NO323269B1 - Sylinderlas/nokkelkombinasjon, en nokkel til denne og en fremgangsmate til fremstilling av nokkelen fra et nokkelemne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en sylinderlås-nøkkel-kombinasjon og nærmere bestemt en sylinderlås-nøkkel-kombinasjon av den type som er angitt i innledningen av krav 1.

Oppfinnelsen angår også en nøkkel for en slik kombinasjon og dessuten en fremgangsmåte til fremstilling av en slik nøkkel fra et nøkkelemne.

I SE-B 422 491 (GKN-Stenman) og US-A 4 393 673 (Widén) er det beskrevet en kombinasjon av denne type hvor nøkkelen, i tillegg til en stegdel, har et sideparti som innbefatter en kodet overflate med kodepartier eller skuldre til inngrep med et randparti av en ende av de respektive stifter og med overgangspartier som forløper i retningen for nøkkelens lengdeakse mellom innbyrdes tilstøtende kodeskuldre. Kodeskuldrene og overgangspartiene av nøkkelens sideparti innbefatter partier av overflater som er beskrevet av et punkt eller en linje eller kurve som er forsynt med et endepunkt, og som roterer med punktet eller endepunktet i en fastlagt avstand fra et punkt på en akse som forløper hovedsakelig parallelt med aksene av stiftene, idet aksene beveger seg kontinuerlig eller diskontinuerlig i et plan, som forløper gjennom stiftaksene eller i et plan som er hovedsakelig parallelt med dette.

Stiftene kan samvirke med fjæraktiverte, øvre stifter eller selv være aktivert og forsynt med midtpartier for samvirkning med utragende skuldre av en side- eller sperrestang.

Sidestangen er fjærfor spent i retningen utad fira sylinderen for inngrep med en utsparing i låshuset, idet denne utsparing er tildannet for å tvinge sidestangen inn i sylinderkjernen når den roterer, etter at den riktige nøkkel har blitt innført til en operativ stilling etler betjeningsstilling i kjernen. Sidestangen innbefatter en rekke ører med avrundede inngrepsoverflater som samvirker med midtpartier eller midjepartier av sidestangen. De kodede overflater og de mellomliggende overgangsoverflater må bli fremstilt meget nøyaktig, og fremstillingen av sylinderlåsen ifølge denne tidligere publikasjon er forholdsvis kostbar.

I US-A 5 067 335 og SE-B 455 801 (Widén) er det beskrevet en annen låstype som er forsynt med en sidestang, og hvis stifter er styrt tvangsmessig i ulike rotasjonsretninger og og har en form som gjør at fremstillingen av låsen er kostbar.

I US-A 3 264 852 (Gysin) er det beskrevet en sylinderlås hvormed det blir benyttet en nøkkel, hvis sideoverflater har spor, som samvirker med stifter, som har utadragende tapper til inngrep med respektive spor når nøkkelen er innført til en betjeningsstilling i kjernen. Stiftene av denne lås samvirker ikke med en sidestang. Tappene på stiftene er videre utsatt for en forholdsvis stor slitasje, noe som kan sette sylinderlåsen ut av funksjon etter lang tids bruk.

Et annet eksempel på teknikkens stand er funnet i DE-C 575 828 (Albert Brun i Paris).

En hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en sylinderlås-nøkkel-kombinasjon som kan bli fremstilt enkelt, og hvis innbyrdes samvirkende, bevegelige deler er utsatt for bare liten friksjon, noe som bevirker bare liten slitasje av de bevegelige deler og oppnåelse av en kontinuerlig, pålitelig funksjon av kombinasjonen ved bruk over lang tid.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en kombinasjon av den ovennevnte type som funksjonerer jevnt og effektivt selv under vanskelig forhold, f.eks. når låsen er utsatt for fuktighet og/eller kulde.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en liten sylinderlås som likevel gir et ekstraordinært stort antall mulige kombinasjoner og således gjør det vanskelig å bryte eller dirke opp låsen.

Disse og andre hensikter med oppfinnelsen oppnås med en sylinderlås-nøkkel-kombinasjon ifølge oppfinnelsen av den ovennevnte type, som vesentlig er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i karakteristikken av krav 1.

De innbyrdes samvirkende inngreps- og opptaksorganer sikrer at stiftene blir tvangsmessig beveget i en aksial retning til sine respektive kodede stillinger. Samtidig kan stiftene rotere eller vri seg fritt i sylinderkjernen, noe som betyr at innbyrdes samvirkende inngrepsoverflater varierer og at disse innbyrdes samvirkende organer blir utsatt for bare liten slitasje.

Friksjonen mellom innbyrdes samvirkende bestanddeler er forholdsvis liten, spesielt når stiftene ikke blir påvirket av fjærer. Dette øker låsens levetid.

Den tvangsmessig styrte bevegelse av stiftene innebærer at stiftene ikke behøver å være fjæraktiverte. Låsen kan imidlertid være forsynt med fjærer som f.eks. står i inngrep med det øvre parti av stiftene for å sikre at stiftene blir beveget til ønskede stillinger i stiftenes aksialretninger når nøkkelen trekkes ut.

En hovedutførelsesform for oppfinnelsen er kjennetegnet ved de karakteristiske trekk som er angitt i krav 1.1 dette tilfelle kan sporet være rett og forløpe parallelt med de partier av nøkkelen som forløper i nøkkelinnsettingsretningen, og som vanligvis avgrenser eller fastlegger kodestillingene eller -stedene av nøkkelen og mellomliggende overgangspartier med større bredde, som forløper i en vinkel.

Det dobbelte inngrep av stiftflensene på både de øvre og de nedre overflater av disse, bevirker en mer nøyaktig anbringelse av stiftene i respektive kodestillinger. De mellomliggende, bredere sporovergangspartier som forløper i en vinkel, gir bare en liten motstand mot nøkkelbevegelsen når nøkkelen blir innsatt i og trukket ut av kjernen.

Oppfinnelsen innbefatter imidlertid også muligheten for avgrensning eller fastleggelse av en eller flere kodestillinger i nøkkelovergangspartiene som forløper i en vinkel. Bevegelse av stiftene i rett vinkel på nøkkelinnsettingsretningen er meget nøyaktig for så vidt som stiftene inntar en stilling som kan avgrenses i stiftenes be vegel seplan i hver nøkkelstilling. Anordningen av en kodestilling i et overgangsparti som forløper i en vinkel, gjør det vanskelig å fastslå kodestillingen av nøkkelen.

Spissen eller tuppen av nøkkelen kan ha et utvidet endeområde nær sporet. Når

nøkkelen blir beveget til en betjeningsstilling i kjernen, sikrer dette at sporet griper alle stiftflenser, uavhengig av disses stillinger. For dette formål kan nøkkelens ende på egnet måte være forsynt med en V-formet utsparing eller hakk, som er avgrenset av en tilsvarende V-formet skulderparti som løper sammen eller forenes med sporet ved Vens spiss.

Kjernerommet kan bli benyttet på best mulig måte dersom den annen side av nøkkelen er forsynt med et spor til samvirkning med en ytterligere rekke av stifter og en sidestang i sylinderkjernen. Sylinderen kan da være kortere.

Det er underforstått at antallet av kodekombinasjoner for den aktuelle lås kan bli øket eksponentielt. Det er også mulig å tillate samvirkning av randområdene av nøkkelen mellom de to sideoverflater som er forsynt med spor, med stifter av mer eller mindre vanlig type, slik at låsens kombinasjonsmuligheter derved økes ytterligere.

Ved en spesiell anvendelse av oppfinnelsen, kan nøkkelspalten i kjernen romme to ulike nøkler som hver samvirker med respektive stifter, som er opptatt i hver kjernehalvdel, idet hver av disse stifter i sin tur samvirker med en respektiv sidestang på den ovennevnte måte.

I slike tilfeller kan en lås av denne type bli benyttet når to personer har tillatelse til å åpne en lås sammen, idet hver av disse personer oppbevarer en av nøklene. I dette tilfelle kan ikke låsen åpnes medmindre begge personer er tilstede med sine respektive nøkler samtidig.

Ifølge en alternativ utførelsesform danner de stifter som er forsynt med flenser, nedre stifter som samvirker med fortrinnsvis fjæraktiverte, øvre stifter, etter ønske via en eller flere mellomliggende stifter. Flensene befinner seg da på egnet måte i avstand fra endene av de respektive stifter og har et parti med mindre diameter på sin øvre side og nedre side.

Ifølge en annen mulighet kan stiftene funksjonere som låsestifter for direkte inngrep i sylinderhuset, dvs. uten samvirkning med en øvre stift. I dette tilfelle er flensene på egnet måte anbrakt i avstand fra begge ender av respektive stifter.

Endene av de sentrale, nøkkelaktiverbare stifter er fortrinnsvis avfaset, slik at stiftene lett kan tre inn i øvre og nedre hull i låssylinderen. Dersom det er anordnet øvre stifter, er også disses ende avfaset.

Det er foretrukket at nøkkelspalten er anbrakt asymmetrisk i kjernen, slik at stiftaksene ligger hovedsakelig i kjernens midtplan. Ved denne utførelsesform får deleplanet mellom midtstiften og de samvirkende øvre og nedre stifter og mellomstiftene den mest fordelaktige stilling.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er forskyvning av stiftene sideveis også mulig, slik at deres akse ligger i et plan på en side av symmetriplanet gjennom kjernen. I dette tilfelle forløper deleplanet mellom den sentrale stift og de nedre og øvre stifter på skrå i forhold til stiftaksene, noe som kan hindre korrekt funksjon av sylinderlåsen. Dersom midtstiften og de øvre og nedre stifter eksempelvis er forsynt med en på skrå forløpende overflate for korrekt samvirkning, forårsaker dette visse begrensninger med hensyn til midtstiftens evne til å rotere rundt sin lengdeakse i sylinderkjernen. Som angitt i krav 8 kan det også være anordnet stiftboringer som forløper på skrå. I dette tilfelle må nøkkelen bli dreid 360° før den kan bli fjernet fra låsen, noe som bedrer låssikkerheten.

Oppfinnelsen angår også ulike typer nøkler for respektive kombinasjoner av den ovennevnte type, idet disse nøkler hovedsakelig har de karakteristiske trekk som er angitt i krav 10.

Ifølge en annen side ved oppfinnelsen angår denne en fremgangsmåte til fremstilling av en kombinasjonsnøkkel fra et nøkkelemne, idet denne fremgangsmåte omfatter de karakteristiske trinn som er angitt i krav 11.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen som viser en rekke utførelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 1 er et perspektivriss av en kombinasjon ifølge oppfinnelsen, omfattende en låssylinder og en tilhørende nøkkel. Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II gjennom den låssylinder som er vist på fig. 1. Fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III gjennom den låssylinder som er vist på fig. 2. Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV gjennom den nøkkel som er vist på fig. 1. Fig. 5 viser et snitt gjennom den låssylinder som er vist på fig. 1-3, etter at nøkkelen har blitt innsatt og dreid 90°. Fig. 6 viser et snitt som tilsvarer fig. 5 etter påbegynt uttrekning av nøkkelen fra sin betjeningsstilling. Fig. 7 viser et snitt som tilsvarer fig. 2 med innsatt nøkkel og etter påbegynt dreining av kjernen.

Fig. 8 er et perspektivriss av en stift.

Fig. 9 viser et snitt tilsvarende fig. 3 gjennom en modifisert utførelsesform hvor kjernen innbefatter to rekker av stifter, og stiftene av hver rekke er innrettet til samvirkning med en respektiv sidestang, og hvor nøkkelspalten er innrettet til opptagelse av to nøkler. Fig. 10 er et sideriss av et nøkkelemne til fremstilling av en nøkkel av en kombinasjon som er tildannet ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 er et riss som viser skjæringen av et spor i et nøkkelemne ifølge fig. 10, for å forsyne emnet med en sidekode.

Fig. 12 er et riss som viser formen av sporet nær nøkkelenden.

Fig. 13 viser et snitt som tilsvarer fig. 3, gjennom en modifisert utførelsesform hvor sylinderkjernen er forsynt med to rekker av stifter og tilhørende sidestenger samt øvre stifter. Fig. 14 viser et tverrsnitt gjennom en modifisert utførelsesform hvori stiftene med flenser i stiftrekkene er anbrakt mer sentralt i kjernen og nøkkelspalten og funksjonerer som øvre stifter som samvirker med nedre stifter.

Fig. 15 er et sideriss av en slik stift som er forsynt med flens.

Fig. 16 er et sideriss av en stift med en annen form.

Fig. 17 er et riss som tilsvarer fig. 11, og som viser nøkkelbladet etter fullførelse av en freseoperasjon.

Fig. 18 viser et snitt etter linjen XVIII-XVIII på fig. 17.

Fig. 19 viser et snitt etter linjen XIX-XIX på fig. 17.

Fig. 20 er et perspektivriss av en utførelsesform for kombinasjonen ifølge oppfinnelsen, omfattende en låssylinder og en tilhørende nøkkel.

Fig. 21 er et frontriss av den låssylinder som er vist på fig. 20.

Fig. 22 viser et snitt etter linjen XXII-XXII på fig. 21.

Fig. 23 viser et snitt gjennom en låssylinder ifølge oppfinnelsen, som utgjør en del av en systemlås ifølge det første hovedalternativ.

Fig. 24 er et frontriss av den låssylinder som er vist på fig. 23.

Fig. 25 viser et snitt gjennom en ytterligere modifikasjon av en låssylinder ifølge det første hovedalternativ.

Fig. 26 er et frontriss av den utførelsesform som er vist på fig. 25.

Fig. 1 viser en sylinderlås - nøkkel - kombinasjon som omfatter en låssylinder 2 og en nøkkel 4. Låssylinderen 2 rommer en kjerne 3 som er forsynt med en nøkkelspalte 3a.

Som vist på fig. 2 og 3 rommer kjernen 3 en rekke av stifter 5 som samvirker med en sidestang 6, og hvis akser ligger i et plan som forløper parallelt med planet for nøkkelspalten 3 a og på avstand fra dette plan. Stiftene 5 kan bli beveget i planet og bli dreid eller rotert rundt sine geometriske akser.

Ved sine respektive nedre ender er stiftene 5 forsynt med en flens 5 a som er opptatt i et spor 4f i sideoverflaten 4c av nøkkelen 4. Formen av sporet vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Kjernen 3 innbefatter også en åpning 3c som opptar en sidestang 6. Sidestangen 6 samvirker med stiftene 5 og kan bli beveget i åpningen i et plan som forløper vinkelrett på planet for stiftene, selv om den kan danne en vinkel i forhold til dette plan.

Sidestangen har et avsmalnende fremre parti 6a som er opptatt i en tilsvarende tildannet åpning eller utsparing 2a i låssylinderen 2. En langsgående side av sidestangen innbefatter en tunge 6b som er innrettet til inngrep med et midtparti eller midje 5b av de respektive stifter 5. Fig. 3 viser sidestangen når denne befinner seg i sin låsestilling, hvori tungen 6b ikke befinner seg i inngrep med et midtparti 5b og derved hindrer sidestangen 6 i å forlate låsestillingen. Stiften 5 inntar ikke en stilling hvori sidestangen 6 kan bevege seg til sin frigjøringsstilling før den korrekte nøkkel 4 har blitt innført til sin betjeningsstilling i spalten.

Nøkkelen 4 har en øvre kantflate 4b som valgfritt kan være forsynt med en kode (ikke vist) på vanlig måte, for samvirkning med en ytterligere stift (ikke vist) i kjernen.

Nøkkelen 4 omfatter et nøkkelhåndtak 4a og en skulder 4d som danner en øvre avgrensningsoverflate av et sideparti 4c hvori det ovennevnte spor 4f er tildannet, for samvirkning med flensene 5a av de respektive stifter 5.

Bredden av sporet 4f varierer, og sporet omfatter en rekke rette kodepartier 4e og mellomliggende overgangspartier 4g som forløper i en vinkel, og hvis bredder er større enn kodepartiene 4e.

Sporet er utvidet utad ved enden eller tuppen av nøkkelen som angitt ved 4h, for å sikre at flensene 5 a av stiftene 5 skal komme i inngrep med sporet.

Når nøkkelen 4 blir innført, kommer sporet 4f i inngrep med både de øvre og de nedre sider av flensene 5a av stiftene 5 og tvinger derfor stiftene til å bevege seg til sine respektive kodestillinger eller -steder.

Stiften 3 er forsynt med boringer 3e i området for endene av sidestangen 6, til opptagelse av driv- eller støtstifter 7 som har hoder 7a, som står i inngrep med respektive ender av sidestangen 6. De ender av drivstiftene 7 som vender mot nøkkelspalten 3a, er avsmalnet konisk og er innrettet til opptagelse i utsparinger eller hakk 4i i endeområdene av bladpartiet av nøkkelen 4 når sidestangen beveger seg til sin frigjøringsstilling.

Drivstiftene 7 er også innrettet til å tvinge sidestangen 6 til sin låsestilling. Fig. 5 viser et snitt gjennom en låssylinder ifølge fig. 2 og 3, hvor nøkkelen er innsatt og dreid 90°. I denne betjeningstilstand av låsen befinner sidestangen 6 seg i sin frigjøringsstilling, og de koniske ender 7b av drivstiftene 7 befinner seg i utsparingene eller hakkene 4i av nøkkelen 4.

Fig. 6 er et riss som tilsvarer flg. 5, og som viser den innledningsvise uttrekning av nøkkelen fra sin betjeningsstilling. Nøkkelen 4 har således blitt trukket ut en strekning som litt overskrider radien av drivstiften 7. Tuppene av drivstiftene har dermed forlatt hakkene 4i av nøkkelen, idet de beveger seg i rett vinkel på denne og tvinger sidestangen 6 utad til dennes låsestilling. Sylinderhuset 2 innbefatter en langstrakt utsparing 2a til opptagelse av sidestangen 6 i dennes låsestilling.

Drivstiftene 7 sikrer således at sidestangen blir tvangsmessig ført til sin låsestilling når nøkkelen blir trukket ut fra nøkkelspalten 3a. For å sikre at stiftene S ikke skal bevege seg fra sine kodestillinger under innledningsvis uttrekning av nøkkelen, er de rette kodestillinger eller -steder av sporet 4f forlenget, slik at alle stifter 5 vil forbli i sine respektive kodestillinger inntil sidestangen har blitt presset utad til sin låsestilling av drivstiftene 7.

Stillingene av de respektive midt- eller midjepartier 5b av stiftene 5, og stillingen av tungen 6b på sidestangen 6 kan varieres. Fig. 7 viser nøkkelen 4 idet denne er innsatt til en operativ stilling eller betjeningsstilling i låsen, hvori stiftene 5 automatisk inntar sine kodede stillinger, hvor tungen 6b av sidestangen 6 kan tre inn i midtpartiet 5b. Når kjernen 3 blir rotert av nøkkelen, blir sidestangen 6 presset innad til den frigjøringsstilling som er vist på fig. 7, hvori kjernen 3 kan bli dreid. Fig. 8 viser stiften 5, dens flenser 5a og dens midtparti 5b. Den viste stift har også en rekke "falske" midtpartier 5c med mindre dybde enn midtpartiet 5b for å vanskeliggjøre oppdirking av låsen. Fig. 9 viser en utførelsesform hvor to ulike nøkler må bli innsatt i den delte nøkkelspalte 4a<*> for åpning av låsen. Hver av nøklene (ikke vist) samvirker med en stift/stiftanordning ifølge tidligere figurer. Alternativt kan det bli benyttet en enkelt nøkkel hvis blad er delt i to partier. Fig. 14 viser den måte hvorpå oppfinnelsen blir anvendt ved en sylinderlås som ikke har noen sidestang. Istedet omfatter låshuset 2 en rekke stiftkanaler 2d som rommer øvre stifter 13, som blir påvirket av fjærer 14.

I tillegg til nøkkelspalten 3a omfatter kjernen 3 en rekke boringer 3d som flukter med boringene 2d i låshuset 2 når kjernen 3 befinner seg i den stilling som er vist på fig. 14 og nøkkelen er trukket ut, slik at kjernen er låst. I dette tilfelle funksjonerer stiften 5 som er forsynt med en flens 5a, som en nedre stift og omfatter et parti 5b, som er opptatt i boringen 3d av kjernen. Mellom stiftpartiet 5b og stiftflensen 5a befinner det seg et smalere parti 5 c, og et tilhørende smalt parti 5e er også anordnet under flensen 5a. Flensen 5a befinner seg således i en avstand fra enden av stiften og har et parti med mindre diameter på sin overside og underside.

Mellom den nedre stift 5 og den øvre stift 13 kan det på vanlig måte være anordnet en eller flere mellomstifter for at låsen skal kunne bli utvidet slik at den utgjør en systemlås. Fig. 1S er et sideriss av den nedre stift 5 som er forsynt med en flens, og som er benyttet i den utførelsesform som er vist på fig. 14. Fig. 16 viser en annen mulig form for stiften 5 som er forsynt med flens, hvor stiften i dette tilfelle er innrettet til å funksjonere som en låsestift, dvs. uten samvirkning med nedre stifter. Istedet står det øvre eller det nedre parti av stiften som er forsynt med en flens, direkte i inngrep med en tilsvarende boring i sylinderkjernen. Ved denne utførelsesform kan stiften som er forsynt med en flens, være fjærpåvirket. Fig. 10 viser et nøkkelemne hvorav en nøkkel til bruk med den lås som er vist på fig. 1 - 8 og fig. 14, kan bli fremstilt. Nøkkelemnet kan være skåret fra en metallplate og har et nøkkelhåndtak og et nøkkelblad som er forsynt med to hakk eller utsparinger 4i til samvirkning med drivstiftene. Den fremre ende av nøkkelemnet har en V-formet utsparing 4h som danner et utvidet endeparti av det spor som er tildannet i sideoverflaten av nøkkelbladet. Fig. 11 viser fremstillingen av en nøkkel fra det nøkkelemne som er vist på fig. 10, ved utfresing av et spor 4 f av den aktuelle type ved hjelp av et frese verktøy 10 som er drevet ved hjelp av en drivinnretning 11. Tykkelsen av freseverktøyet 10 tilsvarer bredden av sporet 4f i området for de rette kodepartier 4e. Når freseverktøyet og/eller nøkkelemnet beveger seg i forhold til hverandre, blir det mellom kodepartiene 4e tildannet overgangspartier 4g, som har en større bredde enn kodepartiene 4e. Det utvidede endeområde av sporet 4f er vist nærmere på fig. 12, hvor de V-formede partier av sporet er angitt med 4h, Fig. 17 viser et parti av nøkkelen, som tilsvarer fig. 11 etter fullførelse av kodesporet 4f i sideparti et 4c. De snitt som er vist på fig. 18 og 19 viser kodesporet 4g mer detaljert, delvis med hensyn til dets rette kodepartier 4f (flg. 18) og delvis med hensyn til de lutende eller skråttstilte overgangspartier 4g (fig. 19).

Det fremgår også av fig. 17 - 19 at de rette partier 4f av kodesporet er litt bredere enn stiftflensene 5a hvormed de er innrettet til å samvirke, mens de lutende partier 4g av kodesporene har en større bredde. Som det fremgår av fig. 18, er kodesporet konkavt ved forbindelsen mellom de rette partier 4f og de lutende partier 4g.

Fig. 13 viser et tverrsnitt av en sylinderkjerne 3 som innbefatter to rekker av stifter 5 og to sidestenger 6, hvor kantflaten av nøkkelen (ikke vist) også er innrettet til samvirkning med øvre stifter (12,13).

Ved denne utførelsesform for låsen er nøkkelen forsynt med et spor på hver sideoverflate, og kanten av nøkkelbladet er forsynt med en øvre kode.

Fig. 20 viser en sylinderlås - nøkkel - kombinasjon ifølge en alternativ utførelsesform som omfatter en låssylinder 2 og en nøkkel 4. Låssylinderen 2 innbefatter en kjerne 3 som er forsynt med en nøkkelspalte 3a.

Som det fremgår av fig. 22 innbefatter kjernen 3 en rekke av nøkkelaktiverbare stifter 5 hvis akser ligger i et symmetriplan som forløper gjennom kjernen 3, idet dette plan er parallelt med planet for nøkkelspalten 3 a og anordnet i avstand fra dette. Stiftene 5 kan beveges i planet og er roterbare rundt sine lengdeakser.

Hver av stiftene 5 er forsynt med en flens 5 a mellom sine respektive ender, idet disse flenser er innrettet til å bli opptatt i et spor 4f i sideoverflaten 4c av nøkkelen. Formen av sporet vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Nøkkelen 4 har en øvre kantflate 4b som valgfritt og på vanlig måte kan være forsynt med en kode (ikke vist) til samvirkning med ytterligere stifter (ikke vist) i sylinderkjernen.

Nøkkelen 4 har et nøkkelhåndtak 4a og et sideparti 4c som er forsynt med det ovennevnte spor 4f til samvirkning med stiftflensene 5a.

Bredden av sporet 4f varierer, og sporet innbefatter en rekke rette kodepartier 4e og en rekke overgangspartier 4g som forløper i en vinkel, og hvis bredder er større enn breddene av kodepartiene 4e.

Som angitt med 4h er sporet utvidet utad i området for nøkkelenden for derved å sikre et direkte inngrep med stiftflensene 5a.

Når nøkkelen 4 blir innskjøvet, kommer sporet 4f i inngrep med stiftflensene 5a på oversiden såvel som på undersiden av disse. Stiftene blir derfor tvangsmessig styrt av nøkkelen til side respektive kodestillinger.

Lengdene av de respektive stifter 5 tilsvarer diameteren av kjernen 3. Over og under hver stift 5 som i dette tilfelle kan være betegnet som midtstifter, er det anbrakt en stift 13 og 14 som her er betegnet som øvre resp. nedre stifter. Både den øvre stift 13 og den nedre stift 14 er påvirket av en fjær 15 resp. 16 som har innbyrdes ulike fjærstyrker.

Den kraft som blir utøvet av fjæren 15 er vesentlig større enn den kraft som blir utøvet av fjæren 16, og forskjellen mellom de krefter som utøves av de innbyrdes motvirkende fjærer 15,16 tilsvarer tilnærmet den kraft som utøves av en stiftfjær av en "vanlig" sylinderlås.

Som det fremgår av fig. 22, er anordningen slik at når en kraftigere fjær 15 aktiverer en øvre stift 13 og en svakere fjær 16 aktiverer en tilsvarende nedre stift 14, er det motstatte tilfellet for innbyrdes tilstøtende stifter, dvs. en svakere fjær 16 aktiverer den øvre stift 13 osv.. Den motstand som blir utøvet mot nøkkelen når denne blir satt inn i låsen, tilsvarer følgelig den motstand som vanligvis blir utøvet i en sylinderlås.

Samtidig har en sylinderlås ifølge oppfinnelsen som innbefatter en midtstift og øvre og nedre stifter, som blir påvirket av fjærer med innbyrdes ulike styrker, den fordel at den er meget vanskeligere å dirke opp enn en lås, som er oppbygget i overensstemmelse med det som er beskrevet tidligere.

Endene av midtstiften er hensiktsmessig skråttstilt eller avfaset, noe som også er tilfellet med endene av de øvre og nedre stifter 13,14 som samvirker med endene av midtstiftene.

Flensene 5a av midtstiftene 5 er opptatt og styrt i boringer 3d i kjernen 3.

Fig. 25 og 26 viser en ytterligere utførelsesform hvor låssylinderen 2 er sirkulær og kjernen 3 rommer nøkkelaktiverbare stifter eller låsestifter 5 hvis lengde tilsvarer diameteren av kjernen, og som ikke er påvirket av fjærer. Når nøkkelen blir fjernet fra låsen, beveger stiftene eller låsestiftene 5 seg til sine respektive låsestillinger under påvirkning av tyngdekraften og/eller kodesporstil lingen ved enden av nøkkelen. Stiftene er forsynt med en flens 5a til samvirkning med en nøkkel av den type som er vist på fig. 20. For å sette nøkkelen i stand til å komme i inngrep med midtflensen av respektive stifter, er det på hver side av midtflensen anordnet en skulder 5b, hvis diameter er litt større enn diameterne av de boringer 3e, 2d som rommer stiftene i kjernen resp. låssylinderen. Dette sikrer at det fremre parti 4h av sporet 4f i nøkkelen 4 alltid kommer i inngrep med midtflensen 5a.

Det vil forstås at den utførelsesform som er vist på fig. 25 er av en meget enkel konstruksjon.

Det fremgår av det foregående at innbyrdes tilpassede og innbyrdes samvirkende inngreps- og opptaksorganer av stiftene og låsnøkkelen sikrer at stiftene tvangsmessig Mir styrt i to motsatte aksialretninger til respektive kodestillinger når nøkkelen blir satt inn. Samtidig kan stiftene rotere rundt sine respektive akser en eller flere omdreininger eller deler derav, men ikke over et forutbestemt antall grader.

Selv om oppfinnelsen ovenfor har blitt beskrevet under henvisning til forskjellige alternative utførelse sformer og anvendelser, vil en fagmann forstå at en kombinasjon ifølge oppfinnelsen kan utføres på andre måter enn de som er beskrevet og vist uten at det blir avveket fra oppfinnelsens idé som angitt i de følgende krav.

Claims (11)

1. Sylinderlås - nøkkel - kombinasjon, hvor sylinderlåsen (1) omfatter a) en låssylinder med et sylinderhus (2); b) en kjerne (3) som er rommet i sylinderhuset (2) og har en nøkkelspalte (3a) og en rekke stifter (5) hvis akser ligger i planet for nøkkelspalten eller et plan som er parallelt med eller hovedsakelig parallelt med planet for nøkkelspalten (3a), og hvori de nøkkelaktiverbare stifter kan bevege seg i stiftplanet og rotere rundt sine akser når de blir aktivert av nøkkelen (4); og hvilken nøkkel (4) innbefatter c) en kode som er tildannet i sideområdene av nøkkelen (4), og som samvirker med stiftene (5) i stiftrekken, slik at hver stift (5) inntar en stilling som tillater at kjernen (3) kan bli dreid etter at nøkkelen (4) har blitt innført til sin operative stilling i spalten (3a), karakterisert ved at d) stiftene (5) og nøkkelen (4) hver har et innbyrdes tilpasset inngreps- og opptaksorgan (5a,4f; 5k,4k) som er innrettet til å føre stiftene (5) tvangsmessig i to innbyrdes motsatte aksialretninger til respektive kodestillinger når nøkkelen (4) blir innført, samtidig som stiftene (5) kan rotere fritt rundt sine respektive akser med inngrepet beholdt mellom de samvirkende organene, idet hver stift (5) innbefatter et inngrepsorgan i form av en sirkulær flens (5a); og at sideoverflaten (4c) av nøkkelen (4) innbefatter et opptaksorgan i form av et spor (4f) hvis bredde varierer langs dets lengde, slik at det opptar stiftflensene (5 a).

2. Kombinasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at sporet (4f) innbefatter rette partier (4e) som forløper parallelt med nøkkelinnsettingsretningen, og som vanligvis fastlegger stifltkodestillingene, og videre innbefatter mellomliggende overgangspartier (4g) med større bredde som forløper i en vinkel.

3. Kombinasjon ifølge krav 2, karakterisert ved at en kodestilling også er avgrenset av ett eller flere av overgangspartiene (4g).

4. Kombinasjon ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den annen side av nøkkelen (4) også er forsynt med et spor til samvirkning med en ytterligere rekke av stifter (5) og en ytterligere sidestang (6) i kjernen (3).

5. Kombinasjon ifølge et av kravene 1-3, hvor stiftene (5) danner nedre stifter til samvirkning med øvre stifter (13), fortrinnsvis fjærpåvirkede, øvre stifter, valgfritt via én eller flere mellomliggende stifter (17,18), karakterisert ved at flensen (5 a) er anordnet i avstand fra enden av respektive stifter (5) og har et parti (5c;5e) med mindre diameter på sin over- og underside.

6. Kombinasjon ifølge et av kravene 1-3, hvor stiftene (S) funksjonerer som låsestifter, karakterisert ved at flensen er anordnet i avstand fra begge ender av stiftene (fig. 16).

7. Kombinasjon ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de nøkkelpåvirkbare stifter (5) og/eller de øvre og de nedre stifter (13,14) og/eller de mellomliggende stifter (17,18) har avfasede ender.

8. Kombinasjon ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at nøkkelspalten (3a) er anbrakt asymmetrisk i kjernen (3), slik at stiftaksene ligger hovedsakelig i kjernens midtplan.

9. Kombinasjon ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de boringer i kjernen (3) som opptar stiftene (5), og boringene i låssylinderen (2) forløper på skrå i forhold til kjerneaksen en vinkel som fortrinnsvis er mindre enn 5° og som fortrinnsvis er på inntil ca. 3°.

10. Nøkkel for den kombinasjon som er angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at minst én sideoverflate av nøkkelen (4) har et kontinuerlig spor (4f) som har en rekke av fastlagte kodestillingspartier (4e) som forløper parallelt med nøkkelinnsettingsretningen, og som tilsvarer antallet av stifter (5) i stiftrekken i kjernen (3); at det mellom kodestillingspartier (4e) befinner seg overgangspartier (4g) hvis bredde er større enn bredden av kodestillingspartiene, hvis bredder tilsvarer høyden eller tykkelsen av de sirkulære stiftflenser (5a) og hvilke overgangspartiers (4b) bredde er tilpasset de sirkulære stiftflenser (5a).

11. Fremgangsmåte til fremstilling av en nøkkel (4) som angitt i krav 10 fra et nøkkelemne, karakterisert ved å føre et sylindrisk freseverktøy (10) med en diameter, tykkelse og form som tilsvarer stiftflensene (5a) langs nøkkelemnet (4<1>) i et plan som er parallelt med planet av nøkkelemnet (4<1>) og langs en bane som innbefatter en flerhet av rette partier (4e) og overgangspartier (4g) som befinner seg mellom disse, slik at den øvre side, den nedre side og periferiflaten av freseverktøyet bidrar til å skjære ut sporet i nøkkelemnet (4').