NO323718B1 - Fremgangsmate og apparat for tidsforskjovet signalfolging - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

I. Oppfinnelsens tekniske område

Denne oppfinnelse gjelder kommunikasjonssystemer, nærmere bestemt signal-følging ("time tracking") i et kommunikasjonssystem for trådløs overføring.

II. Beskrivelse av den relaterte teknikk

Fig. 1 viser et eksempel på et kommunikasjonssystem 10 for radiooverføring på bakkenivå. Figuren viser tre kommunikasjonsenheter 12A, 12B og 12C i en avstand fra hverandre og to basestasjoner 14. Slike systemer kan naturligvis ha langt større antall enheter og basestasjoner. Enheten 12A er forflyttbar (mobil) og er i det viste eksempel en bil med en radiotelefon, herunder en mobiltelefon. Enheten 12B er en ytterligere forflyttbar datamaskin av eksempelvis sammenleggbar type, mens enheten 12C er en stasjonær bygning, idet en slik bygning kan høre til en lokal trådløs sløyfe eller et instrument-avlesningssystem. I det mest generelle tilfelle kan slike kommunikasjonsenheter være av vilkårlig art, for eksempel kan det være mindre lomme- eller håndenheter, lettere bærbare enheter av typen "PC-assistent" eller stasjonære enheter så som apparatur for avlesning av måleinstrumenter og liknende. Fig. 1 viser hvordan kommunikasjonen skjer med forover-signaler 18 fra basestasjonene 14 til enhetene 12 og retursignaler 20 fra disse til basestasjonene 14.

I et typisk kommunikasjonssystem som bygger signaloverføringen på radioover-føring og derved benevnes et trådløst system, gjeme slik det er illustrert på fig. 1 vil enkelte av basestasjonene ha flere dekningssektorer innenfor sitt dekningsområde. En basestasjon med flere sektorer har således flere uavhengige sender- og mottakerantenner så vel som uavhengige prosesseringskretser. De prinsipper som er gjennomgått her gjelder således hver slik dekningssektor for en flersektors basestasjon og dessuten for uavhengige basestasjoner som bare arbeider innenfor en enkelt sektor. I resten av denne tekst som for en stor del omfatter en beskrivelse av oppfinnelsen vil derfor uttrykket basestasjon både gjelde en enkelt sektor som hører til en flersektors slik stasjon, en basestasjon som bare har en enkelt sektor, eller en basestasjon med flere sektorer hvor alle sektorene tas i betraktning.

I et system som arbeider i kategori CDMA (kodedelt multippelaksess) bruker enhetene ute i et geografisk område et felles frekvensbånd for kommunikasjonen med samtlige basestasjoner i systemet. Bruken av et felles frekvensbånd gir fleksibilitet og gir mange fordeler i systemet. Som et eksempel gir bruken av et felles frekvensbånd mulighet for en enhet ute i et geografisk område, ofte benevnt en fjerntliggende enhet, å motta kom-munikasjon fra mer enn én basestasjon, så vel som mulighet for å sende et signal som kan mottas av mer enn en slik stasjon. Enheten kan skille mellom og separere de forskjellige signaler som mottas samtidig fra forskjellige basestasjoner ved hjelp av de bølgeform-egenskaper som ligger i CDMA-prinsippets spektrale signalspredning. På samme måte kan basestasjonen skille mellom og separat motta signaler fra flere enheter ute i felten. Bruken av CDMA-teknikk i et flertilgangssystem er allerede beskrevet i vårt US patent 4 901 307 med tittel "Spread Spectrum Multiple Access Communication System Using Satellite or Terrestrial Repeaters", og bruken av tilsvarende teknikk er videre beskrevet i vårt US patent 5 103 459 med tittel "System and Method for Generating Signal Waveforms in a CDMA Cellular Telephone System".

CDMA-kommunikasjonsteknikken gir mange fordeler over smalbåndsmodula-sjonsteknikk, særlig vil en jordrelatert kanal gi spesielle problemer ved at det etableres flerveissignaler, men disse problemer kan overvinnes ved bruk av CDMA-teknikk. Separate signaler som ankommer en basestasjons mottaker over flere utbredelsesveier og derfor danner et komplisert flerveissignal som stammer fira et felles signal fra en enhet ute i felten kan skilles ut og separat mottas ved å bruke tilsvarende CDMA-teknikk som den teknikk som brukes for å skille mellom signaler fra de forskjellige enheter i felten.

I en jordrelatert kanal, ofte bare kalt "jordkanal" kan flerveisoverføring dannes ved refleksjon av signaler fra hindringer i omgivelsene, så som trær, bygninger, biler og mennesker. Generelt er jordkanalen en flerveiskanal som varierer over tid, nettopp ved at de enkelte hindringer og refleksjonsflater kan forflytte seg. Hvis for eksempel en ideell signalpuls oversendes via en flerveiskanal mottas flere pulser som ligger forskjøvet i tid. I en tidsvarierende flerveiskanal vil denne mottatte rekke pulser endres over tid, i amplitude og i fase, alt relatert til tidspunktet når den ideelle puls ble sendt ut.

Fig. 2 viser et typisk sett signalhendelser fra en enkelt fjerntliggende enhet, slik disse signalhendelser eller signaler ankommer en basestasjon. Langs vertikalaksen er angitt signaleffekten ved mottakingen, i en dB-skala. Langs horisontalaksen vises forsinkelsen i ankomsttid ved at signalene har tilbakelagt forskjellig veistrekning. En akse (ikke vist) normalt på papirplanet for tegningen representerer et tidssegment og er antydet ved at signalforløpet er oppdekket bakover for å simulere en tredimensjonal avbildning. Hvert signaløyeblikk i det felles plan i papirplanet har funnet sted ved en felles tid, men ble sendt ut fra enheten ved en annen tid. I et felles plan vil effektspisser mot høyre langs tidsaksen representere signaler eller signalhendelser som ble sendt ved et tidligere tidspunkt fra enheten, enn spisser lenger mot venstre. Som et eksempel tilsvarer spissen 20 lengst mot venstre den sist sendte signalpuls. Hver signalspiss 20-30 viser et signal eller en signalpuls som har gått sin separate overføringsvei og derfor har en annen tidsforsinkelse og en annen fase- og amplituderespons.

De seks forskjellige signalspisser som er vist med henvisningstallene 20-30 er representative for en signalomgivelse med kraftig flerveisgenerering. Typiske urbane omgivelser vil imidlertid gi færre brukbare signaloverføringsveier. Støyterskelen i et slikt system representeres av de spisser og signalminima som har mindre energinivå.

Merk at samtlige flerveisspisser varierer i amplitude som en funksjon av tiden, slik det er vist med den ujevne perspektivskisserte toppkanten på spissene 20-30. I det begrensede tidsavsnitt som er illustrert er det imidlertid ingen hovedendringer i amplituden for disse spisser. Over et større tidsavsnitt vil imidlertid flerveisspisser kunne avta kraftig i amplitude, mens nye signalveier etableres over tid. Spissene kan også forskyve seg mot senere eller tidligere tidsforskyvninger ettersom overføringsavstanden endres ved at defleksjonsobjekter forflytter seg i basestasjonens dekningsområde.

I tillegg til jordomgivelsene kan flerveissignalhendelser også stamme fra bruken av satellittsystemer, for eksempel vil enheter som kommuniserer via en rekke satellitter istedenfor jordstasjonerte basestasjoner, så som i et GlobalStar-system være avhengig av satellittenes omløpstid rundt jorden, og i dette system er omløpstiden omkring to timer. Bevegelsene i rommet vil endre overføringsavstanden mellom en kommunikasjonsenhet og satellitten over tid, og i tillegg har man det at når satellitten går ut fra enhetens dekningsområde vil det utføres en "myk overgang" fra denne satellitt og til en annen. Under denne signaloverføring til en annen satellitt demoduleres signalene fra mer enn én satellitt i enheten. Slike multippelsignalhendelser kan kombineres på samme måte som de tilsvarende signalhendelser i et jordbasert system, men en forskjell er at signalhendelsene har større tendens til å ligge forskjøvet i tid i forhold til hverandre, med omkring 0-500 mikrosekunder i jordbaserte situasjoner, mens de tilsvarende forsinkelser ved bruk av satellitter gjerne blir 0-20 millisekunder.

I jordbaserte systemer og satellittsystemer kan brukbare signaler komme fra andre kilder, og for eksempel for å unngå signalsvekkingsvirkninger (fading) kan gjerne to eller flere flerveismottakere brukes (diversitetsmottaking). I tillegg etableres multippelsignaler ved "mykere" omruting eller signaloverføring mellom de enkelte sektorer tilhørende en felles basestasjon.

Fig. 3 viser et blokkskjema over en såkalt rake-mottaker av tidligere kjent type. Den har i alt N demodulasjonselementer 100A-100N, og det første av disse er vist i nærmere detalj på tegningen, mens elementene 100B-100N antas å være helt tilsvarende oppbygget. Innkommende signalsampler koples til inngangen på hvert av disse elementer, og i det nærmere viste element 100A sørger en samler eller "despreder" 102 for korrelasjon av de innkommende signalsampler med en spredekode som brukes til å spre signalet i den tilsvarende kommunikasjonsenhet i en avstand fra mottakeren. Utgangen fra samleren 102 koples til en FHT-krets 104 som utfører hurtig Hadamard-transformasjon og er satt opp for å utføre korrelasjon av de samlede sampler med hver enkelt verdi innenfor et sett mulige symbolverdier. I en særlig utførelse arbeider et slikt system eller en slik mottaker i samsvar med den interimstandard som fra instansen TLA/EIA er gitt tittelen "Mobile Station - Base Station Compatibility Standard for Dual-Mode Wideband Spread Spectrum Cellular System" og er kalt IS-95. I et slikt system vil en gruppe på seks "databit", det vil si binærsiffere transformeres ("mappes") til et av 64 ortogonale Walsh-symboler. FHT-kretsen

104 sørger for korrelasjon av de samlede sampler med alle disse 64 symboler og frembringer et sett forskjellige spenningsnivåer, idet hvert av disse nivåer tilsvarer hver enkelt av de mulige symbolverdier.

Utgangen fra kretsen 104 koples til en energibestemmelsesblokk 106 som finner en tilsvarende energiverdi for hver av de mulige verdier, og utgangen fra blokken 106 går til en flerveiskombinasjonskrets 110. I tillegg går demodulasjonselementenes energiutgangs-verdier til inngangen på denne kombinasjonskrets 110 som sørger for kombinasjon av energiverdiene fra hvert av elementene 100A-100N på symbol/symbol-basis for å få bestemt et kombinert sett energiverdier, idet en slik verdi tilsvarer sin respektive mulige symbolverdi.

Utgangen fra kombinasjonskretsen 110 koples til en maksimaldetektor 112 for bestemmelse av de mest sannsynlig utsendte dataverdier, basert på det kombinerte sett energiverdier. I en særlig utførelse arbeider for eksempel denne detektor 112 i samsvar med vårt US patent 5 442 627 med tittel "Non-Coherent Receiver Employing a Dual-Maxima Metric Generation Process". Utgangen fra detektoren 112 koples til digitale prosesskretser som utfører ytterligere digitalprosessering.

Som bemerket ovenfor følger hvert demodulasjonselement 100A-100N tidsmessig det signal eller den signalhendelse som elementet tilordnes. For å kunne utføre dette demodulerer elementet de innkommende signalsampler ved en tidligere og senere tidsrelasjon enn den nominelle tidsriktige relasjon eller "offset". Ved å sammenlikne energi-resultatene for den tidlige og den forsinkede prosess kan nøyaktigheten av det aktuelle tidsriktige estimat bestemmes ut fra kjente prinsipper for kommunikasjonsbehandling. Som vist på fig. 3 er det brukt en tidligsamler 110A for å samle de innkommende signalsampler med tidsforskyvning avansert med tilnærmet en halv overføringssekvens ("chip") fra den tidsforskyvning som brukes av samleren 102. På tilsvarende måte sørger en sensamler 110B for samling av de innkommende signalsampler med en tidsforskyvning som er forsinket med tilnærmet en halv chip fra den tidsforskyvning som brukes av denne samler 102. Spenningsnivåene på utgangen av tidlig- og sensamleren HOA henholdsvis 11 OB lagres deretter midlertidig i et tilhørende bufferlager 112A henholdsvis 112B.

Fig. 3 viser videre at utgangen fra energibestemmelsesblokken 106 også er koplet til en maksimaldetektor 102 som bestemmer hvilken dataverdi som er mest sannsynlig, basert på utgangen fra blokken 106. En symbolavdekkingsblokk 114A korrelerer de samlede sampler som ligger lagret i bufferlageret 112A, med det symbol som tilsvarer den mest sannsynlig utsendte dataverdi. Som et eksempel i en utførelse korreleres det Walsh-symbol som tilsvarer denne sendte beregnede verdi, med de lagrede sampler på tilsvarende måte, hvor de innkomne signalsampler korreleres med den spredekode som ligger i tidligsamleren 110A. På tilsvarende måte korrelerer en symbolavdekkingsblokk 114B de samlede sampler som ligger lagret i bufferlageret 112B, med det symbol som tilsvarer den mest sannsynlig sendte dataverdi. Blokkene 114A og 114B frembringer henholdsvis en tidlig- og en senenergiverdi.

Verdiene lagres i en port/sammenlikningsblokk 116, og hvis den verdi som er valgt av maksimaldetektoren 112 til mest sannsynlig å være sendt, er den samme som den dataverdi som er frembrakt i maksimaldetektoren 108 vil blokken 116 sammenlikne tidlig-og senenerginivået. I samsvar med velkjente kommunikasjonsprinsipper og teorien bak disse vil den riktige tidsforskyvning kunne brukes av samleren 102 dersom de to verdier er like, men hvis den ene av dem er større enn den andre blir den brukte tidsforskyvning på sin side forskjøvet fra den ideelle tidsrelasjon (offset). En tidsfølger 118 samler opp energiverdiene som gis ut fra blokken 116 for å få fastslått en oppdatert tidsforskyvningsverdi for bruk av samleren 102, og i tillegg vil den tidsforskyvningsverdi som tidsfølgeren 118 gir ut typisk også overføres til en systemstyreenhet 120 som utfører en algoritme tilordnet det bestemte demodulasjonselement.

Hvis den dataverdi som genereres i detektoren 112 er forskjellig fra den tilsvarende verdi som frembringes i detektoren 108 antas at denne siste detektor har utført en feil, og denne antakelse bygger på den velkjente kommunikasjonsteori som tilsier at man ved å kombinere energinivåene som frembringes fra flere demodulasjonselementer får man en mer nøyaktig bestemmelse av den dataverdi som mest sannsynlig er sendt. Av denne grunn vil detektoren 112 gjennomsnittlig frembringe et mer nøyaktig estimat av de overførte data enn detektoren 108, og derfor vil de dataverdier som frembringes av denne detektor 108, dersom de ikke er de samme som verdiene frembrakt av detektoren 112 føre til at den tilsvarende tidlig- og senenergiverdi sannsynligvis er bestemt ved bruk av en feilaktig dataverdi og således ikke presenterer gyldige data. Av denne grunn vil blokken 116 vrake disse verdier og ikke føre dem videre til tidsfølgeren 118.

Ytterligere informasjon som gjelder rake-mottakere, demodulatorer og tidsfølging kan finnes i vårt US patent 5 654 979 med tittel "Cell Site Demodulation Architecture for a Spread Spectrum Multiple Access Communication", US 5 644 591 med tittel "Method and Apparatus for Performing Search Acquisition in a CDMA Communications System", US 5 561 618 med tittel "Method and Apparatus for Performing a Fast Hadamard Transform", US 5 490 165 med tittel "Demodulation Element Assignment in a System Capable of Receiving Multiple Signals" og US 5 805 648 med tittel "Method and Apparatus for Performing Search Acquisition in a CDMA Communication System".

En svikt eller ulempe med en slik løsning er at det dannes en vesentlig del ugyldige tidsfølgedata som deretter vrakes ved portreguleringsprosessen. Selv om feilhyppigheten i demodulasjonselementene er så høy som 80 % enkeltvis vil for eksempel den tilsvarende feilhyppighet av det kombinerte signal være så lav som omkring 10 %, og følgelig vil dette signal gjelde som en gyldig overføring i en kommunikasjonskanal. Hvis altså feilhyppigheten i demodulasjonselementet er så høy som omkring 80% vil omkring 4/5 av energiverdiene som beregnes i blokkene 114A og 114B være ugyldige og derved vrakes i portstyreprosessen og altså ikke brukes av tidsfølgeren 118. I en slik situasjon vil denne tidsfølger arbeide basert på bare 20 % av den tilgjengelige energi, og en slik drift vil unød-vendig forsinke tidsfølgeprosessen og dessuten redusere nøyaktigheten av denne.

Når tidsforskyvningen som brukes av samleren 102 er forskjøvet fra den ideelle verdi reduseres energiutgangen fra blokken 106. Fig. 4A viser et diagram over den energi som registreres på mottakerstedet, som en funksjon av tidsforskyvningen som brukes for å demodulere et signal. Langs ordinaten er energien som registreres i rake-mottakeren, mens abscissen angir tidsforskyvningen som brukes av denne mottaker for demodulasjon av signalet. Når rake-mottakeren demodulerer dette signal med ideell synkronisering ved en ideell sanntids flukting to vil mottakeren registrere den maksimalt tilgjengelige energi fira signalet, slik det er vist på kurvetoppunktet 122 på fig. 4A. Demoduleres signalet fra en fjerntliggende enhet ved å bruke en tidsrelasjon som er forsinket med en tidsforskyvning 8, fra den ideelle sanntids flukting to til en sentidsflukting t] vil rake-mottakeren registrere mindre energi enn dette maksimalpunkt, nemlig energien i punktet 124 på kurven på fig. 4A. På tilsvarende måte vil det registreres mindre energi, nemlig i punktet 123 dersom mottakeren demodulerer signalet ved en tidsforskyvning som er avansert i forhold til den ideelle sanntidsflukting to, idet forskyvningen også da er tidsforskyvningen 8t og gir en tidlig-tidsflukting te. Så lenge den tidligere og senere flukting ligger forskjøvet fra sanntidsfluktingen med samme tidsverdi og så lenge sanntidsftuktingen er ideell vil den energi som registreres ved tidlig- og sentidspunktet være den samme.

Fig. 4B viser tilsvarende fig. 4A en sammenheng som også er den samme, med unntak av at sanntidsfluktingen tø er forskjøvet noe slik at den er noe etter den ideelle tidsrelasjon. Merk at man på grunn av tidsforskyvningen får mindre registrert energi i maksimalpunktet 126 enn i det ideelle tilfelle vist på fig. 4A ved punktet 122. Demodulerer rakemottakeren signalet ved en tidsforskyvning 8t tidligere enn sanntidsfluktingen tø ved tidligtidsfluktingen tø på fig. 4B slik det er vist med punktet 127 på kurven vil den registrere mer energi enn i punktene 123 henholdsvis 124 på fig. 4A. Hvis tilsvarende mottakeren demodulerer signalet fra den fjerntliggende enhet ved en tidsforskyvning som er forsinket forskyvningen St fira sanntidsfluktingen tø- ved en senere tidsflukting tv som vist i kurvepunktet 128 vil det registreres mindre energi enn i punktene 123 og 124 på fig. 4A, og dessuten punktet 127 på fig. 4B. Ved å sammenlikne den energi som registreres i rakemottakeren ved et tidligere og et senere tidspunkt vil man på denne måte kunne bestemme sanntidsfluktingen og om denne er ideelt avsatt (tidsflukting). Hvis tidlig- og senregistreringene gir samme energinivå er det sannsynlig at mottakeren registrerer signalet ved en riktig tidsrelasjon. Er imidlertid energinivået som registreres tidligere vesentlig høyere enn det som registreres senere antas at mottakeren registrerer signalet ved en tidsflukting som er forsinket i forhold til den ideelle, og omvendt vil man anta at mottakeren registrerer et signal som er avansert i forhold til det ideelle tidspunkt.

Reduksjonen i energi vil frembringe en tilsvarende reduksjon i den totalenergi som frembringes i flerveiskombinasjonskretsen 110, og følgelig vil den mindre totalenergi frembringe en tilsvarende reduksjon av nøyaktigheten i bestemmelsesprosessen for dataverdier, utført av blokken 112, hvorved mottakerens totalytelse også reduseres. I tillegg vil reduksjonen i energi gi mindre nøyaktig tids/signalfølging av svake signaler, i forhold til det den kunne gjort for sterkere signaler, slik at den brukbare energi som frembringes av svakere signaler blir redusert ytterligere.

På denne bakgrunn er det et behov som nok har eksistert ganske lenge innenfor teknikken, for et mer nøyaktig slikt system og en bedre måte å utføre tidsforskjøvet signalfølge på (tidsfølging).

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

I følge oppfinnelsen, løses de overnevnte problemer ved

en fremgangsmåte for tidsfølging i en trådløs mottaker og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av krav 1;

et apparat for tidsfølging for bruk i en trådløs mottaker og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av krav 6; og

en rakemottaker og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av krav 11.

For å kunne følge et innkommende signal over tid (tidsfølging) brukes en mottaker til å demodulere en første del av et signal for å frembringe et første sett energiverdier som tilsvarer et sett mulige dataverdier for dette signal. Mottakeren demodulerer også en andre del av signalet for å frembringe et andre sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier. I mottakeren kombineres det første og det andre sett energiverdier for å komme frem til et kombinert slikt energiverdisett, og det bestemmes et første estimat for en dataverdi som mest sannsynlig er sendt, basert på det kombinerte sett energiverdier. Mottakeren avdekker et tidligsendt av samlede sampler for den første signaldel ved å bruke et symbol som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en første tidligenergiverdi, og tilsvarende avdekkes et senere sett samlede sampler for den første signaldel ved å bruke det symbol som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en første senenergiverdi. Endelig bestemmes en tidsforskyvning for den første signaldel, basert på denne første tidlig- og senenergiverdi.

I samsvar med oppfinnelsen sørges for økning av energiinngangen til tidsfølgepro-sessen, og denne økede energi bedrer både nøyaktighet og hastigheten av tidsfølgepro-sessen. Ved å øke ytelsen av denne prosess kan nå signal (hendelser) som tidligere var for svake til å kunne tidsfølges på god måte nå på nøyaktig måte følges, og på denne måte vil tilleggsenergi kunne gjøres tilgjengelig i systemet ved at dette arter seg som ytterligere gyldige signaler som tidligere ellers ikke kunne demoduleres riktig og nøyaktig. Denne ytterligere energi bedrer på sin side mottakerens totalytelse.

Kort gjennomgåelse av tegningene

De enkelte trekk ved, mål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå bedre av den detaljbeskrivelse som er satt opp nedenfor, og samtidig vises til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et typisk blokkskjema over et bakkerelatert kommunikasjonssystem for trådløs overføring, fig. 2 viser i et diagram hvordan et sett signaler ankommer en basestasjon i et slikt system fra en enkelt kommunikasjonsenhet, fig. 3 viser et blokkskjema over en rakemottaker av kjent type, fig. 4A viser grafisk hvordan energien som mottas som funksjon av en tidsforskyvning brukes til å demodulere et signal, fig. 4B viser samme når en sanntidsfiukting er forsinket i forhold til en ideell tidsrelasjon, fig. S viser et blokkskjema av en utførelse av oppfinnelsens apparat for bruk i et system hvor signaler mottas vesentlig forskjøvet i tid i forhold til hverandre, fig. 6 viser et flytskjema over hvordan de enkelte signaler mottas i et slikt tilfelle, fig. 7 viser et blokkskjema over en mottaker som kan arbeide i et system hvor flere deler av et fellessignal mottas relativt nært hverandre i tid, og fig. 8 viser et flytskjema over hvordan et slikt system arbeider.

Detaljbeskrivelse av oppfinnelsen

Denne oppfinnelse søker å bedre muligheten en mottaker har til å gi et estimat for tidsforskyvningen for en mottatt signaldel. I samsvar med oppfinnelsen blir energiverdier fra mer enn en enkelt demodulasjonsprosess kombinert, slik at man kan få satt opp et estimat for en dataverdi som mest sannsynlig er sendt ut. Deretter brukes den symbolverdi som tilsvarer dette estimat til å bestemme et tidlig- og sensignalenerginivå for bruk i tidsfølgeprosessen for hver enkelt demodulasjonsprosess, enten denne dataverdi ville ha vært valgt basert utelukkende på energiverdiene som tilsvarer den enkelte demodulasjonsprosess eller ikke. På denne måte kan tidlig- og senenerginivåene som tilsvarer hvert mottatt symbol brukes i tidsfølgeprosessen, hvorved man ikke behøver noen portmekanisme. Ved å bruke disse energiverdier som tilsvarer hvert enkelt symbol økes den totale energiinngang til tidsfølgeprosessen, og ved økning av denne energi kan nøyaktigheten økes, samtidig med at tiden for prosessen reduseres. Mer nøyaktige tidsfølgeforløp fører på sin side til at mer energi frembringes i hver demodulasjonsprosess, og dette fører igjen til en bedring av mottakerens totalytelse.

Fig. 5 viser et blokkskjema over en utførelse av oppfinnelsen, spesielt konfigurert for bruk i et system hvor signalets flere deler mottas betydelig forskjøvet i tid i forhold til hverandre, selv om denne utførelse også kan brukes i andre typer systemer. Mottakeren vist på fig. 5 kan for eksempel brukes i et satellittkommunikasjonssystem hvor en fjerntliggende kommunikasjonsenhet kan motta signaler fra to eller flere satellitter samtidig. Fig. viser at mottakeren omfatter minst fire demodulasjonselementer 130A-130N, men det generelle prinsipp som er vist på denne tegning kan også gjelde mottakere som bare har demodulasjonsmulighet for to eller flere signaldeler.

Demodulasjonselementet 130B er vist i nærmere detalj på fig. 5, og som tidligere kan de øvrige elementer 130A, C og N antas å være konfigurert på tilsvarende måte. Samtlige av dem er innrettet for å demodulere en del av et signal fra en felles fjerntliggende kommunikasjonsenhet. For å gjøre beskrivelsen enklere antas at elementene 130A-N er tildelt de innkommende signaldeler i tidsrekkefølge slik at det første element 130A demodulerer den først ankommende signaldel, og elementet 130N demodulerer den siste signaldel.

Demodulasjonselementene 130A-130N er konfigurert for å motta et sett innkommende signalsampler. I en særlig utførelse arbeider elementet 130A på tilsvarende måte som elementet 100A på fig. 3 ved at et første estimat av den mest sannsynlig sendte dataverdi bestemmes, basert på utgangen fra en energibestemmelsesblokk. I stedet for å omfatte en portmekanisme som avventer ankomsten av påfølgende signaldeler og forsinker tidsfølgeprosessen, brukes tidlig- og senenergiverdiene i denne prosess, og ingen portmekanisme er innbefattet. Driften av demodulasjonselementet 130A vil fremgå tydeligere når det først gjennomgås hvordan elementet 130B arbeider.

I dette demodulasjonselement 130B sørger en samler 132 for korrelasjon av de innkommende sampler i forhold til den spredekode som brukes til å spre signalene i den tilsvarende kommunikasjonsenhet. Samleren 132 sprer samplene ved å bruke en tidsforskyvning som tilsvarer ankomsttiden av den tildelte signaldel, idet denne i dette tilfelle er den nest tidligste del av signalet.

Utgangen fra samleren 132 er koplet til en FHT-krets 134 som tilsvarende forklart tidligere, og denne krets er innrettet for å korrelere de samlede sampler med hver enkelt av et sett mulige symboler. I en bestemt utførelse sørger denne krets 134 for korrelasjon av de samlede sampler med 64 ortogonale Walsh-symboler. Kretsen 134 frembringer et spenningsnivå som tilsvarer hver enkelt av de mulige symbolverdier.

Utgangen fra kretsen 134 koples til en energibestemmelsesblokk 136 som finner en tilsvarende energiverdi for hver av de mulige verdier, og utgangen fra blokken 136 går til en flerveiskombinasjonskrets 138. I tillegg går demodulasjonselementenes energiutgangs-verdier til inngangen på denne kombinasjonskrets 138 som sørger for kombinasjon av energiverdiene fra hvert av elementene 130A-130B på symbol/symbol-basis for å få bestemt et kombinert sett energiverdier, idet en slik verdi tilsvarer sin respektive mulige symbolverdi. Kombinasjonskretsen 138 tidssammenstiller eller sørger for tidsflitktuering av de energiverdier som er frembrakt av demodulasjonselementet 130A og de verdier som er frembrakt av det tilsvarende element 130B og kan således inneholde lågere for lagring av disse energiverdier fra det første element 130A inntil energiene er frembrakt av det andre element 130B. Etterat de lagrede data er kombinert med de energiverdier som kommer fra elementet 130B kan de lagrede data som mottas fra det første element 130A slettes, overskrives eller ødelegges på annen måte.

Utgangen fra kombinasjonskretsen 138 koples til en maksimaldetektor 140 for bestemmelse av de mest sannsynlig utsendte dataverdier, basert på det kombinerte sett energiverdier. I en særlig utførelse arbeider for eksempel denne detektor 140 i samsvar med vårt US patent 5 442 627, referert til ovenfor. Siden det er basert på den kombinerte energiverdi vil det andre estimat for den mest sannsynlige dataverdi ved sendingen være en mer nøyaktig estimatverdi enn det første estimat som ble frembrakt i elementet 130A og et mer nøyaktig estimat enn det som kunne vært frembrakt basert på utgangen fra blokken 136 alene. Faktisk vil det andre estimat være det mest nøyaktige tilgjengelig i mottakeren inntil elementet 130C frembringer energiverdiene for den neste ankommende signaldel.

Hvert av elementene 130A-130N følger tidsmessig signaldelen elementene er tilordnet. For å kunne få til dette demodulerer elementet 130B de innkommende signalsampler ved en tidligere og en senere tidsforskyvning enn den nominelle sanntidsfor-skyvning og sammenlikner resultatene for å finne et nytt sanntidsestimat i samsvar med velkjente kommunikasjonsprinsipper. Som vist på fig. 5 vil derved en tidligsamler 152A samle signalsamplene med en tidsforskyvning som er avansert med tilnærmet en halv chip fra den tidsforskyvning som er brukt av samleren 132. På tilsvarende måte sørger en sensamler 1S2B for samling av de innkommende signalsampler med en tidsforskyvning som er forsinket med tilnærmet en halv chip fra den tidsforskyvning som brukes av denne samler 132. Spenningsnivåene på utgangen av tidlig- og sensamleren 152A henholdsvis 152B lagres deretter midlertidig i et tilhørende bufFerlager 154A henholdsvis 154B.

Utgangen fra maksimaldetektoren 140 er koplet til en symbolavdekkingsblokk 156A som korrelerer de samlede sampler som ligger lagret i bufferlageret 154A, med det symbol som tilsvarer den mest sannsynlig utsendte dataverdi. Som et eksempel i en ut-førelse korreleres det Walsn-symbol som tilsvarer denne sendte beregnede verdi, med de lagrede sampler på tilsvarende måte, hvor de innkomne signalsampler korreleres med den spredekode som ligger i tidligsamleren 152A. På tilsvarende måte korrelerer en symbolavdekkingsblokk 156B de samlede sampler som ligger lagret i bufferlageret 154B, med det symbol som tilsvarer den mest sannsynlig sendte dataverdi. Blokkene 156A og 156B frembringer henholdsvis en tidlig- og en senenergiverdi. Etterat de lagrede data er avdekket kan de slettes, overskrives eller ødelegges på annen måte.

Tidlig- og senenergiverdiene er koplet til en tidsfølger 158 som sammenlikner disse verdier for å kunne gi et estimat på ankomsttiden for signaldelen. Dette estimat kan brukes til å bestemme en oppdatert tidsforskyvning for bruk av samleren 132, i samsvar med velkjente prinsipper for kommunikasjonsteori. Nok en gang skal nevnes at ingen portprosessering brukes, og alle de frembrakte data føres inn i tidsfølgeprosessen. Siden det andre estimat er mer nøyaktig enn den mest sannsynlig overførte dataverdi vil tidlig- og senenergiverdiene være en mer nøyaktig indikasjon på de aktuelle energiverdier, slik at en portprosessering ikke behøver brukes. Siden en slik prosessering ikke brukes har tidsfølgeren 158 tilgang til større datamengde, og ved bruk av mer data kan den frembringe mer nøyaktig tidsfølging. I tillegg vil en slik tidsfølger 158 redusere forsinkelsen og kan reagere raskere på tidsendringer i signaldelen, slik at dette ytterligere bidrar til bedret nøyaktighet i tidsfølgeprosessen.

I en særlig utførelse koples utgangen fra tidsfølgeren 158 til en systemstyreenhet 160 som utfører en tildelingsalgoritme for demodulasjonselementet. I en spesiell utførelse er denne enhet 160 en generell mikroprosessor. For å gjøre illustrasjonen enklere er enkelte av forbindelsene mellom demodulasjonselementene 130 og systemstyreenheten 160 ikke vist.

Utgangen fra kombinasjonskretsen 138 er også koplet til en etterfølgende kjedekoplet demodulasjonskrets 130C, og på tilsvarende måte kan andre demodulasjonselementer også være sammenkoplet. 1 hvert etterfølgende demodulasjonselement er det anordnet en kombinasjonskrets i kjedekopling for å motta alle tilgjengelige signal-energiverdier slik at, når alle disse elementer er tildelt signaldeler, inngangen på maksimaldetektoren 126N blir koplet til de endelige kombinerte energiverdier for å frembringe det estimat som brukes for den ytterligere digitalprosessering. På denne måte økes nøyaktigheten for tidsfølgeprosessen for de etterfølgende demodulasjonselementer, basert på den mer nøyaktige estimering av den mest sannsynlig sendte dataverdi, bestemt av de kombinerte energinivåer. I et slikt system blir ikke samtlige demodulasjonselementer tildelt en signaldel hele tiden, for eksempel kan det være slik at bare to signaldeler er tilgjengelige ved et bestemt tidsrom, og da får man bare to sett energiverdier. Utgangen fra maksimaldetektoren som tilsvarer demodulasjonselementet tildelt den senest ankommende signaldel av totalsignalet vil frembringe det mest nøyaktige estimat for den mest sannsynlig sendte dataverdi, og det er denne verdi som brukes i den senere signalprosessering i mottakeren.

I den utførelse som er vist på fig. 4 frembringer demodulasjonselementet 130A et estimat på den mest sannsynlig sendte dataverdi, basert på signalenergiene som er tilgjengelige i den første del av signalet, og derfor vil i en bestemt utførelse av oppfinnelsen demodulasjonselementet 130A ikke behøve å omfatte noen kombinasjonskrets, men ellers er dette element temmelig likt elementet 130B. I praktiske utførelser er imidlertid hvert demodulasjonselement rett og slett et sett ressurser som kan tildeles enhver signaldel, enten signaldelen hører til det tidligst ankommende signal eller ikke. Av denne grunn kan det være mer praktisk å konfigurere samtlige demodulasjonselementer med en kombinasjonskrets.

Den prosess som er illustrert på fig. 4 er beskrevet ganske generelt og med referanse til flytskjemaet på fig. 5. I dette flytskjema demoduleres i blokk 200 en første signaldel for å frembringe et første sett energiverdier som brukes for å bestemme et første estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi, blokk 202. Dette første estimat brukes for å avdekke tidlig- og senforskyvningssampler som tilsvarer den første signaldel, blokk 204.1 blokk 206 utføres tidsfølging for den første signaldel, basert på disse resultater.

I blokk 208 demoduleres en andre signaldel av samme signal for å frembringe et andre sett energiverdier. I blokk 210 kombineres det andre sett energiverdier med det første sett. I blokk 212 brukes den kombinerte energi for å bestemme et andre estimat for den mest sannsynlig sendte dataverdi. I blokk 214 brukes dette andre estimat for å avdekke tidlig- og senforskyvningssampler tilsvarende den andre signaldel. I blokk 216 utføres tidsfølging for den andre signaldel, basert på disse resultater.

Som bemerket ovenfor og vist på fig. S kan denne prosess fortsettes for andre signaldeler av signalet. I blokk 218 demoduleres således en tredje signaldel av samme signal for å frembringe et tredje sett energiverdier, og i blokk 220 kombineres dette tredje sett med det første og det andre sett. I blokk 222 brukes energien for å bestemme et tredje estimat for dataverdien tilsvarende som ovenfor, og i blokk 224 brukes estimatet for å avdekke tidlig- og senforskyvningssamplene tilsvarende denne tredje signaldel. I blokk 226 utføres så tidsfølging for den tredje signaldel, basert på disse resultater.

Fig. 7 viser et blokkskjema for en mottaker som spesielt er utformet for å kunne arbeide i et system med flere signaldeler tilhørende et felles signal og hvor de enkelte signaldeler mottas ganske tett innpå hverandre. Mottakeren kan også brukes i andre systemtyper. Den kan gjerne kalles en rakemottaker og omfatter N demodulasjonselementer 230A-230N. Elementet 230A er vist i detalj på tegningen, mens elementene 230B-N kan antas å være bygget opp på samme måte. Samtlige elementer 230A-230N er innrettet for å kunne demodulere en signaldel fra en felles kommunikasjonsenhet som kan være en fjerntliggende enhet.

Demodulasjonselementene 230A-230N er utformet for å motta et sett innkommende signalsampler. I elementet 230A sørger en samler 232 for korrelasjon av de innkommende sampler med den spredekode som brukes for å spre signalet i den tilsvarende kommunikasjonsenhet. Sprederen 232 sprer signalsamplene ved å bruke en tidsforskyvning som tilsvarer ankomsttiden av den aktuelle signaldel.

Utgangen fira samleren 232 er koplet til en FHT-krets 234 som tilsvarende forklart tidligere, og denne krets er innrettet for å korrelere de samlede sampler med hver enkelt av et sett mulige symboler. I en bestemt utførelse sørger denne krets 234 for korrelasjon av de samlede sampler med 64 ortogonale Walsh-symboler. Kretsen 234 frembringer et spenningsnivå som tilsvarer hver enkelt av de mulige symbolverdier.

Utgangen fra kretsen 234 koples til en energibestemmelsesblokk 236 som finner en tilsvarende energiverdi for hver av de mulige verdier, og utgangen fra blokken 236 går til en flerveiskombinasjonskrets 238. I tillegg går demodulasjonselementenes energiutgangs-verdier til inngangen på denne kombinasjonskrets 238 som sørger for kombinasjon av energiverdiene fra hvert av elementene 230A-230B på symbol/symbol-basis for å fa bestemt et kombinert sett energiverdier, idet en slik verdi tilsvarer sin respektive mulige symbolverdi. Kombinasjonskretsen 238 tidssammenstiller energiverdiene som frembringes av elementene 230A-N og kan således inneholde lagerkretser for lagring av disse energiverdier inntil alle de tilsvarende energiverdier er frembrakt. Etterat de lagrede data er kombinert kan de slette, overskrives eller ødelegges på annen måte.

Utgangen fra kombinasjonskretsen 238 koples til en maksimaldetektor 240 for bestemmelse av de mest sannsynlig utsendte dataverdier, basert på det kombinerte sett energiverdier. Siden estimatet er basert på de kombinerte energiverdier vil det for de sendte dataverdier være det mest nøyaktige estimat som er tilgjengelig i mottakeren, og et enda nøyaktigere estimat enn det som kunne blitt frembrakt basert på utgangen fra et av demodulasjonselementene 230 alene.

Hver av elementene 230A-230N følger tidsmessig signaldelen elementene er tilordnet. For å kunne få til dette demodulerer elementet 230B de innkommende signalsampler ved en tidligere og en senere tidsforskyvning enn den nominelle sanntidsfor-skyvning og sammenlikner resultatene for å finne et nytt sanntidsestimat i samsvar med velkjente kommunikasjonsprinsipper. Som vist på fig. 7 vil derved en tidligsamler 242A samle signalsamplene med en tidsforskyvning som er avansert med tilnærmet en halv chip fra den tidsforskyvning som er brukt av samleren 232. På tilsvarende måte sørger en sensamler 242B for samling av de innkommende signalsampler med en tidsforskyvning som er forsinket med tilnærmet en halv chip fra den tidsforskyvning som brukes av denne samler 232. Spenningsnivåene på utgangen av tidlig- og sensamleren 242A henholdsvis 242B lagres deretter midlertidig i et tilhørende bufferlager 244A henholdsvis 244B.

Utgangen fira maksimaldetektoren 240 er koplet til en symbolavdekkingsblokk 246A som korrelerer de samlede sampler som ligger lagret i bufferlageret 244A, med det symbol som tilsvarer den mest sannsynlig utsendte dataverdi. Som et eksempel i en ut-førelse korreleres det Walsh-symbol som tilsvarer denne sendte beregnede verdi, med de lagrede sampler på tilsvarende måte, hvor de innkomne signalsampler korreleres med den spredekode som ligger i tidligsamleren 242A. På tilsvarende måte korrelerer en symbolavdekkingsblokk 246B de samlede sampler som ligger lagret i bufferlageret 244B, med det symbol som tilsvarer den mest sannsynlig sendte dataverdi. Blokkene 246A og 246B frembringer henholdsvis en tidlig- og en senenergiverdi.

Tidlig- og senenergiverdiene er koplet til en tidsfølger 248 som sammenlikner disse verdier for å kunne gi et estimat på ankomsttiden for signaldelen. Dette estimat kan brukes til å bestemme en oppdatert tidsforskyvning for bruk av samleren 232, i samsvar med velkjente prinsipper for kommunikasjonsteori. Nok en gang skal nevnes at ingen portprosessering brukes, og alle de frembrakte data føres inn i tidsfølgeprosessen. Siden det andre estimat er mer nøyaktig enn den mest sannsynlig overførte dataverdi vil tidlig- og senenergiverdiene være en mer nøyaktig indikasjon på de aktuelle energiverdier, slik at en portprosessering ikke behøver brukes. Siden en slik prosessering ikke brukes har tids-følgeren 248 tilgang til større datamengde, og ved bruk av mer data kan den frembringe mer nøyaktig tidsfølging.

I en særlig utførelse koples utgangen fra tidsfølgeren 248 til en systemstyreenhet 260 som utfører en tildelingsalgoritme for demodulasjonselementet. I en spesiell utførelse er denne enhet 260 en generell mikroprosessor. For å gjøre illustrasjonen enklere er enkelte av forbindelsene mellom demodulasjonselementene 230 og systemstyreenheten 260 ikke vist.

I et slikt system vil ikke alle demodulasjonselementene ha noen signaldel hele tiden, hvis for eksempel bare to signaldeler er tilgjengelige i et tidsavsnitt vil også bare to energiverdier kombineres. Utgangen fra maksimaldetektoren 240 vil brukes i den ytterligere signalprosessering i mottakeren.

Den prosess som er illustrert på fig. 6 er beskrevet ganske generelt og med referanse til flytskjemaet på fig. 7. I dette flytskjema demoduleres i blokk 270 en første signaldel for å frembringe et første sett energiverdier som brukes for å bestemme et første estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi. I blokk 272 demoduleres en andre signaldel for å frembringe et andre sett energiverdier. I blokk 274 demoduleres videre en tredje signaldel for å frembringe et tredje sett energiverdier. Disse energiverdier kombineres i blokk 276 og brukes til å bestemme et estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi i blokk 278.

Estimatet brukes til å avdekke tidlig- og senforskyvningssampler som tilsvarer den første signaldel i blokk 280.1 blokk 282 utføres tidsfølging for den første signaldel, basert på disse resultater. Estimatet brukes til å avdekke tidlig- og senforskyvningssampler som tilsvarer den andre signaldel i blokk 284. I blokk 286 utføres tidsfølging for den andre signaldel, basert på disse resultater. Estimatet brukes for å avdekke tidlig- og senforskyvningssamplene tilsvarende den tredje signaldel i blokk 288.1 blokk 290 utføres tidsfølging for den tredje signaldel, basert på disse resultater. Selv om fig. 7 og 8 viser demodulasjonen for tre eller flere signaldeler tilhørende signalet vil i enkelte utførelser bare to signaldeler av signalet være aktuelle å demodulere.

Utførelsen vist på fig. 7 og 8 har ytelsesfordeler over utførelsen vist på fig. 5 og 6. Denne fordel oppnås siden utgangen fra maksimaldetektoren 240 vil være det beste estimat for den mest sannsynlig sendte dataverdi tilgjengelig i mottakeren, mens utgangen fra maksimaldetektoren 140 på fig. 5 ikke er det beste estimat i enkelte tilfeller (så som ytterligere signaldeler er tilgjengelige). I utførelsen vist på fig. 5 er det bare utgangen fra maksimaldetektoren, tilsvarende demodulasjonselementet som er tilordnet den sist ankommende signaldel som bruker all den energiinformasjon som er tilgjengelig i mottakeren.

Utførelsen vist på fig. 4 og 6 kan imidlertid være mer praktisk å utføre dersom tidsforskjellen mellom ankomsttidene for signaldelen er relativt stor. Etter hvert som tidsfor-skyvningene øker vil den datamengde som må bufferhåndteres inntil den mest sannsynlig sendte dataverdi blir bestemt, øke. Ved et eller annet punkt vil datamengden som må lagres bli så stor at den er uhensiktsmessig. I tillegg vil en slik måte innføre en forsinkelse i tidsfølgeprosessen, nemlig en forsinkelse som reduserer responstiden for denne prosess overfor endringer i en signaldel. Konfigurasjonen vist på fig. 5 og 6 tillater en raskere bestemmelse av tidsforskyvningen for de tidligst ankommende signaldeler, enn det som er mulig med løsningen vist på fig. 7 og 8.1 tillegg vil denne første konfigurasjon redusere den gjennomsnittlige datamengde som ligger lagret i et system for et sett med gitte tidsforskyvninger, sammenliknet med den løsning som ligger i fig. 7 og 8.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil øke energiinngangen til tidsfølgepro-sessen, og denne økede energi vil også bedre nøyaktigheten og øke hastigheten av prosessen. Ved å øke ytelsen av prosessen vil signaldeler som tidligere var for svake til å kunne følges på riktig måte, nå kunne følges nøyaktig. På denne måte får man tilleggsenergi tilgjengelig til systemet ved at man får ytterligere gyldige og brukbare signaldeler som tidligere ikke kunne demoduleres riktig. Denne ytterligere energi bedrer på sin side totalytelsen for mottakeren.

Når det gjelder den informasjon som er satt opp ovenfor har man i tillegg en rekke utførelser som også ligger innenfor oppfinnelsens ramme, idet dette kan være mer eller mindre åpenbart for fagfolk. En enkel ting er rett og slett å omordne blokkene vist på tegningene. Demodulasjonselementene som er vist på fig. 5 og 7 som diskrete elementer kan i enkelte utførelser være innkoplet i en multiplekskrets hvor flere signaldeler behandles etter tur av et felles sett kretselementer. En slik utførelse er allerede vist og beskrevet i US patent 5 654 979, referert til ovenfor. Generelt vil slike utførelser kunne brukes i an-vendelsesspesifikke integrertkretser (ASIC) selv om de også kan utformes med diskrete komponenter eller i programvare. Elementene vist på fig. 5 og 7 kan høre til fremgangs-måtetrinn.

Utførelsene ovenfor er beskrevet med referanse til et system som bruker Walsh-symboler, men den teknikk som er beskrevet kan også gjelde systemer som bruker andre midler og fremgangsmåter for koding og dekoding av data.

Oppfinnelsen kan uttrykkes i andre spesifikke former utenat dette fraviker hovedprinsippet, og de beskrevne utførelser er bare ment å være illustrative og ikke begren-sende for oppfinnelsen. Det er patentkravene som er satt opp nedenfor som gir rammen rundt oppfinnelsen.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for tidsfølging i en trådløs mottaker, karakterisert ved: demodulasjon (208, 270) av en første signaldel tilhørende et signal, for å frembringe et første sett energiverdier som tilsvarer et sett mulige dataverdier for signalet, demodulasjon (200,270) av en andre signaldel av samme signat for å frembringe et andre sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier, kombinasjon (210, 276) av det første og andre sett energiverdier for å komme frem til et kombinert sett energiverdier, bestemmelse (212,278) av et første estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi, basert på det kombinerte sett energiverdier, avdekking (214, 280) av et tidligsett av samlede sampler for den første signaldel ved å bruke et symbol som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en første tidligenergiverdi, avdekking (214, 280) av et sent sett samlede sampler for samme signaldel ved å bruke symbolet tilsvarende det første estimat, for å frembringe en første senenergiverdi, og bestemmelse (216, 282) av en tidsforskyvning for den første signaldel, basert på den første tidlig- og senenergiverdi.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved: avdekking (204,284) av et tidligsett av samlede verdier for den andre signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en andre tidligenergiverdi, avdekking (204, 284)av et sent sett samlede sampler for den andre signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en andre senenergiverdi, og bestemmelse (206, 286) av en tidsforskyvning for den andre signaldel, basert på den andre tidlig- og senenergiverdi.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre signaldel ankommer mottakeren før den første signaldel, og at fremgangsmåten videre omfatter: bestemmelse (202) av et andre estimat for den mest sannsynlig sendte dataverdi, basert på det andre sett energiverdier, avdekking (204) av et tidligsett av samlede verdier for den andre signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en andre tidligenergiverdi, avdekking (204) av et sent sett samlede sampler for den andre signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en andre senenergiverdi, og bestemmelse (206) av en tidsforskyvning for den andre signaldel, basert på den andre tidlig- og senenergiverdi.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved: demodulasjon (218) av en tredje signaldel tilhørende et signal, for å frembringe et tredje sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier, kombinasjon (220) av det tredje og nevnte kombinerte sett energiverdier for å komme frem til et kombinert sett energiverdier, bestemmelse (222) av et andre estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi, basert på det andre kombinerte sett energiverdier, avdekking (224) av et tidligsett av samlede sampler for den tredje signaldel ved å bruke et symbol som tilsvarer det andre estimat, for å frembringe en tredje tidligenergiverdi, avdekking (224) av et sent sett samlede sampler for samme signaldel ved å bruke symbolet tilsvarende det andre estimat, for å frembringe en tredje senenergiverdi, og bestemmelse (226) av en tidsforskyvning for den tredje signaldel, basert på den tredje tidlig- og senenergiverdi.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for demodulasjon (274) av en tredje signaldel tilhørende et signal, for å frembringe et tredje sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier, karakterisert ved at kombinasjonen (276) videre omfatter kombinasjon av det tredje sett energiverdier ved det første og andre sett energiverdier for å frembringe det kombinerte sett verdier, avdekking (288) av et tidligsett samlede sampler for den tredje signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en tredje tidligenergiverdi, avdekking (288) av et sent sett samlede sampler for den tredje signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en tredje senenergiverdi, og bestemmelse (290) av en tidsforskyvning for den tredje signaldel, basert på den tredje tidlig- og senenergiverdi.

6. Apparat for tidsfølging for bruk i en trådløs mottaker, karakterisert ved: midler (130B, 230A) for demodulasjon av en første signaldel tilhørende et signal, for å frembringe et første sett energiverdier som tilsvarer et sett mulige dataverdier for signalet, midler (130A, 230B) for demodulasjon av en andre signaldel av samme signal for å frembringe et andre sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier, midler (138, 238) for kombinasjon av det første og andre sett energiverdier for å komme frem til et kombinert sett energiverdier, midler (140,240) for bestemmelse av et første estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi, basert på det kombinerte sett energiverdier, midler (156A, 246A) for avdekking av et tidligsett av samlede sampler for den første signaldel ved å bruke et symbol som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en første tidligenergiverdi, midler (156B, 246B) for avdekking av et sent sett samlede sampler for samme signaldel ved å bruke symbolet tilsvarende det første estimat, for å frembringe en første senenergiverdi, og midler (158, 248) for tidsfølging av den første signaldel ved å bruke den første tidlig- og senenergiverdi.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved: midler for avdekking av et tidligsett av samlede sampler for den andre signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en andre tidligenergiverdi, midler for avdekking av et sent sett samlede sampler for samme signaldel ved å bruke symbolet tilsvarende det første estimat, for å frembringe en andre senenergiverdi, og midler for tidsfølging av den andre signaldel ved å bruke den andre tidlig- og senenergiverdi.

8. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at midlene for demodulasjon av den andre signaldel er innrettet for å behandle den andre signaldel tidligere enn den første signaldel, og videre omfattende: midler for å bestemme et andre estimat for den mest sannsynlig sendte dataverdi, basert på det andre sett energiverdier, midler for avdekking av et tidligsett av samlede sampler for den andre signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en andre tidligenergiverdi, midler for avdekking av et sent sett samlede sampler for samme signaldel ved å bruke symbolet tilsvarende det første estimat, for å frembringe en andre senenergiverdi, og midler for tidsfølging av den andre signaldel ved å bruke den andre tidlig- og senenergiverdi.

9. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved: midler (130C) for demodulasjon av en tredje signaldel tilhørende et signal, for å frembringe et tredje sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier, midler for kombinasjon av det tredje og nevnte kombinerte sett energiverdier for å komme frem til et kombinert sett energiverdier, midler for bestemmelse av et andre estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi, basert på det andre kombinerte sett energiverdier, midler for avdekking av et tidligsett av samlede sampler for den tredje signaldel ved å bruke et symbol som tilsvarer det andre estimat, for å frembringe en tredje tidligenergiverdi, midler for avdekking av et sent sett samlede sampler for samme signaldel ved å bruke symbolet tilsvarende det andre estimat, for å frembringe en tredje senenergiverdi, og midler for tidsfølging av den tredje signaldel ved å bruke den tredje tidlig- og senenergiverdi.

10. Apparat ifølge krav 6 og videre omfattende: midler (230C) for demodulasjon av en tredje signaldel tilhørende et signal, for å frembringe et tredje sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier, karakterisert ved at kombinasjonen videre omfatter kombinasjon av det tredje sett energiverdier ved det første og andre sett energiverdier for å frembringe det kombinerte sett verdier, midler for avdekking av et tidligsett samlede sampler for den tredje signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en tredje tidligenergiverdi, midler for avdekking av et sent sett samlede sampler for den tredje signaldel ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en tredje senenergiverdi, og midler for tidsfølging av den tredje signaldel ved å bruke den tredje tidlig- og senenergiverdi.

11. Rakemottaker som omfatter: et første demodulasjonselement (130B, 230A) som er utformet for å motta en rekke signalsampler og kan tildeles en første signaldel tilhørende et signal, for å frembringe et første sett energiverdier som tilsvarer et sett mulige dataverdier for signalet, et andre demodulasjonselement (130A, 230B) som er utformet for å motta en rekke signalsampler og kan tildeles en andre signaldel av samme signal for å frembringe et andre sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier, en kombinasjonskrets (1308, 238) som er utformet for å kombinere det første og andre sett energiverdier for å frembringe et kombinert sett energiverdier, karakterisert ved: en maksimaldetektor (140, 240) som er utformet for å bestemme et første estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi, basert på det kombinerte sett energiverdier, en første tidligsymbolavdekker (156A, 216A) som er utformet for å motta et første tidlig sett samlede sampler for den første signaldel og avdekke det første tidlige sett samlede sampler ved å bruke et symbol som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en første tidligenergiverdi, en første sensymbolavdekker (156B, 246B) som er utformet for å motta et første sent sett samlede sampler for den første signaldel og avdekke det første sene sett samlede sampler ved å bruke et symbol som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en første senenergiverdi, og en første tidsfølger (158, 248) som er utformet for å motta den første tidlig- og senenergiverdi for å frembringe et oppdatert estimat for en tidsforskyvning som gjelder for mottakingen av den første signaldel.

12. Rakemottaker ifølge krav 11, karakterisert ved: en andre tidligsymbolavdekker som er utformet for å motta et andre tidlig sett samlede sampler for den andre signaldel og avdekke det andre tidlige sett samlede sampler ved å bruke et symbol som tilsvarer det andre estimat, for å frembringe en andre tidligenergiverdi, en andre sensymbolavdekker som er utformet for å motta et andre sent sett samlede sampler for den andre signaldel og avdekke det andre sene sett samlede sampler ved å bruke et symbol som tilsvarer det andre estimat, for å frembringe en andre senenergiverdi, og en andre tidsfølger som er utformet for å motta den andre tidlig- og senenergiverdi for å frembringe et oppdatert estimat for en tidsforskyvning som gjelder for mottakingen av den andre signaldel.

13. Rakemottaker ifølge krav 11, karakterisert ved at det andre demodulasjonselementet er innrettet til å behandle den andre signaldel tidligere enn den første signaldel, at det videre er anordnet: en maksimaldetektor som er utformet for å bestemme et andre estimat for den mest sannsynlig sendte dataverdi, basert på det andre sett energiverdier, en andre tidligsymbolavdekker som er utformet for å motta et andre tidlig sett samlede sampler for den andre signaldel og avdekke det andre tidlige sett samlede sampler ved å bruke et symbol som tilsvarer det andre estimat, for å frembringe en andre tidligenergiverdi, en andre sensymbolavdekker som er utformet for å motta et andre sent sett samlede sampler for den andre signaldel og avdekke det andre sene sett samlede sampler ved å bruke et symbol som tilsvarer det andre estimat, for å frembringe en andre senenergiverdi, og en andre tidsfølger som er utformet for å motta den andre tidlig- og senenergiverdi for å frembringe et oppdatert estimat for en tidsforskyvning som gjelder for mottakingen av den andre signaldel.

14. Rakemottaker ifølge krav 11 omfattende: et tredje demodulasjonselement (230C) som er konfigurert for å motta rekken signaldeler og kan tildeles en tredje signaldel av signalet, for å frembringe et tredje sett energiverdier som tilsvarer settet mulige dataverdier for dette signal, karakterisert ved at: kombinasjonskretsen videre er innrettet for å kombinere det tredje sett energiverdier med det første og andre sett for å frembringe det kombinerte sett energiverdier, en tredje tidligsymbolavdekker som er utformet for å motta et tredje tidlig sett samlede sampler for den tredje signaldel og avdekke dette tredje tidlige sett ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en tredje tidligenergiverdi, en tredje sensymbolavdekker som er utformet for å motta et tredje sent sett samlede sampler for den tredje signaldel og avdekke dette tredje sene sett ved å bruke symbolet som tilsvarer det første estimat, for å frembringe en tredje senenergiverdi, og at en tredje tidsfølger er utformet for å motta den tredje tidlig- og senenergiverdi for å frembringe et oppdatert estimat for en tidsforskyvning som gjelder for mottakingen av den tredje signaldel.

15. Rakemottaker ifølge krav 11, karakterisert ved: et tredje demodulasjonselement (130C) som er utformet for å motta en rekke signalsampler og kan tildeles en tredje signaldel tilhørende et signal, for å frembringe et tredje sett energiverdier som tilsvarer et sett mulige dataverdier for signalet, en andre kombinasjonskrets som er utformet for å kombinere det tredje og andre sett energiverdier for å frembringe et andre kombinert sett energiverdier, en andre maksimaldetektor som er utformet for å bestemme et andre estimat for en mest sannsynlig sendt dataverdi, basert på det kombinerte sett energiverdier, en tredje tidligsymbolavdekker som er utformet for å motta et tredje tidlig sett samlede sampler for den første signaldel og avdekke det første tidlige sett samlede sampler ved å bruke et symbol som tilsvarer det andre estimat, for å frembringe en tredje tidligenergiverdi, en tredje sensymbolavdekker som er utformet for å motta et tredje sent sett samlede sampler for den tredje signaldel og avdekke det tredje sene sett samlede sampler ved å bruke et symbol som tilsvarer det tredje estimat, for å frembringe en tredje senenergiverdi, og en tredje tidsfølger som er utformet for å motta den tredje tidlig- og senenergiverdi for å frembringe et oppdatert estimat for en tidsforskyvning som gjelder for mottakingen av den tredje signaldel.