NO327779B1 - Styrbart artillerimissil med meget lang rekkevidde - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder et artillerimissil som for avfyring og utskyting for å følge en ballistisk bane mot et forhåndsbestemt mål kan skytes ut fra et våpenløp og styres i sin bane mot målet. Missilet ifølge oppfinnelsen har den særlige karakteristiske egen-skap at den har meget stor rekkevidde, nemlig over og med en bane høyere enn den mak-simale normale bane som skyldes missilets egen utskytingshastighet, idet den forlengede rekkevidde dannes ved en god glidekarakteristikk som kan settes i sving i banen og føres til virkning etter eller umiddelbart før missilet når høydepunktet i banen.

Oppfinnelsen innebærer således at man har lykkes i å kombinere, i ett og samme artillerimissil, flere karakteristiske egenskaper som åpenbart er vanskelige å kombinere med hverandre, nemlig at missilet i første henseende kan avfyres fra en våpenløp av konvensjonell type og i et andre henseende har god glidekarakteristikk under den synkende fase av missilets ballistiske bane, hvilket, tatt i betraktning den store dødvekt hvert artillerimissil har i forhold til volumet, krever store ballistiske bæreflater som videre effektivt må være tilbaketrekkbare for ikke å forstyrre utskytingsfasen, og at missilet i et tredje henseende kan styres i det minste under den avsluttende fase av den ballistiske bane, dvs. under missilets glideflukt. For styring av missilet tas ifølge oppfinnelsen bruk av det som er kjent som nesevinger og som er anordnet i missilets neseparti. Disse nesevinger kan føres ut etter utskytingen.

Bruken av slike nesevinger for å styre artillerimissiler har imidlertid allerede blitt foreslått, og det vises til patentlitteraturen ved US 4 438 893.1 det missil som er beskrevet i dette patentskrift er imidlertid nesevingene montert i et fritt roterbart neseparti på missilet. Hovedfunksjonen av denne konstruksjon er å muliggjøre rotasjonsstabilisering av missilet i banen, samtidig med at nesepartiet og dettes finner, takket være sidemot-standen av finnene overfor den omgivende atmosfære, holder missilets fremre del sta-sjonær i banen og ved at de er skråstilt i forhold til missilets lengdeakse kan påvirke denne bane. Det er således ikke en forlengelse av banen ved glideflukt som tilstrebes, men patentskriftet gjelder bare en korreksjon av den opprinnelige ballistiske bane som missilet følger.

Fra DE 4 001 914 er likeledes kjent å fremstille utskytbare raketter eller missiler som følger en bane i luften etter utskytingen og har spesielle bæreflater som er krummet inn mot rakettens eller missilets hoveddel under utskytingsfasen, men som kan foldes ut eller strekkes etter utskytingen. Den type bæreflate som er beskrevet i patentskriftet later imidlertid til hovedsakelig å være ment for substridshoder som det ønskelig å la følge en krum bane, siden bæreflatene er anordnet i sikksakkform, den ene etter den andre i den utstrekning den høyre/venstre vinge betraktes, og denne konstruksjon vil automatisk frembringe en slik krum bane ved den ubalanse som på denne måte er bygget inn. Den sikksakkformede vingeposisjonering gir videre større muligheter når det gjelder å variere vingenes form, siden de da aldri vil kollidere i sin tilbaketrukne stilling i innbøyd form, mot skroget.

Videre beskriver de følgende publikasjonene teknikkens stand innenfor fagområdet EP 0 905 473, EP 0 811 822 og US 5 141 175.

Endelig kan patentskriftet WO 98/43037 nevnes som et eksempel på en halefinne-sammenstilling for artillerimissiler, omfattende flere utfoldbare finner som under utskytingsfasen er dekket av et beskyttende deksel og føres ut så snart dette deksel er fjernet. Her er det imidlertid, som i de fleste andre tilfeller slik at det dreier seg om en halestabilisert granat eller rakett uten noen form for avansert glidekarakteristikk.

Som allerede angitt kan oppfinnelsen betraktes å bestå av et artillerimissil som skytes ut på konvensjonell måte i en ballistisk bane fra et våpen med et våpenløp og som under utskytingsfasen har den vanlig ytre form av en artillerigranat, men som, etter at den har passert eller i forbindelse med dens passering av toppunktet i den ballistiske bane, fører styrbare nesefinner ut til en fremskutt stilling fra en tilbaketrukket stilling i sitt eget neseparti og folder ut faste bærevinger eller fører slike ut på høyde med missilets hoveddels midtparti, bærevinger som under utskytingsfasen var krummet inn mot og presset ned i grunne utsparinger anordnet i hoveddelen, nemlig i dennes ytre del. Samtidig eller tidligere føres halefinner som er tilpasset hoveddelen ut i missilets haleparti. Nesefmnene brukes til styring av missilet over dets siste halvdel av banen, samtidig som det er gjort mulig, ved at vingene og halefinnene er med i missilet, å kombinere den mulighet med å korrigere banen av dette missil, med det faktum at det har blitt mulig å gi en god glidekarakteristikk og således en betydelig utvidet rekkevidde for missilet over samme siste halvdel av banen. Konstruksjonen i og med oppfinnelsen, av de hovedbæreflater som dannes på vinger som kan føres ut mot slutten av banen, muliggjøres ut fra det faktum at disse vinger er laget av et ettergivende materiale som tillater innkrumming, nemlig en innkrumming som er nødvendig til at vingene med hovedbæreflatene vil være i stand til å kunne tvinges inn i nærkontakt med missilhoveddelen nede i grunne utsparinger som er beregnet for dette og for der å kunne låses i posisjon inntil missilet nærmer seg eller nettopp har passert sin ballistiske banes toppunkt. Det materiale som er valgt for vingene med hovedbæreflatene må videre ha en så god innvendig formhukommelse at materialet i vingene etter at disse er ført ut i utfoldet posisjon inntar denne og enhver vingeprofil som er valgt tidligere i den hensikt å bevirke den ønskede glidekarakteristikk for missilet som et hele. Samtidig må materialet ha tilstrekkelig innvendig stivhet til å kunne bære den belastning missilhoveddelen involverer. En hovedbæreflate på en vinge av denne type kan gis den ønskede vingeprofil enten ved hjelp av en utbulet plate som er presset flat i sin tilbaketrukne posisjon eller to uthulede plater som er sveiset sammen med hverandre langs deres respektive lengdekanter og likeledes er presset flate i sin tilbaketrukne posisjon for bæreflatene. Materialet som er egnet for denne type bruk kan bestå av titan eller titanlegeringer.

I den utstrekning det gjelder halefinnene kan disse konstrueres på flere forskjel-lige og tidligere kjente måter, og de kan føres ut samtidig som andre bæreflater føres ut eller ved et betydelig tidligere tidspunkt, for eksempel umiddelbart etter at missilet for-later våpenløpet. I det senere tilfelle brukes da halefinnene for halestabilisering av missilet allerede under dets stigende fase i banen.

Oppfinnelsen er nærmere definert i patentkravene og skal nå gjennomgås i noe større detalj i forbindelse med de tilhørende tegninger, hvor figur 1 viser en projeksjon ved en vinkel av et missil i samsvar med oppfinnelsen i den form missilet har før og etter utskytingen, figur 2 viser en projeksjon ved en vinkel av missilet i samsvar med figur 1 i den form det har etter at det har passert toppen av sin ballistiske bane, og figur 3 viser samme missil i samme form som på figur 2, men i et planriss og i noe mindre målestokk.

Missilet ifølge oppfinnelsen omfatter en missilhoveddel 1 med et neseparti 2, et midtparti 3 og et haleparti 4.1 nesepartiet 2 på missilhoveddelen 1 er det anordnet rom for fire nesefinner 5-8 som på figur 1 ikke er viste, idet de er trukket inn i nesepartiet, men som er viste på de to andre figurene. Nesefinnene kan styres i sin utsvingte posisjon slik at missilets bane kan korrigeres i sluttfasen. I midtpartiet 3 av missilhoveddelen har man hovedbæreflater for å gi gode fluktegenskaper og utvidet rekkevidde, og disse flater er på to vinger 9, 10 som på figur 2 er vist utfoldet og da hovedsakelig plane, på ryggsiden av missilet. Vingene 9 og 10 er sammenføyd langs et sentralt langsgående festeparti 11. Missilet blir på denne måte overvinget. I sin tilbaketrukne eller innfoldede posisjon som gjelder før missilet skytes ut, under utskytingen og opp til i det minste nær toppen av banen er vingene holdt innfoldet og presset tett mot bunnen av grunne utsparinger som er anordnet for dette formål i det ytre skall på missilets hoveddel. Vingene holdes på plass i denne posisjon av flere spesielle mekaniske låseelementer 12 som fullstendig ligger innenfor den glatte ytterkontur av missilet og er konstruert slik at de frigir sitt grep samtidig. Enkelte av elementene 12 er vist på figur 1. En rask og automatisk overgang fra den tilbaketrukne posisjon av vingene og til deres korrekte utfoldede posisjon sikres ved vingematerialets iboende egenskaper, og disse egenskaper kan også sikre at vingene med hovedbæreflatene får en ønsket vingeprofil.

I missilets haleparti 4 har man et drivbånd 13 som er nødvendig for utskyting fra et våpenløp, og bak dette drivbånd er det anordnet et deksel 14 som dekker fire innledningsvis tilbaketrukne halefinner 15-18 under utskytingsfasen. Disse finner er holdt tilbaketrukket av dekselet 14 og blir ført ut så snart dette er fjernet. Dekselet kan også fjer-nes umiddelbart etter at missilet har forlatt våpenløpet det utskytes fra, og missilet kan deretter holdes halestabilisert under den oppstigende del av den ballistiske bane. Nesefinnene og hovedbæreflatene på vingene 8, 10 kan deretter føres ut på den måte som er beskrevet ovenfor, og ved det tidspunkt som er indikert tidligere. Det er således bare når samtlige bæreflater (på nesefinnene, på vingene og på halefinnene) er ført eller foldet ut at den styrte glideflukt av missilet mot en forlenget rekkevidde kan starte. I eksempelet vist på tegningene er også indikert en "base-bleed unit", her kalt en virveldemper 19. Denne enhet er gjerne av konvensjonell type og behøver ikke beskrives her.

På figur 2 og 3 er drivbåndet 13 utelatt, siden det er av avrivningstypen og allerede har forlatt missilet. Disse tegninger viser derfor bare drivbåndsporet 13' for dette bånd 13.

Claims (7)

1. Artillerimissil (1), beregnet for utskyting langs en ballistisk bane og med en glidekarakteristikk som kan bringes til virkning etter at det har nådd banens toppunkt, i den hensikt å øke dets rekkevidde, hvilken karakteristikk er basert på aerodynamiske bæreflater som innledningsvis, under den første fase av missilets flukt mot et mål, innbe-fattet utskytingen og den oppstigende del av den ballistiske bane, er trukket tilbake innenfor missilets (1) aerodynamiske ytterkontur, som er tilpasset betingelsene som da gjelder, og hvor bæreflatene kan bringes til virkning etter toppen av banen, karakterisert ved at bæreflatene er fordelt på nesefinner (5-8) som er tilbaketrukket i missilets (1) neseparti (2) under den første fase av flukten av missilet mot målet og kan føres ut etter banens topp, hovedbæreflater på vinger (9, 10) av ettergivende materiale og som under den første fase er innkrummet mot og rundt missilets midtparti (3) i grunne utsparinger anordnet for dette i missilets ytre kontur og som, etter at missilet har passert banens topp holdes som vinger for å holde missilet oppe, og halefinner (15-18) som under i det minste utskytingsfasen er omsluttet i sin tilbaketrukne stilling av et beskyttende deksel (14) i missilets haleparti (4) og etter fjerning av dette deksel kan føres ut.

2. Artillerimissil ifølge krav 1, karakterisert ved at hovedbæreflatene når de er aktive er på to bærevinger (9, 10) som til tross for det faktum at de var krummet inn mot og lagt ned i utsparinger beregnet for dette i missilets hoveddel under den første fase og der låst i utsparingene ved hjelp av låseelementer (12) beregnet for dette formål, og ut fra det faktum at de er av et ettergivende materiale med god formhukommelse, i den utstrukne stilling danner bærevinger som i alt vesentlig er rette i horisontalplanet og er montert på en del (11) på ryggen av missilet i dets glideposisjon.

3. Artillerimissil ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hovedbæreflatene på vingene (9, 10) følger en vingeprofil som er innebygget i materialets formhukommelse og realiseres etter at vingene er ført ut til sin bærestilling.

4. Artillerimissil ifølge krav 3, karakterisert ved at de enkelte hovedbæreflater er på to plater som er konstruert med en innebygget hukommelse og som buler ut og er sammenføyd langs sine respektive lengdekanter og, i den tilbaketrukne stilling av disse plater som danner vingene (9, 10) kan tvinges inn mot hverandre i gjensidig plan kontakt med hverandre og nede i de utsparinger som er innrettet for dette i missilets hoveddel, i hvilken posisjon de holdes tilbake av låseelementene (12) utformet for dette formål, inntil missilet nærmer seg eller nettopp har passert banens topp.

5. Artillerimissil ifølge foregående krav, karakterisert ved å omfatte det som er kjent som en virveldemper (19) i halepartiet.

6. Artillerimissil ifølge foregående krav, karakterisert ved at hovedbæreflatene på vingene (9, 10) har slik lengde at vingene i sin tilbaketrukne posisjon møtes på motsatt side av missilet (1) overfor delen (11) på ytterkonturen.

7. Artillerimissil ifølge foregående krav, karakterisert ved at hovedbæreflatene på vingene (9, 10) i deres utstrakte stilling har en pilvingeform eller en deltavingeform med en tilbakevinklet i alt vesentlig rett frontkant.