NO332185B1 - Fremgangsmate og arrangement for levering av post - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å levere post (10), der posten transporteres til en leveringsadresse (20) og en meldingsbeskjed (50) plasseres på denne dersom forsendelsen (10) ikke kan leveres til en autorisert mottaker (30). Ifølge nevnte fremgangsmåte er et område i en pakkepostboks (60) avsatt til mottakeren (30) av forsendelsen (10) ved hjelp av et identifikasjonsmiddel (40), slik som en strekkode. Nevnte identifikasjonsmiddel påføres meldingsbeskjeden (50) sammen med posisjonsinformasjon for pakkepostboksen og data for mottakeren, slik at mottakeren kan hente forsendelsen, for eksempel, ved hjelp av meldingskortet for pakkepostboksen.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å levere en forsendelse, der forsendelsen transporteres til en leveringsadresse der meldingsmidler anbringes dersom det avgjøres at forsendelsen ikke kan overleveres til en autorisert mottaker.

Oppfinnelsen vedrører også et arrangement for å utføre fremgangsmåten.

Når forsendelser leveres til en leveringsadresse for en mottaker, er det en kjent prosedyre for budet å etterlate en melding ved leveringsadressen dersom han ikke var i stand til å overlevere forsendelsen til en autorisert mottaker. Slike forsendelser er for eksempel kolli eller pakker som på grunn av deres størrelse ikke kan plasseres i vanlige postkasser. Videre kan disse også være post som krever bevis for levering slik som rekommanderte brev eller postoppkravsforsendelser der en betaling må utføres ved mottak.

Vanligvis består en melding av et meldingskort som indikerer at mottakeren og postkontoravdelingen som forsendelsen kan hentes ved av mottakeren på et senere tidspunkt. I de fleste tilfeller er imidlertid forsendelsen bare klar til å bli plukket opp på den neste arbeidsdagen og tidsperioden når den kan hentes avhenger av åpningstiden for det enkelte avdelingskontoret. Dette er svært ufordelaktig for mottakeren ettersom åpningstidene for avdelingskontoret begrenser mottakernes muligheter betydelig. For eksempel er det vanskelig for mottakerne som er i arbeid å reise til et avdelingskontor i løpet av dets åpningstider ettersom denne tidsperioden vanligvis sammenfaller med deres egen arbeidstid.

Videre kan avdelingskontorer bli overfylte til visse tider, som betyr et ytterligere tidstap for mottakerne, noe som ikke er særlig passende for dem. Som et resultat kan de ofte ikke hente sine forsendelser ved den første mulige anledning, men det kan heller være betydelig tidsforsinkelse på grunn av diverse negative faktorer.

For tilfellet at en forsendelse ikke kan overleveres til en autorisert mottaker ved en leveringsadresse, er det derfor et behov for fremgangsmåter som de ovenfor nevnte ulemper ikke opptrer for. Følgelig benytter kjente fremgangsmåter for eksempel spesielle beholdere ved leveringsadressen som budet har adgang til. Derved kan større leveringer som krever tilsvarende større beholdere kan bli plassert av budet. Denne løsningen krever imidlertid en del større tiltak for mottakerens del ettersom alle mulige mottakere av forsendelser må installere en stor beholder ved deres leveringsadresser. Dette er strukturelt vanskelig å oppnå ettersom det krever for mye rom. Videre kan ikke noe post som krever bevis for levering og/eller postoppkravsforsendelser (betaling ved levering) plasseres på denne måten.

Videre er det en kjent prosedyre å operere systemer med elektroniske beholdersystemer på en slik måte at brukere registreres i systemet ved å forsyne diverse data, som et resultat av hvilket de kan bruke beholdersystemene. Disse registreringsdataene inkluderer for eksempel navn, adresse og bankkontonummer, eller mobiltelefonnumre eller e-postadresser. Mobiltelefonnumre og e-postadresser brukes spesielt for å sende meldinger til brukere av systemene.

Slike beholdersystemer kan være et pakkebeholdersystem som har beholdere i forskjellige størrelser for plassering av forsendelser, slik som pakker. Pakkebeholdesystemet er vanligvis koplet til en sentral databehandlingsenhet, slik som en server, der data om prosedyrene ved forskjellige pakkebeholdersystemer håndteres.

Dersom en mottaker er en registrert bruker av et system, kan en forsendelse plasseres i et pakkebeholdersystem dersom mottakeren ikke kan nås ved leveringsadressen. Etter at forsendelsen har blitt plassert, kan mottakeren varsles, for eksempel ved SMS eller e-post, om at en forsendelse til ham har blitt plassert. Videre kan en forsendelsesspesifikk identifikasjonskode overføres sammen med meldingen, derved autoriserende mottakeren til å hente forsendelsen. Videre kan, for identifikasjonsformål, ved tidspunktet for registreringen, at personspesifikt identifikasjonsmiddel utstedes som mottakeren kan identifisere seg med ved pakkebeholdersystemet. Dette kan for eksempel være et kort eller annen kode.

Følgelig, kan meldinger med forsendelsesspesifikke koder overføres til ham ved hjelp av registreirngsdata for mottakeren som en bruker av systemet, og han kan identifiseres når han henter en forsendelse ved pakkebeholdersystemet. Dette er ikke tilfellet med uregistrerte mottakere, slik at slike framgangsmåter ikke kan benyttes. Imidlertid, ettersom det er vanskelig å oppnå en registrering av alle potensielle mottakere og ettersom det kan være tilfellet at ikke alle mottakere har muligheten til å motta meldinger via SMS eller e-post, er det fortsatt et behov for en ny fremgangsmåte for å levere forsendelser. Ettersom bruken av pakkebeholdersystemer er begrenset til registrerte brukere, er ikke kapasiteten til pakkebeholdersystemet alltid fullt benyttet.

For eksempel beskriver tysk allment tilgjengelig patentsøknad nr. DE 199 39 211 Al en fremgangsmåte for automatisk å frigi store gjenstander slik som forsendelser eller pakker fra en lagringsenhet. Fremgangsmåten besørger sendingen av et meldingskort til en mottaker dersom han ikke kan nås på leveringsadressen. Her er meldingskortet forsynt med et maskinlesbart ID-nummer og det samme ID-nummeret påføres gjenstanden. ID-nummeret på gjenstanden leses inn og gjenstanden plasseres i en automatisk lagringsenhet. Pakkelagringsenheten kan for eksempel lokaliseres ved et postkontor. For å hente pakkeforsendelsen, setter mottakeren inn meldingskortet i en åpning forsynt for dette formål og stryker sitt identitetskort forbi en passende identitetskortleser. ID-nummeret på meldingskortet leses inn og sammenlignes med lagrede ID-numre for den lagrede pakkeforsendelsen. Dersom en forsendelse med det tilsvarende ID-nummeret er tilstede i lagringsenheten, så frigis den.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å levere en forsendelse med hvilken en mottaker fleksibelt og bekvemmelig kan hente en forsendelse ved et lagringssted for tilfellet der forsendelsen ikke kunne overleveres til ham ved en leveringsadresse. I denne sammenhengen unngås spesielt de ovennevnte ulempene.

Formålet ved oppfinnelsen er også å tilveiebringe et arrangement for å utføre fremgangsmåten. Med dette arrangementet kan spesielt kapasitetsutnyttelsen av kjente pakkebeholdersystemer økes.

Dette formålet oppnås ved en fremgangsmåte i henhold til krav 1. Formålet oppnås også ved hjelp av et arrangement for å utføre fremgangsmåten i henhold til krav 11. Tilleggsvise fordeler og praktiske utførelsesformer kan oppfattes fra de uselvstendige kravene.

I følge oppfinnelsen utføres en fremgangsmåte for å levere en forsendelse, der forsendelsen transporteres til en leveringsadresse der et meldingsmiddel plasseres dersom det avgjøres at forsendelsen ikke kan overleveres til en autorisert mottaker, på en slik måte at et lagringssted i et pakkebeholdersystem assosieres med mottakeren av en forsendelse via et delt identifikasjonsmiddel. Meldingsmidlene er her minst forsynt med informasjon for å identifisere pakkebeholdersystemet, med data om mottakeren og med identifikasjonsmidler.

Dersom et bud ikke kan overlevere en forsendelse til en autorisert mottaker, tilknytter han et lagringssted i et pakkebeholdersystem med mottakeren som ikke var tilgjengelig. Ettersom mottakeren kan knyttes til denne forsendelsen, er det også tilfellet at en knytning indirekte er laget mellom forsendelsen og lagringsstedet. Dette lagringsstedet er en ledig beholder i det aktuelle pakkebeholdersystemet. Her kan det gjøres en bestemt reservering av en beholder slik at budet må plassere forsendelsen ved et pakkebeholdersystem i beholderen assosiert med mottakeren. I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, gjøres ingen bestemt reservasjon, men heller assosieres bare en potensielt ledig beholder med identifikasjonsmidlene. I dette tilfellet er den endelige tilknytningen til en spesifikk beholder bare gjort ved pakkebeholdersystemet.

Identifikasjonsmidlene kan for eksempel være en kode eller RFID (radio frekvens identifikasjon). Her kan den første tilknytningen av koden med et lagringssted utføres før eller etter avgjørelsen av at en forsendelse ikke kunne overleveres. Dersom dette gjøres før avgjørelsen så genereres meldingskort i en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen for hver tilgjengelige ledige beholder i leveringsdistriktet for budet før budet begynner sin leveringsrute. Informasjon for å identifisere det aktuelle pakkebeholdersystemet og en utstedt kode påføres disse meldingskortene. Informasjonen for å identifisere et pakkebeholdersystem er fortrinnsvis stedsinformasjon. Derved tar han med et meldingskort som har blitt påført en kode for hver potensiell, tilgjengelig beholder på budets rute. Den etterfølgende knytningen av beholderen med mottakeren utføres fortrinnsvis av budet, som påfører data om mottakeren på meldingskortet dersom han avgjør at han ikke kan overlevere forsendelsen.

Dersom knytningen utføres etter avgjørelsen om at forsendelsen ikke kan overleveres, så overføres i en annen spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, gjeldende informasjon om ledige beholdere i budets leveransedistrikt til han ved leveranse-adressen. Overføringen kan for eksempel utføres via en portabel anordning slik som en håndholdt anordning som er koplet til en sentral databehandlingsenhet som lagrer og håndterer informasjon om gjeldende muligheter. Dermed leveres bare et meldingskort på stedet med stedinformasjon om et pakkebeholdersystem. Identifikasjonsmidlene kan allerede være tilstede på et bearbeidet kort eller det kan på samme måte være laget og benyttes bare på leveringstidspunktet. I denne utførelsesformen kan knytningen til en mottaker også utføres av budet, som påfører de aktuelle mottakerdata på kortet.

Budet etterlater de genererte meldingsmidlene ved leveringsadressen og forsendelsen transporteres til pakkbeholdersystemet der en beholder har blitt tilknyttet mottakeren. Det har vist seg å være fordelaktig for tilordningen med en ledig beholder å ikke medføre en tilknytning til en spesifikk beholder i pakkebeholdersystemet men heller bare er en tilknytning med én av flere mulige beholdere. Dette kan for eksempel imidlertid inkludere en tilknytning med en gruppe av beholdere av samme størrelse.

Når overbringeren avleverer forsendelsen, registreres i det minste identifikasjonsmidlene assosiert med mottakeren av forsendelsen. Identifikasjonsmidlene er lagret slik at de stemmer med beholderen som forsendelsen har blitt anbrakt/deponert i. For formålet senere å sammenligne personen som henter forsendelsen og den faktiske mottakeren er det fordelaktig å registrere tilleggsvise mottakerdata.

Enn videre, dersom gjenstanden er en postoppkravsforsendelse, så registreres også den angjeldende pengesum og avsendernavnet. Betalingen av denne pengesummen er fordelaktig en forutsetning for utleveringen av forsendelsen når en person henter forsendelsen.

Når en person henter forsendelsen fra pakkebeholdersystemet, registreres i det minste identifikasjonsmidlene som er assosiert med mottakeren og som er til stede på meldingsmidlene. Dersom en strekkode må skannes inn for dette formålet, så må personen som henter forsendelsen bringe med seg kortet til pakkebeholdersystemet. Dersom personen som henter forsendelsen bare må inngi en numerisk kode eller en bokstavkode, er det tistrekkelig at denne personen kan inngi det fra hukommelsen.

Etter at identifikasjonsmidlene assosiert med mottakeren har blitt registrert, sammenlignes de med de lagrede identifikasjonsmidlene for beholderne i pakkebeholdersystemet. Dersom resultatet av sammenligningen viser at identifikasjonsmidlene assosiert med mottakeren stemmer med ett av de lagrede identifikasjonsmidlene, så utleveres forsendelsen.

Dersom gjenstanden er en postoppkravsforsendelse kan en forutsetning for utlevering av forsendelsen være at personen som henter den, først må foreta en betaling. Pengesummen kan betales, for eksempel, via en kortfunksjon med et EC-kort (bankkort) eller for øvrig med kontanter.

En annen fomtsetning for utleveringen av en forsendelse kan være at personen som henter den må være mottakeren. For dette formålet er det fordelaktig å registrere data om personen som henter forsendelsen. Dersom disse dataene stemmer med de mottatte data lagt inn av budet, så kan forsendelsen utleveres. Dersom dataene om mottakeren og dataene om personen som henter forsendelsen ikke stemmer overens, så aktiveres fortrinnsvis en funksjon ved hjelp av midler som personen som henter forsendelsen kan indikere at han er stedfortredermottakeren, noe som kan være en betingelse for frigivelse av forsendelsen.

Ettersom dataene om mottakeren og dataene om personen som henter forsendelsen kan være forskjellige, for eksempel på grunn av forskjellig staving eller på grunn av skrivefeil slik at 100% positiv match ikke er mulig, så muliggjør en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen at dataene bare må matche til en viss grad. Matchingen kan også være begrenset til en del av dataene slik at, for eksempel, bare de siste registrerte navnene blir sammenlignet.

Ettersom bevis for leveringen er påkrevd for diverse typer forsendelser, som et resultat må hentingen av disse og personen som henter forsendelsen må være identifiserbare, der input av data av personen som henter forsendelsen innebærer en høy risiko for forfalskning og bedrageri. Derfor kan signaturen på personen som henter forsendelsen registreres for å bekrefte hentingen. Dette kan gjøres ved å plassere en signatur, eksempelvis, via en berøringsskjerm eller ved innlesing av signaturen fra midler som allerede har blitt utstyrt med signaturen. Slike midler inkluderer, for eksempel, meldingskortet og/eller et personlig identifikasjonskort. Dataene omkring personen som henter forsendelsen kan likeså bli registrert ved hjelp av midlene forsynt med disse dataene.

Arrangementet ifølge oppfinnelsen for å utføre en fremgangsmåte for å levere en forsendelse omfatter minst én sentral databehandlingsenhet og et elektronisk pakkebeholdersystem som hver har midler for utveksling av data, hvorved pakkebeholdersystemet minst har midler for å registrere, lagrings- og identifikasjonssammenligningsmidler. Arrangementet omfatter også i det minste midler for å generere et identifikasjonsmiddel, hvorved identifikasjonsmiddelet tjener til å knytte en mottaker av en forsendelse med et lagringssted i et pakkebeholdersystem. Arrangementet omfatter også midler for å generere informasjon om lagringssteder i et pakkebeholdersystem, hvorved informasjonen tjener til å assosiere en mottaker av en forsendelse med et lagringssted. Midler for å generere et meldingsmiddel er likeså frembrakt, hvorved meldingsmidlene kan være utstyrt med data for å identifisere et pakkebeholdersystem, med data om mottakeren og med identifikasjonsmidlene.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og arrangementet for å utføre fremgangsmåten medfører diverse fordeler. Mottakeren kan for eksempel hente forsendelsen sin så snart den har blitt plassert i et pakkebeholdersystem av budet. I det mest fordelaktige scenariet kan dette være umiddelbart etter mottak av meldingskortet. Her er ikke mottakeren bundet av noen av åpningstidene for et avdelingskontor slik at han kan velge en hvilken som helst tid å hente forsendelsen på. Dette gir mottakeren en høy grad av fleksibilitet og videre, avdelingskontorene for en posttjenestetilbyder er lettet for byrden ved å måtte utlevere pakkene.

Videre krever ikke hentingen noen registrering der brukeren må levere personlige data. Enn videre, for en posttjenestetilbyder, innebærer fremgangsmåten en enkel måte med hvilken uregistrerte brukere tillates å dra fordel av bruk av pakkebeholdersystemer uten at det er et behov for omfattende datainnsamlings- og dataadministrasjonsmidler. På dette viset kan utnyttelseskapasiteten for pakkebeholdersystemer økes.

Tilleggsvise fordeler, spesielle egenskaper og fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen kan oppfattes fra de avhengige kravene og fra presentasjonen under av foretrukne utførelsesformer med henvisninger til figurene.

Figurene viser følgende:

Figur 1 en skjematisk illustrasjon av sekvensene i fremgangsmåten ifølge

oppfinnelsen, og

Figur 2 er en spesielt foretrukket utførelsesform av et meldingsmiddel.

Figur 1 viser et skjematisk bilde av sekvensene i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Når et bud avgjør ved en leveranseadresse 20 at han ikke kan overlevere en forsendelse til en autorisert mottaker 30, deponerer han et meldingsmiddel 50 ved leveringsadressen og transporterer forsendelsen til et pakkebeholdersystem 60.

Meldingsmidlene 50 er fortrinnsvis et meldingskort av den typen som er vist ved eksemplet på Figur 2. Meldingsmidlene 50 er i det minste forsynt med informasjon 52 for å identifisere et pakkebeholdersystem med ledige beholdere, med data 51 for mottakeren og med identifikasjonsmidler 40.

I arrangementet ifølge oppfinnelsen genereres identifikasjonsmidlene ved hjelp av et middel 80 mens et andre middel 90 gir informasjon om ledige beholdere i pakkebeholdersystemet. Midlene 90 for å generere informasjon om ledige beholdere kan fortrinnsvis være koplet til en sentral databehandlingsenhet 70, hvorved databehandlingsenheten kan koples til minst ett pakkebeholdersystem for hele arrangementet. Fortrinnsvis overføres data om alle leveranse- og henteprosedyrer ved et pakkebeholdersystem til datastyringsenheten hvor de lagres. På denne måten har datastyringsenheten tilgang til de for tiden tilgjengelige, ledige beholdere og kan overføre denne informasjonen, for eksempel, til et middel 90.

I en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, når en mottaker er assosiert med et lagringssted i et pakkebeholdersystem, er også en spesifikk beholder reservert for å ta imot mottakerens forsendelser. Dette kan gjøres, for eksempel, ved hjelp av en mobil anordning som mottakeren bærer slik at han kan overføre reservasjonen av en beholder til et passende middel. Sistnevnte kan for eksempel være det aktuelle pakkebeholdersystemet direkte eller ellers den sentrale datastyringsenheten som så videresender informasjonen til pakkebeholdersystemet.

I en annen spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, når en mottaker er assosiert med et lagringssted i et pakkebeholdersystem, gjøres ingen reservasjon av en spesifikk beholder ennå, men den endelige tilordningen gjøres heller av budet så snart budet ønsker å plassere en forsendelse i et pakkebeholdersystem.

Tilordningen av en ledig beholder til en mottaker gjøres av budet via et identifikasjonsmiddel. Tilordningen er en integrert del av genereringen av meldingsmidlene. Her kan meldingsmidlene genereres på forskjellige måter.

I en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, før budet begynner sin leveringsrute, genereres et meldingsmiddel for hver tilgjengelige beholder i

leveringsrutens distrikt. Dette gjøres for eksempel ved at et meldingsmiddel påskrives i en leveringsbasestasjon via en applikasjon. I dette tilfellet er midlene 80 for å generere et identifikasjonsmiddel 40 og midlene for å generere informasjon om ledige beholdere begge i leveringsbasestasjonens område.

Fordelaktig er identifikasjonsmidlene en strekkode. Det har vist seg spesielt fordelaktig for identifikasjonsmidlene å være tilstede i dobbel form på meldingskortet. For eksempel kan koden skrives direkte på kortet så vel som på en avtakbar merkelapp. Som et resultat kan budet trekke av merkelappen og påføre den på forsendelsen som han lager en melding for. Dette har fordelen med å knytte ikke bare mottakeren men også forsendelsen til den utstedte koden.

Et slikt meldingskort kan også inneholde stedsinformasjon om et pakkebeholdersystem og/eller om størrelsen på beholderen. Budet kan så ta med seg et kort på sin rute for hver tilgjengelig beholder i sitt leveringsdistrikt. Dermed kan budet ha informasjon om antallet og størrelsen på de ledige beholderne allerede før han begynner på leveringsruten, noe som muliggjør planlegging av kapasitetsutnyttelsen. Som et resultat kjenner budet den nåværende beholdertilgjengelighet og tilordner ikke beholdere to ganger.

Når et bud når leveringsadressen for en mottaker, men ikke møter mottakeren eller en autorisert stedfortredende mottaker der, etterlater han ett av meldingskortene som han bærer med seg ved denne leveringsadressen. For dette formålet velger han et meldingskort som indikerer det nærmeste pakkebeholdersystemet som har en tilgjengelig beholder i passende størrelse. Budet fyller inn visse personlige data om mottakeren på kortet og trekker av de påheftede identifikasjonsmidlene av meldingskortet. De avtrukne identifikasjonsmidlene er fortrinnsvis plassert på forsendelsen som skal leveres. I en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen noterer budet tilleggsinformasjon på meldingskortet, slik som for eksempel et postoppkravsbeløp som må betales når forsendelsen hentes og/eller det tidligste mulige tidspunkt når sendingen kan bli hentet.

Dersom det ikke er noen duplikatidentifikasjonsmidler som kan trekkes av, så kan andre måter å registrere og overføre den utstedte identifikasjonen på benyttes. Budet kan for eksempel skrive ned identifikasjonsmidlene på meldingskortet og/eller feste det manuelt på forsendelsen. Så skriver han for eksempel en numerisk kode eller en bokstavkode på forsendelsen.

I en annen spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen genereres meldingskortene ikke på forhånd før starten av en leveringsrute, men budet kan heller generere et meldingsmiddel ved en leveringsadresse ettersom behovet oppstår. For dette formålet kan han ha en portabel anordning slik som en håndholdt anordning som er koplet til den sentrale databehandlingsenheten 70. Denne forbindelsen kan for eksempel være en radioforbindelse eller en GSM-forbindelse. Midlene 90 for å generere informasjon om ledige beholdere vil dermed være i den portable anordningen og vil fremvise ledige beholdere og/eller ville påføre denne informasjonen på et meldingsmiddel. På dette vis er budet alltid klar over den nåværende kapasiteten til pakkebeholdersystemet. Midlene 80 for å generere identifikasjonsmidler kan også være lokalisert i den portable anordningen slik at, for eksempel, en nødvendig kode genereres på stedet. I en annen utførelsesform av oppfinnelsen bærer budet med seg bearbeidede meldingskort som allerede er forsynt med en kode og som bare må suppleres med mottakerdata og pakkebeholdersystemdata.

Denne fremgangsmåten har fordelen at budet ikke behøver å bære med seg meldingskort for alle de ledige beholderne i pakkebeholdersystemet ettersom, dersom disse kortene ikke ble brukt i løpet av leveringsruten, kan de ikke bli benyttet om igjen, i lys av det faktum at kapasitetene i den neste leveringsrunden allerede ville ha endret seg. Videre er det fordelaktig at - via den sentrale databehandlingsenheten - budet alltid har tilgang til den nåværende kapasitetsutnyttelsen av pakkebeholdersystemet, hvorved han også kan be om informasjon om pakkebeholdersystemet utenfor sitt leveringsdistrikt.

Plasseringen av forsendelser som en mottaker har blitt informert om slik som beskrevet ovenfor kan omfatte et antall varianter, avhengig av typen prosedyre. For eksempel innebærer den enkleste varianten at en forsendelse ikke krever bekreftelse på levering. Budet registrerer seg ved pakkebeholdersystemet, noe som kan gjøres på kjent måte, for eksempel ved hjelp av et identifikasjonskort og/eller en PIN-kode. Så bruker han de elektroniske kontrollene i pakkebeholdersystemet til å velge muligheten å plassere en forsendelse som en melding er utstedt for. Dersom en strekkode brukes som identifikasjonsmiddel, skanner budet den inn fra den aktuelle forsendelsen. Budet velger en nødvendig beholderstørrelse og plasserer forsendelsen i en beholder. Beholderen lukkes og leveringen er fullført. De registrerte dataene overføres til det sentrale databehandlingssystemet 70 som for eksempel kan være en server.

Dersom gjenstanden som skal deponeres er en postoppkravsforsendelse som mottakeren må betale en pengesum for ved mottak, så benyttes fordelaktig en annen utførelsesform av oppfinnelsen, ettersom det i tillegg må registreres et postoppkravsbeløp. Identifikasjonen og registreringen av identifikasjonsmidlene kan for eksempel beholdes, hvorved budet tidligere kan ha gjort et spesialvalg, nemlig "postoppkravslevering". Følgelig kan budet legge inn postoppkravsbeløpet og fortrinnsvis også navnet på senderen. De videre trinnene i leveringsprosessen kan være de samme som de for forsendelser som ikke krever bekreftelse på levering. I tillegg, kan budet registrere en forsendelsesspesifikk identifikasjonskode som for eksempel på samme vis er lokalisert på forsendelsen i form av et klebemerke.

Hentingen av en forsendelse som det har blitt utstedet en melding for fra et pakkebeholdersystem innebærer den forenklede formen av henting av en forsendelse ved et avdelingskontor for et leveringsselskap og utføres likeledes avhengig av metoden. Her må personen som henter forsendelsen, identifiseres og denne metoden bør fortrinnsvis tilfredsstille kravene som gjelder for henting av forsendelser ved avdelingskontoret. Dette er rettet mot å forhindre en person fra å oppnå å inneha et meldingskort og fra å motta en forsendelse fra pakkebeholdersystemet uten autorisasjon. I det minste bør en person som henter en forsendelse være identifiserbar i en slik grad at denne personen kan bestemmes i tilfelle av en uautorisert henting. Derfor bør identifikasjonen av en person som henter en forsendelse som ikke krever bevis for levering, tilfredsstille forskjellige krav enn ved identifikasjonen for tilfellet av en forsendelse som krever bevis for levering. Fordelaktig er dermed de tilsvarende prosessene ved et pakkebeholdersystem forskjellige.

Også her er den enkleste varianten hentingen av en forsendelse som ikke krever bevis for levering av en mottaker som har fått beskjed eller av en autorisert stedfortreder. Mottakeren eller en autorisert stedfortreder drar til et pakkebeholdersystem og tar med seg et meldingskort. Ettersom et pakkebeholdersystem også kan benyttes for andre typer fremgangsmåter, har det vist seg fordelaktig å lage en spesiell menypost for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i de elektroniske kontrollene i pakkebeholdersystemet. Personen som henter forsendelsen velger derved den passende menyposten og blir så, for eksempel, bedt om å registrere identifikasjonsmidlene på meldingskortet. Avhengig av identifikasjonsmidlene kan mottakeren skanne inn strekkoden eller kan legge inn koden via et inputmiddel. Pakkebeholdersystemet tilordner så en plassert forsendelse med identifikasjonsmidlene og frigir forsendelsen.

For å hente forsendelsene som ikke krever bevis for levering ved et avdelingskontor for en posttjenestetilbyder, er for eksempel signaturen til personen som henter forsendelsen tilstrekkelig til å bekrefte hentingen. For å duplisere dette i et pakkebeholdersystem bes i en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen personen som henter forsendelsen på samme vis om å avgi signatur. Dette kan for eksempel utføres med en berøringsskjerm. I en annen spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen signerer personen som henter forsendelsen meldingskortet og plasserer det i pakkebeholdersystemet. Dette kan gjøres for eksempel ved å plassere det i en beholder. Plasseringen i en beholder har fordelen at identifikasjonsmidlene så vel som strekkoden kan leses inn direkte fra meldingskortet, hvorved til samme tid, tilleggsvis informasjon slik som signaturen kan fotograferes.

Ettersom håndskrevne tekster på meldingskortet kan være feil eller uleselige, kan det også være fordelaktig å registrere identiteten til personen som henter forsendelsen på en utvetydig lesbar form ved at han inngir sine personlige data via et tastatur. Her må det tas hensyn til at detaljene kan være uriktige, slik at det ikke er mulig å avgjøre med sikkerhet om personen som henter forsendelsen er autorisert til å gjøre dette eller ikke. Imidlertid, i tilfeller med forsendelser som ikke krever bevis for levering, er det ikke nødvendig å bevise at forsendelsen ble frigitt til mottakeren. Dersom bevis uansett er fordelaktig, så kan det bli utført på dette punktet.

Etter bekreftelsen ved signaturen eller annen identitetsinformasjon, frigis forsendelsen for fjerning. Mottakeren fjerner forsendelsen og lukker beholderen. Fordelaktig sender så pakkebeholdersystemet en melding om hendelsen til den sentrale databehandlingsenheten.

Dersom en oppkravsforsendelse som krever bevis for levering ble plassert i et pakkebeholdersystem, har en annen, forskjellig prosses vist seg fordelaktig for hentingen. Dersom en mottaker ønsker å bruke et pakkebeholdersystem til å hente en oppkravsforsendelse som han har mottatt et meldingskort for, går han til det rette pakkebeholdersystemet, tar med meldingskortet og en elektronisk lommebok som aksepteres av pakkebeholdersystemet. I en annen utførelsesform av oppfinnelsen finnes muligheten for personen som henter forsendelsen å betale en pengesum ved å gjøre en kontantbetaling.

Etter valget av en menypost for oppkravsforsendelser, kan identifikasjonsmidlene for forsendelsen som skal hentes bli registrert, slik det allerede ble beskrevet. Pakkebeholdersystemet plasserer forsendelsen og viser i en spesielt foretrukket utførelsesform beløpet som skal betales så vel som senderen. Kunden bes så om å betale for forsendelsen med en elektronisk lommebok. Dette kan for eksempel involvere å inngi en PIN-kode. Etter at betaling har blitt utført bes mottakeren fortrinnsvis om å signere på en berøringsskjerm. Etter at signaturen har blitt bekreftet, frigis forsendelsen for fjerning. I en spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen skrives det ut en kvittering som indikerer betalingen av forsendelsen. Mottakeren fjerner kvitteringen og forsendelsen og lukker så beholderen. Pakkebeholdersystemet sender en melding om fjerning til den sentrale databehandlingsenheten.

For eksempel kan EC kort (bankkort) og/eller kredittkort benyttes som elektroniske lommebøker. Dersom det finnes mulighet til å bestemme identiteten til personen som henter forsendelsen på grunnlag av den elektroniske lommeboken, er dette spesielt fordelaktig ettersom på denne måten, tilfredsstiller et middel to funksjoner. Dersom identiteten til personen som henter forsendelsen ikke kan bestemmes på grunnlag av den elektroniske lommeboken, kan andre metoder benyttes.

For eksempel kan personen som henter forsendelsen ved pakkebeholdersystemet identifiseres via meldingskortet og hans personlige identitetskort. For dette formål har pakkemottakeren mottatt og signert meldingskortet med meldingskoden og pakkestasjonen skrevet på det. Han har gått til det indikerte pakkebeholdersystemet og har tatt med seg meldingskortet og sitt personlige identitetskort. Via et menyvalg indikerer brukeren at han ønsker å hente en forsendelse som han har mottatt en melding om. Så åpnes en skannerbeholder i pakkebeholdersystemet. Pakkemottakeren bes om å sette inn det signerte meldingskortet. Beholderen lukkes og meldingskoden leses fra kortet. Enn videre fotograferes signaturen og kortet skyves så ut.

Etter at meldingskoden har blitt sjekket med gunstig utfall, bes pakkemottakeren om å identifisere seg selv med sitt personlige identitetskort og til å plassere det inn i skannerbeholderen. Diverse datavalg kan, for eksempel, leses fra det personlige identitetskortet. Disse inkluderer fortrinnsvis fornavn og etternavn, adresse, personlig identitetskortnummer og tilleggsvis signaturen. Når dataene har blitt lest, skyves det personlige identitetskortet ut igjen og kan fjernes av mottakeren.

Så snart sammenligningen av navn og adresse på pakken med det personlige identitetskortet har blitt vellykket gjennomført, åpnes den rette beholderen og kunden kan fjerne sin pakke. Dersom sammenligningen ikke var vellykket, er det fordelaktig mulig for menyen å spørre om personen som henter forsendelsen er autorisert for hentingen. Om det er tilfelle, så kan pakken også frigis ettersom detaljene i det personlige identitetskortet for personen som henter forsendelsen har blitt registrert for tilfellet av en uautorisert henting. Ettersom ingen positiv sammenligning kan utføres mellom de indikerte data og de korrekte data lest inn fra det personlige identitetskortet dersom navnene og adressene for mottakeren har blitt lagt inn feil, kan en erstamingsfunksjon i dette tilfellet være ordnet slik at mottakeren kan motta forsendelsen i et hvilket som helst tilfelle. Dette kan for eksempel utføres ved hjelp av den samme funksjonen som håndterer hentingen av en stedfortredende mottaker. Alle de registrerte lagres slik at for tilfellet av et problem eller i tilfellet av et søk kan identiteten til personen som henter forsendelsen spores.

I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen etablererer sammenligningen en grad av sammenheng mellom data om den indikerte mottakeren og dataene om personen som henter forsendelsen. Graden av samsvar kan for eksempel være 70% slik at mindre avvik som skyldes forskjellige måter å skrive på eller som skyldes stavefeil ikke fører til nekting av levering av forsendelsen. I en annen utførelsesform evalueres for eksempel bare det siste navnet til en person som henter forsendelsen. Dersom ingen av prosessene gir en tilfresstillende match, nektes frigivelse av pakken.

Identifikasjon ved hjelp av et personlig identitetskort har fordelen at det er veldig lett for brukeren å utføre ettersom han bare skal sette inn sitt personlige identitetskort. Til samme tid sikres et nivå for sikkerheten for operatøren av pakkebeholdersystemet ettersom ikke bare navnet og adressen på mottakeren er kjent, men i tilfellet av et problem kan personen som henter forsendelsen identifiseres utvetydig via hans personlige identitetskort.

I en annen spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen identifiseres personen som henter forsendelsen via forevisningen av et hvilket som helst identifikasjonskort som inneholder hans navn. Dette kan for eksempel være et helseforsikringskort eller et førerkort. Dersom identiteten til brukeren er lagret på kortet, kan dette leses ut av pakkebeholdersystemet. Dersom dette ikke er tilfelle, eller dersom en utlesing av identiteten ikke er tillatt, så kan brukeren for eksempel bes om å plassere det signerte kortet inn i en beholder i pakkebeholdersystemet. Beholderen lukkes og kortet skannes på begge sider. Personen som henter forsendelsen kan i tillegg bli bedt om å signere på en signaturmatte. Så kan han fjerne sitt kort så vel som pakken.

I en annen spesielt foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, gir senderen informasjon som medfølger forsendelsen, og gir derved mottakeren og postleveringstj enesten et internt kundenummer eller et TAN-nummer som mottakeren må inngi ved pakkebeholdersystemet i tillegg til meldingskoden for å fjerne forsendelsen. Denne metoden sikrer bekreftelse på at mottakeren og personen som henter forsendelsen er én og den samme person. I tillegg, om nødvendig, kan også signaturen til den personen som henter forsendelsen kreves.

Et annet middel for å sikre identiteten på personen som henter forsendelsen er å generere et bilde av denne personen. I en annen utførelsesform, utføres identifikasjonen via en oppringning til en mobiltelefon som inkluderer telefonnummeroverføring til et spesifikt nummer for pakkebeholdersystemet. Eieren av telefonen kan verifiseres via kortkontrakten for mobiltelefonen.

Liste med henvisningsbetegnelser

10-forsendelse

20 - leveringsadresse

30 - mottaker

40 - identifikasjonsmidler, strekkode

50 - meldingsmidler, meldingskort

51 - mottakerdata

52 - data for å identifisere et pakkebeholdersystem

60 - pakkebeholdersystem

70 - sentral databehandlingsenhet, server

80 - midler for å generere et identifikasjonsmiddel

90 - midler for å generere informasjon om ledige beholdere i et pakkebeholdersystem

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for å levere en forsendelse (10) til én av flere elektroniske pakkebeholdersystemer (60), der forsendelsen transporteres til en leveringsadresse (20) der ett meldingsmiddel (50) plasseres dersom det avgjøres at forsendelsen (10) ikke kan overleveres til en autorisert mottaker (30), hvorved meldingsmidlene (50) er forsynt minst med data for å identifisere pakkebeholdersystemet (60), med data om mottakeren (30), og med identifikasjonsmidler (40), og en deponering av forsendelsen (10) i en beholder i et elektronisk pakkebeholdersystem (60), hvorved minst identifikasjonsmidlene (40) assosiert med mottakeren (30) av forsendelsen (10) registreres og lagres slik at de stemmer med beholderen det er tale om, og henting av forsendelsen (10) ved pakkebeholdersystemet (60) av en person som henter forsendelsen, hvorved - minst identifikasjonsmidlene (40) assosiert med mottakeren (30) av forsendelsen (10) registreres, - en sammenligning utføres mellom identifikasjonsmidlene (40) assosiert med mottakeren (30) av forsendelsen (10) og identifikasjonsmidlene lagret for beholdere som er opptatt, og - den deponerte forsendelsen (10) frigis fra en beholder dersom resultatet av sammenligningen viser at identifikasjonsmidlene (40) assosiert med mottakeren matcher ett av identifikasjonsmidlene lagret for den aktuelle beholderen,karakterisert vedfølgende skritt før deponeringen av meldingsmidlene (50): - tilknytning av en sentral databehandlingsenhet (70) med minst ett elektronisk pakkebeholdersystem (60) for å overføre informasjon om ledige beholdere i pakkebeholdersystemet (60) til databehandlingsenheten (70) og overføring av informasjonen om ledige beholdere til en mobilinnretning (90) for å generere informasjon om ledige beholdere i et pakkebeholdersystem (60), og - evaluering av informasjonen i mobilinnretningen (90) om ledige beholdere i et pakkebeholdersystem (60) og tilordning av et lagringssted i et pakkebeholdersystem (60) med en mottaker (30) av forsendelsen (10) via et identifikasjonsmiddel (40).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der tilordningen av et identifikasjonsmiddel (40) med et lagringssted i et pakkebeholdersystem (60) utføres før det avgjøres at forsendelsen (90) ikke kan overleveres til en autorisert mottaker (30) ved leveringsadressen (20).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der tilordningen av et identifikasjonsmiddel (40) til et lagringssted i et pakkebeholdersystem (60) utføres etter at det er avgjort at forsendelsen (10) ikke kan overleveres til en autorisert mottaker (30) ved leveringsadressen (20).

4. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående kravene 1 til 3, der en mottaker (30) er assosiert med et lagringssted i et pakkebeholdersystem (60) ved hjelp av et identifikasjonsmiddel (40), en beholder er reservert i et pakkebeholdersystem (60), hvorved reservasjonen utføres via en mobilinnretning.

5. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående kravene 1 til 4, der idet forsendelsen (10) deponeres i pakkebeholdersystemet (60) og/eller når forsendelsen (10) hentes fira pakkebeholdersystemet (60), overføres data om hver prosedyre overføres til en sentral databehandlingsenhet (70).

6. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående kravene 1 og 2, der forsendelsen (10) deponeres i et pakkebeholdersystem (60), en pengesum registreres, og ved at betalingen av denne pengesummen er en forutsetning for frigivelsen av forsendelsen (10) når noen henter forsendelsen.

7. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående kravene 1 til 6, der forsendelsen (10) deponeres, data om mottakeren registreres, og når noen henter forsendelsen (10), registreres data om personen som henter forsendelsen, og ved at samsvaret mellom disse dataene er en forutsetning for frigivelsen av forsendelsen (10) når en person henter forsendelsen, der om dataene om mottakeren og data om personene som henter forsendelsen ikke samsvarer, så aktiveres en funksjon ved hjelp av hvilken personen som henter forsendelsen kan indikere at han er den stedfortredende mottakeren, noe som er en forutsetning for frigivelsen av forsendelsen (10).

8. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående kravene 1 til 7, der signaturen til personen som henter forsendelsen (10) registreres når nevnte person henter forsendelsen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der signaturen registreres ved hjelp av et middel som har blitt forsynt med signaturen, der dette middelet er meldingsmidlene (50).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der signaturen registreres ved hjelp av et middel som er forsynt med signaturen, der dette middelet er et personlig identitetskort.

11. Arrangement for å utføre en fremgangsmåte for å levere en forsendelse (10) til ett av flere elektroniske pakkebeholdersystemer (60) ifølge ett eller flere av kravene 1 til 10, hvorved arrangementet omfatter minst én sentral databehandlingsenhet (70) og flere elektroniske pakkebeholdersystemer (60) som hver har midler for å utveksle data, og hvorved pakkebeholdersystemet (60) minst har midler for å registrere, lagre og sammenligne identifikasjonsmidler (40), der arrangementet omfatter midler (80) er tilveiebrakt for å generere et identifikasjonsmiddel (40), hvorved identifikasjonsmidlet (40) tjener til å tilordne en mottaker (30) av forsendelsen (10) til et lagringssted i et pakkebeholdersystem (60), og arrangementet videre omfatter midler for å generere et meldingsmiddel (50), hvorved meldingsmidlet (50) kan bli forsynt med data for å identifisere et pakkebeholdersystem (60), med data om mottakeren (30) og med identifikasjonsmidlene (40), karakterisert vedat arrangementet omfatter en mobilinnretning (90) for å generere informasjon om ledige beholdere i et pakkebeholdersystem (60), hvorved mobilinnretningen (90) kan være knyttet til den sentrale databehandlingsenheten (70) og informasjonen tjener til å tilknytte en mottaker (30) av en forsendelse (10) med et lagringssted.

12. Arrangement ifølge krav 11, der identifikasjonsmidlene (40) omfatter en strekkode, en numerisk kode og/eller en bokstavkode.

13. Arrangement ifølge ett eller begge kravene 11 og 12, der meldingsmidlene (50) er forsynt med to identiske identifikasjonsmidler (40), hvorved minst ett identifikasjonsmiddel (40) kan frigjøres fra meldingsmidlene (50).