NO333022B1 - Understell - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et understell for en kjelke i samsvar med innledende del av patentkrav 1.

Bakgrunn

Snøscootere brukes i dag til ulike formål, både privat og i næring. I ulike sammenhenger er det nødvendig og/ellerønskelig å bringe med seg utstyr og varer, og det er en fordel å laste disse på en kjelke som henger etter scooteren. Det finnes også mange scooterkjelker som er utformet for å transportere personer. Norsk Maskinutvikling produserer en vareslede, mens Altapulken er et eksempel på en slede utformet for å transportere personer.

Dagens scooterkjelker har ofte problemer med stabiliteten, og følger ikke alltid scooteren i sporet. For å bedre stabiliteten er kjelkene utstyrt med to ski, og avstanden mellom skiene kan være forskjellig fra avstanden mellom skiene på scooteren. Kjelken må derfor opparbeide sine egne spor i underlaget, med en betydeligøkning i drivstoff-forbruket som følge. Avstanden mellom skiene på dagens scooterkjelker gjør dessuten at kjelken blir ganske bred, og mange av dagens kjelker er også ganske tunge. Transport av kjelke og scooter blir dermed en utfordring, både på grunn av tyngde, men også fordi kjelken er så bred og høy at kjelke og scooter ikke går på bilhenger samtidig.

Et annet vanlig problem ved bruk av dagens scooterkjelker er at scooterens belte virvler opp snø og eventuelt vann slik at kjelken og lasten blir våt og/eller nediset. Den blir også tyngre og mindre håndterbar. Det er et kjent problem at kjelker med lasteboks kan nedises så mye at boksen ikke kan åpnes etter kjøreturen.

En tradisjonell kjelke henger etter scooteren og styres kun til en viss grad i vertikalplanet av bevegelsene fra scooteren. Kjelken vil derfor lett kunne velte eller sette seg fast dersom man kjører i kupert terreng. Ujevnheter i underlaget kan også resultere i ujevnt drag og gi rykk i kjelken. Det finnes mange ulike forsøk på løsninger på dette, blant annet ved ulike metoder for innfestingen av kjelken til scooteren. Det finnes imidlertid ingen løsninger som gir en kjelke som følger scooteren både horisontalt og vertikalt, og som gir god kjørekomfort både for scooterføreren og for eventuelle passasjerer på kjelken.

Fra US 3325179 og FR 2883244 er det henholdsvis kjent en skikjelke og en scooterkjelke. Fra NO 327347 er det kjent en dempermekanisme for en terrenghenger og en terrenghenger. Ingen av disse løsningene vil imidlertid gi en kjele som løser problemene skissert ovenfor

Formål

Det er et hovedformål med foreliggende oppfinnelse å framskaffe en kjelke som følger kjøretøyets bevegelser, og som ligger i sporene etter kjøretøyet. Det er videre et formål at kjelken skal være utformet slik at den og/eller det som er lastet på den ikke ises ned når kjelken er i bruk. Et annet formål er at kjøring med en kjelke i samsvar med oppfinnelsen skal gi et lavere drivstoff-forbruk enn ved kjøring med tradisjonelle kjelker. Endelig er det et formål at kjelken skal ha lav egenvekt, og dessuten at den skal være smalere enn tradisjonelle kjelker eksempelvis slik at den enkelt kan transporteres på en bilhenger samtidig med en scooter.

Oppfinnelsen

Formålet nås med et understell for en kjelke i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1. Fordelaktige trekk er gitt i de uselvstendige patentkrav.

Foreliggende oppfinnelse angår et understell for en kjelke, fortrinnsvis en scooterkjelke, idet understellet er satt sammen av en overdel og en underdel. Underdelen omfatter ski eller lignende, og overdelen omfatter et innfestingspunkt for kobling til scooter, og et underlag for feste av en lasteboks, platting for last og/eller passasjerer, passasjerkupe og annet. Over- og underdelen er i fremre ende festet til hverandre via en dreibar, glidende forbindelse, og er dreibart festet til hverandre enten direkte eller via avståndsstykker lengre bak. Med "fremre ende" er det ment den enden av understellet som vil være nærmest scooteren under kjøring.

Underdelen av understellet omfatter ei ski, og kan i den enkleste utførelsen omfatte bare ski samt innfestinger for overdelen. Overdelen omfatter underlag for bæreflaten av kjelken, og kan i den enkleste utførelsen omfatte ei stang som strekker seg i hele lengden av understellet. Det er imidlertid svært fordelaktig at overdelen også omfatter i det minste ei stang som går på tvers av den langsgående stangen, slik at bæreflaten får støtte både i lengden og bredden. Slike tverr-stenger kan med fordel være løsbare slik at de kan festes ved behov. Overdelen omfatter videre innfestinger for underdelen i fremre og midtre eller bakre del, samt innfestingspunkt for kobling til scooteren. Innfestingspunktet kan f.eks. være i en forlengelse av den langsgående stangen. Underdelen er sideveis sentrert under overdelen, men kan strekke seg lengre bak og/eller foran enn underlaget for bæreflaten på overdelen.

Innfestingen mellom over- og underdelen i bakre ende kan være utført på kjent måte, idet avstandsstykker i par på to er festet i avstand fra hverandre til overdelen, og til underdelen på ett felles sted, slik at et par avstandsstykker danner en V-form mellom over- og underdel. I en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er det imidlertid benyttet ett eller flere avstandsstykker som er festet symmetrisk om lengdeaksen på kjelken, mellom over- og underdel. Avståndsstykkene er festet til, eller utgjør, et avstivende element som ligger ovenpå skia, slik at skia blir stivere i dette området. Avstandsstykkene er videre festet dreibart til skia, og fast til overdelen, eller motsatt. Lengden på avstandsstykkene vil gi høyden på kjelken.

For å bedre kjøre-egenskapene er det videre en fordel dersom det festes minst en demper mellom underdel og overdel i bakre endre. Demperen kan med fordel være skråstilt bakover, slik at den er festet til overdelen lengre frem enn til underdelen, da den skal trekke framenden av overdelen oppover. Når framenden av overdelen dras oppover, vil samtidig framenden av skia presses nedover, pga den dreibare, glidende forbindelsen mellom overdelen og skia.

Det er en fordel at bæreflaten for kjelken ikke skråner oppover eller nedover mot scooteren når scooteren og kjelken står på plant underlag. Videre er det en fordel at bæreflaten ligger så lavt som mulig, for å oppnå lavt tyngdepunkt og god balanse. For å oppnå disse fordelene bør innfestingen til scooteren være høyere enn bæreflaten. I de tilfeller bæreflaten omfatter en langsgående stang kan denne omfatte en fremre del som skråner oppover, og fremre ende kan festes til scooteren.

Underdelen av understellet i samsvar med foreliggende oppfinnelse omfatter ei ski som fortrinnsvis strekker seg fra bakre ende av understellet, og fram mot innfestingen til scooteren. Skia er laget av et materiale som er ikke er elastisk men som er bøyelig samtidig som det har høy slitestyrke, og minst ei glatt side. Den glatte siden av skia må ligge vendt nedover mot underlaget, for å gi lite friksjon mot underlaget. Et fordelaktig materiale for framstilling av ei slik ski er PE polyetylen, og en tykkelse på omtrent 8 mm vil gi ei ski som er bøyelig men ikke elastisk.

Skia danner feste for begge innfestingene mellom under- og overdelen, idet den glidende forbindelsen er i fremre del av skia. Ettersom skia er av et bøyelig materiale, vil den fremre enden av skia kunne løftes opp mens den midtre og/eller bakre del av skia ligger an mot underlaget. Dette vil medføre at skia lettere glir over ujevnheter i underlaget, og sjeldnere setter seg fast. Det vil også medføre at dersom scooteren kjører på vått underlag, vil snø, is og vann som scooterbeltet virvler opp føres under kjelken og gi skia et løft slik at kjelken vil flyte oppå.

Den dreibare, glidende forbindelsen mellom underdelen og overdelen i fremre ende av understellet er fortrinnsvis utført ved at ei eller flere vogner er dreibart festet til under- eller overdelen, og glir langs ei eller flere skinner på motsatt del. Vogna og skinna må være avpasset i formen, slik at vogna glir lett langs skinnen, men uten mulighet for å løsne. Denne glidende bevegelsen kan også utføres på andre måter, f.eks. ved at en tapp på den ene delen løper i en spalte på den andre delen. I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse er vognene eller skinnene festet direkte til skia i underdelen. Skia beskytter videre vogna som glir langs skinnene, og sørger for at vogna glir lett selv ved kjøring i sørpete føre.

Skia er som nevnt ovenfor bøyelig, men i områdene for innfesting til overdelen, både for den glidende forbindelsen i fremre ende og for avstandstykkene i bakre ende, vil skia være avstivet henholdsvis av skinner eller vogn, og avstandsstykker eller avstivende element. I en alternativ utførelse er derfor skia ikke bøyelig i hele lengdeutstrekningen, men bare i området mellom innfestingene mellom over- og underdel.

Skinnene og vognene som benyttes i den dreibare glidende forbindelsen har fortrinnsvis firkantet tverrsnitt, idet indre tverrsnitt av vognen er noe større enn ytre tverrsnitt av skinnene. I en alternativ utførelse har vognen en langsgående spalte på en side, slik at den bare griper rundt skinnen, og omgir den ikke fullstendig. Det er imidlertid av avgjørende betydning at vognen ikke faller av skinnen, og ved kjøring i kupert terreng vil det være store belastninger på denne glideforbindelsen.

Med en slik utførelse av den dreibare, glidende forbindelsen kan overdelen i sin enkleste utførelse omfatte bare ei stang, dreibart festet til underdelen i en ende, og dreibart, glidende festet til overdelen ved den andre enden. I en alternativ utførelse oppnås den dreibare, glidende festingen ved at ei vogn som er dreibart festet til fremre ende av underdelen griper rundt stangen, og glir langs denne. Den fremre enden av stangen kan være fri.

Avstanden mellom det bakre og fremre innfestingspunktet mellom over- og underdel, samt lengden av skinnene for innfestingen mellom under- og overdelen vil både være gjensidig avhengig av hverandre, men også av høyden og lengden av kjelken. Høyden og lengden av overdelen på kjelken vil påvirke maksimal vandring i den glidende forbindelsen, idet fremre ende av underdelen helt eller delvis skal kunne ligge inntil fremre del av overdelen, og bakre ende av underdelen helt eller delvis skal kunne ligge inntil bakre del av overdelen.

Når en kjelke med et understell i samsvar med foreliggende oppfinnelse, henger etter en scooter i kupert terreng, vil bevegelsene fra scooteren overføres til kjelken via innfestingspunktet. Ettersom innfestingspunktet er på overdelen, og overdelen er festet til underdelen i to punkt, ett dreibart og ett dreibart og glidende, vil understellet på kjelken kunne følge terrenget under kjelken tilnærmet uavhengig av scooterens vertikale bevegelser. Et understell i samsvar med foreliggende oppfinnelse vil også resultere i et mer dempet og behagelig bevegelses-forløp for lasten og/eller personene som sitter på kjelken.

For å ytterligere bedre framkommelighet og kjørekomfort, er skia i fremre ende fortrinnsvis bredere, omtrent der hvor innfestingen til overdelen er, slik at den utgjør en skjerm. Denne delen av skia beveges i forhold til underlaget, og vil sørge for at eventuelle forhøyninger som scooterbeltet passerer også kommer under skia på understellet, og ikke har mulighet til å hekte seg fast mellom scooterbeltet og skia på kjelken. Den vil også forhindre at snø, vann og lignende spruter ned overdelen av kjelken, samt at den vil skyve kjelken til side for større hindringer. Den snø, is eller lignende som scooterbeltet virvler opp vil også komme under denne delen av skia, og dermed bidra til at kjelken går lett.

I den foreliggende oppfinnelsen omfatter underdelen som nevnt ovenfor bare ei ski. Denne skia er sentrert under overdelen av understellet, og dermed kjelken, slik at den vil gå i sporet etter beltet på scooteren. Snøen under beltesporet er hardt pakket, slik at det blir minimalt med motstand for å dra kjelken. Det er videre en fordel at den ene skia er bredere enn vanlige scooterkjelke-ski. Skia skal strekke seg fra bakenfor avstandsstykkene som fester overdelen til underdelen, og skal i fremre ende danne underlag for den dreibare, glidende innfestingen til overdelen.

For at en utførelse med bare ei ski skal være mer stabil, og at kjelken ikke skal oppleves vinglete under kjøring, er det en særlig fordel at undersiden av skia forsynt med minst én, fortrinnsvis to langsgående ribber, i det minste i bakre del. Disse vil gi bedre styring, idet skia f.eks. ikke vil skli ut til siden i krappe svinger, men følge scooteren. En kjelke med et understell i samsvar med foreliggende oppfinnelse, og forsynt med ei slik ski, vil kunne stå parkert selvstendig uten sidestøtte.

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives med et eksempel på en særlig foretrukket utførelse av et understell for en kjelke utformet for å henge etter en snøscooter. Eksemplet er bare ment som illustrasjon og skal ikke tolkes begrensende for oppfinnelsen slik den er definert i kravene.

Eksempel.

En foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse er vist i vedlagte figurer, hvor

figur 1 viser understellet på en scooterkjelke, sett fra siden,

figur 2 viser understellet i figur 1, sett i perspektiv ovenfra,

figur 3 viser understellet i figur 1, sett i perspektiv nedenfra og

figur 4 viser en kjelke med lasteboks, idet understellet på kjelken er vist i figur 1-3.

Understellet på en scooterkjelke vist i figur 1-4 omfatter en overdel 1 og en underdel, idet overdelen 1 er festet til underdelen med et avstandsstykke 3 og to avstivende element 4 i bakre ende, og via en dreibar, glidende forbindelse i fremre ende. Underdelen omfatter i den viste utførelsen ei ski 2, hvor i det minste deler av skia er bredere enn hva som er normalt for scooterkjelke-ski, men smalere enn et vanlig scooterbelte. Skia er anordnet sentralt under overdelen 1 av understellet slik at skia vil gå i sporet etter scooterbeltet. For å redusere friksjon ved kjøring framover og rygging, er skia utformet med oppoverbøyde ender 5, 6. Overdelen 2 er utformet for å danne en bærerflate, eksempelvis fordi kjelken skal benyttes som lastekjelke som vist med lasteboks 19 i figur 4.

I den viste utførelsen omfatter overdelen en langsgående stang 7 med ett tverrstag 8 i enden, men overdelen kan ha ytterligere tverrstag og/eller forlengelser av den langsgående stanga ved behov. I det viste tilfellet er det videre festet en andre stang 9 til fremre ende av bærerflaten, i det den andre stanga 9 skråner oppover og framover mot innfestingen til en scooter. I det viste tilfellet omfatter den andre stanga 9 to deler, idet en del strekker seg oppover og er festet til en andre del som strekker seg fremover. Dette kan løses på mange ulike måter hvilket vil være opplagt for en fagperson. I det viste tilfellet er det dessuten benyttet en innfestningsanordning 10 som forhindrer vridning ved innfesting til scooteren.

Den dreibare, glidende forbindelsen mellom over- og underdel i fremre ende er i den viste utførelsen dannet av to vogner 11 dreibart festet til overdelen, idet vognene griper rundt og løper langs to skinner 12 som er festet til fremre del av skia 2. Skia er i samme område utformet med et bredere parti 13, som vil fungere som en skjerm og forbedre framkommeligheten for kjelken, skjerme lasten på kjelken, og danne feste for skinnene 12.

I bakre del av underdelen er det festet to langsgående, avstivende element 4 til skia 2. De avstivende elementene er festet parallelt i bredden av skia, og symmetrisk om lengdeaksen. Overdelen er festet til underdelen vi et avstandsstykke 3 som i det viste tilfellet festet fast til overdelen og dreibart til de avstivende elementene 4 på skia 2. Dette kan selvsagt også være motsatt. I det viste tilfellet passer avstandstykket 3 mellom de to avstivende elementene 4, og er festet til begge, i det viste tilfellet med en gjennomgående bolt. For å bedre stabiliteten til skia 2 er det videre en fordel at de avstivende elementene 4 er festet til hverandre, som vist i figurene. De avstivende elementene 4 og innfestingen mellom dem og avstandsstykket 3 kan for øvrig utformes på mange måter hvilket vil være opplagt for en fagperson.

Når kjelken trekkes framover av scooteren vil skia 2 bøyes i forhold til underlaget, men i området for de avstivende elementene 4, vil ikke skia 2 kunne bøyes. Det er derfor en fordel at de avstivende elementene 4 er avrundet i fremre ende 17 slik at påkjenning på skia reduseres.

I den viste utførelsen har skia videre to langsgående ribber 18 på undersiden, disse vil bidra til at kjelken er mer stabil og følger scooteren bedre, særlig i svinger. Ribbene 18 vil også gjøre at kjelken blir mer stabil når den står stille. I den viste utførelsen er ribbene like lange som de avstivende elementene, og harøkende dybde bakover.

Mellom overdelen og underdelen, bak avstandstykket, er det festet en demper 14.1 utførelsen vist i figurene er denne demperen enkelt utført som ei fjær 14, festet til det avstivende elementet 4 på underdelen i en ende, og til overdelen 1 i motsatt ende. Demperen, eller fjæra 14 kan med fordel være skråstilt bakover, da den skal trekke fremenden av overdelen oppover. Når fremenden av overdelen dras oppover, vil samtidig vognene 11 skli mot fremre ende av skinnene 12, og dermed presses fremenden av skia nedover. I den foretrukne viste utførelsen er fjæra 14 festet til en kjetting 15 i en ende, og mer foretrukket er kjettingen 15 festet til en karabinkrok 16 eller lignende som festes til overdelen. På denne måten blir det meget enkelt og raskt å regulere dempingen på kjelken i forhold til lasten og kjøreforhold.

Claims (14)

1. Understell for en kjelke for å henge etter et kjøretøy, omfattende en overdel (1) og en underdel, hvor underdelen omfatter ski (2) eller lignende som ligger an mot underlaget, og overdelen omfatter et innfestingspunkt for et kjøretøy, idet overdelen (1) og underdelen er dreibart festet til hverandre i midtre eller bakre del, og via en dreibar, glidende forbindelse (11,12) i fremre del,karakterisert vedat underdelen omfatter bare ei ski, (2) og at denne er anordnet sideveis sentrert under overdelen (1).

2. Understell i samsvar med krav 1,karakterisert vedat skia (2) er forsynt med i det minste én, fortrinnsvis to langsgående riller (18) på undersiden.

3. Understell i samsvar med et krav 1 eller 2,karakterisert vedat i det minste deler av skia (2) er framstilt av et materiale som er bøyelig.

4. Understell i samsvar med krav 3,karakterisert vedat skia (2) er festet til overdelen både i fremre og i midtre eller bakre del.

5. Understell i samsvar med krav 3 eller 4,karakterisert vedat en del av den dreibare, glidende forbindelsen (11) er festet til en fremre del av skia (2).

6. Understell i samsvar med krav 5,karakterisert vedat i det minste ei skinne (11) er festet til den fremre delen av skia, og at ei vogn (12) festet til overdelen glir langs skinna (11).

7. Understell i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat en fremre del (13) av skia (2) er bredere.

8. Understell i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat det er festet minst et langsgående, avstivende element (4) til en del av skia.

9. Understell i samsvar med krav 8,karakterisert vedat overdelen er dreibart festet til underdelen via et avståndsstykke (3) som festet til det avstivende elementet (4).

10. Understell i samsvar med krav 9,karakterisert vedat avstandsstykket (3) er dreibart festet til det avstivende elementet (4).

11. Understell i samsvar med krav 8,karakterisert vedat det er festet to avstivende element (4) til skia, idet elementene er festet parallelt i bredden.

12. Understell i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat det er festet en demper (14) mellom overdelen (1) og underdelen.

13. Understell i samsvar med krav 12,karakterisert vedat demperen (14) er justerbar.

14. Understell i samsvar med krav 3,karakterisert vedat innfestingspunktet (10) for et kjøretøy er høyere enn bæreflaten (7) for overdelen (1).