NO327625B1 - Drivinnretning for en vinge, spesielt en dorfloy eller et vindusfag. - Google Patents

Abstract

Det blir beskrevet en drivinnretning for en vinge, spesielt en dørfløy eller et vindusfag. Drivinnretningen oppviser en elektrisk drivmotor som vingen kan drives i åpningsretning med over en drivaksel, og en lukkefjær som vingen kan drives i lukkeretning med over drivakselen, hvorved åpning av vingen skjer under virkning av drivmotoren og derved blir lukkefjæren oppspent, og hvorved lukking av vingen skjer under virkning av lukkefjæren. Et fleksibelt kraftoverføringselement tjener til kraftoverføring mellom drivmotoren og lukkefjæren, hvorved lukkefjæren avstøtter seg ved dens ene ende i ett i et hus anordnet anslag og med dens andre ende avstøtter seg på en i huset forskyvbar anordnet fjærtallerken. Kraftoverføringselementet er med sin ene ende anordnet omslyngende omkretsen til en kurveskive og med dets andre ende fastlagt på fjærtallerkenen. Kraftoverføringselementet er utformet som flatrem.

Description

Oppfinnelsen vedrører en drivinnretning som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Fra DE-195 00 944 Al, som er innarbeidet i innledningen til patentkrav 1, er det kjent en drivinnretning for en vinge, spesielt en dørfløy eller et vindufag, med en elektrisk drivmotor som vingen er drevet med, minst i åpningsretningen, over en drivaksel. Driv-lnnretningen oppviser en lukkefjær hvormed vingen kan drives i lukkeretningen over dnvakselen. Åpningen av vingen skjer under innvirkning av drivmotoren. Derved er lukkefjæren oppspent. Lukkingen av vingen skjer under innvirkning av lukkefjæren. Et fleksibelt kraftoverfønngselement tjener til kraftoverføring mellom drivmotoren og lukkefjæren. Lukkefjæren støtter seg med dens ene ende på et i huset anordnet anslag og med dens andre ende på en i huset forskyvbar ført lukketallerken. Kraftoverføringsele-mentet er med dets ene ende omgivende anordnet på en kurveskive over omfangssiden og med dens andre ende fastlagt på fjærtallerkenen. Kraftoverføringselementet er utformet som bowdentrekk eller som kjede.

Anvendelsen av et bowdentrekk har den ulempe at i forbindelse med en kurveskive med relativt liten radius, utsettes dette for en stor bøyning. Dette fører til slitasje på bowdentrekket som under visse omstendigheter kan briste eller gå i stykker. Dersom man ved anvendelse av et bowdentrekk må forminske denne ulempen, er det nødvendig å anvende kurveskiver med stort tverrsnitt, hvilket fører til en stor dybde av drivhuset. Ved sterk trekkbelastning kan bowdentrekket likeledes bli forlenget, slik at det er nødvendig med etterjustering for å opprettholde en riktig funksjonsdyktighet til drivinnretningen.

En kjede er til sammenligning med bowdentrekk mer slitasjebestandig, men voluminøs, slik at den benytter et relativt stort innbygningsrom i huset til drivinnretningen. Befestigelsen av kjeden på kurveskive og fjærtallerken er også omstendelig, og ved avvikling av kjeden fra kurveskiven følger det at med flere over hverandre liggende kjedelag dannes et større samlet tverrsnitt av kurveskive og kjedelag, hvilket igjen gjør det nødven-dig med et drivinnretningshus med stor dybde.

Oppfinnelsen har til oppgave å fremskaffe en hensiktsmessig drivinnretning hvis flek-sible kraftoverfønngselement er varig og lite slitasjeutsatt, som egner seg for kurveskiver med liten radius og dessuten oppviser et lite plassbehov.

Oppgaven er løst ved trekkene i patentkrav 1.

Kraftoverføirngselementet er utformet som en flatrem. Med flatremmen er en liten bøyeradius realiserbar, hvorved den også kan benyttes i forbindelse med kurveskiver med lite tverrsnitt. For å oppnå kompakte mål på drivinnretningen er det vesentlig at tverrsnittet til kurveskiven er bestemmende for dybden til drivinnretningshuset. Ved at flatremmen ikke behøver noen smøring og ved bestemt dimensjonering kan oppnå en svært høy levetid, krever drivinnretningen lite vedlikehold. En ytterligere fordel ved anvendelse av en flatrem til hensiktsmessig drift består i at denne også ved sterk trekkbelastning, i motsetning til et bowdentrekk, knappest forlenger seg. Også dette fører til en drift med lite vedlikehold.

Det ytre materialet til flatremmen kan være utformet av polyuretan eller av gummi, hvorved dog også anvendelsen av andre egnede materialer slik som kunststoff, spesielt nylon er tenkelig. Det er vesentlig at materialet er fleksibelt og slites lite.

For å øke stabiliteten til flatremmen kan det i det ytre materialet være innleiret liner med høy trekkfasthet, spesielt stålline eller glassfiberlisser.

Montasjen av drivinnretningen er enkel idet kurveskiven kan oppvise en opptaksåpning for opptak av den ene remenden til flatremmen, hvorved opptaksåpningen er utformet som i tverrsnitt rektangelformet, sekantartig åpning i randområdet til kurveskiven og befestigelsen av flatremmen på kurveskiven skjer ved at remenden er innført i opptaksåpningen til kurveskiven og overdekkes av minst en ytterligere lengde av flatremmen. Det følger da en fiksering av flatremmen på kurveskiven på grunn av friksjon, hvorved ytterligere befestigelseselementer, eksempelvis skruer kan utelates.

Monteringen på fjærtallerkensiden til flatremmen er også enkel, idet fjærtallerkenen kan oppvise en hylse med en åpning for opptak av den andre remenden til flatremmen, hvorved befestigelsen av flatremmen på fjærtallerkenen kan være slik utformet at flatremmen kan fastlegges ved hjelp av minst en klembakke i åpningen til hylsen.

En spesiell sikker fjærtallerkensidig montasje av flatremmen kan ppnås ved at flatremmen er ført inn gjennom åpningen i hylsen, at remenden under dannelsen av en slynge føres om en bolt og igjen er ført i en motsatt retning av åpningen i hylsen.

Ytterligere befestigelseselementer for fastlegging av klembakken i åpningen til hylsen kan likeledes utelates idet tverrsnittet til åpningen til hylsen er dannet svært liten, hvorved klembakken er utformet komplementær til denne.

Ved befestigelsen av flatremmen på kurveskiven og på fjærtallerkenen er det vesentlig at friksjonsfestbarheten til flatremmen skjer på grunn av funksjon, hvilket vil si uten ytterligere befestigelseselementer. Flatremmen og kurveskiven kan oppvise en overflate med høy slitasjemotstand. Friksjonslåsfastleggingen kommer i stand så snart flatremmen er utsatt for trekk. Dette er ved montert drift alltid tilfellet, da flatremmen påvirkes av lukkefjæren.

Alternativt kan klembakken i åpningen til hylsen i tillegg være fastleggbar ved hjelp av en klemskrue.

Drivmotoren kan styres direkte eller over en elektronisk styreinnretning. For dette er nødvendig med en overføring av stilling og dreie- eller rotasjonshastighet til drivakselen til styringsinnretningen. Dette kan utføres ved hjelp av en dreievinkelsensor.

Dreievinkelsensoren kan oppvise en eller flere brytere og samvirke med en på drivakselen dreiefast anordnet kontaktgiver. Alternativt kan dreievinkelsensoren være anordnet på andre steder av drivinnretningen, eksempelvis på akselen til drivmotoren eller et drivelement. Her egner det seg således å anvende en inkrementalgiver eller et potensiometer. Videre er anvendelsen av en lineærgiver tenkbar, som måler posisjonen til et lineært bevegbart drivelement, eksempelvis fjærtallerkenen.

I styreinnretningen kan det være lagret en bestemt vingestillingsavhengig fastlagt eller nominell verdi for åpnings- og lukkehastigheten til drivinnretningen som er tilsluttet vingen. Signalet til dreievinkelsensoren er til enhver tid sammenlignet med verdien til den nominelle profilen og drivmotoren styrt tilsvarende. Lukkingen av vingen skjer under virkning av lukkefjæren. Herved er drivmotoren drevet som generator og bremser derved lukkeforløpet. Bremsingen kan skje ved direkte påkobling av en konstant brem-semotstand på drivmotoren. Likeledes kan bremsingen oppheves like før lukkestillingen til vingen er nådd, for å tilveiebringe et såkalt "sluttstøt". Dette kan skje ved hjelp av en bryter som betjenes like før dørfløyen når den lukkede stillingen og stillingen til dør-fløyen er betjent og bremsestrømkretsen brutt. En "komfortabel" bremsing kan skje ved hjelp av styreinnretningen idet bremsemotstanden kan være varierbar av vingestilling og hastighet.

Den i styreinnretningen lagringsbare nominelle eller fastlagte verdi kan under oppstart av driften tildeles innenfor rammen av en såkalt "lærefart". Drivmotoren kan for dette betjenes med en forhåndsbestemt effekt eller ytelse i åpnings- og lukkeretningen. Således er den nødvendige parameteren for driften av drivinnretningen, liksom åpnings-bredde og vekt (treghetsmoment) til vingen kjent. Også den innstilte forspenningen av lukkefjæren kan tilveiebringes ved hjelp av dette parameterforløpet og fremvises over en egnet viserinnretning. Under sammenligning med den meddelte eller gitte vingevek-ten kan så eksempelvis likeledes ved hjelp av viserinnretningen, gis en henvisning ved-rørende en reduksjon eller forhøyelse av forspenningen til slukkefjæren som må foretas for tilpasning til den aktuelle vekten til den lukkede dørfløyen eller vindusfaget.

Styreinnretningen kan være slik utformet at driftstilstandene i normaldrift av drivinnretningen kan lagres i form av en protokoll. Denne driftsprotokollen kan eksempelvis ved vedlikehold av drivinnretningen uthentes av en autorisert person.

En mulighet for fjærkraftinnstilling består i at det husfaste anslaget for lukkefjæren er utformet som innstillingsmutter. Innstillingsmutteren oppviser for dette en indre gjenge, som samvirker med en ytre gjenge på en gjengehylse. Gjengehylsen kan oppvise et verktøyinngrep slik at ved dreining av gjengehylsen forskyver innstillingsmutteren seg i fjærhuset og bevirker derved en endring av forspenningen til lukkefjæren.

I det etterfølgende er utføringseksempel på tegningen nærmere beskrevet under henvisning til figurene. Figurene viser: Fig. 1 et planriss av de mekaniske komponentene til en drivinnretning (fremstilt uten hus); Fig. 2 et snitt tatt langs linjen A-A på drivinnretningen på fig. 1; Fig. 3 en forstørret fremstilling av drivinnretningen på fig. 2 i området til en kurveskive; Fig. 4 en forstørret fremstilling av drivinnretningen på fig. 2 i området til fjærhuset; Fig. 5 en sammenlignet med fig. 4 litt forskjellig utførelse av drivinnretningen i forstør-ret fremstilling av området til fjærhuset; Fig. 6 en sammenlignet med fig. 4 og 5 endret utførelse av drivinnretningen i forstørret fremstilling i området til fjærtallerkenen. Fig. 1 viser de mekaniske komponentene til en drivinnretning 1, hvorved huset til drivinnretningen 1, som disse komponentene er anordnet inne i, av oversiktsgrunner ikke er vist her. Drivinnretningen 1 oppviser en dreibar, som drivaksel 8 utformet drivinnretning og er på kjent måte anordnet på eller i en dreibart opplagret vinge eller fløy/fag, henholdsvis på eller i en stedfast ramme, hvorved en ikke vist ktaftoverførende stang tilsluttbar dreiefast på drivakselen 8.

På motorakselen til drivmotoren 2 er det dreiefast montert en snekke 3, som er i inngrep med et første, dreiefast anordnet tannhjul 4 på en i drivinnretningen opplagret aksel 5. På denne akselen 5 er det anordnet et andre tannhjul 6 på dreiefast måte, hvis tverrsnitt er mindre enn det første tannhjulet 4 som er i inngrep med snekken 3. Det mindre tannhjulet 6 er i inngrep med et tredje tannhjul 7 som er dreiefast anordnet på drivakselen 8 til drivinnretningen 1, hvis tverrsnitt er større enn det andre tannhjulets 6. Likeledes er det dreiefast anordnet en kurveskive 9 på drivakselen 8, på hvilken kurveskive 9 det om omkretsen er ført en omslyngende flatrem 10. Flatremmen er innført gjennom en åpning i et fjærhus 11.

En kontaktgiver 12 som er dreiefast anordnet på drivakselen 8 samvirker med en dreievinkelsensor 13. Kontaktgiveren 12 kan være utformet som kamskive og dreievinkelsensoren 13 som av kamskiven betjenbar, elektrisk bryter, likeledes også av en kombi-nasjon av flere brytere. Bruk av andre typer egnede dreievinkelsensorer, henholdsvis lnkrementalgiver eller potensiometer er også tenkelig, og likeledes en anordning på andre steder av drivinnretningen, for eksempel på akselen til drivmotoren 12 eller som li-neær avstandsgiver i fjærhuset. Utgangssignalet fra dreievinkelsensoren 13 er ledet til en styreinnretning til drivinnretningen. Kontaktgiveren 12 kan være justerbar i forhold til drivakselen 8, slik at ved en ønsket posisjon av drivinnretningen 1 av den lukkede bevegelige vingen, for eksempel ved fullstendig åpen stilling til denne, tilveiebringes et utgangssignal fra dreievinkelsensoren 13 og drivmotoren 2 er utkoblet over styreinnretningen.

Det indre rommet til fjærhuset 11 er vist på fig. 2. På siden av det langsgående fjærhuset 11 som vender mot drivmotoren 2 er det anordnet et deksel 17. Gjennom en senterisk åpning i dekselet 17 strekker det seg en innstillingsinnretning 15 til en gjengehylse 16 ut av fjærhuset 11. Gjengehuset 16 oppviser en ringinnretning som inne i fjærhuset 11 av-støttes mot dekselet 17. Området av gjengehylsen 16 som strekker seg i det indre rommet av fjærhuset 11 oppviser en ytre gjenge, som samvirker med den indre gjengen til en innstillingsmutter 18. Innstillingsmutteren 18 er forskyvbar parallelt med lengdeaksen til fjærhuset 11, og sikret ved hjelp av en ikke vist dreiesikringsinnretning mot dreining i forhold til fjærhuset 11. Innstillingsinnretningen 15 til gjengehylsen 16 kan være sekskantformet for å danne inngrep med et tilsvarende utformet verktøy. En dreining av gjengehylsen 16 bevirker derved en forskyvning av innstillingsmutteren 18 parallelt med lengdeaksen til fjærhuset 11.

På innstillingsmutteren 18 avstøtter en ende av en som skrufjær tilformet lukkefjær 19. Den andre enden til lukkefjæren 19 er avstøttet på en ytterligere, parallelt med lengdeaksen til fjærhuset 11, forskyvbar fjærtallerken 20. Denne fjærtallerkenen 20 oppviser en sentrisk åpning for opptak og fiksering av den andre remenden 29 til flatremmen 10. Flatremmen 10 strekker seg gjennom en åpning 14 av gjengehylsen 16 i fjærhuset 11 og forløper til fjærtallerkenen 20, konsentrisk inne i vindingene til lukkefjæren 19. Lukkefjæren 19 påvirker fjærtallerkenen 20, på tegningen til høyre, slik at det tilveiebringes en trekkraft i flatremmen 10. Den tidligere beskrevne innstillingsinnretningen 15 til gjengehylsen 16 muliggjør en innstilling av forspenningen til lukkefjæren 19.

Dersom drivmotoren 2 mates med strøm for å foreta en åpning, bevirker den over den av snekken 3 og tannhjulene 4,6,7 bestående drivinnretningen en dreining av drivakselen 8 mot urviseren. Over den ikke viste kraftoverførende stangen vil denne dreiebevegelsen til drivakselen 8 omsatt til en åpningsbevegelse av den bevegelige vingen eller fløyen/faget. Dreiebevegelsen til drivakselen 8 bevirker ved den dreiefaste koblingen med kurveskiven 9 en likeledes dreiebevegelse av denne. Flatremmen 10 er også ut-trukket ut av fjærhuset 11 og avviklet kurveskiven 9. Samtidig trekker flatremmen 10 fjærtallerkenen 20 under kompresjon av lukkefjæren 19, til venstre på tegningen.

Dersom strømmen til drivmotoren 2 brytes, bevirker den da oppspente lukkefjæren 19 en bevegelse av fjærtallerkenen 20 til høyre på tegningen. Den på fjærtallerkenen 20 fikserte flatremmen 10 er trukket inn i fjærhuset 11 av den spente lukkefjæren 19, hvorved den avvikles fra kurveskiven 9 og bevirker en bevegelse av denne med urviseren. Den med kurveskiven 9 dreifast koblede drivakselen 8 dreier seg derved likeledes med urviseren. Over den ikke viste kraftoverførende stangen er denne dreiebevegelsen til drivakselen 8 omsatt til en lukkebevegelse av den bevegelige vingen eller døren/faget. Over den av snekken 3 og tannhjulene 4,6,7 bestående drivinnretningen er dreiebevegelsen til drivakselen 8 omsatt i en dreiebevegelse til motorakselen til drivmotoren 2. Drivmotoren 2 kan herved virke som generator og derved avbremse lukkeforløpet.

På fig. 3 fremgår befestigelsen av flatremmen 10 på kurveskiven 9. Kurveskiven 9 oppviser en opptaksåpning 26 som er utformet i kantområdet til kurveskiven 9 som en seks-kantaktig åpning i kurveskiven 9. Kurveskiven til opptaksåpningen 26 er rektangelformet og noe større enn tverrsnittet til flatremmen 10. Ved montasjen av drivinnretningen er remenden 24 til flatremmen 10 innskjøvet i opptaksåpningen 26 og fiksert ved hjelp av en skrue 25. Skruen 25 kan likeledes sågar være utelatt når, etter en fullstendig om-dreining av kurveskiven 9 mot urviseren, det gis i tillegg en fiksering av de over hverandre liggende lagene av flatremmen 10 på grunn av friksjon, slik at remenden 24 til flatremmen 10 herved er sikret mot utgliding av opptaksåpningen 26 til kurveskiven 9.

Fig. 4 og 5 viser hver området til fjærhuset 11 til drivinnretningen i forstørret fremstilling, og i to utførelseseksempler for fiksering av flatremmen 10 på fjærtallerkenen 20. Fjærtallerkenen 20 oppviser en hylse 27 med sentrisk boring, gjennom hvilken flatremmen 10 er ført. Ved montasjen av drivinnretningen er remenden 29 til flatremmen 10 ført gjennom denne boringen. Så er remenden 29 under dannelse av en slynge 22 ført om en bolt 21 og igjen innført i boringen til hylsen 27, slik at i området til boringen i hylsen 27 ligger det to lag av flatremmen 10 på hverandre.

Ved utførelsen på fig. 4 er boringen i hylsen 27 til fjærtallerkenen 20 utført med konstant tverrsnitt. De på hverandre liggende lagene av flatremmen 10 er fiksert ved hjelp av to klembakker 23, som kan klemmes mot boringen til hylsen 27 av en i gjengeboringen til hylsen innstillbar klemskrue 28.

Ved utførelsen på fig. 5 kan også en klemskrue være utelatt. Boringen i hylsen 27 av-smalner mot det indre rommet til fjærhuset 11, hvorved de to klembakkene 23 er tilformet komplementært og avskrånende med innsnevringen av boringen. Ved at fjærtallerkenen 20 er påvirket av lukkefjæren 19 til høyre på tegningen, er klembakkene 23 med de mellomliggende lagene av flatremmen 10 presset mot den avsmalende indre flaten til boringen til hylsen 23. Det tilveiebringes en friksjonslås og derved fiksering av flatremmen 10 på fjærtallerkenen 20.

Ved begge utførelseseksemplene forhindres slyngen 22 til flatremmen 10 med den i denne liggende bolten 21 i tillegg en utglidning av remenden 29 til flatremmen 10 fra fjærtallerkenen 20.

Fig. 6 viser et ytterligere utførelseseksempel av fikseringen til flatremmen 10 på fjærtallerkenen 20 i forstørret fremstilling. Remenden 37 til flatremmen 10 er klemt mellom klemflatene 32,35 til to klembakker 30,33. Klembakkene 30,33 er alltid tilsvarende

formet som en halv avkortet kjegle, slik at i montert tilstand, dvs. ved ovenfor hverandre liggende klemflater 32,35 og derimellom liggende remende 37 dannes en avkortet kjeg-leform av overflaten 31,34 til klembakkene 30,33, hvorved tverrsnittet til den avkortede kjeglen på tegningen stiger litt mot høyre. Fjærtallerkenen 20 er ringformet, hvorved dens indre tverrsnitt er større enn dens minste tverrsnitt som dannes av klembakkene 30, 33 som stump kjegle og mindre enn det største tverrsnittet til denne stumpe kjeglen. Klemmingen er også oppnådd ved at fjærtallerkenen 20 påvirkes av at lukkefjæren 19

trykkes til høyre på tegningen, hvorved den kommer i kontakt med overflatene 31,34 til klembakkene 30,32 og trykker disse sammen, hvorved remenden 37 til flatremmen som ligger mellom klemflatene 32,35 er klemt. Klemflatene 32,35 kan oppvise en friksjons-forhøyende utførelse av deres overflater, for eksempel et riflemønster, eller et belegg med høy friksjonsmotstand. En ring 36 som er montert i området med det minste tverrsnittet til den av klembakkene 30,33 dannede stumpe kjeglen sikrer klemforbindelsen ytterligere.

Foruten den foran beskrevne stumpe kjegleformen til klembakkene 30,36 er det også andre former, eksempelvis er en kileform tenkelig.

Claims (15)

1. Drivinnretning (1) for en vinge, spesielt en dørfløy eller et vindusfag, med en elektrisk drivmotor (2), med hvilken vingen (1) er drivbar i åpningsretning over en drivaksel (8), med en i et hus (11) anordnet lukkefjær (19), med hvilken vingen er drivbar i lukkeretningen over drivakselen (8), hvorved åpningen av vingen skjer under virkning av drivmotoren (2) og derved er lukkefjæren (19) forspent, og hvorved lukkingen av vingen skjer under virkning av lukkefjæren (19), og med et fleksibelt kraftoverføringselement for kraftoverføring mellom drivmotoren (2) og lukkefjæren (19), hvorved lukkefjæren (19) med dens ene ende er avstøttet på et i huset (11) anordnet anslag og med dens andre ende avstøttet på et i huset (11) forskyvbart ført fjærtallerken (20), og hvorved kraftoverføringselementet er anordnet med dets ene ende omslynget omkretsen til en kurveskive (9) og med dets andre ende fastlagt på fjærtallerkenen (20), karakterisert ved at kraftoverføringselementet er utformet som flatrem (10).

2. Drivinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at kurveskiven (9) oppviser en opptaksåpning (26) for opptak av en remende (24) til flatremmen (10).

3. Drivinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at befestigelsen av flatremmen (10) på kurveskiven (9) er slik tilveiebragt at remenden (24) er ført inn i opptagsåpningen (26) til kurveskiven (9) og opptagsåpningen (26) er over-dekket av minst ett ytterligere lag av flatremmen (10).

4. Drivinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at fjærtallerkenen (20) oppviser en hylse (27) med en åpning for opptak av den andre remenden (29) til flatremmen (10).

5. Drivinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at befestigelsen av flatremmen (10) på fjærtallerkenen (20) er slik tilveiebragt at flatremmen (10) er fastleggbar ved hjelp av minst en klembakke (23) i åpningen til hylsen (27).

6. Drivinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at befestigelsen av flatremmen (10) på fjærtallerkenen (20) er slik tilformet at remenden (29) er ført gjennom åpningen til hylsen (27), at remenden (29) under dannelse av en slynge (22) er ført om en bolt (21) og i motsatt retning er ført inn i åpningen til hylsen (27).

7. Drivinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at tverrsnittet til åpningen i hylsen (27) er avsmalnende utformet, hvorved klembakken (23) er komplementært tilformet.

8. Drivinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at klembakken (23) er fastleggbar i åpningen til hylsen (27) ved hjelp av en klemskrue (28).

9. Drivinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at fjærtallerkenen (20) oppviser en åpning for opptak av klembakker (30,33).

10. Drivinnretning ifølge krav 9, karakterisert ved at klembakkene (30,33) oppviser mot hverandre vendende klemflater (32,35), mellom hvilke en remende (37) av flatremmen (10) er klembar.

11. Drivinnretning ifølge krav 9, karakterisert ved at klembakkene (30,33) oppviser ytre flater (31,34) i form av en avkortet kjegle.

12. Drivinnretning ifølge krav 11, karakterisert ved at fjærtallerkenen (20) er tilveiebragt ringformet, hvorved det indre tverrsnittet til fjærtallerkenen (20) er større enn det mnste tverrsnittet til den av klembakkene (30,33) dannede stumpe kjegler og mindre enn det største tverrsnittet til den av klembakkene (30,33) dannede stumpe kjeglen, slik at fjærtallerkenen (20) ligger an mot den ytre flaten til klembakkene (30,33) og at remenden (37) til flatremmen (10) er klemt mellom klembakkene (30,33).

13. Drivinnretning ifølge krav 9, karakterisert ved at klembakkene (30,33) oppviser kileformede ytre flater (31,34).

14. Drivinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det i huset anordnede anslaget for lukkefjæren (19) er utformet innstillbart.

15. Drivinnretning ifølge krav 14, karakterisert ved at det i huset anordnede anslaget for lukkefjæren (19) er tilveiebragt ved hjelp av en gjengehylse (16) med innstillbar innstillingsmutter (18).