NO328761B1 - Fremgangsmate for a tilfore biotilgjengelig metionin for ikke-terapeutisk behandling til en ku - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å til-føre biotilgjengelig metionin for ikke-terapeutisk behandling til en ku. Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for å forbedre melk oppnådd fra melkekyr.

Oppfinnelsen vedrører også en rasjon omfattende en fordel, en konsentratdel og et supplement.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en enhetsdoseform.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for å forbedre tilstanden til en ku ved ikke-terapeutisk behandling.

Endelig vedrører den foreliggende oppfinnelsen anvendelse av en ester for fremstilling av et for-supplement.

Protein er ett av de viktigste næringsstoffer i diettene til kyr som gir melk. Kyrne krever imidlertid ikke egentlig proteiner men de krever isteden spesifikke aminosyrer som er byggeblokkene som utgjør deres eget protein.

Det er kjent at metionin er en begrensende aminosyre og særlig for melkeproduksjon mener man at et godt balansert nivå av metionin vil resultere i effektive"" melkeproduksjons-nivåer. Man mener også at en økning i metioninnivåene kan resultere i økt melkeproduksjon.

Det er derfor ønskelig å opprettholde eller til og med øke metioninnivået. Metionin kan tilsettes direkte til kyrnes diett. Den frie form av denne aminosyre nedbrytes imidlertid raskt ved hjelp av bakterier i vomma og følgelig vil kun en liten del av metioninet gå inn i blodstrømmen. Der har vært mange forsøk på å overvinne dette problem og generelt inn-føres metionin i dietten i en beskyttet eller modifisert form som tillater at forbindelsen passerer gjennom vomma upåvirket. Metioninet frigjort fra den beskyttede eller modifiserte formen går deretter inn i tynntarmen og absorberes i blod-strømmen. En av de forbindelser som er mest studert for dette spesielle formål er hydroksyanalogen av metionin, nemlig 2-hydroksy-4-(metyltio)butansyre, generelt omtalt som

HMB.

NO 155322 B omhandler en metode for å øke melkeproduksjonen hos melkekyr med hydroksyanalogen av metionin og esterne derav.

SE 423301 B omhandler en rasjon omfattende en etylester av N-acetyl-L-metionin.

WO 99/04647, publisert 4. februar 1999, omhandler en fremgangsmåte for å introdusere metionin inn i vomma ved å supplere foret med hydroksyanalogen av metionin. I denne patentsøknad hevdes det at hydroksyanalogen er i alt vesent-lig upåvirket av vom-degradering, og passerer gjennom vomma og tilveiebringer følgelig minst 20%, foretrukket 40% av hydroksyanalogen for absorpsjon inne i blodstrømmen gjennom tarmen. Patentsøknaden viser til hydroksyanalogen, dens salter, estere, amider og oligomerer som vom-bypass og hevder å omfatte et forbedret effektivt middel for å innføre metionin inn i kuens blodstrøm. Den påståtte fordel med de omtalte forbindelser i dette dokument er at forbindelsene omgår vomma og absorberes i tarmen.

Der er også en rekke publikasjoner i forbindelse med effekten av hydroksyanalogen av metionin og en publikasjon av Charles Schwab, fra en presentasjon gitt ved en konferanse i mai 1988, gjennomgår alle publikasjoner og konkluderer med at hydroksyanalogen av metionin menes å gå utenom vomma for intestinal absorpsjon, men vil kun gjøre dette dersom den administreres i en dose på over 60 g pr. dyr pr. døgn, foretrukket mere enn 90 g pr. dyr pr. døgn. Ved lavere doser vil det i henhold til forfatteren fremgå at hydroksyanalogen av metionin i stor grad konsumeres av mikroorganismene i vomma.

Den beste bestemmelsen av absorpsjonen av hydroksyanalogen av metionin er bestemmelsen av biotilgjengeligheten i blodet. Biotilgjengeligheten er kjennetegnet ved nivået av forekomst av metionin i blodet sammenlignet med mengden av metionin-ekvivalent av forbindelse innført i forrasjonen. Denne bestemmelse tar hensyn til passeringen av hydroksyanalogen gjennom vomma, dens absorpsjonsgrad uavhengig av absorpsjons-stedet under fordøyelsesoverføringen og graden av enzymatisk omdannelse av hydroksyanalogen til metionin. Ved en metionindose som er ekvivalent med 50 g pr. døgn pr. ku, er det i denne artikkel beskrevet at metionin som er beskyttet mot nedbrytning i vomma med en polymer, særlig produktet solgt under handelsnavnet Smartamine, har en vom-bypass på 90%, idet hydroksyanalogen gir en biotilgjengelighet på kun 3%.

En artikkel i J Dairy Science 1988, 71, side 3292 til 3301 omhandler innføringen av metylesteren eller etylesteren av hydroksyanalogen av metionin i dietten til en ku i et forsøk på å øke nivået av melkeproduksjon. Resultatene fra studiet indikerer at disse estere raskt omdannes til hydroksyanalogen av metionin og nedbrytes deretter i dyrets vom. Spesielt, etter inkubasjon i seks timer i vomsaftene, er kun 1,8% og 3% av metyl- og etylesteren av hydroksyanalogen henholdsvis tilbake. Dette sammenlignes med 34% og 85% metionin og hydroksyanalogen av metionin.

I motsetning til læren i den ovennevnte kjente teknikk har man nå funnet at visse estere av metionin eller hydroksyanalogen av metionin har en gunstig effekt i kyr. Man har også overraskende funnet at bestemte forbindelser introduser-er metionin i blodstrømmen til vomma på en mere effektiv og en raskere måte enn den kjente teknikk. Man har også funnet at disse spesielle forbindelser ikke går inn i blodstrømmen gjennom vom-bypass og tarmabsorpsjon men ved absorpsjon gjennom vomveggen. Man har også funnet at innføring av den spesifikke esterforbindelse i dietten til melkekyr gjennom forrasjonen resulterer i en ønsket forbedring med hensyn til melkeproduksj on.

For oppfinnelsens formål mener man, med ku, kveg, nemlig slaktekyr og melkekyr.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte for å tilføre biotilgjengelig metionin for ikke-terapeutisk behandling til en ku som omfatter at det til kuen administreres i det minste en av en forgrenet alkylester av metionin, en forgrenet alkylester av hydroksyanalogen av metionin og et salt derav.

Anvendelsen av de ovennevnte esterne tilveiebringer fordelen fremfor den kjente teknikk ved at en større mengde metionin tilveiebringes i blodstrømmen til kuen sammenlignet med de kjente metioninderivater. Videre har man overraskende funnet at anvendelsen av de spesielle esterne resulterer i svært hurtig absorpsjon av metionin i blodstrømmen. Esterderivat-ene som anvendes ifølge den foreliggende oppfinnelse synes ikke bare å unngå nedbrytning i vomma men innfører overraskende metionin i blodstrømmen ved absorpsjon gjennom vomveggen. Dette er i motsetning til den ovennevnte kjente teknikk hvor hydroksyanalogforbindelsen av metionin er kjent til enten å nedbryte i vomma eller gå utenom vomma og absorbere gjennom tarmen.

Som det fremgår fra den kjente teknikk innen dette området har studier som vedrører innføring av metionin inn i blod-strømmen til drøvtyggere vært konsentrert om bruken av vom-bypass forbindelser som de hurtigste og mest effektive midler for å introdusere metionin i blodstrømmen. Man har funnet at tilsetningen av de ovennevnte esterne til kuens diett i noen tilfeller kan resultere i at mer enn 50% metioninekvivalent absorberes direkte gjennom vomveggen. Disse estere har ikke bare et høyt biotilgjengelighetsnivå men de tillater at metionin eller biologisk ekvivalente forbindelser går inn i blodstrømmen svært hurtig gjennom vomabsorpsjon etter kyrnes inntak derav. Dette resultatet er overraskende og ganske uventet fordi det inntil nå i realiteten har vært ment at kun forbindelser som flyktige fettsyrer, ammoniakk og dioksy-karboner absorberes gjennom vomveggen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for å forbedre tilstanden til en ku ved ikke-terapeutisk behandling, som omfatter at det til kuen tilføres biotilgjengelig metionin, hvori det biotilgjengelige metioninet tilføres til kuen ved fremgangsmåten som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 8. Bruk av de spesifikke esterne kan således resultere i en forbedring med hensyn til vektøkning, en forbedring i fruktbarhet, og økt energi.

For en forbedring i leverfunksjonen til en ku, kan en ester som angitt ivenfor anvendes for fremstilling av et for-supplement.

Virkningen på leverfunksjonen som et resultat av administreringen av esteren er en viktig fordel. Denne effekt kan kjennetegnes ved en reduksjon i stoffskifteproblemer gjennom en forbedring av lipoproteiner med svært lav densitet. En reduksjon i blodketose og en begrensning av hepatisk steatose menes også å være sannsynlig.

Administreringen av esteren kan også ha en fordelaktig virk-ning på reproduksjon. Intervallet mellom kalving og reproduksjon kan reduseres. Denne effekt er også kjennetegnet ved en økning i prosentandel fertilisasjon under inseminasjon.

Det fremgår også at bruken av de spesifikke estere kan resultere i en stimulering av vom-fermentering, noe som således resulterer i mere fordøyelig organisk substans og derfor mere energi.

Man har også funnet at når de ovennevnte esterne gis til melkekyr, er der en forbedring i melken oppnådd derfra.

I henhold til et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelse er der tilveiebrakt en fremgangsmåte for å forbedre melk fra en melkeku som omfatter at det til kuen administreres i det minste en av en forgrenet alkylester av metionin, en forgrenet alkylester av hydroksyanalogen av metionin og et salt derav.

Når esterne tilføres til melkekyr har man funnet at ved å supplere det normale daglige for til melkekuen med en forgrenet alkylester av metionin, en forgrenet alkylester av hydroksyanalogen av metionin eller et salt derav er der en overraskende forbedring i kvaliteten på melken oppnådd fra melkekuen. Man har spesielt funnet at innføringen av de spesifikke esterne i dietten til melkekuen resulterer i en økning i melkens proteininnhold.

Videre, i tillegg til proteinnivået, har man funnet at administreringen av de spesifikke forgrenede alkylesterne av metionin, av hydroksyanalogen av metionin eller et salt derav kan resultere i forbedringer i melkevolumet som produseres og melkens fettinnhold.

Økningen i proteininnhold som et resultat av administreringen av esterne kan evalueres til generelt å være mellom 0,5 og 4 g protein pr. liter melk. De proteiner som generelt øker er alfa, beta og kappa, særlig beta- og kappa-proteinene som har en gunstig effekt på ostefremstillingsegenskapene til den produserte melk.

De ovennevnte formål kan oppnås helt eller delvis.

Passende forgrenede alkylestere kan ha fra 1 til 12 karbonatomer, foretrukket fra 1 til 10 karbonatomer og mest foretrukket fra 1 til 4 karbonatomer.

Passende forgrenede alkylestere av metionin og av hydroksyanalogen av metionin inkluderer isopropylesteren, sec-butylesteren, isobutylesteren og den tertiære butylesteren, iso-pentylesteren og isoheksylesteren.

Den forgrenede alkylesteren av metionin, er mest foretrukket isopropylesteren og den tertiære butylesteren. Med hensyn til hydroksyanalogen av metionin er den mest foretrukne forgrenede alkylesteren den tertiære butylesteren og isopropylesteren.

Det er spesielt blitt funnet at bruk av isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin er særlig effektiv, idet den kan tilveiebringe minst 50% metioninekvivalent til blodstrømmen ved absorpsjon over vomveggen. Isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin er blitt funnet til å utvise en metioninbiotilgjengelighet på mer enn 50%.

Videre har man funnet at med isopropylesteren av hydroksyanalogen fremkommer biotilgjengelighetstoppen i blodet relativt hurtig etter administreringen som indikerer at esteren absorberes direkte gjennom vomveggen noe som indikerer at esteren ikke går utenom vommen.

Man har også funnet at den tertiære butylesteren av metionin er istand til å tilveiebringe omtrent 80% metionin-ekvivalent til kuen ved vomabsorpsjon. Denne spesifikke ester synes også å gå inn i blodstrømmen svært raskt, og tilveiebringer metionin innen mindre enn en time etter inntak.

Esteren kan tilføres til kuen på en hvilken som helst passende måte. Esteren tilføres foretrukket som et for-supplement og kan tilføres til kuen gjennom det normale daglige for. Kyr fores med en rasjon som omfatter en konsentratdel og en fordel. I henhold til et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelse er der tilveiebrakt en rasjon som omfatter en fordel, en konsentratdel og et supplement, hvori nevnte supplement omfatter i det minste en av en forgrenet alkylester av metionin, en forgrenet alkylester av hydroksyanalogen av metionin og et salt derav, hvori rasjonen administreres til en ku.

Passende estere i rasjonen er estere som beskrevet i det foregående. En foretrukket rasjon omfatter en fordel, en konsentratdel og isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin.

Mengden ester som innføres i foret til kuen kan variere ut fra kurasen og fra stadiet i melkeproduksjonssyklusen. Supplementet omfatter passende en estermengde beregnet som metioninekvivalent på opp til 75 g, foretrukket fra 5 til 50 g, særlig fra 10 til 30 g pr. dyr pr. døgn.

Mengden ester som er nødvendig kan beregnes ved anvendelse av et hvilket som helst passende middel som er kjent for fag-kyndige på området. Mengden kan passende bestemmes gjennom bruk av en computermodell.

Når rasjonen inneholder den tertiære butylesteren eller isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin, kan esteren være tilstede i en konsentrasjon fra 7 til 65 g pr. dyr pr. døgn, mest foretrukket fra 10 til 30 g ester pr. dyr pr. døgn. Når rasjonen inneholder isopropylesteren eller den tertiære butylesteren av metionin, omfatter rasjonen passende fra 7 til 65 g, mest foretrukket fra 10 til 30 g av esteren.

I henhold til et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelse er der tilveiebrakt en enhetsdoseform som omfatter en mengde ester som beskrevet i det foregående som er egnet for dosering av en ku i ett døgn.

Fordelen kan typisk omfatte kornensilasje, gressensilasje, alfalfaensilasje og/eller høyensilasje. Konsentratdelen kan typisk omfatte korn som mais, hvete, bygg i tillegg til proteinkilder som mel, rapsfrø, soyabønner, maisgluten og biprodukter som fiskemel, blodmel, mask og lignende.

Supplementet omfattende esteren kan blandes med fordelen og korndelen på et hvilket som helst passende tidspunkt. Esteren er en væske og kan innføres ved å blande den med fordelen og konsentratdelen før dannelsen av forpelletene. Alternativt kan esteren tilsettes til pelletrasjonen av bonden før foring av kuen.

Esteren, når innlemmet i forpelleten enten før eller etter dannelse av pelleten, er stabil. Det er spesielt funnet at isopropylesteren av hydroksyanalogen er stabil i den resulterende pellet, og bibeholder mer enn 95% stabilitet over en lang periode. Bruk av esterne som et forsupplement tilveiebringer således en stabil metioninkilde.

Den foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives mer detaljert med henvisning til de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1: Forgrenede alkylestere av hydroksyanalogen av metionin

(a) Fremstilling av esterne:

(1) Isopropylester av hydroksyanalogen av metionin.

314,4 g (1,88 mol) 2 hydroksy-4 metyltio-butyronitril ble anbrakt i en omrørt kappe-reaktor utstyrt med hindringer. 201,3 g (1,951 mol) 95% svovelsyre tilsettes sakte mens temperaturen holdes under 50°C. Etter innføringen av syren ble reaksjonstemperaturen holdt ved 45°C i 15 minutter.

227,3 g isopropanol ble tilsatt til reaktorinnholdene. Reaktorens temperatur ble deretter økt i en hastighet av 5°C pr. minutt inntil temperaturen i reaktorbunnen nådde 116°C og temperaturen i toppen nådde 75°C. Disse reaktorforhold ble opprettholdt i 5 timer. Noe av destillatet ble fjernet under denne periode og erstattet med nylaget isopropanol.

Reaksjonsblandingen ble deretter nøytralisert med 161,2 g 32% vandig ammoniakk (2,72 mol ammoniakk). To faser ble oppnådd. 780 g vann og 449,7 g diklormetan ble tilsatt. De to resulterende faser ble separert til å gi 93 9,1 g organisk fase og 1247,4 g vandig fase.

De lette fraksjoner i det organiske produkt ble fjernet ved destillasjon. Temperaturen i evaporasjonsbadet ble økt og trykket redusert til omtrent noen få millibar. 263,5 g destillat ble utvunnet. Titeret av metioninisopropylesteren ble funnet til å være større enn 99%. Utbyttet var 72%.

(b) Biotilgj engelighet

"Spot" doser av de etterfølgende mengder av esterne fremstilt som angitt detaljert i det foregående, overensstemmende med 50 g metioninekvivalent, ble gitt til 2 kyr på den måten som er beskrevet i eksempel 2(bl) i det etterfølgende.

isopropylester av HMB: 80,5 g

sec-butylester av HMB: 79 g

Konsentrasjonen av metionin og HMB ble målt over en periode på 2 7 timer. Målingene ble plottet og arealene under kurven ble beregnet for å tilveiebringe biotilgjengelighetsresultatene.

Biotilgjengeligheten ble bestemt under henvisning til Smartamine.

Biotilgjengelighetsresultatene for esterne er angitt i tabell 1.

Eksempel 2 - Forgrenede alkylestere av metionin og estere for referanse

(a) Fremstilling av estere.

Esterne av metionin ble fremstilt i henhold til den etterfølgende generelle prosedyre: Metionin og 1,2 ekvivalenter svovelsyre i forhold til metioninet som skal forestres, ble innført i alkoholen svarende til naturen av alkylkjeden. Den oppnådde blanding ble behandlet med tilbakeløp under fjerning av vann for å forskyve likevekten. Blandingen ble nøytralisert med ammoniakk for å isolere esteren. Alkoholen ble avdestillert. Den oppnådde ester ble ekstrahert med diklormetan og vasket med vann. Diklormetanet ble evaporert.

Esterne av metionin fremstilt i henhold til denne prosess er: metylmetionninat, n-propylmetioninat, n-butylmetioninat, n-heksylmetioninat, n-oktadecylmetioninat, etyl-N-acetylmetioninat, metioninmetylesterhydroklorid, metioninetylesterhydroklorid, isopropylmetioninat, tertiær butylmetioninat, cykloheksylmetioninat, sec-butylmetioninat og dodecylmetioninat.

(b) Biotilgjengelighet.

Esternes biotilgjengelig ble evaluert.

(1) Metylmetioninat og n-propylmetioninat.

56 g metylmetioninat og 72 g n-propylmetioninat (tilveiebringer en ekvivalent av 50 g DL-metionin), fremstilt som angitt detaljert i det foregående ble tilført til to kuer som en enkeltdose ("spot dose") klokken 07.45 like før morgen-foringen.

Rasjonen gitt til kyrne ble fordelt som to like måltider klokken 08.00 og IS.00 og omfattet 7 kg høy og 2 kg konsentrat.

Blodprøver ble tatt ved punksjon av jugularvenen klokken 09.00, 10.00, 11.00, 13.00 og 15.00 på den dag hvor esteren ble gitt til dyret og klokken 09.00, 12.00 og 15.00 dagen før og to dager etter tilførselen.

Plasmaet fra hver prøve ble isolert fra blodprøvene ved å sentrifugere blodet ved 3000 omdreininger pr. minutt i 10 minutter. Prøvene ble lagret i en fryser. Analysen med hensyn til metionin ble gjennomført i henhold til standard-prosedyren ifølge Moore og Stein.

Resultatene ble plottet ved anvendelse av den konvensjonelle AUC metoden hvor arealene under kurvene beregnes for å oppnå biotilgjengelighetsverdiene for hver ester.

Biotilgjengelighetsresultatene for esterne er gitt i tabell 2 . (2) n-heksylmetioninat, n-butylmetioninat, n-oktadecylmetioninat, etyl-N-acetylmetioninat.

Enkeltdoser av de etterfølgende mengder av esterne fremstilt som angitt detaljert i det foregående, i overensstemmelse med 50 g metionin, ble gitt til 2 kuer på den måten som er beskrevet i (bl) i det foregående.

n-heksylmetioninat: 79 g

n-butylmetioninat: 86 g

n-oktadecylmetioninat: 227 g

etyl-N-acetylmetioninat: 75 g

Rasjonen som gitt til kuene ble fordelt som to like måltider klokken 08.00 og 16.00 og omfattet 7 kg høy og 2 kg konsentrat omfattende 41% bygg, 37% dehydratisert betemasse, 5% melasser, 2% urea og 15% soyabønne 48.

Esterne ble gitt til kuen i henhold til den etterfølgende tabell:

Biotilgjengelighetsresultatene for esterne er angitt i tabell 2 .

(3) Metioninetylesterhydroklorid.

Prosedyren i (bl) ble gjentatt ved anvendelse av 72 g metioninetylesterhydroklorid, fremstilt som angitt detaljert i det foregående.

Den daglige rasjon gitt til kyrne var som i (b2).

Esteren ble gitt til kuen i henhold til det etterfølgende skjema:

Blodprøver ble tatt på de samme tidspunkter som i (bl).

Biotilgjengelighetsresultatene for denne ester er angitt i tabell 2.

(4) Dodecylmetioninat og isopropylmetioninat.

106,5 g dodecylmetioninat og 64,1 g isopropylmetioninat (tilveiebringer en ekvivalent av 50 g DL-metionin), fremstilt som angitt detaljert i det foregående, ble tilført til de to kuene som angitt detaljert i (bl) i det foregående.

Esterne ble gitt til kuen i henhold til den etterfølgende tabell:

Blodprøver ble tatt fra hver ku i henhold til det som er angitt i (bl).

Biotilgjengelighetsresultatene for esterne er angitt i tabell 2 . (5) Cykloheksylmetioninat, metioninmetylesterhydroklorid og sec-butylmetioninat.

Enkeltdoser av de etterfølgende estere fremstilt som angitt detaljert i det foregående, som er overensstemmende med 50 g ekvivalent av metionin, ble gitt til 2 kuer på den måten som er beskrevet i (bl) i det foregående:

cykloheksylmetioninat: 122 g

metioninmetylesterhydroklorid: 73 g

sec-butylmetioninat: 72 g.

Biotilgjengelighetsresultatene er angitt i tabell 2.

Eksempel 3: Kinetikker

Kinetikken med hensyn til tilgjengeligheten av metionin og HMB i blodstrømmen ble bestemt for isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin og sammenlignet med hydroksyanalogen av metionin (en forbindelse som ikke er i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse).

Prosedyren i eksempel 2 ble gjentatt hvor prøver av isopropylesteren av hydroksyanalogen (69 g) og hydroksyanalogen (Alimet™-57 g) ble gitt til fire kuer. Metionin- og HMB-nivåene i blodplasmaet tatt fra kuene ble analysert og resultatene er angitt i de etterfølgende tabeller 3 og 4.

Fra resultatene fremgår det at isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin tilveiebringer metionin og HMB til blodstrømmen mye hurtigere enn selve HMB, noe som indikerer at esteren absorberes gjennom vomveggen.

Eksempel 4: Melkeproduksjon.

Eksempel ( a) Isopropylester av hydroksyanalogen av metionin og isopropylester av metionin

Isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin ble gitt til 16 kyr over en periode på 8 uker. Hver ku fikk daglig mais/kornensilasje og et supplement for å dekke 100% av behovet og et 115% PDIE (protein fordøybart i tarmen) behov. Det daglige supplement bestå av 4,3 kg av et høyenergi-konsentrat som består av 19,8% bygg, 21,1% hvete, 37,5% betemasse, 2,3% animalsk fett, 1,1% salter, 0,6% kalsiumkarbonat og 1,1% natriumbikarbonat, 2,2 kg brunet soyakake, 1 kg normal soyakake, 240 g urea og 3 00 g vitamin- og mineral-tilsetninger.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble gjennomført ved å dele kuene i tre grupper og gi de etterfølgende supplementer til den normale diett for å tilveiebringe 12,5 g biotilgjengelig metionin pr. dyr pr. døgn.

- Behandling 1: 1 kg soyakake

- Behandling 2: 1 kg soyakake, 20 g polymerbelagt metionin

(sammenligningseksempel)

- Behandling 3: 1 kg soyakake supplert med 3% isopropylester av HMBI inneholdende 57% ekvivalent

metionin

- Behandling 4: 1 kg soyakake supplert med 2,5% isopropylester av metionin inneholdende 76%

ekvivalent metionin.

Supplementene ble gitt til kyrne i henhold til den etterfølgende tabell:

Resultatene fra analysene av den produserte melk er angitt i den etterfølgende tabell 5.

Som det fremgår fra resultatene vil tilsetningen av isopropylesteren av metionin og av isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin til kyrnes diett resultere i melk med høyere fettinnhold og et høyere proteininnhold.

Eksempel 5: Lever og fertilitet.

Prosedyrene i eksempel 4 ble gjentatt og observasjoner med hensyn til leverfunksjon og fertilitet for kuene ble utført. Vesentlige forbedringer ble observert i de kuene som mottok esterne.

Eksempel 6: Melkeproduksjon.

Prosedyren i eksempel 4 ble gjentatt ved anvendelse av rasjoner som inneholdt andre estere hvor valg av ester ble utført i overensstemmelse med resultatene angitt i eksempler 1 og 2 som viser at biotilgjengeligheten av metionin i blodet til melkekyr forbedres ved anvendelse av esterne ifølge oppfinnelsen og rasjoner som inneholder disse estere. Forbedret melk oppnås også.

Claims (24)

1. Fremgangsmåte for å tilføre biotilgjengelig metionin for ikke-terapeutisk behandling til en ku, karakterisert ved at den omfatter at det til kuen administreres i det minste en av en forgrenet alkylester av metionin, en forgrenet alkylester av hydroksyanalogen av metionin og et salt derav.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori alkylesteren inn-føres som et supplement til foret.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori alkylesteren har fra 1 til 10 karbonatomer.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvori alkylesteren er valgt fra gruppen som består av isopropylester, isobutyl-ester, sec-butylester, tertiær butylester, isopentylester og isoheksylester.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvori alkylesteren har fra 1 til 4 karbonatomer.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, hvori alkylesteren er isopropylesteren.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, hvori alkylesteren er isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, hvori alkylesteren er den tertiære butylester av metionin.

9. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av kravene 1-8, som omfatter at det til kuen administreres isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin eller den tertiære butylesteren av metionin, hvori isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin eller den tertiære butylesteren av metionin tilveiebringer en mengde av biotilgjengelig metionin til kuen som er ekvivalent med minst 50% av mengden av isopropylesteren av hydroksyanalogen av metionin eller den tertiære butylesteren av metionin administrert til kuen.

10. Fremgangsmåte for å forbedre melk oppnådd fra en melkeku, karakterisert ved at den omfatter å tilføre biotilgjengelig metionin til kuen, hvori det biotilgjengelige metioninet tilføres til kuen ved fremgangsmåten som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 8.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, hvori forbedringen av melken omfatter økt proteininnhold i melken.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, hvori forbedringen av melken omfatter økt fettinnhold i melken.

13. Rasjon omfattende en fordel, en konsentratdel og et supplement, karakterisert ved at det nevnte supplement omfatter i det minste en av en forgrenet alkylester av metionin, en forgrenet alkylester av hydroksyanalogen av metionin og et salt derav, hvori rasjonen administreres til en ku.

14. Rasjon som angitt i krav 13, hvori supplementet omfatter en mengde ester beregnet som metioninekvivalent på opp til 75 g.

15. Rasjon som angitt i krav 14, hvori supplementet omfatter en mengde ester beregnet som metioninekvivalent fra 10 til 3 0 g.

16. Rasjon som angitt i ett eller flere av kravene 13 til 15, hvori esteren er isopropylesteren av hydroksynalogen av metionin.

17. Rasjon som angitt i krav 16, hvori isopropylesteren er tilstede i en mengde fra 7 til 65 g pr. ku pr. døgn.

18. Rasjon som angitt i ett eller flere av kravene 13 til 15, hvori alkylesteren er den tertiære butylesteren av metionin.

19. Rasjon som angitt i krav 18, hvori den tertiære butylesteren av metionin er tilstede i en mengde fra 7 til 65 g pr. ku pr. døgn.

20. Enhetsdoseform karakterisert ved at den omfatter en mengde av esteren som definert i ett eller flere av kravene 1 til 8 som er egnet for dosering av en ku i ett døgn, hvori enhets-dosen administerers til en ku.

21. Fremgangsmåte for å forbedre tilstanden til en ku ved ikke-terapeutisk behandling, karakterisert ved at den omfatter at det til kuen tilføres biotilgjengelig metionin, hvori det biotilgjengelige metioninet tilføres til kuen ved fremgangsmåten som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 8.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, hvori forbedringen omfatter forbedret fertilitet.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, hvori forbedringen omfatter økning i energi.

24. Anvendelse av en ester som definert i ett eller flere av kravene 1-8 for fremstilling av et for-supplement for å forbedre leverfunksjonen til en ku.