NO333799B1 - Mellomprodukt for syntese av 2,4-bis(trifluoroetoksy)pyridin-forbindelser - Google Patents

Mellomprodukt for syntese av 2,4-bis(trifluoroetoksy)pyridin-forbindelser Download PDF

Info

Publication number
NO333799B1
NO333799B1 NO20120857A NO20120857A NO333799B1 NO 333799 B1 NO333799 B1 NO 333799B1 NO 20120857 A NO20120857 A NO 20120857A NO 20120857 A NO20120857 A NO 20120857A NO 333799 B1 NO333799 B1 NO 333799B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
compound
mmol
trifluoroethoxy
bis
added
Prior art date
Application number
NO20120857A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20120857L (no
Inventor
Kimiyuki Shibuya
Tadaaki Ohgiya
Takayuki Matsuda
Toru Miura
Original Assignee
Kowa Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Publication of NO20120857L publication Critical patent/NO20120857L/no
Application filed by Kowa Co filed Critical Kowa Co
Publication of NO333799B1 publication Critical patent/NO333799B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D401/00Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom
    • C07D401/14Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom containing three or more hetero rings
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D401/00Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom
    • C07D401/02Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom containing two hetero rings
    • C07D401/12Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/06Antihyperlipidemics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/10Drugs for disorders of the cardiovascular system for treating ischaemic or atherosclerotic diseases, e.g. antianginal drugs, coronary vasodilators, drugs for myocardial infarction, retinopathy, cerebrovascula insufficiency, renal arteriosclerosis

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Heart & Thoracic Surgery (AREA)
  • Vascular Medicine (AREA)
  • Cardiology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Obesity (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Pyridine Compounds (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)

Abstract

Foreliggende oppfinnelse angår en 2,4-bis(trifluoretoksy)pyridin-forbindelse representert ved formel (4) hvor R1 representerer et hydrogenatom, en kloracetylgruppe, en bromacetylgruppe, eller en jodacetylgruppe, eller et salt derav. Videre angår oppfinnelsen forbindelsene 2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metyl-3-nitropyridin og N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]-2-[4-(2-hydroksyetyl)-piperazin-1-yl]acetamid.

Description

Oppfinnelsens område.
Foreliggende oppfinnelse angår mellomprodukter for syntese av 2,4-bis(trifluoretoksy)pyridin-forbindelser.
Beskrivelse av beslektet teknikk.
Acyl-koenzym A kolesterol-acyltransferase (ACAT) er et enzym som ka-talyserer syntesen av kolesterol-ester fra kolesterol, og som spiller en viktig rol-le i metabolismen av kolesterol og dets absorpsjon i fordøyelses-organene. Selv om mange av de konvensjonelle ACAT-inhibitorene som tjener som anti-hyperlipidemi-midler eller anti-arteriosklerose-midler virker på ACAT i tynntar-men eller leveren og reduserer blodkolesterolnivået, har slike midler uheldigvis bivirkninger, så som intestinal blødning, intestinal forstyrrelse, diaré og leverli-delse.
I henhold til nyere undersøkelser, er regresjon av arteriosklerose-foki i og for seg forventet å oppnås ved forhindring av skum-celledannelse av makrofager, som spiller en nøkkelrolle ved dannelsen av arteriosklerose-foki. Spesifikt er makrofag-avledede skumceller (som lagrer kolesterol-estere deri som små fettsyredråper) observert i et aterosklerose-fokus. Det er blitt avslørt at dannelsen av makrofag-avledede skumceller er nært relatert til utviklingen av lesjonen. I tillegg er, på stedet for arteriosklerose-lesjonsstedet, aktiviteten til ACAT på blodkarveggen blitt forhøyet, og kolesterol-ester er blitt akkumulert på blodkarveggen. Således kan aktiviteten til ACAT på blodkarveggen være nært forbun-det med arteriosklerose (Exp. Mol. Pathol., 44, 329-339 (1986)).
Følgelig vil, når en ACAT-hemmer hemmer forestring av kolesterol på blodkarvegger, fritt kolesterol bli lagret i blodkarveggceller. Det lagrede, frie kolesterol fjernes av high density-lipoprotein (HDL) fra cellene til leveren (mot-satt transport av HDL), og deretter metabolisert. Således kan en slik ACAT- hemmer forventes å hemme akkumulering av kolesterol-estere på arteriosklerose-lesjonssteder (Biochim. Biophys. Acta. 2001 15, 1530 (1): 111-122). Som beskrevet ovenfor, anses en ACAT-hemmer som hemmer ACAT til stede på blodkarvegger å ha en direkte anti-arteriosklerose-effekt.
Tidligere, etter omfattende undersøkelser som fokuserte på en forutsigel-se om at en forbindelse som selektivt hemmer ACATer som er til stede på blodkarvegger og således forhindrer makrofager fra å omdannes til skumceller kan tjene som et forebyggende eller terapeutisk middel for arteriosklerose samtidig som det gir reduserte bivirkninger, har foreliggende oppfinnere funnet at en forbindelse representert ved den følgende formel (A): (hvor Ar representerer en arylgruppe som eventuelt kan være substituert,
representerer et toverdig residuum av benzen, pyridin, cykloheksan eller nafta-len som eventuelt kan være substituert, X representerer NH, et oksygenatom eller et svovelatom, Y representerer et svovelatom eller lignende, Z representerer en enkeltbinding, I er et helt tall på 0 til 15, m er 2 eller 3 og n er et helt tall på 1 til 3), et salt derav, eller et solvat av forbindelsen eller saltet som selektivt hemmer ACATer som er til stede på arterieveggen og således er anvendelig som et forebyggende eller terapeutisk middel for hyperlipidemi eller arteriosklerose (internasjonal patentpubl. W098/54153).
Blant forbindelsene beskrevet i internasjonal patentpubl. W098/54153, ble en forbindelse representert ved formel (B) nedenfor, og et salt derav, funnet å ha høy oppløselighet i vann og høy ACAT-hemmende aktivitet, og viser unik farmakologisk effekt i en rekke dyremodeller. Selv om forbindelse (B) og andre forbindelser beskrevet i internasjonal patentpubl. W098/54153 viser utmerket farmakologisk effekt som tilskrives ACAT-hemmende effekt hos dyr, viste forsøk utført in vitro ved anvendelse av humane levermikrosomer, at disse forbindelser raskt blir metabolisert, og således forblir bare en liten prosentandel av uendrede forbindelser igjen i et humant levermikrosom. Derfor er en lav blodkonsentrasjon av disse forbindelser betenkelig. Videre, på basis av nyere kunnskap om at et medikament som har høyere sikkerhet, ut fra medikamentinteraksjon-mekanismen, blir produsert av forbindelser som har høyere metabolsk resistens, er en forbindelse som har høyere metabolsk resistens i et humant levermikrosom ønsket.
Imidlertid har det vært betraktet som meget vanskelig å forbedre stabilitet, mot metabolisme, av forbindelse (B), samtidig med opprettholdelse av dens ACAT-hemmende effekt, siden forbindelse (B) har mange funksjonelle grupper som generelt blir lett metabolisert i levende organismer, og disse funksjonelle grupper antas å være essensielle for produksjon av den farmakologisk effekt.
Oppsummering av oppfinnelsen.
I betraktning av det foregående har foreliggende oppfinnere utført omfattende undersøkelser med et mål om å oppnå en forbindelse som har forbedret metabolsk resistens i et humant levermikrosom, oppviser god oral absorpsjon og tilveiebringer høy blodkonsentrasjon, og har uventet funnet at en 2,4- bis(trifluoretoksy)pyridin-forbindelse representert ved formel (1), vist nedenfor, har høyere blodkonsentrasjon (Cmaks), høyere AUC (området under kurven for blodkonsentrasjon-tid) og høyere oral absorpsjon, selv om denne pyridinforbindelse har lavere oppløselighet i vann sammenlignet med dem i forbindelse
(B). I tillegg har foreliggende oppfinnere funnet at disse forbindelser viser høy ACAT-hemmende aktivitet og således er anvendelige som et forebyggende eller
terapeutisk middel ved hyperlipidemi eller arteriosklerose. Foreliggende oppfinnelse er blitt fullført basert på disse funn.
Følgelig tilveiebringer foreliggende oppfinnelse mellomprodukter for syn-ten av 2,4-bis(trifluoretoksy)pyridin-forbindelse representert ved formel (1):
(hvor X<1>representerer et fluoratom eller et hydrogenatom), eller et salt derav, og en fremgangsmåte for å produsere forbindelsen eller saltet.
Mellomproduktene er en pyridinforbindelse representert ved formel (4):
(hvor R<1>representerer et hydrogenatom, en kloracetylgruppe, en bromacetylgruppe eller en jodacetylgruppe), eller et salt derav samt 2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metyl-3-nitropyridin and N-[2,4-bis(2T2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]-2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-1-yl]acetamid.
Forbindelsen (1), hemmer selektivt ACAT til stede på arterievegger, har utmerket stabilitet overfor metabolisme i et humant levermikrosom, oppviser god oral absorpsjon, og er således anvendelige som et forebyggende eller terapeutisk middel ved hyperlipidemi eller arteriosklerose.
Kort beskrivelse av tegningen.
Fig. 1 viser stabilitet overfor metabolisme av forbindelser (1a), (1b) og forbindelse (B) (hydroklorid) i humane levermikrosomer.
Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesform( er).
Forbindelse (1) har det strukturelle trekk at den har ett eller to fluorato-mer på benzimidazolringen og har to 2,2,2-trifluoretoksygrupper på pyridinring-en. Det er ikke blitt beskrevet noen forbindelser som har denne unike kjemiske struktur i internasjonal patentpubl. W098/54153.
Forbindelser, og salter derav referert til i figuren over er:
Eksempler på saltet av forbindelse (1) omfatter uorganiske syresalter, så som hydroklorider, sulfater, nitrater, fosfater; og organiske syresalter, så som metansulfonater, maleater, fumarater, citrater, butyrater, laktater, tartrater, ascorbater, malater, mandelater, salicylater, pantotenater, tannater, etandisul-fonater, benzensulfonater, p-toluensulfonater, glutamater, aspartater, trifluora-cetater, pamoater og glukonater.
Forbindelsen (1), eller et salt derav, kan være i form av et solvat. Det er ikke satt noen spesiell begrensning for solvatet, så lenge solvatet ikke negativt påvirker den ACAT-hemmende aktivitet og solvatet kan dannes gjennom tilsetning av et løsningsmiddel som blir anvendt ved fremgangsmåten for produksjon eller rensning, så som vann eller alkohol. Som solvat er et hydrat er foretrukket.
Forbindelse (1) kan produseres ved, for eksempel, følgende produk-sjonsprosess.
(hvor R representerer en beskyttelsesgruppe, Y representerer en alkylgruppe eller en arylsulfonylgruppe, X<1>representerer et hydrogenatom eller et fluoratom, X<2>representerer et kloratom, et bromatom eller et jodatom)
Spesifikt blir 2,4-diklor-6-metyl-3-nitropyridin (5) omsatt med 2,2,2-trifluoretanol, hvilket derved gir forbindelse (6). Nitrogruppen med forbindelse (6) blir redusert, hvilket gir forbindelse (7). Forbindelse (7) blir deretter omsatt med halogenoeddiksyre eller et reaktivt derivat derav, hvilket derved gir forbindelse (3).
Separat blir en piperazinetanolforbindelse (8), hvis aminogruppe er blitt beskyttet, sulfonylert, hvilket gir forbindelse (9), og forbindelse (9) blir omsatt med et tiolderivat (10a), hvilket gir forbindelse (11). Alternativt kan forbindelse (11) fremstilles ved omsetning av forbindelse (8) med et tiolderivat (10a) eller (10b) i nærvær av en fosforforbindelse. Forbindelse (2) blir produsert gjennom avbeskyttelse av beskyttelsesgruppen (R) av forbindelse (11).
Forbindelse (1) blir fremstilt ved omsetning av den således oppnådde forbindelse (2) med forbindelse (3).
Følgelig er forbindelse (2) ovenfor, forbindelse (4) representert ved formel (4) nedenfor og forbindelse (6) ovenfor, som er 2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metyl-3-nitropyridin, anvendelige som mellomprodukter for fremstilling av forbindelse (1).
(hvor R<1>representerer et hydrogenatom, en kloracetylgruppe, en bromacetylgruppe eller en jodacetylgruppe)
Hvert trinn i reaksjonsskjemaet ovenfor vil nå bli beskrevet.
Omsetningen av 2,4-diklor-6-metyl-3-nitropyridin (5) med 2,2,2-trifluoretanol blir utført i et løsningsmiddel (2,2,2-trifluoretanol, eller en løsningsmid-delblanding derav med dimetylformamid (DMF), tetrahydrofuran (THF), dimetyl-sulfoksyd (DMSO), etc.) i nærvær av en base (f.eks. et alkalimetallkarbonat, så som kaliumkarbonat eller natriumkarbonat; et alkalimetallhydroksyd, så som kaliumhydroksyd eller natriumhydroksyd; eller et alkalimetallhydrid, så som nat-riumhydrid, kaliumhydrid eller litium hydrid) i 5 til 24 timer ved romtemperatur til tilbakeløpstemperatur (fortrinnsvis i 15 til 20 timer ved tilbakeløpstemperatur).
Reduksjonen av forbindelse (6) blir fortrinnsvis utført ved én av de føl-gende reduksjonsreaksjoner: (i) reduksjon ved anvendelse av et svovel-inneholdende reduksjonsmiddel, så som natriumditionitt, natriumsulfid, natrium-hydrogensulfid eller hydrogensulfid, (ii) reduksjon ved anvendelse av et metall-inneholdende reduksjonsmiddel, så som sink, jern eller tinn(ll)klorid, eller (iii) katalytisk reduksjon under hydrogen. Reduksjonsreaksjonen (i) blir utført ved for eksempel oppløsning av forbindelse (6) i et løsningsmiddel, så som isopropanol, etanol eller THF, tilsetning ved Q0°C av en vandig løsning av et svovel-inneholdende reduksjonsmiddel, og la blandingen reagere i 10 minutter til 2 timer. Reduksjonsreaksjonen (ii) blir utført ved for eksempel oppløsning av forbindelse (6) i et løsningsmiddel, så som en alkohol (så som etanol eller isopropanol), eddiksyre, eller et blandingsløsningsmiddel av vann og et hvilket som helst av disse løsningsmidler, og la løsningen reagere i 30 minutter til 24 timer ved 0 til lOOX. I reaksjon (ii) kan en syre, så som saltsyre eller svovelsyre, tilsettes hvis nødvendig. Den katalytiske reduksjonsreaksjonen (iii) blir utført ved oppløsning av forbindelse (6) i et løsningsmiddel, så som dioksan, eddiksyre, metanol, etanol eller isopropanol, eller en løsningsmiddelblanding derav, og la løsningen reagere i nærvær av en katalysator, så som Raney-nikkel, palladi-umkarbon, palladiumhydroksyd eller kolloidalt palladium under hydrogen i 30 minutter til 12 timer ved 0 til 50^, fortrinnsvis i 30 minutter til 3 timer ved romtemperatur.
Eksempler på halogenoeddiksyren som skal anvendes i omsetning med forbindelse (7), omfatter kloreddiksyre, bromeddiksyre og jodeddiksyre. Eksempler på det reaktive derivat av halogenoeddiksyren omfatter halogenoacetylhalogenid og halogenoeddiksyreanhydrid. Fortrinnsvis blir forbindelse (7) omsatt med halogenoacetylhalogenid. Omsetningen av forbindelse (7) med halogenoacetylhalogenid blir for eksempel utført i et løsningsmiddel (så som metylenklorid, kloroform, etylacetat, acetonitril eller toluen) i nærvær av en base (så som N,N-dimetylanilin, trietylamin, pyridin, 4-dimetylaminopyridin eller 4-pyrrolidinopyridin) i 10 minutter til 5 timer ved 0 til 50°C, fortrinnsvis i 10 til 60 minutter ved 0°C.
Syntesen av forbindelse (11) fra en piperazinetanolforbindelse (8) kan utføres ved fremgangsmåte "a" (ved alkylsulfonylering eller arylsulfonylering), eller fremgangsmåte "b" (ved omsetning av en fosforforbindelse).
Ved fremgangsmåte "a" blir alkylsulfonylering eller arylsulfonylering av en piperazinetanolforbindelse (8) utført i et løsningsmiddel (så som DMF, THF, etylacetat eller acetonitril) i nærvær av en base (så som trietylamin, pyridin, N,N-diisopropyletylamin, N,N-dimetylanilin eller 4-dimetylaminopyridin) ved anvendelse av en sulfonylkloridforbindelse, som et alkylsulfonyleringsmiddel eller et arylsulfonyleringsmiddel, så som metansulfonylklorid, benzensulfonylklorid eller p-toluensulfonylklorid, i 30 minutter til tre timer ved 0 til 50°C.
Beskyttelsesgruppen (R) i aminogruppen i piperazinetanolforbindelse (8) kan være beskyttelsesgrupper anvendt ved peptidsyntese. Foretrukne eksempler på slike beskyttelsesgrupper omfatter alkoksykarbonylgrupper (så som ben-zyloksykarbonyl, 2,2,2-trikloretyloksykarbonyl og tert-butoksykarbonyl), og en formylgruppe.
Omsetningen av forbindelse (9) med forbindelse (10a) blir utført i et løs-ningsmiddel (så som DMF, DMSO eller acetonitril) i nærvær av en base (så som kaliumkarbonat eller natriumkarbonat) og en katalysator (så som 18-crown-6) i 1 til 5 timer ved romtemperatur til 100°C, fortrinnsvis i 1 til 2 timer ved 50 til 80°C.
Ved fremgangsmåte "b" blir en piperazinetanolforbindelse (8) omsatt med et tiolderivat (10a) eller (10b) i nærvær av en fosforforbindelse.
Eksempler på fosforforbindelsen omfatter fosfin-reagenser anvendt ved Mitsunobu-reaksjon; fosforreagenser inneholdende et slikt fosfinreagens og et azo-reagens eller et etylendikarboksylsyre-reagens, så som dimetylmaleat eller N,NJN',N'-tetrametylfumaramid; og fosfoniumylid-reagenser.
Ved fremgangsmåte "b" blir omsetningen fortrinnsvis utført ved en hvilken som helst av følgende fremgangsmåter: (i) omsetning av forbindelse (8) med tiolderivat (10a) i nærvær av et fosfin-reagens og et azo-reagens eller et etylendikarboksylsyre-reagens, så som dimetylmaleat eller N,N,N',N'-tetrametylfumaramid (fremgangsmåte A), (ii) omsetning av forbindelse (8) med et tiolderivat (10a) i nærvær av et fosfoniumylid-reagens (fremgangsmåte B) og (iii) omsetning av forbindelse (8) med et tiolderivat (10b) i nærvær av et fosfin-reagens (fremgangsmåte C).
Fremgangsmåte A.
Fremgangsmåte A kan utføres ved oppløsning av forbindelse (8), et tiolderivat (10a) og et fosfin-reagens i et reaksjonsløsningsmiddel, tilsetning av et azo-reagens eller et etylendikarboksylsyre-reagens til dette, og å la blandingen omsettes under argon eller nitrogen i 2 til 24 timer ved 0X til lO<C>C, fortrinnsvis ved romtemperatur til 80°C.
Eksempler på fosfinreagenset anvendt i fremgangsmåte A omfatter trial-kylfosfiner, så som trimetylfosfin, trietylfosfin, tripropylfosfin, triisopropylfosfin, tributylfosfin, triisobutylfosfin og tricykloheksylfosfin, og triarylfosfines, så som trifenylfosfin og difenylfosfinopolystyren. Blant disse forbindelser er trimetylfosfin, tributylfosfin og trifenylfosfin foretrukket.
Eksempler på azo-reagenset omfatter dietyl-azodikarboksylat (DEAD), 1,1 '-azobis(N,N-dimetylformamid) (TMAD), 1,1 '-(azodikarbonyl)dipiperidin (ADDP), 1,1'-azobis(N,N-diisopropylformamid) (TIPA) og 1,6-dimetyl-1,5,7-heksahydro-1,4,6,7-tetrazocin-2,5-dion (DHTD). Blant dem er dietyl-azodikarboksylat spesielt foretrukket.
Eksempler på reaksjonsløsningsmidlet som kan anvendes omfatter DMF, THF, dioksan, acetonitril, nitrometan, aceton, etylacetat, benzen, klorbenzen, toluen, kloroform og metylenklorid. Blant dem er DMF, THF, dioksan og acetonitril foretrukket, og DMF og THF er spesielt foretrukket.
Fremgangsmåte B.
Fremgangsmåte B kan utføres ved oppløsning av forbindelse (8), et tiolderivat (10a) og et fosfoniumylid-reagens i et reaksjonsløsningsmiddel, og å la løsningen omsettes under argon eller nitrogen i 2 til 12 timer ved romtemperatur til 120°C, fortrinnsvis ved 80°C til 100°C.
Eksempler på fosfoniumylid-reagenset anvendt i fremgangsmåte B omfatter alkanoylmetylen-trialkylfosforan, alkanoylmetylen-triarylfosforan, alkoksykarbonylmetylen-trialkylfosforan, alkoksykarbonylmetylen-triarylfosforan, cyanometylen-trialkylfosforan og cyanometylen-triarylfosforan. Eksempler på trialkyl omfatter trimetyl, trietyl, tripropyl, triisopropyl, tributyl, triisobutyl og tricykloheksyl.
Eksempler på triaryl omfatter trifenyl og difenylpolystyren.
Alternativt kan denne reaksjonen utføres ved å tilsette i reaksjonsløs-ningsmidlet forbindelse (8) og et tiolderivat (10a) med fosfoniumhalogenid-reagens i nærvær av en base, hvilket derved gir et fosfoniumylid-reagens i re-aksjonssystemet.
Eksempler på fosfoniumhalogenid-reagenset anvendt i denne reaksjonen omfatter (cyanometyl)trialkylfosfonium-halogenid, (cyanometyl)triarylfosfonium-halogenid, (alkylkarbonylmetyl)trialkylfosfonium-halogenid, (alkylkarbonylmetyl)-triarylfosfonium-halogenid, (alkoksykarbonylmetyl)trialkylfosfonium-halogenid og (alkoksykarbonylmetyl)triarylfosfonium-halogenid.
Blant fosfoniumhalogenid-reagensene ovenfor, kan (cyanometyl)trialkyl-fosfonium-halogenid og (cyanometyl)triarylfosfonium-halogenid fremstilles ved omsetning av et tilsvarende halogenert acetonitril med henholdsvis et tilsvarende trialkylfosfin og triarylfosfin (Tetrahedron, bind. 57, s. 5451-5454, 2001). De andre reagensene kan fremstilles ved omsetning av et tilsvarende alkanoylha-logenmetyl eller alkoksykarbonylhalogenmetyl med et tilsvarende trialkylfosfin eller triarylfosfin, på lignende måte.
Eksempler på trialkylfosfinet og triarylfosfinet omfatter forbindelsene listet opp i forbindelse med fremgangsmåte A. Blant dem er trimetylfosfin, tributylfosfin og trifenylfosfin foretrukket, og trimetylfosfin er spesielt foretrukket.
Eksempler på alkanoylgruppen med det ovenfor beskrevne alkanoylhalo-genmetyl, omfatter formyl, acetyl, propionyl og butyryl. Blant dem er acetyl og propionyl foretrukket. Eksempler på alkoksy-gruppen med alkoksykarbonylha-logenmetylet omfatter metoksy, etoksy, propoksy og butoksy. Blant dem er metoksy, etoksy og butoksy foretrukket.
Foretrukne eksempler på halogenatomet omfatter klor, brom og jod.
Eksempler på basen omfatter organiske baser, så som trietylamin, N,N-diisopropyletylamin, 1,4-diazabicyklo[2.2.2]oktan (DABCO), 1,8-diazabicyklo-
[5.4.0]undeca-7-en (DBU), og 1,5-diazabicyklo[4.3.0]nona-5-en (DBN); og uorganiske baser, så som kaliumkarbonat, natriumkarbonat, cesiumkarbonat, litiumkarbonat, litium-diisopropylamid og kaliumheksametyl-disilazid. Blant dem er N,N-diisopropyletylamin, kaliumkarbonat, litium-diisopropylamid og kaliumheksametyl-disilazid foretrukket, og N,N-diisopropyletylamin og kaliumkarbonat er spesielt foretrukket.
Foretrukne eksempler på løsningsmidlet for omsetning omfatter dioksan, THF, toluen, benzen, DMF, DMSO, acetonitril og propionitril, idet propionitril er spesielt foretrukket.
Fremgangsmåte C.
Fremgangsmåte C kan utføres ved oppløsning av forbindelse (8), et tiolderivat (10b) og et fosfin-reagens i et reaksjonsløsningsmiddel lik det anvendt i forbindelse med fremgangsmåte A, og å tillate omsetning av løsningen under argon eller nitrogen i 2 til 48 timer ved romtemperatur til lO<O>X, fortrinnsvis ved 60°C til 100°C.
Eksempler på fosfin-reagenset anvendt i fremgangsmåte C omfatter trialkylfosfin og triarylfosfin, som er beskrevet i forbindelse med fremgangsmåte A. Spesifikke eksempler omfatter trimetylfosfin, trietylfosfin, tripropylfosfin, tri i— sopropylfosfin, tributylfosfin, triisobutylfosfin, tricykloheksylfosfin, trifenylfosfin og difenylfosfinopolystyren. Blant dem er trimetylfosfin, tributylfosfin og trifenylfosfin foretrukket, og trimetylfosfin og trifenylfosfin er spesielt foretrukket.
Tiolderivatet (10a) kan fremstilles ved fremgangsmåten beskrevet i oven-nevnte, internasjonale patentpubl. W098/54153, eller ved en fremgangsmåte i henhold til denne. Tiolderivatet (10b) kan lett produseres fra tiolderivatet (10a).
Avbeskyttelsesreaksjonen av forbindelse (11) blir utført ved en kjent fremgangsmåte i henhold til beskyttelsesgruppen, for eksempel ved hydrolyse, reduksjon, etc.
Omsetningen av den således oppnådd forbindelse (2) med forbindelse (3) blir utført i nærvær av en base (så som kaliumkarbonat, natriumkarbonat, kaliumhydrogenkarbonat eller natriumhydrogenkarbonat) i et løsningsmiddel (så som DMF, THF eller acetonitril, eller et blandingsløsningsmiddel av vann og et hvilket som helst av disse løsningsmidler), i 5 til 30 timer ved romtemperatur til 50°C, fortrinnsvis i 10 til 20 timer ved romtemperatur.
Alternativt kan forbindelse (1) produseres ved en fremgangsmåte i reaksjonsskjemaet beskrevet nedenfor. Spesifikt blir 1-(2-hydroksyetyl)piperazin (12) omsatt med en halogenoacetamidforbindelse (3), hvilket derved gir forbindelse (13) og forbindelse (13) blir omsatt med et tiolderivat (10a) eller (10b) i nærvær av en fosforforbindelse.
(hvor X<1>har samme betydning som definert ovenfor).
Omsetningen av forbindelse (12) med forbindelse (3) blir utført i henhold til en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelse (1) fra forbindelse (2).
Omsetningen av forbindelse (13) med et tiolderivat (10a) eller (10b) blir utført i henhold til omsetningen av forbindelse (8) med et tiolderivat (10a) eller (10b). Dette indikerer at forbindelse (13), som er N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpiridin-3-yl]-2-[4-(2-hydroksyetyl)piperadin-1-yl]acetamid, er anvendelig som et mellomprodukt ved fremstilling av forbindelse (1).
Isolering og rensning av forbindelsen (1), kan utføres ved en hvilken som helst egnet kombinasjon av vasking, ekstraksjon, omkrystallisering, hvilke som helst typer av kromatografi, etc. Syre-addisjonssaltet kan fremstilles ved en rutinemessig fremgangsmåte.
Resistens mot metabolisme i et humant levermikrosom ble studert in vitro. Fig. 1 viser den gjenværende prosentdel av den uendrede forbindelse 30 minutter etter inkubering. Som vist på fig. 1, ble forbindelse (B) (hydroklorid) funnet å vise en gjenværende prosentdel på 16%, mens forbindelse (1a) ble funnet å vise gjenværende prosentdeler på 27%, og forbindelse (1 b) viste til og med en høyere gjenværende prosentdel på 62%. Det vil si at forbindelsene over viser høyere gjenværende prosentdel enn den til forbindelse (B) (hydroklorid). Derfor ble forbindelse (1) funnet å ha dramatisk forbedret metabolsk resistens i et humant levermikrosom.
I tillegg ble oppløseligheten i vann studert. Som vist i tabell 3, er opplø-seligheten i vann av forbindelse (1), meget lavere enn den til forbindelse (B)
(hydroklorid). Således ble forbindelse (1) forventet å ha lav absorberbarhet ved oral administrering.
Imidlertid har data oppnådd ved en oral administreringstest i rotter av hankjønn og hunkjønn avslørt helt forskjellig resultater. Stikk i strid med vår
forventning, ble forbindelse (1) funnet å vise to til tre ganger blodkonsentrasjon (Cmaks), og to til fire ganger AUC-verdi, sammenlignet med tilfellet hvor forbindelse (B) (hydroklorid) ble anvendt. Derfor er forbindelse (1) blitt er kjent å ha høyere oral absorpsjon, sammenlignet med forbindelse (B) (hydroklorid).
I tillegg ble ACAT-hemmende aktivitet studert in vitro. Som vist i tabell 1, ble forbindelse (1) funnet å vise en sterk ACAT-hemmende aktivitet ekvivalent med den til forbindelse (B) (hydroklorid).
Resultatene ovenfor - forbindelse (1) oppviser sterk ACAT-hemmende aktivitet som er sammenlignbar med den til forbindelse (B), høyere metabolsk resistens i humane levermikrosomer enn den til forbindelse (B), og høy oral ab sorpsjon - indikerer at forbindelse (1) er anvendelig som et forebyggende eller terapeutisk middel ved hyperlipidemi eller arteriosklerose.
Forbindelse (1) har en utmerket ACAT-hemmende virkning, og er således anvendelig som et forebyggende eller terapeutisk medikament ved for eksempel hyperlipidemi, arteriosklerose, cervikal eller cerebral arteriosklerose, cerebro-vaskulær lidelse, ischemisk kardiopati, ischemisk enteropati, koronar arteriosklerose, nefrosklerose, arteriosklerotisk nefrosklerose, ondartet nefrosklerose, akutt mesenterisk vaskulær okklusjon, kronisk intestinal angina, ischemisk ko-litt, aorta-aneurisme eller arteriosklerose obliterans (ASO).
Når forbindelse (1) blir anvendt som et medikament, kan forbindelse (1), eller et salt derav, formes, enten enkeltvis eller i kombinasjon med én eller flere farmakologisk akseptable bærere (f.eks. et tilsetningsmiddel, et bindemiddel og et fortynningsmiddel), til en doseform, så som tabletter, kapsler, granuler, pulve-re, injeksjoner eller suppositorier. Et slikt medikamentpreparat kan produseres ved kjente metoder. For eksempel kan et medikamentpreparat for oral administrering produseres ved å formulere forbindelse (1) med én eller flere egnede bærere, omfattende et tilsetningsmiddel, så som stivelse, mannitol eller laktose; et bindemiddel, så som natriumkarboksymetylcellulose eller hydroksypropylcel-lulose: et desintegreringsmiddel, så som krystallinsk cellulose eller kalsiumkar-boksymetylcellulose; et glattemiddel, så som talk eller magnesiumstearat: eller et strømningsforbedrende middel, så som lett, vannfri kiselsyre.
Medikamentet over blir administrert enten oralt eller parenteralt, men oral administrering er foretrukket.
En dose av medikamentet over er forskjellig, avhengig av for eksempel kroppsvekt, alder, kjønn eller symptomene til pasienten. Den daglige dose av forbindelse (1) for en voksen, er typisk 1 til 500 mg, fortrinnsvis 5 til 200 mg. Forbindelse (1) blir fortrinnsvis administrert én gang pr. dag eller to eller tre ganger pr. dag på oppdelt måte.
EKSEMPLER
Eksempler på fremstilling av forbindelse (1) der mellomproduktene ifølge foreliggende oppfinnelse inngår vil i det følgende bli illustrert..
Referansefremstillingseksempel 1.
Fremstilling av 5, 6- difluor- 2- merkaptobenzimidazol: 4,5-difluor-2-nitroanilin (5,75 g, 33,03 mmol) ble oppløst i eddiksyre (100 ml) og konsentrert saltsyre (2,3 ml), og mens blandingen ble kraftig om rørt i et isbad ble sinkpulver (6,91 g, 105,6 mmol) tilsatt dertil i løpet av 10 minutter. Den resulterende blandingen ble omrørt i 20 minutter ved samme temperatur, og deretter i 130 minutter ved romtemperatur. Videre ble sinkpulver (1,20 g, 18,35 mmol) tilsatt dertil i løpet av 5 minutter ved samme temperatur, og den resulterende blandingen ble omrørt i 30 minutter ved samme temperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk og residuet ble nøytrali-sert med vandig, mettet bikarbonat, fulgt av filtrering ved anvendelse av Celitt. Filtratet ble ekstrahert med kloroform og det organiske laget ble vasket med mettet saltvann. Produktet ble tørket over natriumsulfatanhydrat og deretter inndampet under redusert trykk, hvilket derved ga en brun olje (4,73 g).
Den brune oljen ble oppløst i etanol (200 ml) og kalium-O-etylxantat (15,75 g, 98,25 mmol) tilsatt dertil, fulgt av tilbakeløp i 14 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk, residuet ble ekstrahert med etylacetat -1-mol/l saltsyre og det organiske laget ble vasket med mettet saltvann. Produktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og deretter inndampet under redusert trykk og residuet ble krystallisert fra kloroform-heksan, hvilket derved ga 5,6-difluor-2-merkaptobenzimidazol (5,58 g, totalt utbytte 91%) som et blekbrunt pulver.
Referansefremstillingseksempel 2.
Fremstilling av 1 - tert- butoksvkarbonvl- 4-[ 2-( 5, 6- difluorbenzimidazol- 2- yltio) etvnpiperazin: Til en løsning av 1-tert-butoksykarbonyl-4-(2-hydroksyetyl)piperazin (7,40 g, 32,13 mmol) i THF (100 ml), under omrøring i et isbad, ble trietylamin (4,36 g, 43,09 mmol), 4-dimetylaminopyridin (200 mg, 1,64 mmol) og metansulfonylklorid (7,40 g, 38,76 mmol) tilsatt etter tur. Temperaturen på blandingen fikk gå tilbake til romtemperatur og blandingen ble omrørt i 50 minutter. Reaksjon s-blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i DMF (200 ml) og, ved romtemperatur, ble 5,6-difluor-2-merkaptobenzimidazol (5,00 g, 26,86 mmol), kaliumkarbonat (8,64 g, 62,51 mmol) og 18-crown-6 (500 mg, 1,92 mmol) ble satt til løsningen etter tur, fulgt av omrøring i 90 minutter ved Q0°C. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk og residuet ble renset gjennom silikagel-kolonnekromatografi (silikagel 200 g, heksan:aceton = 8:1 til 1:1). Produktet ble krystallisert fra aceton-eter-heksan, hvilket derved ga 1-tert-butoksykarbonyl-4-[2-(5,6-difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin (7,26 g, utbytte 68%) som fargeløse krystaller.
Sm.p.: 192,3-193,0°C.
IR (KBr): 3061, 2976, 2836, 1672, 1475, 1427(cm<1>).
<1>H-NMR (400MHz, CDCI3) 8: 1,50 (9H, s), 2,51-2,68 (4H, m), 2,94 (2H, t, J = 5,4 Hz), 3,28 (2H, t, J = 5,4 Hz), 3,45-3,65 (4H, m), 6,85-7,62 (2H, m).
Referanseeksempel 1
Fremstilling av 1 -[ 2-( 5, 6- difluorbenzimidazol- 2- vltio) etvllpiperazintris( tri-fluoreddiksvre) salt: Under omrøring i et isbad ble 1-tert-butoksykarbonyl-4-[2-(5,6-difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin (7,26 g, 18,22 mmol) satt til trifluoreddiksyre (50 ml) i løpet av 15 minutter og oppløst. Etter at blandingen var blitt omrørt i 10 minutter under avkjøling med is, ble eter (100 ml) og heksan (100 ml) tilsatt dertil, og de dannede krystaller ble oppsamlet gjennom filtrering. Krystallene ble omkrystallisert fra etanol-eter, hvilket derved ga 1-[2-(5,6-difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin-tris(trifluoreddiksyre)salt (9,58 g, utbytte 82%) som et blekgult pulver.
Sm.p.: 141,2-142,9°C.
IR (KBr): 3417, 3026, 2749, 2483, 1671, 1484 (cm<1>).
<1>H-NMR (400MHz, DMSO-d6) 8: 2,78-3,26 (10H, m), 3,49 (2H, t, J = 7,2 Hz), 7,51 (2H, t, J = 9,0 Hz), 8,76 (2H, m).
Referansefremstillingseksempel 3.
Fremstilling av 1- r2-( 5, 6- difluorbenzimidazol- 2- yltio) etyll- 4-formvlpiperazin: 1-formyl-4-(2-hydroksyetyl)piperazin (1,11 g, 7,0 mmol), 5,6-difluor-2-merkaptobenzimidazol (1,30 g, 7,0 mmol) og diisopropyletylamin (3,62 g, 28,0 mmol) ble oppløst i propionitril (50 ml) og cyanometyltrimetylfosfoniumjodid (6,80 g, 28,0 mmol) ble tilsatt dertil, fulgt av omrøring i 1 time ved 92<0>C under argon. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles og ble deretter hellet i vann (100 ml), fulgt av ekstraksjon med kloroform (100 ml * 3). Det organiske laget ble vasket med mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, og produktet ble inndampet under redusert trykk. Råproduktet ble krystallisert fra aceton- eter, hvilket derved ga 1-[2-(5,6-difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]-4-formylpiperazin (1,78 g, utbytte 78%) som et gult, krystallinsk pulver.
Sm.p.: 197,0-198,0°C.
IR (KBr) cm"<1>: 3441, 2825, 1648, 1476, 1431, 1363.
<1>H-NMR (DMSO-d6): 82,38 (2H, t, J = 5,1 Hz), 2,44 (2H, t, J = 5,0 Hz), 2,69 (2H, t, J = 7,0 Hz), 3,23-3,38 (4H, m), 3,41 (2H, t, J = 7,0 Hz), 7,38-7,58 (2H, m), 7,97 (1H, s), 12,8 (1H s).
MS (m/z): 326 (M<+>), 140 (100).
Referanseeksempel 2
Fremstilling av 1-[ 2-( 5, 6- dilfuorbenzimidazol- 2- vltio) etvllpiperazin: 1-[2-(5,6-difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]-4-formylpiperazin (1,70 g, 5,2 mmol) ble oppløst i metanol (20 ml) og 12N saltsyre (2 ml) ble satt til løsningen, fulgt av omrøring i 18 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk og mettet ammoniakk-metanol ble tilsatt dertil, fulgt av omrøring i 5 minutter ved romtemperatur. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og residuet ble renset gjennom silikagel-kolonnekromatografi (kloroform:mettet ammoniakk-metanol = 100:3), hvilket derved ga 1-[2-(5,6-difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin (1,40 g, utbytte 90%) som en brun olje. IR (KBr) cm<1>: 2925, 2853, 1664, 1602, 1478, 1435, 1364.
<1>H-NMR (CDCU): 8 2,61-2,82 (4H, m), 3,00 (2H, t, J = 4,8 Hz), 3,10 (4H, t, J = 4,8 Hz), 3,16 (2H, t, J = 4,8 Hz), 7,16-7,42 (2H, m).
MS (m/z): 298 (M<+>), 70 (100).
Fremstillingseksempel 4.
Fremstilling av 2, 4- bis( 2, 2, 2- trifluoretoksv)- 6- metvl- 3- nitropyridin: 2,4-d iklor-6-mety l-3-n itropy rid in (30 g, 144,9 mmol) ble oppløst i 2,2,2-trifluoretanol (250 ml) og kaliumkarbonat (50 g, 361,8 mmol) ble tilsatt dertil, fulgt av tilbakeløp i 21 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann og deretter underkastet ekstraksjon med kloroform. Det organiske laget ble vasket med mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, fulgt av inndampning under redusert trykk, hvilket derved ga 2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metyl-3-nitropyridin (45,40 g, utbytte 94%) som et blekgult, fast stoff.
Sm.p.: 72,8-73,2°C.
IR (KBr): 3432, 3111, 2975, 1610, 1585, 1535 (cm<1>).
<1>H-NMR (400MHz, CDCI3) 8: 2,50 (3H, s), 4,49 (2H, q, J = 7,7 Hz), 4,85 (2H, q, J = 8,3 Hz), 6,53 (1H, s).
Elementanalyse som CioH8F6N204
Beregnet: C: 35,94, H: 2,41, N: 8,38
Funnet: C: 35,94, H: 2,45, N: 8,49
Eksempel 3
Fremstilling av 3- amino- 2, 4- bis( 2, 2, 2- trifluoretoksy)- 6- metylpyridin: 2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metyl-3-nitropyridin (45,00 g, 134,7 mmol) ble oppløst i isopropanol (300 ml) og en løsning av natriumditionitt (78,00 g, 448,0 mmol) i vann (300 ml) ble tilsatt dertil under omrøring ved 80°C. 15 minutter etter at reaksjonen startet ble en løsning av natriumditionitt (16,50 g, 94,8 mmol) i vann (51 ml) satt til reaksjonsblandingen. Videre ble, 25 minutter etter at reaksjonen startet, en løsning av natriumditionitt (11,10 g, 63,8 mmol) i vann (51 ml) satt til reaksjonsblandingen og deretter omrørt i 10 minutter. Etter full-ført reaksjon ble 4 mol/l vandig svovelsyre (201 ml) satt til reaksjonsblandingen, fulgt av omrøring i 30 minutter ved 90°C. Etterpå fikk reaksjonsblandingen av-kjøles, 28% vandig ammoniakk (360 ml) ble tilsatt dertil under avkjøling med is, fulgt av omrøring i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann og deretter ekstrahert med kloroform. Det organiske laget ble vasket med mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, fulgt av inndampning under redusert trykk. De således oppnådde krystaller ble omkrystallisert fra heksan, hvilket derved ga 3-amino-2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin (32,91 g, utbytte 80%) som blekgule nåler.
Sm.p.: 53,5-53,8°C.
IR (KBr): 3453, 3314, 2968, 1603, 1505, 1456 (cm<1>).
<1>H-NMR (400MHz, CDCI3) 8: 2,34 (3H, s), 3,66 (2H, br. s), 4,39 (2H, q, J = 8,0 Hz), 4,79 (2H, q, J = 8,6 Hz), 6,35 (1H, s).
Elementanalyse som C-ioH-ioFe^CVO.SS^O:
Beregnet: C: 38,24, H: 3,56, N: 8,92
Funnet: C: 37,96, H: 3,19, N: 8,94
Eksempel 4
Fremstilling av 2- brom- N- r2, 4- bis( 2, 2, 2- trifluoretoksv)- 6- metvlpvridin- 3-yllacetamid: N,N-dimetylanilin (20,46 g, 168,8 mmol) ble satt til en løsning av 3-amino-2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin (42,29 g, 139,0 mmol) i diklormetan (600 ml). Mens blandingen ble omrørt under avkjøling med is, ble en løsning av bromacetylbromid (28,73 g, 142,3 mmol) i diklormetan (100 ml) tilsatt dertil, fulgt av omrøring i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann og deretter ekstrahert med kloroform. Det organiske laget ble vasket med mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, fulgt av inndampning under redusert trykk. De således oppnådde krystaller ble omkrystallisert fra kloroform-heksan, hvilket derved ga 2-brom-N-[2,4-bis(2,2,2- trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]acetamid (50,25 g, utbytte 85%) som fargelø-se nåler.
Sm.p.: 152,8-154,0°C.
IR (KBr): 3250, 3053, 1677, 1597, 1541, 1456 (cm<1>).
<1>H-NMR (400MHz, CDCI3) 8: 2,43 (3H, s), 4,02 (2H, s), 4,42 (2H, q, J = 7,9 Hz), 4,78 (2H, q, J = 8,5 Hz), 6,47 (1H, s), 7,49 (1H, br s).
Elementanalyse som Ci2HnBrF6N203
Beregnet: C: 33,90, H: 2,61, N: 6,59
Funnet: C: 34,13, H: 2,66, N: 6,65
Eksempel 5
Fremstilling av 2- r4- r2-( 5, 6- difluorbenzimidazol- 2- vltio) etvnpiperazin- 1 - vll-N- r2. 4- bis( 2. 2. 2- trifluoretoksv)- 6- metvlpvridin- 3- vnacetamid ( forbindelse 1 b): 1-[2-(5,6-difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin- tris(trifluoreddiksyre)salt (4,00 g, 6,25 mmol) og kaliumkarbonat (31,26 mmol) ble oppløst i acetonitril (100 ml) og vann (30 ml). Mens løsningen ble omrørt under avkjøling med is, ble 2-brom-N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]acetamid (2,20 g, 5,22 mmol) tilsatt dertil i løpet av 15 minutter. Temperaturen på blandingen fikk gå tilbake til romtemperatur og blandingen ble omrørt i 15 timer. Deretter ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann og deretter ekstrahert med kloroform. Det organiske laget ble vasket med mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, fulgt av inndampning under redusert trykk. Residuet ble renset ved silikagel-kolonnekromatografi (silikagel 150 g, heksan:aceton = 4:1 til 2:1 til 1:1). De således oppnådde krystaller ble omkrystallisert fra kloroform-heksan, hvilket derved ga 2-[4-[2-(5,6-difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin-1-yl]-N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]acetamid (3,04 g, utbytte 91%) som et blekgult pulver.
Sm.p.: 191-192°C.
IR (KBr): 3275, 1686, 1604, 1591, 1509 (cm<1>).
<1>H-NMR (400MHz, DMSO-d6) 8: 2,38 (3H, s), 2,42-2,62 (8H, m), 2,67 (2H, t, J = 6,7 Hz), 3,30 (2H, s), 3,40 (2H, t, J = 6,7 Hz), 4,82 (2H, q, J = 8,8 Hz), 4,90 (2H, q, J = 8,8 Hz), 6,91 (1H, s), 7,47 (2H, m), 8,77 (1H, s), 12,82 (1H, br.s). Elementanalyse som C25H26F8N6O3S:
Beregnet: C: 46,73, H: 4,08, N: 13,08
Funnet: C: 46,55, H: 4,12, N: 12,94
Referansefremstillingseksempel 5
Fremstilling av 5- fluor- 2- merkaptobenzimidazol:
4-fluor-2-nitroanilin (8,00 g, 51,22 mmol) ble oppløst i metanol (100 ml) og 10% palladium-karbonpulver (0,80 g) tilsatt dertil, fulgt av omrøring i 4 timer ved romtemperatur under hydrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet inndampet under redusert trykk. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel 150 g, heksan:etylacetat = 1:4), hvilket derved ga en brun olje (5,67 g, utbytte 88%).
Den brune oljen (5,64 g, 44,72 mmol) ble oppløst i etanol (150 ml) og kalium-O-etylxantat (8,60 g, 53,65 mmol) ble tilsatt dertil, fulgt av tilbakeløp i tre timer. Kalium-O-etylxantat (1,43 g, 8,92 mmol) ble videre tilsatt dertil og blandingen tilbakeløpskokt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk og residuet ble renset gjennom kolonnekromatografi (silikagel 150 g, heksan:etylacetat = 2:1), hvilket derved ga 5-fluor-2-merkaptobenzimidazol (5,93 g, utbytte 79%) som et brunt pulver.
Referansefremstillingseksempel 6
Fremstilling av 1 - tert- butoksvkarbonyl- 4-[ 2-( 5- fluorbenzimidazol- 2- yltio)-etvllpiperazin: 1-tert-butoksykarbonyl-4-(2-hydroksyetyl)piperazin (6,00 g, 26,05 mmol) ble oppløst i THF (36 ml) og trietylamin (3,43 g, 33,90 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (159 mg, 1,30 mmol) ble tilsatt dertil. Under avkjøling med is ble en løsning av metansulfonylklorid (3,58 g, 31,25 mmol) i THF (9 ml) drå-pevis satt til blandingen. Den resulterende blandingen ble omrørt i 1 time og deretter filtrert og filtratet ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble opp-løst i DMF (90 ml). Mens løsningen ble omrørt ved romtemperatur, ble 5-fluor-2-merkaptobenzimidazol (4,82 g, 28,66 mmol), kaliumkarbonat (5,40 g, 39,07 mmol) og 18-crown-6 (688 mg, 2,60 mmol) satt til løsningen etter tur, og den resulterende blandingen ble omrørt i 2 timer ved 80°C. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk og vann ble satt til residuet, fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, fulgt av inndampning under redusert trykk. Residuet ble renset gjennom silikagel-kolonnekromatografi (silikagel 150 g, heksan:etylacetat = 2:1 til 1:1 til 1:2), hvilket derved ga 1-tert-butoksykarbonyl-4-[2-(5-fluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin (7,28 g, utbytte 73%).
<1>H-NMR (400MHz, CDCI3) 8: 1,49 (9H, s), 2,63 (4H, t, J = 4,9 Hz), 2,94 (2H, t, J = 5,9 Hz), 3,29 (2H, t, J = 5,9 Hz), 3,58 (4H, t, J = 4,9 Hz), 6,93 (1H, td, J = 9,2, 2,5 Hz), 7,19 (1H, dd, J = 9,2, 2,5 Hz), 7,40 (1H, dd, J = 9,2, 4,9 Hz).
Referanseeksempel 6
Fremstilling av 1 - r2-( 5- fluorbenzimidazol- 2- vltio) etvnpiperazin- tris( trifluor-eddiksvre) salt: Mens trifluoreddiksyre (17 ml) ble omrørt under avkjøling med is, ble 1-tert-butoksykarbonyl-4-[2-(5-fluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin (6,50 g, 17,08 mmol) satt til syren i løpet av 30 minutter og oppløst i den. Temperaturen på blandingen fikk gå tilbake til romtemperatur og blandingen ble omrørt i 30 minutter. Deretter ble eter og heksan tilsatt dertil, og det faste stoffet dannet ble oppsamlet gjennom filtrering. Det oppsamlede produkt ble vasket med eter, hvilket derved ga 1-[2-(5-fluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin-tris(trifluoreddiksyre)salt (10,50 g, utbytte 99%) som et brunt pulver.
Sm.p.: 127,7-129,3°C.
IR (KBr):3143, 3032, 2731, 1789, 1747, 1660 (cm<1>).
<1>H-NMR (400MHz, DMSO-d6) 8: 3,29-3,47 (8H, m), 3,48 (2H, t, J = 6,6 Hz), 3,62 (2H, t, J = 6,6 Hz), 7,03 (1H, t, J = 9,0 Hz), 7,32 (1H, d, J = 9,0 Hz), 7,48 (1H, dd, J = 9,0, 4,4 Hz), 9,36 (2H, br), 13,76 (3H, br).
Referansefremstillingseksempel 7
Fremstilling av 1- r2-( 5- fluorbenzimidazol- 2- vltio) etvn- 4- formvlpiperazin: 1-formyl-4-(2-hydroksyetyl)piperazin (1,20 g, 7,6 mmol), 5-fluor-2-merkaptobenzimidazol (1,28 g, 7,6 mmol) og diisopropyletylamin (3,93 g, 30,4 mmol) ble oppløst i propionitril (50 ml) og cyanometyltrimetyl-fosfoniumjodid (7,39 g, 30,4 mmol) ble satt til blandingen, fulgt av omrøring i 1 time ved 92°C under argon. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles og ble deretter hellet i vann (100 ml), fulgt av ekstraksjon med kloroform (100 ml * 3). Det resulterende, organiske lag ble vasket med mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, fulgt av inndampning under redusert trykk. Råproduktet ble krystallisert fra aceton-eter, hvilket derved ga 1-[2-(5-fluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]-4-formylpiperazin (1,87 g, utbytte 80%) som et brunt, krystallinsk pulver. Sm.p.: 173,0-175,0°C.
IR (KBr) cm<1>: 3435, 3051, 2953, 2825, 1648, 1503, 1446.
<1>H-NMR (DMSO-d6): 82,38 (2H, t, J = 5,2 Hz), 2,44 (2H, t, J = 5,0 Hz), 2,70 (2H, t, J = 7,0 Hz), 3,22-3,38 (4H, m), 3,42 (2H, t, J = 7,0 Hz), 6,87-6,98 (1H, m), 7,23 (1H, brs), 7,39 (1H, brs), 7,97 (1H, s), 12,6 (1H s).
MS (m/z): 308 (M<+>), 140 (100).
Referanseeksempel 7
Fremstilling av 1- r2-( 5- fluorbenzimidazol- 2- yltio) etvnpiperazin: 1-[2-(5-fluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]-4-formylpiperazin (1,80 g, 5,8 mmol) ble oppløst i metanol (20 ml), 12N saltsyre (2 ml) ble tilsatt dertil, fulgt av omrøring i 18 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet under redusert trykk og mettet ammoniakk-metanol ble tilsatt dertil, fulgt av om-røring i 5 minutter ved romtemperatur. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og residuet ble renset gjennom silikagel-kolonnekromatografi (kloroform:mettet ammoniakk-metanol = 100:3), hvilket derved ga 1-[2-(5-fluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin (1,33 g, utbytte 81%) som en brun olje. IR (KBr) cm<1>: 3059, 2947, 2815, 1626, 1602, 1482, 1444, 1408.
<1>H-NMR (DMSO-d6): 8 2,30-2,45 (4H, m), 2,62 (2H, t, J = 6,8 Hz), 2,67 (4H, t, J = 4,8 Hz), 3,39 (2H, t, J = 6,8 Hz), 6,90-6,98 (1H, m), 7,23 (1H, dd, J = 9,5, 2,5 Hz), 7,39 (1H, dd, J = 8,8, 4,9 Hz).
MS (m/z): 280 (M<+>), 70 (100).
Eksempel 8
Fremstilling av 2- r4- r2-( 5- fluorbenzimidazol- 2- yltio) etvnpiperazin- 1 - yll- N-r2, 4- bis( 2, 2, 2- trifluoretoksv)- 6- metvlpyridin- 3- vnacetamid ( forbindelse 1 a): 1-[2-(5-fluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin-tris(trifluoreddiksyre)salt (6,92 g, 11,12 mmol) og 2-brom-N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin- 3-yl]acetamid (4,50 g, 10,59 mmol) ble suspendert i acetonitril (90 ml) og kaliumkarbonat (5,85 g, 42,33 mmol) ble gradvis satt til suspensjonen. Blandingen ble omrørt i 5 timer ved romtemperatur og vann (100 ml) ble satt til reaksjonsblandingen, fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, fulgt av inndampning under redusert trykk. Residuet ble renset gjennom silikagel-kolonnekromatografi (kloroform:metanol = 50:1). De således oppnådde krystaller ble omkrystallisert fra aceton-eter, hvilket derved ga 2-[4-[2-(5-fluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin-1-yl]-N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]acetamid (4,72 g, utbytte 71%) som blekbrune prismer. Sm.p.: 182,0-182,7°C.
IR (KBr): 3282, 2824, 1509, 1413, 1272, 1166 (cm<1>).
<1>H-NMR (400MHz, CDCI3) 8: 2,41 (3H, s), 2,66-2,91 (8H, m), 2,97 (2H, t, J = 5,1 Hz), 3,25 (2H, t, J = 5,1 Hz), 3,29 (2H, s), 4,41 (2H, q, J = 8,0 Hz), 4,75 (2H, q, J = 8,5 Hz), 6,45 (1H, s), 6,93 (1H, td, J = 9,0, 2,3 Hz), 7,10-7,56 (2H, m), 8,28 (1H, s), 13,14 (1H, br.s)
Elementanalyse som C25H27F7N6O3S:
Beregnet: C: 48,08, H: 4,36, N: 13,46
Funnet: C: 47,98, H: 4,38, N: 13,31
Eksempel 9
Fremstilling av N- r2. 4- bis( 2. 2. 2- trifluoretoksv)- 6- metvlpyridin- 3- vn- 2- r4-( 2-hvdroksvetvl) piperazin- 1- vnacetamid: 1-(2-hydroksyetyl)piperazin (1,95 g, 15,0 mmol) og 2-brom-N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]acetamid (5,00 g, 12,5 mmol) ble oppløst i acetonitril (30 ml) og kaliumkarbonat (2,25 g, 16,3 mmol) ble satt til løsningen. Blandingen ble omrørt i fem timer ved romtemperatur og reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann, fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og tørket over natriumsulfatanhydrat, fulgt av inndampning under redusert trykk. Det resulterende residuet ble renset gjennom silikagel-kolonnekromatografi (elueringsmiddel: ammoniakk-mettet metanol:kloroform=1:20), hvilket derved ga N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]-2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-1-yl]acetamid (5,40 g, utbytte: 91%) som fargeløse krystaller.
<1>H-NMR (CDCI3) 8: 2,42 (3H, s), 2,48-2,82 (8H, m), 2,57 (2H, t, J = 5,3 Hz), 3,17 (2H, s), 3,63 (2H, t, J = 5,3 Hz), 4,41 (2H, q, J = 8,0 Hz), 4,75 (2H, q, J = 8,5 Hz), 6,47 (1H, s), 8,38 (1H, br.s)
Eksempel 10
Fremstilling av 2- r4- r2-( 5, 6- difluorbenzimidazol- 2- vltio) etvllpiperazin- 1 - vll-N- r2. 4- bis( 2. 2. 2- trifluoretoksv)- 6- metvlpvridin- 3- vnacetamid ( forbindelse 1 b): Under argon atmosfære ble N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]-2-[4-[2-hydroksyetyl]piperazin-1-yl]acetamid (4,0 g, 8,43 mmol), 5,6-difluor-2-merkaptobenzimidazol (5,8 g, 31,2 mmol) og trifenylfosfin (7,8 g, 29,7 mmol) oppløst i N,N-dimetylformamid (170 ml), og under avkjøling med is ble dietyl-azodikarbonat (40% vekt/volum toluenløsning, 11,0 ml, 25,3 mmol) drå-pevis satt til blandingen, fulgt av omrøring i 1,5 time ved samme temperatur. Til reaksjonsblandingen ble etylacetat og 1 mol/l saltsyre tilsatt, og vandige lag ble separert. Det organiske laget ble videre ekstrahert med 1 mol/l saltsyre. Det vandige laget ble kombinert og den resulterende blandingen ble gjort alkalisk med natriumhydroksyd (1 mol/l), fulgt av ekstraksjon med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann og mettet saltvann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, fulgt av inndampning under redusert trykk. Residuet ble renset gjennom silikagel-kolonnekromatografi (elueringsmiddel: kloroform:ammoniakk-mettet metanol = 100:3), hvilket derved ga 2-[4-[2-(5,6- difluorbenzimidazol-2-yltio)etyl]piperazin-1-yl]-N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]acetamid (4,9 g, utbytte: 90,1 %) som fargeløse krystaller.
Testseksempel 1: Test med henblikk på ACAT- hemmende aktivitet i J774A- celler.
J774-celler (2x10<5>celler/brønn) ble podet på en 24-brønners plate og inkubert i 24 timer i DMEM (10%FBS, 500fil). Etter erstatning med et nytt me-dium ble 25-hydroksykolesterol (10 ug/ml) og ACAT-hemmer (endelig konsent-rasjon: 0, 10"<9>til 10"5 mol/l) tilsatt dertil, fulgt av inkubering i 18 timer. Etter vasking med 0,9% natriumklorid, ble lipidet ekstrahert med heksan-isopropanol (3:2) (250 og deretter med heksan-isopropanol (3:2) (250 igjen. Ekstrak-tene ble samlet og løsningsmidlet ble fjernet. Den således oppnådde kolesterol-ester (CE) ble kvantifisert ved hjelp av fluorescerende enzym-forsøket. Cellene som lipidet var blitt ekstrahert fra ble underkastet protein-analyse (mikro BCA-analyse), for derved å bestemme mengden av CE pr. mg protein. Ut fra et CE-produksjonsforhold for testforbindelsen med hensyn til det for kontrollen, ble IC50(konsentrasjonen av forbindelse som hemmer 50% av CE-produksjonen) beregnet til N=4.
Resultatene er vist i tabell 1. Som vist i tabell 1, ble forbindelsene (1 a) og (1b) bekreftet å ha høy ACAT-hemmende aktivitet.
Test- eksempel 2: Test av metabolsk stabilitet i et humant levermikrosom.
I henhold til tabell 2 beskrevet nedenfor, ble en NRS- (NADPH-regenerer-ende system) løsning og 16% humant serumalbumin satt til 0,1 mol/l fosfatbuf-fer (pH 7,4), og en løsning av en testforbindelse (100fiM) i acetonitril (0,01 ml) ble tilsatt dertil. Blandingen ble forhåndsinkubert i 5 minutter i et varmt bad ved 37°C, og humant levermikrosom (POOLED HUMAN LIVER MICROSOMES, parti. nr. 20, produkt fra GENTEST) ble tilsatt dertil, fulgt av å tillate omsetning i 30 minutter i et varmt bad ved 37°C. En aliquot (0,25 ml) ble oppsamlet fra reaksjonsblandingen 0 og 30 minutter etter starten av reaksjon, fulgt av ekstraksjon<*.>Mengden av testforbindelsen ble bestemt ved hjelp av HPLC. Gjenværende prosentdel av den uendrede forbindelse etter 30 minutter ble beregnet, basert på følgende ligning: toppområde etter 30 minutter/toppområde ved 0 mi-nutt) x 100.
Resultatene er vist på fig. 1. Som er vist på fig. 1, ble forbindelser (1 a) og (1b) bekreftet å ha drastisk forbedret metabolsk resistens i et humant levermikrosom, sammenlignet med forbindelse (B) (hydroklorid).
<*>Ekstraksjonsprosedyre
Til hver prøve ble glycinbuffer (pH 10, 1,0 ml), en indre standard-substans (0,1 ml) og tert-butylmetyleter (5,0 ml) tilsatt. Blandingen ble ristet i 10 minutter og deretter sentrifugert ved 2,500 rpm i 10 minutter, og det organiske laget ble oppsamlet.
Testeksempel 3 Oppløselighetstest ( Japanese Pharmacopoeia Solution a
Hver testforbindelse ble oppløst i acetonitril for å danne en lOOfiM løs-ning, og løsningen ble satt til Japanese Pharmacopoeia Solution I for å danne en 1000 ng/ml løsning. Den resulterende løsningen ble omrørt i 10 minutter, og en alikvot (1 ml) ble plassert i et injeksjonsrør og deretter ført gjennom et 0,2-jim filter (HLC-DISK 13, vann/løsningsmiddel, Kanto Kagaku Kabushiki-kaisya). Filtratet (0,5 ml) ble underkastet ekstraksjon prosedyren*, og mengden av testforbindelse ble bestemt ved hjelp av HPLC.
Resultatene er vist i tabell 3. Som vist i tabell 3, ble forbindelse (1a) og forbindelse (1b) funnet å ha en lavere oppløselighet, sammenlignet med den til forbindelse (B) (hydroklorid). Basert på den ovenfor beskrevne, lavere oppløse-lighet, var forbindelsene ifølgover forventet å ha lav absorbaberbarhet ved oral administrering.
<*>Ekstraksjonsprosedyre.
Ekstraksjonen ble utført på en måte lik den i testen av metabolsk stabilitet i et humant levermikrosom.
Testeksempel 4. Test med oral administrering til rotter.
Hver testforbindelse ble oppløst i en 0,01 N saltsyreløsning og løsningen ble peroralt administrert til rotter av hankjønn eller hunkjønn med 10 mg/5 ml/kg. Blodprøver (0,25 ml hver) ble oppsamlet 30, 60, 120, 180, 240 og 360 minutter etter administrering. De oppsamlede blodprøvene ble sentrifugert i 5 minutter ved 4°C og 9,000 g, for derved å fremstille plasmaprøver. Plasmaprø-vene ble lagret ved - 30* 0 før måling. Prøvene ble underkastet ekstraksjons-prosedyren<*>, og plasmanivåer av testforbindelsen ble bestemt ved hjelp av LC/MS/MS. Resultatene er vist i tabell 4. Som vist i tabell 4, ble forbindelse (1a) og forbindelse (1b) funnet å vise høyere Cmaks og høyere AUC (område under kurve), sammenlignet med forbindelse (B) (hydroklorid), hvilket bekrefter at forbindelse (1a) og forbindelse (1b) har god absorberbarhet ved oral administrering, sammenlignet med forbindelse (B) (hydroklorid).
Ekstraksjonen ble utført på en måte lik den i testen av stabilitet overfor metabolisme i et humant levermikrosom.
Sammenlignet med forbindelse (B) beskrevet i internasjonal patentpubl. W098/54153, ble forbindelsen (1) funnet å vise utmerket stabilitet overfor metabolisme i et humant levermikrosom og høy ACAT-hemmende aktivitet. Selv om forbindelsen (1) har lavere oppløselighet i vann, sammenlignet med forbindelse (B) (hydroklorid), oppviser den god oral absorpsjon, som indikert ved den orale administreringstesten til rotter. Derfor er forbindelsen (1) forventet å ha utmerket biotilgjengelighet for mennesker.

Claims (3)

1. Pyridinforbindelse representert ved formel (4): 5hvor R<1>representerer et hydrogenatom, en kloracetylgruppe, en bromacetylgruppe, eller en jodacetylgruppe, eller et salt derav.
2. 2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metyl-3-nitropyridin. io
3. N-[2,4-bis(2,2,2-trifluoretoksy)-6-metylpyridin-3-yl]-2-[4-(2-hydroksyetyl)- piperazin-1-yl]acetamid.
NO20120857A 2003-07-07 2012-08-01 Mellomprodukt for syntese av 2,4-bis(trifluoroetoksy)pyridin-forbindelser NO333799B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
JP2003192853 2003-07-07
PCT/JP2004/009563 WO2005003119A1 (ja) 2003-07-07 2004-07-06 2,4−ビス(トリフルオロエトキシ)ピリジン化合物及びこれを含有する医薬

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20120857L NO20120857L (no) 2006-01-16
NO333799B1 true NO333799B1 (no) 2013-09-16

Family

ID=33562427

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20056169A NO332545B1 (no) 2003-07-07 2005-12-23 2,4-bis(trifluoroetoksy)pyridin-forbindelse, fremgangsmate for fremstilling, mellomprodukt ved fremstilling, medikament inneholdende samme samt anvendelse av medikamentet for behandling og forebygging av sykdom
NO20120857A NO333799B1 (no) 2003-07-07 2012-08-01 Mellomprodukt for syntese av 2,4-bis(trifluoroetoksy)pyridin-forbindelser

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20056169A NO332545B1 (no) 2003-07-07 2005-12-23 2,4-bis(trifluoroetoksy)pyridin-forbindelse, fremgangsmate for fremstilling, mellomprodukt ved fremstilling, medikament inneholdende samme samt anvendelse av medikamentet for behandling og forebygging av sykdom

Country Status (17)

Country Link
US (1) US7223764B2 (no)
EP (1) EP1642899B1 (no)
JP (1) JP4676883B2 (no)
KR (1) KR101048377B1 (no)
CN (3) CN100404529C (no)
AU (1) AU2004254226C1 (no)
CA (1) CA2529207C (no)
DK (1) DK1642899T3 (no)
ES (1) ES2389654T3 (no)
HK (2) HK1093976A1 (no)
MX (1) MXPA06000296A (no)
MY (1) MY140849A (no)
NO (2) NO332545B1 (no)
NZ (1) NZ544482A (no)
RU (1) RU2346942C2 (no)
TW (1) TWI324600B (no)
WO (1) WO2005003119A1 (no)

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
MY140618A (en) * 2003-02-28 2009-12-31 Kowa Co Method for preparing acid addition salts of polyacidic basic compounds
US7459552B2 (en) 2003-05-28 2008-12-02 Kowa Co., Ltd. Method for producing cyclic diamine derivative or salt thereof
TWI324600B (en) 2003-07-07 2010-05-11 Kowa Co 2,4-bis (trifluoroethoxy) pyridine compound and drug containing the compound
MX2019014806A (es) 2017-06-26 2020-02-10 Lunella Biotech Inc Mitocetoscinas: agentes terapeuticos basados en mitocondrias que fijan como objetivo el metabolismo de cetonas en celulas cancerosas.

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0987254B1 (en) * 1997-05-26 2004-12-22 Kowa Co., Ltd. Novel cyclic diamine compounds and medicine containing the same
JP3790191B2 (ja) * 2002-07-18 2006-06-28 ジヤトコ株式会社 トロイダル型無段変速機
JP4745666B2 (ja) * 2002-12-12 2011-08-10 興和株式会社 ヒドロキシアルキル環状ジアミン化合物
MY140618A (en) * 2003-02-28 2009-12-31 Kowa Co Method for preparing acid addition salts of polyacidic basic compounds
US7459552B2 (en) * 2003-05-28 2008-12-02 Kowa Co., Ltd. Method for producing cyclic diamine derivative or salt thereof
TWI324600B (en) 2003-07-07 2010-05-11 Kowa Co 2,4-bis (trifluoroethoxy) pyridine compound and drug containing the compound

Also Published As

Publication number Publication date
EP1642899A4 (en) 2009-02-25
ES2389654T3 (es) 2012-10-30
EP1642899B1 (en) 2012-08-15
TW200524904A (en) 2005-08-01
AU2004254226C1 (en) 2009-07-02
MY140849A (en) 2010-01-29
HK1093976A1 (en) 2007-03-16
CN1816542A (zh) 2006-08-09
DK1642899T3 (da) 2012-09-03
AU2004254226B2 (en) 2009-01-22
US7223764B2 (en) 2007-05-29
US20050020606A1 (en) 2005-01-27
CA2529207A1 (en) 2005-01-13
RU2006103364A (ru) 2006-06-10
NO332545B1 (no) 2012-10-22
NZ544482A (en) 2008-05-30
RU2346942C2 (ru) 2009-02-20
CN101899007B (zh) 2012-04-25
WO2005003119A1 (ja) 2005-01-13
KR20060026417A (ko) 2006-03-23
KR101048377B1 (ko) 2011-07-11
NO20120857L (no) 2006-01-16
TWI324600B (en) 2010-05-11
CN101328152A (zh) 2008-12-24
CN101899007A (zh) 2010-12-01
MXPA06000296A (es) 2006-04-18
NO20056169L (no) 2006-01-16
HK1127862A1 (en) 2009-10-09
EP1642899A1 (en) 2006-04-05
AU2004254226A1 (en) 2005-01-13
JPWO2005003119A1 (ja) 2006-11-09
JP4676883B2 (ja) 2011-04-27
CA2529207C (en) 2012-02-21
CN100404529C (zh) 2008-07-23
CN101328152B (zh) 2011-06-08

Similar Documents

Publication Publication Date Title
TWI393708B (zh) 異羥肟酸脂化合物,其用途及其之合成方法
US20100210660A1 (en) Heterocyclic FXR Binding Compounds
EP1894924A1 (en) Heterocyclic FXR binding compounds
EP3670499B1 (en) Pyrazole derivatives useful as 5-lipoxygenase activating protein (flap) inhibitors
CA2412368A1 (fr) Derives de benzimidazole, leur preparation et leur application en therapeutique
CZ281763B6 (cs) Indolové deriváty představující 5-HT1 agonisty, způsob jejich přípravy, farmaceutické prostředky obsahující tyto látky, jejich použití a meziprodukty postupu přípravy
NO333799B1 (no) Mellomprodukt for syntese av 2,4-bis(trifluoroetoksy)pyridin-forbindelser
KR20210034082A (ko) 2,6-디아미노 피리딘 화합물
ITMI20010042A1 (it) Composti di eteri e di ammidi e loro preparazione come antidiabetici
WO2018151678A1 (en) Compounds for treatment of cancer and epigenetics
CN116262736A (zh) 新型氧代吡啶类化合物及其制备方法和用途
WO2011119693A1 (en) Trpv4 antagonists
TW202144331A (zh) 作為血漿激肽釋放酶抑制劑之雜芳族甲醯胺衍生物
JP2000508299A (ja) 抗ウイルス作用を有する置換キノリン誘導体
WO2009034581A1 (en) Substituted indolyl compounds and their use as 5-ht6 ligands
EP2240487A1 (de) Triazolopyridazine als par1-inhibitoren, ihre herstellung und verwendung als arzneimittel
MX2007006818A (es) Derivados de fenilpiperazina con una combinacion de agonismo parcial del receptor de dopamina-d2 e inhibicion de la reabsorcion de serotonina.
JP4624616B2 (ja) ベンズイミダゾール化合物
JPH068283B2 (ja) ベンズイミダゾ−ル誘導体およびその製造法ならびにこれを含有する抗潰瘍剤
JPH0430953B2 (no)
JPH03223260A (ja) ベンズイミダゾール誘導体およびその製造法ならびにこれを含有する抗潰瘍剤
JPH03227927A (ja) ベンズイミダゾール誘導体を含有する抗潰瘍剤
NZ626745A (en) Cyclic amide derivatives as inhibitors of 11 - beta - hydroxysteroid dehydrogenase and uses thereof

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees