NO326868B1 - Fremgangsmate og anordning for a koordinere bruk av telekommunikasjons-tjenesteleverandorer - Google Patents

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et system for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører.

Områdene for oppfinnelsen er de som gjelder telekommunikasjonstjenester på distribuerte systemarkitekturer og intelligente nett.

Beskrivelse av teknikkens stand

I denne beskrivelsen refererer uttrykket "telekommunikasjons-tjenesteleverandør" til en hvilken som helst tjenesteleverandør som er tilgjengelig

for en bruker fra en telekommunikasjonsterminal via et telefonnett eller et datanett, slik som et datanett av typen internett. Telekommunikasjonsterminalen er enten en dataterminal eller en telefonterminal. For å illustrere tjenesteleverandør-konseptet er fire tjenesteleverandører listet opp i det følgende som et eksempel. En første tjenesteleverandør tilbyr kommunikasjoner med en annen bruker via en forbindelse som enten bare overfører audiodata eller også overfører videodata. En annen tjenesteleverandør tilbyr konsultasjon av databaser. En tredje tjeneste-leverandør tilbyr databehandling, f.eks. bankkonto-forvaltning. En fjerde tjeneste-leverandør tilbyr datalagring, f.eks. lagring av en melding i en meldingstjeneste. WO 00/42760 viser et system og en fremgangsmåte for å aksessere tjeneste aksesspunkt fra en entitet i et integrert telekommunikasjonsnettverk. EP 0 474 131 viser et lokalnettverk for digital data prosessering.

En meget fordelaktig anvendelse av oppfinnelsen ligger i å koordinere forskjellige telekommunikasjonstjenester utført på vegne av den samme bruker, selv om tjenestene blir levert av forskjellige telekommunikasjonsoperatører. Oppfinnelsen forsyner således en bruker med én eneste tjenesteavtale som garanterer konsistent utførelse av forskjellige telekommunikasjonstjenester og genererer én eneste regning for alle tjenestene, selv om de i virkeligheten blir levert av forskjellige telekommunikasjonsoperatører eller tjenesteleverandører.

For tiden er forbrukere som benytter forskjellige

telekommunikasjonstjenester ikke alltid garantert konsistent utførelse av tjenestene. Hvis en inkonsistens blir oppdaget, blir det vanligvis kalt en "negativ interaksjon". Dette problemet med negative interaksjoner inntreffer spesielt når tjenester blir utført samtidig eller blir levert av forskjellige

telekommunikasjonsoperatører eller tjenesteleverandører. Negativ interaksjon kan inntreffe hvis en bruker aksesserer en første tjenesteleverandør for å kommunisere via en mobiltelefon og en annen tjenesteleverandør for å aksessere internett via en dataterminal, og de to tjenesteleverandørene blir betjent av den samme telekommunikasjonsoperatør. Brukeren kan nødvendigvis ikke være sikker på at bruken av internett-tjenester via den første kommunikasjons-tjeneste-leverandør som benytter en mobiltelefon, vil være identisk med eller konsistent med bruken av internett-tjenester via den annen tjenesteleverandør, uansett kapasitetene til terminalene eller nettene selv. Internett-tjenesteleverandøren kan f.eks. svikte når det gjelder å innse at brukeren er den samme person når denne aksesserer tjenesteleverandøren fra en mobiltelefon og fra en annen terminal. Hver tjenesteleverandør gjenkjenner en bruker ved hjelp av dennes brukerprofil som kan innbefatte navnet til brukeren, adressen, en liste over tjeneste-leverandørene som brukeren abonnerer på, personaliserte tjenestetilgangsprofiler, osv. Hver tjenesteleverandør definerer innholdet av den brukerprofil som denne forvalter.

Hver operatør tilbyr videre tjenesteleverandører som brukeren kan be om tilgang til, f.eks. ved å taste et spesielt telefonnummer, en tilgangskode eller et telefonkortnummer. Hvis en bruker anmoder om tilgang til en tjenesteleverandør og anmodningen blir validert, blir brukeren tildelt en tjenestesesjon, dvs. en tilgangsvei til tjenesteleverandøren. Når han benytter en spesiell første tjeneste-leverandør, kan brukeren ønske å benytte en annen tjenesteleverandør. Til tross for avtaler inngått med operatøren, er overgang fra den første tjenesteleverandør til den annen tjenesteleverandør ikke alltid mulig eller i overensstemmelse med avtalene. Denne type situasjon oppstår f.eks. ved bruk av en spesiell type telefonkort som kan brukes til å ringe fra en hvilken som helst telefon. Brukeren kan aksessere ringetjenesteleverandøren som er tilknyttet kortet fra en hvilken som helst telefon ved å slå en tilgangskode fulgt av en kode relatert til kortet. Ringetjenesteleverandøren gjør så mulig for brukeren å benytte telefonen som om det var en privat telefon. Spesielt kan brukeren spørre ut en telefoninformasjons-tjeneste levert av operatøren. Hvis den etterspurte innformasjon er et telefonnummer, så kan tjenesteleverandøren viderekople samtalen til vedkommende nummer, selv pm en direkte oppringning til denne personen ikke er tillatt av telefonkorttjenesteleverandøren. Fordi avtalen mellom kortinnehaveren og tjenesteleverandøren relatert til kortet definerer betingelsene for bruk av kortet, spesielt det geografiske område innenfor hvilket brukeren kan ringe til en annen part, er det en inkonsistens ved overgang fra den første tjenesteleverandøren vedrørende bruken av telefonkortet, til den annen tjenesteleverandør, når det gjelder å viderekople en samtale fra en informasjonstjeneste. Informasjons-tjenesten har ingen kjennskap til innholdet i avtalen og spesielt restriksjoner som begrenser det geografiske område som kan oppringes, og viderekopler samtalen til kortinnehaveren selv om den oppringte part er i et geografisk område som brukeren ikke kan ringe direkte på grunn av restriksjonene i avtalen.

Kjente metoder på området blir benyttet til å bekjempe negativ interaksjon mellom tjenesteleverandører. De definerer en direkte dialogmekanisme mellom forskjellige tjenesteleverandører som aksesseres av den samme bruker. Ulempen ved disse metodene er at de påtvinger tjenesteleverandørene en felles arkitektur og følgelig gjør utvikling av tjenesteleverandørene innbyrdes avhengige.

Det tekniske problem som skal løses ved hjelp av foreliggende oppfinnelse, er således å fremskaffe en fremgangsmåte for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører, som ikke har de ovennevnte ulemper og som unngår problemet med negativ interaksjon mellom forskjellige telekommunikasjons-tjenesteleverandører som den samme bruker ønsker å aksessere.

Oppsummering av oppfinnelsen

I henhold til oppfinnelsen er en løsning på det angitte tekniske problem en fremgangsmåte som omfatter følgende trinn: - ved hver anmodning om tilgang til en tjenesteleverandør fra en bruker, å aktivere et unikt miljø bestående av en profil for brukeren og tjenestesesjoner tilknyttet vedkommende bruker, og å behandle validering av tilgangsanmodningen til tjenesteleverandøren, - å tildele hver tjenesteleverandør hvis tilgangsanmodning er validert, en unik sesjon som utgjør en del av brukerens unike miljø, - å forvalte det unike miljø ved å modellere de tilstander som miljøet til brukeren kan innta, og relasjonene mellom dets tilstander ved hjelp av et tilstandsdiagram hvor endringer av en tilstand blir utløst av gitte hendelser, hvorav noen er tilknyttet de tjenester som tilbys av tjenesteleverandørene, - å tildele en tjenesteanmodning levert av en bruker til en tjenesteleverandør som har en sesjon, som en funksjon av den aktuelle tilstanden i tilstandsdiagrammet til brukerens miljø og hendelser tilknyttet tjenesteanmodningen, og - å oppdatere brukerens miljø ved å fortsette til den neste tilstand i tilstandsdiagrammet til tjenesteleverandøren.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre et system for å koordinere bruken av tele-kommunikasjons-tjenesteleverandører når bruken av en tjenesteleverandør blir påkalt av en bruker fra en telekommunikasjonsterminal og telekommunikasjons-tjenesteleverandørene er forbundet med koordineringssystemet ved hjelp av et nett. Koordineringssystemet innbefatter: - en tilgangsmodul som utgjør et første inngangspunkt til koordineringssystemet sendt av en tjenesteleverandør, referert til som en etterspørsels-tjenesteleverandør, som mottar en tilgangsanmodning fra en bruker, - en profilforvaltningsmodul forbundet med tilgangsmodulen og innbefattende en brukerprofil- og en tjenesteleverandørprofil-database og en profilforvalter forbundet med databasen, - en brukeravtalemodul som inneholder en liste over avtaler med tele-kommunikasjons-tjenesteleverandører inngått med brukerne, informasjon om telekommunikasjons-tjenesteleverandørene og en liste over tilgangs- og tjeneste-gebyrer, og - minst én miljøforvalter forbundet med profilforvaltermodulen og brukeravtalemodulen, som utgjør et annet inngangspunkt til koordineringssystemet adressert av en tjenesteleverandør hvis tilgangsanmodning er validert.

Koordineringsmetoden og systemet i henhold til oppfinnelsen løser det fastslåtte problem fordi sentralisert forvaltning av brukermiljøet tilknytter en bruker til én eneste miljøadresse som svarer til en miljøforvalter. Miljøforvalteren er i dialog med alle tjenesteleverandørene som brukeren ønsker å aksessere, og oppdaterer minst ett tilstandsdiagram som er karakteristisk for miljøet til brukeren og som utvikles som en funksjon av de tjenesteleverandører som brukeren aksesserer, og de tjenester som brukeren krever av disse tjenesteleverandørene.

Koordineringsmetoden og systemet forsyner tjenesteleverandørene med den informasjon som de trenger, forutsatt at informasjonen kan deles uten risiko. Koordineringsmetoden og systemet forbyr således tap av konsistens mellom de data som karakteriserer brukeren og hans miljø og garanterer blokkering av tilgang til konfidensielle data. De utfører operasjoner på vegne av tjeneste-leverandørene og garanterer overensstemmelse med avtaler mellom tjenesteleverandøren og en klient. Klienten og brukeren kan være det samme individ eller forskjellige individer, eller klienten kan være et selskap og utpeke én eller flere brukere som enheten er individer eller selskaper.

Når man kjenner miljøet til brukeren til alle tider, blir det mulig for koordineringsmetoden og systemet å levere brukerens aktuelle posisjon, dvs. hans adresse på nettet. Denne lokaliseringsfunksjonen kan være basert på én eller flere eksisterende servere, slik som et GSM-netts

hjemmelokaliseringsregister (HLR).

Oppfinnelsen løser problemet med negativ interaksjon ved hjelp av en dialog mellom koordineringssystemet og hver av etterspørselstjeneste-leverandørene. Tjenesteleverandører kan således utvikle seg uavhengig av hverandre.

Koordineringsmetoden og systemet ifølge oppfinnelsen har den fordel at de ikke påfører en spesiell utviklingsplattform, verken på koordineringssystemet eller på tjenesteleverandørene. Heller ikke påfører fremgangsmåten og systemet en felles arkitektur på etterspørselstjenesteleverandørene.

Koordineringsmetoden og systemet ifølge oppfinnelsen kan med fordel identifisere og/eller autentisere brukeren.

Kort beskrivelse av te<g>nin<g>ene

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå ved lesing av den følgende beskrivelse av spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen. Beskrivelsen er gitt under henvisning til de vedføyde tegninger, som er fremskaffet ved hjelp av et ikke-begrensende eksempel.

Fig. 1 er et flytskjema over en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et blokkskjema over et koordineringssystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er et diagram som illustrerer bruken av et koordineringssystem ifølge oppfinnelsen med flere tjenesteleverandører.

Detaljert beskrivelse av en utførelsesform

Konteksten til oppfinnelsen er som følger. En bruker forsøker å benytte én av flere telekommunikasjons-tjenesteleverandører fra en telekommunikasjonsterminal. Telekommunikasjons-tjenesteleverandørene er forbundet med et telefon-ener datanett til et koordineringssystem som implementerer en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen, som koordinerer bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører og administrerer en sentralisert brukerprofilbase.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for koordinering av bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører innbefatter de trinn som beskrives nedenfor og som er vist på fig. 1.

I et første trinn 1, blir et unikt miljø basert på brukerprofilen aktivert ved hver anmodning fra en bruker om å aksessere en tjenesteleverandør. Hvis et miljø allerede er blitt aktivert for vedkommende bruker, blir det benyttet i resten av behandlingen. Fremgangsmåten prosesserer også validering av anmodningen om å aksessere tjenesteleverandøren. Tilgangsanmodningen blir avslått, dvs. ikke validert, hvis brukeren ikke kan benytte tjenesteleverandøren. Det er forskjellige grunner til at en bruker kan være ute av stand til å benytte en tjenesteleverandør. Disse kan være diktert av en avtale mellom brukeren og tjenesteleverandør-operatøren eller være relatert til betingelser for bruk av tjenesteleverandøren. En gitt tjenesteleverandør kan f.eks. bare være tilgjengelig fra visse terminaler.

I et annet trinn 2 blir en unik tjenestesesjon tildelt hver tjenesteleverandør hvis aktivering er blitt validert. Sesjonen blir så en del av brukerens unike miljø.

I et tredje trinn 3 blir brukerens unike miljø forvaltet ved å modellere de tilstander som brukerens miljø kan innta, og relasjonene mellom disse tilstandene, ved å benytte et tilstandsdiagram hvor endringer av tilstand blir utløst av gitte hendelser, hvorav noen er tilordnet tjenester tilbudt av tjenesteleverandørene. Det følgende eksempel svarer til en spesiell utførelsesform hvor miljøet blir forvaltet ved å benytte et antall tilstandsdiagrammer. Det er et tilstandsdiagram for hver tjenestesesjon, og miljøet er tilknyttet et annet tilstandsdiagram. Tilstandene i et tilstandsdiagram innbefatter alltid en starttilstand og en sluttilstand. Tilstandene mellom disse to tilstandene er avhengige av modelleringen av enten tjeneste-leverandøren eller miljøet. En utgangstilstand, f.eks. en autoriseringstilstand for avgiftsmåling, og en avgiftsmålingstilstand kan være definert i tilstandsdiagrammet til en tjenesteleverandør. Den innledende tilstand blir nådd fra starttilstanden etter å ha mottatt en anmodning fra en bruker om å aksessere tjenesteleverandøren. Avgiftsmåle-autoriseringstilstanden blir nådd fra den innledende tilstand etter at anmodningen om tilgang til tjenesteleverandøren er validert. Avgiftsmålings-tilstanden blir nådd fra avgiftsmålings-autoriseringstilstanden etter at tjenesteanmodningen levert av brukeren er innvilget. Sluttrinnet blir nådd fra den innledende tilstand, avgiftsmålings-autoriseringstilstanden og avgiftsmålings-tilstanden etter at det er tatt en beslutning om å avbryte bruken av tjeneste-leverandøren. Beslutningen kan være et resultat av en handling fra en bruker som ønsker å avbryte bruken av tjenesteleverandøren selv, eller den kan være tatt av fremgangsmåten som en funksjon av betingelser for bruk av tjenesteleverandøren, som en funksjon av en avtale eller som en funksjon av det kreditbeløp som er tildelt brukeren.

I et fjerde trinn 4, blir autorisering tildelt en tjenesteanmodning levert av en bruker til en tjenesteleverandør, til hvilken en tjenestesesjon er blitt tildelt, som en funksjon av den aktuelle tilstanden til tilstandsdiagrammet for brukerens miljø, som en funksjon av spesifikasjoner for bruk av tjenesteleverandøren, som indikert i avtalen, og som en funksjon av beskaffenheten til tjenesteanmodningen og de hendelser som er tilknyttet anmodningen.

I et femte trinn 5, blir miljøet, spesielt brukerprofilen, oppdatert ved å fortsette til neste tilstand i tilstandsdiagrammet.

Fig. 2 er et diagram over et koordineringssystem 6 ifølge oppfinnelsen som aksesseres av en telekommunikasjons-tjenesteleverandør 7 når den blir oppkalt av en bruker 8. Brukeren 8 kan kalle opp én eller flere telekommunikasjons-tjenesteleverandører 7 fra en telekommunikasjonsterminal 9, slik som en fastlinje-eller mobiltelefon eller en datamaskin. Telekommunikasjons-tjenesteleveran-dørene 7 er forbundet med koordineringssystemet ved hjelp av et nett 10.

Koordineringssystemet 6 innbefatter en tilgangsmodul 11, en identifiserings-og autentiseringsmodul 12, en profilforvaltningsmodul 13, en brukeravtalemodul 14 og en miljøforvalter 15.

Tilgangsmodulen 11 er et første inngangspunkt til koordineringssystemet 6, som må aksesseres av enhver tjenesteleverandør 7 som mottar en tilgangsanmodning fra en bruker 8. Tjenesteleverandøren 7 sender tilgangsmodulen 11 en anmodning som inneholder informasjon vedrørende identiteten til brukeren 8, innbefattende minst én identifiserer, og hvor det passer et passord, en adresse, osv., og informasjon vedrørende tjenesteleverandøren 7, slik som karakteristikker som definerer sesjonen mellom brukeren 8 og tjenesteleverandøren 7, sesjons-adressen, osv. Tilgangsmodulen 11 kan være en server eller en ekvivalent anordning.

Identifiserings- og autentiseringsmodulen 12 er forbundet med tilgangsmodulen 11, og dens funksjon er å identifisere og autentisere brukeren 8. På grunnlag av informasjon vedrørende identiteten til brukeren 8, verifiserer identifiserings- og autentiseringsmodulen 12 eksistensen av vedkommende identitet og autentiserer brukeren 8 for tjenesteleverandører 7 som krever autentisering, f.eks. verifisering av at et passord levert av brukeren 8 tidligere er blitt tildelt vedkommende bruker. Identifiserings- og autentiseringsmodulen 12 kommuniserer identifiserings- og autentiseringsresultatet til tilgangsmodulen 11. Identifiserings- og autentiseringsmodulen 12 kan utelates eller erstattes av en ekvivalent modul utenfor koordineringssystemet 6. Hvis identifiserings- og autentiseringsmodulen 12 er fraværende, må brukeren levere en identifiserer for å få tilgang til en tjenesteleverandør. I en annen utførelsesform kan identifiserings-og autentiseringsfunksjonene være implementert i to separate moduler. Identifiserings- og autentiseringsmodulen 12 kan være installert på denne samme server som modulen 11, på en annen server eller på en hvilken som helst ekvivalent innretning.

Profilforvaltningsmodulen 13 innbefatter en profilforvalter og en profil-database. Databasen kan være lagret i og distribuert mellom lokale eller fjernt-liggende lagre. Profilforvaltningsmodulen 13 er tilkoplet tilgangsmodulen 11, som forsyner den med brukerens 8 identifiserer. Profilforvalteren utspør databasen for å fremskaffe den profil som svarer til brukerens 8 identifiserer, og personaliserte profiler, om noen slike finnes, for tjenesteleverandørene som er forbundet med profilen. Profilforvalteren skaper et miljø for brukeren 8 og leverer det til miljø-forvalteren 15, eller til én av miljøforvalterne 15 hvis det er mer enn én. Profilforvaltningsmodulen 13 utspør miljøforvalteren 15 som har ansvaret for profilen til brukeren, og får som reaksjon en tjenestesesjonsidentifiserer som er spesifikk for den spurte miljøforvalter 15. Profilforvaltningsmodulen 13 kommuniserer tjeneste-sesjonsidentifisereren og adressen til miljøforvalteren 15 i nettet 10 til tilgangsmodulen 11, som sender dem til etterspørselstjenesteleverandøren 7. Før det skapes miljø for brukeren 8, kontrollerer profilforvaltningsmodulen 13 at det ikke er noen miljøforvalter som allerede arbeider med miljøet til brukeren 8. Hvis så er tilfelle, forsyner profilforvaltningsmodulen 13 den med informasjonen om etterspørselstjenesteleverandøren 7 slik at denne kan modifisere brukerens 8 miljø. Som svar sender miljøforvalteren 15 en tjenestesesjonsidenfiserer til profilforvaltningsmodulen 13 som sistnevnte kommuniserer, sammen med adressen til miljøforvalteren 15 i nettet 10, til tilgangsmodulen 11 som sender dem til etterspørselstjenesteleverandøren 7. Oe utvekslinger som tidligere er beskrevet mellom profilforvaltningsmodulen 13 og miljøforvalteren 15, garanterer et unikt miljø for brukeren 8. Profilforvaltningsmodulen 13 kan være installert på den samme server som tilgangsmodulen 11 og identifiserings- og autentiseringsmodulen 12, på en annen server eller på en hvilken som helst ekvivalent anordning. Profildatabasen kan være lagret i et lager i serveren til profilforvaltningsmodulen 13 eller i et separat masselager.

Miljøforvalteren 15 er forbundet med profilforvaltningsmodulen 13 og brukeravtalemodulen 14, og utgjør et annet inngangspunkt til koordineringssystemet 6. Miljøforvalteren 15 utfører forskjellige operasjoner på vegne av tjenesteleverandørene, basert på dens kjennskap til anvendelseskonteksten til de tjenesteleverandører som en bruker ofte kan kalle opp, og profilen til vedkommende bruker 8. Den bestemmer spesielt tjenesteautentiseringer, gebyrer som skal benyttes, prisen på en tjeneste og handlinger som skal foretas med tjenesteleverandører, slik som å sende et varsel og å sende en stoppinstruksjon ved å benytte brukeravtalemodulen. Miljøforvalteren 15 har sin egen logikk som gjør den i stand til å utføre de ovennevnte operasjoner og til å føre dialog direkte med etterspørselstjenesteleverandørene, basert på modellering ved hjelp av et tilstandsdiagram for de tilstander som brukermiljøet kan innta, og relasjoner mellom disse tilstandene. Endringer av en tilstand blir utløst av gitte hendelser, hvorav noen er tilknyttet de tjenester som tilbys av tjenesteleverandørene. Hver miljøforvalter 15 virker på ett eller flere brukermiljøer som den er blitt tildelt å forvalte av profilforvaltningsmodulen 13. Miljøforvalteren 15 kan være installert på den samme server som profilforvaltningsmodulen 13, tilgangsmodulen 11 og identifiserings- og autentiseringsmodulen 12, på en annen server eller på en hvilken som helst ekvivalent anordning.

Brukeravtalemodulen 14 innbefatter en gebyr- og tilleggsverdi-modul, en tjenestekatalogmodul og en kundeforvaltningsmodul. Gebyr- og tilleggsverdi-modulen inneholder en liste over gebyrer og tjenestepriser forbundet med tjenesteleverandører. Tjenestekatalogmodulen inneholder informasjon som beskriver tjenester eller forbindelser for bruk av tjenester som er felles for alle brukerne av systemet 6 og deres miljøer. Kundeforvaltningsmodulen inneholder en liste over avtaler vedrørende tjenesteleverandører som brukerne har inngått avtale med. Informasjonen fra brukeravtalemodulen er nyttig for miljøforvalteren 15 når det gjelder å beslutte om brukeren 8 skal gis tilgang til den tjeneste som leveres av tjenesteleverandøren 7.

Koordineringssystemet 6 kan være installert i sin helhet på en intelligent nettentitet kjent som tjenestestyringspunktet (SCP, service control point) eller distribuert mellom servere som er forbundet med hverandre ved hjelp av et nett.

Prosedyren når en bruker 8 ønsker å aksessere en tjenesteleverandør 7, er som følger: tjenesteleverandøren 7 leverer til det første inngangspunkt 11 en første identifiserer fremskaffet av brukeren. Brukeren 8 blir eventuelt identifisert og autentisert. Identifiseringen eller autentiseringen kan ha et negativt eller positivt utfall. Utfallet er f.eks. negativt hvis brukeren 8 er ukjent, eller hvis det passord som leveres er ukorrekt. Når utfallet er positivt, avsluttes identifiseringen med leveringen av en annen identifiserer. Levering av den første identifiserer eller den annen identifiserer hvor en slik er tilgjengelig, aktiverer brukerens 8 profil og innstiller automatisk en indikator som forteller koordineringssystemet 6 at tjenesteleverandøren 7 anmoder om å bli aktivert på vegne av brukeren 8. Når dennes profil er kjent, skaper koordineringssystemet 6 et unikt miljø for brukeren, som består av profilen til brukeren og de tjenestesesjoner som er tildelt ham. Koordinasjonssystemet 6 validerer tilgangsanmodningen til tjenesteleverandøren eller ikke, som en funksjon av informasjon om brukeren som det fremskaffer fra brukerens profil og informasjon som den fremskaffer om tjenesteleverandøren, spesielt fra brukeravtalemodulen. Den kan ikke validere anmodningen hvis tjenesteleverandøren f.eks. ikke kan benyttes av brukeren. Etter validering av tilgangsanmodningen til tjenesteleverandøren, forsyner koordineringssystemet 6 tjenesteleverandøren 7 med en unik sesjon som tjenesteleverandøren 7 må benytte for alle etterfølgende operasjoner for hvilke tjenesteleverandøren 7 selv henvender seg til det annet inngangspunkt 15 i koordineringssystemet 6 med sin sesjon ved tidspunktet for hver operasjon. Dette er f.eks. operasjoner som gjør tjenesteleverandøren 7 i stand til å fremskaffe autorisering for å levere en tjeneste, å oppnå informasjon om brukeren 8, å anmode om å stoppe eller starte debitering av en tjeneste, å modifisere informasjon om brukeren 8, eller å anmode om varsling av en hendelse til brukeren 8, eller operasjoner for å anmode om oppkall av en annen tjenesteleverandør 7 for brukeren 8 eller å indikere slutten av bruken av den aktuelle tjenesteleverandør 7 på vegne av brukeren 8.

Når brukeren 8 aksesserer en tjenesteleverandør 7, må sistnevnte spørre koordineringssystemet 6: - om brukeren 8 anmoder om en tjeneste som gjør det nødvendig å lokalisere en bruker som tjenesteleverandøren 7 ønsker å kontakte, - hvis brukeren 8 anmoder om en tjeneste som nødvendiggjør persona-lisering for å identifisere brukeren og fremskaffe informasjon vedrørende denne, - hvis brukeren 8 anmoder om en tjeneste som nødvendiggjør betaling og en faktura, - hvis brukeren 8 anmoder om en tjeneste som fører til at han blir forsynt med informasjon fra en domeneautorisering, - hvis brukeren 8 anmoder om en tjeneste som fører til at en operasjon som utføres på hans vegne, nødvendiggjør autorisering, - hvis avslutningen av en tjeneste som er etterspurt av brukeren 8 gjør det nødvendig å stoppe en betaling og en faktura som er tidsavhengig, eller - ved slutten av bruken av tjenesteleverandøren 7 på vegne av brukeren 8, å indikere at bruken av tjenesteleverandøren 7 er avsluttet.

Fig. 3 er et diagram som viser bruken av et koordineringssystem i henhold til oppfinnelsen, med flere tjenesteleverandører. Et koordineringssystem 6 i henhold til oppfinnelsen koordinerer bruken av forskjellige tjenesteleverandører 7 av den samme bruker 8. Utvekslinger mellom tjenesteleverandørene 7 og koordineringssystemet 6 finner sted via forbindelser i nettet 10. Tjeneste-leverandørene 7 som henvender seg til koordineringssystemet 6, har et grensesnitt som fører dialoger med inngangspunktene til koordineringssystemet 6, og som kommanderer tilgjengelighet til koordineringssystemet 6 for å gjøre det i stand til å sende meldinger til tjenesteleverandørene 7 og overvåke dem om nødvendig. Én melding er f.eks. en advarselsmelding for å informere brukeren 8 om at nesten hele kreditten hans er brukt opp. Overvåkning er nødvendig for å avbryte en tjeneste når kreditten til brukeren 8 f.eks. er helt oppbrukt.

Et koordineringssystem ifølge oppfinnelsen er også et flerbrukersystem. Det koordinerer samtidig bruken av tjenesteleverandører for forskjellige brukere, uansett om tjenesteleverandørene som benyttes av brukerne, er identiske eller forskjellige eller overlapper hverandre.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører når bruken av en tjenesteleverandør (7) blir påkalt av en bruker (8) fra en telekommunikasjonsterminal (9), karakterisert ved følgende trinn: - ved hver anmodning om tilgang til en tjenesteleverandør (7) fra en bruker (8), å aktivere (1) et unikt miljø bestående av en profil for brukeren, og tjenestesesjoner tilknyttet brukeren (8), og å behandle validering av tilgangsanmodningen til tjenesteleverandøren (7), - å tildele (2) hver tjenesteleverandør (7) hvis tilgangsanmodning er validert, en unik sesjon som utgjør en del av det unike miljøet til brukeren (8), - å forvalte (3) det unike miljø ved å modellere de tilstander som brukerens (8) miljø kan innta, og relasjonene mellom dets tilstander ved hjelp av et tilstandsdiagram hvor endringer av en tilstand blir utløst av gitte hendelser, hvorav noen er tilknyttet de tjenester som tilbys av tjenesteleverandørene (7), - å tildele (4) en tjenesteanmodning avgitt av en bruker (8) til en tjenesteleverandør (7) som har en sesjon, som en funksjon av den aktuelle tilstanden til tilstandsdiagrammet i brukerens (8) miljø, og hendelser tilknyttet tjenesteanmodningen, og - å oppdatere miljøet til brukeren (8) ved å fortsette til den neste tilstand i tilstandsdiagrammet til tjenesteleverandøren (7).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører, karakterisert ved at fremgangsmåten videre innbefatter følgende trinn: - ved hver anmodning fra en bruker (8) om å aksessere en tjenesteleverandør (7), å identifisere brukeren (8) overfor en identifiseringsmodul ved å tildele brukeren en identifiserer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører, karakterisert ved at fremgangsmåten videre innbefatter følgende trinn: - hver anmodning fra en bruker (8) om å aksessere en tjenesteleverandør 7, å autentisere brukeren (8) ved hjelp av en autentiseringsmodul, og - å validere anmodningen fra brukeren (8) for tilgang til tjenesteleveran-døren (7) som en funksjon av resultatet av autentiseringen.

4. System (6) for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører (7) ved å implementere en fremgangsmåte i henhold til noen av de foregående krav, når bruken av en tjenesteleverandør (7) blir påkalt av en bruker (8) fra en telekommunikasjonsterminal (9), og telekommunikasjons-tjenesteleverandørene (7) er koplet til koordineringssystemet (6) ved hjelp av et nett (10), karakterisert ved at systemet (6) omfatter: - en tilgangsmodul (11) som består av et første inngangspunkt til koordineringssystemet (6) adressert av en hvilken som helst tjenesteleverandør (7) referert til som en etterspørselstjenesteleverandør, som mottar en tilgangsanmodning fra en bruker 8, - en profilforvaltningsmodul (13) forbundet med tilgangsmodulen (11), og som innbefatter en brukerprofil- og tjenesteleverandørprofil-database og en profilforvalter forbundet med databasen, - en brukeravtalemodul (14) som inneholder en liste over avtaler som telekommunikasjons-tjenesteleverandørene (7) har inngått med brukere (8), innformasjon om telekommunikasjons-tjenesteleverandørene (7) og en liste over tilgangs- og tjeneste-gebyrer, og - minst én miljøforvalter (15) som er tilkoplet profilforvaltningsmodulen (13) og brukeravtalemodulen (14), som utgjør et annet inngangspunkt til koordineringssystemet (6) adressert av en hvilken som helst tjenesteleverandør (7) hvis tilgangsanmodning blir validert.

5. System (6) ifølge krav 4 for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører (7), karakterisert ved at systemet (6) videre omfatter: - minst én identifiserings- og autentiseringsmodul (12) forbundet med tilgangsmodulen (11).

6. System (6) ifølge krav 4 for å koordinere bruk av telekommunikasjons-tjenesteleverandører (7), karakterisert ved at nettet (10) er internett.

7. Server, karakterisert ved at den innbefatter et system (6) i henhold til krav 4 for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører (7).

8. Sett med servere som er sammenkoplet ved hjelp av et nett, karakterisert ved at det innbefatter et system (6) i henhold til krav 4 for å koordinere bruken av telekommunikasjons-tjenesteleverandører (7), og ved at modulene til koordineringssystemet (6) er distribuert mellom serverne.

9. Server, karakterisert ved at den innbefatter en profilforvaltningsmodul (13), en brukeravtalemodul (14) og en miljøforvalter (15) i et koordineringssystem (6) i henhold til krav 4.