NO326647B1 - Fjaeringssystem for beltevogn - Google Patents

Abstract

Fjæringssystem for beltevogn, fortrinnvis med gummibelter. Beltesammenstillingen er montert på en omdreiningsaksel slik at den kan oscillere om aksen til omdreiningsakselen. Fjæringssystemet tillater beltesammenstillingen å bevege seg vertikalt i forhold til kjøretøyets understell for å kompensere for ujevnt terreng. F.eks. kan beltesammenstillingen kompensere for fordypninger eller humper i terrenget og forebygge at understellet til kjøretøyet tilter ved hver eneste lille endring i terrenget. I tillegg tilveiebringer beltesammenstillingen bevegelse i vertikal retning en mye jevnere kjøretur enn hos tradisjonelle beltekjøretøyer. Fjæringssystemet til den foreliggende oppfinnelsen er tilveiebrakt for bruk ved et par av beltesammenstillinger.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår et fjæringssystem for et beltekjøretøy.

Kjent teknikk

Ulike beltesystemer har blitt utviklet for bruk med tungtlastede terrengkjøretøyer, anleggs- eller oppdagelseskjøretøyer. Et vanlig beltesystem inkluderer et fremre ledehjul og et bakre drivtannhjul, hvor det kontinuerlige beltet er strukket over disse. Et annet system er kjent som et triangulært beltesystem hvor en belteramme er dreibart montert til en dreieaksel på et kjøretøy. Fremre og bakre ledehjul er montert ved motstående ender av belterammen. Drivtannhjulet er roterbart montert på kjøretøyet over dreieakselen. Et kontinuerlig belte kobler drivtannhjulet og de to ledehjulene i en triangulær konfigurasjon. Fordelen med den triangulære konfigurasjonen er at drivtannhjulene er montert over bakkens overflate, noe som frigjør det fra skitt og løse steiner, noe som forlenger dettes levetid. I tillegg kan drivtannhjulskonstruksjonen gjøres lettere, siden det ikke kreves at dette skal bære en del av kjøretøyets last.

En forskjell ved det triangulære beltesystemet er at idet belterammen vugger om dreieakselen, endrer geometrien i forbindelse med ledehjulene og drivtannhjulet seg. F.eks. ettersom belterammen vugger ut fra horisontalen, vil omkretsen rundt ledehjulene og drivtannhjulet reduseres, noe som forårsaker slakking i beltet. Slakkingen i beltet er uønsket fordi det tillater beltet å bli løsnet fra enten ledehjulene eller tannhjulet eller begge. I tillegg er en bestemt mengde forhåndsbelastet stramming i beltet ønskelig for å opprettholde beltet, ledehjulene og tannhjulet i inngrep. Den forhåndsbelastede strammingen bør være minimal i verdi og forbli vesentlig konstant for å minimere slitasje på komponentdelene hos beltesystemet. Mens et fjærbelastet ledehjul kan ta opp slakk og opprettholde den forhåndsbelastede strammingen, kan ikke et slikt beltesystem tilveiebringe et kjøretøy med fast aksel med noen fjæring.

Et forsøk på å tilveiebringe fjæring for et triangulært beltesystem er vist i US

5 273 126. Dette systemet inkluderer et drivtannhjul som forblir fast anbrakt i forhold til kjøretøylegemet, et bakre ledehjul og belteinngripende bakkeruller som er koblet til, og som beveger seg sammen med, en svingforbindelse som er festet ved hjelp av et fjæroppheng, og et kompensasjonsledehjul. I samsvar med dette er fj æringen inkludert i beltesystemet selv.

Publikasjonen EP 1 060 978 viser et beltesystem for tunge kjøretøyer, med fire beltemoduler som er uavhengig montert til kjøretøyet, hvor hver beltemodul har en vesentlig S-formet ramme. Videre omfatter systemet en stabiliseringsmekanisme.

Det som behøves i et beltefjæringssystem er at det er robust og holdbart. Det som behøves for et fjæringssystem for et beltekjøretøy er at det ikke krever vesentlig ny utforming av beltesammenstillingen. Det vil være ønskelig dersom kjøretøyets fjæring tilveiebringer en jevn tur, både ut fra kjørerens komfort og med tanke på det dyre utstyret som fraktes av kjøretøyet. Videre vil det være ønskelig dersom kjøretøyet hadde et belte med tilstrekkelig overflateareal til å redusere bakketrykket utøvd av kjøretøyet for å minimere miljøpåvirkningen.

Sammendrag av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et beltefjæringssystem for et kjøretøy. Fjæringssystemet omfatter en hovedakselbjelke som støtter én eller flere festebjeiker som strekker seg fra hovedakselbjeiken mot fremre del av kjøretøyet. Festebjeikene er koblet til kjøretøyets understell via et sfærisk lager. Hovedakselbj eiken inneholder også dreieaksler i begge ender, hvor beltesammenstillingene er dreibart koblet til disse. I tillegg er hovedakselbj eiken koblet gjennom et sfærisk lager til et første støtdempende organ ved en første ende av hovedakselbj eiken og gjennom et sfærisk lager til et andre støtdempende organ ved en andre ende av hovedakselbj eiken. De andre endene av de støtdempende organene er koblet gjennom sfæriske lagre til kjøretøyets understell.

Systemet omfatter videre et sentreringsverktøy som opprettholder den sideveise innrettingen av hovedakselbj eiken under kjøretøyets understell mens det tillater relativ opp- og nedoverrettet bevegelse. Et foretrukket sentreringsverktøy henvises til som et sideplasseringsstag eller en panhardstang og er koblet til hovedakselbj eiken ved eller nær den første enden av hovedakselbj eiken og til kjøretøyets understell nært en andre ende av hovedakselbj eiken. Fortrinnsvis anvendes sfæriske lagre ved grensesnittet mellom sentreringsverktøyet og hovedakselbj eiken og ved grensesnittet mellom sentreringsverktøyet og kjøretøyets understell. Andre passende sentreringsverktøy omfatter, uten begrensning, vattforbindelse (eng: watts linkage) og et vertikalt begerverk (eng: Jacobs ladder).

De støtdempende organene tilveiebringer den primære støtten for kjøretøyets understell, og de støtdempende organene kan ha ulike konfigurasjoner, inkludert enkeltsidige eller dobbeltsidige forskyvningssylindere eller luftfjærer. Det er foretrukket at de støtdempende organene er enkeltsidige eller dobbeltsidige forsyningssylindere, og at de er i fluidforbindelse med en akkumulator, hvor akkumulatoren omfatter et gasskammer og et arbeidsfluidkammer. Gasskammeret og arbeidsfluidkammeret opprettholdes ved samme trykk, og typisk fyller arbeidsfluidet arbeidsfluidkammeret og forskyvningssylinderen. Gasskammeret er typisk trykksatt tilstrekkelig slik at vekten til kjøretøyet bæres ved en posisjon tilnærmet halvveis gjennom forskyvningssylinderens ekspansjonsområde. Alternativt kan systemet omfatte en hydraulisk trykkilde i fluidforbindelse med forsyningssylinderen for å skyve ut og trekke tilbake sylinderen.

Hver beltesammenstilling omfatter en belteramme som har første og andre ender, hvor belterammen er montert for vuggende bevegelser på dreieakselen ved et sted mellom de første og andre endene av belterammen. Beltesammenstillingen omfatter videre et drivhjul, anbrakt over og nærliggende dreieakselen, som engasjerer et belte. I tillegg er en ledehjulsforbindelse dreibart montert til den første enden av belterammen og strekker seg oppover og ender i en oppoverrettet ende. Et første ledehjul er dreibart montert på ledehjulsforbindelsen, og et andre ledehjul er dreibart montert på den andre enden av belterammen. I tillegg strekker beltet seg rundt drivhjulet, det første ledehjulet og det andre ledehjulet på deler av deres respektive omkretser. Ledehjulsforbindelsen er videre tilveiebrakt med et opptaksmiddel for å bevege det første ledehjulet bort fra dreieakselen for å opprettholde en vesentlig konstant omkrets rundt ledehjulene og drivhjulet og en konstant stramming av beltet. Det foretrukne beltet er et gummibelte. Beltesammenstillingen beskrevet ovenfor er et foretrukket eksempel, men andre beltesammenstillinger kan fungere like godt i tilknytning til den foreliggende oppfinnelsen og skal betraktes å være innenfor rammen av oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelsen angår et fjæringssystem for et beltekjøretøy. Den følgende beskrivelsen er rettet mot foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen og har ikke som formål å begrense rammen til oppfinnelsen. I samsvar med dette omfatter det foretrukne utførelseseksemplet en beltesammenstilling montert på en dreieaksel slik at den kan oscillere om aksen til dreieakselen. Fjæringssystemet tillater beltesammenstillingen å bevege seg vertikalt i forhold til kjøretøyets understell for å kompensere for ujevnt terreng. F.eks. kan beltesammenstillingen kompensere for fordypninger eller humper i terrenget og forebygge at understellet til kjøretøyet tilter ved hver minste endring i terrenget. I tillegg til dette tilveiebringer beltesammenstillingens bevegelse i den vertikale retningen en mye jevnere tur enn tradisjonelle beltekjøretøy er gjør. Fjæringssystemet hos den foreliggende oppfinnelsen er tilveiebrakt for bruk med et par av beltesammenstillinger. Fortrinnsvis vil et beltekjøretøy med et par av beltesammenstillinger koblet til det nåværende fjæringssystemet også ha et annet sett hjul eller belter på den motsatte enden av kjøretøyet, enten foran eller bak kjøretøyet. Det er mest foretrukket at et beltekjøretøy i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen har både fremre og bakre fjæringssystemer som hver støtter et par av beltesammenstillinger.

Systemet omfatter en hovedakselbjelke. Ved begge endene av hovedakselen er dreieaksler med beltesammenstillingene montert til denne. Beltesammenstillingen er montert slik at beltesammenstillingen kan dreie om aksen til dreieakselen. Siden hovedakselbj eiken indirekte bærer vekten av kjøretøyet, må hovedakselbj eiken være konstruert av et materiale som kan motstå en vesentlig andel av vekten til kjøretøyet. I tillegg er dreieakslene på hver ende av hovedakselbj eiken eksponert for en del av lasten til kjøretøyet og må være konstruert for å støtte vekten båret på akslene av hver beltesammenstilling.

Systemet omfatter videre en festebj elke som strekker seg forover fra hovedakselbj eiken for kobling til understellet av kjøretøyet. Festebj eiken overfører drivkrefter generert av beltesammenstillingene til kjøretøyets understell. Fortrinnsvis omfatter oppfinnelsen et flertall festebj eiker slik at lasten fra enhver enkelt bjelke av et flertall av bjelker er vesentlig mindre enn den til en enkelt bjelke. Mest foretrukket er det om oppfinnelsen omfatter to festebj eiker som er festet mot fronten av kjøretøyet.

Systemet omfatter videre par av beltesammenstillinger dreibart koblet til dreieakslene, hvor hver beltesammenstilling omfatter et belte, et drivhjul for å gripe inn i og å dreie beltet, og ledehjul. Beltesammenstillingen omfatter fortrinnsvis to store ledehjul med to mindre ledehjul mellom de to større ledehjulene for å fordele kjøretøyets last likt over det nedoverrettede overflateområdet av beltet. Det er også foretrukket at ett av de større ledehjulene er dynamisk justert, slik som ved hjelp av en fjær, slik at en vesentlig konstant stramming kan opprettholdes.

Et kjøretøys understell tilveiebringer støttestrukturen for det gjenværende av kjøretøyet, inkludert motoren, førerhus, utstyr og lignende. Understellet er fortrinnsvis koblet til festebj eikene ved et sfærisk lager. Det er også foretrukket at hele understellet er et leddet understell slik at kjøretøyet styres ved den sideveise leddbevegelsen eller bøyningen av understellet i området mellom det fremre og bakre paret av beltesammenstillinger eller hjulsett.

Systemet omfatter videre første og andre støtdempende organer som støtter understellet over hovedakselbj eiken. De første og andre støtdemperne er koblet mellom hovedakselbj eiken og understellet ved sfæriske lagre ved hver ende av støtdemperne. De støtdempende organene kan være av enhver kjent type, inkludert luftstøtdempere, fjærer, forskyvningssylindere tilveiebrakt med en last- og ikke-last side, eller enhver kombinasjon av disse. For bruk som et vibrasjonskjøretøy er det mest foretrukket at hvert støtdemperorgan er en kombinasjon av to fjærer for å oppnå en sammensatt fjærhastighet, hvor en første luftfjær bærer vekten av understellet over underrammen og en andre luftfjær tilveiebringer en funksjon ved demping for fjæringen og en funksjon som en nedholding av understellet mot akselen under vibratoroperasjon.

Systemet omfatter også et sentreringsverktøy for styring eller opprettholdelse av den tversgående eller sideveise innrettingen av hovedakselbj eiken og beltesammenstillingene med tanke på kjøretøyets understell. Sentreringsverktøyet kan omfatte en stiv stolpe, fjær, forskyvningssylinder, et flertall av disse elementene, eller enhver kombinasjon av disse. Sentreringsverktøyet må videre være montert mellom kjøretøyets understell og hovedakselbj eiken for å begrense tversgående bevegelse av hovedakselbj eiken slik at senterlinjen til kjøretøyets understell og halveringslinjen til hovedakselbj eiken forblir vesentlig parallelle. Et foretrukket sentraliseringsverktøy omfatter en stiv stolpe og er koblet mellom hovedakselbj eiken og kjøretøyets understell ved et sfærisk lager ved hver ende.

Oversikt over tegninger

Fig. 1 er et sideriss av en triangulær beltesammenstilling.

Fig. 2 er et riss bakfra av et fjæringssystem i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 3 er et planriss av understellet koblet til hovedakselen.

Fig. 4 er et tverrsnitts sideriss av fjæringssystemet.

Fig. 5 er et tverrsnitts sideriss av en alternativ utførelsesform av fjæringssystemet.

Fig. 6 er et skjematisk bunnriss av et kjøretøy med leddet styringsmekanisme.

Fig. 1 er et sideriss av en enkeltbeltesammenstilling passende for bruk i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Beltesammenstillingen 10 har et drivhjul 14, som driver et belte 16 i en ønsket retning. Drivhjulet 14 er koblet til et nav 22 som støtter drivhjulet 14 og som leverer det nødvendige moment til drivhjulet 14 for å gripe inn i og bevege beltet. Inngripende tenner 24 er fast montert på drivhjulet 14 og roterer med drivhjulet 14. Dreining av de inngripende tennene forårsaker et inngrep mellom tennene 24 og belteføringsknaster 38 på baksiden av beltet 16. Derfor drives bélteføringsknastene 38 av drivhjulet 14 på en slik måte at beltet 16 beveger seg ved den tangentielle hastigheten til de inngripende tennene 24.

Beltesammenstillingen omfatter videre to store ledehjul 18, 19 som bærer en del av vekten av kjøretøyet (ikke vist). Underrammebjeiken 26 tilveiebringer en montering 30 for én av de større ledehjulene 18, en montering 29 for dreibar kobling av en forbindelse 31 for det større ledehjulet 19, og en montering 34 for begge de mindre ledehjulene 20.1 tillegg er en hydraulisk sylinder 32 koblet mellom bunnrammebjeiken 26 og forbindelsen 31, slik at ledehjulet 19 er dynamisk justert for å opprettholde en vesentlig konstant stramming av beltet og en vesentlig konstant omkrets rundt drivhjulet og ledehjulene. F.eks. dersom strammingen i beltet er under normalt (dvs. omkretsen til drivhjulet og ledehjulene var mindre enn foreskrevet), blir ledehjulet 19 forspent av sylinderen 32 i en retning vekk fra dreieakselen 28 til strammingen av beltet 16 returnerer til det normale. Dersom strammingen i beltet er større enn normalt, beltet innstiller ledehjulet i en retning mot dreieakselen 28 og mot sylinderen 32 til strammingen i beltet returnerer til det normale.

Bunnrammebj eiken 26 er støttet av dreieakselen 28, dermed tillates det at bunnrammebj eiken får et vesentlig spillerom i forhold til vinkelforskyvning. Underrammebj eiken tilveiebringer videre de mindre ledehjulene 20 med en mulighet for vesentlig vinkelforskyvning via vinkelakselmonteringen 34. F.eks. dersom kjøretøyet møtte en helling, slik at den bakre delen av kjøretøyet ennå ikke helt var kommet til hellingen men hvor den fremre delen av kjøretøyet var kommet til hellingen, så kan beltesammenstillingen 10 dreie om dreieakselen 28. F.eks. kan beltesammenstillingen 10 tillates å dreie for å tillate at ledehjulene 19 stiger og leder resten av beltesammenstillingen over hellingen oppover. Beltesammenstillingen 10 vil fungere vesentlig på samme måte dersom kjøretøyet møtte en nedoverrettet helling.

Fig. 2 er et riss bakfra av fjæringssystemet 40 som støtter understellet 50 over hovedakselbj eiken 41. Dreieakslene 28 er anbrakt ved begge ender av hovedakselbj eiken 41 og mottar støtte fra et par av beltesammenstillinger 10. Hovedakselbj eiken 41 støtter navene 22 til hver beltesammenstilling via akselutvidelsene 42. Kjøretøyets understell 50 er koblet til, og mottar støtte fra, hovedakselbj eiken 41 via et par støtdempere 44 som er anbrakt ved motstående ender av hovedakselbj eiken. Hver av støtdemperne 44 har én ende koblet til hovedakselbj eiken 41 via et sfærisk lager 46 og den andre enden er koblet til understellet på kjøretøyet 50 ved et sfærisk lager 48. Understellet 50 er opprettholdt i tversgående innretting over hovedakselbj eiken 41 ved hjelp av et sentreringsverktøy 52. En første ende av sentreringsverktøyet 52 er koblet til én side av hovedsakselbjeiken 41 ved et sfærisk lager 54 og en motsatt ende av sentreringsverktøyet 52 er koblet til kjøretøyets understell 50 ved et sfærisk lager 56. På denne måten tillater sentreringsverktøyet 52 fri og vesentlig vertikal opp- og nedoverrettet bevegelse av hovedakselbj eiken 41 i forhold til understellet 50, men eliminerer vesentlig, eller begrenser den sideveise (tversgående) bevegelsen av hovedakselbj eiken i forhold til understellet. Fig. 3 er et planriss av fjæringssystemet 40 som viser hver av koblingene mellom understellet 50 og hovedakselbj eiken 41. Hovedakselbj eiken 41 har festebj eiker 58 koblet til begge ender av hovedakselbj eiken 41 mellom beltesammenstillingene 10. Festebj eikene 58 strekker seg i foroverretningen (mot den fremre enden av kjøretøyet) fra hovedakselbj eiken 41 og løper sammen langs en linje 43 som todeler hovedakselbj eiken 41 slik at festebj eikene 58 danner en "A" konfigurasjon 60 med hovedakselbj eiken 41. Den fremre enden av festebj eikene 58 er koblet ved et sfærisk lager 62 til en avstiver 64 som danner en del av understellet 50. Det sfæriske laget 62 tillater festebj eikene 58 å dreie i en vesentlig sfærisk bevegelse i forhold til understellet, foruten det som begrenses av støtdemperelementene 44 (primært en begrensning i vertikal bevegelse) og sentreringsverktøyet 52 (primært en begrensning i horisontal bevegelse). Fig. 4 er et snittsideriss av fjæringssystemet 40. Sfæriske lagre 48 og 46 er anvendt i forbindelse med forskyvningssylinderen 45 (kun én sylinder er vist i dette risset) mellom kjøretøyets understell 50 og hovedakselbj eiken 41. Forskyvningssylinderen 45 omfatter typisk et stempelsylinderarrangement som inneholder et lastbærende kammer dannet på den ene siden av stempelet fylt med et arbeidsfluid. En hydraulisk slange 66 tilveiebringer fluidforbindelse mellom forskyvningssylinderen 45 på den lastbærende siden og en hydraulisk akkumulator 68.

Under normale operasjonsbetingelser er den hydrauliske akkumulatoren 68 fylt med både et arbeidsfluid og en gass. En membran eller stempel separerer vanligvis et arbeidsfluidkammer 70 og et gasskammer 72, og tillater derved fluidtrykket i hvert kammer å utligne seg. Vanligvis er gasskammeret 72 belastet med en tilstrekkelig mengde gass til å bære den statiske vekten til kjøretøyet ved en posisjon omtrent halvveis gjennom området til forskyvningssylinderen 45.

Ved den hendelsen at beltesammenstillingen 10 opplever en redusert last, slik som ved bevegelse over en fordypning i terrenget, vil gasstrykket i gasskammeret 72 hos den hydrauliske akkumulatoren 68 tvinge arbeidsfluid fra arbeidsfluidkammeret 70 inn i den hydrauliske slangen 66, og tvinger dermed arbeidsfluid inn på lastsiden til forskyvningssylinderen 45. Det ekstra arbeidsfluidet som tvinges inn i forskyvningssylinderen 45 forårsaker at forskyvningssylinderen forlenger stangen 74. Forlengelsen av stangen 74 forårsaker beltesammenstillingen 10, som er koblet til stangen 74, til å bevege seg nedover og vekk fra kjøretøyets understell 50 og følge fordypningen i terrenget. Ettersom fordypningen i terrenget passeres vil beltesammenstillingen 10 returnere til den normale posisjonen, noe som forårsaker at stangen 74 trekker seg et stykke tilbake inn i forskyvningssylinderen 45. Tilbaketrekningen av stangen 74 vil forårsake arbeidsfluidnivået i arbeidsfluidkammeret 70 å stige og derfor forårsake at gasstrykket i gasskammeret 72 øker opptil det normale eller forhåndsbestemte nivået.

Ved den hendelsen at beltesammenstillingen opplever en økt last, slik som ved bevegelse over en stigning i terrenget, vil beltesammenstillingen 10 og hovedakselbj eiken 41 bli tvunget oppover mot kjøretøyets understell 50. Den oppoverrettede bevegelsen av hovedakselbeltet 41 tvinger stangen 74 til å trekke seg tilbake inn i forskyvningssylinderen 45, for med dette å tvinge arbeidsfluid fra sylinderen 45 inn i den hydrauliske slangen 66. Arbeidsfluidet vil videre tvinges inn i den hydrauliske akkumulatoren 68, som vil øke nivået av arbeidsfluid i arbeidsfluidkammeret 70. Denne økningen forårsaker at gasstrykket i akkumulatoren 68 også øker. Ettersom stigningen i terrenget passeres vil beltesammenstillingen returnere til den normale posisjonen, noe som forårsaker stangen 74 i å strekke seg et stykke utover og derfor forårsake at nivået av arbeidsfluid i akkumulatoren 68 minker og tillater gasstrykket i akkumulatoren å bli senket til det normale nivået.

Fig. 5 er et snittsideriss av fjæringssystemet 40 som viser et alternativt utførelseseksempel av forskyvningssylinderne 45 i dette utførelseseksemplet er fjæringssystemet forsterket av et arbeidsfluidreservoar 76, en hydraulisk trykkilde 68 og en ventil 80. Forskyvningssylinderen 45 har en lastbærende side i fluidforbindelse med den hydrauliske slangen 66 koblet til akkumulatoren 68.1 tillegg er den ikke-lastbærende siden av forskyvningssylinderen i fluidforbindelse med en hydraulisk slange 78 som også er koblet til arbeidsfluidreservoairet 76.

Under normal operasjon (dvs. beltesammenstillingen 10 opererer på terreng som er på samme nivå med tanke på andre beltesammenstillinger på kjøretøyet) er både den lastbærende siden og den ikke-lastbærende siden av forskyvningssylinderen 45 fylt med arbeidsfluid. Arbeidsfluidreservoaret 76 kan under normale operasjonsbetingelser fordrive eller motta arbeidsfluid ettersom behovet oppstår. Derfor, dersom beltesammenstillingen 10 opplever en fordypning i terrenget, vil stangen 74 utskyves for å tvinge beltesammenstillingen å følge fordypningen i terrenget. Ved å gjøre dette vil arbeidsfluid fra ikke-lastsiden av forskyvningssylinderen 45 bli tvunget inn i arbeidsfluidreservoaret 76. Dersom beltesammenstillingen 10 opplever en stigning i terrenget, så vil stangen 74 trekke seg inn i forskyvningssylinderen 45, og forårsaker med dette arbeidsfluid i å strømme inn i ikke-lastsiden av forskyvningssylinderen 45.

Dette alternative utførelseseksemplet tilbyr den distinkte fordelen av å være i stand til å heve beltesammenstillingen 10 fra terrenget siden arbeidsfluidreservoaret 76 er ytterligere utstyrt med en hydraulisk trykkilde 78 og en ventil 80. Ventilen 80 kan under normal operasjon tillate ikke-lastsiden hos forskyvningssylinderen å ha fluidforbindelse med arbeidsfluidreservoaret 76, og tillater dermed normal operasjon som beskrevet ovenfor. For å heve beltesammenstillingen 10 kan ventilen 80 lukkes for å utelukke fluidforbindelse mellom ikke-lastsiden av forskyvningssylinderen 45 og arbeidsfluidreservoaret 76. Den hydrauliske trykkilden 78 tilveiebringer så et trykk i det vesentlige tilstrekkelig til å overkomme trykket til gassen i akkumulatoren 68. Siden den hydrauliske trykkilden 78 tvinger arbeidsfluid inn i ikke-lastsiden hos forskyvningssylinderen 45, blir trykket på ikke-lastsiden til forskyvningssylinderen 45 større enn trykket til lastsiden hos forskyvningssylinderen. Denne trykkforskjellen forårsaker staven 74 i å trekke seg inn i forskyvningssylinderen 45. Inntrekkingen av stangen 74 forårsaker arbeidsfluidet på lastsiden hos forskyvningssylinderen i å strømme inn i akkumulatoren 68. Inntrekkingen eller tilbaketrekkingen av stangen 74 forårsaker videre at sylinderen 45 innskrenker seg og beltesammenstillingen 10 i å bevege seg generelt oppover mot understellet 50 på kjøretøyet.

Fig. 6 er et skjematisk bunnriss av et kjøretøy 90 med en leddet styremekanisme passende for bruk med den foreliggende oppfinnelsen. En høyresidig dobbeltvirkende hydraulisk styringssylinder 92 og en venstreliggende dobbeltvirkende hydraulisk styringssylinder 94 er anbrakt på motsatte sider av en leddforbindelse 96 og er koblet gjennom sfæriske ledd (eller kjent som kuleledd) ved deres fremre ender til en fremre understellsdel 50A og gjennom sfæriske ledd ved deres bakre ender til en bakre understellsdel 5OB.

Kjøretøyet 90 snus, eller styres, som vist ved å utvide den venstre styringssylinderen 94 mens den høyre styringssylinderen 92 samtidig trekkes tilbake, for med dette å forårsake at den fremre understellsdelen 50A dreies mot høyre med tanke på den bakre understellsdelen 5OB. Den bakre understellsdelen vil følge den fremre understellsdelen i tilnærmet det samme sporet. Fortrinnsvis tillater de fremre og bakre differensialene at den høyresidige fremdriftsenheten i å snu raskere enn de venstresidige fremdriftsenhetene, for med dette å snu kjøretøyet i en bue til venstre med minimale ekstra hestekrefter påkrevd og med minimal skuring og skading av bakken under beltene. Dreining til høyre oppnås ved reversering av handlingene til de to styringssylinderne. Leddforbindelsen 96 er utformet og plassert slik at selv ved maksimalt utslag på sylindrene er det ingen sammenstøt mellom beltene 10 hos fremdriftsenhetene på det fremre understellet 50A og bakre understellet 5OB.

Det skal forstås ut fra den ovenfor stående beskrivelsen at ulike modifikasjoner og endringer kan gjøres i det foretrukne utførelseseksemplet av den foreliggende oppfinnelsen uten å forlate oppfinnelsestanken. Det er ment at denne beskrivelsen er for illustrasjonsformål kun og skal ikke tolkes begrensende. Rammen av oppfinnelsen skal kun begrenses ved de følgende patentkrav.

Claims (16)

1. Beltefjæringssystem for et kjøretøy, karakterisert ved at det omfatter: en hovedakselbj elke (41) med en første og andre bjelkeende som danner dreieaksler (28); minst én festebj elke (58) som strekker seg fra hovedakselbj eiken mot den fremre delen av kjøretøyet; en beltesammenstilling (10) dreibart koblet til hver av dreiakslene (28); et kjøretøyunderstell (50) koblet ved et sfærisk lager (62) til minst én festebjelke (58); et første støtdemperorgan (44) med en første ende koblet ved et sfærisk lager (46) til hovedakselbj eiken (41) nær den første bjelkeenden og en andre ende koblet ved et sfærisk lager (48) til understellet (50); et andre støtdempende organ (44) med en første ende koblet ved et sfærisk lager (46) til hovedakselbj eiken (41) nær den andre bjelkeenden og en andre ende koblet ved et sfærisk lager (48) til understellet (50); og et sentreringsverktøy (52) koblet mellom hovedakselbj eiken (41) og understellet (50).

2. System i samsvar med krav 1, hvor det sfæriske lagret (62) som kobler kjøretøyunderstellet (50) til festebjelken (58) er posisjonert langs senterlinjen (43) til kjøretøyet.

3. System i samsvar med krav 1, hvor sentreringsverktøyet (52) holder hovedakselbj eiken (41) vesentlig sentrert med senterlinjen (43) til kjøretøyet.

4. System i samsvar med krav 1, hvor sentreringsverktøyet (52) omfatter en sideplasseringsstang med en første stangende koblet ved et sfærisk lager (54) til hovedakselbj eiken (41) og den andre enden koblet ved et sfærisk lager (56) til understellet (50).

5. System i samsvar med krav 1, hvor sentreringsverktøyet (52) omfatter en sideplasseringsstang med en første ende koblet ved et sfærisk lager (54) til hovedakselbj eiken (41) nær den første bjelken og en andre stangende koblet ved et sfærisk lager (56) til understellet (50) nær den andre bjelkeenden.

6. System i samsvar med krav 1, hvor understellet (50) primært støttes av de første og andre støtdempende organene (44).

7. System i samsvar med krav 1, hvor de første og andre støtdempende organene (44) er støtdempere.

8. System i samsvar med krav 7, hvor støtdemperne er dobbeltsidige støtdempere.

9. System i samsvar med krav 1, hvor de støtdempende organene (44) er forskyvningssylindere.

10. System i samsvar med krav 9, videre omfattende dedikerte akkumulatorer (68) i fluidforbindelse med hver av forskyvningssylinderne (45).

11. System i samsvar med krav 10, hvor hver akkumulator (68) har et gasskammer (72) og et arbeidsfluidkammer (70) som er opprettholdt ved samme trykk.

12. System i samsvar med krav 11, hvor arbeidsfluidet fyller arbeidsfluidkammeret (70) og forskyvningssylinderen (45).

13. System i samsvar med krav 11, hvor gasskammeret (72) er belastet med gass ved tilstrekkelig trykk til å støtte den statiske vekten av kjøretøyet ved en posisjon omkring halvveis gjennom forskyvningssylinderens (45) ekspansjonsområde.

14. System i samsvar med krav 9, videre omfattet en hydraulisk trykkilde (78) i fluidforbindelse med forskyvningssylinderne (45), for å skyve ut eller trekke tilbake sylinderne.

15. System i samsvar med krav 1, hvor de første og andre støtdempende organene (44) er luftfjærer.

16. System i samsvar med krav 1, hvor beltesammenstillingen (10) omfatter: en belteramme med første og andre ender (29, 30), hvor belterammen er montert for vuggende bevegelser på dreieakselen (28) ved et sted mellom de første og andre endene (29, 30); et drivhjul (14) posisjonert nærliggende og over dreieakselen (28); en ledehjulsforbindelse (31) dreibart festet til den første enden (29) av belterammen, som strekker seg oppover fra denne og som ender i en oppoverrettet ende; et første ledehjul (19) montert for dreining på den øvre enden av ledehjulsforbindelsen (31); et andre ledehjul (18) montert for dreining på den andre enden (30) av belterammen; et kontinuerlig belte (16) som griper inn i drivhjulet (14), det første ledehjulet (19) og det andre ledehjulet (18); og opptaksmidler (32) som mekanisk forbinder det første ledehjulet (19) og forbindelsen (31) og belterammen for innretting av den øvre enden av ledehjulsforbindelsen (31) bort fra dreieakselen (28) i direkte reaksjon mot vuggebevegelsen av belterammen bort fra horisontalen, for slik å bevege det første ledehjulet (19) bort fra dreieakselen (28) og med dette opprettholde en vesentlig konstant omkrets rundt ledehjulene (18, 19) og drivhjulene (14).