NO332694B1 - Relay apparat - Google Patents

Abstract

Når en portserver GWS mottar en tilgangsanmodning til en IP-server fra en mobiltelefon MS via et mobilpakke-kommunikasjonsnett MPN, innhenter portserveren informasjon som svarer til et vertsnavn som er innbefattet i tilgangsanmodningen fra en primær omformingstabell TI. Når den fremskaffede informasjonen er en IP-regionadresse videresender portserveren GWS tilgangsanmodningen til en IP-server på internettet INET på grunnlag av IP- regionadressen. Når den fremskaffede informasjonen er identifikasjonen for et lukket lokalnett, innhenter portserveren GWS videre en IP-lokaladresse som svarer til det vertsnavn som er innbefattet i tilgangsanmodningen, og formidler tilgangsanmodningen til en IP-server på grunnlag av IP- lokaladressen i det lokaltnett som svarer til identifikasjonen av det lukkede lokalnett.

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en formidlingssentral i et datakommunikasjonssystem hvor en terminal som er forbundet med et nett, er i stand til å kommunisere med en vert i enten et regionnett eller et lokalnett via formidlingssentralen og et av nettene.

Beslektet teknikk

Figur 1 viser utformingen av et datanettsystem for å forsyne brukere av et datanettsystem for å forsyne brukere med en internett-oppkoblingstjeneste. I systemet kan en terminal 11 opprette en oppringingsforbindelse med en portserver 13 via et offentlig nett 12, og også opprette en punkt-til-punkt-protokoll-forbindelse (PPP)-forbindelse mellom terminalen og porttjeneren 13. Terminal blir da i stand til å aksessere internett 14 gjennom kommunikasjonsforbindelsen i samsvar med Transmission Control Protocol/Internet Protocol (TCP/IP).

Ved aksessering av en vert som er tilkoblet internett 14 er terminalen 11 istand til å spesifisere destinasjonsverten ved å utpeke den internettprotokoll-adressen som er en unik verdensomspennende adresse (heretter referert til som IP-regionområdeadresse). Generelt spesifiserer imidlertid terminalen destinasjonsverten ved hjelp av dennes vertsnavn i et forutbestemt domenenavn-system. Når vertsnavnet til destinasjonen er utpekt av terminalen 11, sender portserveren 13 en forespørsel vedrørende en IP-adresse for vertsnavnet til internettet 14, fremskaffer en IP-regionområdeadresse som svarer til vertsnavnet og underretter terminalen 11 om adressen. I det tilfellet at det tilsvarende IP-regionområdet ikke blir funnet, underretter portserveren 13 terminalen 11 om dette faktum. I beskrivelsen blir informasjon som spesifiserer verten referert til som "vertsnavn", uansett om informasjonen innbefatter et domenenavn eller ikke.

Når portserveren 13 fremskaffer en IP-regionadresse som reaksjon på en forespørsel som innbefatter et vertsnavn, korrelerer og lagrer den vertsnavnet og den fremskaffede IP-regionadresse i et hurtigbuffer for en forutbestemt tidsperiode for å forberede en etterfølgende etterspørsel hvor det samme vertsnavn er utpekt. Spesielt når portserveren 13 mottar en forespørsel som innbefatter et vertsnavn, søker portserveren etter en regionomformingstabell hvor vertsnavnene til verter på internett 14, deres IP-regionadresser og deres utløpstider er korrelert (se fig. 2). I det tilfellet hvor vertsnavnet og IP-regionadressen til den vert som blir utpekt ved hjelp av vertsnavnet, er lagret i tabellen, fremskaffer portserveren IP-regionadressen fra tabellen, mens hvis IP-regionadressen ikke er blitt lagret, foretar portserveren en forespørsel gjennom internett 14 for å fremskaffe adressen.

I det tilfellet at portserveren 13 sender en forespørsel og som reaksjon fremskaffer en ny registrering, tilføyer den den nye registrering til regionomformingstabellen. Når en forutbestemt lagringsperiode for en registrering på portserveren utløper, blir registreringen slettet. En holdetid blir fastsatt siden en relasjon mellom et vertsnavn og en IP-adresse kan endres seg over tid.

Et kommunikasjonssystem som vist på Figur 3 blir derimot vanligvis brukt. I kommunikasjonssystemet oppretter terminal 21 en oppringingsforbindelse til en fjerntliggende oppkoblingsserver 24 innenfor LAN 23 gjennom det offentlige nett 12 og terminalen 21 oppretter en PPP-forbindelse mellom terminalen og den fjerntliggende oppkoblingsserver. Terminalen 21 kan aksessere hver vert på LAN

23 gjennom den således opprettede forbindelse.

I LAN 23 som benytter TCP/IP som kommunikasjonsprotokoll blir en IP-adresse som er entydig identifisert innenfor LAN 23 (heretter kalt IP-lokaladresse) tildelt hver vert på LAN 23, innbefattende terminalen 21 som er tilkoblet lokalnettet LAN. I LAN som er større enn en forutbestemt skala, blir det fremskaffet et vertsnavn for hver vert og en kommunikasjonsdestinasjon blir utpekt ved hjelp av vertsnavnet. Behovet for å nevne et vertsnavn er forskjellig fra det som benyttes i internett 14; og et vertsnavn for en vert i LAN 23 må være unikt bare innenfor LAN. I et kommunikasjonssystem hvor en destinasjonsvert blir utpekt ved hjelp av et vertsnavn er en lokalområde omformingstabell som korrelerer vertsnavn på verter og IP-lokaladresser tildelt vertene, tilveiebrakt i f.eks. den fjerntliggende oppkoblingsserver 24; og den fjerntliggende oppkoblingsserver behandler en forespørsel om en IP-lokaladresse ved å utpeke vertsnavnet.

Det er mulig å inkorporere funksjonen til både terminal 11 og terminal 21 i den samme terminal. Når en bruker aksesserer et nett ved å benytte en slik terminal, velger brukeren en kommunikasjonsdestinasjon. For å aksessere det ønskede nett, må imidlertid brukeren av terminalen velge et destinasjonstelefonnummer, noe som er uhensiktsmessig for brukeren.

For å overvinne denne ulempen er det mulig å fremskaffe et kommunikasjonssystem som vist på Figur 5.1 dette kommunikasjonssystemet er det tilveiebrakt en Router 25 som har en IP-regionadresse i LAN 23, og Routeren er koblet til portserveren 13 gjennom en stamlinje 26. En terminal 51 kan aksessere enten LAN 23 eller internett 14 via portserveren 13.

I dette tilfellet, når terminal 51 sender en forespørsel for å utpeke et vertsnavn på en vert innenfor LAN 23, sender portserveren 13 IP-områdeadressen til routeren 25 som reaksjon på forespørselen. Den pakke som overføres fra terminalen 51 til portserveren 61 vil videre bli routet innenfor LAN 23 på grunnlag av destinasjonsvertsnavnet som er angitt i pakken.

Når imidlertid LAN 23 bare forsyner terminalen 51 med en tjeneste, må routeren 25 aksesseres av terminalen 51 og tilgang fra internett 14 må utelukkes. Det er vanskelig for routeren 25 å bestemme om en tilgangsopprinnelse er terminal 51 eller en annen terminal på internett. Fordi pakken som routes fra portserveren 13 til routeren 25 er en pakke i samsvar med TCP/IP for å kunne motta aksess fra terminalen 51 mens aksess fra internett 14 utelukkes, må routeren 25 ha en meget forbedret funksjon, og utførelsen av slike funksjoner legger en stor byrde på en administrator av LAN 23. Siden den pakke som er sendt fra internett 14 til LAN 23 overføres gjennom en stamlinje, er det i tillegg også en ulempe at trafikk på stamlinjen 26 som LAN 23 benytter til å fremskaffe tjenesten til terminal 51 øker.

Som vist på figur 6 er det således mulig å koble sammen LAN 23 og portserveren 61 som har funksjonen til verten innenfor LAN 23, i tillegg til funksjonen til portserveren 13, gjennom en stamlinje, og å utføre tilgang fra terminal 51 til LAN 23 innenfor et lukket område eller lokalområde. Når terminal 51 anmoder om vertsnavnet til en vert innenfor LAN 23, sender portserveren 61 sin egen IP-regionadresse som reaksjon på forespørselen. I en etterfølgende tilgang vil de pakker som sendes fra terminal 51 til portserver 61 bli routet innenfor LAN 23, innbefattende portserveren, på basis av det destinasjonsvertsnavnet som er utpekt i pakkene. I dette systemet, siden portserveren 61 forkaster en tilgang fra internett 14 til LAN 23, vil det tilgjengelige bånd på stamlinjen 26 ikke bli innskrenket som et resultat av tilgang fra internett 14. Siden portserveren 61 videre kan bestemme om en slik tilgang er fra terminalen 51 eller fra en terminal på internett 14, er det ikke noe behov for særlig avansert tilgangskontroll.

Problemet i kommunikasjonssystemet som er vist på figur 6, er imidlertid at den tid det tar å løse en forespørsel om et vertsnavn når terminal 51 aksesserer LAN 23, eller internett 14. Mer spesielt, ved reaksjon på forespørselen er det ikke bare nødvendig med et søk i en regionomformingstabell, men også i en lokalomformingstabell, og dermed øker prosesseringskravet til portserveren 61.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et formidlingsapparat som frembringer en informasjonstjeneste av høy kvalitet til en bruker uten å pålegge informasjonstjenesteleverandøren for det lukkede lokalnett en byrde, selv når både lokalnettet og regionnettet er innbefattet.

Formidlingsapparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter et datakommunikasjonssystem hvor en terminal som er tilkoblet et nett er i stand til å kommunisere med en vert i både et regionnett eller et lukket lokalnett via formidlingssentralen og det ene eller det annet av nettene.

Formidlingsapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter

(a) en lagringsenhet for å lagre en primær omformingstabell med en registrering som korrelerer et vertsnavn for en vert i regionnettet med en regionadresse, og en registrering som korrelerer et vertsnavn for en vert i

lokalnettet med en lokalnettidentifikasjon, og en sekundær omformingstabell som har en registrering som korrelerer et vertsnavn for en vert på lokalnettet med en lokaladresse for verten i lokalnettet,

(b) en mottaker for å motta en aksess etterspørsel til en vert fra terminalen

gjennom nettet,

(c) en første innhentingsenhet for å innhente informasjon svarende til et vertsnavn som er innbefattet i den mottatte aksessetterspørsel fra den primære omformingstabell, (d) en regionformidlingsenhet for, når den informasjon som er innhentet av den første innhentingsenhet, er en områdeadresse å formidle aksessetterspørselen til en vert som er spesifisert av regionadressen, (e) en annen innhentingsenhet for når informasjon som er fremskaffet av den første innhentingsenhet er en lokalnettidentifikasjon og innhente en lokaladresse i lokalnettet, idet lokaladressen svarer til det vertsnavn som er innbefattet i aksessetterspørselen fra den sekundære omformingstabell, (f) en lokalformidlingsenhet for å formidle aksessetterspørselen til den vert som er spesifisert av den identifikasjon som er innhentet ved hjelp av den første innhentingsenhet og lokaladressen som er innhentet ved hjelp av den annen innhentingsenhet.

Lagringsinnretningen lagrer fortrinnsvis en registrering som korrelerer vertsnavnet til verten på lokalnettet med lokalnettidentifikasjonen i et område som først blir utsatt for fremfinning, og lagrer registreringen som korrelerer vertsnavnet til verten på regionnettet med regionadressen, i et område som deretter blir utsatt for fremfinning. Terminalen er for eksempel en mobiltelefon.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av et internett-oppkoblingssystem som har vært foreslått tidligere. Figur 2 er et diagram som viser en datakonfigurasjon for en regionomformingstabell som benyttes i internett-oppkoblingssystemet. Figur 3 er et blokkskjema som viser en utforming av et fjernaksessystem, som er blitt foreslått tidligere. Figur 4 er et diagram som viser en datakonfigurasjon for en lokalomformingstabell som benyttes i fjernaksessystemet. Figur 5 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av et system tilveiebrakt på grunnlag av et annet system, som er blitt foreslått tidligere. Figur 6 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av et alternativt system fremskaffet på grunnlag av et system som er blitt foreslått tidligere. Figur 7 er et blokkskjema som viser en total utførelsesform som benytter en portserver (formidlingssentral) GWS i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Figur 8 er et diagram som viser et aspekt ved en protokollkonfigurasjon i henhold til datakommunikasjonssystemet. Figur 9 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av LANC 1 som omfatter datakommunikasjonssystemet. Figur 10 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av LANC 2 som omfatter datakommunikasj onssystemet. Figur 11 er et blokkskjema som viser en utførelsesform av portserveren GWS som omfatter kommunikasj onssystemet. Figur 12 er et flytskjema som viser en tilgangskontrollprosess (styringsprosess for tilgang fra mobiltelefon MS) utført ved hjelp av portserveren GWS. Figur 13 er et diagram som viser et eksempel på datakonfigurasjonen for en første omformingstabell Tl som er lagret i portserveren GWS. Figur 14 er et diagram som viser et eksempel på datakonfigurasjonen til en annen omformingstabell T21 som er lagret i portserveren GWS. Figur 15 er et diagram som viser et eksempel på datakonfigurasjonen til en annen omformingstabell T22 som er lagret i portserveren GWS. Figur 16 er en oversikt over en adresseomforming når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren W3 i datakommunikasjonssystemet. Figur 17 er en skisse over en adresseomforming når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren W4 i datakommunikasjonssystemet. Figur 18 er en oversikt over en adresseomforming når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren W5 i datakommunikasjonssystemet. Figur 19 er en oversikt over adresseomformingen når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren Wl i datakommunikasjonssystemet. Figur 20 er et eksempel på en oversikt over adresseomformingen når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren W2 i datakommunikasjonssystemet. Figur 21 er et diagram som viser innholdet av den første omformingstabell Tl som er lagret i portserveren GWS.

Beste måte å utføre oppfinnelsen på

Nedenfor vil det bli gitt en beskrivelse under henvisning til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse og under henvisning til tegningene.

( 1) Den totale utførelsesform

Figur 7 er et blokkskjema som viser den totale utførelsesform av et datakommunikasjonssystem som benytter en portserver GWS (Formidlingssentral) i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

På figuren er en mobiltelefon MS en mobil stasjon som er innrettet for en pakkekommunikasjonstj eneste på et mobilt pakkekommunikasjonsnett MPN (forbindelsesnett) og som kan tilkobles det mobile pakkekommunikasjonsnett MPN og et mobiltelefonnett via en trådløs forbindelse (ikke vist). Mobiltelefonen MS har en funksjon for å aksessere en nettserver gjennom det mobile pakkekommunikasjonsnett MPN, for å lese nettsider. Legg merke til at mobiltelefonnettet er et nett for å fremskaffe en generell mobiltelefon-kommunikasjonstjeneste, og at mobiltelefonen MS er berettiget til å benytte kommunikasjonstjenesten.

Det mobile pakkekommunikasjonsnett MPN innbefatter flere basestasjoner BS, flere abonnent-pakkebehandlingsinnretninger PS, en portserver GWS og kommunikasjonslinjer som forbinder disse med hverandre. Basestasjonene BS er anbrakt ved forutbestemte intervaller for å inndele en bakkoverflate i et antall arealer som hver har en radius på f.eks. 500 meter; og hver basestasjon er i stand til å kommunisere trådløst med mobiltelefonen MS som befinner seg innenfor en radiosone opprettet av basestasjonen. Abonnent-pakkebehandlingsinnretningen PS er et datasystem tilveiebrakt i en abonnent-pakkesentral som betjener flere basestasjoner BS. Abonnent-pakkebehandlingsinnretningen mottar pakkeutvekslingsanmodninger fra mobiltelefoner MS, og formidler de mottatte pakker til destinasjonsmobiltelefonen MS gjennom minst en av en annen abonnent-pakkebehandlingsenhet og basestasjonen som betjenes av abonnent-p akkebehandlingsinnretningen. Abonnent-p akkebehandlingsenheten PS videresender eller formidler videre pakken mellom mobiltelefoner MS og portserveren GWS.

Portserveren GWS er et datasystem anordnet i en mobilpakke-portformidlings/koblings-sentral for å sammenkoble det mobile pakkekommunikasjonsnett MPN og nett slik som internett (regionnett) INET, LAN (lukket områdenett eller lokalnett) Cl, C2 og utfører formidlingsbehandling for kommunikasjon, slik som en protokollomforming. Protokollomforming refererer til intern omforming av en kommunikasjonsprotokoll som benyttes i et mobilpakkenett og en kommunikasjonsprotokoll som benyttes i internettet INET eller LANC1, C2.

Kommunikasjonsprotokollen som internettet INET reagerer på innbefatter kommunikasjonsprotokoller slik som TCP/IP for nett-og-transportlag, og en kommunikasjonsprotokoll slik som en HTTP som benytter TCP/IP. Kommunikasjonsprotokollen som mobilpakkenettet MPN reagerer på innbefatter en kommunikasjonsprotokoll TL som er en forenkling av TCP/IP, og en kommunikasjonsprotokoll AL som er et delsett av HTTP. I det etterfølgende vil beskrivelsen nå bli gitt med hensyn til kommunikasjonsprotokoller implementert i de viktige deler av datakommunikasjonssystemet.

Figur 8 er et diagram som viser protokoll konfigurasjonen for en del av datakommunikasjonssystemet. I den følgende beskrivelse, hvis det ikke er noe behov for å skjelne IP-serveren (verten), blir serveren referert til som IP-server W, som vist på figuren. IP-serveren W implementerer TCP/IP som en kommunikasjonsprotokoll for nett-og transportlag og implementerer HTTP som det øvre lagets kommunikasjonsprotokoll. På den annen side implementerer mobiltelefonen MS protokollen TL som en kommunikasjonsprotokoll for nett- og transportlag, og implementerer protokoll AL som en øvre

kommunikasjonsprotokoll. I tillegg implementerer portserveren GWS TCP/IP og protokollen TL som kommunikasjonsprotokoll for nett- og transportlag og implementerer HTTP som det øvre lagets protokoll for TCP/IP, og protokoll AL

som det øvre lagets protokoll for protokoll TL. Mobiltelefonen MS aksesserer internettet INET eller LAN Cl og C2 ved å benytte protokoll AL.

En mobiltelefon implementerer protokollene TL og AL fordi disse protokollene er utformet for å passe til databehandlingskapasiteten i en mobiltelefon MS og en båndbredde fremskaffet av det mobile pakkekommunikasjonsnett MPN. Det er ønskelig å implementere HTTP og TCP/IP i et system hvor en datamaskin med høy databehandlingskapasitet er anordnet som en terminal, og terminalen er koblet til portserveren GWS gjennom et bredbånds kommunikasjonsnett.

En vedlikeholdsterminal MT er en terminal for vedlikehold/styring av portserveren GWS, omfattende et generelt datasystem. Vedlikeholdsterminalen MT blir operert av en administrator av portserveren GWS, og i henhold til denne operasjon sendes instruksjoner eller data til portserveren GWS. Funksjonen til vedlikeholdsterminalen MT som er direkte relatert til foreliggende oppfinnelser er en funksjon for å oppdatere en første omformingstabell (omformingstabell) Tl eller en annen omformingstabell T21, T22 på basis av operasjonen til administratoren som beskrevet senere.

Når IP-serveren W mottar en GET-anmodning for HTTP, sender den det innhold som er spesifisert av den uniforme ressurslokalisator (URL) som er innbefattet i GET-anmodningen. IP-servere Wl og W2 som er vist på Figur 7 er servere som er tilkoblet internettet INET og som tilveiebringer innholdet til terminalene ved å bruke WWW. IP-server W2 er en vanlig WWW-server og det innhold som tilveiebringes av IP-serveren W2 blir antatt å bli brukt av PCer. På den annen side blir innholdet som fremskaffes av IP-serveren Wl antatt å bli brukt ikke bare av PCer, men også av mobiltelefoner MS. Vertsnavnet og IP-adressen (IP-regionadressen) til IP-serveren Wl blir lagret i en primær omformingstabell Tl i portserveren GWS. Lagring av vertnavnet IT-adressen blir utført når administratoren av portserveren GWS opererer vedlikeholdsterminalen i samsvar med en kontrakt opprettet mellom en bærer av mobilpakkenettet MPN og en informasjonsleverandør som har IP-serveren Wl. Ellers kan lagring utføres automatisk i samsvar med en direkte kontrakt.

Som IP-servere W er det ikke bare IP-servere Wl og W2 som er tilkoblet internettet INET som nevnt ovenfor, men også IP-servere anordnet i lokalnettene Cl og C2. Figurene 9 og 10 er blokkskjemaer som viser utformingen av lokalnettene LAN Cl og C2. Som vist på disse figurene er IT-serveren WT anordnet i LAN Cl og IP-serverne W4 og W5 er anordnet i LAN C2. Lokalnettene Cl og C2 er begge lukkede nett og tillater bare tilgang gjennom det mobile pakkekommunikasjonsnett MPN. IP-serverne W3 til W5 fremskaffer innhold som antas å bli brukt bare for mobiltelefoner MS. På figurene 9 og 10 ruter routere RT1 og RT2 henholdsvis pakker fra stamlinjer LI og L2 til destinasjonsverter i lokalnettene Cl og C2, og router pakker fra lokalnettene Cl og C2 til stamlinjene.

( 2) Utforming og funksjon av porttjener

Figur 11 er et blokkskjema som viser utformingen av portserveren GWS som utgj ør datakommunikasj onssystemet.

Som vist på figuren innbefatter portserveren GWS en radiosystem-kommunikasjonsinnretning Gl for å utføre radiokommunikasjon med mobiltelefoner MS gjennom basestasjoner BS og abonnent-pakkebehandlingsinnretninger PS, en internett-oppkoblingsanordning G2 for å kobles til internett INET, et stamlinje-forbindelsesgrensesnitt G3 for tilkobling til stamlinjer LI og L2, en lagringsinnretning G4 slik som en halvlederinnretning eller en hardplate som er i stand til å lagre grunnleggende programmer eller forskjellige tabeller slik som Tl, T21, T22 som beskrives senere, og som er i stand til å omskrive de lagrede data, et vedlikeholdsterminal- forbindelsesgrensesnitt G5 for tilkobling til vedlikeholdsterminalen MT, en styreenhet G6 for å styre hver av komponentene i portserveren. Radiosystem-kommunikasjonsinnretningen Gl er anordnet som en mottaker og lagringsinnretningen G4 er anordnet som en lagringsenhet.

Styreenheten G6 har en CPU G61 for å utføre forskjellige styrep ro sesser, et ROM G62 for å lagre et styreprogram som utføres av CPU G61 og et RAM G63 som benyttes som arbeidsområde for CPU G61. CPU G61 leser ut og utfører det styreprogram som er lagret i ROM G62 for å styre ROM G62, RAM G63 og enhetene Gl til G5, og lese ut og utføre basisprogrammet som er lagret i lagringsinnretningen G4 for å tilveiebringe den følgende funksjon. Figur 12 er et flytskjema som viser den aksess styreprosess som utføres av portserveren GWS, mer spesielt styrep ro sessen for tilgang fra mobiltelefon MS. Som vist på denne figuren, når portserveren GWS mottar en tilgangsetterspørsel (for eksempel en Get-anmodning i HTTP) fra en mobiltelefon MS, søker den etter vertsnavnet til tilgangspunktet som er innbefattet i etterspørselen fra den primære omformingstabell Tl (trinn Sl: første innhentingsenhet). Figur 13 er et diagram som viser et eksempel på datautforming av den primære omformingstabell Tl. Som vist på figuren lagrer den første omformingstabell Tl registreringer som har "vertsnavn", "adresseinformasjon" og "utløpstid". Hver registrering svarer til en vert, og registreringene i den første omformingstabell Tl er bare de som svarer til forhåndsavtalte IP-servere W så lenge ingen registrering blir tilføyet automatisk ved hjelp av den senere beskrevne hurtigbufferproses. "Adresseinformasjon" er identifikasjonen av en vert som svarer til en registrering eller identifikasjon for det lukkede området hvor verten er innbefattet. "Utløpstid" er informasjon som viser utløpstiden der en holdeperiode for registreringen utløper. Registreringene vedrørende den forhåndsavtale IP-server W, blir eliminert bare ved et tidspunkt når kontrakten endres. En utløpstid er derfor ikke fastsatt for disse registreringene, som vist på Figur 13.

I det eksempel som er vist på Figur 13, innbefatter en registrering svarende til IP-server W3 "ipl.lanl.ccccc.co.jp" som vertsnavn, identifikasjonsinformasjon om det lukkede område CIC1 som identifiserer LAN Cl (eller stamlinje LI) som adresseinformasjon. Registreringer svarende til IP-servere W4 og W5 innbefatter også henholdsvis "ipl.lan2.ccccc.co.jp" og "ip2.lan2.ccccc.co.jp" som et vertsnavn, og hver registrering innbefatter identifikasjonsinformasjon CID2 om det lukkede området for å identifisere LAN C2 (eller stamlinjen L2) som adresseinformasjon. Den registrering som svarer til IP-server Wl innbefatter "keitai.aaaaa.co.jp" som et vertsnavn, IP-regionadresse "xxx.xxx.xxx.xxx" som adresseinformasjon. Dataformatet til CID kan være i ethvert format, men det blir foretrukket at det er i et dataformat som er forskjellig fra en IP-adresse "xxx.xxx.xxx.xxx". Fortrinnsvis er CID for eksempel en nummerisk sekvens med 10 siffere "xxxxxxxxxx".

Når registreringen som inneholder vertsnavnet til målet er funnet ved innhenting av den primære omformingstabell Tl (heretter kalt primær innhenting) og identifikasjonen for det lukkede nettet er lagret som adresseinformasjon i registreringen, innhenter portserveren GWS vertsnavnet til tilgangspunktet fra den sekundære omformingstabell som svarer til identifikasjonen for det lukkede området (trinnene S2 til S4: annen innhentingsenhet). Bedømmelse av om adressen i registreringen er en identifikasjon for et lokalnett eller lukket nett eller en IP-regionadresse, er basert på for eksempel et dataformat. Alternativt kan bedømmelsen utføres ved mønstertilpasning på adresseinformasjonen som er lagret i registreringen slik at en adresse som svarer til det tidligere lagrede mønster blir bestemt som identifikasjonsinformasjon for et lukket nett, og ellers som en IP-regionadresse.

For forklaringens skyld vil vi anta at det er tilveiebrakt like mange sekundære omformingstabeller som et antall lokalnett som er tilkoblet portserveren GWS; og i den foreliggende utførelsesform en sekundær omformingstabell T21 (vist på Figur 14) svarende til LAN Cl og en sekundær omformingstabell T22 (vist på

Figur 15) svarende til LAN C2, er tilveiebrakt.

Som vist på figurene 14 og 15 lagrer hver sekundær omformingstabell registreringer som innbefatter et "vertsnavn" og "adresseinformasjon". Adresseinformasjonen i hver sekundær omformingstabell er en IP-adresse (IP-lokaladresse) som er unik i det LAN som svarer til tabellen. I den sekundære omformingstabell som svarer til LAN Cl, innbefatter den registrering som svarer til IP-serveren W3 (den første registrering i den sekundære omformingstabell T21) en IP-lokaladresse "ppp.ppp.ppp.ppp" som adresseinformasjon. I den sekundære omformingstabell som svarer til LAN C2 innbefatter de registreringer som henholdsvis svarer til IP-serverne W4 og W5 (de første og andre registreringer i den sekundære omformingstabell T22) IP-lokaladresser "ppp.ppp.ppp.ppp" og "qqq.qqq.qqq.qqq" som adresseinformasjon. I det eksempel som er vist på figuren er IP-lokaladressen til IP-serveren W3 den samme som IP-lokaladressen til IP-serveren W4. Ettersom IP-lokaladressen imidlertid er en IP-adresse som bare er gyldig innenfor vedkommende lokalområde LAN, forårsaker gjentagelse av den samme IP-lokaladresse ingen problemer.

Når en registrering som har vertsnavnet til destinasjonsverten blir funnet i en fremfinning ved bruk av den sekundære omformingstabell (heretter kalt sekundær innhenting) oppretter portserveren GWS en TCP-forbindelse som forbinder mobiltelefonen MS med den destinasjonsvert som er identifisert ved hjelp av den lokale identifikasjon CID som svarer til vertsnavnet, og IP-lokaladressen gjennom portserveren GWS og stamlinjen og overfører en aksessforespørsel mottatt fra mobiltelefonen til verten gjennom den opprettede forbindelse (trinn S5 på Figur 12, formidlingsenhet for lukket område).

Når derimot en registrering som har et vertsnavn for destinasjonsverten blir funnet ved den primære innhenting og en IP-regionadresse er lagret i den innhentede registrering som adresseinformasjon, oppretter portserveren GWS en TCP-forbindelse som forbinder mobiltelefonen MS med den vert som er identifisert av IP-regionadressen gjennom portserveren GWS og internettet INET. Portserveren GWS sender så tilgangsanmodningen som er mottatt fra mobiltelefonen til verten, og fullfører prosessen (trinnene S2, S3 og S6 på figur 12, region-formidlingsenhet).

Når et vertsnavn for IP-destinasjonsserveren W ikke blir funnet i den primære innhenting, sender portserveren GWS en anmodning til internett om en IP-regionadresse som svarer til vertsnavnet og mottar responsen (trinn S7). Når en IP-regionadresse er innbefattet i responsen oppretter portserveren GWS en TCP-forbindelse som kobler mobiltelefonen MS til den vert som er identifisert ved hjelp av IP-regionadressen, gjennom portserveren GWS. Portserveren sender så tilgangsanmodningen som er mottatt fra mobiltelefonen MS til verten. I tillegg utfører portserveren en bufferlagringsprosess og fullfører hele prosessen (trinnene S9 og S10).

I bufferlagringsprosessen tilveiebringer portserveren GWS informasjon om en holdetidsperiode fra IP-destinasjonsserveren W og bestemmer en utløpstid fra holdetidsperioden. Portserveren lagrer så en ny registrering som svarer til den bestemte utløpstid, vertsnavnet til IP-serveren W og IP-regionadressen i den primære omformingstabell Tl. Portserveren GWS eliminerer registreringen når holdetidsperioden for registreringen har utløpt.

Når derimot en IP-regionadresse ikke er innbefattet i responsen fra internettet INET, eller når portserveren GWS ikke mottar responsen etter en forutbestemt tidsgrense, utfører portserveren en tilgangssperreprosess (trinn Sil). I tilgangssperreprosessen informerer portserveren GWS mobiltelefonen om at IP-destinasjonsserveren ikke ble funnet og forkaster tilgangsanmodningen.

( 3) Operasjoner

Operasjoner vedrørende adresseomforming i et datakommunikasjonssystem som har den utforming og den funksjon som er beskrevet ovenfor vil nå bli forklart.

( 3 . 1 ) Ved aksessering av IP- server W3

Figur 16 er en skisse som viser en adresseomforming når en mobiltelefon MS aksesserer IP-server W3.1 det eksempel som er vist på figuren innbefatter en aksessanmodning til IP-server W3 sendt fra mobiltelefonen MS til portserveren GWS et vertsnavn "ipl.lanl.ccccc.co.jp" for IP-server W3.1 portserver GWS som har mottatt tilgangsanmodningen blir den identifikasjon CID1 som svarer til vertsnavnet i det lukkede området fremskaffet ved hjelp av den primære innhenting ved bruk den primære omformingstabell Tl og en IP-lokaladresse "ppp.ppp.ppp.ppp" som svarer til vertsnavnet blir fremskaffet i den annen innhenting ved å bruke den annen omformingstabell T21 som svarer til identifikasjonen CID1 for det lukkede området (trinnene S2 til S4 i Figur 12).

I tillegg blir TCP-forbindelsen som forbinder mobiltelefonen MS med IP-serveren W3 som er identifisert ved hjelp av identifikasjonen CID1 for det lukkede nett, og IP-lokaldressen "ppp.ppp.ppp.ppp" gjennom portserveren GWS og stamlinjen LI opprettet. Tilgangsanmodningen fra mobiltelefonen MS blir sendt til IP-server W3 fra portserveren GWS gjennom den opprettede forbindelse. Heretter blir kommunikasjonen i henhold til HTTP (AL) utført mellom mobiltelefonen MS og IP-serveren W3.

( 3- 2) Ved aksesserine av IP- server W4

Figur 17 er en skisse som viser en adresseomforming når mobiltelefon MS aksesserer IP-serveren W4.1 det eksempel som er vist på figuren innbefatter den tilgangsanmodning til IP-serveren W4 som er sendt fra mobiltelefonen MS til portserveren GWS vertsnavnet "ipl.lan2.ccccc.co.jp" til IP-serveren W3.1 portserveren GWS som har mottatt tilgangsanmodningen blir den primære innehenting og den sekundære innhenting utført for å fremskaffe identifikasjon CID2 for det lukkede område og IP-lokaladressen "ppp.ppp.ppp.ppp" som svarer til vertsnavnet (trinnene Sl til S4).

I tillegg blir TCP-forbindelsen som forbinder mobiltelefonen MS med IP-serveren W4 identifisert ved hjelp av identifikasjonen CID2 for det lukkede området og IP-lokaladressen "ppp.ppp.ppp.ppp" gjennom portserveren GWS og stamlinjen L2 opprettet (trinn S5 i Figur 12). Siden den prosess som følger den foregående er den samme som i et tilfelle med aksessering til IP-server W3, vil denne forklaringen bli utelatt. Ettersom det videre er opplagt fra de foreliggende operasjoner og de tidligere beskrevne operasjoner, selv om noder på forskjellige lokalnett har den samme IP-lokaladresse, vil det ikke oppstå noen problemer.

( 3 - 3 ) Ved aksessering av IP- server W5

Figur 18 er en skisse som viser adresseomforming når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren W5.1 det eksempel som er vist på figuren innbefatter aksessanmodningen til IP-serveren W5 som er sendt fra mobiltelefonen MS til portserveren GWS vertsnavnet "ip2.1an.2.ccccc.co.jp" til IP-serveren W5.1 portserveren GWS som har mottatt aksessanmodningen blir det utført et primært søk og et sekundært søk og identifikasjonsinformasjonen CID2 for lokalnettet og IP-lokaladressen "qqq.qqq.qqq.qqq" som svarer til vertsnavnet blir fremskaffet ved hjelp av innhentingene (trinnene Sl til S4).

I tillegg blir det opprettet en TCP-forbindelse som forbinder mobiltelefonen MS med IP-serveren W5 som er identifisert ved hjelp av identifikasjonen CID2 for lokalnettet og IP-lokaladressen "qqq.qqq.qqq.qqq" gjennom portserveren GWS og stamlinjen L2 (trinn S5 på figur 12). Som det er opplagt fra de foreliggende operasjoner og de tidligere beskrevne operasjoner vil det ikke oppstå noen problemer selv om flere IP-servere er innbefattet i samme LAN.

( 3 - 4 ) Ved aksessering av IP- server Wl

Figur 19 er en skisse som viser en adresseomforming når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren Wl. I det eksempel som er vist på figuren innbefatter en tilgangsanmodning til IP-serveren Wl sendt fra mobiltelefonen MS til portserveren GWS et vertsnavn "keitai.aaaaa.co.jp" for IP-serveren Wl. I portserveren GWS som har mottatt tilgangsanmodningen blir det utført en primær innhenting og en IP-regionadresse "xxx.xxx.xxx.xxx" svarende til vertsnavnet fremskaffet i innhentingen (trinn Sl på Figur 12).

En TCP-forbindelse som forbinder mobiltelefonen MS med IP-serveren Wl identifisert ved hjelp av IP-regionadressen "xxx.xxx.xxx.xxx" gjennom portserveren GWS og internettet INET, blir dessuten opprettet. Tilgangsanmodningen fra mobiltelefonen MS blir sendt til IP-serveren Wl fra portserveren GWS gjennom den opprettede forbindelse (trinnene S2, S3 og S6). Heretter blir kommunikasjon i henhold til HTTP (AL) utført mellom mobiltelefonen MS og IP-serveren Wl.

( 3 - 5 ) Ved aksessering av IP- server W2

Figur 20 er en skisse som viser et eksempel på adresseomforming når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren W2.1 det eksempel som er vist på figuren innbefatter tilgangsanmodningen til IP-serveren W2 sendt fra mobiltelefonen MS til portserveren GWS et vertsnavn "www.bbbbb.com" for IP-serveren W2.

I det tilfellet at en registrering som har "www.bbbbb.com" som et vertsnavn ikke er lagret i den primære omformingstabell Tl, blir en forespørsel som anmoder om en IP-regionadresse svarende til vertsnavnet sendt til internett INET av portserveren GWS. Ettersom IP-serveren W2 er en virkelig server tilkoblet internett INET, blir forespørselen etterkommet og IP-regionadressen "yyy.yyy.yyy.yyy" til IP-serveren W2 blir kunngjort for portserveren GWS (trinn Sl,S2ogS7 på Figur 12).

TCP-forbindelsen gjennom portserveren GWS og internett INET blir så opprettet mellom IP-serveren W2, identifisert ved hjelp av IP-regionadressen "yyy.yyy.yyy.yyy" som beskrevet ovenfor, og mobiltelefonen MS. Tilgangsanmodningen fra mobiltelefonen MS blir sendt fra portserveren GWS til IP-serveren W2 gjennom den opprettede forbindelse (trinnene S8 og S9). Heretter blir kommunikasjon i henhold til HTTP (AL) utført mellom mobiltelefonen MS og IP-serveren W2.

Ved dette trinn blir en hurtigbuffirngsprosess vedrørende IP-serveren W2 (trinn S10) også utført og en ny registrering som har utløpstid (for eksempel kl. 13:15, 30. juli 2000) blir bestemt basert på den holdeperiode som er fremskaffet fra IP-serveren W2, vertsnavnet "www.bbbbb.com" og IP-regionadressen "yyy.yyy.yyy.yyy", blir lagret i den primære omformingstabell Tl (se figur 21).

Når derimot en tilgangsanmodning som innbefatter vertsnavnet "www.bbbbb.com" for IP-serveren 2 blir sendt til portserveren GWS fra en mobiltelefon MS under forhold hvor den primære omformingstabell er i den tilstand som vist på Figur 21, siden en registrering som har "www.bbbbb.com" som et vertsnavn eksisterer i den primære omformingstabell Tl, blir den samme operasjon utført som når mobiltelefonen MS aksesserer IP-serveren Wl (trinnene Sl til trinn 3, og S6 på figur 12).

I portserveren GWS vil den registrering som angår IP-serveren W2 bli eliminert fra den primære omformingstabell Tl kl. 13:15,20. juli 2000.

( 3- 6) Ved aksessering av en ikke- eksisterende IP- server

Til slutt vil det bli gitt en beskrivelse med hensyn til en operasjon utført når tilgangsanmodningen til IP-serveren som er sendt fra mobiltelefonen MS til portserveren GWS innbefatter et vertsnavn på en ikke-eksisterende IP-server. I dette tilfellet, selv om den primære innhenting blir utført og en forespørsel blir avgitt til internettet INET, kan IP-regionserveren ikke fremskaffes (trinnene Sl, S2 og S7). En kunngjøring om at IP-destinasjonsserveren ikke er funnet blir derfor avgitt til mobiltelefonen MS fra portserveren GWS (trinnene S8 og Sil).

Som forklart ovenfor bedømmer formidlingsapparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse om destinasjonsverten i kommunikasjonen er i regionnettet eller i et lukket lokalnett, og spesifiserer så vertsnavnet til verten. Ved å utføre to-trinns innhenting blir vertsnavnet effektivt fremskaffet. Uansett om destinasjonsverten er på regionnettet eller lokalnettet kan følgelig kommunikasjon mellom terminal og vert formidles. Siden en IP-regionadresse ikke er tildelt lokalnettet, vil i tillegg informasjon fra regionnettet ikke komme inn i lokalnettet. Det er følgelig ikke noe behov for å innføre høye sikkerhetsforanstaltninger for å hindre utidig adgang, og tilføyelse av en tjenesteleverandør blir gjort meget lettere. Siden det videre er mulig å tilveiebringe en fullstendig båndbredde for en kommunikasjonskanal mellom lokalnettet og formidlingsapparatet for kommunikasjon med en terminal, er verten og en terminalbruker på lokalnettet i stand til å motta en tjeneste med høy kvalitet.

Registreringene vedrørende lokalnettene blir fortrinnsvis lagret i områder av omformingstabellen hvorfra registreringer blir lest ut tidlig i innhentingsprosessen. I denne utførelsesformer kan innhenting av et vertsnavn utføres effektivt. Dette er fordi registreringer som angår verter i lokalnett som er færre enn de i regionnettene først blir underkastet innhenting. Hvis en negativ bestemmelse blir foretatt, vil så registreringer vedrørende regionnett bli utsatt for innhenting.

4. Tillegg

Mobiltelefoner er informasjonsbehandlende terminaler som er mer utbredt enn PCer og det er ventet at et stort antall brukere vil motta datakommunikasjonstjenester gjennom en portserver GWS. Generelt kan kostnadsytelse som er et resultat av forbedringer ved gjennomløp av portserveren GWS bare fortsette til et vist nivå, og når prisytelsen overskrider dette nivået, blir tjenesten betydelig forringet. På denne bakgrunn, siden portserveren i kommunikasjonssystemet i henhold til foreliggende oppfinnelse er i stand til å utføre spørreprosessen etter vertsnavnet på en effektiv måte, sammenlignet med det konvensjonelle formidlingssystem, er det mulig å holde prisen for videresendingskommunikasjon lav og å tilveiebringe et kommunikasjonssystem som er i stand til å betjene et stort antall brukere.

Siden det i tillegg er et stort antall potensielle brukere og

informasjonsbehandlingskapasiteten til en mobiltelefon MS fremdeles er lavere enn for en PC, og siden mobilpakkenettet MPN også har et smalt bånd og høy forsinkelse er det ventet at et stort antall bærere vil fremkomme som leverer en tjeneste spesielt utpekt for mobiltelefoner. Forbedring av formidlingseffektiviteten ved hjelp av den datakommunikasjon som er beskrevet ovenfor vil i dette tilfellet ha en eksponensiell effekt.

Det skal her bemerkes at foreliggende oppfinnelse på ingen måte er begrenset til den konkrete utførelsesform som er beskrevet i den ovennevnte utførelse, og kan underkastes en lang rekke modifikasjoner innenfor rammen av de vedføyde patentkrav.

Claims (3)

1. Formidlingsapparat for tilkobling til en terminal som er forbundet med et nett, en vert på et lokalnett og en vert på et regionnett,karakterisertve d : en lagringsenhet for lagring av en primær omformingstabell som har en registrering som korrelerer et vertsnavn for en vert på regionnettet med en regionadresse, og en registrering som korrelerer et vertsnavn for en vert på lokalnettet med en lokalnettidentifikasjon og en sekundær omformingstabell som har en registrering som korrelerer et vertsnavn for en vert på lokalnettet med en lokaladresse for verten i lokalnettet; en mottager for å motta en tilgangsanmodning til en vert fra terminalen gjennom nettet; en første innsamlingsenhet for å innsamle informasjon svarende til et vertsnavn som er innbefattet i den mottatte tilgangsanmodning fra den primære omformingstabell; en regionformidlingsenhet for, når informasjon innsamlet av den første innsamlingsenhet er en regionadresse, å formidle tilgangsanmodningen til en vert som er spesifisert av regionadressen; en annen innsamlingsenhet for, når informasjon fremskaffet av den første innsamlingsenhet er en lokalnettidentifikasjon, å samle inn en lokaladresse i lokalnettet, idet lokaladressen svarer til det vertsnavn som er innbefattet i tilgangsanmodningen, fra den sekundære omformingstabell; og en lokal formidlingsenhet for å formidle tilgangsanmodningen til den vert som er spesifisert av den identifikasjon som er innsamlet av den første innsamlingsenhet og lokaladressen som er innsamlet av den annen innsamlingsenhet.

2. Formidlingsapparat i henhold til krav 1, hvor lagringsinnretningen lagrer en registrering som korrelerer vertsnavnet til verten på lokalnettet med lokalnettidentifikasjonen i et område som først blir underkastet søk, og lagrer registreringen som korrelerer vertsnavnet til verten på regionnettet med regionadressen i et område som deretter blir underkastet søk.

3. Formidlingsapparat i henhold til krav 1 eller 2, hvor terminalen er en mobiltelefon.