NO327736B1 - Fremgangsmate for fremstilling av astasantin - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av astasantin. Spesielt demonstrerer fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelsen en ny omdannelse av zeasantin direkte til astasantin. Oppfinnelsen kan utføres enten ved et kjemisk trinn eller i en sekvens av to kjemiske trinn.

I naturen skyldes den rødlige fargen på kjøttet til anadrome fisker slik som laks eller sjøørret og hummer rødpigmenter slik som astasantin, som er til stede i naturlig forekommende for slik som skalldyr og andre beslektede astasantinholdige arter. Kommersielt er astasantin et økonomisk viktig naturlig karotenoid som i stor grad benyttes innenfor aquakultur for å indusere naturlig farge i visse fiskearter, ettersom fisken ikke har tilgang til disse naturlige pigmentkildene. I tillegg benyttes beslektede santofyller som fortilsetningsstoffer for å øke eggeplommefargen i egg i fjærkreindustrien.

Astasantin isolert fra rekeskall eller som er syntetisk fremstilt er blitt benyttet som bestanddeler i fiskefor. Imidlertid er den syntetiske fremstillingen av astasantin og fremgangsmåten for fremstilling av naturlig astasantin kostbar og tidkrevende. Spesielt fremstilles materialet enten ved total syntese, ved algekultur eller ved bakteriefermentering (se for eksempel US-patent nr. 6.022.701, 6.015.684, 5.972.642 og 5.935.808). Fremstilling ved total syntese er svært omstendelig og kostbart, og frembringer alltid en fullstendig blanding av isomerer som ikke normalt finnes i naturen. På samme måte frembringer dyrking av alger og fermentering av bakterier kun lave utbytter av det ønskede produktet. I tillegg er disse metodene tidkrevende og svært kostbare.

Til tross for den naturlige og rikelige tilgjengeligheten av zeasantin sammen med den betydelige økonomiske verdien av astasantin, har overraskende nok direkte omdannelse av zeasantin til astasantin ikke blitt beskrevet. Det er blitt rapportert at dimetylzeasantin kunne konverteres til dimetylastasantin, men fjerningen av metylgruppene kunne ikke utføres for å fremstille astasantin (Surmatis og Tommen, J. Org. Chem. (1967) 32:180). Faktisk er omdannelsesreaksjoner av denne typen kjent for å være svært vanskelig og alltid å resultere i dannelsen av ytterligere oksydasjonsprodukter (Cooper m.fi., J.C.S. Perkins I (1975) 2195). Et stort antall forskere har beskrevet den totale syntesen av beslektede karotenoider slik som astasantin, men ingen forsøk er blitt gjort på omdannelsen av en slik karotenoid til en annen. Ansatte ved BASF har demonstrert omdannelsen av betakaroten til kantasantin ved en oksydasjonsprosess som ligner på fremgangsmåten som her er beskrevet, men ingen forsøk er gjort på å omdanne zeasantin til astasantin (US-patent nr. 4.212.827).

Zeasantin kan oppnås direkte fra naturlige kilder eller det kan fremstilles med godt utbytte fra lutein ved tidligere beskrevne fremgangsmåter (se Rodriguez, US-patent nr. 5.973.211).

Derfor er det åpenbart at det er et behov for en effektiv industriskalafremgangsmåte for å omdanne lett tilgjengelig zeasantin til astasantin.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å fremstille astazantin fra zeasantin eller 3,3\4,4'-tetrahydroksy-B-karoten, som inkludert inneholder zeasantin eller 3,3',4,4'-tetrahydroksy-J3-karoten med et halogeneringsmiddel i nærvær av saltsyre eller bromsyre eller salter derav. Foretrukket er halogeneringsmidlet valgt fra gruppen som inkluderer N-bromsuccinimid, brom, pyridintribromid, jod og blandinger derav enten tilsatt direkte eller generert in situ med en forbindelse valgt fra gruppen som inkluderer natriumbromid, kaliumbromid, natriumjodid og kaliumjodid. Den beskrevne fremgangsmåten kan videre inkludere et reaksjonsløsningsmiddelsystem, der reaksjonsløsningsmidlet er valgt fra gruppen som inkluderer et organisk løsningsmiddel og vann. Ved en foretrukket utførelsesform er det organiske løsningsmidlet kloroform. Ved en mer foretrukket utførelsesform er halogeneringsmidlet N-bromsuccinimid eller pyridintribromid.

Ved en foretrukket utførelsesform genereres halogeneringsmidlet in situ fra en blanding av et oksidasjonsmiddel og en forbindelse valgt fra gruppen bestående av kaliumbromid, natriumbromid, natriumjodid og kaliumjodid. Foretrukket er oksideringsmidlet valgt fra gruppen som inkluderer bromsyre, saltsyre og salter derav og foretrukket er blandingen sur. Ved den mest foretrukne utførelsesformen, når halogeneirngsmidlet genereres in situ, inkluderer blandingen en løsning av natriumbromat og kaliumbromid. Ved en alternativ mest foretrukket utførelsesform genereres halogeneringsmidlet in situ fra en blanding som inkluderer en løsning av natriumjodid og natriumklorat.

Den foreliggende beskrivelsen vedrører også en fremgangsmåte for å fremstille 3,3',4,4'-tetrahydroksy-B-karoten fra zeasantin, som inkludert inneholder den nevnte zeasantin med et halogeneringsmiddel for å danne en blanding etterfulgt av å kontakte blandingen med en base. Ved en mest foretrukket utførelsesform er halogeneringsmidlet N-bromsuccinimid og basen er en aminbase. Ved en alternativ foretrukket utførelsesform er halogeneringsmidlet valgt fra gruppen som inkluderer N-bromsuccinimid, brom, pyridintribromid, jod, og blandinger derav enten tilsatt direkte eller generert in situ med en forbindelse valgt fra gruppen som inkluderer natriumbromid, kaliumbromid, natriumjodid og kaliumjodid. Fremgangsmåten kan videre inkludere et reaksjonsløsningsmiddelsystem, der reaksjonsløsningsmidlet er valgt fra gruppen som inkluderer et organisk løsningsmiddel og vann. Ved en foretrukket utførelsesform er det organiske løsningsmidlet kloroform. Ved en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten er halogeneringsmidlet N-bromsuccinimid og aminbasen er N,N-diisopropyletylamin.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å fremstille astasantin fra 3,3\4,4'-teterahydroksy-B-karoten, SOm inkluderer å kontakte det nevnte 3,3',4,4'-teterahydroksy-J3-karoten med en blanding som inkluderer et halogeneringsmiddel og en syre valgt fra gruppen som inkluderer bromsyre, saltsyre og salter derav. Ved en foretrukket utførelsesform er halogeneringsmidlet N-bromsuccinimid. Fremgangsmåten kan videre inkludere et reaksjonsløsnings-middelsystem, der reaksjonsløsningsmidlet er valgt fra gruppen som inkluderer et organisk løsningsmiddel og vann. Ved en foretrukket utførelsesform er det organiske løsningsmidlet kloroform. Ved en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten genereres halogeneringsmidlet in situ fra en blanding av et oksideringsmiddel og en forbindelse valgt fra gruppen som inkluderer kaliumbromid, natriumbromid, natriumjodid og kaliumjodid. Ved en mest foretrukket utførelsesform er oksideringsmidlet valgt fra gruppen som inkluderer bromsyre, saltsyre og salter derav. Ved en foretrukket utførelsesform er blanding sur. Ved en mest foretrukket utførelsesform, når halogeneringsmidlet genereres in situ, inkluderer blandingen løsninger av natriumbromat og kaliumbromid. Ved en alternativ mest foretrukket utførelsesform inkluderer blandingen som genererer halogeneringsmidlet in situ løsninger av natriumjodid og natriumklorat.

Den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en fremgangsmåte for å behandle zeasantin med oksideringsmidler. Ikke-begrensende eksempler for å utføre allyliske oksydasjoner eller midler som kan benyttes i oksidasjonsreaksjoner er blitt gjennomgått i Barry M. Trost, Ed. og lan Fleming, Ed. "Comprehensive Organic Synthesis", volum 7, Pergamon Press, New York, 1991, s. 83-117, og Richard C. Larock "Comprehensive Organic Transformation", Wiley-VCH, New York, 1999, s. 1207-1209, som her er innarbeidet i sin helhet ved referanse. Foretrukket er oksideringsmidlet et halogeneirngsmiddel i nærvær av saltre av saltsyre eller bromsyre eller salter av klorat eller bromater. Mer foretrukket er halogeneringsmidlet valgt fra gruppen bestående av N-succinamid, bromin, pyridintribromid, jod, natriumjodid og blandinger derav eller generert in situ fra metallbromider eller jodider. Enda mer foretrukket er halogeneringsmidlet N-bromsuccinimid eller pyridinbromid pr. bromid (CsHs+NH<* >Br3) i nærvær av natriumklorat. Også foretrukket er oksiderings (halogenerings)midlet generert in situ fra en blanding av surt natriumbromat og kaliumbromidløsninger.

Ved en utførelsesform kan den allyliske oksidasjonen utføres i et enkelt trinn.

Forholdet av oksiderings (halogenerings)midlet relativt til zeasantin kan variere mellom en katalytisk mengde til 2 molarekvivalenter. Uttrykket "katalytisk mengde" refererer til en mengde av det tilsatte oksideringsmidlet som er mindre enn den tilsvarende støkiometriske mengden av zeasantinet som benyttes i reaksjonen. Uttrykket "støkiometrisk" refererer til anvendelsen av et ekvivalent molforhold eller mengde av en reagens relativt til et valgt substrat, molekyl eller forbindelse i en reaksjon.

Forholdet av oksiderings (halogenerings)midlet kan variere fra en benyttet katalytisk mengde, som i tilfellet ved jod, natriumjodid eller natriumbromid, til omtrent 2 molarekvivalenter når N-bromsuccinimid eller pyridinbromid pr. bromid benyttes.

Typisk utføres reaksjonen i et to-fasesystem med et invert organisk løsningsmiddellag og et vandig lag. Typisk kan det organiske laget være et hvilket som helst inert løsningsmiddel eller løsningsmiddelblandinger, men foretrukket klorinerte løsninger slik som kloroform eller metylenklorid blir benyttet.

Forholdet av zeasantinet til det organiske løsningsmidlet kan variere fra 1:10 til 1:500, avhengig av reaksjonsbetingelsene. Foretrukket er forholdet av zeasantin til det organiske løsningsmidlet omtrent fra 1:10 til omtrent 1:200.

Reaksjonen utføres i nærvær av salter av saltsyre eller bromsyre i en vandig løsning. Reaksjonen kan også utføres ved å benytte salter av metallbromat eller metallklorat eller blandinger av saltsyre og bromsyre og metallbromat og kloratsalter derav. Foretrukket fremstilles den vandige løsningen ved å oppløse natrium eller kaliumklorat eller bromat i vann. Også foretrukket kan den vandige løsningen fremstilles ved en blanding av kalium eller natriumbromat og kalium eller natriumbromid i vann.

Forholdet av vannet til saltblandingen bestemmes ved løseligheten av saltet som benyttes og den optimale konsentrasjonen for effektiv reaksjonsgjennomstrømning.

Forholdet av klorat eller bromatsaltene til zeasantin kan variere fra omtrent 1:1 til omtrent 50:1, foretrukket fra omtrent 1:1 til omtrent 25.1. Forholdet av bromidsalter eller jodidsalter kan være katalytisk på 1:10.

Reaksjonen kan utføres i løsning ved en vandig pH i området fra omtrent pH = 1 til pH = 9, foretrukket mellom pH = 2 til pH = 8. pH i løsningen kan justeres med en base eller en syre. Foretrukket er basen valgt fra gruppen bestående av natriumhydroksid, kaliumhydroksid, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, natriumbikarbonat, kaliumbikarbonat og blandinger derav. Syren er valgt fra gruppen bestående av saltsyre, hydrobromsyre, hydrojodsyre, eddiksyre, svovelsyre, fosforsyre og blandinger derav. Foretrukket er syren saltsyre eller svovelsyre. Vandige metallsulfittløsninger kan også benyttes for å quenche reaksjonen som inneholder salter av metallbromat. Foretrukket kan vandige løsninger av natriumsulfitt benyttes for å quenche reaksjonsblandingen.

Temperaturen av reaksjonen kan variere fra -78°C til 50°C. Foretrukket utføres reaksjonen fra omtrent -60°C til omtrent 30°C og mest foretrukket fra omtrent -30°C til omtrent 30°C.

Ved en annen utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan omdannelsen også utføres ved to påfølgende trinn. I det første trinnet kan allylisk oksidasjon fra metylenet til den tilsvarende allyliske alkoholen eller halidet utføres etterfulgt av den påfølgende omdannelsen til det tilsvarende enonet. Foretrukket fremstilles det allyliske alkohol- eller allyliske halidmellomproduktet ved reaksjon først med N-bromsuccinimid eller lignende halogeneringsmidler i vann etterfulgt av reaksjonen av mellomproduktet med en base. Foretrukket er basen en aminbase. Mest foretrukket er basen en tertiær aminbase slik som N,N-diisopropyletylamin. Reaksjonen kan også utføres effektivt ved å benytte et vandig lag enten nøytralt eller basisk.

Uten å være bundet av noen teori, antas det at å kontakte alkoholen eller halidet med en vandig løsning av bromat eller kloratsaltet ved svakt sure betingelser, i nærvær av et halogeneringsmiddel, resulterer i det ønskede produktet. Ytterligere formål, fordeler og nye trekk ifølge denne oppfinnelsen vil være åpenbare for en fagmann på området ved vurdering av de følgende eksemplene på dette, som ikke er ment å være begrensende.

EKSEMPEL 1

Dette eksempelet illustrerer et-trinns omdannelsen av zeasantin til astasantin ved å benytte N-bromsuccinimid og natriumklorat.

I en 50 ml én-halset rundbunnet kolbe utstyrt med en magnetisk rører under nitrogen ble zeasantin (120 mg, 70% rent), kloroform (20 ml) og en løsning av vandig natriumklorat (0,3 g i 10 ml vann) tilsatt.

Den oppnådde slurryen røres ved 25°C og pH i løsningen reguleres til pH = 8 med natriumbikarbonat.

I en separat 25 ml rundbunnet kolbe tilsettes N-bromsuccinimid (40 mg) og kloroform (5 ml). N-bromsuccinimidløsningen tilsettes til den kraftig rørte zeasantinløsningen i løpet av en periode på 4-6 timer. Fargen på reaksjonsblandingen blir lys rød.

TLC (tynnsjiktkromatografi) indikerte god dannelse av det ønskede astasantinproduktet.

Ved fullførelse av reaksjonen separeres fasene og det organiske laget vaskes med vann (2x10 ml). Det organiske laget tørkes over magnesiumsulfat og konsentreres 10 ganger. Konsentratet plasseres på tørr silikagel og evalueres med 5% aceton i kloroform. De første fraksjonene inneholder det rensede astasantinet, som ble identifisert ved sammenligning med kommersielt tilgjengelige prøver.

På en lignende måte for å oppnå tilsvarende utbytter kan kaliumbromat benyttes i stedet for natriumklorat som i fremgangsmåten over.

EKSEMPEL 2

Dette eksempelet illustrerer et-trinns omdannelsen av zeasantin til astasantin ved å benytte pyridintribromid og natriumklorat.

I en 50 ml én-halset rundbunnet kolbe utstyrt med en magnetisk rører under nitrogen ble zeasantin (50 mg, 70% rent), kloroform (10 ml) og en løsning av vandig natriumklorat (0,15 g i 5 ml vann) tilsatt. Den rørte blandingen reguleres til en pH = 6.

Den oppnådde blandingen røres kraftig og fast pyridintribromid (30 mg, 0,094 mmol) tilsettes langsomt til blandingen i løpet av 3 timer. Reaksjonsblandingen ble fort rød og forble en rød løsning gjennom hele tilsetningen.

TLC etter 3 timer indikerte god omdannelse til astasantin. Ved fullførelse av reaksjonen separeres fasene og det organiske laget vaskes med vann (2x10 ml). Det organiske laget tørkes over magnesiumsulfat og konsentreres 10 ganger. Konsentratet påføres tørr silikagel og elueres med 5% aceton i kloroform. De første fraksjonene inneholder det rensede astasantinet, som ble identifisert ved sammenligning med kommersielt tilgjengelige prøver.

EKSEMPEL 3

Dette eksempelet illustrerer to-trinns omdannelsen av zeasantin til astasantin ved bruk av N-bromsuccinimid, eddiksyre og natriumklorat.

I en 100 ml én-halset rundbunnet kolbe utstyrt med en magnetisk rører under nitrogen ble zeasantin (100 mg, 90% rent) og kloroform (50 ml), etanolfri tilsatt. Denne blandingen ble tilsatt iseddik (300 mg).

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -60°C og en løsning av N-bromsuccinimid (40 mg i 5 ml kloroform) ble langsomt tilsatt. Etter tilsetningen ble reaksjonsblandingen varmet til -25°C og N,N-diisopropyletylamin (0,5 gm) ble tilsatt på en gang. Reaksjonsblandingen ble betraktelig lysere.

Blandingen ble oppvarmet til 25°C og kloroformløsningen ble vasket med vann og fordampet på en roterende evaporator. Resten ble oppløst i 15 ml 10% metanolisk kaliumhydroksid og rørt ved romtemperatur i 20 minutter.

Kloroform (25 ml) ble tilsatt og løsningen ble ekstrahert suksessivt med IN HC1 (5 ml), vandig natriumbikarbonat (5m 1) og vann (5 ml).

Roterende fordampning av løsningen ga en rest som inneholdt en blanding av isomere tetrahydroksyforbindelser som ble benyttet direkte i den påfølgende oksydasjonsreaksjonen. Tetrahydroksyforbindelsene ble identifisert ved TLC og NMR. Forbindelsene var identiske med materialet som ble oppnådd fra reduksjonen av astasantin med natriumborhydrid.

Resten over ble oppløst i kloroform (20 ml) og tilsatt til en 100 ml rundbunnet kolbe som inneholdt natriumklorat (300 mg) i vann (10 ml). PH i løsningen ble regulert til pH = 3 med fortynnet svovelsyre.

Den oppnådde blandingen ble kraftig rørt ved 25°C og en løsning av N-bromsuccinimid (20 mg) i kloroform (5 ml) ble langsomt tilsatt i løpet av 3 timer. Den oppnådde blandingen ble mørkt rød og astasantin ble dannet slik det fremgikk av TLC sammenlignet med autentisk materiale.

Ved fullførelse av reaksjonen separeres fasene og det organiske laget vaskes med vann (2x10 ml). Det organiske laget tørkes over magnesiumsulfat og konsentreres 10 ganger. Konsentratet påføres tørr silikagel og elueres med 5% aceton i kloroform. De første fraksjonene inneholdt det rensede astasantinet, som ble identifisert ved sammenligning med kommersielt tilgjengelige prøver.

EKSEMPEL 4

Dette eksempelet illustrerer omdannelsen av zeasantin til astasantin ved å benytte kaliumbromat og kaliumbromid i en vann-kloroformblanding. 50 mg av et naturlig ekstrakt som inneholdt 62% zeasantin ble oppløst i 10 ml kloroform og avkjølt med et isbad. I en separat kolbe fremstilles en løsning av 300 mg kaliumbromat i 10 ml vann og en løsning av 214 mg kaliumbromid i 5 ml vann. Disse to løsningene blandes sammen og surgjøres deretter med 1 ml 2% volum/volum svovelsyre. Denne løsningen helles umiddelbart over i reaksjonskolben som inneholder løsningen av zeasantin.

Reaksjonen er i det vesentlige fullført etter 30 minutter hvoretter 225 mg natriumsulfitt i 5 ml vann tilsettes for å quenche reaksjonen. Blandingen filtreres for å fjerne ureagert materiale og løsningsmiddelfasene separeres. Den organiske fasen ble vasket med vann, separert og tørket over magnesiumsulfat. Den oppnådde løsningen helles gjennom 1 g silika-alumina av kvalitet 335 og det faste stoffet vaskes med 10 ml kloroform. Den oppnådde løsningen ble fordampet til å gi et fast stoff. Dette faste stoffet ble omkrystallisert ved oppløsning i den minimale mengden av aceton og ved å tilsette tre volumer heksan. Ved avkjøling til -5°C ble et fast stoff dannet. Dette ble filtrert av til et utbytte på 9 mg astasantinprodukt (30%).

EKSEMPEL 5

Dette eksempelet illustrerer omdannelsen av zeasantin til astasantin ved å benytte natriumbromat, kaliumbromid og svovelsyre.

Zeasantin (6,24 gm, 11 mmol) ble oppslemmet i 110 ml kloroform under nitrogen og avkjølt på is. Til denne rørte blandingen ble en løsning av 6,14 gm (51,6 mmol) natriumbromat i 35 ml vann tilsatt og surgjort med 1 ml 50% svovelsyre. Tre-fase blandingen ble avkjølt på is og 4 ml av en løsning som inneholder 4,84 gm (32,1 mmol) kaliumbromid i 15 ml vann ble tilsatt hurtig for å starte reaksjonen. Etter 1 time ble 7 ml av 3 N natriumhydroksid tilsatt og blandingen ble rørt i 15 minutter. Blandingen ble filtrert over celitt og fasene ble separert. Det organiske laget ble vasket med basisk vann og separert. Kloroform ble fjernet under vakuum ved rundt 40°C til en tykk slurry var igjen. Etanol (90 ml) ble tilsatt og det gjenværende kloroformet ble fjernet ved vakuumdestillasjon. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og produktet ble samlet opp ved filtrering til et utbytte på 1,78 gram (28,5% utbytte) astasantin.

EKSEMPEL 6

Dette eksempelet illustrerer omdannelsen av zeasantin til astasantin ved å benytte natriumjodid, natriumklorat og svovelsyre.

Zeasantin (50 mg) ble rørt i 20 ml kloroform under nitrogen. Til denne rørte blandingen ble 200 mg natriumklorat og 50 mg natriumjodid i 10 ml vann tilsatt. Blandingen ble surgjort langsomt med 1 ml 27% svovelsyre. Reaksjonen ble rørt ved romtemperatur. Etter 5 timer var en betydelig mengde astasantin dannet. Reaksjonen ble opparbeidet ved tilsetning av 1 ml 40% natriumhydroksid, separasjon av den organiske løsningen og fordampning til utbytte astasantin.

En fagmann på området vil forstå at tallrike forandringer og modifikasjoner kan foretas på de foretrukne utførelsesformene ifølge oppfinnelsen og at slike forandringer og modifikasjoner kan gjøres uten å gå utenfor omfanget av oppfinnelsen som her er beskrevet. Det er derfor ment at de vedlagte kravene dekker alle slike ekvivalente variasjoner som kan falle innenfor det samme omfanget av oppfinnelsen.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for å fremstille astasantin fra zeasantin eller 3,3',4,4'-tetrahydroksy-B-karoten, som omfatter å kontakte zeasantinet eller 3,3',4,4'-tetrahydroksy-B-karotenet med et halogeneringsmiddel i nærvær av saltsyre eller bromsyre eller salter derav.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der halogeneringsmidlet er valgt fra gruppen bestående av N-bromsuccinimid, brom, pyridintribromid, jod og blandinger derav enten tilsatt direkte eller generert in situ med en forbindelse valgt fra gruppen bestående av natriumbromid, kaliumbromid, natriumjodid og kaliumjodid.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, som videre omfatter et reaksjonsløsningsmiddelsystem, der reaksjonsløsningsmidlet er valgt fra gruppen bestående av et organisk løsningsmiddel og vann.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der det organiske løsningsmidlet er kloroform.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, der halogeneringsmidlet er N-bromsuccinimid eller pyridintribromid.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, der halogeneringsmidlet genereres in situ fra en blanding av et oksideringsmiddel og en forbindelse valgt fra gruppen bestående av kaliumbromid, natriumbromid, natriumjodid og kaliumjodid.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der oksideringsmidlet er valgt fra gruppen bestående av bromsyre, saltsyre og salter derav.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der blandingen er sur.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der blandingen omfatter en løsning av natriumbromat og kaliumbromid.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der blandingen omfatter en løsning av natriumjodid og natriumklorat.

11. Fremgangsmåte for å fremstille 3,3',4,4'-tetrahydroksy-B-karoten fra zeasantin, som omfatter å kontakte zeasantinet med et halogeringsmiddel for å danne en blanding etterfulgt av å kontakte blandingen med en base.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, der halogeneringsmidlet er N-bromsuccinimid og basen er en aminbase.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, der halogeneringsmidlet er valgt fra gruppen bestående av N-bromsuccinimid, brom, pyridintribromid, jod og blandinger derav enten tilsatt direkte eller generert in situ med en forbindelse valgt fra gruppen bestående av natriumbromid, kaliumbromid, natriumjodid og kaliumjodid.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11, som videre omfatter et reaksjonsløsningsmiddelsystem, der reaksjonsløsningsmidlet er valgt fra gruppen bestående av et organisk løsningsmiddel og vann.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, der det organiske løsningsmidlet er kloroform.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14, der halogeneringsmidlet er N-bromsuccinimid og aminbasen er N,N-diisopropyletylamin.

17. Fremgangsmåte for å fremstille astasantin fra 3,3' ,4,4' -tetrahydroksy-J3-karoten, som omfatter å kontakte 3,3',4,4'-tetrahydroksy-B-karotenet med en blanding som omfatter et halogeneringsmiddel og en syre valgt fira gruppen bestående av bromsyre, saltsyre og salter derav.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, som videre omfatter et reaksjonsløsningsmiddelsystem, der reaksjonsløsningsmidlet er valgt fra gruppen bestående av et organisk løsningsmiddel og vann.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, der det organiske løsningsmidlet er kloroform.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, der halogeneringsmidlet genereres in situ fra en blanding av et oksideringsmiddel og en forbindelse valgt fra gruppen bestående av kaliumbromid, natriumbromid, natriumjodid og kaliumjodid.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, der oksideringsmidlet er valgt fra gruppen bestående av bromsyre, saltsyre og salter derav.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 20, der blandingen er sur.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, der blandingen omfatter løsninger av natriumbromat og kaliumbromid.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 22, der blandingen omfatter løsninger av natriumjodid og natriumklorat.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 17, der halogeneringsmidlet er N-bromsuccinimid.