NO335291B1

NO335291B1 - Antimikrobielt preparat for lokal anvendelse på slimhinnemembraner og hud

Info

Publication number: NO335291B1
Application number: NO20053720A
Authority: NO
Inventors: Jens Richard Pedersen; Torben Richard Pedersen
Original assignee: Pedersen Medical As
Priority date: 2003-01-16
Filing date: 2005-08-02
Publication date: 2014-11-03
Also published as: ATE476199T1; CA2551760A1; EP1587539B1; DK1587539T3; DE60333679D1; US20060233781A1; AU2003287936A1; PL378216A1; EP1587539A1; NO20053720L; WO2004060397A1

Abstract

SAMMENDRAG Oppfinnelsen angår et antimikrobielt preparat for lokal anvendelse på slimhinnemembraner og hud. Det antimikrobielle preparatet omfatter et system av lysozym og glykosylerte immunoglobuliner. De glykosylerte immunoglobulinene har affinitet mot gramnegative og grampositive bakterier og virus. Videre angår oppfinnelsen fremgangsmåten for å fremstille nevnte preparat så vel som anvendelse av preparatet for behandlingen og/eller forebyggingen av infeksjoner. Den foreliggende oppfinnelse angår videre et antimikrobielt preparat omfattende lysozym konjugert til et monosakkarid. Fremgangsmåten for å fremstille nevnte preparat så vel som anvendelsen av preparatet for behandlingen og/eller forebyggingen av infeksjoner er også beskrevet.

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse angår et antimikrobielt preparat som omfatter lysozym og glykosylerte immunglobuliner, og anvendelse av nevnte preparat som et medikament. Den foreliggende oppfinnelse angår videre fremgangsmåten for fremstilling av nevnte preparat så vel som anvendelse av preparatet for behandlingen og/eller forebyggingen av infeksjoner.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Infeksjoner i slimhinnemembranene og hudinfeksjoner er forårsaket av både grampositive og gramnegative bakterier.

Antimikrobielle midler anvendes for lokal anvendelse på slimhinnemembraner og for lokal anvendelse på lesjoner i huden. Formålet med en lokal behandling kan være for å suplementere en systemisk behandling ved lokal anvendelse i egnede tilfeller hvor adekvate konsentrasjoner av det antimikrobielle midlet ikke kan oppnås i infeksjonens lokale foki ved systemisk behandling alene, f.eks. i behandlingen av paronyki.

Lokal behandling ved anvendelse av antibiotika i formen av en krem eller en salve anvendes også i tilfeller av overfiateinfeksjoner. Ved å velge en slik behandling istedenfor en systemisk behandling med antibiotika kan man unngå et antall bivirkninger som er forbundet med systemisk behandling.

Et antall ulike desinfiserende midler anvendes videre i behandlingen av infiserte lesjoner i huden. Begge grupper antimikrobielle midler for lokal anvendelse, gruppen av antibiotika og gruppen av desinfiserende midler, lider av vesentlige ulemper.

JP 2000270858 beskriver at glykosylering av lysozym øker den antimikrobielle aktiviteten mot gramnegative bakterier, men denne publikasjon omtaler ikke immunglobuliner.

Antibiotika

Ved systemisk behandling ved anvendelse av antibiotika er en risiko for sensibilisering av pasienten alltid tilstede, men en slik risiko er vesentlig økt ved anvendelse av den aktuelle antibiotikaen. Av denne grunn er det ofte nødvendig i tilfelle av trivielle infeksjoner i slimhinnemembraner og huden å lokalt anvende antibiotika i form av kremer eller salver ettersom sensibilisering forårsaket av én eller flere antibiotika vil redusere muligheten for å behandle en pasient om en alvorlig infeksjon skulle inntre senere i livet. Videre medfører lokal behandling ved anvendelse av antibiotika en økt risiko for utviklingen og utvelgelsen av resistente bakterier, spesielt er langtidsbehandling av hudinfeksjoner alarmerende.

Desinfiserende midler

Desinfiserende midler for behandlingen av lokaliserte eller overfiateinfeksjoner kjennetegnes samlet som generelt celleødeleggende midler. De mest anvendte desinfiserende midlene inkluderer jodofor, klorheksidin, kvarternære ammoniumforbindelser, hydrogenperoksid og syrer.

Lysozym

I 1922 oppdaget bakteriologen Alexander Flemming et hittil ukjent enzym som han kalte lysozym som følge av dets evne til å lysere et antall ulike bakterier.

Lysozym er tilstede i et antall biologiske væsker slik som eggehvite, melk, blod og tårer. Alexander Flemming hadde store forventninger til lysozym som et terapeutikum for behandlingen av infeksjonssykdommer men det ble raskt klart at det ikke kunne påvises noen effekt av lysozym mot de mest vanlige patogene bakteriene. Det faktum at lysozym fungerer mot enkelte bakterier og ikke mot andre typer bakterier skyldes forskjeller i bakterienes ytre membran. Det er velkjent at grampositive bakterier lyseres i nærværet av lysozym mens gramnegative bakterier ikke påvirkes av lysozym. Årsaken til dette er at yttermembranen til cellemembranen til grampositive bakterier består av peptidoglykan (fig. 1) som lett degraderes av lysozym og som forårsaker at bakterien dør (fig. 3).

Situasjonen for gramnegative bakterier er forskjellig fra grampositive bakterier. I gramnegative bakterier består ytterlaget til cellemembranen av lipopolysakkarid og kun etter det et lag av peptidoglykan (fig. 2). Ettersom lysozym ikke er i stand til å kløyve lipopolysakkaridlaget (fig. 4) betyr det at dette ytre laget må fjernes eller perforeres før lysozym kan ødelegge gramnegative bakterier.

Gjennom årene har et antall forsøk blitt gjort for å løse dette problemet uten å oppnå tilfredsstillende resultater. Man har forsøkt å kombinere lysozym og EDTA, polysorbat, kaliumsorbat blant andre, men ingen av disse metodene har vist seg egnet for design av et preparat for anvendelse på slimhinnemembraner og hud, Videre har en generell effekt på det store antallet gramnegative bakterier ikke blitt oppnådd.

Immunglobuliner (gammaglobuliner, antistoffer)

I 1890 publiserte Emil von Behring en vitenskapelig artikkel om arbeidet om behandling av tetanus ved anvendelse av antitoksin. Påfølgende studier har vist at antitoksin var immunglobuliner som ble utgangspunktet for passiv immunterapi hvor immunglobulinet ble profylaktisk injisert intramuskulært eller subkutant mot f.eks. botulisme, difteri, hoggorm- og slangebitt. Immunglobulinene er alle utledet fra immuniserte dyr og var rettet mot toksiner. Videre anvendes immunglobuliner av human opprinnelse i profylaksen av tetanus og hepatitt B.

Det er velkjent at immunglobulinet spiller en rolle i kontrollen av mikrobielle infeksjoner. For det første binder spesifikke immunglobuliner til overflaten av bakterien, hvorved opsonisering er mulig, noe som gjør at den aktuelle bakterien blir mer attraktiv for fagocytter. Det er videre velkjent at immunglobuliner i seg selv ikke er i stand til å drepe bakterier. Det er nødvendig at et intakt komplementsystem er tilstede som aktiveres av immunglobulinene for å drepe bakterier. Det faktum at immunglobuliner er avhengig av komplement eller fagocytter i kampen mot bakterier har den effekt at immunglobuliner kun synes å ha en effekt når de injiseres, mens immunglobuliner blandes med serum og vevsvæske hvor det er nok komplement tilstede. Dette støttes at det faktum at immunglobuliner ikke har noen effekt mot bakterier under in vitro-betingelser.

Det beskrives preparater for lokal anvendelse omfattende blant andre immunglobuliner og lysozym (EP 1068071 og US 4 734 279). Disse preparatene har uten tvil en effekt mot grampositive bakterier som følge av deres lysozyminnhold, mens gramnegative bakterier ikke vil påvirkes av lysozym, ei heller lysozym i kombinasjon med native immunglobuliner for lokal anvendelse. Det er kjent kunnskap at bakterier er utstyrt med proteolytiske enzymer som kan bryte ned immunglobulinet. Enkelte bakterielle enzymer har IgAl som deres spesifikke substrat, de såkalte post-prolinendopeptidasene. Disse egenskapene er beskrevet i detalj av Mogens Killian et al., i APMIS 104: 321-338, 1996. IgG-molekylet som ikke er tilstede i slimhinnemembraner er svært sensitivt for alle typer proteaser og det inaktiveres etter få minutter i de fleste bakteriesuspensjoner. Repeterende eksperimenter in vitro har følgelig vist mangel på gramnegative bakterier ved anvendelse av kombinasjonen lysozym og native immunglobuliner.

Sammendrag av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører i et første aspekt et antimikrobielt preparat omfattende lysozym og glykosylerte immunglobuliner rettet mot antigener tilstede på overflaten av Gram-negative bakterier, hvori nevnte glykosylerte immunglobulin er produsert ved oppløsning i en løsning omfattende disakkarid eller monosakkarid.

I en utførelse er preparatet for lokal anvendelse på slimhinnemembraner og/eller hud.

I en utførelse er de gramnegative bakteriene staver og/eller kokker eller en kombinasjon derav.

I en utførelse har de glykosylerte immunglobulinene affinitet for antigendeterminanter på celleveggen til Gram-negative bakterier.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene av monoklonal eller polyklonal opprinnelse.

I en utførelse er de de glykosylerte immunglobulinene av monoklonal og/eller polyklonal opprinnelse eller en kombinasjon derav.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene av klassene IgM, IgG, IgY, IgA eller dimer-IgA.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene av IgG-klassen og/eller IgY-klassen.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene intakte og/eller resistente mot proteaser slik som bakterielle proteaser og/eller pankreatiske proteaser.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene intakte og/eller resistente for proteolytiske enzymer slik som papain og/eller bromelain og/eller pepsin.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene intakte og/eller resistente for sure betingelser slik som i magesaft.

I en utførelse har de glykosylerte immunglobulinene mistet sin evne til komplementfiksering.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene er utledet fra en biologisk væske slik som melk, myse, blod, plama, råmelk, eggeplomme eller serum.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene er utledet fra en biologisk væske slik som melk og/eller kolostrum og/eller eggeplomme og/eller en kombinasjon derav.

I en utførelse er de glykosylerte immunglobulinene utledet fra immuniserte dyr og/eller ikke-immuniserte dyr.

I en utførelse er lysozymet er nativt eller konjugert.

I en utførelse er lysozymet konjugert til et monosakkarid.

I en utførelse er lysozymet konjugert til mannose.

I en utførelse er lysozymet ekstrahert fra eggehvite.

I en utførelse er det antimikrobielle preparatet valgt fra gruppen bestående av en krem, en salve, en gel, et vått stoff, en tablett som tygges, en pastill og tyggegummi.

I en utførelse er det antimikrobielle preparatet i form av en pastill eller tyggegummi.

I en utførelse utgjør nevnte lysozym i området 0,05-10 vekt% av preparatet.

I en utførelse utgjør nevnte glykosylerte immunglobulin i området fra 0,1-10 vekt% av preparatet.

I et andre aspekt vedrører foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstillingen av det antimikrobielle preparatet angitt over, kjennetegnet ved at fremgangsmåten omfatter trinnene

a) oppnå immunglobuliner

b) glykosylere immunglobulinene

c) oppnå nativt eller konjugert lysozym

d) blande de glykosylerte immunglobulinene og lysozymet og eventuelt

tilsette additiver for derved å oppnå det antimikrobielle preparatet.

I et tredje aspekt vedrører foreliggende oppfinnelse anvendelse av lysozymer og glykosylerte immunglobuliner for fremstillingen av et antimikrobielt preparat som definert over.

I et ytterligere aspekt vedrører oppfinnelsen anvendelse av lysozymer og glykosylerte immunglobuliner for fremstillingen av et antimikrobielt preparat som definert over, for forebyggingen og/eller behandlingen av en infeksjon.

I et aspekt vedrører oppfinnelsen et preparat som angitt over, for anvendelse som et medikament.

Lysozym kan lysere grampositive bakterier ved nedbrytning av peptidoglykan i bakteriecelleveggen (fig. 3). Peptidoglykanet i gramnegative bakterier er beskyttet mot lysozyms virkning gjennom et lag av lipopolysakkarid (fig. 4). Når glykosylerte immunglobuliner som er motstandsdyktige mot proteaser binder til celleveggen til gramnegative bakterier endres overflaten til lipopolysakkaridlaget på en slik måte at lysozym kan bryte ned det underliggende peptidoglykanlag og resultere i bakteriolyse (fig. 5).

Beskrivelse av tegningene

Fig. 1: Skjematisk tegning av celleveggen til en grampositiv bakterie.

Fig. 2: Skjematisk tegning av celleveggen til en gramnegativ bakterie.

Fig. 3: Diagram som viser lysis av en grampositiv bakterie ved anvendelse av lysozym. Fig. 4: Diagram som illustrerer at gramnegative bakterier ikke påvirkes av lysozym alene. Fig. 5: Diagram som viser lysis av en gramnegativ bakterie ved anvendelse av glykosylert immunglobulin og lysozym i henhold til oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Definisjoner

Agglutinering er en klumping av bakterier når de holdes sammen av antistoffer.

Antigendeterminant er et overflatetrekk på en mikroorganisme eller makromolekyl, slik som et glykoprotein som fremkaller en immunrespons.

Antigen er et fremmed element, slik som et virus, bakterie eller protein som fremkaller en immunrespons ved å stimulere fremstillingen av antistoffer. Et antigen er en forbindelse som stimulerer fremstillingen eller mobiliseringen av antistoffer. Et antigen kan være et fremmed protein, toksin, bakterier eller andre forbindelser.

FC-fragment er konstantregionen til et immunglobulinmolekyl. Dette området er eksakt det samme på alle antistoffer. Denne regionen finnes på de tunge kjedene og er ikke involvert i antigenbinding.

Glykosylering forstås å være den prosess der sukkerenheter tilføres slik som i tilsettingen av monosakkarider eller polysakkarider på proteiner.

Gramnegative bakterier er bakterier viss cellevegg farges rosa (negativ) i gramfarger. Celleveggen til en gramnegativ bakterie inneholder relativt lite peptidoglykan men inneholder en yttermembran sammensatt av lipopolysakkarid (LPS), lipoprotein og andre komplekse makromolekyler.

Grampositive bakterier er bakterier viss cellevegg farges purpur (positiv) i gramfarge. Celleveggen til en grampositiv bakterie består primært av peptidoglykan og mangler yttermembranen til gramnegative celler.

Tunge kjeder er den tyngste av to typer polypeptidkjeder som finnes i immunglobulin og antistoffmolekyler.

IgA er hovedantistoffet i membraner i de respiratoriske og gastrointestinale kanaler.

IgA-dimer er en form for IgA hvor to IgA-molekyler er kovalent bundet til en sekretorisk komponent.

IgG er hovedklassen av immunglobuliner som fremstilles mot slutten av en primær immunrespons og i en sekundærrespons. IgG er hovedantistofforsvaret mot bakterier.

IgM er en klasse immunglobuliner som er involvert i bekjempningen av infeksjon i blodet ved å angripe antigener som ofte er presentert på bakterier. IgM utløser fremstillingen av IgG.

IgY er en klasse immunglobuliner som isoleres fra eggeplommen i hønseegg.

Immunglobuliner er antistoffer. Antistoffer finnes i blodet og vevsvæsker og er fremstilt av celler i immunsystemet og binder til substanser i blodet som gjenkjennes som fremmede antigener. Immunglobuliner binder noen ganger til antigener som ikke nødvendigvis er en trussel for helsen. I teksten er uttrykket "immunglobulin" identisk med uttrykket "antistoff.

Monoklonale antistoffer er immunglobulinmolekyler med enkel-epitopspesifisitet som utskilles av en B-celleklon.

Slimhinnemembraner er fuktig vev som ligger rundt enkelte organer eller kroppshulrom (slik som nese, munn, lunger, vagina og gastrointestinalkanal) og utskiller slim (en tykk væske).

Peptidoglykan er en polymer av aminosukre (hovedsakelig N-acetylglykosamin og N- ac etylmuraminsy r e).

Polyklonale antistoffer er en blanding av immunglobuliner som utskilles mot et spesifikt antigen, som hver gjenkjenner en ulik epitop.

Formålet ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et antimikrobielt preparat for lokal anvendelse uten bivirkningene og ulempene som er involvert ved anvendelse av antibiotika og desinfiserende midler.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette gjennom et preparat omfattende en kombinasjon av lysozym og glykosylert immunglobulin.

Fordelen ved den foreliggende oppfinnelse er at den har løst problemet med lysozympenetrering av ytterlipopolysakkaridmembranen på gramnegative bakterier og derved gjort det mulig å bryte ned peptidoglykanmembranen og resultere i bakteriolyse (fig. 5).

Oppfinnelsen er basert på in vitro-eksperimenter ved anvendelse av gramnegative bakterier og glykosylerte immunglobuliner rettet mot antigener tilstede på overflaten av bakterien.

Ved binding av et glykosylert immunglobulin på overflateantigenet til bakterieveggen er det vist at bakterien kan drepes ved anvendelse av lysozym.

Den mulige forklaringen på dette fenomenet er at det glykosylerte immunglobulinet (antistoffet) binder til overflateantigendeterminanten på bakterieveggen og medfører at karakteristikkene til overflaten på bakterieveggen endres på en slik måte at lysozomaktivitet på det underliggende peptidoglykanlag er mulig.

I ett aspekt av oppfinnelsen omfatter preparatet en kombinasjon av lysozym og glykosylerte immunglobuliner.

I én utførelsesform av oppfinnelsen har de glykosylerte immunglobulinene sin opprinnelse fra biologiske væsker slik som melk, myse, blod, plasma eller serum. Det er ønskelig at de glykosylerte immunglobulinene er utledet fra melk. Det er ytterligere ønskelig at de glykosylerte immunglobulinene er utledet fra råmelk. Videre er det foretrukket at de glykosylerte immunglobulinene er utledet fra en kombinasjon av melk og råmelk. Det er videre ønskelig at immunglobulinene er utledet fra eggeplomme.

I en andre utførelsesform er de glykosylerte immunglobulinene utledet som et resultat av genteknologi slik som rekombinante proteiner. Videre kan de glykosylerte immunglobulinene syntetiseres kjemisk. Ifølge oppfinnelsen dekker uttrykket "immunglobuliner" fragmenter eller deler av immunglobuliner som aktivt gjenkjenner et antigen.

Det er foretrukket at de anvendte immunglobulinene forblir funksjonelle i et lengre tidsrom etter administrering. Det er følgelig foretrukket at immunglobulinene er intakte og resistente mot bakterieproteaser. Dette oppnås ved å glykosylere immunglobulinene, f.eks. gjennom glykosylering av FC-fragmentet til immunglobulinene. Et eksempel er der 10 g samlede immunglobuliner 77,0 % iGG, 7,6 % IgA og 15,4 % IgM løses i 25 ml IM løsning av glukose og inkuberes ved 45°C. I løpet av inkuberingen vil glukosen etablere kovalente bindinger spesielt til FC-fragmentet på IgG-molekylet, noe som kan testes ved å demonstrere tap av evne til å binde komplement. Imidlertid er de glykosylerte immunglobulinenes evne til agglutinering uforandret. En analog glykosylering er observert in vivo i utilstrekkelig insulinregulerte pasienter som lider av diabetes. Et glykosylert immunglobulin er ekstremt resistent mot pankreasproteaser så vel som bakterieproteaser.

I én utførelsesform av oppfinnelsen glykosyleres immunglobulinene ved fortrinnsvis FC-fragmentet til immunglobulinmolekylet gjennom etableringen av kovalente bindinger mellom FC-fragmentet og sukkerenheten. I en bestemt utførelsesform av oppfinnelsen er enheten et monosakkarid. Det er spesielt foretrukket at enheten er valgt fra glukose, galaktose, fruktose, mannose og tallose.

Det er foretrukket at de glykosylerte immunglobulinene har halveringstid som er lengre enn ikke-glykosylerte immunglobuliner rettet mot et identisk antigen som vurdert in vitro og/eller in vivo, slik som i området 1,1 ganger lengre halveringstid til 50 ganger lengre halveringstid, slik som i det minste 1,1 ganger lengre, slik som i det minste to ganger lengre, slik som i det minste tre ganger lengre, slik som i det minste fire ganger lengre, slik som i det minste fem ganger lengre, slik som i det minste ti ganger lengre, slik som i det minste femten ganger lengre, slik som i det minste tjue ganger lengre, slik som i det minste tjuefem ganger lengre, slik som i det minste tredve ganger lengre, slik som i det minste trettifem ganger lengre, slik som i det minste førti ganger lengre, slik som i det minste førtifem ganger lengre, slik som i det minste femti ganger lengre.

Halveringstiden til de glykosylerte immunglobulinene økes som følge av glykosyleringen hvorved resistensen mot proteaser økes. Proteasene er utvalgt fra gruppen proteaser av bakteriell opprinnelse, pankreasenzymer, proteolytiske enzymer som har sin opprinnelse fra frukt og protolytiske enzymer funnet i magesaft. Proteaser av bakteriell opprinnelse inkludert bakteriell post-prolinendopeptidaser. Proteolytiske enzymer er valgt fra typene papain, bromelain, trypsin og pepsin.

Det er ønskelig at halveringstiden økes gjennom resistens mot i det minste én protease, slik som i det minste to proteaser, slik som i det minste tre proteaser, slik som i det minste fire proteaser, slik som i det minste fem proteaser, slik som i det minste ti proteaser. Videre økes halveringstiden til de glykosylerte immunglobulinene som følge av glykosylering hvorved resistensen mot syrer forbedres. Syrer er slike syrer som de som finnes i magesaft, spesielt saltsyre ved pH mellom 1-3.

I én utførelsesform av oppfinnelsen er de glykosylerte immunglobulinene av polyklonal opprinnelse. I en annen utførelsesform av oppfinnelsen er de glykosylerte immunglobulinene av monoklonal opprinnelse. I én bestemt utførelsesform er immunglobulinene en kombinasjon av både monoklonal og polyklonal opprinnelse. De glykosylerte immunglobulinene kan utledes fra immuniserte dyr. Med immuniserte dyr menes dyr som aktivt er immunisert for å produsere antistoffer mot ett bestemt antigen. De glykosylerte immunglobulinene kan videre være utledet fra dyr som ikke aktivt har blitt laget for å fremstille antistoffer mot ett bestemt antigen men som naturlig har produsert antistoffer mot det bestemte antigenet. I én utførelsesform er de glykosylerte immunglobulinene utledet fra pattedyr. I én bestemt utførelsesform er de glykosylerte immunglobulinene utledet fra dyr slik som en kanin, en geit, en ku eller et hamster.

I én utførelsesform av oppfinnelsen har i det minste en del av nevnte glykosylerte immunglobulin affinitet mot antigendeterminanter tilstede på overflaten av gramnegative bakterier. Systemet ifølge oppfinnelsen er spesielt anvendelig for behandlingen av infeksjoner med gramnegative bakterier, slik som gramnegative staver og gramnegative kokker. Selvfølgelig kan oppfinnelsen også anvendes for infeksjoner med mer enn én mikrobe, slik som en kombinasjon av gramnegative staver og kokker. De aerobe kokker som tilhører de gramnegative bakterier er slektene som inkluderer artene N. mertingitidis og N. gonorrhoeae. De gramnegative stavene inkluderer enterobakteriaceae-familien som tilhører slekten Eschericia coli, slekten Shigella inkludert i Serotypen A- S. dysenteriae, Serotypen B- S. flexneri, Serotypen C- S. boydii, Serotypen D- S. sonnei, slekten Edwardsiella (f.eks. Edwardsiella tarda), slekten salmonella (f.eks. S. typhimurium og S. enteritidis), slekten citrobakter (f.eks. C. diversus, C. freundii), slekten klebsiella (f.eks. Klebsiella pneumoniae), slekten enterobakter (f.eks. E. aerogenes og E- cloacaé), slekten serratia (f.eks. Serratia marcescens), slekten proteus (f.eks. P. mirabilis og P. vulgaris). sleltem Morganella (f.eks. Morganella morganii), slekten providencia (f.eks. P. alcalifaciens, slekten yersina (f.eks. Y. enterocolitica og Y. pestis). De pleiomorske gramnegative stavene inkluderer slekten Haemophilus (f.eks. H. influenzae, H. aegyptius, H. ducreyi), slekten Bordetella (f.eks. B. pertussis, B. parapertussis), slekten Brucella (f.eks. B. abortus, B. suis, B. melitensis, B. canis), slekten Pasteurella (f.eks. P. multocidd), slekten Legionella (f.eks. L. prteumophila og L. micdadei). Gruppen miscellaneøse gramnegative staver inkluderer slekten Vibrio (f.eks. V. cholerae, V. parahaemolyticus, V. vulnificus), Campylobacter (f.eks. C. jejuni), Heliobacter (f.eks. Helibacter pylon). Andre gramnegative bakterier inkluderer slekten Pseudomonas (f.eks. P. aeruginosa, B. cepacid), Acinetobacter (f.eks. A. baumanrtii, A. Iwoffi), Flavobacterium (f.eks. F. menirtgosepticum). Andre gramnegative bakterier inkluderer slekten Gardenerella (f.eks. G. vaginalis), og Chlamydia (f.eks. C. psittaci, C. trachomatis).

Mengden glykosylerte immunglobuliner er fortrinnsvis i området 0,1 til 90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 80 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 70 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 60 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 50 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 40 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 30 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 20 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 9 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 70 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 8 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 7 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 6 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 4 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 3 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 2 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,75 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,4 vekt% av preparatet. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden glykosylerte immunglobuliner i det minste 0,1 vekt% av preparatet, slik som minst 0,2 vekt% av preparatet, slik som minst 0,3 vekt% av preparatet, slik som minst 0,375 vekt% av preparatet, slik som minst 0,4 vekt% av preparatet. Fortrinnsvis er mengden glykosylerte immunglobuliner i området fra 0,4-1,2 vekt% av preparatet, spesielt er mengden glykosylerte immunglobuliner 0,4 eller 1,2 vekt% av preparatet.

I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er de glykosylerte immunglobulinene av klassene IgG, IgA, IgM, dimer-IgA og/eller IgY. Fortrinnsvis er IgG-klassen av de samlede immunglobulinene i området 50-90 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 55 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 60 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 65 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 70 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 72,5 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 75 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 77 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 90 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 85 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 82,5 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 80 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 77 vekt% av immunglobulinene. Fortrinnsvis utgjør IgG-klassen omtrent 77 vekt% av immunglobulinene.

Det er ønskelig at IgA-klasseinnholdet i de samlede immunglobulinene er i området 1-20 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 2 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 3 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 4 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 5 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 6 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 7 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 7,5 vekt% av immunglobulinene. Fortrinnsvis er IgA-klasseinnholdet av de samlede immunglobulinene omtrent 7,6 vekt% av immunglobulinene.

IgM-klasseinnholdet av de samlede immunglobulinene er fortrinnsvis i området fra 5-30 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 5 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 6 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 7 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 8 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 9 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 10 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 11 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 12 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 13 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 14 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 14,5 vekt% av immunglobulinene, slik som i det minste 15 vekt% av immunglobulinene. Fortrinnsvis er IgM-klasseinnholdet av de samlede immunglobulinene omtrent 15,4 vekt% av immunglobulinene av preparatet.

I enda en annen utførelsesform av oppfinnelsen er de glykosylerte immunglobulinene kun av IgG-klassen, hvorved ekstraherte glykosylerte IgG anvendes som det eneste immunglobulin i det antimikrobielle preparatet. Glykosylert IgG i en ren form kan videre blandes med samlede immunglobuliner i det antimikrobielle preparatet. IgG i en ren form betyr at IgG er oppnådd gjennom rensing eller at IgG er syntetisert kjemisk, eller at IgG er syntetisert ved hjelp av molekylær teknikk. De glykosylerte IgG utgjør i området 0,1-90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 80 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 70 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 60 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 50 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 40 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 30 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 20 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 9 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 8 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 7 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 6 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 4 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 3 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 2 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,75 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,4 vekt% av preparatet. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden glykosylert IgG i det minste 0,1 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,2 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,3 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,375 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,4 vekt% av preparatet. Fortrinnsvis er mengden glykosylert IgG i området fra 0,4-1,2 vekt% av preparatet, spesielt er mengden glykosylert IgG 0,4 eller 1,2 vekt% av preparatet.

I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er de glykosylerte immunglobulinene kun av IgM-klassen, hvorved ekstraherte glykosylerte IgM anvendes som det eneste immunglobulin i det antimikrobielle preparatet. Videre kan glykosylert IgM i en ren form blandes med samlede immunglobuliner i det antimikrobielle preparatet. IgM i en ren form betyr at IgM er oppnådd ved hjelp av rensing eller at IgM er syntetisert kjemisk eller at IgM er syntetisert etter molekylære teknikker. De glykosylerte IgM utgjør i området fra 0,1-90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 80 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 70 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 60 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 50 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 40 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 30 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 20 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 9 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 8 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 7 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 6 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 4 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 3 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 2 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,75 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,4 vekt% av preparatet. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden glykosylert IgM i det minste 0,1 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,2 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,3 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,375 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,4 vekt% av preparatet. Fortrinnsvis er mengden glykosylert IgM i området 0,4-1,2 vekt% av preparatet, spesielt er mengden glykosylert IgM 0,4 eller 1,2 vekt% av preparatet.

I enda en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er de glykosylerte immunglobulinene kun av IgA-klassen, hvorved ekstrahert glykosylert IgA anvendes som det eneste immunglobulin i det antimikrobielle preparatet. Videre kan glykosylert IgA i en ren form blandes med samlede immunglobuliner i det antimikrobielle preparatet. IgA i en ren form betyr at IgA er oppnådd ved hjelp av rensing eller at IgA er syntetisert kjemisk eller at IgA er syntetisert etter molekylære teknikker. Det glykosylerte IgA utgjør i området fra 0,1-90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 80 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 70 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 60 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 50 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 40 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 30 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 20 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 9 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 8 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 7 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 6 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 4 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 3 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 2 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,75 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,4 vekt% av preparatet. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden glykosylert IgA i det minste 0,1 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,2 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,3 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,375 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,4 vekt% av preparatet. Fortrinnsvis er mengden glykosylert IgA i området fra 0,4-1,2 vekt% av preparatet, spesielt er mengden glykosylert IgA 0,4 eller 1,2 vekt% av preparatet.

I enda en annen utførelsesform av oppfinnelsen er de glykosylerte immunglobulinene kun av dimer-IgA-klassen, hvorved ekstrahert glykosylert dimer-IgA anvendes som det eneste immunglobulin i det antimikrobielle preparatet. Videre kan glykosylert dimer-IgA i ren form blandes med samlede immunglobuliner i det antimikrobielle preparatet. Dimer-IgA i en ren form betyr at dimer-IgA er oppnådd ved hjelp av rensing eller at dimer-IgA er syntetisert kjemisk eller at dimer-IgA er syntetisert etter molekylære teknikker. Den glykosylerte dimer-IgA utgjør i området fra 0,1-90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 80 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 70 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 60 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 50 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 40 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 30 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 20 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 9 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 8 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 7 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 6 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 4 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 3 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 2 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,75 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,4 vekt% av preparatet. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden glykosylert dimer IgA i det minste 0,1 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,2 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,3 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,375 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,4 vekt% av preparatet. Fortrinnsvis er mengden glykosylert dimer-IgA i området fra 0,4-1,2 vekt% av preparatet, spesielt er mengden glykosylert dimer-IgA 0,4 eller 1,2 vekt% av preparatet.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen er de glykosylerte immunglobulinene kun av IgY-klassen, hvorved ekstrahert, glykosylert IgY anvendes som det eneste immunglobulin i det antimikrobielle preparatet. Glykosylert IgY i en ren form kan videre blandes med samlede immunglobuliner i det antimikrobielle preparatet. IgY i en ren form betyr at IgY er oppnådd ved hjelp av rensing eller at IgY er syntetisert kjemisk, eller at IgY er syntetisert etter molekylære teknikker. Det glykosylerte IgY utgjør i området fra 0,1-90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 90 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 80 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 70 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 60 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 50 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 40 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 30 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 20 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 9 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 8 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 7 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 6 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 4 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 3 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 2 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,75 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,4 vekt% av preparatet. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden glykosylert IgY i det minste 0,1 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,2 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,3 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,375 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,4 vekt% av preparatet. Fortrinnsvis er mengden glykosylert IgY i området 0,4-1,2 vekt% av preparatet, spesielt er mengden glykosylert IgY 0,4 eller 1,2 vekt% av preparatet.

Lysozym finnes i et antall biologiske væsker slik som spytt, eggehvite, tårer, blod og melk. Lysozym kløyver proteoglykaner i peptidoglykanlaget til bakterie-cellevegger slik som mellom N-acetylmuraminsyre og N-acetylglukosamin hvorved celleveggstrukturen brytes, en prosess som er kjent som lysis eller bakteriolysis.

I én utførelsesform av oppfinnelsen er lysozym ekstrahert fra biologiske væsker som beskrevet ovenfor, slik som ekstrahert fra hønseegghvite. I en annen utførelses-form av oppfinnelsen er lysozym oppnådd ved hjelp av genteknikk som et rekombinant protein.

Videre kan lysozymet i det antimikrobielle preparatet være nativt, hvorved uttrykket nativt betyr ikke-konjugert. I en annen utførelsesform av oppfinnelsen er lysozymet konjugert. I en bestemt utførelsesform kan lysozymet være konjugert til et monosakkarid for å muliggjøre binding av lysozymet til bakterier. Et spesielt foretrukket monosakkarid er mannose.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden lysozym i området 0,05-10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 9 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 8 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 7 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 6 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 4 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 3 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 2 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,75 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,5 vekt% av preparatet. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden lysozym i det minste 0,05 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,1 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,2 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,3 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,4 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,5 vekt% av preparatet. Fortrinnsvis er mengden lysozym 0,5 vekt% av preparatet.

Preparatet ifølge oppfinnelsen kan formuleres til enhver egnet formulering. I én utførelsesform er det antimikrobielle preparatet for lokal anvendelse på slimhinnemembraner. Formuleringen velges fra gruppen av en pastill, en tablett som skal tygges, tyggegummi, en krem, en gel, et vått vev, en pasta, en lotion, en salve, eller en salve. Spesielt er formuleringen en pastill. En annen foretrukket formulering er tyggegummi.

Det er videre foretrukket at formuleringen er valgt fra gruppen av en krem, en gel, et vått stoff, en pasta, en lotion, en salve og et liniment. I en spesielt foretrukket utførelsesform er formuleringen valgt fra gruppen av en krem, en gel og et vått stoff.

I en annen utførelsesform er formuleringen for forbruk og er valgt fra gruppen bestående av brystmelkerstatning, for for menneskelig forbruk og dyrefor.

I enda en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det antimikrobielle preparatet for lokal anvendelse på hud. For anvendelse på hud er følgelig formuleringen valgt fra gruppen av en krem, en gel, et vått stoff, en pasta, en lotion, en salve og et liniment. I én bestemt foretrukket utførelsesform er formuleringen valgt fra gruppen av en krem, en gel og et vått stoff.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen angår et antimikrobielt preparat som omfatter lysozym konjugert til et monosakkarid for å muliggjøre bindingen av lysozym til bakterier. Det er ønskelig at lysozymet er konjugert til mannose.

Lysozym finnes i et antall biologiske væsker slik som spytt, eggehvite, tårer, blod og melk. Lysozym kløyver proteoglykaner i peptidoglykanlaget til bakterie-celleveggene slik som mellom N-acetylmuraminsyre og N-acetylglukosamin hvorved celleveggstrukturen brytes, en prosess kjent som lysis eller bakteriolysis.

I én utførelsesform av oppfinnelsen ekstraheres lysozymet fra biologiske væsker slik som beskrevet ovenfor. I en annen utførelsesform av oppfinnelsen oppnås lysozym ved hjelp av genteknologi som et rekombinant protein.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden konjugert lysozym i området 0,05-10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 10 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 9 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 8 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 7 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 6 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 4 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 3 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 2 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1,5 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 1 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,75 vekt% av preparatet, slik som ikke mer enn 0,5 vekt% av preparatet. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er mengden lysozym i det minste 0,05 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,1 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,2 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,3 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,4 vekt% av preparatet, slik som i det minste 0,5 vekt% av preparatet. Fortrinnsvis er mengden lysozym 0,5 vekt% av preparatet.

I én utførelsesform er det antimikrobielle preparatet for lokal anvendelse på slimhinnemembraner. Formuleringen velges fra gruppen av en pastill, en tablett som skal tygges, tyggegummi, en krem, en gel, et våt stoff, en pasta, en lotion, en salve, og et liniment. Spesielt er formuleringen en pastill. En annen foretrukket formulering er tyggegummi. Det er ytterligere foretrukket at formuleringen er valgt fra gruppen av en krem, en gel, et våt stoff, en pasta, en lotion, en salve og et liniment. I én bestemt foretrukket utførelsesform er formuleringen valgt fra gruppen av en krem, en gel og en vått stoff.

I en annen utførelsesform er formuleringen for forbruk og er valgt fra gruppen brystmelkerstatning, mat for menneskelig forbruk eller dyrefor.

I enda en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det mikrobielle preparatet for lokal anvendelse på hud. For anvendelse på hud velges følgelig formuleringen fra gruppene av en krem, en gel, et vått stoff, en pasta, en lotion, en salve og et liniment. I en spesielt foretrukket utførelsesform velges formuleringen fra gruppen av en krem, en gel, og et vått stoff.

Fremgangsmåter for fremstilling av det antimikrobielle preparatet

Det antimikrobielle preparatet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved hjelp av enhver egnet metode. Et aspekt av oppfinnelsen angår følgelig en fremgangsmåte for å fremstille preparatet ved å blande lysozym som beskrevet ovenfor med de glykosylerte immunglobulinene og deretter blande lysozym/immunglobulinblandingen med additiver som er relevante for den aktuelle formuleringen som diskutert ovenfor. I en annen utførelsesform blandes alle ingrediensene samtidig.

Glykosyleringen av immunglobulinene kan utføres på en hvilken som helst egnet måte. I én utførelsesform løses immunglobulinene i en løsning omfattende det aktuelle disakkaridet eller monosakkaridet. I en foretrukket utførelsesform løses immunglobulinene i en glukoseløsning og inkuberes i et på forhånd bestemt tidsrom for å tillat at immunglobulinene glykosyleres. Eksempler på andre monosakkarider og disakkarider er diskutert ovenfor.

I én utførelsesform konjugeres lysozymet til en annen enhet. Et fjerde aspekt ved oppfinnelsen angår følgelig en fremgangsmåte for å fremstille det mikrobielle preparatet omfattende konjugert lysozym, hvori lysozymet er konjugert forut for blandingen med de andre ingrediensene. Den andre enheten er fortrinnsvis en enhet som kan dirigere lysozymet mot den aktuelle mikroben. I én utførelsesform er følgelig lysozymet konjugert til mannose.

Det antimikrobielle preparatet kan formuleres i en hvilken som helst egnet formulering avhengig av lokaliseringen av infeksjonen som skal behandles og/eller forebygges. Infeksjonene er forårsaket av gramnegative bakterier.

Det antimikrobielle preparatet kan administreres i det minste én gang om dagen, slik som i det minste to ganger om dagen. Hver dosering omfatter fortrinnsvis i det minste 0,1 mg lysozym og i det minste 0,01 mg immunglobulin, slik som i det minste 0,5 mg lysozym og i det minste 0,05 mg immunglobulin, slik som i det minste 1,0 mg lysozym og i det minste 0,1 mg immunglobulin.

Anvendelse

Et sjette aspekt av oppfinnelsen angår anvendelsen av lysozymer og glykosylerte immunglobuliner for fremstillingen av et antimikrobielt preparat som beskrevet ovenfor. Spesielt angår oppfinnelsen anvendelsen av lysozymer og glykosylerte immunglobuliner for fremstillingen av et antimikrobielt preparat for å forebygge og/eller behandle en infeksjon forårsaket av en gramnegativ bakterie.

Eksempler

Ikke-klassifiserte gramnegative staver og gramnegative kokker ble anvendt i laboratorieeksperimenter. Det anvendte lysozym er ekstrahert fra hønseeggehvite og immunglobulinene er isolert fra bovin melk og råmelk.

Eksempel 1

Eksperiment la

suspensjonen av bakterier (100000 bakterier pr. ml) ble inkubert i en halv time i nærværet av 5 mg pr. ml lysozym ved 37°C. Påfølgende dyrking på en agarplate viste ingen døde bakterier.

Eksperiment lb

Suspensjonen av bakterier (100000 bakterier pr. ml) ble inkubert en halv time i nærværet av 5 mg. pr. ml lysozym + 40 u.g pr. ml agglutinerte native antistoffer ved 37°C. Påfølgende dyrking på en agarplate viste ingen dreping av bakterier.

Eksperiment lc

Suspensjonen av bakterier (100000 bakterier pr. ml) ble inkubert en halv time i nærværet av 5 mg. pr. ml lysozym + 40 u.g pr. ml agglutinerte glykosylerte antistoffer ved 37°C. Påfølgende dyrking på en agarplate viste 100 % bakteriell dreping.

Eksempel 2

Eksperiment 2a

Suspensjonen av bakterier bestod av to ulike typer gramnegative bakterier som ble inkubert i en halv time ved 37°C i nærværet av 5 mg pr. ml lysozym + 40 jag pr. ml agglutinerte native antistoffer spesifikke for én av bakterietypene. Påfølgende dyrking på en agarplate viste ingen bakteriell dreping.

Eksperiment 2b

Suspensjonen av bakterier bestod av to ulike typer gramnegative bakterier som ble inkubert i en halv time ved 37°C i nærværet av 5 mg pr. ml lysozym + 40 jag pr. ml agglutinerte, glykosylerte antistoffer spesifikke for én av bakterietypene. Påfølgende dyrking på en agarplate viste 100 % bakteriell dreping av den bakterietypen som antistoffene var rettet mot og ingen effekt på bakterien som ikke agglutinerte med de anvendte antistoffene.

For å sammenligne in vitro-eksperimentene med in vivo-situasjonen ble suspensjonen av bakterier et vekstmedium slik at de eksogent bakterielle enzymene var tilstede.

Eksempler på preparater omfattende systemet ifølge oppfinnelsen er vist nedenfor. Prosentene er alle i vektprosenter.

Eksempel 3

1) Preparat for hudinfeksjoner og infeksjoner i slimhinnemembraner (gel)

Eksempel 4

2) Preparat for hudinfeksjoner og infeksjoner i slimhinnemembraner (krem

Eksempel 5

3) Preparat for hudinfeksjoner og infeksjoner i slimhinnemembraner (våtvev)

Eksempel 6

3) Pastiller for infeksjoner i munn, svelg og farynks

Eksempel 7

4) Tabletter som skal tygges for infeksjoner i gastrointestinalkanalen

Eksempel 8

Tyggegummi med antimikrobielt preparat

Eksempel 9 Tyggegummibasis

Eksempel 10

Sukkerfri tyggegummibase

Eksempel 11

Preparat for infeksjoner i slimhinnemembraner (vaginagel)

Eksempel 12 Brystmelkerstatning

Eksempel 13

Supplement for dyrefortilskudd

Claims

1. Antimikrobielt preparat omfattende lysozym og glykosylerte immunglobuliner rettet mot antigener tilstede på overflaten av Gram-negative bakterier, hvori nevnte glykosylerte immunglobulin er produsert ved oppløsning i en løsning omfattende disakkarid eller monosakkarid.

2. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, for lokal anvendelse på slimhinnemembraner og/eller hud.

3. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de gramnegative bakteriene er staver og/eller kokker eller en kombinasjon derav.

4. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de glykosylerte immunglobulinene har affinitet for antigendeterminanter på celleveggen til Gram-negative bakterier.

5. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de glykosylerte immunglobulinene er av monoklonal eller polyklonal opprinnelse.

6. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de glykosylerte immunglobulinene er av monoklonal og/eller polyklonal opprinnelse eller en kombinasjon derav.

7. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de glykosylerte immunglobulinene er av klassene IgM, IgG, IgY, IgA eller dimer-IgA.

8. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de glykosylerte immunglobulinene er av IgG-klassen og/eller IgY-klassen.

9. Antimikrobielt preparat ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvori de glykosylerte immunglobulinene er intakte og/eller resistente mot proteaser slik som bakterielle proteaser og/eller pankreatiske proteaser.

10. Antimikrobielt preparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 -8, hvori de glykosylerte immunglobulinene er intakte og/eller resistente for proteolytiske enzymer slik som papain og/eller bromelain og/eller pepsin.

11. Antimikrobielt preparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 -8, hvori de glykosylerte immunglobulinene er intakte og/eller resistente for sure betingelser s lik som i magesaft.

12. Antimikrobielt preparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 -8, hvori de glykosylerte immunglobulinene har mistet sin evne til komplementfiksering.

13. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de glykosylerte immunglobulinene er utledet fra en biologisk væske slik som melk, myse, blod, plama, råmelk, eggeplomme eller serum.

14. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de glykosylerte immunglobulinene er utledet fra en biologisk væske slik som melk og/eller råmelk og/eller eggeplomme og/eller en kombinasjon derav.

15. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori de glykosylerte immunglobulinene er utledet fra immuniserte dyr og/eller ikke-immuniserte dyr.

16. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori lysozymet er nativt eller konjugert.

17. Antimikrobielt preparat ifølge krav 16, hvori lysozymet er konjugert til et monosakkarid.

18. Antimikrobielt preparat ifølge krav 17, hvori lysozymet er konjugert til mannose.

19. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori lysozymet er ekstrahert fra eggehvite.

20. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori det antimikrobielle preparatet er valgt fra gruppen bestående av en krem, en salve, en gel, et vått stoff, en tablett som tygges, en pastill og tyggegummi.

21. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori det antimikrobielle preparatet er i form av en pastill eller tyggegummi.

22. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori nevnte lysozym utgjør i området 0,05-10 vekt% av preparatet.

23. Antimikrobielt preparat ifølge krav 1, hvori nevnte glykosylerte immunglobulin utgjør i området fra 0,1-10 vekt% av preparatet.

24. Fremgangsmåte for fremstillingen av det antimikrobielle preparatet ifølge hvilket som helst av kravene 1-23, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter trinnene a) oppnå immunglobuliner b) glykosylere immunglobulinene c) oppnå nativt eller konjugert lysozym d) blande de glykosylerte immunglobulinene og lysozymet og eventuelt tilsette additiver for derved å oppnå det antimikrobielle preparatet.

25. Anvendelse av lysozymer og glykosylerte immunglobuliner for fremstillingen av et antimikrobielt preparat som definert ifølge hvilket som helst av kravene 1-23.

26. Anvendelse av lysozymer og glykosylerte immunglobuliner for fremstillingen av et antimikrobielt preparat som definert ifølge hvilket som helst av kravene 1-23 for forebyggingen og/eller behandlingen av en infeksjon.

27. Preparat i følge hvilket som helst av kravene 1 -23 for anvendelse som et medikament.