NO332030B1

NO332030B1 - Sammensetninger for a kontrollere parasitter pa dyr samt anvendelse av flumetrin i kombinasjon med MGK 264.

Info

Publication number: NO332030B1
Application number: NO20055715A
Authority: NO
Inventors: Kirkor Sirinyan; Andreas Turberg
Original assignee: Bayer Animal Health Gmbh
Priority date: 2003-05-08
Filing date: 2005-12-02
Publication date: 2012-05-29
Also published as: JP2006525258A; CR8060A; DE502004009654D1; US20060252728A1; NO20055715L; ZA200508944B; RU2005138057A; PT1624756E; JP5539911B2; NZ543415A; JP5362956B2; PE20050106A1; IL171581A; CN1784144B; ATE434382T1; AU2004237454B2; CL2004000954A1; PL1624756T3; CA2524798C; MXPA05011835A

Abstract

Oppfinnelsen angår nye, hudkompatible, dermalt administrerbare flytende formuleringer som irmeholder et pyretrin eller pyretroid, MGK 264 i et forhold på minst 1:20 og et ytterligere insekticid foretrukket utvalgt fra gruppen av neonikotinoider for å konttollere parasittartropoder på dyr.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye sammensetninger for å kontrollere parasitter på dyr, hvis hensiktsmessig, innbefatter sammensetningene en ytterligere insekticid- og/eller alcaricidaktiv forbindelse. Oppfinnelsen omfatter videre anvendelse av fiumetrin i kombinasjon med MGK 264 for fremstilling av slike sammensetninger.

For å anvende aktive forbindelser, hvor noen er dårlig vannløselige, i form av dermalt påførbare væskeformuleringer, er det nødvendig å fremstille homogene løsninger eller emulsjoner basert på organiske løsemidler og insekticidaktive forbindelser. For dette formålet bin- de aktive forbindelsene i de fleste tilfeller løst i organiske løsemidler, slik som isopropanol, 2-butoksyetylacetat eller etylenglykoldiacetat, og, hvis hensiktsmessig, blandet med ytterligere additiver. Fremstillingen av slike formuleringer er beskrevet i US 4 874 753, EP-A 137 627 og GB 2 135 886. Fordelene med nevnte systemer er, for eksempel når aktive forbindelser fra klassen av pyretriner og pyretroider, særlig cc-cyanopyretroider, anvendes, at de forårsaker alvorlige hudirritasjoner og har videre en kort langn^svirkiiing. Det er ønskelig å erstatte disse foiTTiuleringene med formuleringer som er hudvennlige og toksikologisk akseptable og har en langtidsvirkning på flere uker.

For å overvinne disse ulempene, foreslås for eksempel for kjente pyretroider og pyretriner, AU-627 847 og EP-A 413 610, å løse opp disse aktive forbindelsene i høytkokende løsemidler, slik som monopropylenglykol som i tillegg også innbefatter naturlige hudvennlige oljer slike som furuolje, solsikkeolje eller soyaolje. WO 91/13545 beskriver at det er mulig å fremstille hudvennlige væskeformuleringer med god aktivitet ved å løse opp nevnte aktive forbindelser i mengder på >50% i alifatiske løsemidler slik som 2-(2-butoksyetoksy)etanol eller 2-(2-metoksyetoksy)etanol. Ulempen ved disse formiileringene er at de krever anvendelse av relativt store mengder aktiv forbindelse og at de også forårsaker hudirritasjoner hos sensitive dyreraser. For å oppnå en akseptabel biologisk virlcning ved anvendelse av små mengder aktiv forbindelse, foreslår US patent 5 466 458 anvendelse av emulsjoner basert på nevnte aktive forbindelser med langkjedede alifatiske aminer eller alkoholer slik som heksadekan-l-ol eller 1-oktadecylamin. Anvendelsen av langkjedede aminer har den ulempen at de bryter ned nevnte aktive forbindelser over tid. I de fleste tilfeller har formuleringer basert på langkjedede alkoholer ikke tilstrekkelig langtidsvirkning.

Videre foreslår WO 01/35739 å kombinere pyretroider, søerlig ct-cyanopyretroider, som er kritiske med hensyn til hudirritasjon, med polysiloksaner som ytterligere innbefatter kvaternære ammoniumgrupper. Imidlertid har denne elegante formen av preparatet den ulempen at det krever anvendelse av relativt store mengder pyretroid. I mange tilfeller kan dette faktum resultere i ikke-kompatibilitet med måldyret eller miljøet.

Litteraturen slår fast at syntetiske eller naturlige pyretroider kan kombineres med organiske synergister, slik som piperonylbutoksid (PBO), (2-(2-etylheksyl)-3a,4,7,7a-tetrahydro457-metano-lH-isoindol-l,3(2H)-dion (MGK 264), S,S,S-tributylfosfortritioat (DBF) eller Synepirin [se for eksempel JOURNAL OF ECONOMIC ENTOMOLOGY, (august 1994) 87 (4) 879-84,1994), JOURNAL OF ECONOMIC ENTOMOLOGY, (august 1987) 80 (4) 728-32, eller India Chemosphere (november 1997) vol. 35, nr. 10, side 2365-2374. ISSN: 0045-6535, Japanese Journal of Sanitary Zoology, (1995) vol. 46, nr. 1. s. 25-30. ISSN: 0424-7086,1995 og også J. ECON. ENTOMOL, (1987) 80 (6), 1117-1121. CODEN: JEENAI. ISSN: 0022-0493, 1987)]. Litteraturen nevnt ovenfor slår også fast at aktiviteten til de pyretroid-inneholdende preparatene overfor voksne lopper kan forbedres ved å kombinere pyretroidene med nevnte synergistiske midler i mengder på fra 1:5 til maksimalt 1:20. Litteraturen [se for eksempel DEP.

ENTOMOL., UNIV. GEORGIA, COASTAL PLAJN EXP. STN., TIFTON, GA.

31793, eller India Chemosphere (1998) 36/15 (3055-3060) 1998] slår fast at maksimal aktivitetsforbedring oppnås ved en andel aktiv forbindelse i forhold til synergistisk middel på 1:5 (for eksempel i tilfelle permetrin/MGK-264 eller fenvalerat/PBO).

Videre er det kjent at sjampoer som innbefatter dipropylpyridin-2,5-dikarboksylat, MGK 264, piperonylbutoksid og pyretriner kan anvendes for å kontrollere lopper på små dyr [se for eksempel Wang I.-H.; Moorman R.; Burleson J. I.-H. Wang, Journal of Liquid Chromatography og Related Technologies (1996) 19/20 (3293-3304)].

Det er videre kjent at karbamater slik som propoksur i kombinasjon med PPO og MGK 264 i andeler på 1,00:0,04:0,1 er egnet for å behandle habitater (se for eksempel selskapsprospekt for Sano Bruns Enterprises Ltd. Israel, 1990 AO1N-047/44).

US 0 124 306, 1999, beskriver kombinasjoner av imidacloprid og/eller fibronil og/eller pyretroider for å kontrollere pest innen jordbruket. Videre beskriver EP-A-981 956 (US-6 080 796) skum basert på de tidligere nevnte aktive forbindelsene, og patentsøknaden EP-A-981 955 (US-6 033 731) beskriver polymerblandinger fremstilt fra suspensjoner eller emulsjoner av de aktive forbindelsene imidacloprid og permetrin, for å kontrollere parasitter.

Alle preparatformene nevnt ovenfor har ulempen med at de, i en akseptabel anvendelsesform, ikke er egnet for å kontrollere ektoparasitter, slik som lopper, midd og mygg, i en varighet på minst tre, men foretrukket fire, uker, og at de videre krever anvendelse av relativt store mengder aktiv forbindelse.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe sammenseminger som innbefatter flumetrin, hvilke sammensetninger er egnet for å kontrollere parasitter, foretrukket ektoparasitter, på dyr. Slike preparater har god parasittaktivitet og er godt tolerert av dyrene som behandles. I tillegg er god brukerkompatibilitet og miljøkompatibilitet også viktig. Det bør være mulig å fremstille væskepreparater som muliggjør elegant applikasjon på stedet.

Overraskende er dette formålet oppnådd ved å anvende flumetrin i kombinasjon med det synergistiske midlet MGK 264 i mengder på minst 1:20, til forskjell fra læren i henhold til teknikkens stand.

Overraskende, ved anvendelse av andeler på minst 1:20 ifølge oppfinnelsen, blir det oppnådd betydelig bedre målrettethet og brukerkompatibilitet og en enorm aktivitetsforsterkende synergistisk effekt oppnådd.

Følgelig angår foreliggende oppfinnelse sammensetninger som innbefatter

a) flumetrin

b) MGK 264

i et vektforhold for komponentene a:b på minst 1:20 og høyst 1: 100,

og også

c) om egnet, ytterligere aktive forbindelser og

d) om egnet, ytterligere hjelpestoffer og bærere.

Sammensetningene ifølge oppfinnelsen er foretrukket fluide eller væsker og er særlig

egnet for fremstilling av spot-on - eller påhellingsformuleringer for anvendelse ved parasittkontroll på dyr.

Som nevnt er aktiv forbindelse (komponent a) flumetrin [(a-cyano-4-fluor-3-fenoksy)benzyl 3-[2-(4-klorfenyl)-2-klorvinyl]-2,2-dimetylcyklopropankarboksylat] og dets enantiomerer og stereoisomerer. Det er fordelaktig at denne forbindelsen har akaricidisk virkning.

I sammensetningene ifølge oppfinnelsen er flumetrinet vanligvis til stede i mengder på 0,01-20 vekt-%, foretrukket 0,05-5,0 vekt-%, særlig foretrukket 0,075-0,75 vekt-%, spesielt foretrukket 0,10-0,50 vekt-%, basert i hvert tilfelle på vekten av den ferdige sammensetningen. I tilfelle sprayanvendelser, er konsentrasjonene vanligvis lavere, nemlig foretrukket i området fra 0,02 til 0,1 vekt-%, særlig foretrukket 0,03 til 0,1 vekt-%, spesielt foretrukket 0,03 til 0,075 vekt-%.

Vektforholdet mellom mengden flumetrin og mengden MGK 264 er minst 1:20 (her betyr "rninst" at andelen MGK 264 i forhold til flumetrin også kan være høyere), foretrukket 1:30, særlig foretrukket 1:40. Forholdet blir justert til ikke å være mer enn 1:100, foretrukket 1:80, særlig foretrukket 1:60.

Selvfølgelig kan sammensetningene ifølge oppfinnelsen også innbefatte, som kombinasjonspartnere, ytterligere aktive forbindelser.

Særlig foretrukne forbindelser for kombinasjoner som kan nevnes er insekticider anvendt for å kontrollere ektoparasittiske artropoder, slik som neonikotinoide insekticider, spinosyner, N-fenylpyrazoler, karbamater, fosfor- og fosfonestere, vekstinhibitorer og også blandinger av disse aktive forbindelsene med hverandre. Det er også mulig å tilsette ytterligere synergistiske midler. I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er synergistiske midler å forstå som forbindelser som alene ikke har den ønskede aktiviteten, men som, som blandingspartnere, øker aktiviteten til de aktive forbindelsene.

Neonikotinoid-insekticider som kan nevnes er forbindelser med formel (I), (II) og (III):

hvor

n representerer 1 eller 2,

m representerer 0,1 eller 2,

Subst, representerer en av substituentene opplistet ovenfor, foretrukket halogen, særlig

foretrukket klor,

A representerer en monofunksjonell gruppe fra gruppen som består av hydrogen,

acyl, alkyl og aryl eller representerer enbifunksjonell gruppe som er bundet til radikalet Z;

E representerer et elektrontiltrekkende radikal;

X representerer radikalene -CH= eller =N-, hvor radikalet -CH= kan være bundet i

stedet for til et H-atom til radikalet Z;

Z representerer en monofunksjonell gruppe fra gruppen som består av alkyl, -O-R,

-S-R og

eller representerer en bifunksjonell gruppe som er bundet til radikalet A eller radikalet X.

Foretrukket er forbindelser med formlene (I), (II) og (III), hvor radikalene er som definert nedenfor: A representerer særlig foretrukket hydrogen og eventuelt substituerte radikaler fra gruppen som består av Ci-Cg-acyl, Ci-Cio-alkyl, Ce-Cio-aryl. A representerer videre en bifunksjonell gruppe. Nevnes kan eventuelt substituert alkylen som har 1-4, særlig 1-2, C-atomer, hvor egnede substituenter er substituenter opplistet ytterligere ovenfor, hvor alkylengmppene kan være avbrutt av ett eller to like eller forskjellige heteroatomer fra gruppen som består av N, O og S.

A og Z sammen med atomene til hvilke de er bundet kan danne en mettet eller umettet heterocyklisk ring. Den heterocykliske ringen kan inneholde ytterligere 1 eller 2 like eller forskjellige heteroatomer og/eller heterogrupper. Foretrukne heteroatomer er oksygen, svovel eller nitrogen, og foretrukne heterogrupper er N-alkylgrupper, hvor alkylet til N-alkylgruppen foretrukket inneholder 1 til 4, særlig 1 eller 2, karbonatomer. Alkylgruppene som kan nevnes er metyl, etyl, n-og i-propyl og n-, i- og t-butyl. Den heterocykliske ringen inneholder 5 til 7, foretrukket 5 eller 6, ringmedlemmer.

Eksempler på den heterocykliske ringen som kan nevnes er pyrrolidin, piperidin, piperazin, heksametylenimin, heksahydro-l,3,5-triazin og morfolin som, hvis hensiktsmessig, kan være substituert, foretrukket med metyl.

E representerer et elektrontiltrekkende radikal; nevnes kan særlig NO2, CN,

halogenalkylkarbonyl og som særlig har 1-4 karbonatomer og 1 til 5 halogenatomer, slik som for eksempel COCF3.

X representerer -CH= eller -N=.

Z representerer eventuelt substituerte radikaler Ci-Cio-alkyl, -OR, -SR, -NRR,

hvor substituentene foretrukket er som definert under R.

Z kan, i tillegg til den ovenfor nevnte ringen, sammen med atomet til hvilket den er bundet og

radikalet

istedenfor X danne en mettet eller umettet heterocyklisk ring. Den heterocykliske ringen kan inneholde ytterligere ett eller to like eller forskjellige heteroatomer og/eller heterogrupper. Foretrukne heteroatomer er oksygen, svovel eller nitrogen, og foretrukne heterogrupper er N-alkylgrupper, hvor alkyl eller N-alkylgmppen foretrukket inneholder 1 til 4, særlig 1 eller 2, karbonatomer. Alkylgrupper som kan nevnes er metyl, etyl, n- og i-propyl og n-, i- og t-butyl. Den heterocykliske ringen inneholder 5 til 7, foretrukket 5 eller 6,Tingmedlemmer.

Eksempler på den heterocykliske ringen som kan nevnes er pyrrolidin, piperidin, piperazin, heksametylenimin, morfolin og N-metylpiperazin.

R representerer hydrogen og representerer også eventuelt substituerte radikaler fra

gruppen som består av acyl, alkyl, aryl, aralkyl, heteroaryl, heteroarylalkyl.

Acylradikaler som kan nevnes er formyl, alkylkarbonyl, arylkarbonyl, alkylsulfonyl, arylsulfonyl, (alkyl)(aryl)fosforyl, som for sin del kan være substituert.

Alkylgrupper som kan nevnes er Cj-io-alkyl, særlig Ci_4-alkyl, særlig metyl, etyl, isopropyl, sek- eller tert-butyl, som for sin del kan være substituert.

Arylgrupper som lean nevnes er fenyl og naftyl, særlig fenyl.

Aralkylgrupper som kan nevnes er fenylmetyl og fenetyl.

Heteroarylgrupper som kan nevnes er heteroarylgrupper som har opp til 10 ringatomer og, som heteroatomer, N, O, S, særlig N. Spesifikt kan tienyl, furyl, tiazolyl, imidazolyl, pyridyl, benzotiazolyl nevnes.

Heteroarylalkylgrupper som kan nevnes er heteroarylmetyl, heteroaryletyl som har opp til 6 ringatomer og, som heteroatomer, N, 0, S, særlig N.

Substituenter som kan nevnes er, som eksempel og foretrukket:

Alkyl som foretrukket har 1 til 4, særlig 1 eller 2, karbonatomer, slik som metyl, etyl, n-og i-propyl og n-, i- og t-butyl; alkoksy som foretrukket har 1 til 4, særlig 1 eller 2, karbonatomer, slik som metoksy, etoksy, n- og i-propyloksy og n-, i- og t-butyloksy; alkyltio som foretrukket har 1 til 4, særlig 1 eller 2, karbonatomer, slik som metyltio, etyltio, n- og i-propyltio og n-, i- og t-butyltio; haloalkyl som foretrukket har 1 til 4, særlig 1 eller 2, karbonatomer og foretrukket 1 til 5, særlig 1 til 3, halogenatomer, hvor halogenatomene er like eller forskjellige og foretrukket er fluor, klor eller brom, særlig fluor, slik som trifluormetyl; hydroksyl; halogen, foretrukket fluor, klor, brom og jod, særlig fluor, klor og brom; cyano; nitro; amino; monoalkyl- og dialkylamino som foretrukket hai* 1 til 4, særlig 1 eller 2, karbonatomer per alkylgruppe, slik som metylamino, metyletylamino, n- og i-propylamino og metyl-n-butylamino; karboksyl; karbalkoksy som foretrukket har 2 til 4, særlig 2 eller 3, karbonatomer, slik som karbometoksy og karboetoksy; sulfo (-SO3H); alkylsulfonyl som foretrukket har 1 til 4, særlig 1 eller 2, karbonatomer, slik som metylsulfonyl og etylsulfonyl; arylsulfonyl som foretrukket har 6 eller 10 arylkarbonatomer, slik som fenylsulfonyl, og også heteroarylamino og heteroarylallcylamino, slik som klorpyridylamino og klorpyridylmetylamino.

Svært foretrukket er forbindelser med formler (I), (TI) og (JJI) hvori N representerer 1,

m representerer 0,

Subst, representerer klor,

A representerer hydrogen eller Ci-3-alkyl,

Z representerer Ci.3-alkyl, -NH2, -NH(Ci-3-alkyl) eller -N(Ci-3-alkyi)2,

eller

A og Z sammen med atomene til hvilke de er bundet danner en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder 1 eller 2 like eller forskjellige heteroatomer eller heterogrupper valgt fra gruppen som består av 0, S, -NH- og -N(Ci-3-alkyl),

X representerer -CH= eller =N-,

E representerer -NO2eller CN.

Spesifikt kan følgende forbindelser nevnes:

Særlig foretrukket er forbindelsene

Særlig foretrukket er ytterligere forbindelsene

Spinosyner som kan nevnes her er særlig spinosyner A og D

som beskrevet i Boeck et al. i EP-375 316 Al og Deamicis et al. i WO 97/00265 Al.

Her skal det forstås at spinosyner også inkluderer syntetiske eller delvis syntetiske derivater av naturlige spinosyner eller derivater oppnådd fra genetisk modifiserte stammer av for eksempel saccharopolyspora arter, som beskrevet for eksempel i WO 02/77004 og WO 02/77005.

Som eksempel kan forbindelser med formlene (IV) og (V) nevnes hvori R3er et glykosid (R3= Ri), R4er H, OH eller alkoksy; R5er H, metyl, Re og R7er H eller kombinerer til en dobbelbinding eller en epoksygruppe, Rg i formel (TV) er trans-1-butenyl, 1,3-butadienyl, butyl, 3-hydroksybutenyl, propyl, 1-propenyl, 1,2-epoksy-l- butyl, 3-okso-l-butenyl, CH3CH(OCH3)CH=CH-, CH3CH=CHCH(CH2C02CH3)-, eller CH3CH=CHCH[CH2CON(CH3)]-; R9er H eller et glykosid (R9= R2).

Fenylpyrazoler som kan nevnes er for eksempel følgende forbindelser:

og forbindelser fra WO 98/45274 for eksempel av typen

Karbamatene som kan nevnes er substituerte fenylkarbamater og naftylkarbamater, foretrukket er for eksempel:

2-oksobutylfenyl N-metylkarbamat

4-dimetylamino-3-metylfenyl N-metylkarbamat

2-isopropoksyfenyl N-metylkarbamat

1- naftyl N-metylkarbamat

m-tolyl N-metylkarbamat

3.4- xylyl N-metylkarbamat

3.5- xylyl N-metylkarbamat

2- [l,3-dioksolan-2-yl]fenyl N-metylkarbamat

Fosforsyreestere som kan nevnes som foretrukket er forbindelsene som har de vanlige navnene foksim, fenitrotion, diklorvos, triklorfon og malation.

Juvenile hormoner og juvenile hormonhgnende forbindelser er for eksempel følgende:

Substituerte diaryletere er for eksempel følgende forbindelser:

Benzoylureaforbindelser er for eksempel følgende forbindelser:

Triaziner er for eksempel følgende forbindelser:

Her kan særlig nevnes cyromazin og dicylanil.

Mengder av de aktive kombinasjonsforbindelsene som, hvis hensiktsmessig, kan anvendes i tillegg til flumetrin kan variere innenfor brede grenser fra 0,05 til 25%, hvor mengdene i området fra 0,1 til 15,0% er særlig foretrukket og mengdene i området fra 0,5 til 10,0% er spesielt foretrukket. Her forstås prosentandelene som vektprosentandeler, basert på det ferdige preparatet.

Særlig foretrukket er kombinasjoner av flumetrin med neonikotinoider, særlig imidacloprid, tiametoksam, clotianidin, mtenpyram, acetamiprid og tiacloprid, eller med spinosyner, særlig spinosad.

Selvfølgelig er det mulig å tilsette ytterligere synergistiske midler slik som piperonylbutoksid, tributylfosfitt og sesamolje til sammensetningene ifølge oppfinnelsen. Disse synergistiske midlene er for eksempel beskrevet i EP-A 413 610.

Stabilisatorer og antioksidanter som kan nevnes er sulfitter eller metabisulfitter, slik som kahummetabisulfitt; organiske syrer slik som sitronsyre, askorbinsyre; fenoler, butylhydroksytoluen, butylhydroksyanisol, tokoferol. Foretrukket er de organiske syrene sitronsyre og eplesyre. Svært foretrukne stabilisatorer er sitronsyre og butylliydroksytoluen. Deres andel kan variere bredt og i området fra 0,05 til 2,5 vekt-%, hvor særlig foretrukne mengder er i området fra 0,075 til 0,15 vekt-%. I spray- formuleringer er den nedre grensen for vanlige konsentrasjoner lavere, generelt ca. 0,01 vekt-%; foretrukket i spray-formuleringer er konsentrasjonene fra 0,03 til 0,1 vekt-%.

For å fremstille sammensetningene ifølge oppfinnelsen er det mulig å anvende aromatiske alkoholer, slik som benzylalkohol, cykliske karbonater, slik som propylenkarbonat og etylenkarbonat, pyrrolidoner, slik som pyrrolid-2-on, N-metylpyrrolidon, N-oktylpyrrolidon, N-butylpyrrolidon, lavtkokende alkoholer, slik som isopropanol, etanol, høyere alkoholer, slik som N-oktylalkohol, lanolinalkohol og n-butanol, cykliske og acykliske ketoner, slik som aceton, metyletylketon og cykloheksanon, glykoler, slik som etylenglykol og propylenglykol, alifatiske cykliske eller acykliske etere, slik som tetrahydrofurfurylalkohol, dietylenglykolmonoetyleter, dipropylenglykol-monopropyleter og glykofurol, alifatiske eller aromatiske fettsyreestere, slik som isopropyhnyristat, isopropylpalmitat og benzylbenzoat, triglycerider basert på oljesyre, palmitinsyre, linolsyre, stearinsyre, kaprylsyre og kaprinsyre, laktoner, slik som butyrolakton, og deres blandinger med hverandre. Særlig foretrukket er anvendelse av karbonater, alkoholer og pyrrolidoner.

Andel løsemiddel i sammensetningene ifølge oppfinnelsen avhenger selvfølgelig av type og mengde av ytterligere bestanddeler, og følgelig kan den variere betydelig. Vanligvis er løserm^delinnholdet på minst 10 vekt-%, foretrukket minst 50 vekt-%, særlig foretrukket minst 60 vekt-%.

Videre kan sammensetningene ifølge oppfinnelsen innbefatte polymere og/eller oligomere overflateaktive nøytrale, kanoniske eller anioniske hjelpestoffer, slik som polyvinylpyrrolidon, polyvinylalkohol, polyoksyetylen- eller polyoksypropylensorbitansyreestere, polyoksyetylenstearater eller produkter av reaksjonen mellom fenoksyfenoler og/eller metoksysilaner og etylenoksid eller propylenoksid, alkalimetall- og jordalialimetallsalter av karboksyl- og sulfonsyre, kvaternære ammoniumsalter, slik som benzylammomumklorid - hvis hensiktsmessig også i kombinasjon med hverandre - i menger på fra 0,1 til 5 vekt-%, foretrukket fra 0,2 til 2,0 vekt-%, for å forbedre strømbarheten, viskositeten og affiniteten til hår og pels.

Luktmaskerende midler er for eksempel blandinger av organiske fettsyreestere. I sammensetningene ifølge oppfinnelsen er de foretrukket til stede i mengder på fra 0,1 til 2 vekt-%.

Hvis sammensetningene ifølge oppfinnelsen anvendes i form av en aerosolspray, blir en forhåndsløsning sammen med et drivmiddel fylt i vanlige spraybokser eller lignende. Vanlige drivmidler eller drivmiddelgasser er for eksempel gassformige hydrokarboner, slik som propan, butan (foretrukket er en propan/butanblanding, særlig i et forhold på 80:20), fluorkarboner, klorfluorkarboner, N2O, C02, nitrogen.

Overraskende har de flytende sammensetningene ifølge oppfinnelsen en svært god lagringsstabilitet over flere år i alle klimatiske soner, og svært god hudvennlighet og brukerkompatibilitet og miljøkompatibilitet Overraskende er de også svært godt egnet for fylling i og salg i lagringskritiske enkeltdoseplastrør som vanligvis består av polypropylen, som har en veggtykkelse på 300-500 (im og et fyllevolum på 1,0 til 4,0 ml.

I tillegg har flytende sammensetninger ifølge oppfinnelsen en uventet synergistisk, dvs. aktivitetsforsterkende, effekt når flumetrin anvendes som aktiv forbindelse.

Sammensetningene ifølge oppfinnelsen er miljøvennlige og, på grunn av deres svært lave toksisitet, bnxlceiTennlige.

Ved at de har fordelaktig homeotermisk toksisitet, er sarnmensetningene ifølge oppfinnelsen egnet for å kontrollere parasittiske insekter, særlig lopper og midd, på dyr, særlig homeotermer, særlig foretrukket pattedyr. Disse dyrene kan være husdyr og bruksdyr så vel som dyrehagedyr, laboratoriedyr, forsøksdyr og kjæledyr. Sammensetningene ifølge oppfinnelsen er aktive overfor alle, eller individuelle, trinn i utvikling av skadedyr og overfor resistente og normalt sensitive testarter.

Skadedyrene inkluderer:

fra ordenen av Anoplura, for eksempel Haematopinus spp., Linognathus spp., Solenopotes spp., Pediculus spp., Pthirus spp.;

fra ordenen av Mallophaga, for eksempel Trimenopon spp., Menopon spp., Eomenacanthus spp., Menacanthus spp., Trichodectes spp., Felicola spp., Damalinea spp., Bovicola spp.;

fra ordenen av Diptera, underorden Brachycera, for eksempel Chrysops spp., Tabanus spp., Musea spp., Hydrotaea spp., Muscina spp., Haematobosca spp., Haematobia spp.,

Stomoxys spp., Fannia spp., Glossina spp., Lucilia spp., Calliphora spp., Auchmeromyia spp., Cordylobia spp., Cochliomyia spp., Chrysomyia spp., Sarcophaga spp., Wohlfartia spp., Gasterophilus spp., Oesteromyia spp., Oedemagena spp., Hypoderma spp., Oestrus spp., Rhinoestrus spp., Melophagus spp., Hippobosca spp.;

fra ordenen av Diptera, underorden Nematocera, for eksempel Culex spp., Åedes spp., Anopheles spp., Culicoides spp., Phlebotomus spp., Simulium spp.;

fra ordene av Siphonaptera, for eksempel Ctenocephalides spp., Echidnophaga spp., Ceratophyllus spp., Pulex spp.;

fra ordenen av Metastigmata, for eksempel Hyalomma spp., Rhipicephalus spp., Boophilus spp., Amblyomma spp., Haemaphysalis spp., Dermacentor spp., Ixodes spp., Argas spp., Ornithodorus spp., Otobius spp.;

fra ordenen av Mesostigmata, for eksempel Dermanyssus spp., Ornithonyssus spp., Pneumonyssus spp.;

fra ordenen av Prostigmata, for eksempel Cheyletiella spp., Psorergates spp., Myobia spp., Demodex spp., Neotrombicula spp.;

fra ordenen av Astiginata, for eksempel Acarus spp., Myocoptes spp., Psoroptes spp., Chorioptes spp., Otodectes spp., Sarcoptes spp., Notoedres spp., Knemidocoptes spp., Neoknemidocoptes spp., Cytodites spp., Laminosioptes spp..

Særlig understrekes kan virkningen overfor Siphonaptera, særlig overfor lopper og midd.

Anvendelses- og avlsdyr inkluderer pattedyr, slik som for eksempel kveg, hester, sauer, griser, geiter, kameler, vanribøfler, esler, kaniner, dådyr, reinsdyr, pelsbærende dyr, slik som for eksempel mink, chinchilla, vaskebjørn, fugler, slik som for eksempel høner, gjess, kalkuner, ender.

Laboratoriedyr og forsøksdyr inkluderer mus, rotter, marsvin, gylne hamstere, hunder og katter.

Kjæledyr inkluderer hunder og katter.

Særlig kan det understrekes anvendelse på katt og hund.

Anvendelsen finner sted både profylaktisk og terapeutisk.

I prinsippet er de nye flytende sammensetningene ifølge oppfinnelsen egnet for spot-on-, påhelling- og pumpespray og også aerosolspray anvendelser. De foretrukne anvendelsesformer er påhelling eller pumpespray. Spot-on anvendelser er meget spesielt foretrukket.

For å fremstille den flytende sammensetningen ifølge oppfinnelsen blir passende mengder av de ønskede komponentene blandet med hverandre, for eksempel ved anvendelse av vanlige blandetanker eller annen egnet apparatur.

Hvis påkrevet for ingrediensene, kan operasjonene også utføres under en beskyttende atmosfære eller ved andre fremgangsmåter hvor oksygen utelukkes.

Eksemplene nedenfor tjener til å illustrere oppfinnelsen:

Eksempler

Eksempel la

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

Eksempel lb

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

Eksempel 2a

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

Eksempel 2b

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

Eksempel 2c

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

Eksempel 3

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

Eksempel 4

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

Eksempel 5

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

Eksempel 6

En homogen spot-on-fonmilering (100 ml) som innbefatter

Eksempel 7

En homogen spot-on-formulering (100 ml) som innbefatter

I tillegg til den særlig foretrukne spot-on-anvendelsen, er en foretrukket fordeling av de aktive forbindelseskombinasj onene som er nevnt ved spraying ved anvendelse av en pumpespray eller aerosolspray også mulig. For dette formålet er andre formuleringer påkrevet, som er beskrevet i fremstillingseksemplene nedenfor.

Eksempel 8

En pumpesprayformulering (250 ml) som innbefatter

For anvendelse av formuleringen i aktivitetsstudier på hunder og katter ble en vanlig pumpespraydyse med D(v0,5) på ca. 65 um anvendt.

Eksempel 9

En pumpesprayformulering (250 ml) som innbefatter

Eksempel 10a

En pumpesprayfonnulering (250 ml) som innbefatter

For anvendelse av formuleringen i aktivitetsstudier på hunder og katter ble en vanlig pumpespraydyse med D(v035) på ca. 65 um anvendt.

Eksempel 10b

En pumpesprayfonnulering (250 ml) som innbefatter

For anvendelse av formuleringen i aktivitetsstudier på hunder og katter ble en vanlig pumpespraydose med D(v0,5) på ca. 65 um anvendt.

Eksempel 11

En 250 ml forhåndsløsning for fremstilling av vanlige aerosolsprayer, som innbefatter

140 g forhåndsløsning i henhold til Eksempel 11 og 60 g av en propan/butan drivmiddelblanding (propambutan = 80:20) ble fylt i en vanlig tinnplate-aerosolboks, som ble utstyrt med en vanlig aerosoldyse fra Kosmos og deretter anvendt for utførelse av aktivitetsstudier på hunder og katter.

Eksempel 12

140 g forhåndsløsning i henhold til Eksempel 12 og 60 g av en propan/butan drivrniddelblanding (propambutan = 80:20) ble fylt i en vanlig tinnplate-aerosolboks, som ble utstyrt med en vanlig aerosoldyse fra Kosmos og deretter anvendt for utførelse av aktivitetsstudier på hunder og katter.

Eksempel 13

140 g forhåndsløsning i henhold til Eksempel 13 og 60 g av en propan/butan drivrniddelblanding (propan:butan = 80:20) ble fylt i en vanlig tinnplate-aerosolboks, som ble utstyrt med en vanlig aerosoldyse fra Kosmos og deretter anvendt for utførelse av aktivitetsstudier på hunder og katter.

Aerosoldysen fra Kosmos anvendt i eksemplene 11-13 anvendes for fremstilling av kommersielle insekticidholdige aerosolsprayer (for eksempel Bolfo Flohschutz Spray, Bolfo Plus Spray fra Bayer HealthCare AG D-51368 Leverkusen).

Ytterligere laboratorietester på aktivitet overfor midd i henhold til eksemplene 1,2, 5 og 9 viser at sammensetningen ifølge oppfinnelsen ovenfor er svært aktiv overfor midd, er fremragende ved sin kompatibilitet med måldyret og brukeren og er egnet for å kontrollere lopper og midd hos små dyr.

A. Aktivitet overfor lopper på hunder

Ctenocephalides f elis

På dag -4 og -1 ble hunder angrepet av ca. 100 voksne ikke-matede Ctenocephalides felis per hund. Loppene ble plassert på halsen til dyret.

På dag 0 ble vellykketheten til angrepet på hunden undersøkt ved å sjekke det våkne dyret for lopper. Antall levende lopper ble registrert.

Etter at loppene hadde blitt talt, ble dyrene behandlet. Hundene i kontrollgruppen ble ikke behandlet. Medikamentene som ble undersøkt ble administrert til dyrene dermalt som en spot-on løsning ved en applikasjonsandel på 0,1 ml/kg kroppsvekt eller som en spray med en applikasjonsandel på 1-1,5 ml/kg kroppsvekt. Applikasjonen ble utført en gang på dag 0. Kun dyr som vai- klinisk friske ble anvendt.

På dag 1 og på dag 2 ble dyrene undersøkt for levende lopper. Resultatet er angitt i rådataene.

På dagene 7,14,21 og 28 ble alle hundene angrepet en gang til med ca. 100 voksne ikke-matede Ctenocephalides felis per hund. I hvert tilfelle en dag etter det nye angrepet ble alle hundene sjekket for levende lopper. Resultatene er angitt i rådataene.

En formulering anses for å være svært aktiv hvis, på dag 1 og i hvert tilfelle på den andre dagen etter det nye angrepet, en effektivitet på >95% ble funnet og denne virkningen holdt seg i minst 3-4 uker.

Effektiviteten ble beregnet ved anvendelse av en modifisert formel i henhold til Abbott:

CG: Kontrollgruppe

TG: Behandlet gruppe

Medikamentene i formuleringseksemplene 1 til 5, anvendt som en spot-on anvendelse ved en dosering på 0,1 ml/kg, ble funnet å være svært effektiv overfor Ctenocephalides felis.

Medikamentene i formuleringseksemplene 8 til 10, anvendt som en spray ved en dosering på 1-1,5 ml/kg, ble funnet å være svært effektive overfor Ctenocephalides felis.

B. Effektivitet overfor midd ( rhipicefalus sanguineus, haemaphysalis leachi) på hunder

I hvert tilfelle på dager -4 og -1 ble hundene beroliget med 2% Rompun<®>(Bayer AG, aktiv forbindelse: xylazinhydroklorid) (0,1 ml/kg kroppsvekt). Idet alle hundene sov (etter ca. 10-15 minutter), ble de overført til transportbokser, og 50 rhipicefalus sanguineus eller haemaphysalis leachi (25$, 25c?) per hund ble påført på halsen til dyret. Etter ca. 114 time ble dyrene overført en gang til fra transportboksen til buret.

På dag 0 ble suksessen til angrepet på hunden undersøkt ved å sjekke det våkne dyret for midd. En inngående undersøkelse ble utført i området ved hodet og ørene, som inkluderer foldene i øret, i området ved halsen, på det lavere underlivet, på det lavere brystet, på sidene og mellom tærne og lemmene. Antall sugende levende midd ble registrert. Døde midd ble fjernet.

Etter at middene hadde blitt talt, ble dyrene behandlet. Hundene i kontrollgruppen ble ikke behandlet. Medikamentene som ble undersøkt ble administrert til dyrene dermalt, som en spot-on formulering, ved 0,1 ml/kg kroppsvekt, eller som en spray ved 1-1,5 ml/kg kroppsvekt. Applikasjonen ble utført en gang på dag 0. Kun dyr som var klinisk friske ble anvendt.

På dag 1 og på dag 2 ble alle hundene sjekket for levende og døde sugende midd. Resultatene ble notert ved rådataene. På dag 2 ble alle levende og døde midd fjernet fra hunden.

På dagene 7,14, 21 og 28 ble alle hundene angrepet en gang til med i hvert tilfelle 50 rhipicefalus sanguineus eller haemaphysalis leachi (25$, 25<?) per hund. I hvert tilfelle to dager etter det nye angrepet ble alle hundene sjekket for levende og døde sugende midd. Resultatene ble notert med rådata. På den andre dagen etter det nye angrepet ble alle levende og døde midd fjernet fra hunden.

En formulering ble ansett for å være svært aktiv hvis, på dag 2 og i hvert tilfelle på den andre dagen etter det nye angrepet, en effektivitet på >90% ble funnet og denne virkningen holdt seg i minst 3 uker.

For beregning av effektiviteten ble en modifisert formel i henhold til Abbott anvendt:

CG: Kontrollgruppe

TG: Behandlet gruppe

Medikamentene i henhold til formuleringseksemplene 1 til 5, anvendt som en spot-on formulering ved dosering på 0,1 ml/kg, ble funnet å være svært effektive overfor Rhipicephalus sanguineus.

Medikamentene ifølge formuleringseksemplene 8 til 10, anvendt som en spray ved en dosering på 1-1,5 ml/kg, ble funnet å være svært effektive overfor Rhipicephalus sanguineus og Haemaphysalis leachi.

C. Aktivitet overfor lopper ( Ctenocephalides felis) på katter

På dag -1 ble kattene angrepet av ca. 100 voksne ikke-matede Ctenocephalides felis per katt. Loppene ble plassert på halsen til dyret.

På dag 0 ble suksessen til angrepet på katten undersøkt ved å sjekke våkne dyr for lopper. Antall levende lopper ble registrert.

Etter at loppene hadde blitt talt, ble dyrene behandlet. Kattene i kontrollgruppen ble ikke behandlet. Medikamentene som skulle undersøkes i henhold til eksemplene 1 til 4 ble administrert til dyrene dermalt som en spot-on løsning i en applikasjonsmengde på 0,1 ml/kg kroppsvekt. Applikasjonen ble utført en gang på dag 0. Kun dyr som var klinisk friske ble anvendt.

På dag 2 ble alle kattene undersøkt for levende lopper. Resultatet er angitt med rådata.

På dagene 6,13,20 og 27 ble alle kattene angrepet en gang til med 100 voksne ikke-matede Ctenocephalides felis. I hvert tilfelle to dager etter det nye angrepet ble alle kattene sjekket for levende lopper. Resultatene er angitt med rådata.

En formulering ble ansett for å være svært aktiv hvis, på dag 2 og i hvert tilfelle på den andre dagen etter ny behandling, en effektivitet på >95% ble funnet og denne virkningen holdt seg i minst 3-4 uker.

CG: Kontrollgruppe

TG: Behandlet gruppe

Medikamentene i formuleringseksemplene 1 til 5, anvendt som en spot-on løsning ved en dosering på 0,1 ml/kg, ble funnet å være svært effektiv overfor Ctenocephalides felis.

D. Aktivitet overfor midd ( Haemaphysalis leachi) på katter

I hvert tilfelle på dag -2 ble kattene beroliget ved anvendelse av et mildt beroligende middel (acepromazinmaleat). Idet alle kattene hadde sovnet (etter ca. 10-15 minutter), ble 30 Haemaphysalis leachi (15$, 15c?) påført halsen til hvert dyr.

På dag -1 ble suksessen når det gjelder angrepet på kattene undersøkt ved å sjekke det våkne dyret for midd. En inngående undersøkelse ble utført i området ved hodet og ørene, i området ved halsen, på det lavere underlivet, på den lavere del av brystet, på sidene og på lemmene. Antall sugende levende midd ble registrert. Døde midd ble fjernet.

Etter at middene hadde blitt talt, ble dyrene delt i grupper. Belrandling ble utført på dag 0. Kattene i kontrollgruppen ble ikke behandlet. Medikamentene som skulle undersøkes ble administrert til dyrene dermalt som en spot-on løsning ved 0,1 ml/kg kroppsvekt. Applikasjonen ble utført en gang på dag 0. Kun dyr som var klinisk friske ble anvendt.

På dag 2 ble alle kattene sjekket for levende og døde sugende midd. Resultatene er notert med rådata. Alle levende og døde midd ble fjernet fra katten.

På dagene 6,13,20 og 27 ble alle kattene angrepet en gang til med i hvert tilfelle 30 Haemaphysalis leachi (15$, 15 c?) per katt. I hvert tilfelle, to dager etter det nye angrepet, ble alle kattene sjekket for levende og døde sugende midd. Resultatene er angitt med rådata. På den andre dagen etter det andre angrepet ble alle levende og døde midd fjernet fra katten.

En formulering ble anvendt for å være svært aktiv hvis, på dag 2 og i hvert tilfelle på andre dag etter det andre angrepet, en effektivitet på >90% ble funnet og denne virkningen holdt seg i minst 3 uker.

For beregning av effektivitet, ble en modifisert formel i henhold til Abbott anvendt:

CG: Kontrollgruppe

TG: Behandlet gruppe

Medikamentene i henhold til formuleringseksemplene 1 til 4, anvendt som en spot-on løsning ved dosering på 0,1 ml/kg, ble funnet å være svært effektive overfor Haemaphysalis leachi.

E. Aktivitet overfor lopper og midd i løpet av en periode på 4 til 5 uker

Aktiviteten til sammensetningene ifølge oppfinnelsen overfor lopper og midd ble testet over en periode på fire til fem uker. Testen ble utført analogt beskrivelsen gitt under avsnittene A til D.

Claims

1. Sammensetninger for å kontrollere parasitter på dyr, omfattende a) flumetrin b) MGK 264 i et vektforhold for komponenter a: b på minst 1 : 20 og høyst 1 :100 og også c) om egnet, ytterligere aktive forbindelser og d) om egnet, ytterligere hjelpestoffer og bærere.

2. Sammensetninger ifølge krav 1, omfattende, som ytterligere aktiv forbindelse, et neonikotinoid insekticid.

3. Sammensetninger ifølge krav 1, omfattende imidacloprid.

4. Anvendelse av flumetrin i kombinasjon med MGK 264 for fremstilling av sammensetninger ifølge krav 1 for å kontrollere parasitter.