NO327539B1 - Halestabilisert styrbart missil - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder en ny type halestabiliserte missiler som kan styres i sine respektive baner mot et bestemt mål. Styrbare missiler omfatter i denne sammenheng styrbare artillerigranater, raketter eller prosjektiler generelt. Disse antas her å være av den alminnelige type som fortrinnsvis avfyres uten rotasjon eller ved en liten startrotasjon om sin lengdeakse. For stabilisering under baneflukten mot målet har de en hale med finner som innledningsvis er innplukket inntil missilet fullstendig har forlatt sitt utskytingsar-rangement. Deretter svinges eller foldes finnene ut for styringen. For å styre missilene sideveis og i høyden i forhold til banen mot målet har de gjerne også styreelementer for slikt formål i fronten (nesen).

I mange situasjoner er det ønskelig, og dette er også tilfelle med denne oppfinnelse, at man kan styre missiler (for eksempel granater, raketter eller generelt prosjektiler) mot et bestemt mål, når missilet er i sin bane. Dette kan for eksempel gjøres ved styring i forhold til lengderetningen i vertikal- eller horisontalplanet og ved hjelp av slike styreelementer som er nevnt ovenfor i missilets nese. Elementene kan for eksempel være nesefinner, stråledyser og annet.

Missiler for utskyting i luften kan dessuten rotasjonsstabiliseres i banen eller stabiliseres på annen måte, for eksempel ved hjelp av halestabilisering med finner i halen. Rotasjonsstabiliserte missiler har stabil banedrift og kan gjøres mekanisk enkle, siden utskytingsarrangementet generelt sikrer at missilet får nødvendig startrotasjon. Den store rotasjonshastighet som man har måttet anvende har i det minste hittil gjort det umulig å utruste denne type missiler med et godt funksjonerende ledesystem i tillegg. Arbeid for å utvikle effektive styrbare missiler har derfor stort sett konsentrert seg om missiler som ikke roterer i det hele tatt eller bare relativt langsomt om sin lengdeakse og som stabiliseres aerodynamisk ved hjelp av finner i halen.

I tillegg til stabilisering av missilflukten i banen kan man ha ytterligere stabiliseringsfinner i et halestabilisert ikke-roterende missil eller i et missil som roterer bare langsomt, slik at man kan få tilleggsløftekraft for å øke dekningsområdet.

En aktuell tendens i utviklingen av artilleriteknologi er mot nye langtrekkende artillerimissiler som styres i sluttfasen, og interessen har øket for forskjellige typer halestabiliserte granater for avfyring i konvensjonelle kanoner og haubitsere. For å kunne skyte ut halestabiliserte granater med lav startrotasjon direkte fra våpenløp med innvendige spor må de være utrustet med et drivbånd som gir den eneste kontakt med det innvendige av løpet. Samme kanon eller haubitser kan således brukes uten spesielle tiltak for utskyting eller avfyring av ikkeroterende granater med drivbånd og med stabiliseringsfinner, idet disse er inntrukket under utskytingen, men føres ut i banen, og fullstendig konvensjonelle rotasjonsstabiliserte granater.

Ved kontroll og styring av banen for halestabiliserte missiler så som granater, raketter og prosjektiler er det nødvendig å ha kunnskap om og kunne styre missilets rulleposisjon. Dette trengs for å kunne styre missilet i høyde- og sideretningen. Styringen utføres fortrinnsvis med spesielle styreelementer, for eksempel i form av bevegelige nesefinner eller stråledyser. Det styremoment slike elementer i nesepartiet av missilet gir årsak til kan imidlertid i mange tilfeller motvirkes eller helt elimineres av styrefinnene i halepartiet av missilet, dersom ikke spesielle tiltak gjøres. Dette skyldes det faktum at de virvler som forårsakes av styremomentet fra roret eller annen styreaktivitet, virke mot finnene slik at dette på sin side gir årsak til et motmoment.

En måte å løse dette problem på er allerede utprøvd i det minste i en begrenset utstrekning, og det hele går ut på å la den del av missilet hvor finnene er anordnet utgjøre en enhet som kan rotere fritt i forhold til den øvrige del av det, om en akse som sammenfaller med denne øvrige dels lengdeakse. På denne måte kan man hindre at styremomentet for finnene ikke overføres til den fremre del av missilet, og derved blir dette lettere å styre.

Fra et rent praktisk synspunkt kan det forekomme meget lett å konstruere en fritt roterende skilledel mellom et missils hoveddel og et haleparti, men i virkeligheten er dette slett ikke rett frem. Det er egentlig meget komplisert, siden samtlige deler i et slikt skilleparti må være dimensjonert for å kunne oppta alle krefter ved både akselerasjon og retardasjon både under inntastingen og utskytingen. De maksimale krefter som kan forekomme i slike tilfeller går også i forskjellig retning.

Hovedprinsippet for en fritt roterende haleenhet må derfor betraktes allerede å være kjent, i det minste i hovedtrekkene. Oppfinnelsen gjelder imidlertid mer spesifikt et missil som har en særskilt utformet fritt roterende haleenhet, og i første rekke gjelder også oppfinnelsen halestabiliserte artillerigranater, men også andre halestabiliserte og langsomt roterende missiler av den allerede nevnte generelle type. Det særlig karakteristiske trekk ved oppfinnelsens halestabiliserte missil er således utformingen av et mellomstykke eller en opplagring for et fritt roterende haleparti med finner. Et slikt mellomstykke er konstruert og skal kunne tolerere de akselerasjons- og retardasjonskrefter som vil forekomme under innføringen eller innlastingen av missilet i form av en granat og under avfyringen.

Den halestabiliserende enhet som utgjør en del av missilet ifølge oppfinnelsen omfatter således en bestemt del hvor finnene er festet og kan trekkes inn, og denne del kan rotere fritt i forhold til den øvrige del av missilet, om et mellomstykke som utgjør et lager og er konsentrisk i forhold til missilets langsgående midtakse (rotasjonsaksen). Mellomstykket er særlig slik at det omfatter et kulelager eller rullelager i en enkelt lagerposisjon og med størst mulig lagerdiameter, men med meget kort lengde i missilets lengderetning, sammenliknet med denne diameter. Lagerposisjonen er dessuten fortrinnsvis så nær som mulig til et skilleplan som strekker seg på tvers av missilets lengderetning, mellom den øvrige del av dette og den halestabiliserende enhet som roterer fritt i forhold til denne. Mellomstykket som karakteriserer oppfinnelsen omfatter videre særskilt utformede par samvirkende kontaktflater i både missilets hoveddel og den bakre del, anordnet normalt i forhold til den fritt roterende haleenhet og aktivert i aksial retning ved maksimal akselerasjon og retardasjon. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er disse kontaktflater utformet på en slik måte at kontaktflatene ved akselerasjon og retardasjon blir orientert i motsatt retning av hverandre, hvilket betyr at de i akterdelen blir rettet mot hverandre, mens de i hoveddelen av missilet blir rettet fra hverandre. I en videreutvikling av oppfinnelsen har man også et særskilt utformet fjærarrangement- eller system hvis oppgave er å oppta - innen visse grenser - de krefter som virker i missilets lengderetning, mellom den øvrige del av dette og akterdelen av haleenheten og som virker mot disse deler for å føre dem fra hverandre. Fjernsystemet virker således mellom en av delene og en av drivringene i kulelageret og har oppgaven å la delene rotere fritt i forhold til hverandre også når de presses fra hverandre av en begrenset kraft. Dette vil være tilfelle når missilet beveger seg i sin bane i luften, med finnene utfoldet. Samtidig har fjærsystemet en sikkerhetsfunksjon ved at det er ment å sikre at de allerede nevnte kontaktflater for inngrep med hverandre før det er noen risiko for å overskride den maksimale lagerbelastning lageret tolererer. Så snart denne maksimallast nærmer seg vil motvirkningen fra fjærsystemet være overskredet, og delene vil låses i forhold til hverandre via kontaktflatene med gjensidig inngrep, slik at den frie gjensidige rotasjon er opphørt. Så snart den overskytende belastning opphører vil imidlertid fjærsystemet sikre at delene vender tilbake til sin opprinnelige posisjon, slik at fri rotasjon igjen blir mulig.

Oppfinnelsen omfatter også en særlig utvikling hvor festepunktene for finnene består av en aksialt forskyvbar del som fra en første tilbaketrukket stilling inne i den bakre ende av missildelen, foran dennes vanlige bakre plan kan skyves ut til en andre utfoldet stilling hvor finnene og deres festepunkt kommer bak dette bakre plan. Der kan finnene folde seg ut fritt. Der kan også denne del av missilet, i det minste i sin utskjøvne stilling, rotere fritt i forhold til den øvrige del av missilet. Denne del av dette kan utformes som en sylinder som i utgangsstillingen er ført inn i et sylindrisk hulrom i den bakre delen av missilet. Detaljkonstruksjonen av delen kan derfor variere i avhengighet av hvilken finnetype man har valgt. Har man finner av omslutningstypen eller av foldetypen og som er anordnet langs delens ytre periferi og innledningsvis er foldet inn mot denne kan delen gi plass til en såkalt "base-bleed unit", nemlig det man kan kalle en virveldemper, mens man med andre typer finner, for eksempel slike som i tilbaketrukket stilling er ført inn i aksiale spor i delen, om dreietapper som strekker seg på tvers av lengdeaksen, må virveldemperen i så fall være delt opp i flere mindre deler, hvilket på sin side vil føre til at man får mindre plass tilgjengelig for drivkrutt for denne. Med delen innført i akterpartiet av missilet får man mindre påkjenninger dersom missilet er en granat, særlig mot lageret under innskyvingen i artillerikanonens våpenløp siden drivbåndet rundt granaten da kan anordnes på den side hvor delen er ført inn i originalposisjonen.

For å sikre at systemet med en aksialt forskyvbar del samtidig kan gi en fritt roterbar siste del på missilet må delen foran omfatte en første og en andre seksjon, idet den første av disse er aksialt forskyvbar, men ikke dreibart koplet til resten av missilet, mens den andre seksjon er forskyvbar sammen med den første og fritt roterbar i forhold til' denne. Når missilets del forskyves mellom sine to stillinger forskyves således disse seksjoner aksialt til en posisjon hvor den andre seksjon helt ligger utenfor det opprinnelige bakre plan på missilet. I denne posisjon er den første seksjon låst for eksempel ved hjelp av en anleggsflens eller en annen type deformasjonslås mellom delene.

For å aktivere utskyvingen av den finnebærende del fra sin posisjon inne i den bakre ende av missilet og til sin fremskutte stilling kan forskjellige måter brukes. Man kan for eksempel bruke ekspanderende pyrotekniske gasser. I en metode som særlig er egnet for artillerigranater hvor denne utskytingen noe av drivgassene fra utskytingsutstyret innføres via en smal kanal inn i et kammer mellom utskyvingsdelen og resten av granaten, hvoretter trykket i drivgassen bak raketten blir redusert etter at denne har forlatt våpenløpet, slik at ekspansjonen av disse gasser brukes til å drive den aktuelle del ut til sin ytre stilling. Samme måte kan også brukes for å fjerne et beskyttelseshus som under utskytingen beskytter en aksialt ubevegelig finneenhet og som må fjernes før finnene fra denne enhet kan folde seg ut. Denne metode, som har fordelene av at den gir meget rask reaksjon og fullstendig knyttet til plasseringen av missilet eller raketten fra våpenløpet, og at den fullstendig mangler behov for ekstrakomponenter, er også beskrevet i nærmere detalj i forbindelse med eksemplene nedenfor.

Oppfinnelsen blir i sin helhet begrenset av patentkravene og skal nå gjennomgås i visse detaljer, idet det vises til tegningene, hvor figur 1 viser et missil ifølge oppfinnelsen på sin vei mot et mål, figur 2 viser et lengdesnitt av den bakre del av samme, før utskytingen, figur 3 viser et tverrsnitt langs III-III på figur 2, figur 4 viser samme detaljer som på figur 2, men etter utskytingen og med de halestabiliserende finner foldet ut, figur 5 viser den innsirklede del på figur 4 i større skala, figur 6 viser et utsnitt av et missil med en finneenhet som kan forskyves i lengderetningen, figur 7 viser denne enhet på figur 6 i tilbaketrukket stilling, og figur 8 viser tverrsnitt VII-VII fra figur 7.

Missilet vist på figur 1, i dette tilfelle en granat, har et drivbåndspor 2 beregnet for et drivbånd (som generelt vil kastes av når missilet forlater våpenløpet det skytes ut fra), flere utfoldbare hinner som på tegningen er vist helt utfoldet og som er festet til en bakre del av missilet, her kalt halepartiet 4 og som fritt kan rotere i forhold til den øvrige del av dette missil 1 om en akse som sammenfaller med dettes langsgående midtakse (rotasjonsaksen). Et skilleplan 5 er avsatt mellom missilet 1 og halepartiet 4.1 tillegg har missilet to par styrbare nesefinner 6a, 6b og 7a, 7b anordnet langs sin respektive kvadrantakse og beregnet for korreksjon av missilets bane. Nesefinnene styres av styrekommandoer som enten er mottatt fra en integrert målsøker eller fra utskytingsstedet, via satellitt, radar eller på andre måter. Den måte missilet 1 mottar styrekommandoer på har imidlertid ikke noe å gjøre med oppfinnelsen som sådan, og disse detaljer vil derfor utelates her.

Figur 2, 3 og 4 viser i nærmere detalj hvordan halepartiet 4 er konstruert. Henvisningstall 2 for båndsporene med drivbåndene er også med, og 5 for skilleplanet mellom halepartiet 4 og den øvrige del av missilet 1. Det fremgår av tegningene at drivbåndet (ikke vist med eget henvisningstall) for missilet i denne variant er anordnet på halepartiet 4, tilhørende det som tidligere er kalt finneenheten. Dette er gjort fordi det er fordelaktig å ha drivbåndet langt akterut på et missil. Skilleplanet 5 vil bli referert til i forbindelse med figur 5. Finnene 3 er på figur 2 og 3 vist i sin inntrukne stilling (se også 4 og 5) hvor de blir tildekket av et løsbart hus 8. I det tilfellet som er vist på figur 2 og 3 dekker dette hus finnene 3 og dessuten en virveldemper 10 som er anordnet i midten av halepartiet 4 og hvis ladning 11 av langsomt brennende krutt er vist. Virveldemperen 10 gassutløp 12 går sentralt bakover. Det fremgår av figur 3 at finnene i sin inntrukne stilling er bøyd mot innsiden av huset 8. I dette hus er det også et relativt trangt gassinntak 13 som ved utskytingen av missilet gir ønsket våpenløptrykk, det vil si at avgassene fra drivladningen får fri tilgang til den del av innsiden 40 av virveldemperen 10, som ikke opptas av ladningen 11. Samtidig er inntaket 13 og utløpet fra huset 8 utformet slik at når missilet forlater våpenløpet og trykket rundt dette missil raskt faller til atmosfæretrykk vil gassekspansjonen nå innsiden av huset 8 ved det faktum at inntaket 13 og utløpet er utformet slik at gassen ikke kommer ut raskt nok. Dette fører til at selve huset 8 føres ut og slik at finnene 3 frigis og inntar sin ytre, aktive stilling, ofte benevnt at de foldes ut. Denne stilling er vist på figur 4. Det fremgår videre av tegningene at halepartiet 4 er forbundet med den øvrige del av missilet via et kulelager 14 hvis ytre ring 15 er fast forbundet med en annulær komponent i form av et ringstykke 9 som er fast forbundet med den øvrige del av missilet. Siden drivbåndet for missilet i den variant som er vist på figur 2-5 er montert på halepartiet 4 vil dette parti trekkes av fra hoveddelen av missilet 1 når dette rammes inn i utskytingsutstyret med stor kraft (husk at man i fremtiden må ty til mekaniske rammere i alle tilfeller), mens halepartiet 4 under utskytingen i stedet presses mot missilets 1 hoveddel med fortrinnsvis enda større kraft. Begge disse krefter ville med sikkerhet ha ødelagt kulelageret 14 dersom de ikke opptas på hensiktsmessig måte, og et av målene med denne oppfinnelse er nettopp å kunne gjøre dette.

For å avlaste kulelageret 14 hvis ytre ring 15 på denne måte er sikkert forbundet med missilets 1 hoveddel er den indre ring 16 i kulelageret montert på en bæredel 17 på slik måte at denne ring lett kan bli aksialt. Bæredelen 17 er på sin side fast tilkoplet halepartiet 4, for eksempel ved hjelp av en gjengeforbindelse 18. Bæredelen 17 er videre utformet med en kraftoverføringsenhet i form av en flens 19 som i det viste eksempel har en skrå kontaktflate 20 som strekker seg rundt omkretsen og i retning bort fra missilets 1 hoveddel. Denne kontaktflate 20 vender mot en forhåndsbestemt klaring og videre mot en tilsvarende utformet ytre kontaktflate 21 som er fast forbundet med missilets hoveddel. Disse to kontaktflater, den indre kontaktflate 20 som vender akterut i missilets fluktretning og den ytre kontaktflate 21 i missilets hoveddel og som er rettet forover i fluktretningen avgrenser når de bringes sammen den maksimale avstand som missilets hoveddel og halepartiet 4 kan forskyves fra hverandre.

Dette arrangement ifølge oppfinnelsen omfatter også to motstilte kontaktflater for å begrense belastningen av kulelageret 14 når missilets hoveddel og halepartiet 14 presses mot hverandre. Disse to kontaktflater 27 og 28 ligger i og danner skilleplanet 5.

Når missilet rammes inn i utskytingsutstyret trekkes halepartielt bakover fra missilet forøvrig, når dette bremser ved rammingen, siden halepartiet hoveddel omfatter drivbåndet som under rammingen presses fast i rammeretningen, mens missilets hoveddel som har den største masse og stor hastighet blir igjen. I denne posisjon vil avstanden mellom kontaktflatene 20 og 21 forsvinne, hvorved disse flater overfører all belastning. Dette muliggjøres ved det faktum at bæredelen 17 og kulelagerets 18 indre ring 16 forskyves i forhold til hverandre.

For å tillate en begrenset forskyvning av missilets hoveddel og halepartiet 4 fra hverandre, men med fortsatt funksjonering av kulelageret 14 har arrangementet ifølge oppfinnelsen blitt supplert, i en særlig foretrukket utførelse, med en fjærenhet 22 i form av en spesielt konstruert annulær fjær eller rørformet fjær med L-formet tverrsnitt og med en første rørdel 23 som denne fjær er tilkoplet ved hjelp av, via innvendige gjenger 24 til den sylindriske ytterside 25 av bæredelen 17, og en andre ettergivende plan annulær flensdel 26 hvis indre kant ligger mot indre ringen 16 i kulelageret 14 og der motvirker forskyvning av missilets 1 hoveddel og halepartiet 4 fra hverandre. Så lenge denne fjærenhet 22 er spent, men ennå ikke har nådd bunnposisjonen for muligheten for forskyvning vil halepartiet således kunne dreie fritt via kulelageret 14. Muligheten til rotasjon med en fjærspent fjærenhet vil særlig være aktuell når missilet beveger seg i sin bane gjennom luften og luftstrømmen som passerer forbi virker mot finnene 3. I denne posisjon spennes fjærenheten 22, men bare så vidt mye at kulelageret 14 fremdeler arbeider på vanlig måte. Dersom den belastning som fjærenheten 22 tolererer overskrides vil kontaktflaten 20 og 21 berøre hverandre, slik at muligheten til rotasjon opphører. Samtidig frigjøres kulelageret 14 fra øket belastning.

I stedet presses halepartiet 4 mot missilets hoveddel under utskytingen, og kontaktflatene 27 og 28 får inngrep med hverandre. Kulelageret 14 glir samtidig langs bæredelen 17 inntil flensen 19 får anlegg mot kulelagerets indre ring 16 og kan støtte denne. Avstanden mellom kontaktflatene 27 og 28 og mellom indre ringen 16 og flensen 19 på bæredelen 17 er tilnærmet den samme. Toleransene må være slike at forskjellen er mindre enn den aksiale klaring i kulelageret 14.

Det missil 1 som er vist på figur 6, 7 og 8 kan fremdeles ha sin hoveddel slik som før og ha et akterparti som vi her vil kalle en bakre del 29, idet denne del er utrustet med drivbånd i sine respektive drivbåndspor 2. Et hulrom 30 i delen 29 er nytt for denne utførelse. Et spesielt utformet haleparti 31 ligger inne i dette hulrom 30 inntil missilet 1 har forlatt artillerikanonen som det slippes ut fra. Halepartiet har tilbaketrukne finner 32 slik som vist på figur 7 og 8, i antallet 8. Hver av finnene er ført inn i sitt tilhørende spor 37 i halepartiet og kan svinges ut og tilbake om sin respektive dreietapp 33, slik det er indikert med de buede piler A på figur 7. Den spesielle finesse i denne variant av oppfinnelsen, vist på disse tegninger er at halepartiet 31 her består av en frontdel 34 (innledningsvis også kalt seksjon) og en akterdel 35 (likeledes kalt seksjon), og disse deler kan rotere i forhold til hverandre over et kulelager 36 mellom dem. Dette tilsvarer det som er gjennomgått i den foregående variant. Siden drivbåndet her er anordnet på et litt annet sted vil systemet for å frigi kreftene mot kulelageret 31 kunne gjøres noe enklere enn i den foregående variant.

Det spesielle trekk i denne variant av oppfinnelsen er at når missilet har forlatt artillerikanonen forskyves hele halepartiet 31 fra sin fullstendig tilbaketrukne stilling i hulrommet 30, til en stilling hvor bare frontdelen 34 er holdt på plass i utløpet, hvor den blokkeres ved hjelp av en deformasjonsskjøt av en eller annen type, mens hele akterdelen 35 i halepartiet 31 ligger bak det opprinnelige akterplan B av missilet og hvor finnene 32 er i den stilling som er vist på figur 7. Halepartiet hvor finnene er plassert kan således rotere fritt i forhold til missilets hoveddel, ved hjelp av kulelageret 36 som er anordnet konsentrisk i forhold til missilets rotasjonsakse som er sammenfallende med dets langsgående midtakse. For å skyve halepartiet 31 ut til bakre stilling brukes drivgassene som tidligere beskrevet under utskytingen, slik at disse gasser kan strømme via en gassutløpskanal 39 inn i et sentralt kammer 38.

En fordel med denne variant er at finnene 32 kan føres ytterligere ut fra missilets 1 tyngdepunkt og derfor kan holdes mindre uten at dette reduserer missilets stabilitet.

Claims (10)

1. Halestabilisert missil (1) av den type som er tiltenkt å bli utskutt ved stor akselerasjon mot et bestemt mål langs missilets bane og som kan styres i denne bane og som, for stabilisering i banen er utrustet med stabiliseringsfinner (3, 32) anordnet i akterenden, og styreelementer (6, 7) anordnet i frontenden og innrettet for å styre sistnevnte, og hvis akterende, hvor finnene er sikret, består av et haleparti (4, 31) som kan rotere fritt i forhold til missilets 1 hoveddel (29) om et lager (14, 36) anordnet konsentrisk med missilets (1) sentrale lengdeakse (L), karakterisert ved at lageret (14, 36) er anordnet nær et skilleplan (5) mellom missilet /l) og halepartiet (4, 31) og har stor diameter sammenliknet med lagerets lengde i missilets lengderetning og at lageret mellom den øvrige del av missilet (1) og halepartiet (4, 31) er utformet med en viss aksial klaring, både forover og bakover, i missilets fluktretning, og at det i missilets hoveddel og haleparti er anordnet omkretsløpende annulære kontaktflater (20, 21) og (27, 28) som parvis bringes til anlegg mot hverandre umiddelbart før den aksiale klaring når sine respektive endeposisjoner i lageret i den hensikt å overføre krefter som virker mellom missilets hoveddel og halepartiet (4, 31) eller deler derav.

2. Missil ifølge krav 1, karakterisert ved at de kontaktflater (20, 21) av kontaktflatene (20, 21) og (27, 28), som begrenser frigjøringen av missilets 1 hoveddel og haleparti 4 fra hverandre har avkortet konisk form, mens de kontaktflater (27, 28) som begrenser sammenpressingen av hoveddelen og halepartiet er plane og annulære.

3. Missil ifølge foregående krav, karakterisert ved at parene innbyrdes samvirkende kontaktflater og som begrenser bevegelsene av missilets hoveddel, halepartiet 4 og en frontdel 34 og en akterdel 35 i forhold til hverandre er anordnet i forskjellig aksial avstand fra det aktuelle lager (14, 36) og dessuten delvis overlapper hverandre i radial retning.

4. Missil ifølge foregående krav, karakterisert ved at lageret (14, 36) mellom missilets hoveddel og halepartiet (4, 31), som beveger seg fritt i forhold til sistnevnte og bærer finnene (3, 32), omfatter et kulelager (14, 36) hvis ytre ring (15) er klemt fast inn i missilets hoveddel og hvis indre ring (16) er forbundet med halepartiet via en festeinnretning, som gir en begrenset mobilitet i en aksial retning forover og bakover i missilets (1) fluktretning, og denne mobilitet i aksial retning som betyr at hoveddelen av missilet og halepartiet beveger seg bort fra hverandre motvirkes av en fjæranordning (22) som er klemt fast mellom halepartiet (4) og kulelagerets (14) indre ring (16).

5. Missil (1) ifølge krav 4, karakterisert ved at fjærarrangementet (22) er utformet for å akseptere en bestemt belastning av missilet og halepartiet fra hverandre og en tilhørende forskyvning mellom dem før kontaktflatene (20, 21) som arbeider i denne retning blir liggende an mot hverandre, idet kulelageret (14) samtidig er innrettet for å oppta krefter som virker mellom kulelagerets ytre ring (15) og indre ring (16).

6. Missil ifølge foregående krav, karakterisert ved at mens den omfatter et kulelager (14) som fast er forbundet med missilets (1) hoveddel med kulelagerets ytre ring (15) er indre ringen (16) av samme kulelager (14) anordnet på en bæredel (17) som er fast forbundet med missilets haleparti (4) og, når missilets (1) hoveddel og halepartiet (4) er belastet i retningen fra hverandre, forskyves den mot fjærarrangementet (22) innenfor bestemte grenser innenfor hvilke kulelageret (14) gir den ønskede frie rotasjon for halepartiet (4) i forhold til missilets (1) hoveddel.

7. Missil ifølge foregående krav, karakterisert ved at fjærarrangementet (22) består av en annulær fjær med L-formet tverrsnitt med en første rørdel (23) som strekker seg bakover i retningen av missilets flukt og som er fast forbundet med halepartiet (4), og en andre ettergivende flensdel (26) som strekker seg radialt inn mot kulelagerets sentrum og ligger an mot kanten av dettes indre ring (16), idet kulelageret (14) er rettet forover i retningen av missilets (1) flukt i banen.

8. Missil ifølge foregående krav, karakterisert ved at den aksiale klaring (avstand) i pressretningen mellom kontaktflatene (27, 28) ikke overskrider den aksiale klaring i kulelageret.

9. Missil ifølge foregående krav, karakterisert ved at den første seksjon (35) er i form av en akterdel som bærer finnene (32) og kan rotere fritt i forhold til den øvrige del av missilet (1), hvilken akterdel (35) er roterbart montert ved hjelp av et kulelager (36) i en andre spesiell seksjon (34) i form av en frontdel som ikke roterer i forhold til den øvrige del av missilet, og etter at missilet har forlatt utskytingsarrangementet kan disse to deler (34, 35) forskyves i fellesskap fra en første startposisjon hvor begge er inne i et hulrom (30) anordnet for dette formål i missilets haleparti, til en andre baneposisjon hvor den første seksjon i form av akterdelen (35) og som omfatter finnene (32) får en posisjon fullstendig bak det opprinnelige akterplan i missilet (1), mens den andre seksjon i form av frontdelen (34), i retningen av missilets flukt i banen blir låst i forhold til den øvrige del av missilet, nær dette akterplan.

10. Missil ifølge foregående krav, karakterisert ved at dette missil i tilfelle det omfatter en komponent (8, 34-35) som kan forskyves i forhold til den øvrige del av missilet og som, etter at dette har forlatt utskytingsarrangementets våpenløp blir forskjøvet aksialt fra en første til en andre stilling, vil være utrustet med et sentralt kammer (38, 40) mellom nevnte komponent (8, 34-35) og et indre basisplan og til hvilket det fører et inntak (13) og en utløpskanal (39) med begrenset tverrsnittsareal og gjennom hvilken kammeret (40, 38) under utskytingen inne i våpenløpet tilføres drivgasser under høyt trykk og som, når trykket utenfor kammeret faller så snart missilet har forlatt våpenløpet, vil bevirke den ønskede forskyvning av den aktuelle komponent (8, 34-35).