NO325424B1 - Fremgangsmate for fremstilling av gassbarriereemballasjelaminat og emballasjebeholder. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører fremgangsmåte for fremstilling av laminert emballasjemateriale innbefattende et gassbarrierelag.

Oppfinnelsen vedrører også emballasjebeholdere og emballasje fremstilt av de laminerte emballasjematerialene ifølge oppfinnelsen.

I emballasjeindustrien brukes ofte emballasjer av engangstypen for emballering og transportering av forskjellige produkter, slik som for eksempel flytende matvareprodukter. For å dra fordel av de forskjellige fordelaktige egenskapene til de forskjellige materialene, lamineres ofte slike forskjellige materialer sammen til et emallasjelaminat. Avhengig av omstendighetene, er formålet ofte å frembringe den best mulige beskyttelsen for produktet som skal emballeres og samtidig må emballasjen ha tilstrekkelig mekanisk styrke som tillater passende håndtering.

For emballering av flytende matvareprodukter under lang tids transport og lagring, kan det være viktig at emballasjelaminatet frembringer barriereegenskaper for gasser, slik som oksygen så vel som overfor væsker og fuktighet. Vanligvis er det også påkrevet at emballasjen er dimensjonsmessig stabil for å frembringe enkel håndtering ved transport og distribusjon så vel som under bruk.

Væskebarriereegenskapene er vanligvis frembrakt i et laminert emballasjemateriale ved hjelp av ytre lag/sjikt med plast. Slike ytre lag med plast er vanligvis også forseglbare til hverandre ved hjelp av smeltefusjon, for å frembringe væsketette forseglinger av emballasjen på en kostnadseffektiv og pålitelig måte. Vanligvis er termoplaster, slik som polyolefiner, anvendt til dette formålet, og polyetylener, slik som fortrinnsvis lavtetthetspolyetylener (LDPE), vanligst brukt.

Mekanisk styrke og konfigurasjonsstabilitet kan oppnås ved innlemmingen av et stivere kjernelag i emballasjelaminatet, vanligvis et dimensjonsstabilt, men brettbart papir eller papp/kartong. Dette er vanligvis et mellomliggende lag, men betegnelsen "kjernelag" brukt her, innbefatter slike lag selv når de utgjør en ytre flate av laminatet.

Barriereegenskapene mot oksygengass fremskaffes ved inkorporering av et lag av ett av et antall barrierematerialer kjent i teknikken. Eksempler på slike kjente oksygenbarrierematerialer er metaller og metalloksider slik som aluminiumfolie (Al-folie), silisiumoksid og siloksanbelegg (SiOx) på et polymersubstratlag så vel som polymermaterialer med gassbarriereegenskaper, slik som polyamider (PA), polyvinylalkohol (PVOH), etylenvinylalkoholpolymerer (EVOH) og polyetylentereftalat (PET). I tillegg til slike syntetiske materialer har muligheten for å anvende naturlige og biodegenererbare polymerer (biopolymerer) slik som stivelse og stivelsesderivater, som gassbarrierematerialer, blitt undersøkt.

Bruken av PVOA som et barrieremateriale pålagt over et polymerlag på et papp/kartong kjernelag, for å forhindre sprekkdannelse og glatte ut panelflaten, ble beskrevet i PCT/SE96/01237.

Det er tidligere kjent at stivelse innehar noen gassbarriereegenskaper når den anvendes i relativt tykke lag, slik som i filmer med en tykkelse på omtrent 20 til 30 um. Slike tykke lag av stivelsesmateriale er imidlertid ikke egnet til bruk i emballasjelaminater, siden de blir sprø og er utsatt for oppsprekking og brekking under håndtering, for eksempel i lamineringsprosessen og under brettformingen av laminatet til emballasje. Ved siden av at de ikke er fleksible ved håndtering under fremstilling og distribusjon, vil laminater som innbefatter slike tykke lag av stivelse, også være i stand til å absorbere mer fuktighet, hvilket vil ha negativ påvirkning av gassbarriereegenskapene.

Fra W097/16312 er det kjent at svært tynne lag/sjikt av stivelse påført et kjernelag kan frembringe gassbarriereegenskaper, i det minste når det anvendes sammen med et tilliggende lag av plast, som har blitt forent med stivelsesbarrierelaget ved ekstruderingsbelegging av plastmaterialet. To svært tynne sjikt av stivelse påført i en mengde på henholdsvis 0,5 og 1 g/m<2>, tørr vekt, på to motsatte sider av et kjernelag av kartong/papp og hver ekstrudeirngsbelagt med et lag av plast, frembrakte en oksygengassbarriere på 289 cm3/m2 pr. 24 timer ved 1 atmosfære. På samme måte, to lag stivelse pålagt i en mengde på henholdsvis 1 og 1,5 g/m2 frembrakte en oksygengassbarriere på 141 cmVm<2>, pr. 24 timer ved 1 atmosfære. Resultatene som ble oppnådd er således sammenlignbare med gassbarriereegenskapene til for eksempel en 12 nm tykk film av orientert PET, og representerer således et "medium ytelsebarriere"-materiale.

Emballasjelaminatet W097/16312 er imidlertid kun et middels ytelsesgassbarireremateriale. Dette betyr at det kun kan anvendes for emballering av flytende matprodukter under korte tidsperioder med kjølig lagring. Det er hittil ikke beskrevet i kjent teknikk fremstilling av emballasjelaminater av stivelse eller stivelsesderivative barrierematerialer som har høy-ytelsesgassbarriereegenskaper. Det vil være mye mer ønskelig å være i stand til å frembringe et emballasjemateriale som har tilstrekkelig gassbarriereegenskaper for langtidslagring av væskematvareprodukter, dvs. for utvidet hylleliv (extended shelf life, ESL) ved kjølig lagring eller til og med for aseptisk lagring. Slike ønskelige høy-ytelsesoksygengassbarriereegenskaper er i størrelsesorden på omtrent 50 cmVm<2> ved 24 timer, i en atmosfære (23°C, 50% RH) eller bedre, for eksempel opp til 30 cmVm<2> ved 24 timer og 1 atmosfære, dvs. oksygengassbarirereegenskaper sammenlignbare med de til for eksempel PVOH, EVOH (etylenvinylalkoholkopolymer) eller polyamider (PA) når disse brukes ved en tykkelse i en størrelsesorden på omtrent 5 um.

Vi har nå etablert at det er mulig å oppnå høy-ytelsesoksygenbarriereegenskaper i et emballasjelaminat ved bruk av stivelse og lignende materialer.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen nå en fremgangsmåte for fremstilling av et emballasjelaminat som har gassbarriereegenskaper, prosessen omfatter påføring av en løsning eller dispersjon av stivelse eller et stivelsesderivat i en væskeformidler (liquid vehicle) på en overflate av et substrat som har et papir- eller kartongkjernelag og fjerne nevnte væskeformidler for å avsette nevnte stivelsesderivat på nevnte overflate, og eventuelt påføre et lag av plast på nevnte stivelse eller stivelsesderivat for å modifisere egenskapene av nevnte stivelse eller stivelsesderivat slik at stivelsen eller stivelsesderivatet tilveiebringer en gassbarriereegenskap, der overflaten av substratet har en glatthet på 200 Bendtsen (ml/min) eller bedre, og der stivelse eller stivelsesderivatet gir emballasjelaminatet en gassbarriereegenskap på 50 cm<3>/m<2> ved 24 timer, 1 atmosfære (23°C, 50% RH) eller bedre. Fortrinnsvis er oksygenbarriereegenskapen til emballasjelaminatet 40 cm<3>/m<2> ved 24 timer, 1 atmosfære (23°C, 50%RH) eller bedre. Ytterligere fortrinnsvis er oksygenbarriereegenskapen opp til 30 cm<3>/m<2> ved 24 timer, 1 atmosfære (23°C, 50% RH), for eksempel 10 cm<3>/m<2> ved 24 timer, 1 atmosfære (23°C, 50% RH) eller mindre.

Fortrinnsvis omfatter emballasjelaminatet et sjikt av plastpolymer, fortrinnsvis en termoplast, for eksempel polyetylen, laminert direkte over nevnte gassbarrierelag. Aller helst er nevnte polymer LDPE. Andre termoplaster som kan anvendes innbefatter alle andre typer av polyetylen (innbefattende LLDPE, ULDPE, VLDPE, M-PE og HDPE), polypropylen og polyetyleneterftalat.

Gassbarirerelaget påføres med en tørrbeleggsvekt på opp til 7 gm"<2>, for eksempel fra 0,5 til 5 gm"2, ytterligere fortrinnsvis 0,5 til 3 gm<*2>, for eksempel fra 1,5 til 2 gm"<2>.

Vi foretrekker at gassbarirerelaget kan lages fullstendig av naturlige materialer, men det er akseptabelt å innbefatte små mengder av andre polymermaterialer som ikke interfererer med de ønskede egenskapene. For eksempel kan gassbarirerelaget ytterligere omfatte en mindre mengde av vannløselig eller vanndispersible polymerer som har funksjonelle hydroksylgrupper, for eksempel polyvinylalkohol, en karboksylgruppe inneholdende polyolefiner slik som etylenakrylsyre, eller en blanding av disse. Mengden av slike materialer kan være fra 0 til 30%, for eksempel 0 til 20% eller 0 til 10%, vektmessig.

Vi har observert at når polyetylen påføres på et lag av stivelse ved høy temperatur, for eksempel over 200°C, forbedres gassbarriereegenskapene til stivelsen og under passende forhold kan den nå eller bevege seg ytterligere inn på et høy-ytelsesnivå.

Fortrinnsvis er overflaten av substratet hovedsakelig ugjennomtrengelig for nevnte væskeformidler.

Graden som en overflate er ugjennomtrengelig for væske, kan måles ved å måle overflateadsorpsjon, for eksempel i Cobb units. ("Cobb" = g (vann)/m<2> adsorbert på overflaten ved 60 sekunders eksponering til flytende vann). Adsorpsjon av andre væsker kan måles ved en analog fremgangsmåte. Metoden for måling av Cobb adsorpsjon defineres i SC AN Pl 2-64 og i TAPPIT441. Overflateadsorpsjonen av plast er generelt omtrent 1 Cobb, mens en glatt papiroverflate generelt vil ha en adsorpsjon på omtrent 20 til 30 Cobb. Til anvendelse i oppfinnelsen bør substratoverflaten ha en adsorpsjon på 50 Cobb eller mindre, fortrinnsvis en adsorpsjon på 30 Cobb eller mindre, ytterligere fortrinnsvis en adsorpsjon på mindre enn 20 Cobb, eller aller helst en adsorpsjon på 10 Cobb eller mindre, for eksempel mindre enn 5 Cobb.

Fremgangsmåten for måling av Bendtsen glatthet er definert i SCAN (Scandinavian Pulp and Paper Norms) P21-67 og i TAPPI UM535.

Der substratet har en plast overflate, oppnås vanligvis en slik ønsket glatthet, slik som for eksempel i et plastbelagt papplaminatsubstrat.

En grunn til at en høy barriereegenskap ikke ble oppnådd i W097/16312 kan være at

kartong/pappkjernelaget manglet den nødvendige graden av impermeabilitet slik at den vandige løsningen av stivelse som ble benyttet kan ha trengt igjennom overflaten. Dette kan ha en skadelig virkning på en rekke forskjellige måter. Det vil ikke da kunne bli en glatt og ubrutt overflate på stivelseslaget på grunn av penetreringen inn i pappen/kartongen. Alternativt, eller i tillegg, kan tørking av kartongen/pappen for å tørke stivelseslaget, forårsake overflatedeformasjon av kartongen/pappen og følgelig oppsprekking av stivelseslaget.

Plastlaget på kjernen er derfor ønskelig tilstrekkelig ugjennomtrengelig for væskebindemiddelet (liquid vehicle) eller tilstrekkelig væskefrastøtende slik at det blir dannet et homogent stivelseslag med jevn tykkelse ved tørking av stivelseslaget.

Det kan være at en bidragende mekanisme ved forbedringen i barriereegenskaper som observeres når polyetylen påføres ved én høy temperatur til et lag av stivelse, skyldes gjennomtrengningen av polyetylenmolekyler inn i stivelsen og erstatter vann i stivelseskrystaller. Andre polymerer som gir en lignende effekt, kan anvendes.

Nevnte plastlag kan påføres nevnte stivelse eller stivelsesderivat ved smelteekstrudering eller kan påføres som en ferdig formet film ved varmtrykkslaminering, for eksempel med en varmevalse. Generelt kan en hvilken som helst slags teknikk anvendes i samsvar med denne foretrukne utførelsesformen som frembringer den ønskede modifikasjonen av barriereegenskapen i stivelse.

Fortrinnsvis er nevnte plastlag bundet til stivelse eller stivelsesderivat ved en temperatur på minst 200°C, fortrinnsvis fra 250 til 350°C og aller helst fra 250 til 330°C.

Oppfinnelsen innbefatter en emballasjebeholder eller emballasje laget ved bruk av et emballasjelaminat som beskrevet eller ved en fremgangsmåte som beskrevet ifølge oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelsen skal nå beskrives og illustreres mer detaljert nedenfor ved hjelp av ikke-begrensende eksempler av fremgangsmåter, så vel som emballasjelaminater oppnådd ved fremgangsmåten, ifølge foretrukne utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen og med henvisning til de medfølgende tegningene der: Figur 1 viser skjematisk i tverrsnitt et emballasjelaminat ifølge en spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen; og Figur 2 illustrerer skjematisk fremgangsmåten ved fremstilling av emballasjelaminatet vist i figur 1.

Det bør bemerkes at de forskjellige emballasjelaminatene ifølge oppfinnelsen kan omfatte flere antall lag i tillegg til de som er vist på tegningene. Det vil således være opplagt for en fagmann i feltet at antall lag kan variere og at den følgende beskrivelsen derfor ikke skal betraktes å være begrensende for den foreliggende oppfinnelsen.

Figur 1 viser skjematisk et tverrsnitt.av et emballasjelaminat ifølge en enkel utførelsesform av oppfinnelsen, bærende det generiske henvisningstallet 10, mens figur 2 skjematisk illustrerer fremgangsmåten (betegnet 20) ved fremstillingen av laminatet

10. Emballasjelaminatet 10 omfatter et LDPE plast 11 belagt

papp/kartongsubstratkjernelag 18, hvis LDPE-overflate lia har en glatt, hovedsakelig ikke-absorberende tekstur.

Substratet omfatter derved et kjernelag 18 (stiplet linje) som blir belagt med et overflatelag av plast 11 som har de ønskede overflatekvalitetene.

Et tynt lag av en vandig løsning eller dispersjon av stivelse påføres den ene siden av en "papirhane" av substratoverflatelag 11, som føres i retning av pilen fra en magasinspole (ikke vist) til en beleggingsstasjon 21. Stivelsesløsningen påføres fortrinnsvis ved hjelp av væskefilmbeleggingsteknologi, også kalt "dispersjonsbelegging" eller

"våtbelegging", som er godt kjent i teknikken med belegging av vandige løsninger og dispersjoner, men også andre beleggsmetoder er praktiske ifølge oppfinnelsen, for eksempel spraybelegging. Den vandige stivelsesløsningen påføres i en slik mengde at det påførte og tørkede stivelseslaget 12 har en tykkelse/overflatevekt på omtrent 0,5 til omtrent 3 g/m<2>.

Papirhanen belagt med vandig løsning 12' føres videre til en tørkestasjon 22 der papirhanen (the web) tørkes ved hjelp av et tørkeapparat for å fjerne vann fra den påførte vandige stivelsesløsningen. Tørkingen kan utføres ved hjelp av et hvilket som helst slags konvensjonelt tørkeapparat slik som en infrarød (IR) tørker eller en lufttørker. Fortrinnsvis finner tørkingen sted ved en temperatur på omtrent 80 - 100°C. Fra tørkestasjonen blir den tørkede papirbanen, som har et øvre lag 12 av stivelse, ført videre til en ekstruderingsstasjon ved 23, der papirbanen og stivelseslaget ytterligere lamineres med et lag av plast 14. Lamineringen av stivelsesoverflaten til plastlaget utføres ved hjelp av overflatefusjon mellom plastlaget og stivelseslaget 12, som oppnås ved samtidig påføring av varme og plast. Fortrinnsvis ekstruderes smeltet polymer på det tørkede stivelseslaget samtidig som papirbanen føres gjennom klemmen mellom to rotasjonsavkjølende valser 24, og således formes et ferdig emballasjelaminat 10a som vist ved et tverrsnittsriss i figur 1, der et ytre lag av plast 14 er laminert til stivelseslaget. Det ekstruderte plastmaterialet er (fortrinnsvis) en termoplastpolymer, fortrinnsvis en polyetylen eller aller helst LDPE, som muliggjør effektiv omdanning av emballasjelaminatet 10 til væsketette, dimensjonsmessig stabile emballasjer ved såkalt varmeforsegling. Ekstruderingstemperaturen bør være minst 200°C, fortrinnsvis fra 250 til omtrent 330°C.

Alternativt kan nevnte overflatefusjon mellom stivelseslaget 12 og plastlaget 14 oppnås ved laminering av en ferdig fremstilt film av termoplast til det tørkede stivelseslaget ved hjelp av samtidig påføring av varme og trykk, fortrinnsvis ved å føre det stivelsesbelagte substratet og plastfilmen sammen gjennom en varmvalseklemme, hvorved temperaturen levert av de varme valsene, er minst 200°C og opp til omtrent 350°C, fortrinnsvis fra omtrent 250°C til omtrent 330°C.

Flere lag av stivelse eller stivelsesderivat kan anvendes på en eller begge sider av kjernen 18. LDPE-laget 11 kan utelates, men da må fortrinnsvis overflaten av kartongen/pappen være glatt og vannugjennomtrengelig som beskrevet ovenfor.

Fra ark- eller papirbaneformede, fortrinnsvis ferdigkrympede og fargedekorerte, emner av emballasjelaminatet 10 fremstilles væsketette, dimensjonsmessig stabile emballasjer av engangsbrukstypen i samsvar med konvensjonell "form-fyll-forsegl"-teknologi, ifølge hvilken emballasjene formes, fylles og forsegles ved hjelp av moderne, rasjonell emballasje- og oppfyllingsmaskiner. Fra for eksempel en papirhane ("web") av emballasjelaminatet fremstilles slike emballasjer ved at papirbanen først reformes til et rør, ved at begge de langsgående kantene til røret blir forenet med hverandre ved varmeforsegling i en langsgående, overlappende sammenføyningsforsegling. Røret fylles med passende innhold, for eksempel flytende matvare og deles inn i enkeltemballasjer ved gjentatte tverrgående forseglinger av røret, tvers over den langsgående aksen av røret, under nivået av innholdet i røret. Emballasjene adskilles til slutt fra hverandre ved tverrgående snitt langs de tverrgående forseglingene og blir gitt den ønskede geometrien, vanligvis parallellepipedisk form ved en tilleggsforming og varmeforseglingsoperasjon ifølge kjent teknikk.

Ved anvendelse av fremgangsmåtene og materialene beskrevet ovenfor ved å påføre den vandige løsningen av stivelse eller et derivat på et substratlag for å bære stivelseslaget, som består av et spesifikt utvalgt materiale, i kombinasjon med påfølgende tørking og laminering med et lag av plast ved varmesammensmelting av plastflatene, oppnås sterkt forbedrede oksygengassbarirereegenskaper i emballasjelaminatene sammenlignet med de som er beskrevet i W097/16312. Gassbarriereegenskapene til det laminerte stivelseslaget har blitt radikalt forbedret med en faktor på omtrent 10, og er således et såkalt høy-ytelsesbarrierelag.

De optimale gassbarriereegenskapene som oppnås i disse eksemplene når det brukes et substratlag som har en overflate av plast, antas i det minste delvis å være resultatet av kvaliteten av overflaten, dvs. glatthet og væskefrastøting. Mens mekanismen for effekten som oppnås ved bruk av en smeltebundet grenseflate mellom stivelse og plastlagene ikke er fullt ut forstått, kan de optimale gassbarriereegenskapene også delvis være resultatet av at det dannes en slik grenseflate på begge sider av stivelseslaget, siden substratlaget som stivelsen legges på, er et plastlag og det samme slags fenomen kan skje på denne grenseflaten under anvendelse av varme til stivelsen og plastlagene.

Stivelsesgassbarrierelaget ifølge oppfinnelsen påføres med fordel i en mengde på omtrent 0,5 til 3 g/m<2>, tørr vekt. Ved mengder mindre enn 0,5 g/m<2> vil toleransen til lagtykkelsen så vel som gassbarriereegenskapene, bli mindre pålitelige. På den annen side vil ved mengder som overskrider omtrent 3 g/m<2>, risikoen øke for at stivelsesbarrierelaget blir sprøtt og ubøyelig. Det er imidlertid mulig å påføre mengder opp til omtrent 5 g/m<2>, tørr vekt, og for noen typer av emballasje og bruk, er til og med større mengder aksepterbare. Gassbarriereegenskapen til stivelseslaget forbedres generelt med økt tykkelse. Den optimale og foretrukne påførte mengden av stivelse er i området på omtrent 1,5 til omtrent 2 g/m<2>.

Eksempler

Det ble fremstilt emballasjelaminater ved bruk av forskjellige substrater beskrevet nedenfor og forskjellige stivelser med eller uten tilsetningsstoffer som også er beskrevet nedenfor.

LDPE-belagte kartongsubstrater ble fremstilt ved ekstruderingsbelegging av 15 g/m<2 >LDPE ved 325°C på en "Duplex"-kartong (Billerud) som har en overflatevekt på 280 g/m<2> og en bøyningsstivhet på 320 mN. LDPE var LD273 (Dow), som har en smelteindeks på 6,5 til 7,5.

Ekstrudering av LDPE ble utført ved hjelp av en enkel skrueekstruder på kartongen rett før den ble ført mellom en kjølevalse og en mottrykksvalse. Kjølevalsen hadde en overflatetemperatur på omtrent 10 til 15°C.

Stivelse ble fremstilt til bruk ved belegging fra en tørr pulvertilstand ved å blande 10 vekt-% av stivelse med vann ved omgivelsestemperatur for å lage en velling/slam. Vellingen ble oppvarmet under omrøring til 90 til 95°C og holdt ved den temperaturen i 30 minutter. Under oppvarmingen svellet stivelsen.

Hvis mulig, for eksempel med Raisamyl 306 (Raisio), ble stivelsen avkjølt til

omgivelsestemperatur før den brukt til belegging. Imidlertid, der dette ville forårsake at stivelsen stivnet/tyknet, for eksempel med CERESTAR, ble stivelsen lagt på varm (60°).

En våt vekt på omtrent ti ganger den ønskede tørrbeleggingsvekten, ble påført substratet i papirbaneform ved bruk av en væskefilmbeleggings/dispersjonsmaskin fra Hirano av

"kniv-over-valse"-typen, også kjent som en "comma-direct coater" eller "bull-nose coater".

Et første tørketrinn som anvender IR-tørketrinn til 80 til 100°C ble brukt for å øke hastigheten på tørkeprosessen etterfulgt av et varmlufttørketrinn der stivelsesbelegget ble varmlufttørket med en papirbanehastighet på 1 m/min. ved en temperatur på 110°C. Generelt er en temperatur på 100 til 130°C passende avhengig av hastigheten.

I noen tilfeller ble det tørkede stivelseslaget ekstrusjonsbelagt med LDPE. Omtrent 25 g/m<2> LDPE ble ekstrudert på det tørkede stivelseslaget med omtrent 200 m/min., 325°C, kjølevalse ved 10 til 15°C, som ovenfor. Avstanden mellom ekstrusjonsdysen til papirbanen var normalt 10 - 30 cm. Det ekstruderte LDPE traff papirbanen rett før den gikk mellom den nedkjølende valsen og mottrykksvalsen.

Resultatene som ble oppnådd når det gjaldt oksygengassbarriere til stivelse, er vist i Tabell 1.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte (20) for fremstilling av emballasjelaminat (10) som har gassbarriereegenskaper, nevnte prosess omfatter påføring (ved 21) av en løsning eller dispersjon av stivelse eller et stivelsesderivat i en væskeformidler til en overflate (1 la) på et substrat (11,18) omfattende et papir eller kartong/kjernelag (18) og fjerning (ved 22) av nevnte væskeformidler for å avsette nevnte stivelse eller stivelsesderivat på nevnte overflate (lia), og eventuelt påføre (ved 23) et lag av plast på nevnte stivelse eller stivelsesderivat for å modifisere egenskapene til nevnte stivelse eller stivelsesderivat slik at stivelsen eller stivelsesderivatet frembringer en gassbarriereegenskap, der overflaten (1 la) av substratet (11,18) har en glatthet på 200 Bendtsen (ml/min) eller bedre og der stivelsen eller stivelsesderivatet gir emballasjelaminatet en gassbarriereegenskap på 50 cm<3>/m<2> ved 24 timer, 1 atm (23 °C, 50% RH) eller bedre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der overflaten av substratet (11,18) er hovedsakelig ugjennomtrengelig for nevnte væskeformidler.

3. Fremgangsmåte (20) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte plastlag (14) påføres nevnte stivelse eller stivelsesderivat (12) ved smelteekstrudering.

4. Fremgangsmåte (20) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert v e d at nevnte plastlag (14) påføres nevnte stivelse eller stivelsesderivat (12) som en forformet film ved varmetrykkslaminering.

5. Fremgangsmåte (20) ifølge krav 3 eller krav 4, karakterisert ved at nevnte plastlag (14) er bundet til stivelsen eller stivelsesderivatet (12) ved en temperatur på minst 200 °C.

6. Fremgangsmåte (20) ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte temperatur er fra 250 til 350°C.

7. Fremgangsmåte (20) ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte temperatur er fra 250 til 330°C.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av emballasjelaminat (10) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at stivelsen eller stivelesesderivatlaget (12) gir emballasjelaminatet en oksygengassbarriereegenskap på 30 cm<3>/m<2> ved 24 timer, i en atmosfære (23°C, 50 % RH) eller bedre.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av emballasjelaminat (10) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, der nevnte plast er polyetylen, polypropylen eller polyetyleneterftalat.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av emballasjelaminat (10) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at gassbarirerelaget (12) blir påført med en tørrbeleggvekt på opptil 5 gni"2.

11. Fremgangsmåte (20) for fremstilling av emballasjelaminat (10) ifølge krav 10, karakterisert ved at gassbarirerelaget (12) påføres med en tørrbeleggvekt på fra 0,5 til 5 gm"2.

12. Fremgangsmåte (20) ifølge krav 11, karakterisert v e d at gassbarirerelaget (12) påføres med en tørrbeleggvekt på fra 0,5 til 3 gm"<2>.

13. Fremgangsmåte (20) ifølge krav 11, karakterisert ved at gassbarirerelaget (12) påføres med en tørrbeleggvekt på fra 0,5 til 2 gm"<2>-

14. Fremgangsmåte for fremstilling av emballasjelaminat (10) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at gassbarrierelaget (12) videre omfatter en liten mengde polyvinylalkohol, etylenakrylsyre eller en blanding av disse.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av et emballasjelaminat (10) ifølge krav 14, karakterisert ved at emballasjelaminatet har et eller flere lag innbefattende varmeforseglet lag på den andre overflatesideri av nevnte kjernelag.

16. Emballasje eller emballasjebeholder utformet ved en fremgangsmåte (20) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 15.