NO330134B1 - Fremgangsmåte for alkylering av et glykopeptid - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for alkylering av et glykopeptid

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en forbedret fremgangsmåte for reduktiv alkylering av et sakkaridamin i et glykopeptidantibiotikum. Nærmere bestemt tillater fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen selektiv alkylering av et sakkaridamin fremfor andre aminseter i glykopeptidet (f.eks. et leucinylnitrogen).

Oppfinnelsens bakgrunn

Glykopeptider er en velkjent klasse av antibiotika som dannes av forskjellige mikroorganismer { se Glycopeptide Antibiotics, redigert av R. Nagarajan, Marcel Dekker, Inc. New York (1994)). Disse kompliserte peptidforbindelsene med flere ringer er effektive antibakterielle midler mot et flertall av Gram-positive bakterier. Selv om de er kraftige antibakterielle midler anvendes glykopeptidantibiotika ikke like ofte i behandling av bakterielle sykdommer som andre antibiotikaklasser, for eksempel de semisyntetiske penicillinene, cefalosporiner og linkomysiner, grunnet bekymringer vedrørende toksisiteten.

I senere år har det imidlertid blitt utviklet bakterieresistens overfor mange av de vanlig anvendte antibiotika { se J. E. Geraci et al., Mayo Clin. Proe. 1983, 58, 88-91; og M. Foldes, J. Antimicrob. Chemother, 1983, 11,21-26). Siden glykopeptidantibiotika ofte er effektive mot disse resistente bakteriestammene har glykopeptider som vankomycin blitt medikamenter som utgjør den siste utvei for behandling av infeksjoner som skyldes disse organismene. Imidlertid har nylig resistens overfor vankomysin opptrådt i forskjellige mikroorganismer, for eksempel vankomysinresistente enterokokker (VRE), noe som fører til økende bekymring når det gjelder evnene til effektiv behandling av bakterieinfeksjoner i fremtiden (se Hospital Infection Control Practices Advisory Committee, Infection Control Hospital Epidemiology, 1995, 17, 364-369; A.P. Johnson et al, Clinical Microbiology Rev., 1990, 3,280-291; G. M. Eliopoulos, European J. Clinical Microbiol, Infection Disease, 1993, 12,409-412; og P. Courvalin, Antimicrob. Agents Chemother, 1990, 34,2291-2296).

I et forsøk på å påvise midler med forbedrede antibakterielle egenskaper eller for påvisning av midler som er effektive mot resistente bakteriestammer har en rekke derivater av vankomysin og andre glykopeptider blitt fremstilt. Se for eksempel U.S. patentskrifter nr. 4.639.433,4.643.987,4.497.802,5.840.684 og 5.843.889. Andre derivater beskrives i EP 0 802 199, EP 0 801 075, WO 97/28812, WO 97/38702, WO 98/52589, WO 98/52592 og i J. Amer. Chem. Soc., 1996, 118, 13107-13108; J. Amer. Chem. Soc, 1997, 119, 12041-12047 og J. Amer. Chem. Soc, 1994, 116,4573-4590.

En gruppe av glykopeptidderivater som har blitt rapportert å ha anvendbare antibiotiske egenskaper omfatter glykopeptidforbindelser som er alkylert på et nitrogen i et sakkarid i glykopeptidet. Se for eksempel U.S. patentskrifter nr. 5.919.756, 5.843.889, 5.916.873, 4.698.327 og 5.591.714 og europeiske patentskrifter nr. EP 435 503A1 og EP 667 353A1. Et problem man støter på ved fremstilling av slike alkylerte derivater er ikke selektiv alkylering av flere aminseter i glykopeptidforbindelsen. Vankomysin har for eksempel en vankosamin-aminogruppe og en leucinyl-aminogruppe. Alkylering under standardbetingelser gir således en blanding av mono- og bialkylerte forbindelser.

U.S. patentskrifter nr. 5.952.466 og 5.998.581 beskriver en fremgangsmåte for reduktiv alkylering av et kopperkompleks av et glykopeptidantibiotikum, for eksempel vankomysin eller A82846B, som fremmer alkylering av sakkaridaminogruppen. Trass i denne beskrivelsen foreligger det i dag et behov for ytterligere fremgangsmåter som er anvendbare for selektiv alkylering av glykopeptidantibiotika i en sakkaridaminogruppe. Nærmere bestemt foreligger det et behov for svært selektive fremgangsmåter som kan utføres enkelt og effektivt.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Tidligere ble reduktiv alkylering av glykopeptidantibiotika utført ved å blande et aldehyd, et glykopeptidantibiotikum og en egnet base for dannelse av et imin og/eller et hemiaminal, fulgt av tilsetning av et egnet reduksjonsmiddel (f.eks. natrium cyanoborhydrid) og så tilsetning av en egnet syre (f.eks. trifluoreddiksyre).

Søkeren har uventet oppdaget at ved å sette glykopeptidet og aldehydet i forbindelse med hverandre for dannelse av iminet og/eller hemiaminalet i nærvær av en egnet base, og så surgjøring av blandingen før den settes i forbindelse med reduksjonsmiddelet, forbedres selektiviteten for den reduktive alkylering av et sakkaridamin vesentlig, dvs at reduktiv alkylering av en sakkaridaminogruppe (f.eks. en vankosamin-aminogruppe) i vankomysin fremmes fremfor reduktiv alkylering av andre aminogrupper (f.eks. en leucinyl-aminogruppe) i vankomysin.

Foreliggende opprinnelse tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte for alkylering av et glykopeptid valgt fra vankomycin eller klororienticin A, kjennetegnet ved at den omfatter: (a) sammenblanding av et aldehyd eller keton, et tertiært amin og glykopeptidet eller et salt av dette for å tilveiebringe av en reaksjonsblanding, (b) surgjøring av reaksjonsblandingen fra trinn (a) med en syre, og (c) kombinering av et reduksjonsmiddel med reaksjonsblandingen fra trinn (b).

Glykopeptidet er vankomysin eller klororienticin A også benevnt A82846B.

Den reduktive alkylering av sakkaridaminet fremmet fortrinnsvis fremfor reduktiv alkylering av en annen aminogruppe i glykopeptidet med en faktor på minst tilnærmet 10:1, og mer foretrukket med et faktor på minst tilnærmet 15:1 eller tilnærmet 20:1.

Den reduktive alkyleringen utføres typisk i nærvær av et egnet løsemiddel eller en blanding av løsemidler, for eksempel et halogenert hydrokarbon (f.eks. metylenklorid), en uforgrenet eller forgrenet eter (f.eks. dietyleter, tetrahydrofuran), et aromatisk hydrokarbon (f.eks. benzen eller toluen), en alkohol (metanol, etanol eller isopropanol), dimetylsulfoksid (DMSO), N,N-dimetylformamid, acetonitril, vann, 1,3-dimetyl-3,4,5,6-tetrahydro-2(lH)-pyrimidon, tetrametylurea, N,N-dimetylacetamid, dietylformamid (DMF), l-metyl-2-pyrrolidinon, tetrametylensulfoksid, glyserol, etylacetat, isopropylacetat, N,N-dimetylpropylenurea (DMPU) eller dioksan. Alkyleringen utføres fortrinnsvis i acetonitril/vann eller DMF/metanol.

Reduksjonen (dvs behandling med reduksjonsmiddelet) utføres fortrinnsvis i nærvær av et protonisk løsemiddel, for eksempel en alkohol (f.eks. metanol, etanol, propanol, isopropanol eller butanol), vann eller lignende.

Den reduktive akylering kan utføres ved enhver egnet temperatur mellom reaksjonsblandingens frysepunkt og dens reflukstemperatur. Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur i området fra tilnærmet 0°C til tilnærmet 100°C, mer foretrukket ved en temperatur i området fra tilnærmet 0°C til tilnærmet 50°C, eller i et område fra tilnærmet 20°C til tilnærmet 30°C.

De egnede baser som kan benyttes i den reduktive alkyleringen er tertiære aminer (f.eks. diisopropyletylamin, N-metylmorfolin eller trietylamin).

Enhver egnet syre kan anvendes for surgjøring av reaksjonsblandingen. Egnede syrer omfatter karboksylsyrer (f.eks. eddiksyre, trikloreddiksyre, sitronsyre, maursyre eller trifluoreddiksyre), mineralsyrer (f.eks. saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre) og lignende. En foretrukket syre er trifluoreddiksyre.

Egnede reduksjonsmidler for utføring av reduktive alkyleringer er kjente innen faget. Ethvert egnet reduksjonsmiddel kan benyttes i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen, forutsatt at det er forenlig med funksjonaliteten som foreligger i glykopeptidet. Egnede reduksjonsmidler omfatter for eksempel natriumcyanoborhydrid, natriumtriacetoksyborhydrid, pyridin/boran, natriumborhydrid og sinkborhydrid. Reduksjonen kan også utføres i nærvær av en overgangsmetallkatalysator (f.eks. palladium eller platina) i nærvær av en hydrogenkilde (f.eks. hydrogengass eller cykloheksadien). Se for eksempel Advanced Organic Chemistry, 4. utgave, John Wiley & Sons, New York (1992), 899-900.

Etter fullført reduktiv alkylering kan det alkylerte glykopeptid isoleres fra reaksjonsblandingen ved anvendelse av standardteknikker. Det alkylerte glykopeptid kan for eksempel utfelles fra reaksjonsblandingen med acetonitril, eller reaksjonsblandingen kan helles ut i vann og natriumbikarbonat tilsettes til en pH på tilnærmet 5 for oppnåelse av det alkylerte glykopeptid som en utfelling.

Glykopeptidet er vankomysin eller A82846B.

Sakkaridaminet alkyleres fortrinnsvis med et aldehyd med formelen W-CHO, hvori W er utvalgt blant -R<a>-Y-R<b->(Z)X, alkyl, substituert alkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl og substituert cykloalkenyl.

hver Ra uavhengig av de andre er utvalgt fra gruppen som består av alkylen, substituert

alkylen, alkenylen, substituert alkenylen, alkynylen og substituert alkynylen,

hver R<b>uavhengig av de andre er utvalgt fra gruppen som består av en kovalent binding,

alkylen, substituert alkylen, alkenylen, substituert alkenylen, alkynylen og

substituert alkynylen (i en foretrukket utførelse er Rb ikke en kovalent binding dersom Z er hydrogen),

hver R<c>uavhengig av de andre er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, slkyl,

substituert alkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, aryl, heteroaryl, heterocyklisk og -C(0)R<d>,

hver Rd uavhengig av de andre er utvalgt fra gruppen som består av alkyl, substituert alkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, aryl, heteroaryl og heterocyklisk,

hver Y uavhengig av de andre er utvalgt fra gruppen som består av oksygen, svovel, -S-S-, -NR<C->, -S(O)-, -SO2-, -NR<c>C(0)-, -OSO2-, -OC(O)-, -NR<c>S02-, -C(0)NR<c->, - C(0)0-, -S02NR<c->, -S02)-, -P(0)(OR<c>)0-, -P(0)(OR<c>)NR<c->, -OP(0)(OR<c>)0-, - OP(0)(OR<c>)NR<c->, -OC(0)=-, -NR<c>C(0)0-, -NR<c>C(0)NR<c->, -OC(0)NRc-, - C(=0)-, og -NR<c>S02NR<c->,

hver Z uavhengig av de andre er utvalgt blant hydrogen, aryl, cykloalkyl, cykloalkenyl,

heteroaryl og heterocyklisk,

x er 1 eller 2.

Et foretrukket aldehyd for anvendelse i de reduktive alkyleringene er et aldehyd med formelen: HC(=0)CH2-NH-(CH2)9CH3, HC(=0)CH2CH2-NH-(CH2)8CH3, HC(=0)CH2CH2CH2-NH-(CH2)7CH3, HC(=0)CH2-NHS02-(CH2)9CH3, HC(=P)CH2-NHS02-(CH2)i 1CH3, HC(=0)CH2-S-(CH2)8CH3,

HC(=0)CH2-S-(CH2)9CH3, HC(=O)CH2-S-(CH2)i0CH3,

HC(=0)CH2CH2-S-(CH2)8CH3, HC(=0)CH2CH2-S-(CH2)9CH3, HC(=0)CH2CH2-S-(CH2)3-CH=CH-(CH2)4CH3( trans), HC(=0)CH2CH2CH2-S-(CH2)7CH3, HC(=0)CH2-S(0)-(CH2)9CH3, HC(=0)CH2-S-(CH2)6Ph, HC(=0)CH2-S-(CH2)8Ph, HC(=0)CH2CH2-S-(CH2)8Ph, HC(=0)CH2-NH-HC(=0)-4-(4-Cl-Ph)-Ph, HC(=0)CH2-NH-CH2-4-[4-(CH3)2CHCH2-]-Ph, HC(=0)CH2-NH-CH2-4-(-CF3-Ph)-Ph, HC(=0)CH2-S-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph, HC(=0)CH2-S(0)-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph, HC(=0)CH2CH2-S-.CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph, HC(=0)CH2CH2-S(0)-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph, HC(=0)CH2CH2-S-CH2-4-[3,4-di-Cl-PhCH20-)-Ph, HC(=0)CH2-NHS02-CH2-4-[4-(4-Ph)-Ph]-Ph, HC(=0)CH2CH2-NHS02-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph, HC(=0)CH2CH2-NHS02-CH2-4-(Ph-C=C-)-Ph, HC(=0)CH2CH2-NHS02-4-(4-Cl-Ph)-Ph eller HC(=0)CH2CH2NHS02-4-(naft-2-yl)-Ph.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er også spesielt anvendbar for fremstilling av alkylerte derivater av glykopeptidantibiotikumet A82846B (også betegnet klororientisin A eller LY264826). Se for eksempel R. Nagarajan et al, J. Org. Chem., 1988, 54, 983-986, og N. Tsuji et al, J. Antibiot., 1988, 41, 819-822. Strukturen av dette glykopeptid ligner på vankomysinstrukturen bortsett fra at A82846B inneholder ytterligere et aminosukker og inneholder videre 4-epi-vankosamin i stedet for vankosamin i disakkaridgruppen.

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan også videre omfatte et trinn hvor en beskyttelsesgruppe fjernes fra det alkylerte glykopeptid.

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan også videre omfatte fremstilling av et farmasøytisk aksepterbart salt av det alkylerte glykopeptid. Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan også videre omfatte sammenblanding av et farmasøytisk aksepterbart bærestoff med et slik salt for oppnåelse av et farmasøytisk preparat.

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan også videre omfatte sammenblanding av et farmasøytisk akseptabelt bærestoff med det alkylerte glykopeptidet for oppnåelse av et farmasøytisk preparat.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Som anvendt heri har de påfølgende begreper de angitte betydninger dersom ikke annet er angitt.

Definisjoner

Begrepet "alkyl" viser til en monoradikal, uforgrenet eller forgrenet, mettet hydrokarbonkjede som fortrinnsvis har fra 1 til 40 karbonatomer, mer foretrukket fra 1 til 10 karbonatomer, og enda mer foretrukket fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på dette begrepet er grupper som metyl, etyl, w-propyl, wo-propyl, w-butyl, iso-butyl, n-heksyl, «-decyl, tetradecyl og lignende.

Begrepet "substituert alkyl" viser til en alkylgruppe som definert ovenfor med fra 1 til 8 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 5 substituenter, og mer foretrukket fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, guanido, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, hetercyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl,-SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl-S03H, og -S02-heteroaryl.

Begrepet "alkylen" viser til et diradikal av en forgrenet eller uforgrenet, mettet hydrokarbonkjede som fortrinnsvis har fra 1 til 40 karbonatomer, mer foretrukket fra 1 til 10 karbonatomer og ytterligere foretrukket fra 1 til 6 karbonatomer. Dette begrep eksemplifiseres av grupper som metylen (-CH2-), etylen (-CH2CH2-) propylenisomerene (f.eks. -CH2CH2CH2- og -CH(CH3)CH2-) og lignende.

Begrepet "substituert alkylen" viser til en alkylengruppe som definert ovenfor med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tiolalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl,

-SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl. I tillegg omfatter slike substituerte alkylengrupper grupper hvori 2 substituenter på alkylengruppen er sammenkoplet slik at det dannes en eller flere cykloalkylgrupper, substituerte cykloalkylgrupper, cykloalkenylgrupper, substituerte cykloalkenylgrupper, arylgrupper, heterocykliske grupper eller heteroarylgrupper som er fusjonert til alkylengruppen. Slike fusjonerte grupper inneholder fortrinnsvis fra 1 til 3 kondenserte ringstrukturer. I tillegg omfatter begrepet substituert alkylen alkylengrupper hvori fra 1 til 5 av alkylenkarbonatomene er erstattet med oksygen, svovel eller -NR-hvori R er hydrogen eller alkyl. Eksempler på substituerte alkylener er klormetylen (-

CH(C1)-), aminoetylen (-CH(NH2)CH2-), 2-karboksypropylenisomerer (-CH2-CH(C02H)CH2-), etoksyetyl (-CH2CH20-CH2CH2-) og lignende.

Begrepet "alkenyl" viser til et monoradikal av en forgrenet eller uforgrenet, umettet hydrokarbongruppe som fortrinnsvis har fra 2 til 40 karbonatomer, mer foretrukket fra 2 til 10 karbonatomer og enda mer foretrukket fra 2 til 6 karbonatomer, og som har minst 1 og fortrinnsvis fra 1-6 seter med vinylumetting. Foretrukne alkenylgrupper omfatter etenyl (-CH=CH2), w-propenyl (-CH2CH=CH2), wo-propenyl (-C(CH3)=CH2) og lignende.

Begrepet "substituert alkenyl" viser til en alkenylgruppe som definert ovenfor med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amio, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido,cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, kaboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl.

Begrepet "alkenylen" viser til et diradikal av en forgrenet eller uforgrenet, umettet hydrokarbongruppe som fortrinnsvis har fra 2 til 40 karbonatomer, mer foretrukket fra 2 til 10 karbonatomer og enda mer foretrukket fra 2 til 6 karbonatomer, og som har minst 1 og fortrinnsvis fra 1-6 seter med vinylumetting. Dette begrep eksemplifiseres av grupper som etylen (-CH=CH-), propenylenisomerene (f.eks. -CH2CH=CH- og - C(CH3)=CH-) og lignende.

Begrepet "substituert alkenylen" viser til en alkenylengruppen som definert ovenfor med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsis fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl,

-SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-

heteroaryl. I tillegg omfatter slike substituerte alkenylengrupper hvori 2 substituenter på alkenylenruppen er sammenkoplet slik at det dannes en eller flere cykloalkylgrupper, substituerte cykloalkylgrupper, cykloalkenylgrupper, substituerte cykloalkenylgrupper, arylgrupper, heterocykliske grupper eller heteroarylgrupper som er fusjonert til alkenylengruppen.

Begrepet "alkynyl" viser til et monoradikal av et umettet hydrokarbon som fortrinnsvis har fra 2 til 40 kabonatomer, mer foretrukekt fra 2 til 20 karbonatomer og enda mer foretrukket fra 2 til 6 karbonatomer, og som har minst 1 og fortrinnsvis fra 1-6 seter med acetylen (trippelbinding)-umetting. Foretrukne alkynylgrupper omfatter etynyl (-OCH), propargyl (-CH2OCH) og lignende.

Begrepet "substituert alkynyl" viser til en alkynylgruppe som definert ovenfor med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl.

Begrepet "alkynylen" viser til et diradikal av et umettet hydrokarbon som fortrinnsvis har fra 2 til 50 karbonatomer, mer foretrukket fra 2 til 10 karbonatomer og enda mer foretrukket fra 2 til 6 karbonatomer, og som har minst 1 og fortrinnsvis fra 1-6 seter med acetylen (trippelbinding)-umetting. Foretrukne alkynylengrupper omfatter etynylen (-CsC-), propargylen (-CH2C=C-) og lignende.

Begrepet "substituert alkynylen" viser til en alkynylengruppe som definert ovenfor med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy,oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO- substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl.

Begrepet "aryl" viser til en umettet, aromatisk, karbocyklisk gruppe med fra 6 til 20 karbonatomer som har en enkelt ring (f.eks. fenyl) eller flere kondenserte (fusjonerte) ringer, hvori minst en ring er aromatisk (f.eks. naftyl, dihydrofenantrenyl, fluorenyl eller antryl). Foretrukne arylgrupper omfatter fenyl, naftyl og lignende.

Dersom de ikke på annet vis er begrenset av definisjonen for arylsubstituenten kan slike arylgrupper om ønskelig være substituert med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av acyloksy, hydroksy, tiol, acyl, alkyl, alkoksy, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert alkyl, substituert alkoksy, substituert alkenyl, substituert alkynyl, substituert cykloalkyl, substituert cykloalkenyl, amino, substituert amino, aminoacyl, acylamino, alkaryl, aryl, aryloksy, azido, karboksy, karnoksyalkyl, cyano, halo, nitro, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, aminoacyloksy, oksyacylamino, sulfonamid, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, - SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -SO-aryl, -S02-heteroaryl og trihalometyl. Foretrukne arylsubstituenter omfatter alkyl, alkoksy, halo, cyano, nitro, trihalometyl og tioalkoksy.

Begrepet "C-ende" anvendt på et glykopeptid er godt forstått innen faget.

Begrepet "cykloalkyl" viser til cykliske alkylgrupper med fra 3 til 20 karbonatomer som omfatter en enkelt cyklisk ring eller flere kondenserte ringer. Slike cykloalkylgrupper omfatter for eksempel enkel ringstrukturer som cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cyklooctyl, og lignende og strukturer med flere ringer, for eksempel adamantanyl og lignende.

Begrepet "substituert cykloalkyl" viser til cykloalkylgrupper med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO- substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl.

Begrepet "cykloalkenyl" viser til cykliske alkenylgrupper med fra 4 til 20 karbonatomer som omfatter en enkelt cyklisk ring og minst ett punkt med intern umettethet. Eksempler på egnede cykloalkenylgrupper omfatter for eksempel cyklobut-2-enyl, cyklopent-3-enyl, cylookt-3-enyl og lignende.

Begrepet "substituert cykloalkenyl" viser til cykloalkenylgrupper med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl.

Begrepet "heteroaryl" viser til en aromatisk gruppe med fra 1 til 15 karbonatomer og 1 til 4 heteroatomer utvalgt blant oksygen, nitrogen og svovel i minst en ring (dersom det er mer enn en ring).

Dersom de ikke på annet vis er begrenset av definisjonen for heteroarylsubstituenten kan slike heteroarylgrupper om ønskelig være substituert med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, utvalgt fra gruppen som består av acyloksy, hydroksy, tiol, acyl, alkyl, alkoksy, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert alkyl, substituert alkoksy, substituert alkenyl, substituert alkynyl, substituert cykloalkyl, substituert cykloalkenyl, amino, substituert amino, aminoacyl, acylamino, alkaryl, aryl, aryloksy, azido, karboksy, karboksyalkyl, cyano, halo, nitro, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, aminoacyloksy, oksyacylamino, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl, -S02-heteroaryl og trihalometyl. Foretrukne arylsubstituenter omfatter alkyl, alkoksy, halo, cyano, nitro, trihalometyl og tioalkoksy. Slike heteroarylgrupper kan ha en enkelt ring (f.eks. pyridyl eller furyl) eller flere kondenserte ringer (for eksempel indolizinyl eller benzotienyl). Foretrukne heteroarylgrupper omfatter pyridyl, pyrrolyl og furyl. Begrepet "heterocyklisk" eller "heterocylisk gruppe" viser til en monoradikal, mettet eller umettet gruppe med en enkelt ring eller flere kondenserte ringer, fra 1 til 40 karbonatomer og fra 1 til 10 heteroatomer, fortrinnsvis fra 1 til 4 heteroatomer, utvalgt blant nitrogen, svovel, fosfor og/eller oksygen i ringen.

Dersom de ikke på annet vis er begrenset av definisjonen for den heterocyklisk substituent kan slike heterocykliske grupper om ønskelig være substituert med fra 1 til 5, fortrinnsvis fra 1 til 3, substituenter utvalgt fra gruppen som består av alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, cykloalkenyl, substituert cykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterocyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterocyklisk, heterocyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl, okso (=0) og -S02-heteroaryl. Slike heterocykliske grupper kan ha en enkelt ring eller flere kondenserte ringer. Foretrukne heterocykliske grupper omfatter morfolino, piperidinyl og lignende.

Eksempler på nitrogenholdige heterocykliske og heteroarylgrupper omfatter, men er ikke begrenset til, pyrrol, imidazol, pyrazol, pyridin, pyrazin, pyrimidin, pyridazin, indolizin, isoindol, indol, indazol, purin, quinolizin, isoquinolin, quinolintfalazin, naftylpyridin, quinoksalin, quinazolin, cinnolin, fteridin, karbazol, karbolin, fenantridin, akridin, fenantrolin, isotiazol, fenazin, isoksazol, fenoksazin, fenotiazin, imidazolidin, imidazolin, piperidin, piperazin, indolin, morfolino, piperidinyl, tetrahydrofuranyl og lignende, såvel som N-alkoksynitrogenholdige heterocykliske grupper.

En annen klasse av heterocykliske grupper betegnes "kroneforbindelser", et begrep som viser til en spesifikk klasse av heterocykliske forbindelser som har en eller flere repeterende enheter med formelen [-(CH2-)aA-], hvori a er lik eller større enn 2 og A hver gang denne opptrer kan være O, N, S eller P. Eksempler på kroneforbindelser omfatter for eksempel [-(CH2)3-NH-]3, [-((CH2)2-0)4-((CH2)2-NH)2]og lignende. Slike kroneforbindelser kan typisk ha fra 4 til 10 heteroatomer og fra 8 til 40 karbonatomer.

Begrepet "sakkaridgruppe" viser til et oksidert, redusert eller substituert sakkaridmonoradikal som er kovalent bundet til glykopeptidet eller en annen forbindelse via ethvert atom i sakkaridgruppen, fortrinnsvis via aglykonkarbonatomet. Begrepet omfatter aminoholdige sakkaridgrupper. Representative sakkarider omfatter for eksempel heksoser som D-glukose, D-mannose, Dxylose, D-galaktose, vankosamin, 3-desmetyl-vankosamin, 3-epi-vankosamiin, 4-epi-vankosamin, akosamin, aktinodamin, daunosamin, 3-epi-daunosamin, ristosamin, D-glukamin, N-metyl-D-glukamin, D-glukuronsyre, N-acetyl-D-glucosamin, 7V-acetyl-D-galactosamin, sialinsyre, iduronsyre, L-fukose og lignende, pentose som D-ribose eller D-arabinose, ketoner som D-ribulose eller D-fruktose, disakkarider som 2-0-(a-L-vankosaminyl)-P-D-glukopyranose, 2-0-(3-desmetyl-a-L-vankosaminyl)-P-G-glukopyranose, sukrose, laktose eller maltose, derivater somacetaler, aminer, acylerte, sulfaterte og fosforylerte sukkere, og oligosakkarider med fra 2 til 10 sakkaridenheter. For denne definisjons formål betegnes disse sakkaridene ved anvendelse av konvensjonell trebokstavs nomenklatur og sakkaridene kan foreligge enten i åpen form eller, fortrinnsvis, i pyranoseform.

Begrepet "aminoholdig sakkaridgruppe" eller "aminosakkarid" viser til en sakkaridgruppe med en aminosubstituent. Representative aminoholdige sakkarider omfatter L-vankosamin, 3-desmetyl-vankosamin, 3-epi-vankosamin, 4-epi-vankosamin, akosamin, aktinosamin, daunosamin, 3-epi-daunosamin, ristosamin, N-metyl-D-glukamin og lignende.

Begrepet "sakkaridamin" viser til amingruppen i et aminosakkarid.

Når det gjelder gruppene nevnt ovenfor som inneholder en eller flere substituenter vil det naturligvis forstås at slike grupper ikke inneholder substituenter eller substitusjonsmønstre som er sterisk upraktiske og/eller syntesemessig uoppnåelige. I tillegg omfatter forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse alle stereokjemiske isomerer som oppstår ved substitusjon i disse forbindelsene.

"Glykopeptid" viser til oligopeptidantibiotika (f.eks. heptapeptidantibiotika), som særpreges av en peptidkjerne med flere ringer som om ønskelig er substituert med sakkaridgrupper.

"Vankomysin" viser til et glykopeptidantibiotikum med formelen:

Når vankomysinderivater beskrives angir begrepet "N<van->" at en substituent er kovalent bundet til aminogruppen i vankosaminresten i vankomysin. På tilsvarende måte angir begrepet "N<leu.>" at en substituent er kovalent bundet til aminogruppen i leucinresten i vankomysin. Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen er spesielt anvendbare for selektiv fremstilling av N<van->alkylerte derivater fremfor N<leu->al<ky>lerte derivater.

"Om ønskelig" eller "eventuelt" betyr at den derpå beskrevne begivenhet eller omstendighet kan opptre eller ikke opptre, og at beskrivelsen omfatter tilfeller hvor begivenhetene eller omstendigheten opptrer og tilfeller hvori den ikke opptrer. For eksempel betyr "om ønskelig substituert" at en gruppe kan være eller ikke være substituert med den beskrevne substituent.

Begrepet "nitrogenkoplet" betyr at en gruppe eller substituent er bundet til resten av en forbindelse (f.eks. en forbindelse med formel I) via en binding til nitrogenet i gruppen eller substituenten.

"Farmasøytisk akseptable salt" betyr salter som bibeholder utgangsforbindelsenes biologiske effektivitet og egenskaper, og som ikke er biologisk eller på annet vis skadelige i den tilførte dose. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan danne både syresalter og basesalter, grunnet nærvær av aminogrupper henholdsvis karboksygrupper.

Farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter kan fremstilles fra uorganiske og organiske baser. Salter avledet fra uorganiske baser omfatter, men er ikke begrenset til, natriumsalter, kaliumsalter, litiumsalter, ammoniumsalter, kalsiumsalter og magnesiumsalter. Salter avledet fra organiske baser omfatter, men er ikke begrenset til, salter av primære, sekundære og tertiære aminer, substituerte aminer, innbefattet naturlig forekommende substituerte aminer, og cykliske aminer, innbefattet isopropylamin, trimetylamin, dietylamin, trietylamin, tripropylamin, etanolamin, 2-dimetylaminoetanol, trometamin, lysin, arginin, histidin, caffein, prokain, hydrabamin, kolin, betain, etylendiamin, glukosamin, N-alkylglukamin, teobromin, puriner, piperazin, piperidin og N-etylpiperidin. Det bør også forstås at andre karboksylsyre-derivater kan være anvendbare ved utførelse av foreliggende oppfinnelse, for eksempel karboksylsyreamider, innbefattet karboksamider, lavere alkyl-karboksamider, di(lavere alkyl) karboksamider og lignende.

Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter kan fremstilles fra uorganiske og organiske syrer. Salter avledet fra uorganiske syrer omfatter saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre og lignende. Salter avledet fra organiske syrer omfatter eddiksyre, propionsyre, glykolsyre, pyrodruesyre, oksalsyre, eplesyre, malonsyre, ravsyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, sitronsyre, benzoesyre, kanelsyre, mandelsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, salisylsyre og lignende.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder typisk ett eller flere kirale sentere. Foreliggende oppfinnelsen er følgelig ment å omfatte racemiske blandinger, diastereomerer, entantiomerer og blandinger som er anriket på en eller flere stereoisomerer. Oppfinnelsens område som beskrevet og ifølge kravene omfatter de racemiske former av forbindelsene såvel som de enkelte enantiomerer og ikke-racemiske blandinger av disse.

Begrepet "terapeutisk effektiv mengde" viser til den mengde som er tilstrekkelig til at det oppnås behandling som definert heri ved tilførsel til et pattedyr med behov for slik behandling. Den terapeutisk effektive mengde vil variere avhengig av individet og sykdomstilstanden som behandles, lidelsens omfang og tilførselsveien, og kan bestemmes rutinemessig av en gjennomsnittsfagperson.

Begrepet "beskyttelsesgruppe" eller "blokkerende gruppe" viser til enhver gruppe som når den er bundet til en eller flere hydroksylgrupper, tiolgrupper, aminogrupper, karboksygrupper eller andre grupper i forbindelsene forhindrer at uønskede reaksjoner skjer i disse gruppene, og hvor beskyttelsesgruppen kan fjernes ved konvensjonelle kjemiske eller enzymatiske trinn for reetablering av hydroksylgruppen, tiogruppen, aminogruppen, karboksygruppen eller en annen gruppe. Hvilken fjernbar blokkerende gruppe som anvendes er ikke avgjørende, og foretrukne fjernbare hydroksyblokkerende grupper omfatter konvensjonelle substituenter som allyl, benzyl, acetyl, kloracetyl, tiobenzyl, benzylidin, fenacyl, t-butyl-difenylsilyl og enhver annen gruppe som kan innføres kjemisk på en hydroksylgruppe og senere selektivt fjernes, enten ved kjemiske eller enzymatiske fremgangsmåter under milde betingelser som er forenlige med produktets natur. Beskyttelsesgrupper beskrives i mer detalj i T.W. Greene og P-G.M. Wuts, "Protective Groups in Organic Synthesis" 3. utgave 1999, John Wiley and Sons,

N.Y.

Foretrukne fjernbare aminoblokkerende grupper omfatter konvensjonelle substituenter som t-butoksykarbonyl) t-BOC), benzyloksykarbonyl (CBZ), fluorenylmetoksykarbonyl (FMOC), allyloksykarbonyl (ALOC) og lignende, som kan fjernes ved konvensjonelle betingelser som er forenlige med produktets natur.

Foretrukne karboksybeskyttende grupper omfatter estere som metyl, etyl, propyl,/-butyl også videre som kan fjernes ved milde betingelser som er forenlige med produktets natur.

Generelle syntesefremgangsmåter

Som åpenbart for fagfolk kan konvensjonelle beskyttelsesgrupper benyttes for å forhindre at disse funksjonelle grupper gjennomgår uønskede reaksjoner ved utførelse av fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen. Valg av en egnet beskyttelsesgruppe for en gitt funksjonell gruppe, såvel som egnede betingelser for beskyttelse og avbeskyttelse, er velkjente innen faget. For eksempel beskrives en rekke beskyttelsesgrupper og deres innføring og fjerning i T. W. Greene og G.M. Wuts, Protecting Groups in Organic Synthesis, 3. utgave, Wiley, New York, 1999 og referanser som siteres deri.

I de påfølgende reaksjonsskjemaer er glykopeptidforbindelsene gjengitt i en forenklet form som en boks "G" som viser karboksyenden merket [C], vankosamin-aminoenden merket [V], "ikke-sakkarid"-aminoenden (dvs leucinamingruppen) merket [N], og eventuelt resorsinolgruppen merket [R] som følger:

Som en illustrasjon kan en glykopeptidforbindelse, for eksempel vankomysin, alkyleres reduktivt ifølge en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen som illustrert i den påfølgende reaksjon:

Denne reaksjonen utføres typisk ved først å sette en ekvivalent av glykopeptidet (f.eks. vankomysin) i forbindelse med et overskudd, fortrinnsvis med fra tilnærmet 1.1 til 3 ekvivalenter, av et aldehyd (eller keton) i nærvær av et overskudd, fortrinnsvis fra tilnærmet 1.1 til tilnærmet 3.5 ekvivalenter, av et tertiært amin, for eksempel diisopropyletylamin (DIPEA) eller lignende, for dannelse av et imin- og/eller hemiaminalintermediat eller en blanding av slike intermediater. Denne reaksjonen utføres typisk i et inert fortynningsmiddel, for eksempel DMF eller acetonitril/vann, ved en temperatur som ligger mellom tilnærmet 0°C og tilnærmet 50°C, fortrinnsvis ved romtemperatur, over et tidsrom på fra tilnærmet 0.25 til tilnærmet 2 timer eller inntil dannelse av imin- og/eller hemiaminalintermediatet eller -intermediatene i det vesentlige er fullstendig. Imid- og/eller hemiaminalintermediatet eller -intermediatene isoleres typisk ikke, men settes in situ i forbindelse med en syre, for eksempel trifluoreddiksyre, over et tidsrom som er tilstrekkelig til delvis eller fullstendig hydrolyse av eventuelle iminer og/eller kjemiaminaler som er dannet i glykopeptidets N-ende (f.eks. i leucinylaminogruppen i vankomysin). Reaksjonsblandingen som inneholder imin- og/eller hemiaminalintermediatet eller -intermediatene settes typisk i forbindelse med et overskudd av syren, typisk med fra tilnærmet 1.2 til 8 ekvivalenter, ved en temperatur som ligger mellom tilnærmet 0°C og tilnærmet 50°C, fortrinnsvis ved romtemperatur, over et tidsrom på fra tilnærmet 0,25 til tilnærmet 6 timer, fortrinnsvis på fra tilnærmet 0,5 til tilnærmet 3 timer, mer foretrukket på fra tilnærmet 1 til tilnærmet 2 timer. Et reduksjonsmiddel, for eksempel natriumcyanoborhydrid, tilsettes så til reaksjonsblandingen for dannelse av det alkylerte reaksjonsprodukt. Om ønskelig tilsettes også et protonisk løsemiddel, for eksempel metanol, sammen med reduksjonsmiddelet. Denne reduksjonsreaksjonen utføres typisk ved å sette reaksjonsblandingen i forbindelse med minst en ekvivalent, fortrinnsvis i fra tilnærmet 1,0 til tilnærmet 3 ekvivalenter, av reduksjonsmiddelet ved en temperatur som ligger mellom tilnærmet 0°C og tilnærmet 50°C, fortrinnsvis ved romtemperatur, inntil reduksjonsreaksjonen er i det vesentlig fullstendig, fortrinnsvis i fra 0.1 til 6 timer, mer foretrukket i fra tilnærmet 2 til 4 timer. Det resulterende alkylerte produkt renses enkelt ved konvensjonelle fremgangsmåter, for eksempel utfelling og/eller reversfase-HPLC. Ved å danne iminet og/eller hemiaminalet i nærvær av et trialkylamin og så surgjøre med trifluoreddiksyre før reduksjonsmiddelet tilsettes forbedres overraskende nok selektiviteten av den reduktive alkyleringsreaksjon i stor grad.

I tillegg kan ketoner anvendes i stedet for aldehyder i de reduktive alkyleringsprosessene for oppnåelse av a-substituerte aminer.

Egnede utgangsmaterialer for fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen som er substituert på resorsinolgruppen [R] kan fremstilles som illustrert i det påfølgende reaksjonsskjema (i dette reaksjonsskjema har resorsinolgruppen blitt vist for klarhetens skyld). For eksempel kan en aminoalkylsidekjede på resorsinolgruppen i et glykopeptid, for eksempel vankomysin, innføres via en Mannich-reaksjon. I denne reaksjonen for et amin (NHR<C>R<C>) og et aldehyd (CH2O), for eksempel formalin (en formaldehydkilde) reagere med glykopeptidet under basiske betingelser for oppnåelse av glykopeptidderivatet:

Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan følgelig om ønskelig omfatte trinnet og første fremstille et utgangsmateriale som er substituert på resorsinolgruppen (for eksempel ved anvendelse av en fremgangsmåte som tilsvarer den beskrevet ovenfor).

En substituent kan også innføres på resorsinolgruppen i et glykopeptid etter utførelse av den reduktive alkylering ifølge oppfinnelsen. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan følgelig også om ønskelig omfatte alkylering av resorsinolgruppen [R] (f.eks. ved anvendelse av en fremgangsmåte som tilsvarer den beskrevet ovenfor) i glykopeptidantibiotikumet som er alkylert på et sakkaridamin, for oppnåelse av et glykopeptidantibiotikum som er alkylert på et sakkaridamin og som er substituert i resorsinolringen.

Glykopeptidforbindelsene kan også modifiseres i karboksyenden, enten før eller etter den reduktive alkylering, for oppnåelse av et glykopeptidantibiotikum.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen som omfatter et sulfoksid eller sulfon kan fremstilles fra de tilsvarende tioforbindelser ved anvendelse av konvensjonelle reagenser og fremgangsmåter. Egnede reagenser for oksidering av en tioforbindelse til et sulfoksid omfatter for eksempel hydrogenperoksid, persyrer som 3-klorperoksybenzoesyre (MCPBA), natriumperiodat, natriumkloritt, natriumhypokloritt, kalsiumhypokloritt, tert-butyl hypokloritt og lignende. Kirale oksidasjonsmidler (optisk aktive reagenser) kan også anvendes for oppnåelse av kirale sulfoksider. Slike optisk aktive reagenser er velkjente innen faget og omfatter for eksempel reagensene som beskrives i Kagen et al., Synlett., 1999,643-650.

Aldehydene og ketonene som benyttes i de ovenfor beskrevne reduktive alkyleringsreaksjonene er også velkjente innen faget og er enten kommersielt tilgjengelige eller fremstillbare ved konvensjonelle fremgangsmåter og anvendelse av kommersielt tilgjengelige utgangsmaterialer og konvensjonelle reagenser (se for eksempel March, Advanced Organic Chemistry, 4. utgave, John Wiley & Sons, New York (1992), og referanser som siteres deri).

Farmasøytiske preparater

En glykopeptidforbindelse, fortrinnsvis i form av et farmasøytisk aksepterbart salt, kan utformes for oral eller parenteral tilførsel for terapeutisk eller profylaktisk behandling av bakterie infeksjoner.

For eksempel kan glykopeptidforbindelsen sammenblandes med konvensjonelle farmasøytiske bærestoffer og eksipienter og anvendes i form av tabletter, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, kjeks og lignende. Slike farmasøytiske preparater vil inneholde fra tilnærmet 0,1 til tilnærmet 90% (vekt/vekt) av den aktive forbindelse, og mer generelt fra tilnærmet 10 til tilnærmet 30%. De farmasøytiske preparatene kan inneholde vanlige bærestoffer og eksipienter, for eksempel maisstivelse eller gelatin, laktose, sukrose, mikrokrystallinsk cellulose, kaolin, mannitol, dikalsiumfosfat, natriumklorid og alginsyre. Disintegrasjonsmidler som vanligvis anvendes i preparatene ifølge oppfinnelsen omfatter kroskarmellose, mikrokrystallinsk cellulose, maisstivelse, natrium-stivelsesglykolat og alginsyre.

Et flytende preparat vil generelt bestå av en suspensjon eller løsning av forbindelsen eller det farmasøytisk aksepterbare salt i ett eller flere egnede flytende bærestoffer, for eksempel etanol, glyserol, sorbitol, ikke-vandige løsemidler som polyetylenglykol, oljer eller vann, eventuelt med et suspensjonsmiddel, et solubiliseringsmiddel (for eksempel et cyklodekstrin), et konserveringsmiddel, et overflateaktivt middel, et fuktningsmiddel, et smaksstoff eller et fargestoff. Alternativt kan et flytende preparat fremstilles fira et rekonstituerbart pulver.

For eksempel kan et pulver som inneholder aktiv forbindelse, suspensjonsmiddel, sukrose og et søtemiddel rekonstitueres med vann for dannelse av en suspensjon, og en sirup kan fremstilles fra et pulver som inneholder aktiv bestanddel, sukrose og et søtemiddel.

Et preparat i form av en tablett kan fremstilles ved anvendelse av hvilke som helst av de egnede farmasøytiske bærestoffene som rutinemessig anvendes for fremstilling av faste preparater. Eksempler på slike bærestoffer omfatter magnesiumstearat, stivelse, laktose, sukrose, mikrokrystallinsk cellulose og bindemidler, for eksempel polyvinylpyrrolidon. Tabletten kan også utstyres med et farget belegg, eller farge kan inngå som del av bærestoffet eller -stoffene. I tillegg kan den aktive forbindelse utformes i en doseringsform for kontrollert frigivelse, som en tablett som omfatter et hydrofilt eller hydrofobt støttemedium.

Et preparat i form av en kapsel kan fremstilles ved anvendelse av rutinemessige innkapslingsfremgangsmåter, for eksempel ved innføring av aktiv forbindelse og eksipienter i en hard gelatinkapsel. Alternativt kan et halvfast støttemedium av aktiv forbindelse og høymolekylær polyetylenglykol fremstilles og fylles i en hard gelatinkapsel, eller en løsning av den aktive forbindelse i polyetylenglykol eller en suspensjon i spiselig olje, for eksempel flytende parafin eller fraksjonerte kokosnøttolje, kan fremstilles og fylles i en myk gelatinkapsel.

Tablettbindemidler som kan inngå er akasia, metylcellulose, natriumkarboksymetyl-cellulose, polyvinylpyrrolidon (Povidone), hydroksypropylmetylcellulose, sukrose, stivelse og etylcellulose. Smøremidler som kan anvendes omfatter magnesiumstearat eller andre metallstearater, stearinsyre, flytende silikon, talkum, vokser, oljer og kolloiodal kieselgel.

Smaksmidler som peppermynte, vintergrønnolje, kirsebærsmak og lignende kan også anvendes. Det kan i tillegg være ønskelig å tilsette et fargestoff for å gi doseringsformen et mer attraktivt utseende eller som en hjelp til identifisering av produktet.

De alkylerte glykopeptidderivatene kan utformes i en vandig løsing som inneholder et cyklodekstrin. I en annen foretrukket utførelse utformes glykopeptidderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse som et frysetørket pulver som inneholder et cyklodekstrin, eller som et sterilt pulver som inneholder et cyklodekstrin. Cyklodekstrinet er fortrinnsvis hydroksypropyl-|$-cyklodekstrin eller sulfobutyleter-|}-cyklodekstrin, mer foretrukket er cyklodekstrinet hydroksypropyl-P-cyklodekstrin. I en injiserbar løsning vil cyklodekstrinet typisk utgjøre fra tilnærmet 1 til 25 % (vekt/vekt), fortrinnsvis fra tilnærmet 2 til 10 % (vekt/vekt), mer foretrukket fra tilnærmet 4 til 6 % (vekt/vekt) av preparatet. I tillegg vil vektsforholdet mellom cyklodekstrin og alkylert glykopeptid-derivat fortrinnsvis være fra tilnærmet 1:1 til tilnærmet 10:1.

De alkylerte glykopeptidderivatene som er aktive ved rektal tilførsel kan utformes som stikkpiller. Et typisk stikkpillepreparat vil generelt bestå av aktiv bestanddel med et bindemiddel og/eller et smøremiddel som gelatin eller kokossmør, eller en annen vegetabilsk eller syntetisk voks eller et annet vegetabilsk eller syntetisk fett med lavt smeltepunkt.

De alkylerte glykopeptidderivatene som er aktive ved topisk tilførsel kan utformes som transdermale preparater eller transdermale tilførselsinnretninger ("plastre"). Slike preparater omfatter for eksempel et støttelag, et reservoar for den aktive forbindelse, en kontrollmembran, dekkark og et kontaktklebemiddel. Slike transdermale plastre kan anvendes for å oppnå kontinuerlig eller diskontinuerlig infusjon av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse i kontrollerte mengder. Konstruksjon og anvendelse av transdermale plastre for tilførsel av farmasøytiske midler er velkjent innen faget. Se f.eks. U.S. patentskrift nr. 5.023.252, tildelt 11. juni 1991. Slike plastre kan utformes for kontinuerlig eller pulserende tilførsel, eller tilførsel eller behov, av farmasøytiske midler.

De påfølgende eksempler gis for å illustrere oppfinnelsen, og de skal ikke på noen måte oppfattes som begrensende for oppfinnelsens område.

EKSEMPLER

I eksemplene nedenfor har enhver forkortelse som ikke er definert den generelt aksepterte betydning. Dersom ikke annet er angitt er alle temperaturer i grader Celsius.

Vankomysin-hydrokloridhydrat ble oppnådd fra Alpharma, Inc. Fort Lee, NJ 07024 (Alpharma AS, Oslo, Norge). Andre reagenser og reaktanter er tilgjengelige fra Aldrich Chemical Co., Milwaukee, WI53201.

Eksempel 1

Reduktiv alkylering av vankomysin ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen (syntese av en forbindelse hvor alkyldelen på vankosaminet er CH3(CH2)9SCH2CH2-)

En løsning av vankomysin-hydroklorid (3,0 g, 2,1 mmol) i ACN/H20 (1:1, 30 ml) ble behandlet med diisopropyletylamin (0,54 g; 0,72 ml, 4,2 mmol) fulgt av decyltioacetaldehyd (0,91 g, 4,2 mmol) ved 25°C. Etter 30 minutter ble reaksjonsløsningen behandlet med trifluoreddiksyre (1,92 g, 1,29 ml, 16,8 mmol) fulgt av natriumcyanoborhydrid (NaCNBH3, 0,132 g, 2,1 mnol). Etter 5-10 minutter ble acetonitril (300 ml) tilsatt for oppnåelse av den ønskede forbindelse som en hvit utfelling.

Eksempel 2

Reduktiv alkylering av vankomysin ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen (syntese av en forbindelse hvor alkyldelen på vankosaminet er CH3(CH2)9SCH2CH2-)

En løsning av S-decylmerkaptoacetaldehyd (urent 48 g, 220 mmol) i N, N-dimetylformamid (1,4 1) ble under nitrogen tilsatt fast vankomysin-hydrokloridhydrat (173 g, 100 mmol), fulgt av Af-N-diisopropyletylamin (58 ml, 330 mmol). Suspensjonen ble omrørt kraftig ved romtemperatur i 2 timer, og all vankomysin ble oppløst. Deretter ble trifluoreddiksyre (53 ml, 690 mmol) tilsatt. Løsningen ble omrørt i ytterligere 90 minutter, hvoretter fast natriumcyanoborhydrid (10,5 g, 170 mmol) ble tilsatt, fulgt av metanol (800 ml). Etter tre timer ble reaksjonsblandingen analysert ved reversfase-HPLC. Fordelingen av produkter basert på UV-absorpsjonen ved 280 nm var som følger:

Reaksjonsblandingen ble uthelt i vann (7 1), noe som førte til en svakt blakket løsning. Løsningens pH ble justert til 5 med mettet natriumbikarbonat, noe som førte til dannelse av en hvit utfelling. Denne utfellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og så med etylacetat, og tørket under vakuum for oppnåelse av den ønskede forbindelse.

Eksempel 3

Sammenligningseksempel

Syntese av en vankomysinforbindelse hvor alkylerings alkyldelen er CH3(CH2)9SCH2CH2-

Under nitrogen ble vankomysin-hydrokloridhydrat (lg, 0,64 mmol) tilsatt til S-decylmerkaptoacetaldehyd (139 mg, 0,64 mmol) i N-dimetylformamid (8 ml). N, N-diisopropyletylamin (336 \{ L, 1,9 mmol) ble tilsatt, og suspensjonen ble omrørt kraftig i 2.5 timer, i løpet av hvilke alt vankomysin ble oppløst. Fast natriumcyanoborhydrid (60 mg, 0,96 mmol) ble tilsatt, fulgt av metanol (5 ml) og trifluoreddiksyre (250 (iL, 2,3 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 55 minutter ved romtemperatur og analysert ved reversfase-HPLC. Produktsfordelingen basert på uv-absorpsjonen ved 280 nm var som følger:

En sammenligning av HPLC-verdiene fira eksempel 2 og eksempel 3 viser at syntesefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen (eksempel 2) gir en produktblanding med en signifikant høyere prosentandel av forbindelsen som oppstår ved alkylering av aminosakkaridgruppen og en lavere prosentandel av forbindelsene som oppstår ved alkylering av 7V-metylleucin eller fira bis-alkylering (alkylering av både aminosakkaridgruppen og 7V-metylleucin).

Selv om foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet ved henvisning til de spesifikke utførelsene av denne bør det forstås av fagfolk at forskjellige endringer kan innføres og ekvivalenter substitueres uten å avvike fra oppfinnelsens sanne ånd og område. I tillegg kan mange modifikasjoner innføres for å tilpasse en gitt situasjon, et materiale, en forbindelse, en fremgangsmåte eller ett eller flere fremgangsmåtetrinn til foreliggende oppfinnelses formål, ånd og område.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for alkylering av et glykopeptid valgt fra vankomycin eller klororienticin A, karakterisert vedat den omfatter: (a) sammenblanding av et aldehyd eller keton, et tertiært amin og glykopeptidet eller et salt av dette for å tilveiebringe av en reaksjonsblanding, (b) surgjøring av reaksjonsblandingen fra trinn (a) med en syre, og (c) kombinering av et reduksjonsmiddel med reaksjonsblandingen fra trinn (b).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat syren er en karboksylsyre eller en mineralsyre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat reduksjonsmiddelet er natriumcyanoborhydrid, natriumtriacetoksyborhydrid, pyridin/boran, natriumborhydrid eller sinkborhydrid.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat glykopeptidet er vankomycin.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat glykopeptidet er vankomycinhydroklorid.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat trinn (b) gjennomføres i 0,25 til 6 timer.