NO332164B1

NO332164B1 - Innleggspanel for betongfyllbar forskalingsvegg

Info

Publication number: NO332164B1
Application number: NO20051812A
Authority: NO
Inventors: William M Bjerke; David S Foell
Original assignee: Polyone Corp
Priority date: 2002-10-18
Filing date: 2005-04-14
Publication date: 2012-07-09
Also published as: US8782984B2; NO20051812L; WO2004038118A1; US20130087681A1; AU2003279964A1; US20060005497A1; NO20051812D0; CA2502343A1; CA2502343C; CN100340725C; AU2003301578A1; EP1552078A1; CN1717519A; CA2502392A1; WO2004038117A1; US8322115B2; CA2502392C

Abstract

Sammendrag En forskalingsverksammenstilling er innrettet til å motta betong for å produsere strukturer så som veggstrukturer. Forskalingsverket omfatter PVC rørformige forskalingselementer som har utsparrede hunntilkoplingsdeler. Hunntilkoplingsdelene er innrettet til å motta respektive hanntilkoblingsdeler. Et oktogonalt forskalingselement har en hunntilkoblingsdel posisjonert ved hvert toppunkt mellom tilstøtende sider. En utsparret hunntilkoblingsdel er lukket mot det indre av forskalingselementet, men åpen mot det ytre av forskalingselementet. Således at forskalingselementet omfatter et antall toppunkter åpne mot utsiden. Forskalingselementene omfatter også hanntilkoblingsdeler ved den åpen side. Veggpaneler, hjørnepaneler og skjøtkoblinger kan også omfatte hanntilkoblingsdeler. Hanntilkoblingsdelene og hunntilkoblingsdelene er innrettet for sammenføyning for å danne et forskalingsverkarrangement som har en hovedsakelig flat ytre v egg. En forskalingsverkmontasje kan i tillegg omfatte strømningsåpninger for betong og isolasjon.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning innrettet for tilkobling med et langstrakt, rørformig forskalingselement til et forskalingsverk, omfattende et innleggspanel, hvori panelet har minst én hovedsakelig rett eller flat overflate, hvori panelet har minst én ende som har en hanntilkoplingsdel, og hvori hanntilkoblingsdelen er innrettet for tilkobling med en samsvarende hunntilkoblingsdel på forskalingsverkets langstrakte, rørformige forskalingselement. Oppfinnelsen vedrører også en tilhørende bygning og fremgangsmåte.

Denne oppfinnelsen vedrører forskalingsverk innrettet for bruk ved støping av betongstrukturer. Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for å anordne sammenkoblbare forskalingsverkelementer for å danne et forskalingsverk. Særlig vedrører denne oppfinnelsen sammenkoblbare forskalingsverkelementer innrettet for bruk ved frembringelse av betongvegger med flate overflater.

Bruk av forskalingselementer som sammenkobles for å danne en veggstruktur hvori betong kan helles er kjent. Kjente forskalingsverkmontasjer resulterer ofte i arrangementer som hindrer en hovedoverflate fra å være flat. I noen forskalingsverkmontasjer er det ønskede mønster, så som flate overflater ved hjørnene, ikke oppnåelige på grunn av forskalingsverkets tilkoplingsdeler eller tilgjengelige tilkoblinger. Dvs. forskalingselementene og deres tilkoblinger kan ikke anordnes for å oppnå et forskalingsverk med en flat overflate. I andre forskalingsverkmontasjer vil trykket til støpebetongen ofte resultere i at overflaten buler på grunn av mangel på styrke i tilkoblingene til forskalingselementene. Videre andre forskalingsverkmontasjer er kompliserte og vanskelig å sette sammen og/eller har tilføyd interne komponenter så som isolasjon, forsterkningsstenger, etc, som kan resultere i tap av tid og sammenstillingsfeil, så som feiloppføring av veggoverflater. Videre kan noen forskalingsarrange-menter under sammenstilling kreve innføring av indre braketter i et forskalingsverk etterfølgende til at forskalingselementet blir koblet til et annet forskalingselement.

Videre ulemper innen kjent teknikk omfatter bruk av tilkoblingsdeler eller finner som strekker seg utover fra et forskalingselementlegeme. Problemer kan oppstå fra slike forskalingselementer, så som stabling for forsendelse, manuell håndtering, avsliping under sammenstilling, så vel som det overliggende estetiske spørsmålet med å ha eksterne tilkoblingsdeler. Disse eksterne tilkoblingsfinnene kan også forstyrre frembringelsen av en flat overflate.

Kjente forskalingsverkmontasjer kan føre til kvalitetskontrollproblemer, spesielt når strenge konstruksjonsspesifikasjoner er nødvendig. Andre problemer kan også oppstå på grunn av den nødvendige lengden på sammenstillingstiden og vanskeligheten med sammenstilling. I tillegg siden feil ved sammenstilling ikke trenger å være merkbart inntil forskalingsverket nesten er fullført, kan vanskeligheter med å omrangere kjente forskalingsverk forårsake forsinkelser og øke kostnadene.

Fra kjent teknikk skal det vises til US 6,219,984 B1 og US 5,740,648 A, og som begge viser paneler for forskalingselementer.

Der eksisterer således et behov innen teknikken for et forskalingsverk for å støpe betongstrukturer som drar nytte av enkel og hurtig sammenstilling, som kan resultere i en flat overflate og som enkelt kan modifiseres straks sammenstilt for å muliggjøre endringer på stedet. Et slikt forskalingsverk, og dets montasje, vil også bidra til å redusere problemene innen kjent teknikk.

Et aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe en forskalingsverkmontasje som har sammenkoblbare forskalings-komponenter.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingsverk innrettet for bruk ved støping av betongstrukturer, så som en betongvegg.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingselement til et forskalingsverk med utskjærte hunntilkoplingsdeler.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingselement med utadragende hanntilkoplingsdeler.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingselement med både utskjærte hunntilkoplingsdeler og utadragende hanntilkoplingsdeler.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingselement med hanntilkoblingsdeler som er innrettet for tilkobling med korresponderende respektive hunntilkoblingselementer til et annet forskalingselement.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingselement av rørformig konfigurasjon med en åpen ende.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingselement med hanntilkoblingsdeler, tilstøtende en åpen ende, som er innrettet for tilkobling med korresponderende respektive hunntilkoblingsdeler til et annet forskalingselement.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingsverk med veggpaneler og/eller hjørnepaneler som omfatter hanntilkoblingsdeler.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingsverk med veggpaneler og/eller hjørnepaneler som har hanndeler innrettet for tilkobling med korresponderende hunndeler til en forskalingsenhet som resulterer i en hovedsakelig flat veggoverflate.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe en forskalingsverkmontasje som omfatter åpninger som tillater betong og fritt flyte mellom tilstøtende forskalingsverkkamre.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe en forskalingsverkmontasje som letter installasjon av forsterknings-stengre.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe en forskalingsverkmontasje som letter modifikasjon etter sammenstilling.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe en forskalingsverkmontasje med åpninger i forskalingselementene og/eller panelene for således å muliggjøre krysstrømning av betong inn i forskalingsverkkamrene.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingsverk som er enkelt å rengjøre, som ikke brenner, som har en attraktiv utføring, som er reflekterende, som er kjemisk motstandsdyktig, som er av høy styrke, og/eller ikke krever komponenter under klassifisering.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingsverk som er innrettet for bruk i hvilken som helst bolig eller ikke-boligstruktur. En ikke-boligstruktur kan være et landbruksanlegg, så som en svinefarm eller i en lagringsstruktur for landbruksavfall.

Et videre aspekt med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et forskalingsverk som er innrettet for bruk i et renseanlegg, så som i en automatisk vaskestruktur eller annet anlegg som trenger regulær rensing av reguleringsg runner.

Videre aspekter med en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse vil bli tydelig i den etterfølgende beskrivelse og de vedlagte krav.

De forannevnte aspekt oppnås i en eksempelutførelse ifølge foreliggende oppfinnelse ved bruk av sammenkoblbare forskalingsverkkomponenter.

Nærmere bestemt er en foretrukket utførelse av oppfinnelsen kjennetegnet ved det selvstendige krav 1, ved at panelet har to ender og en hanntilkoplingsdel på hver ende.

Alternative utførelser er angitt i respektive uselvstendige krav.

Overvente aspekter oppnås også med en bygning og fremgangsmåte som angitt i de selvstendige kravene 8 og 9.

Forskalingsverkkomponentene kan sammenstilles for å danne en forskalingsverkmontasje hvori betong kan rommes for å danne en hovedsakelig flat overflate, enten en hel vegg eller en tilhørende del. Hanndeler til et veggpanel kan kobles til respektive hunndeler til tilstøtende rørformige forskalingselementer. Hanndelene til et hjørnepanel kan tilkobles til respektive hunndeler til et rørformig forskalingselement. Et tilkoblingsarrangement av rørformige forskalingselementer, veggpaneler, hjørnepaneler, og skjøtekoblinger kan tillate en oppstilling som resulterer i en hovedsakelig flat veggkonfigurasjon.

Strømningsåpninger i forskalingsverkkomponenter, så som rørformige forskalingselementer, kan muliggjøre krysstrømning av innhelt betong gjennom forskalingselementene som resulterer i en jevn dispersjon av betong og en hurtigere herdetid.

Noen utførelser kan bruke materialer, åpninger, arrangementer og orienteringer omtalt i US 5,216,863.

Således kan et forskalingsverk av eksempelutførelsen omfatte rørformige forskalingselementer innrettet til å motta betong for å danne en veggstruktur.

Forskalingsverket kan omfatte et PVC eller annet polymerisk forskalingselement med en hunntilkoblingsdel anordnet ved hver skjøt mellom to tilstøtende vegger. Hunntilkoblingsdelen er lukket mot det indre av forskalingselementet, men åpen mot det ytre av forskalingselementet. Dvs. forskalingselementet omfatter åpne toppunkter. Forskalingselementene kan hver omfatte en åpen, langsgående side og hanntilkoblingsdeler tilstøtende dertil. Hanntilkoblingsdelene kan strekke seg radielt utover fra deres respektive forskalingselement tilstøtende den åpne siden.

Forskalingsverket kan omfatte andre tilkoblingselementer for forskalingsverk innrettet til å sammenkoble forskalingselementene og å danne en hovedsakelig flate ytre veggoverflate. Disse andre tilkoblingselementene for forskalingsverk kan omfatte veggpaneler, hjørnepaneler, eksterne skjøtekoblinger, og interne skjøtekoblinger, hvor et ønskelig trekk er at slike elementer er modulere for effektiv design og enkel sammenstilling.

For eksempel er en foretrukket geometri for slike elementer en regulær geometri som muliggjør symmetrisk design og konstruksjon. Av de regulære, geometriske formene er et regulær oktogon foretrukket. Regulære geometriske former i flertall er også mulige. Videre kan elementene være sammenkoblbare med andre ikke-modulære forskalingsverk. Hver av forskalingsverkkomponentene, for eksempel forskalingselementene, veggpanelene, hjørnepanelene, eksterne skjøtekoblinger, og interne skjøtekoblinger, kan være av en integral eller ett-stykks konstruksjon.

Videre kan hver av forskalingsverkkomponentene støpes og/eller ekstruderes. I tillegg kan forskalingsverkkomponentene benytte hann/hunntilkoblingsforhold som muliggjør identifikasjon av felles lokaliteter til hver tilkobling med plassering av hver lokalitet ved toppunktene til en regulær, geometrisk form.

Eksempelutførelsene av veggpanelene har en integral hovedsakelig flat veggoverflate med en hanntilkoblingsdel ved hver ende. Begge hanntilkoblingsdelene strekker seg fra samme side av veggoverflaten. Hver hanntilkoblingsdel har en første utadragende del og en integrert andre utadragende del. De første utadragende delene strekker seg hovedsakelig parallell med veggoverflaten og hverandre, og de andre utadragende delene strekker seg mot hverandre. De andre utadragende delene kan strekke seg hovedsakelig perpendikulært.

Eksempelutførelsene av hjørnepanelene har to integrerte, sammenføyde hovedsakelig perpendikulære og hovedsakelig flate veggoverflater med to frie ender. Begge de frie endene inkluderer en hanntilkoblingsdel. Begge hanntilkoblingsdelene strekker seg fra den samme (indre eller ytre) siden av hjørnet. Hver hanntilkoblingsdel har en første utadragende del og en integrert andre utadragende del. De første utadragende delene strekker seg hovedsakelig parallelt med deres respektive veggoverflater og perpendikulært til hverandre, og de andre utadragende delene strekker seg parallelt med hverandre. De andre utadragende delene kan videre strekke seg mot hverandre.

Eksempelutførelsen av de eksterne skjøtetilkoblingene omfatter både en hanntilkoblingsdel og en hunntilkoblingsdel integrert tilkoblet av et felles langstrakt element.

Eksempelutførelsen av de integrerte skjøtetilkoblingene omfatter to integrert, tilkoblete hanntilkoblingsdeler. I tverrsnitt strekker hver hanntilkoblingsdel seg på begge sider av en integrert, felles langstrakt element. Hver hanntilkoblingsdel har en første utadragende del og en integrert andre utadragende del. De første utadragende delene er parallelle og de andre utadragende delene strekker seg vekk fra hverandre.

Under sammenstilling av en eksempelutførelse kan hanntilkoblingsdelene og hunntilkoblingsdelene til bestemte forskalingselementer, veggpanelene, hjørnepanelene, eksterne skjøtetilkoblinger og interne skjøtetilkoblinger sammenføyes for å danne et forskalingsverk som har en hovedsakelig flat ytre veggoverflate. Fig. 1 viser et forskalingselement av en eksempelutførelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser en hunntilkoblingsdel i kombinasjon med begynnelsen av tilstøtende veggdeler. Fig. 3 viser en hanntilkoblingsdel i kombinasjon med begynnelsen av en tilstøtende veggdel.

Fig. 4 viser en hanndel i operativ tilkobling med en hunndel.

Fig. 5 viser en eksempelutførelse av en forskalingsverkseksjon som har et arrangement av tilkoblede forskalingselementer.

Fig. 6 viser en eksempelutførelse av et veggpanel.

Fig. 7 viser en eksempelutførelse av en forskalingsverkseksjon som er koblet til forskalingselementer med et veggpanel. Fig. 8 viser en eksempelutførelse på en forskalingsverkseksjon som er tilkoblet forskalingselementer med veggpaneler på motstående vegger.

Fig. 9 viser en eksempelutførelse på et hjørnepanel.

Fig. 10 viser et alternativt hjørnepanel.

Fig. 11 viser en eksempelutførelse på en forskalingsverkseksjon som har hjørnepanelene til figurene 9 og 10.

Fig. 12 viser en eksempelutførelse på en ekstern skjøtetilkobling.

Fig. 13 viser en eksempelutførelse på en intern skjøtetilkobling.

Fig. 14 viser en eksempelutførelse på en forskalingsverkseksjon som har en ekstern skjøtetilkobling og en intern skjøtetilkobling.

Fig. 15 viser en eksempelutførelse på et langstrakt forskalingselement.

Fig. 16 viser en eksempelutførelse på et oktogonalt, langstrakt forskalingselement skissert med to oktogonale, regulære formelementer. Fig. 17 viser i perspektiv en avkuttet del av en eksempelutførelse av en forskalingsverkmontasje. Fig. 18 viser en eksempelutførelse av en forskalingsverkseksjon som har forskalingselementer, langstrakte forskalingselementer, eksterne skjøte-tilkoblinger og interne skjøtetilkoblinger. Fig. 19 viser en eksempelutførelse på et knekkpanel innrettet for tilkobling med et forskalingselement. Fig. 20 viser en eksempelutførelse på et knekkpanel innrettet for tilkobling med et langstrakt forskalingselement eller med to forskalingselementer. Fig. 21 til 24 viser ulike avkuttede deler av eksempelutførelser av knettpanel koblet til respektive forskalingselementer. Fig. 25 viser en eksempelutførelse på et forskalingselement med et lukket toppunkt. Fig. 26 viser en eksempelutførelse på et langstrakt forskalingselement uten en hunndel ved en vegg. Fig. 27 viser en eksempelutførelse på et forskalingselement som har en hunndel lukket mot det ytre, men åpen mot det indre. Fig. 28 viser en eksempelutførelse på et forskalingselement med en lukket hunndel inoperativ for å motta en hanndel. Fig. 29 viser et eksempel på en lukket hunndel på en vegg til et langstrakt forskalingselement. Fig. 30 viser et annet eksempel på en lukket hunndel på en vegg til et langstrakt forskalingselement. Fig. 31 viser et videre eksempel på en lukket hunndel på en vegg til et langstrakt forskalingselement. Fig. 32 til 33 viser en sammenligning av eksempelutførelser på veggpaneler som har tilsvarende konfigurasjon, men ulike lengder. Fig. 34 viser et eksempel på konfigurasjoner til en hanntilkoblingsdel til et veggpanel. Fig. 35 viser et annet eksempel på konfigurasjoner av en hanntilkoblingsdel på et veggpanel. Fig. 36 viser et eksempel på et veggpanel med en hanntilkoblingsdel som har en alternativ konfigurasjon. Fig. 37 viser et videre eksempel på et veggpanel med en hanntilkoblingsdel som har en alternativ konfigurasjon. Fig. 38 viser et eksempel på et hjørnepanel med en hanntilkoblingsdel som har en alternativ konfigurasjon. Fig. 39 viser et videre eksempel på et hjørnepanel med en hanntilkoblingsdel som har en alternativ konfigurasjon. Fig. 40 viser et eksempel på et forskalingselement som har alle sidene lukket. Fig. 41 til 55 viser eksempler på formelementer som har ulike åpningsarrangementer på veggdeler til forskalingselementet. Fig. 56 og 57 viser eksempler på forskalingsverkseksjoner inneholdende isolasjon. Fig. 58 og 59 viser videre eksempler på forskalingsverkseksjoner inneholdende isolasjon.

Fig. 60 viser kromningsarrangement til et forskalingsverk.

Fig. 61 viser et annet kromningsarrangement til et forskalingsverk.

Fig. 62 viser en eksempelutførelse av en holdestruktur for et landbruksanlegg.

Fig. 63 viser et eksempel på en forskalingsverkseksjon som har åpninger.

Fig. 64 viser en forskalingsverkseksjon som har en fylldel og en hul del.

Fig. 65 viser en perspektivtegning av en eksempelutførelse av forskalingselementer og et dreneringssystem. Fig. 66 viser en eksempelutførelse av et lagringsarrangement for et landbruksanlegg.

Fig. 67 viser en eksempelutførelse av en vaskehall for kjøretøy.

Fig. 68 viser et eksempel på et forskalingsverk som har et differensiert hevingsarrangement. Fig. 69 viser et annet eksempel på et forskalingsverk som har et differensiert hevingsarrangement. Fig. 70 og 71 viser eksempelutførelser på åpningsmønstre til forskalingselementer. Fig. 72 og 73 viser eksempelutførelser på åpningsmonstre til langstrakte forskalingselementer. Fig. 74 viser et eksempel på en vegg til et forskalingsverk med innrettede låseplater.

Fig. 75 viser arrangementet i fig. 74 sett fra siden.

Fig. 76 viser et annet eksempel på en vegg til et forskalningsverk med innrettede låseplater.

Fig. 77 vise arrangementet i fig. 76 sett fra siden.

En eksempelutførelse på et forskalningsverk ifølge foreliggende oppfinnelse kan det omfatte et forskalingselement eller enhet (10) som har en rørformig struktur. Et rørformig forskalingselement er innrettet til å inneholde betong som omtalt mer detaljert senere. Et forskalingselement kan i langsgående tverrsnitt være sirkulært, ovalt, polygonalt, oktogonalt, sekstenkantet, rektangulært og andre rørformede former. For enkelthets skyld blir et ortogonalt formet forskalingselement omtalt detaljert heri. Det må imidlertid forstås at foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til bruk med oktogonale forskalingselementer, men at andre tverrsnitt på forskalingselementene kan benyttes.

Fig. 1 viser et forskalingselement av en eksempelutførelse av foreliggende oppfinnelse. Et forskalingselement 10 av oktogonal form er vist i eksempel-utførelsen i fig. 1. Det oktogonale forskalingselementet 10 omfatter åtte toppunkt 12 med hovedsakelig lik avstand. Forskalingselementet 10 er langstrakt i langsgående retning. Forskalingselementet omfatter et langstrakt, langsgående indre kammer 13. Forskalingselementet i fig. 1 omfatter også syv vegger eller flater 14 og en langstrakt åpen flate, ende, eller side 16.1 fig. 1 er veggen hovedsakelig av lik lengde og posisjonert ved hovedsakelig like vinkler som former en hovedsakelig C-formet forskalingselement i tverrsnitt. Imidlertid må det forstås at i andre eksempelutførelser kan et forskalingselement ha vegger av ikke-hovedsakelig lik lengde og som er posisjonert ved ikke-hovedsakelig like vinkler. Et forskalingselement kan også omfatte andre former i tverrsnitt, så som uten en åpen ende, sirkulær eller O-formet. For eksempel kan et oktogonalt forskalingselement har åtte vegger uten en åpen flate.

Forskalingselementet 10 kan omfatte en respektiv hunntilkoblingsdel eller element 18 ved en eller flere skjøter (for eksempel toppunkt eller hjørner) til to tilstøtende flater. Foreksempel er forskalingselementet 10 i fig. 1 vist med seks respektive hunntilkoblingsdeler.

En eksempelutførelse av en hunntilkoblingsdel 18 er vist i fig. 2. Fig. 2 viser en hunntilkoblingsdel i kombinasjon med begynnelsen av tilstøtende veggdeler. En hunntilkoblingsdel kan omfatte en sliss, spor, forsenkning, utskjæring, lomme, åpning eller annen tilsvarende tilkoplingsstruktur. Hunntilkoblingsdelen er av en form som muliggjør paringstilkobling med et korresponderende hanntilkoblings-element. For eksempel kan en hunntilkoblingsdel omfatte et T-formet sliss i tverrsnitt. Selvfølgelig kan en hunntilkoblingsdel ha andre alternative konfigurasjoner, så som P-formet eller H-formet eller Y-formet. Hunntilkoblingsdelene kan strekke seg i hele den vertikale lengden eller kun en delvis lengde av forskalingsverket. Hver hunntilkoblingsdel kan være lokalisert internt til en ytre grense til forskalingselementet. For eksempel, med et oktogonalt forskalingselement, kan hunntilkoblingsdelene være lokalisert internt til en ekstern, oktogonal grense til det oktogonale forskalingselementet.

Hver hunntilkoblingsdel 18 er innrettet for sammenføyning med en respektiv hanntilkoblingsdel eller element. Et forskalingselement 10 kan omfatte både hunntilkoblingsdeler og hanntilkoblingsdeler. En eksempelutførelse på en hanntilkoblingsdel 20 er vist i fig. 3. Fig. 3 viser en hanntilkoblingsdel i kombinasjon med begynnelsen av en tilstøtende veggdel. En hanntilkoblingsdel kan omfatte én eller flere av en tilkoblingsribbe, projeksjon, finger, leppe, eller andre tilsvarende tilkoblingsstrukturer. En hanntilkoblingsdel er av form som tillater sammenføyende tilkobling med et korresponderende hunntilkoblings-element. For eksempel kan en hanntilkoblingsdel omfatte en T-formet ribbe. Den T-formete ribben er innrettet for tilkobling med et T-formet spor (eller et spor av en form som tillatter tilkobling med en T-formet ribbe). Selvfølgelig kan en hanntilkoblingsdel har andre alternative sammenstillinger, så som P-formet eller H-formet eller Y-formet. Hann/hunntilkoblingsforholdet muliggjør identifikasjon av felles lokalitet til hver forbindelse med plasseringen av hver lokalitet ved toppunktene til et regulær oktogon.

Et tilkoblingsarrangement tillater hann og hunnlokaliteter til å falle på et toppunkt til et forskalingselement. Toppunktene til et forskalingselement kan eksistere ved et krysningspunkt av utvidete, tilstøtende ytre kanter til et forskalingselement. Som vist i fig. 2 er et krysningspunkt indikert ved merke "X". Dvs. lokaliteten til en hunndel kan indikeres ved merke "X" i fig. 2. Lokaliteten til en hanndel kan indikeres ved merket "X" i fig. 3. Når en hann og en hunndel er i et forbundet forhold, kan således hanndelens lokalitet og hunndelens lokalitet felles møtes eller overlappes ved et toppunkt til et forskalingselement. Dvs. hann og hunndelene kan dele en felles lokalitet under deres tilkopling eller forbindelse. Fig. 4 viser en hanndel 20 i operativ tilkobling eller forbindelse med en hunndel 18. Fig. 4 viser et eksempel på det tillatte fellesskapet til hver hann og hunnlokalitet. Hann/hunntilkoblingsforholdet kan tillate plassering av felles lokalitet fra hver forbindelse ved hver av toppunktene til forskalingselementene i en forskalingsmontering. Således at en forskalingsmontering kan være virkelig modulær.

Fig. 1 viser et forskalingselement 10 som har to hanntilkoblingsdeler 20 tilstøtende den åpne flaten 16. Hver hanndel kan være innrettet til å strekke seg på utsiden av yttergrensen til et forskalingselement. For eksempel kan hver hanndel strekke seg på utsiden av den oktogonale yttergrensen til et oktogonalt forskalingselement. Således at en hanndel 20 til et første forskalingselement er innrettet for tilkobling med en hunndel 18 til et tilstøtende, andre forskalingselement for å tilkoble, sammenkoble eller låse sammen de to forskalingselementene. Fig. 4 viser et tilkoblingsforhold til en hanndel 20 og en hunndel 18.

I et forskalingselement kan hver av veggene, hunndelen og hanndelene være integrert. Forskalingselementet kan være konstruert i et stykke. For eksempel kan forskalingselementet være av en støpt og/eller ekstrudert struktur.

Et forskalingselement kan ha alle de innover ragende hunndelene med samme konfigurasjon og alle de utover ragende hanndelene med samme konfigurasjon. Imidlertid må det forstås at et forskalingselement ikke trenger å ha de samme tilkoplingskonfigurasjoner. For eksempel kan hunndelene til et bestemt forskalingselement skille seg fra hverandre. Likeledes kan hanndelene til et bestemt forskalingselement skille seg fra hverandre. Heller ikke trenger hanndelene til et forskalingselement å samsvare med hunndelene på det samme forskalingselementet. Videre kan forskalingsmontasjen omfatte noen forskalingselementer som har bare korresponderende hann og hunndeler og andre forskalingselementer som har bare alternative, korresponderende hann og hunndeler. Videre kan andre forskalingsmontasjer ha varierende, korresponderende hann og hunndeler. Selv med varierende konfigurasjoner er hver respektiv hanndel tilpasset til å bli innrettet for samsvar med en korresponderende, respektiv hunndel for å tillate tilkobling, sammenføyning eller låsing av hann og hunndelene under sammenstilling.

Ulike typer sammenstillingsprosesser kan benyttes for å resultere i tilkobling av hann og hunndeler. For eksempel kan hann og hunndelene bli respektiv tilkoblet til hverandre ved glidende tilkobling. Dvs. en hanndel kan sklis inn i og relativt til en hunndel, og/eller en hunndel kan gli på utsiden av og relativt til en hanndel. Glidingen kan oppstå over hele lengden, så som høyden, til en del. For eksempel, under sammenstilling kan en hanndel glis på innsiden av en hunndel i en retning parallell til og langs en langsgående akse til hunndelen. Andre typer av sammenstillingsprosesser kan benyttes, så som en som omfatter en snepperttype-tilkobling. For eksempel, under en sneppert-sammenstilling kan en hanndel beveges relativt inn i en hunndel i en retning perpendikulær til en langsgående akse til hunndelen. Videre andre sammenstillingsprosesser kan omfatte bevegelse av en hanndel både perpendikulært og parallelt til en langsgående akse til en hunndel. For eksempel kan en hunndel omfatte en langsgående, utstrakt lomme med vertikalt, atskilte horisontale tilhørende spor som tillater at en hanndel kan beveges perpendikulært inn i hunndelen og deretter beveges parallelt langs hunndelen til en sluttsammen-stillingsposisjon.

Arrangementet av et forskalingselement 10 muliggjør internalisering av tilkoplingspunkter. Dvs. tilkopling av hann og hunndeler kan oppstå internt til yttergrensen til et forskalingselement. Dette tillater at alle eksterne sideover-flater, så som veggene 14, til formelementet til å ligge innenfor et plan for dannelse av et arrangement med flat overflate.

Fig. 5 viser et forskalingsarrangement 21 av tilkoplede forskalingselementer 10. Arrangementet muliggjør produksjon av hjørner og krysningspunkter uten at projeksjonene strekker seg forbi en flat veggoverflate 14 til et forskalingselement 10. Fig. 5 viser også tilkoplingen av hanndelene 20 til et første forskalingselement 10 respektivt tilkoplete hunndeler 18 til et tilstøtende, andre forskalingselement 10.

I en eksempelutførelse av foreliggende oppfinnelse kan også omfatte bruk av et panel som er tilpasset for tilkopling med minst én hunntilkoplingsdel til et forskalingselement for bruk ved dannelse av et arrangement som har en hovedsakelig flat vegg. Fig. 6 viser et flatt panelinnlegg eller veggpanel 22. Veggpanelet 22 kan være separat eller distinkt fra et forskalingselement. Veggpanelet har minst én ende 25 med en hanntilkoplingsdel 26. Hanntilkoplingsdelen 26 kan være tilsvarende konfigurasjon og operasjon som tidligere omtalt der hanntilkoplingsdeler. Tilsvarende til de tidligere omtalte hanntilkoplingsdelene kan hanntilkoplingsdelen 26 omfatte én eller flere av en tilkoplingsribbe, produksjon, finger eller leppe 28. Selvfølgelig kan andre alternative konfigurasjoner og størrelser på veggpanelene og/eller hanndelene benyttes, så som vist i fig. 32 til 37. En hanntilkoplingsdel er innrettet for tilkopling med en samsvarende hunntilkoplingsdel. Fig. 6 viser hver ende til veggpanelet 22 som har identiske endehanntilkoplingsdeler 26. Hanntilkoplingsdelene 26 til fig. 6 er innrettet til å forbinde to hunntilkoplingsdeler til tilstøtende forskalingselementer.

Veggpanelene 22 i fig. 6 omfatter en hovedsakelig rett eller flat overflate. Som vist i fig. 7 muliggjør et panel 22 at de parallelle, men atskilte flatene 14 til to tilstøtende forskalingselementer 10 kan bli sammenkoplet eller forbundet i et parallelt forhold. Således kan et veggpanel 22 som benyttes for å danne en hovedsakelig flat vegg omfatte minst to flater og veggpaneler. En fullført flat vegg til et forskalingsverk kan omfatte flere ulike forskalingselementflater og veggpaneler. Et veggpanel 22 kan også benyttes til å lukke et åpent i tverrsnitt triangulært åpent rom eller område 24 dannet mellom to forbundne forskalingselementer som vist i fig. 7. Det lukkede området 24 kan bli værende en åpen kanal eller være operativt for å romme betong eller isolasjon. I tillegg kan området 24 benyttes for driftsutstyr, så som kabling eller rørlegging. Området 24 kan også benyttes som en fluid, så som luft, transportmekanisme. Et veggpanel 22 kan også ha isolasjon direkte klebet til en tilhørende indre side. For eksempel kan isolasjonen festes ved bruk av en limforbindelse eller isolasjonen kan smekkes innpå en veggpanelproduksjon. En eller flere lag av isolasjon kan påføres ved bruk av et tilkoplingsarrangement av LEGO® blokktype. Eksempler på isolasjon er vist i fig. 56-59.1 en eksempelutførelse kan isolasjonen plasseres mellom horisontal armering og tvinges inn i en sluttposisjon av trykket til innhelt betong. Tilfesting av isolasjonen før sammenstilling av veggen kan resultere i en redusert sammenstillingstid. Selvfølgelig kan isolasjonen også festes til andre forskalingsverkkomponenter (for eksempel forskalingselementer og paneler) på en tilsvarende måte. I tillegg kan isolasjonen festes, så som ved liming, til utsiden av en veggseksjon til et forskalingsverk. Isolasjonen kan deretter bli dekket eller gjemt ved tradisjonelle slutteknikker, så som sidepaneler, murstein, etc.

Det må forstås at bruk av "hovedsakelig flat vegg" heri inkluderer ikke bare en perfekt flat vegg, men en uperfekt flat vegg med rimelig avvik på grunn av uperfektheter, missinnretninger, sømmer, og andre faktorer, så som temperatur, trykk, størrelse og alder. For enkelthetsskyld kan uttrykkene "flat vegg" og "hovedsakelig flat vegg" ombyttes heri. Videre kan "flat" omfatte planering. En flat vegg kan også omfatte alle overflater som ligger innenfor det samme plan, omfattende et sylindrisk plant. Fig. 8 viser veggpanelene 22 på to motstående sider til et antall tilkoplede forskalingselementer 10. Således at to (for eksempel indre og ytre) hovedsakelig flate og parallelle veggoverflater kan dannes for en betongveggstruktur ved bruk av forskalingselementer og veggpaneler. Fig. 9 og 10 viser andre innleggspaneler som er innrettet for å tilkople minst én hunntilkoplingsdel til et forskalingselement for bruk ved dannelse av et arrangement som har en flat vegg. Fig. 9 viser et hjørnepanel 30 innrettet til å tilkople to hunntilkoplingsdeler til et enkelt forskalingselement. Hjørneinnleggspanelet 30 kan være separat eller distinkt fra et forskalingselement. Panelet 30 har minst én ende 32 med en hanntilkoplingsdel 34. Hanntilkoplingsdelen 34 kan være tilsvarende konfigurasjon og operasjon som de tidligere omtalt hanntilkoplingsdeler. Således at hanntilkoplingsdelen 34 kan omfatte én eller flere av en tilkoplingsribbe, produksjon, finger eller leppe 38. Selvfølgelig kan hanntilkoplingsdelen til panelet 30 ha andre alternative konfigurasjoner. Fig. 9 viser hver ende til hjørnepanelet 30 som har en identisk ende hanntilkoplingsdeler 34. Hanntilkoplingsdelene 34 er innrettet for tilkopling av respektive samsvarende hunntilkoplingsdeler, så som dem til et forskalingselement. Hjørnepanelet 30 til fig. 9 omfatter hovedsakelig perpendikulære veggoverflater. Panelet 30 muliggjør formingen av flate hjørner. Som vist i fig. 11 tillatter hjørnepanelt 30 tilkopling av en hjørnedel til et forskalingselement 10 som resulterer i utbredelsen av hovedsakelig perpendikulære og hovedsakelig flate vegger 40, 42. Som vist i fig. 11 kan panelet 30 benyttes for å danne det ytre av en hjørnedel til et forskalingsverk.

Et hjørnepanel kan ha andre geometriske former, så som krumlinjet veggoverflate eller vinklete veggoverflater andre 90° (for eksempel ved 45°).

Fig. 10 viser et hjørnepanel 44 tilsvarende til hjørnepanelt 30. Imidlertid er hjørnepanelet 44 innrettet for tilkopling med hunntilkoplingsdeler til tilstøtende forskalingselementer. Hjørnepanelet 44 har minst én ende 46 med en hanntilkoplingsdel 48 som rager ut ulikt enn hanntilkoplingsdelen 34 til hjørnepanelet 30.1 fig. 10 er hanntilkoplingsdelen 48 rotert omtrent 180° relativt til hanntilkoplingsdelen 34 til hjørnepanelet 30. Hanntilkoplingsdelen 48 kan være av tilsvarende konfigurasjon og operasjon som de tidligere omtalte hanntilkoplingsdelene. Således at hanntilkoplingsdelen 48 kan omfatte én eller flere av en tilkoplingsribbe, projeksjon, finger eller leppe 50. Fig. 10 viser hver ende av hjørnepanelet 44 som har identiske endehanntilkoplingsdeler 48. Hanntilkoplingsdelene 48 er innrettet for tilkopling med respektive samsvarende hunntilkoplingsdeler, så som de til et forskalingselement. Som vist i fig. 11 muliggjør hjørnepanelet 44 tilkopling av en hjørnedel som resulterer i utbredelsen av hovedsakelig perpendikulære og hovedsakelig flate vegger 52, 54. Som vist i fig. 11 kan hjørnepanelet 44 benyttes for å danne en indre overflate til en hjørnedel av et forskalingsverk.

En eksempelform på et forskalingsverk ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha identiske hanntilkoplingsdeler med en felles tilkoplingslokalitet. Hunntilkoplingsdelene kan likeledes være identiske og ha en felles lokalitet.

Selvfølgelig må det forstås at endehanntilkoplingsdelene til respektive veggpaneler og hjørnepaneler ikke trenger å være identiske, men kan ulike hannkonfigurasjoner. Dvs. konfigurasjonene til endehanntilkoplingsdelene på et enkelt veggpanel kan variere. Likeledes kan konfigurasjonen til endehanntilkoplingsdelene til et enkelt hjørnepanel også variere.

Det må forstås at størrelsene (for eksempel lengde, bredde, dybde, etc.) til veggpanelene og hjørnepanelene kan variere. Dvs. et forskalingsverkarrangement kan omfatte veggpaneler av ulike størrelser og hjørnepaneler av ulike størrelser.

Det må også forstås at overflatene til veggpanelene og hjørnepanelene (og forskalingselementene) kan være korrigert. Korrigeringen kan benyttes for å øke styrken og/eller fleksibiliteten. Andre former kan omfatte valset, punktert, buet, etc. I tillegg kan et veggarrangement til et forskalingsverk ha en spesifikk form. For eksempel kan et veggarrangement til et forskalingsverk være flat på en side og korrigert på den andre siden. En veggstruktur kan også være plan, men den ytre overflaten som benyttes kan arkitektonisk se valset ut, korrigert, punktert, buet, etc.

En forskalingsverkprofil kan også være arrangert for å tillate reduksjon av eksternt hydrostatisk trykk, så som i en gradert struktur under bakken. Perforeringer 56, hull, åpninger, slisser eller tilsvarende struktur kan frembringes i én eller flere paneler (for eksempel veggpaneler og/eller hjørnepaneler og/eller forskalingselementer). Et forskalingsverkrom eller hulrom eller kanal 57, 58 tilstøtende til og innenfor et ytre panel, som vist i fig. 11, kan være fluid-messig koplet til et dreneringssystem. For eksempel kan et slikt arrangement benyttes til å fjerne vann tilstøtende til en veggstruktur til et forskalingsverk. Vann vil bli tillatt til å komme inn gjennom perforeringene i panelene, strømme nedover på innsiden av hulrommet mot en fotdel, og deretter dreneres vekk fra veggstrukturen av dreneringssystemet. Et slikt arrangement kan også beskytte fra å fukte produkter som kan lagres på innsiden av en omhylling som har den perforerte veggstrukturen. Et arrangement som benytter perforeringer kan også benyttes til å frembringe vedvarende luft og/eller vanndampstrøm gjennom hvilken som helst av hulromsområdene, så som i lagringsanlegg for grønnsaker. Hulromsområdene definert av tilstøtende forskalingselementer og et veggpanel eller et hjørnepanel kan fungere som en kanal av fluidinnløp eller utløp for å frembringe luft, fuktighet eller annet fluid inn i eller ut av det indre av en struktur. For eksempel kan bestemte avlinger så som poteter kreve luftstrøm for å motvirke ødeleggelse. Hvilken som helst av slike hulromsområder kan være koplet til et tvunget luftsystem for å forårsake luftstrøm fra områdene inn i det indre området. Alternativt kan hulromsområdene tilstøtende det ytre av strukturen ha perforeringer for å muliggjøre likevekt av hydrostatisk trykk mellom det ytre og det indre av strukturen.

Andre forskalingsverkarrangementer kan benyttes med produkter for å frembringe langtidsforsikring av et hovedsakelig tørt indre miljø. For eksempel kan en TPE-tetning eller andre vanntette systemer og/eller tetninger benyttes for å holde ute vann. De ytre veggene til en betongfylt forskalingsverkstruktur kan omfatte vannabsorberende produkter, så som bentonitt, deri eller som et separat lag derpå.

Andre eksempelformer på forskalingsverkarrangementer kan ha økt betong-styrke for å holde vannet ved vannlagring. Forskalingsverkarrangementer kan også tillate bruk av høystrømsbetong for å redusere konstruksjonskostnader. Det må også forstås at et forskalingsverk ifølge foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset for bruk med betong eller sement, men kan fylles med isolasjon, armering, luft, jord, og/eller midlertidig fyllmateriale.

Fig. 12 viser et eksempel på en ekstern skjøtdel eller koblingsstykke 60. Det eksterne skjøtkoblingsstykke omfatter både en hanntilkoplingsdel 62 og en hunntilkoplingsdel 64. Hanntilkoplingsdelen 62 og hunntilkoplingsdelen 64 kan være tilsvarende konfigurasjon og operasjon som tidligere omtalt der hann- og hunntilkoplingsdeler. Det eksterne skjøtkoplingsstykke kan benyttes for å fylle mellomrommene for å tillate en tilkopling eller sammenkopling, så som tilkopling av tilstøtende forskalingselementer. Fig. 11 viser et eksempel på et eksternt skjøtkoplingsstykke 60 i operativ tilkopling. For eksempel kan den åpne enden til et forskalingselement være forbundet eller festet til en lukket flate til et til-støtende forskalingselement ved bruk av et eksternt skjøtkoplingsstykke 60. Som en kan se i fig. 11 kan et eksternt skjøttilkoplingsstykke strekke seg hovedsakelig eksternt av eller mellom tilstøtende forskalingselementer. Et eksternt skjøtkoblingsstykke kan benytte mange trekk. For eksempel kan et eksternt skjøtkoblingsstykke være operativt for å lette en retningsendring eller sammen-føyning av to forskalingselementer. Et eksternt skjøtkoplingsstykke kan også benyttes for å justere lengden av vegg. Eksterne skjøtkoplingsstykker kan også benyttes ved dannelse av buede vegger. For eksempel kan flere eksterne skjøtkoblingsstykker være lokalisert i en første forskalingsverkseksjon enn i en andre forskalingsverkseksjon for å frembringe et avvik eller en bue. En måte å danne en bue er å frembringe et ujevnt antall eksterne skjøtkoblingsstykker på det indre i forhold til det ytre planet til strukturen. I tillegg kan skjøtene av hann/hunntilkoblingene formålstjenelig (eller uoppmerksom) åpnes, så som under sammenstilling eller konstruksjonsprosessen, for å oppnå midlertidig aksess til innsiden av forskalingsverket. Strukturen av et eksternt sjøtilkoplings-stykke tillater sitt bruk i bred sammenkopling av tidligere åpnede skjøter. Dvs. ett eller flere eksterne skjøttilkoplingsstykker kan benyttes med re-sikring av tidligere åpnede skjøter.

Fig. 13 viser et eksempel på en indre skjøtdel eller koplingsstykke 70. Det indre skjøtkoblingsstykke omfatter to hanntilkoplingsdeler 72, 74. Hanntilkoplingsdelene 72, 74 kan være av tilsvarende konfigurasjon og operasjon som tidligere omtalte hanntilkoplingsdeler. Det interne skjøtstykke kan benyttes for å mulig-gjøre tilkopling, så som tilkopling av tilstøtende forskalingselementer. Fig. 14 viser et eksempel på et internt skjøtkoplingsstykke 70 i operativ forbindelse. For eksempel kan en lukket flate til et første forskalingselement 10 være tilkoplet, forbundet, festet eller operativt forbundet med en lukket flate til et tilstøtende, andre forskalingselement 10 ved bruk av et internt skjøtkoplingsstykke 70, som resulterer i en dobbelvegget del 76. Som det kan sees i fig. 14 kan et internt skjøtkoplingsstykke bli værende hovedsakelig internt til eller omlukket mellom tilstøtende forskalingselementer. I sammenligning med et eksternt skjøt-koblingsstykke 60 kan et internt skjøtkoblingsstykke 70 strekke seg ut i en mindre grad. Et internt skjøtkoblingsstykke benytter mange trekk. For eksempel er et internt skjøtkoblingsstykke operativt for å forbinde to tilstøtende hunntilkoblingsdeler, slik som når rotasjon av forskalingselementene eller en endring i sammenstillingsretning er nødvendig.

Eksempelutførelsene av skjøtkoblingsstykkene 60, 70 muliggjør mange prosedyrer, så som avtaking av en veggseksjon for aksess til indre forsterk-ninger; reparasjon av skjøt; økning av en vegglengdeseksjon; frembringelse av avvik eller buer, sammenføyning av tilsvarende komponenter av samme kjønn; den forenklete hjørneinstallasjonen av armering; heving av veggseksjoner når været ikke er optimalt eller veggseksjonene er svært lange; og gjenfesting av tidligere åpnede skjøter.

Forskalingselementer kan også være av langstrakt form. Fig. 15 viser en eksempelutførelse på forskalingselement 80 av langstrakt oktogonal form. Forskalingselementet 80 kan være langstrakt i tverrsnitt og langsgående retning. Et langstrakt forskalingselement 80 kan være hovedsakelig lik til det dobbelte av (tverrsnitt) tykkelsen til tidligere omtalte (regulære) forskalingselementer 10. Dvs. et langstrakt forskalingselement 80 kan være hovedsakelig to ganger så bredt i tverrsnitt som et forskalingselement 10. En sammenligning av et langstrakt forskalingselement 80 med skissen av to forskalingselementer 10 er vist i fig. 16. Fig. 16 viser en sammenligning av et ortogonalt, langstrakt forskalingselement med skissen av to oktogonale (regulære) forskalingselementer. En forskalingsverksammenstilling kan omfatte både regulære forskalingselementer og langstrakte forskalingselementer. Det må forstås at et langstrakt forskalingselement kan være et multippel av to regulære forskalingselementer.

Det langstrakte forskalingselementet 80 kan også omfatte hunndeler 82. En fremre eller bakvegg 84 strekker seg motstående en åpne flate 86. Den fremre vegen 84 omfatter også hunndeler 82. Som vist i fig. 16 har den fremre veggen 84 en lengde hovedsakelig lik til lengden to flater til forskalingselementet 10 pluss lengden av gapet derimellom (for eksempel lengden av et tidligere omtalt veggpanel, for eksempel panelet 22).

Selvfølgelig kan langstrakte forskalingselementer være av større eller mindre tykkelse enn vist i fig. 15. For eksempel kan et langstrakt forskalingselement være tre ganger tykkelsen til (regulære) forskalingselementer 10.1 tillegg kan et langstrakt forskalingselement være en og en halv gang tykkelsen til forskalingselementene 10. Dvs. et langstrakt forskalingselement kan være et heltall, en del eller en bestemt størrelse relativ til andre forskalingselementer for å muliggjøre at et fullstendig forskalingsverk møter en bestemt designprofil. Bruk av et langstrakt forskalingselement kan muliggjøre en reduksjon i antall forskalingselementer nødvendig i en forskalingsverkmontasje. Således at bruk av et langstrakt forskalingselement kan resultere i kostnadsbesparelser i forbindelse med monteringstid. Et langstrakt forskalingselement kan også bli benyttet for å sikre en koordinering av estetisk hjørnefrembringelse. En sterkere hjørne-seksjon kan oppnås ved bruk av langstrakte forskalingselementer.

Fig. 17 viser en perspektivtegning av en avkuttet del av et forskalingsverkarrangement 88 som har forskalingselementer 87, langstrakt forskalingselement 89 og andre forskalingsverkkomponenter, så som veggpaneler og hjørne-paneler, noe som resulterer i hovedsakelig flate indre og ytre veggoverflater 83,

85. Fig. 18 viser en del eller en seksjon av et forskalingsverk 90 omfattende forskalingselementer 10, langstrakte forskalingselementer 80, eksterne skjøtkoblingsstykker 60 og interne skjøtkoblingsstykker 70. Arrangementet kan frembringe en sterkere hjørneseksjon, spesielt ettersom veggsystemet øker. Fig. 19 viser et knekkpanel 92 innrettet for tilkobling med et forskalingselement 10. Fig. 20 viser et knekkpanel 94 innrettet for tilkobling med et langstrakt forskalingselement 80 eller med to forskalingselementer 10. Knekkpanelet 92 omfatter et par av hanntilkoblingsdeler 96. Knekkpanelt 94 omfatter et par av hanntilkoblingsdeler 97. Et knekkpanel er innrettet til å lukke en åpen side av et forskalingselement. I en slik lukning kan knekkandelene forenes med forskalingselementets hunndeler nærmest åpningen. Et knekkpanel kan også bli festet til andre forskalingselementvegger. For eksempel kan et knekkpanel plasseres tilstøtende bakveggen (for eksempel veggen motstående den åpne siden) til et forskalingselement 10.1 en slik plassering vil knekkpanelene lukke bakveggen og de to veggene tilstøtende bakveggen. Knekkpanelene kan utføres i ulike størrelser for bruk med forskalingselementer 10 og langstrakte forskalingselementer 80. Et knekkpanel kan også omfatte hunntilkoblingsdeler innrettet til å motta korresponderende hanntilkoblingsdeler, så som hanntilkoblingsdeler for forskalingselementer eller andre forskalingsverkkomponenter sine hanntilkoblingsdeler. Knekkpanelet 92 til fig. 19 omfatter et par av hunntil-

koblingsdeler 98. Knekkpanelet 94 til fig. 20 omfatter to par av hunntilkoblingsdeler 99. Et knekkpanel kan også være perforert for å tillate betongstrøm når posisjonert.

Fig. 21-24 viser ulike avkuttete deler av knekkpaneler 112, 114, 116, 118 festet til respektive forskalingselementer 122, 124,126,128. Som tidligere omtalt kan knekkpanelene være utformet i ulike størrelser for bruk med ulike størrelses-satte forskalingselementer og langstrakte forskalingselementer.

For å muliggjøre forenkling av forskalingsverkkonstruksjonen kan komponent-ene til forskalingsverket alle benytte samme type hann og hunntilkoblingsdeler. Dvs. hanntilkoblingsdelene til forskalingselementene, veggpanelene, hjørnepanelene, eksterne skjøtkoblingsstykker og interne skjøtkoblingsstykker kan være av samme konfigurasjon eller form. Likeledes kan forskalingselementene, veggpanelene, hjørnepanelene, eksterne skjøtkoblingsstykker og interne skjøtkoblingsstykker ha hunnkoblingsdeler av samme konfigurasjon som tilkoblbart kan motta respektive samsvarende hanntilkoblingsdeler.

Bestemte forskalingsverkarrangementer kan være uten en hunntilkoblingsdel ved hver mulig hunnlokasjon til et forskalingselement. For eksempel kan bestemte toppunkter i et oktogonalt forskalingselement, som ansees unødvendig for tilkoblingsformål, være utelatt en hunndel. Dvs., som vist i fig. 25, to tilstøtende flater 136 til et forskalingselement 130 tilstøtende en topp eller toppunkt 132 kan sammenføyes uten en hunndel 134. Likeledes kan et langstrakt forskalingselement 138 ha én eller flere hunndeler 137 fraværende fra en tilhørende vegg 139, som vist i fig. 26. Videre andre arrangementer med alternative hunndeler kan benyttes. For eksempel kan en hunndel være gjenværende på et forskalingselement, men innføringen dertil kan være lukket for en hanndel. Dvs. tilstøtende vegger til et forskalingselement kan skjøtes med å lukke en hunndel og å motvirke tilkobling med en utenforliggende hanndel.

Fig. 27 viser to tilstøtende vegger 142 til et forskalingselement 140 skjøtet ved lukking av en hunndel 144 (eller dannelse av en lukket hunndel) og motvirker tilkobling med en utenforliggende hanndel. I fig. 27 er materialene til hunndelen snudd for å oppnå denne lukningen. Den lukkete hunndelen er operativ for å motta en andel fra det indre av forskalingselementet. Fig. 28 viser en lukket hunndel 146 til et forskalingselement 148 hvori tilleggsmateriale har blitt benyttet i lukkingen. Etfyllbånd kan også benyttes for å lukke en hunndel. Den lukkede hunndelen 146 i fig. 28 er ikke operativ for å motta en hanndel. Likeledes kan en vegg eller toppunkt til et langstrakt forskalingselement, i stedet for å ha en åpen tilhørende hunndel, ha hunndelen lukket eller fraværende. Fig. 29-31 viser eksempler på hunndeler 152 som enten er fraværende eller lukket på en vegg 154 og/eller ved et toppunkt 156 til et langstrakt forskalingselement 150. Lukkingen eller fraværet av én eller flere hunndeler kan være nyttig ved produksjon av en hovedsakelig jevn topp eller vegg, ved å lette en spesifikk sammenstillingsprosess, og ved å redusere materialer og kostnader. Fig. 29 viser en lukket hunndel til et langstrakt forskalingselement på en måte tilsvarende til fig. 27. Fig. 30 viser en lukket hunndel til et langstrakt forskalingselement på en måte tilsvarende til fig. 28. Fig. 31 viser lukkede og fraværende hunndel forbundet med et langstrakt forskalingselement. Hunndelene kan også være lukket av estetiske grunner. For eksempel kan en

eksempelutførelse ha hunndeler lukket ved motstående hjørner, men ikke langs tilkoblingssidene hvor et slags veggpanel eller et hjørnepanel kan være tilkoplet.

Fig. 32 og fig. 33 er anordnet tilstøtende hverandre for å vise en sammenligning av respektive tilsvarende veggpaneler 101,102. Fig. 32-33 viser at veggpanelene 101, 102 kan være av tilsvarende utforming, men allikevel ha ulike lengder. Veggpanelet 102 har en tverrsnittslengde større enn den til veggpanelt 101. Et forskalingsverk kan benytte veggpaneler av ulike lengder, spesielt når både forskalingselementene og langstrakte forskalingselementer er involvert. Veggpaneler kan også være av tilsvarende utforming, men allikevel ha ulike langsgående (for eksempel vertikale) lengder. Fig. 34-35 viser veggpaneler med alternative hanntilkoblingsdelers konfigurasjoner. I fig. 34 har en første hanntilkoblingsdel 111 to ribber mens den andre hanntilkoblingsdel 113 har en enkeltribbe. I fig. 35 har hver hanntilkoblingsdel 115,117 en enkeltribbe, med hver ribbe ragende innover mot den andre ribben. Selvfølgelig kan andre alternative veggpanelkonfigurasjoner benyttes. For eksempel kan et veggpanel ha hver hanntilkoblingsdel med kun én (enkel) ribbe, med den første ribben ragende utover vekk fra den andre ribben, og den ribben ragende innover mot den første ribben. Fig. 36-39 viser tilleggspanelarrangementer som kan benyttes når lavstyrke-forskalingsverkoperasjoner er tillatt. For eksempel kan panelene til fig. 36-39 være anvendbare med et forskalingsverk når panelene ikke er plassert tilstøtende innhelt betong. Disse panelene kan også benyttes ved testing eller forhåndsvisning av en montasje. Dvs. panelene til fig. 36-39 kan være midlertidig installert og deretter senere fjernet.

Fig. 36 og 37 viser sammenligningseksempler på ulike størrelsessatte veggpaneler 103, 104. Veggpanel 103 har en tverrsnittslengde kortere enn den til veggpanelet 104. Fig. 38 og 39 viser sammenligningseksempler på ulike størrelsessatte hjørnepaneler 106, 108. Hjørnepanelet 106 er av større dimensjon enn det til hjørnepanelet 108. Fig. 36-39 viser også en hanntilkoblingsdel 107, 109 til en alternativ konfigurasjon. Hanntilkoblingsdelen 109 rager ut på en måte motstående til hanntilkoblingsdelen 107. Disse hanndelene er utformet for å tilkoble kun en side av de tidligere omtalte T-formede hunndelene. Således at disse hanndelene kan frembringe mindre tilkoblings-kontakt enn de tidligere omtalte andelene. Alternativt kan disse hanndelene benyttes med hunndeler av andre konfigurasjoner, så som en hunndel som har kun en tilkoblingsside. For eksempel kan disse hanndelene har en ribbe av en L-formet utførelse. Disse hanndelene kan også være av en større lengde enn vist. En hunntilkoblingsdel kan ha en alternativ utforming (for eksempel L-form) for å korrespondere til eller samsvare med den L-formet hannribbe.

Som tidligere omtalt kan et forskalingselement ha ulike former i tverrsnitt. Forskalingselementveggene kan være hovedsakelig av lik lengde og plassert ved hovedsakelig like vinkler som danner et hovedsakelig T-formet tverrsnitt. I andre eksempelutførelser kan et forskalingselement ha vegger som ikke er av hovedsakelig lik lengde og plassert ikke ved hovedsakelig like vinkler. Forskalingselementene kan også være uten en åpen ende, være sirkulære eller være O-formete. For eksempel kan dette oktogonalt forskalingselement ha åtte vegger uten en åpen flate, så som vist i fig. 40, og benyttes i alternative utførelser. Forskalingselementet 100 i fig. 40 har alle sider eller flater lukket. Dvs. forskalingselementet omfatter hunntilkoplingsdeler, men mangler en åpen flate og hanntilkoplingsdeler. Et forskalingsverkarrangement omfattende et forskalingselement uten en åpen flate kan være nyttig ved forming av søyler (for eksempel hule eller solide).

Forskalingselementene og panelene kan omfatte åpninger for å tillate fluidkommunikasjon mellom tilstøtende kamre i det indre av et forskalingsverk. Et eksempel på forskalingsverkkomponenter som benytter åpninger vist i US-patent nr. 5,216,863 hvor innholdet er innarbeidet heri som referanse. Forskalingsverkkomponentene kan være sammenkoblet slik at betongen tillates å flyte fritt gjennom åpningene og inn i tilstøtende kamre. Figurene 41 til 55 viser eksempler på forskalingselementer som har ulike åpningsarrangementer, omfattende åpninger 110, på forskalingselementets veggdeler. Som vist kan både regulære og langstrakte forskalingselementer omfatter åpning. Fig. 48 viser et forskalingselement uten åpninger. Fig. 55 viser et forskalingselement med hver flate som har tilhørende åpninger 110.

Åpningen kan også være anordnet for å tillate betong og strømme inn i rommene eller kamrene som er mellom liggende forskalingselementene 10, 80. For eksempel kan det tverrsnittmessig triangulære åpne område eller kanal 24 vist i fig. 7 ha aksess til betong via strømningsåpninger i én eller flere forskalingselementer eller enheter. Det må også forstås at åpningene kan være av ulike størrelser og/eller strømningsarealer. Åpningene kan også være av ulike tverrsnittformer, så som sirkulær, oval og rektangulær. Åpningene kan ha forhåndsbestemte diametre eller strømningsarealer for å tillate en forhåndsbestemt mengde betong og strømme derigjennom. De samme forskalingselementene kan ha ulike størrelsessatte åpninger av ulike former. En sammenstilt forskalingsverk eller forskaling er innrettet til å romme innhelt betong. Den herdede betongen kan resultere i en vegg dannet av et antall av sammensmeltede betongsøyler. Betongveggen kan være integrert eller sammensmeltet med forskalingsverkrammen. Den herdede betongveggen kan omfatte forskalingsverket. Således at de utenpå liggende ytre delene til veggen kan omfatte forskalingsverkmaterialet. Dvs. betongen kan være omgitt av og beskyttet av forskalingsverkmaterialet. Således er det et forskalingsverk-materiale som kan utsettes for ytre påvirkninger, så som været.

Videre kan forsterkningselementer så som armering plasseres gjennom betongstrømåpningene for å frembringe ekstra strukturintegritet eller styrke. I tillegg kan forsterkningselementene så som armering benytte ulike størrelsessatte andre åpninger eller perforeringer for deres støtte. Slike perforeringer kan nødvendigvis være operativ for ikke å tillate betong og strømmer derigjennom. Dvs. slike perforeringer kan være hovedsakelig designet for å oppnå en tett tilpasning med armeringen. Således kan eller trenger ikke betong å tillates å sive gjennom slike armeringsperforeringer. I tillegg kan åpningene være anordnet for å tillate innføring av kabler derigjennom. For eksempel kan forsterkningskabling benyttes med sylindriske strukturer, så som sirkulære tanker. Videre kan gassfibrer og/eller metallfibrer benyttes i stedet for armering. Struktur som kan frembringe en tilsvarende funksjonalitet som armering kan benyttes.

Åpninger eller perforeringer kan også frembringes på ytre komponenter til en forskalingsverkmontasje. For eksempel kan et forskalingselement, veggpanel, hjørnepanel og/eller knekkpanel omfatte betongstrømperforeringer for å tillate en forhåndsbestemt mengde av betong og strømme derigjennom til det ytre (eller det indre) til forskalingsverket. Slik åpen betong kan benyttes til å feste andre strukturer, så som en overflate, til betongveggen. For eksempel murstein, blokker, stukkatur, kledning, tørrvegg, tre, panel, reklame og/eller andre materialer kan festet til eller forbindes med veggen ved forbindelse med den åpne betongen. I tillegg kan et andre forskalingsverk festes til et tilstøtende første forskalingsverk ved bruk av åpen (eller lukket) betongstrømperforeringer i det minste et av forskalingsverkene. Således kan de individuelle forskalings-arrangementer festes eller forbindes til hverandre med betong som ledes gjennom betongstrømperforeringene. Videre kan flere individuelle forskalingsverks sine veggseksjoner, som kan være tilstøtende og parallelt til hverandre, forbindes side ved side for å danne en svært tykk veggseksjon. Således kan en betongvegg dannes av flere tykkelser, så som to eller flere ganger i den normale tykkelsen. For eksempel kan en fire ganger veggtykkelsen i løperetning benyttes for å øke styrken og/eller ved det horisontale overflateområdet.

Materialet til et forskalingsverk ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte kjente forskalingsverkmaterialer. I tillegg kan et forskalingsverk omfatte en plastikk eller vinyl, så som polyvinylklorid (PVC). For eksempel i en eksempel-utførelse kan alle forskallingsverkkomponentene, så som forskalingselementene, panelene og koblingsstykkene, omfatter PVC. Det må forstås at et forskalingsverk kan bruke ikke-PVC polymer, så som nanoleire PP, industrielt gjenvunnet termoplastisk polymer, etc. Videre kan forskalingsverkkomponentene omfatte selektive metallkomponenter, som kan frembringe tilleggsstyrke. Metall kan innarbeides eller innpasses i en forskalingsverkkomponent.

Fig. 56-59 viser eksempler på forskalingsverkseksjoner inneholdende isolasjon. Et forskalingsverk av foreliggende oppfinnelse tillater bruk av en variasjon av isolasjonstyper og former. For eksempel kan benyttet isolasjon omfatte segmenter, blokker, pumper masse, innblåste partikler, etc. Fig. 56 viser et forskalingsverkarrangement 141 med isolasjon 143, 145. Isolasjonen er vist tilstøtende en (ytre eller indre) side av en forskalingsverkseksjon. Isolasjonen kan være i både et forskalingselement sin kammerdel 147 og en triangulær del 149 tilstøtende et veggpanel 151. Isolasjonen kan også være i en kammerdel som har tilhørende åpninger 153. Fig. 57 viser et forskalingsverkarrangement 155 med isolasjonen 157 i form av elementkammerdeler. Isolasjonen er vist på en side av en senterposisjonert armering. Isolasjonen kan være plassert på begge sider av armeringen. Andre isolasjonsarrangementer kan ha hele forskalingselementer fylt med isolasjon. Videre isolasjonsarrangementer kan ha armering som strekker seg gjennom isolasjonen. Fig. 58-59 viser eksempler på forskalingsverkseksjoner inneholdende alternative isolasjonsarrangementer. Isolasjonen kan omfattes av blokker eller seksjoner. Én eller flere blokker av isolasjon kan være festet ved bruk av sammenkoblbare projeksjoner og spor i et tilkoblingsarrangement av LEGO® blokktype. Fig. 58 viser et forskalingsverkarrangement 150 med isolasjonsblokker 152, 154. Tilkoblingsarrangementet tillater at en andre blokk 154 kan tilkobles og innrettes med en første blokk 152. En isolasjonsblokk kan ha en hanndel og en hunndel. Fig. 58 viser en hanndel omfattende en projeksjon 156 og en hunndel omfattende et projeksjonsmottakende spor eller åpning 158. Hannprojeksjonen er innrettet til å bli mottatt i hunnåpningen. Forskalings-verkåpningene 159 er også vist. Korresponderende hann og hunndeler kan være av ulike former og størrelser. Hannproduksjonen og en hunnåpning kan muliggjør tilstøtende isolasjonsblokker og er i direkte kontakt og støte mot hverandre, så som i fig. 58. Fig. 59 viser et forskalingsverkarrangement 160 med isolasjonsblokker 162, 163, 164. Tilkoblingsarrangementet muliggjør at isolasjonsblokker kan bli tilkoplet og innrettet. Fig. 59 viser en blokkandel omfattende en projeksjon 166 og blokkhunndel omfattende en projeksjonsmottakende åpning 168. En hannprojeksjon og en hunnåpning kan innrettes med en forskalingsverkåpning eller hull 169, for eksempel en forskalingselementåpning, slik at hannproduksjonen 166 strekker seg gjennom åpningen 169 mens i tilkopling eller i forbindelse med hunnåpningen 169, så som i fig. 59. Dvs. en hannprojeksjon 166 og en hunnåpning 168 kan muliggjøre en forskalingselementvegg 165, eller en annen del av en forskalingsverkkomponent, kan være lokalisert derimellom, men samtidig i tilkopling med hverandre. Således kan en forskalingselementåpning 169 bistå ved å støtte og/eller innrette isolasjonsseksjoner. Som vist i fig. 58-59 kan isolasjonssegmentene være av en størrelse som muliggjør dem til å bli posisjonert mellom eller til indre av forsterkningselementene 170, 172, så som armering. Som sett i fig. 59 kan betong plasseres mellom isolasjonen og en ytre eller side til et forskalingselement. Dvs. isolasjonsarrangementet mulig-gjør betong og bli plassert i kontakt med armeringen.

Et forskalingsverk kan omfatte blokktypeisolasjonssegmenter ved en tilhørende senter eller indre del, som vist i fig. 58-59, og andre former for isolasjon med tilhørende ytre deler. Alternativt kan blokktypeisolasjonssegmentene benyttes som ytre deler til et forskalingsverk. Slik isolasjon kan ha sammenkoblbare projeksjoner og spor eller kan ha andre anordninger for å holde slike blokker i posisjon. Blokkisolasjonen ved forskalingsverkets ytre deler kan være tilkoblbar med hannproduksjoner på veggpanelene eller hjørnepanelene. Således kan blokkisolasjonen ved forskalingsverkets ytre deler ha hunndeler, men mangler hanndeler. I motsetning kan blokkisolasjonen til forskalingsverkets ytre deler være tilkoblbar med hunnproduksjoner på veggpanelene eller hjørnepanelene. Således kan blokkisolasjonen ved forskalingsverkets ytre deler ha hanndeler, men mangler hunndeler. Isolasjonen kan også være forhåndsinstallert på panelene før panelene festes til forskalingsverket. Hann og hunndelene kan muliggjøre at isolasjonssegmentene kan festes til hverandre. For eksempel kan en hannproduksjon være operativ for å motta en hunnåpning med en sneppert eller låseforbindelse.

Istedenfor et forskalingsarrangement med flat vegg kan et buet eller sirkulært forskalingsverkarrangement også dannes ved bruk av foreliggende oppfinnelse. Forskalingsverkkomponentene kan være bøyde for å frembringe forskalings-verkbøyning. For eksempel kan fleksing oppstå i tilkoblingsribbene til en hanntilkoblingsdel (og i åpnet opp punkter til en hunntilkoplingsdel). I tillegg kan en forskalingsverkbøyning dannes ved å frembringe en forhåndsbestemt utspiling eller slark i tilkoblingen av hann og hunndelene. I eksempelutførelser kan buer formes ved bruk av kun toleranser og normal skjøtefleksing med forskalingsverkets interne radius varierende fra 5 cm til 15 m. Selvfølgelig kan tilleggsvinkler av bøyning muliggjøres ved bruk av andre hann og hunnslark-toleranser. Fig. 60 viser et eksempel på en forskalingsverkbøyning 174 som tillates ved slark i tilkoblingen av hann og hunndelene. En rett skyggelinje er vist for sammenligning.

Andre arrangementer for forskalingsverkbøyning kan frembringes ved bruk av færre koblingsstykker i de indre skjøtene enn i de ytre skjøtene. Videre kan størrelsen eller dimensjonene til forskalingsverkkomponentene justeres for å oppnå til og med mer bøyde arrangementer. Fig. 61 viser et eksempel på forskalingsverkbøyning 176 som tillates ved bruk av eksterne skjøtekoblings-stykker 178. En rett skyggelinje 177 er vist for sammenligning. Andre bøynings-arrangementer er også tilgjengelige. For eksempel kan en vegg være sammen-satt kun av tilkoblede, eksterne skjøtkoblingsstykker, hvor tilhørende bøyning dannes ved slark i tilkoblingen av hann og hunndelene.

Forskalingsverkkomponentene kan sammenstilles ved bruk av sammenføyning av korresponderende hann og hunndeler for å danne en forhåndsbestemt forskalingsverkprofil. Eksempler på ulike sammenstillingstrinn er vist i de ulike tegningene.

Videre kan forskalingsverkkomponentene omfatte hann og/eller hunndeler som muliggjør tilfestning av et forskalingsverk til andre ikke-forskalingsverks-strukturer. For eksempel listverk, forstøpning, vindu, dørrammer, driftlednings-baner, piper, støtter eller takrelaterte strukturer kan festes til et forskalingsverk via hann og/eller hunntilkoplinger. En hunn (eller hann) komponent til en takrelatert struktur kan bli koplet til et betongfylt forskalingsverk ved festbar tilkobling med en hann (eller hunn)komponent til forskalingsverket.

Forskalingsverket til eksempelutførelsene kan benyttes i landbruksanlegg, så som fjøs for buskap. For eksempel kan et jordbruksanlegg ha et behov for en struktur som er i stand til å lagre landbruksfor eller avfall i form av væske, slurry og/eller fast materiale. Avfallet kan omfatte buskapens avføringsprodukter. Forskalingsverket til noen utførelser av foreliggende oppfinnelse er egnet for bruk med jordbruksmateriale. Materialet og arrangementet til et forskalingsverk er i stand til og strukturmessig å opprettholde og frembringe kjemisk motstand mot jordbruksmateriale så som avfallsprodukter. Et betongherdet forskalingsverkarrangement tillater også enkel opprenskning eller fjerning av avfall fra oppbevaringsstrukturen. Fig. 62 viser et slikt jordbruksanlegg 180 omfattende et fjøs 186. En avkuttet, seksjonstegning av en oppbevaringsstruktur 182 inneholdende jordbruksmateriale (for eksempel for eller avfall) 184 også vist. Både veggene og gulvet til oppbevaringsstrukturen kan være laget av betongforskal-ingsverkarrangementer ifølge foreliggende oppfinnelse.

Andre jordbruksanlegg kan kreve et lagringsområde for plante eller avlivings-produkter. I et avlingslager kan det for eksempel være ønskelig å unngå et fuktig og vått miljø. Forskalingsverket til eksempelutførelser kan omfatte hull eller åpning på en ytre tilhørende del for å frembringe innføring og drenering av fluid for miljømessig kontroll av et lagringsområde.

Åpningene kan være frembrakt for å oppnå ventilasjon for et lagringsområde. For eksempel kan åpningene tillate sirkulasjon av en fluid, så som luft, for derved å frembringe et relativt tørt miljø. Bruk av åpninger for ventilasjon kan også tillate forbedret temperaturkontroll til et lagringsområde. For eksempel kan åpningene frembringe akseptable kjølenivåer for lagrede varer. I tillegg kan andre arrangementer med en lagringsstruktur som benytter et forskalingsverk ifølge foreliggende oppfinnelse omfatte forlengede åpninger, så som hule rør, inn i et indre lagringsområde. Fig. 63 viser et eksempel på en forskalingsverkseksjon 188 som har åpninger, perforeringer eller hull 189 på en (indre eller ytre) tilhørende del. Åpningene kan være i et uttall av forskalingsverkkomponentene, så som forskalingselementene eller panelene (for eksempel veggpanelene). Som tidligere omtalt kan åpningene benyttes for ulike formål, så som å frembringe ventilering eller drenering. Åpningene kan også benyttes for å motvirke og/eller fjerne hydrostatisk trykk som virker på et forskalingsverk. Som tidligere omtalt kan åpningene benyttes som betongstrømperforeringer for å tillate en forhåndsbestemt mengde av betong til å strømme derigjennom til den ytre (eller indre) delen av forskalingsverket. Slik åpen betong kan benyttes for å feste andre strukturer, så som en ytterstruktur (for eksempel murstein), til betongveggen. Fig. 64 viser en forskalingsverkseksjon som har et materiale (for eksempel betong) fylt del 191 og en hul kammerdel 193. Som tidligere omtalt kan åpningene være forbundet med et hult kammer for ventilering, drenering og/eller isolering.

Bruk av et forskalingsverkarrangement i kombinasjon med et dreneringssystem er tidligere blitt omtalt. For eksempel kan det i tverrsnitt triangulære åpne område 24 vist i fig. 7 bli værende fri for betong for således å virke som en dreneringskanal. Fig. 65 viser også et eksempel på et dreneringsarrangement. Avhengig av ønsket lagringsarrangement kan dreneringsåpningene eller perforeringene være lokalisert i veggpanelene og/eller hjørnepanelene og/eller forskalingselementene. Bunnen av dreneringskanalen kan være i fluidkommunikasjon med et dreneringssystem. Fluid og/eller væske kan (internt eller eksternt) komme inn i en dreneringskanal og deretter fortsette på grunn av gravitasjon mot dreneringssystemet for fjerning. For eksempel under kaldlagring av en avling kan relativt fuktig luft komme inn gjennom åpningene i et veggpanel og deretter kondensere på et lukket forskalingselement og deretter falle ned til et dreneringssystem. Således at et forskalingsverkarrangement kan kombineres i et system for selektivt å fjerne fuktighet og kontrollere miljø-betingelser. Fig. 65 viser en perspektivtegning av en eksempelutførelse av et delvis arrangement av et dreneringssystem 201 med hule forskalingselementer. En avløpskanal 203 er vist under forskalingselementet 205. Avløpskanalen kan helle eller pumpes for å bistå ved fjerning av væske. Arrangement i fig. 65 kan benyttes til å oppfange fluid fra forskalingselementene og/eller fra et område eksternt til forskalingselementene. Dvs. forskalingselementene i fig. 65 kan inneholde betong med det ytre området mellom de fylte forskalingselementene virkende som en langsgående dreneringskanal til et dreneringssystem. Et dreneringssystem kan også være anordnet til å være fluidkommunikasjon med perforeringer i forskalingsverkpanelene (for eksempel veggpanelene og/eller hjørnepanelene). Dvs. istedenfor et åpent ytre område, kan perforerte paneler bli benyttet. Se for eksempel fig. 63. Videre trenger et dreneringssystem være direkte under forskalingselementene. Fig. 66 viser et slikt jordbruksanlegg med et lagringsarrangement. Fig. 66 viser et jordbruksanlegg 190 omfattende bygning 191. Et i ovenifra tverrsnitt av bygningen 191 viser en lagringsstruktur 192 inneholdende et fuktighets sensitivt avlingsprodukt 194. Lagringsstrukturen 192 kan omfatte en betong forskalings-verkvegg 195 og et ytre lag av hule forskalingselementer 196 plassert over et dreneringssystem. Dvs. anlegg i fig. 66 kan omfatte en betongfylt del og en hul kammerdel, så som vist i fig. 64. Anlegget i fig. 66 kan benytte som tidligere omtalt dreneringssystemer, så som en tilsvarende til det som er vist i fig. 65. Dvs. forskalingselementene 196 i fig. 66 kan korrespondere til forskalingselementene 205 i fig. 65.

I tillegg kan et eksempel på et forskalingsverk være innrettet for bruk i et renseanlegg, så som et vaskeanlegg for et kjøretøy. En selvsprøytende type av bilvask kan produsere en oppbygging av skit fra de vaskede kjøretøyene. Denne skitten kan samle seg på veggene til bilvasken. Materialet og (jevn) flatveggkonstruksjon til forskalingsverket til eksempelformen av foreliggende oppfinnelse kan muliggjøre å lette rensing for å opprettholde et attraktivt veggutseende. Attraktivheten til veggutseende kan videre forbedres med overflatebehandling og/eller tilføyning av en farge (så som en lys eller skinnende farge eller sluttbehandling) på veggmaterialet. Alternativt kan et grafisk lag med limbakgrunn påføres de ytre overflatene for å frembringe et ulikt estetisk utseende. En klar, transparent, semitransparent eller gjennomskinnelig veggmateriale kan også benyttes. Fig. 67 viser et eksempel på et vaskeanlegg 200 for et kjøretøy omfattende en kjøretøyvaskehall 202. Vaskehallen har en betongvegg 204 dannet ved bruk av et tidligere omtalt forskalingsverk. En slange 206 og sprøytemunnstykket 208 for selvvaskeanlegget er også illustrert. Selvfølgelig kan vaskeanlegget for kjøretøy omfatte et anlegg for gjennom-føring.

En eksempelutførelse kan også omfatte et differensiert, hevet og forstreket forskalingsverk. For eksempel kan en første del av forskalingsverket strekke seg i langsgående retning videre enn mist én andel av forskalingsverket. Bestemte strukturer kan kreve eller trekke fordel fra en (flat) vegg som tilstøter en (flat) avsats, trinn eller hylle. Veggen kan strekke seg i en (vertikal) retning lengre enn avsatsen. Veggen og avsatsen kan også være av ulike tykkelser. Videre kan både veggen og avsatsen være fylt med betong. Avsatsen kan tjene til ulike formål, så som en mursteinsavsats, en støttestruktur, lagringsområde, hageområde, en benk, etc.

Fig. 68 viser et eksempel på et forskalingsverk som har et differensiert høydearrangement 240. En første forskalingsverkseksjon 242 fortsetter og strekker seg i en hevet retning fra en andre forskalingsverkseksjon 244. Seksjonene 242, 244 kan dele felles åpninger 246. Således at betong kan strømme gjennom åpningene 246 til tilstøtende forskalingselementkamre 248, 249.

Seksjonene 242, 244 kan strekke seg ut fra en felles grunnplassering, så som bakken, hvor seksjonen 242 fortsetter å strekke seg lengre (oppover) enn seksjonen 244. De relative forskjellene i lengder til seksjonene 242, 244 kan variere.

En eksempelutførelse av foreliggende oppfinnelse muliggjør et forskalingsverk med én eller flere avsatser og fremdeles å ha en flat veggkonstruksjon. Dvs. begge forskalingsverkseksjonene 242, 244 kan ha flate veggpaneler (og hjørne-paneler). Veggpanelene 250 festet til den øvre seksjonens forskalingselementer 252 kan hvile på forskalingselementet 254 på den nedre eller trinnmessige seksjon 244. Som vist kan avsatsseksjonen 244 også ha flate veggpaneler 256.

Forskalingsverkseksjonene kan også inneholde ulike typer materiale. I tillegg kan en av forskalingsverkseksjonene være hul. Foreksempel avsatsseksjonen 244 kan være lukket for fluidkommunikasjon med den hevede seksjonen 242. Dvs. seksjonene kan være uten felles åpninger. Således kan det motvirkes at betong innføres i avstasseksjonen, som kan bli værende hul. Alternativt kan bestemte kamre i avsatsseksjonen være hule mens andre kamre kan inneholde betong. For eksempel kan hvert annet kammer i en avsatsseksjon være hul. De tidligere omtalte utførelsene vedrørende forskalingsverkkomponentarrange-menter, ventilering, drenering, armering og isolasjon kan også benyttes for avstasseksjonene.

Andre utførelser kan omfatte mer enn én avstasseksjon festet til en heve-seksjon. For eksempel kan avsatsseksjonene være plassert på hver side av en (enkel) hevet seksjon. Alternativt kan hevede seksjoner være plassert på hver side av en (enkel) avsatsseksjon. Et arrangement kan også omfatte avsatsseksjoner plassert på hver side av en hevet seksjon, hvor avsatsseksjonene deler en felles base, men den nedre enden eller nivået til den hevete seksjonen begynner ved et nivå oppover det felles basenivået. For eksempel kan den nedre enden til en hevet seksjon begynne ved eller nær den øvre enden til en avsatsseksjon. Likeledes kan en avsatsseksjon være plassert mellom liggende og tilstøtende hevede seksjoner. For eksempel kan avsats og de hevede seksjonene alle dele en felles toppbase, men den nedre enden til avsatsseksjonen begynner ikke ved den felles nedre basen til de hevede seksjonene. Således kan et hult eller tunnellignende arrangement dannes. Andre arrangementer kan omfatte at hvert av de hevede og avsatsseksjonene deler en felles nedre base. En avsatsseksjon kan også være plassert ved et nivå over en annen avsatsseksjon. Videre kan avsatsseksjonene i seg selv sees som hevede seksjoner med tilføyelsen av flere avsatsseksjoner. For eksempel kan et forskalingsverk innta konfigurasjonen til et antall trinn.

Fig. 69 viser et annet eksempel på et forskalingsverk som har et differensiert hevet arrangement 260. Arrangementet tillater bruk av utvidete veggpaneler 258. Isolasjon 262 kan også benyttes.

Andre utførelser av en forskalingsverkstruktur kan også benyttes i applikasjoner andre enn de som er tidligere beskrevet. Et forskalingsverk ifølge foreliggende oppfinnelse er innrettet for bruk i mange ulike strukturer. Slike applikasjoner og/eller strukturer kan omfatte (men ikke begrenset til) rene miljøer, beskyttelsesrom (for eksempel bunker), veiv, motorveiskiller, låver, lagringsanlegg, fyranlegg, anlegg for behandling av mat, varehus, bassenger, bolig-strukturer, låsevegger, lydsperrer, parkeringsgarasjer, lagring av radioaktive materialer, etc. Et forskalingsverk kan ha veggflatekarakteristikker som mulig-gjør enkel og grundig rensing. Eksempelformer av forskalingsverket frembringer motstand mot å krølle seg sammen under jordskjelv. Betongstrukturen produsert ved et forskalingsverk kan benyttes over bakken, under bakken eller vannholdelige forhold.

Bruk av åpninger i forskalingsverkarrangementene er tidligere blitt omtalt. Fig. 70 og 71 viser en eksempelutførelse på hullmønster (eller avstand mellom åpningene) for et (regulært) oktogonalt forskalingselement. Forskalingselementet har flatene a-g. Fig. 70 korresponderer til flatene b, d og f. Flate d er vist i fig. 70. Fig. 71 korresponderer til flatene a, c, e og g. Flate c er vist i fig. 71.

Fig. 72 og 73 viser eksempelutførelser av hullmønstrene (eller avstanden mellom åpningene) for et langstrakt, oktogonalt forskalingselement. Forskalingselementer har flater a-i. Fig. 72 korresponderer til flatene b, d, f og h. Flatene d og f er vist i fig. 72. Fig. 73 korresponderer til flatene a, c, g og i. Flate c er vist i fig. 73.1 fig. 70-73 kan åpningene frembringes ved ulike prosedyrer, omfattende under eller etter fabrikkering av forskalingselementet, så som ved hullstansing. Fig. 70-73 viser også at ulike flater kan ha ulike hullmønstre.

I eksempelmetoder for sammenstilling av forskalingsverk kan et innretnings-system benyttes for å motvirke eller redusere bøying eller krumming av en veggdel til forskalingsverket. For eksempel kan krummingen være på grunn av kraften av betong mot forskalingsverkveggen. Som vist i fig. 74 kan avtakbare klammer 210 settes på en øvre veggdel 212 til et forskalingsverk. Fig. 75 viser fra siden arrangementet i fig. 74. Klammene 210 kan strekke seg på begge sider av en veggdel. Klammene kan hvile på og understøttes av en veggdel. Klammene kan være av ulike størrelser for å strekke seg ulike lengder ned en vegg. Hver klamme kan ha én eller flere støtteelementer 214. For eksempel kan en klamme ha et støtteelement posisjoner på hver side av en veggdel. Klammene og støtteelementene kan omfatte et materiale så som metall, tre aller plast. Støtteelementene kan være innrettet til å frembringe støtte til en innretningsanordning eller utstrekningsanordning.

En innretningsanordning 216, så som en tverrbjelke, kan omfatte hvilken som helst langstrakt element innrettet for å frembringe en tilbakeholdingskraft mot en utvidende eller bulende øvre veggdel, så som under innhelling av betong. En innretningsanordning kan være operativ for å frembringe eller vedlikeholde vesentlige rette veggdeler eller motvirke kollaps av veggen. En innretningsanordning kan omfatte én eller flere stykker. Et stykke kan omfatte et materiale så som metall eller tre. Klammene og tilhørende støtteelementer kan være anordnet for å presse innretningsanordningene tett mot veggdelen. Klammens støtteelementer kan samsvare eller overgå de ytre dimensjonene til en innretningsanordning for å motvirke tilhørende bevegelse vekk fra en vegg under bruk. Som vist i fig. 74 kan en klamme 210 strekke seg innover fra en ytterst kant til forskalingsverkets øvre veggdel. Dvs. klammen 210 har ikke kontakt eller strekker seg forbi den ytterste kanten til den øvre veggdelen. Dette kan være pågrunn av fravær eller ikke bruk av veggpaneler tilstøtende plasseringen av klammen.

I andre utførelser kan en innretningsanordning ha en tynnere seksjon tilstøt-ende sin klamme for å tillate at en tykkere seksjon strekker seg mot veggen for tilhørende kontakt. Dvs. innretningsanordningen 221 kan ha en utsparing 222 for å tillate en tilhørende tykkere seksjon 224 og dekke gap avstanden dannet av tykkelsen eller overlappingen av en klamme 220, så som vist i fig. 76 og 77. Fig. 77 viser på siden arrangementet i fig. 76. Som vist i fig. 76 kan en klamme 220 benyttes som strekker seg forbi en ytterste kant til forskalingsverkets øvre veggdel 226, som kan omfatte et flatt veggpanel 228. Dette kan være på grunn av bruk av utsparingen 222. Kiler kan også benyttes. For eksempel kan en kile benyttes med et støtteelement for å presse en innretningsanordning mot veggen. En kile kan også benyttes mellom (mellom liggende) en innretningsanordning og veggen.

I et eksempel kan to klammer være atskilt på en veggdel for å støtte to 2x4 trestykker, med hvert respektivt trestykke understøttet på en respektiv veggside. Trestykkene begrenser utover ekspansjon av veggen. Selvfølgelig kan bruk av flere enn to klammer anvendes for å støtte en enkelt innretningsanordning. Videre kan bruk av mer enn to klammer benyttes for å støtte mer enn en innretningsanordning på en veggside. Etter at betongen har herdet fjernes klammene og innretningsanordningene.

I bruk kan et forskalingsverk sammenstilles for å motta betong inn i forskalingselementene eller andre kamre tilstøtende forskalingselementene. Som tidligere omtalt kan også strømningsåpninger benyttes. I tillegg kan betong helles før en forskalingsverkprofil er fullført. På denne måten kan en forskalingsverkprofil fullføres i trinn. For eksempel kan en første seksjon av forskalingsverkprofilen inneholde våt betong mens den neste seksjonen fremdeles sammenstilles. Bruk av en trinnvis konstruksjon kan resultere i mer effektiv sammenstilling.

Således at eksempelutførelser av oppfinnelsen oppnår minst et av de ovenfor nevnte aspekt, eliminerer vanskeligheter som oppstår ved bruk av kjente systemer og metoder, løser problemer og oppnår de ønskede resultater beskrevet ovenfor.

I beskrivelsen foran er bestemte uttrykk blitt benyttet for enkelthetsskyld, klarhetsskyld og forståelse. Imidlertid må ingen unødvendige begrensninger utledes derfra fordi slike uttrykk er benyttet for å beskrive formål og er ment å bli bredt forstått. Videre er den gitte beskrivelsen eller illustrasjonene kun som eksempler og oppfinnelsen er ikke begrenset til de eksakte detaljer som er vist eller beskrevet.

Opplisting av henvisningstall.

10 forskalingselement

12 toppunkt

13 indre kammer

13 vegg

16 åpen flate

18 hunntilkoplingsdel

20 hanntilkoplingsdel

21 forskalingsverkarrangement

22 veggpanel

24 kanalområde

25 veggpanel ende

26 hanntilkoplingsdel

28 ribbe

30 hjørnepanel

32 hjørnepanel ende

34 hanntilkoplingsdel

38 ribbe

40 flat vegg

42 flat vegg

44 hjørnepanel

46 hjørnepanel ende

48 hanntilkoplingsdel

50 ribbe

52 flat vegg

54 flat vegg

56 perforeringer

57 kanal

58 kanal

60 ekstern skjøtkobling

62 hanntilkoplingsdel

64 hunntilkoplingsdel

70 intern skjøtkobling

72 hanntilkoblingsdel

74 hanntilkoblingsdel

76 dobbeltvegget del

80 langstrakt forskalingselement

82 hunntilkoblingsdel

83 veggoverflate

84 frontvegg

85 veggoverflate

86 åpen flate

87 forskalingselement

88 forskalingsverkarrangement 89 langstrakt forskalingselement

90 forskalingsverk

92 støttepanel

94 støttepanel

96 hanntilkoblingsdel

97 hanntilkoblingsdel

98 hunntilkoblingsdel

99 hunntilkoblingsdel 100 forskalingsdelelement 101 veggpanel 102 veggpanel 103 veggpanel 104 veggpanel 106 hjørnepanel 107 andel 108 hjørnepanel

109 andel 110 åpninger 111 hanntilkoblingsdel 112 støttepanel 113 hanntilkoblingsdel 114 støttepanel 115 hanntilkoblingsdel 116 støttepanel 117 hanntilkoblingsdel 118 støttepanel 122 forskalingselement 124 forskalingselement 126 forskalingselement 128 forskalingselement 130 forskalingselement 132 toppunkt 134 hunndel 136 flate 137 hunndeler 138 langstrakt forskalingselement 139 vegg 140 forskalingselement 141 forskalingsverk 142 vegg 143 isolasjon 144 lukket hunndel 145 isolasjon 146 lukket hunndel 147 kammer 148 forskalingselement 149 triangulær del 150 forskalingsverk 151 veggpanel 152 isolasjonslokk 153 åpning 154 isolasjonslokk 155 forskalingsverk 156 hannprojeksjon 157 isolasjon 158 hunn mottakende åpning 159 forskalingsverkåpning 160 forskalingsverk 162 isolasjonsblokk 163 isolasjonsblokk 164 isolasjonsblokk

165 forskalingselementvegg 166 hannprojeksjon 168 hunn mottakende åpning 169 forskalingselementåpning

170 armering (forsterkningsstang) 172 armering 174 forskalingsverkbøyning 176 forskalingsverkbøyning 177 skyggelinje 178 ekstern skjøtkobling 180 jordbruksanlegg 182 lagringsstruktur 184 jordbruksavfall 186 låve 188 forskalingsverk 189 åpning 190 jordbruksanlegg 191 betongfylt 192 lagringsstruktur 193 hul 194 avlingsprodukt 195 betongvegg til forskalingsverk 196 hule forskalingselementer 198 dreneringssystem 200 vaskeanlegg for kjøretøy 201 dreneringsarrangement 202 vaskehall 203 drenering 204 betongvegg 205 forskalingselementer 206 slange 208 sprøytemunnstykke 210 klamme 212 øvre veggdel 214 støtteelement 216 innretningsanordning 220 klamme 221 innretningsanordning 222 utsparring 224 tykk del 226 øvre veggdel 228 veggpanel 240 forskalingsverkarrangement 242 forskalingsverkseksjon 244 forskalingsverkseksjon 246 åpning 248 kammer 249 kammer 250 veggpanel 252 forskalingselement 254 forskalingselement 256 veggpanel 258 veggpanel 260 forskalingsverkarrangement 262 isolasjon

Claims

1. Anordning innrettet for tilkobling med et langstrakt, rørformig forskalingselement (10) til et forskalingsverk, omfattende: - et innleggspanel (22), hvori panelet har minst én hovedsakelig rett eller flat overflate, hvori panelet har minst én ende (25) som har en hanntilkoplingsdel (26), og hvori hanntilkoblingsdelen er innrettet for tilkobling med en samsvarende hunntilkoblingsdel (18) på forskalingsverkets langstrakte, rørformige forskalingselement (10),karakterisert vedat panelet har to ender (25) og en hanntilkoplingsdel (26) på hver ende.

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat hanntilkoblingsdelen (26) omfatter én eller flere av en tilkoblingsribbe, projeksjon, finger eller leppe (28).

3. Anordning i samsvar med et av kravene 1-2,karakterisert vedat hanntilkoblingsdelen (26) er T-formet, P-formet, H-formet eller Y-formet.

4. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3,karakterisert vedat panelet har en hovedsakelig rett eller flat overflate og er et veggpanel (22) til et forskalingsverk.

5. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3,karakterisert vedat panelet har to hovedsakelige rette eller flate overflater som ligger i en vinkel relativt til hverandre og som er et hjørnepanel (30,44) til forskalingsverket.

6. Anordning i samsvar med krav 5,karakterisert vedat vinkelen varierer fra å være hovedsakelig perpendikulær til kurvlineær.

7. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3,karakterisert vedat panelet har perforeringer.

8. Bygning,karakterisert vedå omfatte vegger dannet i det minste delvis av anordningen i samsvar med et av kravene 1-7.

9. Fremgangsmåte for ferdigstilling av et antall langstrakte, rørformige forskalingselementer (10),karakterisert vedå omfatte trinnene med å sammenføye et innleggspanel (22) i samsvar med et av kravene 1-7 med minst ett av de langstrakte, rørformige forskalingselementene (10).