NO334705B1

NO334705B1 - Føringsblokk med integrert kjedestopper

Info

Publication number: NO334705B1
Application number: NO20061938A
Authority: NO
Inventors: Alvin J Niebur
Original assignee: Hydralift Amclyde Inc
Priority date: 2003-10-03
Filing date: 2006-05-02
Publication date: 2014-05-12
Also published as: EP1689636A4; EP1689636A2; KR20060089730A; BRPI0414978A; NO20061938L; BRPI0414978B1; HK1098437A1; OA13265A; EP1689636B1; CA2540305A1; US7392757B2; KR101127299B1; WO2005035352A2; US7104214B2; US20050072347A1; MXPA06003638A; US20060283368A1; CA2540305C; WO2005035352A3

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en føringsblokk for å lede og sikre en ankerkjetting mellom en offshorekonstruksjon og en forankring. Føringsblokken omfatter en føringsblokkramme, en svingbar lås og en aktuator. Føringsblokkrammen er dreibart montert til offshorekonstruksjonen og bærer en aksel for en kjettingskive. Den svingbare lås er montert til å svinge på akselen og omfatter et strekkledd med en kjettinglås og en motvekt for å presse kjettinglåsen til inngrep med kjettingen. Den svingbare lås er utformet til å gripe kun med kjettingen når kjettingen beveger seg i retningen for utlevering. Aktuatoren styrer virkningen av motvekten.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning og en fremgangsmåte for håndtering av en neddykket svingbar fortøyningsline benyttet til å fortøye en flytende konstruksjon. Nærmere bestemt vedrører den foreliggende oppfinnelse en føringsblokk installert på en offshoreplattform eller fartøy, selv om den ikke er begrenset til slike anvendelser.

Offshorekonstruksjoner, slik som flytende produksjons-, bore- eller byggeplattformer eller andre fartøyer, blir fortøyd på ønsket sted gjennom bruk av kjettinger og/eller kabler som forløper mellom plattformen og ankere på sjøbunnen. Vanligvis innbefatter fremgangsmåten for fortøyning av flytende plattformer å strekke ut en kjetting i en kjedelinje fra havankeret til en plattform, gjennom en føringsblokkanordning festet nær bunnen av en plattformkolonne, til kjedeinntrekkingsutstyr og en kjedestopper på plattformens dekk. Disse elementer blir brukt til å påføre det ønskede fortøyningsstrekk og til å motstå de høye strekk som kan påstøtes i værsituasjoner.

Fortøyningsplattformer på plass på et bore- eller produksjonssted krever vanligvis tilstedeværelse av flere kjettinger, føringsblokkanordninger, forankringer og kjettingutstyr på grunn av den enorme størrelsen på plattformene. Alle disse konkurrerer om plassen på det begrensete dekksarealet på en plattform, som vanligvis også må være stort nok til en eller flere bygninger for å huse arbeidere og maskineri, en eller flere kraner og et boretårn eller produksjonsanlegg.

Flyting av offshoreplattformer blir ofte tilveiebrakt av store neddykkede pongtonger. Kolonner eller søyler med stor diameter rager oppad fra pongtongene for å bære dekket, og fortøyningsliner er ført ut fra flere søyler. Således er føringsblokkanordninger vanligvis festet til plattformens søyler under vannlinjen. For andre farkoster som blir fortøyd på stedet kan føringsblokken bli festet til en skrogoverflate eller annen konstruksjon som forløper fra skrogets hovedoverflate, også vanligvis, men ikke utelukkende, under vannlinjen. Fortøyningslinene, ofte kjettinger eller kombinasjoner av ståltau og kjetting, passerer fra ankrene, gjennom hver avføringsblokkanordningene, til linetrekkutstyr plassert på dekket ovenfor.

I en typisk installasjon blir ankerlinene installert ved å føre en løpeline (dvs installasjonsståltau) fra dekket, ned gjennom den neddykkede føringsblokk, montert på en bærekolonne, og ut til en forhåndsinstallert ankerline festet til sjøbunnen. En endekonnektor fester løpelinen til ankerkjettingen og ankerkjettingen blir trukket tilbake til plattformen. Ankerkjettingen passerer gjennom føringsblokken og fortsetter opp til dekket når kjettingen blir trukket inn for å oppnå det ønskede fortøyningsstrekk. Således er et av kravene til en undervanns føringsblokk at den er i stand til å passere selve kjettingen, spesielle forbindelseslinker og løpelinen.

Fordi kjettingen kommer inn i føringsblokken ved en vinkel før den daler ned i hovedsak vertikalt til dekket, blir en skive brukt til å endre retning. Skivene brukt i disse kjettingfortøyningsapplikasjoner er vanligvis hjul med "lommer", kjent som "wildcats", som mottar kjettingledd i "lommer" eller fordypninger. Dette hjelper til å redusere kjettingspenningene i leddene som hviler på hjulene.

På dekket forspenner kjettingtrekkutstyret kjettingen opp til en forutbestemt prosentdel av kjettingens bruddbelastning. For å avlaste kjettingtrekkutstyret for strekklasten, låser en kjettingstopper eller kjettinglås kjettingen på plass ved forspenningslasten. I noen tidligere kjente føringsblokker er kjettingstopperen eller kjettinglåsen tilvirket som en del av eller forbundet til føringsblokken. I det tilfellet vil kjettingstopperen eller låsen forbli neddykket under normal bruk og vedlikehold. Således er det ønskelig å ha en mekanisme som behøver lite vedlikehold og er lett å betjene når det er nødvendig.

Det foreligger et behov i faget for en føringsblokkonstruksjon som er enklere og mer pålitelig enn eksisterende utforminger. Et eksempel på en tidligere kjent låseanordning kan finnes i US 5 845 893, som anses å representere den nærmeste tidligere kjente teknikk. Et annet eksempel på teknikkens stand er US 3 620 181.

I samsvar med krav 1, vedrører den foreliggende oppfinnelse, i en utførelse, en fremgangsmåte for å lede og sikre en ankerkjetting mellom en offshorekonstruksjon og en forankring, der en kjettingskive er roterbart montert på en aksel båret av en føringsblokkramme svingbart koplet til offshorekonstruksjonen. Fremgangsmåten omfatter inntrekking av ankerkjettingen om kjettingskiven slik at ankerkjettingens virkelinje er i hovedsak tangentiell med omkretsen av kjettingskiven, og kjennetegnes ved at, ved bruk av en kjettinglås, ankerkjettingens virkelinje endres til å være i hovedsak på linje med akselens akse.

I samsvar med krav 8, vedrører oppfinnelsen, i en annen utførelse, en føringsblokk for å lede og sikre en kjetting benyttet til å fortøye en offshorekonstruksjon. Føringsblokken omfatter en føringsblokkramme svingbart montert til offshorekonstruksjonen; en første konstruksjon koplet til føringsblokkrammen og tilpasset til å bevirke en virkelinje for kjettingen, når kjettingen blir gitt ut eller trukket inn, til å bøye omkring, og være i hovedsak tangentiell med, en radius som håret senterpunkt; kjennetegnet ved en andre kjettingkontaktende konstruksjon tilpasset til å endre virkelinjen til én som er stort sett på linje med senterpunktet.

Andre fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er fremsatt i de uselvstendige krav.

Mens flere utførelser er vist vil fortsatt andre utførelser av den foreliggende oppfinnelse fremgå for fagmannen ut fra den følgende detaljerte beskrivelse, som viser og beskriver illustrerende utførelser av oppfinnelsen. Som det vil forstås er oppfinnelsen i stand til modifikasjoner i ulike åpenbare henseender, alle uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelses ånd og ramme. Følgelig skal tegningene og den detaljerte beskrivelse som sådan anses som illustrerende og ikke begrensende. Fig. 1a viser et perspektivisk riss av en føringsblokk ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 1b viser et perspektivisk riss av en del av en offshoreplattform (for eksempel en flytende dokk, lekter, fartøy eller skip), der føringsblokken ifølge fig. 1a blir brukt på to steder under vann på en kolonne på en offshoreplattform. Fig. 2a viser et sideriss av føringsblokken ifølge den foreliggende oppfinnelse med kjettinglåsen i inngrep. Fig. 2b viser et sideriss av føringsblokken ifølge den foreliggende oppfinnelse med kjettinglåsen i posisjon for skrallebevegelse eller riding på kjettingen under inntrekking. Fig. 2c viser et sideriss av føringsblokken ifølge den foreliggende oppfinnelse med kjettinglåsen i posisjon for frigjøring av kjettingen. Fig. 3 viser et enderiss av føringsblokken ifølge den foreliggende oppfinnelse med kjettinglåsen i posisjon for skrallebevegelse på kjettingen under inntrekking. Fig. 4 viser et sideriss av en halvdel av den svingte kjettinglåsanordning til føringsblokken ifølge den foreliggende oppfinnelse som den ville fremstå dersom sett fra snittlinjen AA i fig. 3. Fig. 5a viser et enderiss av låshodet uten kjettingen til stede og som låshodet ville fremstå dersom iakttatt fra retningen indikert med pilen B i fig. 4. Fig. 5b er det samme riss av låshodet illustrert i fig. 5a, bortsett fra at kjettingen er til stede. Fig. 5c er et snittriss av låshodet med kjettingen som låshodet ville fremstå når sett fra snittlinjen BB i fig. 5b. Fig. 6a er det samme riss av låshodet illustrert i fig. 5a, bortsett fra at låshodet har en alternativ utforming. Fig. 6b er det samme riss av låshodet illustrert i fig. 6a, bortsett fra at kjettingen er til stede. Fig. 6c er et snittriss av låshodet med kjettingen som låshodet ville fremstå når sett fra snittlinjen CC i fig. 6b. Fig. 7a viser et sideriss av føringsblokken ifølge den foreliggende oppfinnelse med et alternativt svingepunkt for kjettinglåsanordningen.

Fig. 7b er et enderiss av føringsblokken illustrert i fig. 7a.

Fig. 8 er et detaljriss av lastfølerne som er montert på strekkledd på føringsblokken ifølge den foreliggende oppfinnelse som indikert i fig. 4. Fig. 9a er et sideriss av føringsblokken som avbilder en føler og strekkleddarrangement til en alternativ utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 9b er et planriss av føringsblokken avbildet i fig. 9a.

Fig. 10a er et sideriss av en svingtappmontert føringsblokk.

Fig. 10b er et frontriss av føringsblokken avbildet i fig. 10a.

Fig. 1a er et perspektivisk riss av føringsblokken 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 1b er et perspektivisk riss av en del av en offshoreplattform 2 (for eksempel en flytende dokk, lekter, fartøy eller skip), der føringsblokker 1 blir brukt ved to undervannssteder på en kolonne 3 på offshoreplattformen 2. Selv om en offshoreplattform 2 er en vanlig applikasjon kan føringsblokken 1 bli brukt på andre fartøystyper (for eksempel skipsformete fartøyer).

Som illustrert i fig. 1b er føringsblokkene 1 montert på en skrogkonstruksjon 4 som er del av en kolonne 3 brukt til å bære et hjørne av offshoreplattformen 2. En ankerline 5 (f. eks en kjetting eller kabel) forløper opp fra en undervannsforankring 6, gjennom føringsblokken 1, og opp ut av vannet til trekkutstyr 7. Kjettingen 5 kan så forløpe tilbake på innsiden av skrogkonstruksjonen 4 til kjettingskapet 8 eller annet lagringsarrangement for overskuddskjetting.

Som vist i fig. 1a omfatter føringsblokken 1 en føringsblokkramme 60, en kjettingskive 70 og en kjettinglåsanordning 90. Kjettingskiven 70 blir brukt for første installasjon og forspenning av fortøyningskjettingen 5. Kjettinglåsanordningen 90 blir brukt til å overføre kjettingstrekk fra kjettingskiven 70 til føringsblokkrammen 60 og inn i skrogkonstruksjonen 4, når kjettingens forspenning er ferdig.

Som illustrert i fig. 1a og figurene 2a-2c har føringsblokkrammen 60 en ende svingbart festet til skrogkonstruksjonen 4 og en annen ende som bærer eller opplagrer en horisontal skiveaksel 80. Skiveblokkrammen 60 omfatter to vertikalt orienterte siderammeplater 64,65 forbundet av øvre og nedre horisontale plater 66, 67 som forløper vinkelrett mellom siderammeplater 64,

65. De øvre og nedre horisontale plater 66, 67 er svingbart festet til øvre og nedre fundamentbraketter 50, 52 via øvre og nedre vertikale sviveltapper 51, 53. Spesielt er den øvre sviveltapp 51 forbundet mellom den øvre fundamentbrakett 50 og den øvre horisontale plate 66, og den nedre sviveltapp 53 er forbundet mellom den nedre fundamentbrakett 52 og den nedre horisontale plate 67. Den øvre og nedre fundamentbrakett 50, 52 er festet til skrogkonstruksjonen 4 på offshoreplattformen 2.

Kjettingskiven 70 er roterbar omkring den horisontale skiveaksel 80 og er dermed lagret av føringsblokkrammen 60.1 en utførelse kan kjettingskiven 70 være en lommet "wildcat" eller liknende skive rundt hvilken ankerkjettingen 5 kan bli ledet når kjettingen 5 går over fra sin forankring til føringsblokkbane til sin vertikale bane som går opp til dekket ovenfor.

Kjedelåsanordningen 90 er svingbar omkring den horisontale skiveaksel 80 og omfatter et låshode 192, et par strekkledd 194, et par med motvektsarmer 196 og et par motvekter 197. Låshodet 192 er tilpasset til å gripe med kjettingen 5 og motvektene 197 virker til å presse låshodet 192 mot kjettingen 5.

Når kjettingen 5 blir trukket inn eller gitt ut for å justere strekket i kjettingen 5, dreier skiven 70 omkring den horisontale skiveaksel 80 når kjettingen 5 passerer gjennom føringsblokken 1. Når kjettinglåsanordningen 90 er i inngrep, hindrer den kjettingen 5 fra å forskyve seg gjennom føringsblokken 1 og overfører kjettingens strekkrefter til den horisontale skiveaksel 80, hvor kreftene blir overført til føringsblokkrammen 60, gjennom de øvre og nedre fundamentbraketter 50, 52 (med svingtapper 51, 53) og inn i skrogkonstruksjonen 4 til offshoreplattformen 2.

Fig. 2a-2c er sideriss av føringsblokken 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse med kjettinglåsanordningen 90 i de ulike posisjoner den kan innta. Spesielt er fig. 2a et sideriss av føringsblokken 1 med kjettinglåsanordningen 90 i inngrep for å sikre kjettingen 5; fig. 2b er et sideriss av føringsblokken 1 med kjettinglåsanordningen 90 i stilling for skralleføring eller riding på kjettingen 5 under inntrekking; Fig. 2c er et sideriss av føringsblokken 1 med kjettinglåsanordningen 90 i stilling for frigjøring av kjettingen 4.

Som illustrert i fig. 2a, når kjettinglåsanordningen 90 er i sin låsende eller fangende stilling, griper låshodet 192 et ledd i kjettingen 5 og sikrer kjettingen 5 mot videre utlevering. Motvektene 197 bevirker at kjettinglåsanordningen 90 til å tendere til å svinge i en retning mot urviseren når sett i fig. 2a-2c. Således presses kjettinglåsanordningen 90 til kontakt med kjettingen 5 og, nærmere bestemt, låshodet 192 presses til å ri på kjettingen 5 og til å svinge inn i en kjettinggripende stilling i hvilken låshodet 192 griper et ledd slik at kjettingen 5 ikke kan bevege seg videre av fra skiven 70 mot ankeret 6.

Som vist i fig. 2b, når kjettinglåsanordningen 90 er i stilling for å ri på kjettingen 5 under inntrekking, tjener kjettinglåsanordningen 90 en skralleførende funksjon. Så lenge som en inntrekking pågår bevirker utformingen av låshodet 192 at kjettinglåsanordningen 90 rir på, men ikke låser eller hekter i kjettingen 5.

Som indikert i fig. 2c, når kjettinglåsanordningen 90 er i stilling for frigjøring av kjetting 5, går låshodet 192 fullstendig klar av kjettingen 5. Fordi motvekter 197 presser låshodet 192 mot kjettingen 5, må kjettinglåsanordningen 90 bli presset fullstendig ut av inngrep med kjettingen 5. I en utførelse oppnås dette ved trekking i kjettingen 5 for å overføre strekket fra strekkleddene 194 til skiven 70 og så trekking i en stropp 110 for å løfte motvektene 197, som derved får kjettinglåsanordningen 90 til å svinge med urviseren, som bevirker låshodet 192 til fullstendig å gå klar av kjettingen 5.

For en mer detaljert omtale av kjettinglåsanordningen 90 gis nå henvisning til fig. 3 og 4. Fig. 3 er et enderiss av føringsblokken 1 med kjettinglåsanordningen 90 i stilling for skralleføring på kjettingen 5 under inntrekking. Fig. 4 er et sideriss av en halvdel av kjettinglåsanordningen 90 til føringsblokken 1 som den ville fremstå om sett fra snittlinjen AA i fig. 3.

Som vist i fig. 3 er kjettinglåsanordningen 90 i hovedsak symmetrisk rundt et plan som er vinkelrett på den horisontale skiveaksel 80 og krysser skiven 70. Kryssing av kjettinglåsanordningen 90 av nevnte plan fører til to symmetriske halvdeler, den høyre halvdel 190 og den venstre halvdel 290 i fig. 3.

Som indikert i fig. 4, som er et sideriss av den høyre symmetriske halvdel 190 av kjettinglåsanordningen 90 illustrert i fig. 3, en ende av strekkleddet 194 er festet til låshodet 192, og den andre enden er festet til et akselnav 198 som har en akselåpning 199 som er tilpasset til å motta, og svinge omkring, den horisontale skiveaksel 80 på føringsblokkrammen 60. En ende av motvektens bærearm 196 fester til strekkleddet 194 mellom strekkleddets ender og den andre enden av motvektens bærearm 196 er festet til motvekten 197.

Som vist i fig. 4, i en utførelse, omfatter låshodet 192 en inngrepskrok, lås eller hake 193, en vegg 151 med leddspalt, en kort leddplattform 152, en lang leddplattform 153, en forbindelsesplate 150 og toppsidevegger 158. Inngrepskroken, låsen eller haken 193 danner en leddmotakende lomme 200 og har en skrå bakside 195 som tillater et ledd å gli opp og over låsen 193 når kjettingen 5 blir inntrukket. Denne enhet kan være støpt, smidd eller frest som en enkelt enhet.

Som tidligere fastslått er venstre halvdel 290 av kjettinglåsanordningen 90 et speilbilde av den høyre halvdel 190 vist i fig. 4. De to halvdeler 190 og 290 går sammen ved forbindelsesplaten 150 og akselnavet 198 for å danne en integrert enhet, som indikert i fig. 3. Forbindelsesplaten 150 forløper mellom inngrepskroken, låsen eller haken 193 av den høyre halvdel 190 og dens symmetriske motpart i halv 290.

For en mer detaljert omtale av låshodet 192, gis nå henvisning til fig. 5a-5c. Fig. 5a er et enderiss av låshodet 192 uten kjettingen 5 til stede og som låshodet 192 ville fremstå om sett fra retningen indikert med pilen B i fig. 4. Fig. 5b er det samme riss av låshodet 192 illustrert i fig. 5a, bortsett fra med kjettingen 5 til stede. Fig. 5c er et snittriss av låshodet 192 med kjettingen 5 som låshodet 192 ville fremstå om sett fra snittlinjen BB i fig. 5b.

Som illustrert i fig. 5a, danner veggene 151 med leddspalt en leddmottakende spalt 155 som løper låshodets 192 hele lengde. Som indikert i fig. 5b og 5c er den leddmottakende spalt 155 tilpasset til å oppta ledd som er orientert vinkelrett på leddplattformer 152, 153 etter hvert som kjettingen 5 trekkes inn i retningen indikert med pilen D. Som vist i fig. 5b og 5c glid leddene som er orientert parallelt med leddplattformene 152,153 langs leddplattformene 152, 153 og de skrå baksidene 195 av inngrepslåsene 193 når kjettingen 5 blir inntrukket i retningen indikert med pilen D. Som illustrert i fig. 5b og 5c, når kjettingen har blitt levert ut motsatt av retningen indikert med pilen D, og kjettingen 5 har blitt låst på av låshodet 192, ligger en ende av et ledd som er parallell med leddplattformene 152, 153 inne i de leddmottakende lommer 200 dannet av låsene 193 siden ledd som er vinkelrette på leddplattformene 152, 153 er opptatt i den leddmottakende spalt 155.

Fig. 4-5c illustrerer et låshode 192 med låser 193 som kontakter den ytre kant av et ledd som ligger i de leddmottakende lommer 200 uten at låsene 193 passerer gjennom det indre rom av et straks inntilliggende ledd. Imidlertid kan låshodet 192 benytte andre utforminger og fortsatt bli betraktet innenfor omfanget av den foreliggende oppfinnelse. For eksempel illustrerer fig. 6a-6c, som er respektivt de samme riss som fig. 5a-5c, et låshode 192 med en alternativ utforming. Som vist i fig. 6a-6c omfatter låshodet 192 korte og lange leddmottakende spalter 155a, 155b, toppsidevegger 158, leddplattformer 152, og en enkelt lås 193 som på linje med de leddmottakende spalter 155a, 155b. Låsen 193 danner en leddmottakende lomme 200 og har en skrå bakside 195.

Med unntaket av den enkelte lås 193 og dens leddmottakende lomme 200, fungerer de tilsvarende trekk ved låshodet 192 illustrert i fig. 6a-6c likt med de illustrert i fig. 5a-5c. Den enkelte lås 193 til låshodet 192 vist i fig. 6a-6c kontakter den ytre kant av et ledd ved passering gjennom det indre rom av en straks inntilliggende ledd.

Som det kan forstås av fig. 2a-6c og den forutgående beskrivelse, er låshodet 192 utformet så det griper kjettingen 5 kun når låshodet 192 blir presset mot kjettingen 5 og kjettingen 5 beveger seg i en utleveringsretning som er motsatt av retningen indikert med pilen D i fig. 5b, 5c, 6b og 6c. Selv om låshodet 192 kan presses mot kjettingen 5 er låshodet 192 utformet slik at det skralleføres eller rir på kjettingen 5, uten å gripe med kjettingen 5, når kjettingen 5 beveger seg i en inntrekkingsretning som indikert med pilen D i fig. 5b, 5c, 6b og 6c.

I en utførelse er kjettinglåsanordningen 90 med fordel montert for svingebevegelse på skiveakselen 80. Imidlertid, som illustrert i fig. 7a og 7b, som er side- og endeoppriss respektivt, av en annen utførelse av føringsblokken 1, er kjettinglåsanordningen 90 montert for liknende svingebevegelse på svingtapper 300 båret av føringsblokkrammen 60. Kjettinglåsanordningen 90 kunne også være båret ved en andre aksel 302 (som vist stiplet i fig. 7a) for slik ikke å komme i konflikt med skiven 70.

Overvåking av laster i fortøyningsliner 5 er ønskelig for et antall årsaker. Føringsblokken 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en behendig plattform for denne fortøyning. Som illustrert i fig. Fig. 2a-2c og fig. 4, er et par lastfølere 120, 122 montert på motsatte sider av hvert strekkledd 194 av kjettinglåsanordningen 90. Disse lastfølere 120, 122 er tydeligere fremstilt i fig. 8, som er et detaljriss av lastfølerne 120, 122 vist i fig. 4.

Som indikert i fig. 8 omfatter hver lastføler 120, 122 et par med øvre og nedre braketter 130, 131 med et gap 132 plassert mellom dem. En kraftavfølende bolt eller tapp 136 er skrudd mellom brakettene 130. En elektrisk forbindelse 180 leverer enhver nødvendig kraft til den kraftavfølende bolt eller tapp 136 og bringer ethvert signal produsert av bolten eller tappen 136 videre til en overvåkningsenhet (ikke vist). En egnet bolt eller tapp 136 for strekkleddet 194 er en kraftfølende bolt 136 tilgjengelig Strainsert Company (blant flere) plassert ved www. strainsert. com og 12 Union Hill Road, West Conshohocken, PA 19428. Fordi hvert strekkledd 194 er utstyrt med kraftavfølende bolter 136, kunne en eller flere bolter bli erstattet med en fjernstyrt farkost (ROV) i tilfellet av boltfølersvikt uten å måtte fjerne kjettingen.

I en alternativ utførelse, som avbildet i fig. 9a og 9b, som respektivt er sideriss og planriss av føringsblokken 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse, har hver strekkledd 194 et øvre segment 194a og et nedre segment 194b skjøtt sammen via en lasttapp 400. Som indikert i fig. 9a og 9b, i en utførelse, forløper hvert øvre segment 194a fra den horisontale skiveaksel 80 til en han-ende 402 med et hull som er på tvers av lengden til det øvre segment 194a og tilpasset til å motta lasttappen 400. Hvert nedre segment 194b forløper fra låshodet 192 til en hun-ende 404 tilpasset til å motta den korresponderende han-ende 402 og som har et hull som er på tvers av lengden til det nedre segment 192b og tilpasset til å motta lasttappen 400.

Lik boltene 136 avbildet i fig. 4 og 8, er lasttappene 400 strekklapputstyrte og tjener som en mekanisme for å overvåke strekket i strekkleddene 194. Til forskjell fra boltene 136, som måler strekkreftene, måler lasttappene 400 skjærspenninger som så blir brukt til å beregne strekket i kjettingen 5.

Som indikert i fig. 1-4, i en utførelse er føringsblokken 1 utformet slik at dens motvekter 197 forskyver seg langs yttersidene av siderammeplatene 64, 65 til føringsblokkrammen 60. I en utførelse, som vist i fig. 9a og 9b, er føringsblokken 1 utformet slik at dens motvekter 197 forskyver seg mellom innersidene av siderammeplatene 64, 65 til føringsblokkrammen 60.

Som indikert i fig. 1-4 er føringsblokken 1 i en utførelse utformet slik at dens ramme 60 er svingbart koplet mellom en øvre fundamentbrakett 50 og en nedre fundamentbrakett 52. I en annen utførelse er føringsblokken 1 en tappmontert føringsblokk 1 som vist i fig. 10a og 10b, som respektivt er et sideriss og et frontriss av føringsblokken 1. Som illustrert i fig. 10a og 10b er føringsblokken 1 utformet slik at dens ramme 60 er koplet til en svingtapp 300, og svingtappen 300 forløper ned fra øvre og nedre fundamentblokker 50, 52, som er koplet til skrogkonstruksjonen 4. Således, til forskjell fra føringsblokken 1 avbildet i fig. 1- 4, er føringsblokken 1 avbildet i fig. 10a og 10b svingbart montert under skrogets forbindelsespunkter (dvs fundamentbraketter 50, 52).

Under første installering av fortøyningskjettingen 5 kan kjettinglåsanordningen 90 med sitt låshode 192 bli holdt i den avspente stilling (som vist i fig. 2c) med en stropp 110 forbundet til en liten vinsj på fartøysdekket. En løpeline blir brukt til å mate kjettingen 5 opp fra forankringen 6, gjennom kjettingskiven 70, og til strammeanordningen (for eksempel trekkutstyr 7). Strammeanordningen 7 blir så brukt til å øke strekket i kjettingen 5. Denne operasjon varierer noe avhengig av om fartøyet og dens eiers utstyr.

Når strekket begynner å øke i kjettingen 5 er stroppen 110 avspent og motvektene 197 bevirker at kjettinglåsanordningen 90 svinger inn i skralleføringsposisjonen vist i fig. 2b. Dette får låshodet 192 til å komme i kontakt med kjettingen 5 og til å ri langs (skralle mot) leddene i kjettingen 5 etter hvert som kjettingen 5 blir trukket inn. Som illustrert i fig. 5a-6c, når kjettingen 5 blir trukket inn, bevirker formen på låsene 193 at kjettingleddene rir opp og over låsene 193 uten å gripe. Som det kan sees i fig. 2b, når kjettingen 5 blir trukket inn, er kjettingens virkelinje hovedsakelig tangentiell med omkretsen til kjettingskiven 70.

Når det riktige kjettingstrekk er nådd, begynner strammeanordningen 7 utlevering av kjetting 5. Etter hvert som kjetting 5 blir utlevert griper inngrepskroken, låsen eller haken 193 på låshodet 192 det nærmeste kjettingledd som er parallelt med leddplattformene 152,153 vist i fig. 5a-5c. Inngrepet mellom kjettingen 5 og låshodet 192 blir iverksatt ved formen på låsene 193 og spennkraften som presser låshodet 192 mot kjettingen 5. Inngrepet hindrer videre utlevering av kjetting. Inntrekkingskreftene fra strammeanordningen 7 kan bli frigjort, slik at kjettingstrekket så blir overført fra kjettingskiven 70 til strammeleddet 194 og inn i den horisontale skiveaksel 80. Etter hvert som strammeanordningen 7 fortsetter utlevering bevirker strammingen i kjettingen 5 at kjettinglåsanordningen 90 svinger inntil dens strekkledd 194 er på linje med, og del av, en virkelinje som løper fra ankeret 6, gjennom kjettingen 5 og strekkleddet 194, og inn i den horisontale skiveaksel 80 båret av føringsblokkrammen 60 (se stillingen inntatt av kjettinglåsanordningen 90 i fig. 2a). Således har ankerkjettingens virkelinje skiftet fra å være hovedsakelig tangentiell til omkretsen av kjettingskiven 70 under inntrekkingsprosessen (se fig. 2b) til å være i hovedsak på linje med aksen til akselen 80 når låshodet 192 har fullstendig foretatt inngrep med kjettingen 5 og kjettingens strekkbelastning har blitt inntatt av strekkleddet 194 (se fig. 2a).

Dersom det er ønsket å frigjøre kjettingen 5 må trekkutstyret 7 på dekket bli engasjert for å inntrekke kjettingen 5. Når strekket i kjettingen 5 stort sett er overført fra strekkleddet 194 til kjettingskiven 70, kan stroppen 110 trekke i motvektene 197 for å svinge kjettinglåsanordningen 90 fra inngrepposisjonen (fig. 2a) til den frigjorte stilling (fig. 2c), som derved bevirker at låshodet 192 beveger seg bort fra kjettingen 5. Kjettingen kan så bli levert ut uten at låshodet 192 griper med kjettingen 5.

Selv om den foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet med henvisning til foretrukne utførelser, vil fagmannen erkjenne at endringer kan foretas i form og detalj uten å avvike fra oppfinnelsens ånd og ramme.

Claims

1. Fremgangsmåte for å lede og sikre en ankerkjetting (5) mellom en offshorekonstruksjon (4) og en forankring (6), der en kjettingskive (70) er roterbart montert på en aksel (80) båret av en føringsblokkramme (60) svingbart koplet til offshorekonstruksjonen (4); der fremgangsmåten omfatter: inntrekking av ankerkjettingen (5) om kjettingskiven (70) slik at ankerkjettingens virkelinje er i hovedsak tangentiell med omkretsen av kjettingskiven (70), ogkarakterisert vedat, ved bruk av en kjettinglås (90), endre ankerkjettingens (5) virkelinje til å være i hovedsak på linje med akselens (80) akse.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter å presse kjettinglåsen (90) svingbart mot kjettingen (5).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat kjettinglåsen (90) svingbart henger ned fra akselen (80).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat den videre omfatter å utlevere kjettingen (5) når kjettinglåsen (90) presses mot kjettingen.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisert vedat den videre omfatter å foreta inngrep mot kjettingen (5) med kjettinglåsen (90) og endre ankerkjettingens virkelinje ved å overføre kjettingens strekkrefter fra skiven (70) til kjettinglåsen (90).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5,karakterisert vedat kjettingens strekkrefter blir overført til akselen (80) fra kjettinglåsen (90).

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat den videre omfatter bruk av en løsgjøringsmekanisme (110) tilpasset til å motvirke spenn i kjettinglåsen løsgjøring for å bevege et låsehode (192) bort fra kjettingen.

8. Føringsblokk (1) for å lede og sikre en kjetting (5) benyttet til å fortøye en offshorekonstruksjon (4), der føringsblokken (1) omfatter: en føringsblokkramme (60) svingbart montert til offshorekonstruksjonen (4); en første konstruksjon (70) koplet til føringsblokkrammen (60) og tilpasset til å bevirke en virkelinje for kjettingen (5), når kjettingen (5) blir gitt ut eller trukket inn, til å bøye omkring, og være i hovedsak tangentiell med, en radius som har et senterpunkt (80);karakterisert veden andre kjettingkontaktende konstruksjon (90) tilpasset til å endre virkelinjen til én som er stort sett på linje med senterpunktet (80).

9. Føringsblokk som angitt i krav 8,karakterisert vedat den videre omfatter en anordning (197) innrettet til å presse en del (192) av den andre konstruksjon (90) mot kjettingen (5).

10. Føringsblokk som angitt i krav 9,karakterisert vedat den delen (192) av den andre konstruksjon (90) er tilpasset til å fange kjettingen (5) når kjettingen blir levert ut.

11. Føringsblokk som angitt i krav 8,karakterisert vedat den andre konstruksjon (90) er svingbar omkring senterpunktet (80).

12. Føringsblokk som angitt i krav 8,karakterisert vedat den andre konstruksjon (90) er en lås (192) som svinger på en aksel (80) i flukt med senterpunktet.

13. Føringsblokk som angitt i krav 8,karakterisert vedat den første konstruksjon er en skive (70) montert for rotasjon på en aksel (80), og akselen (80) er i flukt med senterpunktet.

14. Føringsblokk som angitt i krav 8,karakterisert vedat den første konstruksjon er en skive (70) montert for rotasjon på en aksel (80) og akselen er i flukt med senterpunktet og den andre konstruksjon er en lås (90) som svinger på den samme aksel.

15. Føringsblokk som angitt i krav 12,karakterisert vedat den videre omfatter en føler (120) for å måle strekket i kjettingen (5) når i inngrep med låsen (90, 192).

16. Føringsblokk som angitt i krav 15,karakterisert vedat låsen (192) videre omfatter et strekkledd (194) som forløper fra føringsblokkrammen til låsen, og føleren (120, 122) er en strekklapp (136) montert på strekkleddet (194).

17. Føringsblokk som angitt i krav 16,karakterisert vedat strekklappen (136) omfatter minst en bolt, tapp eller liknende innretning i hvilken strekk blir målt.