implementering av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen; Figur 5 viser en brevkasse som inneholder et antall brev inndelt i grupper av brev ved hjelp av skiller; og Figur 6 er et forenklet flytskjema som viser hvordan sorteringsplanene forberedes slik at skillene distribueres som funksjon av brevomfanget for forskjellige distribusjonspunkter.

Oppfinnelsen omhandler dermed å forberede en eller flere ombæringsrunder som omfatter både brev og gjenstander som skal innsettes manuelt. Slike "gjenstander som skal innsettes manuelt" er gjenstander av stort format og ikke-mekaniserbare gjenstander for hvilke oppfinnelsen kan anvendes enten for begge grupper eller for én enkelt.

For å forberede en ombæringsrunde med både brev og gjenstander som skal settes inn manuelt hvor gjenstandene skal kombineres med brevene, benyttes skiller i oppfinnelsen. Bruken av skiller i postsortering er forsåvidt kjent, f.eks. for å adskille gjenstandene i to ombæringsrunder i en sorteringsutløpkasse eller i en annen beholder.

Skillene anvendt i utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er selvfølgelig laget for å kunne skilles visuelt fra andre konvensjonelle skiller som benyttes i postsortering.

Dette kan oppnås ved å velge en spesiell farge eller et spesielt format slik at de lett kan identifiseres av en operatør.

I oppfinnelsen bærer hvert skille en visuell kode og særlig en alfanumerisk kode som er lett synlig for operatøren når skillet er satt inn mellom brevene, for eksempel i en sorteringsutløpkasse.

Et skille ifølge oppfinnelsen bærer dermed også en sorteringskode som er lesbar for sorteringsmaskinen, f.eks. en strekkode. Strekkoden tjener til å sette inn skillet maskinelt i strømmen av sorterte brev.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det mulig å bruke et sett av omtrent femti skiller for en ombæringsrunde, hvor hvert skille bærer en numerisk kode som løper fra for eksempel 1 til 50. Den numeriske koden kan være påfestet alle fire hjørner av skillet slik at den alltid er identifiserbar for operatøren uavhengig av den angulære posisjonen til skillet mellom de sorterte brevene.

Figur 1 viseren sorteringsmaskin 1 hvori en ombæringsrunde er forberedt i tre brevsorteringsomganger.

Maskinen omfatter en brevavstablingsanordning 2, en kodeleser (f.eks. en strekkodeleser) eller en optisk karaktergjenkjennelsesanordning (OCR) for adresser 3, samt sorteringsutløp 4, f.eks. sorteringsutløp forsynt med stablere.

Konvensjonelt blir brevene som utløper fra avstablingsanordningen 2 sendt i serier og på høykant inn i anordningen 3 for gjenkjennelse av deres adresser, og som funksjon av de automatisk gjenkjente adressene dirigeres de deretter til respektive sorteringsutløp 4. Denne konvensjonelle sorteringsprosessen blir dermed gjentatt tre ganger i en sorteringsplan som har tre runder.

Figur 2 er et forenklet flytskjema som viser prosessen ved forberedelse av en sorteringsplan som også innbefatter en forberedelses- (programmerings-) fase hvori sorteringsmaskinen forberedes (programmeres) for å ta hensyn til de ovenfor nevnte skiller.

I et første steg 10 konfigurer operatøren på skjermen en eller flere ombæringsrunder ved bruk av programvareanordninger for å legge inn leveringspunktene til hver runde i den rekkefølgen hvor leveringspersonen går runden.

I steg 11 er ombæringsrunder allerede registrert i et minne og operatøren trenger kun å laste inn ombæringsrundene som vedrører sorteringsplanen.

Antallet sorteringsomganger kan også settes inn av operatøren.

Hovedsakelig er antallet sorteringsutløp i maskinen for forberedelse av ombæringsrunder en parameter som allerede er lagret. I oppfinnelsen aktiverer operatøren en valgfri maskinfunksjon for å kombinere flate og / eller ikke-mekaniserbare gjenstander med brev og legger inn en verdi "n" som indikerer størrelsen til intervallet mellom to skiller i listen av distribusjonspunkter (DPs) i en runde.

I steg 12, kan distribusjonspunktene til et antall av utvalgte ombæringsrunder bli sammenkjedet av dataprosesseringssystemet for å generere en enkelt liste av distribusjonspunkter.

I steg 13 setter dataprosesseringssystemet inn i den nevnte listen en skillesorteringskode (et imaginært distribusjonspunkt) i uniforme intervaller som funksjon av verdien "n" som ble tidligere lagt inn. Skillesorteringskoder som korresponderer til skillenumrene 1,2,3... blir dermed satt inn i listen.

I steg 14 genererer og lagrer systemet en sorteringsplan på bakgrunn av den nevnte listen av distribusjonspunkter og av skillesorteringskodene. Sorteringsplanen omfatter dermed en sammenkobling mellom skillesorteringskodene og sorteringsutløpene slik at et skille blir sortert på samme måten som et brev som funksjon av dens skillesorteringskode.

I steg 15 kan systemet også tilordne i minnet en sammenheng mellom hvert individuelt distribusjonspunkt i ombæringsrunden(e) som danner sorteringsplanen og

informasjonen som indikerer den visuelle koden til skillet som skal være assosiert med dette distribusjonspunktet. Det bør forståes at funksjonaliteten til dette steget, som er det siste steget, kan være til nytte for stemmegjenkjenningssystemet for innsetting av skiller inn med brevene.

Figur 3 er et flytskjema som viser forskjellige trinn i sorteringen i flere omganger, omfattende stegene i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hvori en sorteringsplan genereres som vist ovenfor.

Først, i steg 20, settes brevene som skal sorteres inn i sorteringsmaskinen 1, og deretter settes inn et sett skiller ifølge oppfinnelsen inn i steg 21.

I steg 22 utføres en første sorteringsomgang i sorteringsmaskinen 11 ved bruk av sorteringsplanen henvist til med referanse 7.

I steg 23 blir brevene i sorteringsutløpene med skiller gruppert sammen i en ordnet rekkefølge, og gjeninnsettes (steg 24) med skiller inn i innløpet til sorteringsmaskinen foren andre maskinsorteringsrunde (steg 25).

I steg 26, blir brevene med skiller i nok en gang gruppert sammen i sorteringsutløpene i en ordnet rekkefølge for gjeninnsetting (steg 27) inn i maskinens innløp for en tredje og siste sorte rings runde (steg 28). Ved slutten av den tredje sorteringsrunden skiller skillene gruppene av brev mellom to påfølgende distribusjonspunkter i en ombæringsrunde. Brevene kan etterlates i sorteringsutløpene dersom disse for eksempel er forsynt med stablere. Brevene kan også oppbevares med skillene (steg 29) i brevoppbevaringskasser B (se Figur 5) respektivt tilordnet til hvert enkelt sorteringsutløp i maskinen eller også i en anordning spesielt tilpasset for å lette innsettingsoperasjonen.

Det kan dermed forståes at hver kasse inneholder ett eller flere skiller som adskiller distinkte brevgrupper og som er for eksempel uniformt distribuert for hver "n" distribusjonspunkter.

Gjenstandene av stort format kan settes inn (steg 30) i en egnet sorteringsmaskin 5 slik at disse kan forsorteres (steg 31) i for eksempel ett enkelt trinn (forsortering) noe som forenkler den påfølgende innsettingen av disse inn imellom brevene oppbevart i brevlagringskassene B. I det nevnte sorte ri ngssteg 31 kan sorteringsmaskinen 5 benytte sorteringsplanen 7, og gjenstandene av stort format kan ved slutten av forsorteringen overføres fra sorteringsutløpene til maskinen 5 til beholdere R.

De ikke-mekaniserbare gjenstandene blir forsortert manuelt i steg 38 i beholder R av en operatør ved å følge den samme sorteringsplanen som for forsorteringen av gjenstandene av stort format.

Operatøren kombinerer så semi-manuelt gjenstandene av stort format og de ikke-mekaniserbare gjenstandene mellom brevene lagret i kassene B.

I dette øyemed kan operatøren assisteres av et stemmegjenkjennelsessystem 6 for gjenkjennelse av postadresser. Et slikt system er for eksempel kjent fra patentsøknad US2002/0036160. For å implementere fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er systemet 6 passelig programmert til å assosiere en postadresse med informasjon som indikerer en visuell kode på et skille, og for å avspille nevnte informasjon i visuell eller lyd form som respons på en postadresse.

For å kombinere gjenstandene av stort format og gjenstandene med brevene kan arbeidsområdet til operatøren være ergometrisk utformet, f.eks. med brevkassene B på en rekke i et skap og beholderne R anordnet på en vogn i nærheten av operatøren. I steg 33 tar operatøren tak i en gjenstand av stort format eller gjenstand som skal innsettes manuelt i en beholder R, og leser høyt leveringsadressen skrevet på gjenstanden inn i en mikrofon til systemet 6. Systemet 6 assosierer den stemmebaserte adresseinformasjonen med informasjon som indikerer en visuell kode på et skille (steg 35), og spiller av denne informasjonen (steg 36) for eksempel i form av lyd til operatørenes øreklokker.

På bakgrunn av denne informasjonen identifiserer operatøren øyeblikkelig skillet i kassene B ved hjelp av den visuelle kode på skillet, og letter igjennom gruppen med brev definert av dette skillet og setter inn den flate eller ikke-mekaniserbare gjenstanden på det korrekte stedet (steg 37).

Denne innsettingsoperasjonen gjentas av operatøren for alle gjenstandene som skal settes inn som er manuelt lagret i beholderne R inntil alle gjenstandene som manuelt skal settes inn er kombinert med brevene.

Det at gjenstandene av stort format og de ikke-mekaniserbare gjenstandene blir forsortert i stegene 31 og 38 før de settes inn i brevkassene B tillater å redusere antallet bevegelser operatøren trenger å utføre under kombineringen av gjenstandene av stort format og gjenstandene med brevene.

Figur 4 er et svært skjematisk bilde av et system 6 for avhjelping av manuell sortering ved gjenkjennelse av adresser ved stemmegjenkjenning. Systemet 6 omfatter en hodetelefon 40 forsynt med en mikrofon 41, med øretelefoner 42 og med en sende / mottaksantenne 43 i samvirke med et dataprosesseringssystem 44 som er forsynt med en sende/mottaksantenne 45. Dataprosesseringsenheten 44 er i en særskilt utførelse dataprosesseringsenheten som tjener til å generere sorteringsplanen.

Det er også mulig å benytte et manuelt sorteringsassistansesystem hvor adressene til de postale gjenstandene bestemmes ved avlesning av en strekkode som representerer adressen til den postale gjenstanden ved hjelp av en manuell skanner.

Figur 5 viser i perspektiv en brevkasse B hvori brev 51 blir oppbevart, hvor brevene er delt inn et flertall grupper av skillene 52, Det kan sees at disse skillene, som er av større format enn brevene, har visuelle koder 53 som er enkle å se for operatøren. En visuell kode 54 som indikerer et brevkassenummer eller et sorteringsutløpsnummer er også vist på brevkassen B. Brevkassene er ikke helt fylt med brev slik at det finnes plass for en senere innsetting av gjenstander som manuelt skal settes inn mellom brevene. For å forhindre at brev faller ned blir brevene holdt i brevkassene ved hjelp av stablere, f.eks. fjærbelastede stablere.

Et alternativ til den uniforme distribusjonen av skillene som er beskrevet med henvisning til Figur 2, omfatter å dele opp hver ombæringsrunde med et konstant antall "N" av skiller, hvor "N" er et antall valgt av operatøren iløpet av genereringen av sorteringsplanen. I dette tilfellet beregner dataprosesseringsenheten, på bakgrunn av N og på bakgrunn av antallet distribusjonspunkter i ombæringsrunden, for hver ombæringsrunde intervallet (antallet distribusjonspunkter) mellom to påfølgende skiller i brevoppbevaringskassen B slik at dette intervallet holdes konstant for ombæringsrunden.

For å samtidig forberede flere ombæringsrunder kan det være nødvendig å ha flere sett skiller, ett sett for hver ombæringsrunde.

I en annen alternativ utførelse er det mulig å programmere sorteringsmaskinen slik at distribusjonen av skillene i ombæringsrunden tar hensyn til volumet til gjenstandene som skal sorteres til hvert distribusjonspunkt, hvor dette volumet kan være statistisk kjent.

Hvert distribusjonspunkt mottar et forskjellig antall brev. Dermed, ved å fordele

skillene for hver "n" distribusjonspunkter kan det skje at to påfølgende skiller flankerer 300 brev, mens to andre påfølgende skiller kun flankerer omtrent ti brev. Innsettingen av gjenstandene av stort format er vanskeligere dersom antallet brev mellom to skiller er for høyt. Dermed vil enkelte skiller kunne være unødig plassert dersom antallet

brev mellom disse er svært lite. Denne varianten av oppfinnelsen omfatter å ta hensyn til antallet brev som er adressert til hvert av de forskjellige distribusjonspunktene, og at det dermed blir mulig å bestemme denne informasjonen statistisk eller i sanntid.

Figur 6 er et forenklet flytskjema som viser prosessen med forberedelse av en sorteringsplan for distribusjon av skiller som funksjon av brevvolumet i forskjellige distribusjonspunkter.

I steg 10' redigerer operatøren en eller flere ombæringsrunder på skjermen. I steget 11' for programmering av maskinen laster operatøren inn de redigerte rundene, f.eks. redigert i steg 10' som er gjenstand for sorteringen, og laster inn det ønskede antall runder for å utforme sorteringen. Operatøren aktiverer også den valgfrie maskinfunksjonen for å kombinere gjenstander av stort format og / eller ikke-mekaniserbare gjenstander med brev for kombinasjonen av gjenstander av stort format og / eller ikke-mekaniserbare gjenstander med brevene, og for fordeling av skillene som funksjon av brevvolumet ved hvert av de forskjellige distribusjonspunktene. Et omtrentlig tall "v" av brev som skal adskilles av skiller velges som normalverdi. Normalverdien "v" er f.eks. 50 brev, men operatøren kan endre dette tallet dersom dette er ønskelig.

Distribusjonspunktene i de forskjellige ombæringsrundene blir siden sammenkjedet i steg 12' for å generere én enkelt liste av distribusjonspunkter.

I steg 13' innhenter dataprosesseringssystemet fra minnet et gitt antall brev for hvert distribusjonspunkt. Dette antallet brev som korresponderer til de forskjellige distribusjonspunktene kan beregnes på flere måter. For eksempel kan de utløpe fra statistiske data, det vil si for eksempel fra gjennomsnittsantallet av brev adressert til forskjellige distribusjonspunkter for hvert distribusjonspunkt, hvor antallet har blitt bestemt på grunnlag av den lagrede analysen av distribusjonen for et stort antall allerede utførte sorteringer. Denne informasjonen er forlagret i den postale sorteringsmaskinen. Avanserte statistiske data kan også oppnås ved videre å ta hensyn til hvilken ukedag det er før man beregner et snitt ettersom enkelte distribusjonspunkter mottar et større antall brev på gitte ukedager. Dette antallet brev som korresponderer til de forskjellige distribusjonspunktene kan også være kjent fra informasjon lagret i løpet av forsorteringsrunder (f.eks. utgående sortering) og lastes inn i maskinen, f.eks. i løpet av maskinprogrammeringen i steg 11'.

I steg 13' setter dataprosesseringssystemet inn skillesorteringskoder (eller imaginære distribusjonspunkter) inn i listen av distribusjonspunkter oppnådd i steg 12', mens den fordeler nevnte skillesorteringskoder slik at brevvolumet, det vil si antallet brev mellom to påfølgende skiller, er omtrent konstant. I denne hensikt søker dataprosesseringssystemet gjennom listen av distribusjonspunkter og er programmert slik at den summerer antallet brev bestemt i steg 13' for påfølgende distribusjonspunkter, og når den resulterende sum er større enn tallet "v" av brev som skal adskilles (50 som normalverdi) setter den inn en skillesorteringskode inn i nevnte liste, og den gjentar denne operasjonen inntil den har søkt igjennom hele listen av distribusjonspunkter. Naturligvis bør det forståes at hver skillesorteringskode settes inn mellom to påfølgende distribusjonspunkter og at skille dermed blir anordnet mellom brevene som er adressert til forskjellige distribusjonspunkter.

I steg 14' genererer og lagrer systemet en sorteringsplan på grunnlag av listene av distribusjonspunkter og skillesorteringskodene.

I steg 15' tilordner systemet i et minne en korrespondanse mellom hvert distribusjonspunkt i runden(e) og informasjon som indikerer den visuelle koden til et skille.

Med en slik fremgangsmåte er volumet av brev mellom to skiller omtrent alltid det samme.

Naturligvis, i henhold til framgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan brevene sorteres i færre eller flere enn tre sorteringsrunder, og de sorterte gjenstandene som skal settes inn manuelt kan settes inn uten at forsortering er utført.

Som vist ovenfor kan gjenstandene som skal settes inn manuelt kombineres med brevene direkte i sorteringsutløpene til sorteringsmaskinen 1.

Informasjonen som indikerer en visuell skillekode kan også avspilles av stemmegjenkjenningsassistansesystemet 6 i visuell form, det vil si på en fremvisningsskjerm. I én variant omfatter informasjonen som gis operatøren, visuelle koder til de to skillene som definerer gruppen hvori gjenstanden som skal innsettes manuelt skal innsettes.

Nummereringen (den alfanumeriske koden) av skillene kan være inkrementell for en hel ombæringsrunde, for innholdet i en brevskuff, eller for et flertall sammenkjedede ombæringsrunder.

I tillegg til skillenummeret kan assistansesystemet 6 indikerer rangeringen til distribusjonspunktet til gjenstanden som skal settes inn manuelt blant distribusjonspunktene tilordnet til den angjeldende gruppen for skillet. Fremgangsmåten av oppfinnelsen fremviser fordelen ved at den er enkel å implementere på allerede eksisterende sorteringsmaskiner.

Claims (7)

1. En fremgangsmåte for å forberede en ombæringsrunde med postale gjenstander av stort format og / eller "ikke-mekaniserbare" postale gjenstander som er kombinert med brev, hvor fremgangsmåten omfatter at man innledningsvis, i en sorteringsmaskin (1), danner ombæringsrunden med brevene, og så setter inn gjenstander av stort format og / eller de ikke-mekaniserbare gjenstander mellom brevene i ombæringsrunden, hvor fremgangsmåten er karakterisert vedat man, mens maskinen sorterer brevene, videre fører (21) skiller (52) gjennom sorteringsmaskinen som hver bærer en visuell kode (53) og sorteringsinformasjon lesbar av sorteringsmaskinen, ved at fremgangsmåten videre omfatter at man programmerer sorteringsmaskinen (10-15) slik at denne fordeler de nevnte skillene i sorteringsutløpene som en funksjon av sorteringsinformasjon påfestet skillene for å skille brevene i ombæringsrunden i flere grupper av brev, hvor skillene skiller brevgruppene mellom to påfølgende distribusjonspunkter i ruten, og ved at en operatør manuelt setter inn gjenstandene av stort format og / eller de ikke-mekaniserbare gjenstandene mellom brevene, hvor operatøren ledes av de visuelle kodene påfestet skillene.

2. En fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori programmeringen av sorteringsmaskinen omfatter følgende steg: - innsetting i maskinen av en verdi "n" som identifiserer størrelsen, i form av antallet distribusjonspunkter, av intervallet mellom to påfølgende skiller; og - innsetting av imaginære distribusjonspunkter i en liste av distribusjonspunkter som kommer fra en sorteringsplan som er lagret i maskinen, hvor de imaginære distribusjonspunktene korresponderer til sorteringsinformasjonen som er påfestet skillene, og som er adskilt ved "n" distribusjonspunkter i nevnte liste av distribusjonspunkter.

3. En fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvor sorteringsmaskinen er programmert til å fordele skillene i like intervaller på alle distribusjonspunktene i postruten.

4. En fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori programmeringen av sorteringsmaskinen omfatter følgende steg: - innsetting i maskinen en verdi "v" av brev som skal skilles av to påfølgende skiller; - tildeling av et antatt antall brev til hvert distribusjonspunkt; og - innsetting av imaginære distribusjonspunkter inn i en liste av distribusjonspunkter som kommer fra en sorteringsplan lagret i maskinen, hvor de imaginære distribusjonspunktene korresponderer til informasjonen påfestet skillene, og som er adskilt i par i nevnte liste av distribusjonspunkter ved et antall av distribusjonspunkter beregnet på grunnlag av de antatte antall av brev til hvert distribusjonspunkt og på grunnlag av verdien "v" for brevene som skal adskilles av to skiller.

5. En fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvori hver visuelle kode påfestet et skille er en alfanumerisk kode.

6. En fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, hvori operatøren benytter et system (6) til hjelp ved manuell sortering som spiller tilbake informasjon som indikerer en visuell kode til separatoren som respons til adresseinformasjonen.

7. En fremgangsmåte ifølge krav 6 hvori systemet til hjelp ved manuell sortering inkluderer et adressegjenkjenningssystem som benytter stemmegjenkjenning.