NO323059B1

NO323059B1 - Antitrombotisk forbindelse, samt fremstilling og anvendelse derav og farmasoytisk preparat.

Info

Publication number: NO323059B1
Application number: NO20022689A
Authority: NO
Inventors: Constant Adriaan Anton Van Boeckel; Cornelia Maria Tromp; Tamara Theodora Maria Geertsen
Original assignee: Organon Nv
Priority date: 1999-12-07
Filing date: 2002-06-06
Publication date: 2006-12-27
Also published as: CA2393042A1; NZ519100A; TWI289566B; PL355484A1; AU781846B2; HUP0203471A3; US20030114361A1; WO2001042262A2; US6875755B2; NO20022689L; EP1237897B1; KR20020070988A; NO20022689D0; IL149628A0; SK7942002A3; CO5251449A1; BR0016217A; WO2001042262A3; JP2003520208A; CN1195767C

Description

Oppfinnelsen angår en ny antitrombotisk forbindelse, et farmasøytisk preparat inneholdende forbindelsen som en aktiv bestanddel, så vel som anvendelse av nevnte forbindelse for fremstilling av medikamenter.

Serinproteaser er enzymer som spiller én viktig rolle i blodkoaguleringskaskaden.

En viktig serinprotease er faktor Xa, som katalyserer omdannelsen av prothrombin til trombin. Trombin er det endelige serinprotease enzymet i koaguleringskaskaden. Hoved-funksjonen til trombin er spaltningen av fibrinogen for å danne fibrinmonomerer, som er kryssbundet for dannelse av en uoppløselig gel. I tillegg, regulerer trombin dens egen produksjon ved aktivering av faktorene V og Vm tidligere i kaskaden. Det har også viktige virkninger på cellulært nivå, hvor den virker på spesifikke reseptorer for å forårsake blodplateaggregering, endotel-celleaktivering og fibroblast proliferasjon. Således har trombin en sentral regulatorisk rolle i hemostase og trombedannelse.

I utviklingen av syntetiske inhibitorer av serinproteaser, er nylig et syntetisk NAPAP-pentasakkaridkonjugat rapportert som antitrombotisk med en dobbel profil som både leder anti-trombin aktivitet og ATIH-mediert anti-Xa aktivitet (ATDI: antitnrombin HI) (Bioorg. Med. Chem. Lett. 1999,9(14), 2013-8). Selv om den angitte antitrombotiske kan være en interresant forbindelse, vil HIT kryssreaktivitet og nøytralisering av PF4 være forbundet med denne forbindelsen på grunn av høyt sulfatinnhold av pentasakkaridresten (Thromb. Haem. Suppl. 1997, p363 PD1485).

Det er nå funnet at forbindelsene med formel (I) er antitrombotiske og har en utmerket og fordelaktig dobbel profil. Forbindelsene med formel (I) har en farmakologisk interresant halveringstid, og tillater én en-gang om dagen behandling og blir nesten ikke nøytralisert av PF4. Videre, er risiko for blødning lav. Samlet, har forbindelsene med formel (I) en attraktiv kombinasjon av farmakologiske egenskaper.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig en forbindelse kjennetegnet ved at den har formel (I) hvor R uavhengig er SO3" eller CH3;

spacer er en fleksibel spacer med en lengde på 13-25 atomer;

ladningen av pentasakkaridresten er kompensert av positivt ladede motioner;

og det totale antall sulfatgrupper i pentasakkaridresten er 4,5 eller 6;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt, et prodrug eller solvat derav.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er anvendelige for behandling av og forhindring av trombin-medierte og trombin-assosierte sykdommer. Dette omfatter flere trombotiske og protrombotiske tilstander hvor koaguleringskaskaden er aktivert som omfatter, men er ikke begrenset til, dyp vene trombose, pulmonal emboli, tromboflebitt, arteriell okklusjon fra trombose eller emboli, arteriell reokklusjon i løpet av eller etter angioplasti eller trombolyse, restenose etter arteriell skade eller invasive kardiologiske prosedyrer, postoperativ venøs trombose eller emboli, akutt eller kronisk aterosklerose, slag, myokardialt infarkt, kreft og metastase og neurodegenerative sykdommer. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også anvendes som antikoagulerings-midler i ekstrakorporeale blod kretser, som nødvendig i dialyse og kirurgi. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også anvendes som in vitro anti-koaguleringsmidlar.

Forbindelsene med formel (I) er spesifikt anvendelige som antitrombotiske midler for arterielle indikasjoner.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er forbindelser hvor pentasakkaridresten har strukturen:

kjemisk natur til spaceren er av mindre betydning for anti-trombotisk aktivitet av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Imidlertid, er spaceren til forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse fleksibel, som betyr at spaceren ikke inneholder rigide elementer, så som umettede bindinger eller cykliske strukturer. Egnete spacere kan lett bli utformet av fagfolk på området. Foretrukkete spacere inneholder minst ét -(CH2CH2O)-element. Mer foretrukkete spacere inneholder tre -(CH2CH2O)- elementer, mest foretrukket spacer er <*->(CH2CH20)3-(CH2)2-NH-C(OHCH2)3-NH-C(0)-CH2-, idet enden angitt med <*> er bundet til pentasakkaridresten.

Forbindelse foretrukket ifølge oppfinnelsen er:

Et positivt ladet motion betyr H+, Na<+>, K<+>, Ca<2+> og lignende. Fortrinnsvis er forbindelsene med formel (I) i form av deres natriumsalt.

Betegnelsen "prodrug" betyr en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse hvor amino-gruppen med amidetino-gruppe er beskyttet, f.eks. av hydroksy eller en (l-6C)alkoksy-karbonylgruppe.

Solvater ifølge oppfinnelsen omfatter hydrater.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, som kan forekomme i form av en fri base, kan isoleres fra reaksjonsblandingen i form av et farmasøytisk akseptabelt salt. De farmasøytisk akseptable salter kan også oppnås ved behandling av den frie basen med formel (I) med en organisk eller uorganisk syre så som hydrogenklorid, hydrogenbromid, hydrogenjodid, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, propionsyre, glykolsyre syre, maleinsyre, malonsyre, metansulfonsyre, fumarsyre, ravsyre, vinsyre, sitronsyre, benzosyre, askorbin-syre og lignende.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har chirale karbonatomer og kan derfor oppnås som en ren enantiomer eller som en blanding av enantiomerer eller som en blanding inneholdende diastereomerene. Metoder for å oppnå de rene enantiomerene er velkjent på området, f.eks. krystallisering av salter som blir oppnådd fra optisk aktive syrer og den racemiske blanding eller kromatografi ved anvendelse av chiral kolonner. For diastereomerene kan lineær fase eller reversert fase kolonner anvendes.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsen med formel I, kjennetegnet ved at den omfatter et trinn hvor benzamidingruppen er i form av en forløper som er l,2,4-oksadiazolin-5-on gruppen.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan videre fremstilles ved først aktivering av karboksylatgruppen med NAPAP analogen med formel II og deretter tilsetning av en pentasakkarid-spacer rest inneholdende en amingruppe (formel ID), eventuelt fulgt av avbeskyttelse av amidingruppen.

Karboksylatgruppen i forbindelser med formel II kan aktiveres som et blandet anhydrid eller mer foretrukket som en aktivert ester så som esteren til N-hydroksysuccinimid, pentafluorfenol eller. 1 -hydroksyberizotriazol. I koblingstrinnet, kan benzamidingruppen i formel II være ubeskyttet (R<*> = R" = H) eller eventuelt kan være beskyttet ved anvendelse av en karbamatgruppe fortrinnsvis allyloksykarbonyl (R<*> og/eller R" er H2OCH-CH-C(O)O) eller benzyloksykarbonyl (R<*> og/eller R" er PhCH2-C(0)0). allyloksykarbonyl og benzyloksykarbonyl beskyttelsesgrupper kan fjernes under relative milde betingelser. Allyloksykarbonylgruppen kan fjernes ved anvendelse av Pd i nærvær av en svak nukleofil så som morfolin eller en malonsyreester. Benzyloksykarbonylgruppe kan fjernes under betingelser så som hydrogen / Pd(C). Alternativt, kan syntetiske forløpere for benzamidin så som N-alkoksybenzamidin eller N-benzyloksybenzamidin (R<*> = H, R" = alkoksy eller benzyloksy) anvendes. Disse syntetiske forløpere kan omdannes til benzamidin ved anvendelse av reduktive betingelser så som hydrogenering (f.eks. Fujii, T et al. Chem. Pharm. Bull, 39, 301,1991 og Fujii, T et al. Chem. Pharm. Bull, 42,1231,1994).

Den foretrukne benzamidinforløperen er l,2,4-oksadiazolin-5-on (-R'-R"~ = -C(O)O-). Denne forløper kan omdannes til benzamidin ved hydrogenering (Bolton, R.E. et al, Tetrahedron Letters, Vol 36, No 25,1995, pp 4471-4474).

Forbindelser med formel II kan fremstilles på forskjellige måter ved anvendelse av metoder kjent på området. En metode for å fremstille forbindelser med formel II hvor R' = R" = H; n er 3 og m er 1 er beskrevet i EP 0513543. Forbindelser med formel II hvor amidinet er beskyttet, for eksempel med en allyloksykarbonyl eller benzyloksykarbonylgruppe kan fremstilles fra forbindelser med formel IV hvor amidinet er beskyttet med en allyloksykarbonyl eller benzyloksykarbonylgruppe ved anvendelse av metoder vanlig kjent på området for koblingen av peptidfragmenter. Karbamateter med formel IV kan for eksempel fremstilles fra de tilsvarende amidin (formel IV, R' = R" = H) som beskrevet i litteraturen f.eks. Weller, T et al. J. Med. Chem. 39,3119,1996).

N-alkoksybenzamidin og N-benzyloksybenzamidin forbindelser med formel II kan fremstilles fra forbindelse V (beskrevet i EP 0513543) ved behandling av denne cyanoforbindelsen med O-alkyl-hydroksylamin eller O-benzyl-hydroksylamin fulgt av fjerning av t-butylester ved anvendelse av sure betingelser. Alternativt, kan N-alkoksybenzamidin og N-benzyloksybenzamidin forbindelser med formel II fremstilles ved først fjerning av t-butylester av forbindelse V ved anvendelse av sure betingelser, hvilket gir forbindelse VI og deretter omsetning av denne cyanoforbindelsen med O-alkyl-hydroksylamin eller

O-benzyl-hydroksylamin.

Forbindelser med formel n hvor -R'-R"- = -C(0)0- (l,2,4-oksadiazolin-5-on gruppe), kan fremstilles fra forbindelser med formel IV hvor -R<*->R"- = -C(0)0-, ved anvendelse av metoder kjent på området for kobling av peptidfragmenter.

Syntesen av amino-oligosacharid-spacerrester med formel III kan for eksempel utføres ved anvendelse av metoder beskrevet i EP 0649854. Sakkaridrestene av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles i henhold til prosedyrer kjent på området, f.eks. fra WO 99/25720.

Peptidkoblingen, et prosedyretrinn i ovenfor beskrevne metode for å fremstille forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, kan utføres ved metoder vanlig kjent på området for koblingen - eller kondensering - til peptidfragmenter så som i følge azid-metoden, blandet anhydrid metode, aktivert ester metode, eller, fortrinnsvis, ved karbodiimidmetoden, spesielt med tilsetning av katalytiske og racemiserings-undertrykkende forbindelser som N-hydroksysuccinimid og N-hydroksybenzotriazol.

En oversikt er gitt i The Peptides, Analysis, Synthesis, Biology, Vol 3, E. Gross og

J. Meienhofer, eds. (Academic Press, New York, 1981) og Bodanszky, M.; Principles of peptide synthesis, Springer-Verlag, 1984.

Aminfunksjoner til stede i forbindelsene kan beskyttes i løpet av den syntetiske prosedyren til en N-beskyttelsesgruppe, som betyr en gruppe vanlig anvendt i peptidkjemi for beskyttelsen av en a-aminogruppe, som tørt-butyloksykarbonyl (Boe) gruppe, benzyloksykarbonyl (2) gruppe, 9-fluorenylmetyloksykarbonyl (Fmoc) gruppe eller ftaloyl (Ft) gruppe. Fjerning av beskyttelsesgruppene kan skje på forskjellige måter, avhengig av typen av beskyttelsesgruppene. Vanligvis finner avbeskyttelsen sted under sure betingelser og i nærvær av scavengers. En oversikt over aminobeskyttelsesgrupper og metoder for deres fjerning er gitt i ovennevnte The Peptides, Analysis, Synthesis, Biology, Vol 3 og videre som beskrevet av Grønn, T.W. og Wuts, P.G.M. i Protective groups in organic synthesis, John Wiley & Sons Inc. 1991.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes i terapi.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre anvendelse av forbindelsen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, for fremstilling av et medikament for behandling av eller forhindring av trombose eller andre trombinbeslektede sykdommer.

Det er videre beskrevet et farmasøytisk preparat kjennetegnet ved at det omfatter forbindelsen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6 og farmasøytisk egnede tilsetningsmidler.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres enteralt eller parenteralt. Den nøyaktige dosen og regimet til disse forbindelser og preparater derav vil nødvendigvis være avhengig av behovene til de individuelle individene som medikamentet blir administrert til, graden av påvirkning eller behov og bedømmelsen til medisinske utøvere. Generelt krever parenteral administrering lavere doser enn andre administreringsmetoder som er mer avhengig av absorpsjon. Imidlertid, er de daglige dosene for mennesker fortrinnsvis 0,001-100 mg pr. kg kroppsvekt, mer foretrukket 0,01-10 mg pr. kg kroppsvekt.

Medikamentet fremstilt med forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også anvendes som tilsetningsmiddel i akutt antikoagulant terapi. I et slikt tilfelle, blir medikamentet administrert med andre forbindelser anvendelige for behandling av slik sykdomstilstander.

Blandet med farmasøytisk egnede tilsetningsmidler, f.eks. som beskrevet i standard referansen, Gennaro et al., Remington's Pharmaceutical sciences, (18th ed., Mack Publishing Company, 1990, se spesielt Del 8: Farmasøytiske preparater og fremstilling av dem) kan forbindelsene komprimeres til fast stoff doseenheter, så som piller, tabletter eller bli prosessert til kapsler eller suppositorier. Ved hjelp av farmasøytisk egnete væsker kan forbindelsene også påføres i form av en løsning, suspensjon, emulsjon, f.eks. for anvendelse som et injeksjonspreparat eller som en spray, f.eks. for anvendelse som en nasal spray.

For fremstilling av doseenheter, f.eks. tabletter, kommer anvendelse av konvensjonelle additiver så som fyllmidler, fargemidler, polymere bindemidler og lignende i betraktning. Generelt kan hvilket som helst farmasøytisk akseptabelt additiv som ikke griper inn i funksjonen til de aktive forbindelser anvendes.

Egnede bærere som preparatene kan administreres med omfatter laktose, stivelse, cellulose-derivater og lignende eller blandinger derav, anvendt i egnede mengder.

Oppfinnelsen er videre illustrert ved de følgende eksempler.

EKSEMPEL 1

Forkortelser anvendt:

Ac = acetyl

Bn = benzyl

DBU = l,8-diazabicyklo[5,4,0]undee-7-en

DCC = dicykloheksylkarbodiimid

DMF = N,N-dimetylforrnamid

Su = succinimidyl

Me = metyl

TBTU = 2-(lH-benzotriazol-l-yl)-l,l,3,3-tetrametyluronium tetrafluorborat

TE = trietylamin

TFA = trifluoreddiksyre

Z = benzyloksykarbonyl

Numerene til forbindelsene refererer til forbindelsene i skjemaene 1 til 7.

Forbindelse 3

Til en omrørt løsning av forbindelse 1 (53,6 g, 143,6 mmol) (R. Roy; W.K.C. Park; Q. Wu; S-N. Wang, Tetrahedron Lett:, 1995, 36(25), 4377-80) og forbindelse 2 (27,9 g, 89,3 mmol) (S.J. Danishefsky; SM.P. DeNinno; G.B. Philips; R.E. Zelle, Tetrahedron, EN, 1986,42,11,2809-2819) i 930 ml DMF ble tilsatt natriumhydrid (7,7 g 60%-dispersjon, 192,2 mmol) ved 50°C. Etter 1 time ble reaksjonsblåndingen oppvarmet til 120°C. Etter omrøring i 5 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt til 40°C og fortynnet med vann og ekstrahert tre ganger med diklormetan. De samlede organiske lag ble vasket med vann og konsentrert / vakuum, hvilket gir råprodukt 3 (54 g). TLC: Rf = 0,23, eter 100%.

Forbindelse 4

Til en omrørt løsning av forbindelse 3 (89,3 mmol) i 800 ml tørr toluen og 800 ml eddiksyreanhydrid ble tilsatt dråpevis en avkjølt løsning av 361,5 ml svovelsyre i eddiksyreanhydrid (16,5 ml konsentrert svovelsyre og 345,0 ml eddiksyreanhydrid) ved -30°C. Etter 2 timer ble reaksjonsblandingen behandlet med 240 ml TE <p>g omrørt ved romtemperatur. Til løsningen ble satt vandig natriumhydrogenkarbonat (5%) og vannlaget ble ekstrahert tre ganger med etylacetat. De samlede organiske lag ble vasket to ganger med vann og konsentrert i vakuum. Denne prosedyren ble gjentatt, hvilket resulterer i rå forbindelse 4 (53 g). TLC: Rf = 0,29, eter 100%.

Forbindelse 5

Til en omrørt løsning av forbindelse 4 (89,3 mmol) og etantiol (11,1 ml, 150,3 mmol) i 370 ml tørr toluen ble tilsatt dråpevis en løsning av BF3-eterat i toluen (23,9 ml BF3-eterat og 190 ml toluen) ved 0°C. Etter omrøring i 16 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen behandlet med TE og vandig natriumhydrogenkarbonat og ekstrahert tre ganger med etylacetat. De samlede organiske lag ble vasket med vann og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset ved kolonnekromatografi (toluen/etylacetat = 1/1 til 0/1, volum/ volum) hvilket gir forbindelse 5 (21,4 g). TLC: Rf = 0,31, toluen/etylacetat = 4/6, volum/ volum.

Forbindelse 7

En løsning av donor 5 (15,0 g, 30,3 mmol) og akseptor 6 (23,0 g, 30,3 mmol) (WO 99/25720) i tørr eter/diklormetan (232 ml, 3/1, volum/volum) ble omrørt i 30 minutter under en strøm av nitrogen i nærvær av aktivert molekylsikter 4Å (7,6 g). Deretter ble en løsning av l,3-dibrom-5,5-dimetylhydantoin (5,5 g, 19,1 mmol) og triflinsyre (0,49 ml, 5,6 mmol) i dioksan/diklormetan (69,8 ml, 1/1, volum/volum) tilsatt dråpevis i 75 minutter til reaksjonsblandingen ved -20°C. Etter 30 minutter ble TE (5 ml) satt til reaksjonsblandingen, som ble omrørt i 10 minutter og deretter filtrert. Filtratet ble vasket med vandig natrium tiosulfat (10%) og vandig natriumhydrogenkarbonat (10%) og konsentrert i vakuum. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi (0 til 5% aceton i diklormetan) hvilket gir forbindelse 7 (19,6 g). TLC: Rf « 0,1, eter/heptan = 8/2, volum/volum.

Forbindelse 8

Til en omrørt løsning av forbindelse 7 (19,5 g 16,4 mmol) i tørr toluen/eddiksyreanhydrid (442 ml, 1/1, volum/volum) ble tilsatt dråpevis en avkjølt løsning av 131,5 ml svovelsyre i eddiksyreanhydrid (11,5 ml konsentrert svovelsyre og 120 ml eddiksyreanhydrid) ved -26°C. Etter 75 minutter ble TE (73,5 ml) tilsatt ved -20°C. Eddiksyrenanhydrid ble dekomponert ved tilsetning gradvis av 330 ml vann som opprettholder temperaturen mellom 25 °C og 30°C. Etter omrøring i 16 timer ble blandingen hellet i 800 ml vann og ekstrahert to ganger med toluen. De samlede organiske lag ble vasket med vann og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble renset ved kolonnekromatografi (toluen/etylacetat/ etanol = 96/2/2, volum/volum/v) hvilket gir 8 som et hvitt skum (13,2 g).

TLC: Rf = 0,29, toluen/etanol = 9/1, volum/volum.

Forbindelse 9

Til en løsning av forbindelse 8 (13,2 g, 11,7 mmol) i tørr toluen (66 ml) ved 32X ble det tilsatt morfolin (4,1 ml, 46,9 mmol). Etter omrøring i 42 timer ved 32°C ble reaksjonsblandingen avkjølt Ul romtemperatur og vandig saltsyre (17,6 ml, 4N) ble tilsatt. Blandingen ble fortynnet med vann og ekstrahert to ganger med etylacetat. De samlede organiske lag ble vasket to ganger med vann, tørket på natriumsulfat og konsentrert i vakuum hvilket gir råforbindelse 9 (12,6 g).

TLC: Rf - 0,32, toluen/aceton = 7/3, volum/volum.

Forbindelse 12

Til en løsning av forbindelse 9 (12,6 g, 11,6 mmol) i diklormetan (114 ml) ble tilsatt trikloracetonitril (3,5 ml, 34,9 mmol) og DBU (52,2 nL, 0,35 mmol). Etter omrøring i 2 timer ved romtemperatur ble aktiverte molekylsikter 4Å (24 g) og akseptor 11 (8,9 g, 13,0 mmol) (WO 99/25720) i diklormetan (45 ml) satt til reaksjonsblandingen. Etter omrøring i 30 minutter ved romtemperatur, ble blandingen avkjølt til -20°C og en løsning av trimetylsilyl trifluormetansulfonat (405 jiL, 2,1 mmol) i diklormetan (100 ml) ble tilsatt dråpevis. Etter omrøring i 30 minutter ble natriumhydrogenkarbonat tilsatt ved -20°C og reaksjonsblandingen ble filtrert. Filtratet ble hellet i vandig natriumhydrogenkarbonat og ekstrahert tre ganger med diklormetan. De samlede organiske lag ble vasket to ganger med vann og konsentrert i vakuum. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi (1: SiO^: 0-10% aceton i eter; 2: Si02 toluen/aceton = 85/15 til 80/20, volum/volum; 3: RP-18: vann/acetonitril = 2/8 til 0/10, volum/volum) hvilket gir ren forbindelse 12 (8,9 g). TLC: Rf = 0,37, toluen/aceton = 7/3, volum/volum.

Forbindelse 14

En suspensjon av forbindelse 12 (8,9 g, 5,1 mmol) og 10% Pd/C (8,9 g) i 312 ml DMF og 45 ml vann ble omrørt under en kontinuerlig strøm av hydrogen. Etter 4,5 timer ble Pd/C katalysatoren fjernet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert til et volum på 400 ml og behandlet med 10% Pd/C (1,5 g) under en strøm av hydrogen i 5,5 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering. Til filtratet (900 ml) ble det tilsatt vandig natriumhydroksyd (32 ml, 4N). Etter omrøring i 4 timer ved romtemperatur ble blandingen surgjort til pH=6,6 med IN saltsyre og deretter konsentrert i vakuum. Råproduktet ble avsaltet på en Sephadex G-25 kolonne som ble eluert med vann. De passende fraksjoner ble samlet og lyofilisert hvilket gir forbindelse 14 (4,0 g).

Forbindelse 15

Pentasakkarid 14 (700 mg, 0,61 mmol) ble oppløst i vann (13,2 ml) og DMF (3,3 ml) og behandlet med N-(benzyloksykarbony]oksy)-succinimid (224 mg, 0,90 mmol) og N-etylmorfolin (233 uJL, 1,83 mmol). Etter omrøring i 15 minutter ble reaksjonsblandingen direkte påført på en RP-18 kolonne, som ble eluert med vann/acetonitril 10/0 til 7/3. De passende fraksjoner ble samlet og konsentrert til et lite volum og påført på en Dowex 50 WX4-H<*> ion-utvekslingskolonne i vann. Eluatet ble konsentrert i vakuum, hvilket gir ren 15 (482 mg).

Forbindelse 16

Til en løsning av forbindelse 15 (471 mg, 0,37 mmol) i DMF (4,7 ml) ble tilsatt svovel-trioksydpyridin kompleks (1,1 g, 6,6 mmol) og blandingen ble omrørt i 16 timer ved 30°C. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og satt dråpevis til en avkjølt 10% natrium-hydrogenkarbonatløsning (16,7 ml, 19,9 mmol) og omrørt i 1 time ved romtemperatur. Blandingen ble konsentrert til et lite volum og påført på en Sephadex G-2S kolonne, som ble eluert med vann. De passende fraksjoner ble samlet og konsentrert til et lite volum, som deretter ble ført gjennom en kolonne av Dowex Na<*> HCRW2 eluert med vann. Eluatet ble konsentrert og gjenoppløst i 8,3 ml 0,2N saltsyre og fikk stå i 16 timer ved 4°C. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med 8 ml 0,2N natriumhydroksyd og avsaltet på en Sephadex G-2S kolonne som ble eluert med vann. De passende fraksjoner ble samlet og konsentrert i vakuum hvilket gir ren forbindelse 16 (840 mg).

Forbindelse 17

En suspensjon av forbindelse 16 (0,37 mmol) og 10% Pd/C (820 mg) i tert-butanol (85 ml) og vann (79 ml) og noen få dråper eddiksyre ble omrørt under en kontinuerlig strøm av hydrogen. Etter 3 timer ble Pd/C katalysatoren fjernet ved filtrering og filtratet ble konsentrert og lyofilisert hvilket gir ren 17 (675 mg).

4-[[4-[[(lR)-l-[[4-(aminoiminometyl)fenyl]metyl]-2-okso-2-(l-piperidinyl)etyl]amino]

-3>[[(4-metoksy*2,3,6'trimetylfeny])sulfony)]amino]*l,4(S)>dioksobutyl]aniino]-smørsyre benzylester. hydroklorid (18)

Til en løsning av4-tt(lR)-l[[4-(aminoiminometyl)fenyl]metyl]-2-okso-2-(l-pipeirdinyl)-etyl]amino]-3-[[(4-metoksy-2,3,6-trimetylfenyl)sulfonyl]amino]-4-okso-(3S) smørsyre, hydroklorid (2,38 g, 3,96 mmol) (Tetrahedron 51,12047-12068,1995) og benzyl-(4-aminosmørsyre).benzensulfonat (1,52 g, 3,96 mmol) (J. Am. Chem. Soc. 105,5278-5284, 1983) i DMF (40 ml) under en nitrogen-atmosfære ble tilsatt N,N-diisopropyletylamin (0,689 ml, 3,96 mmol) og tetrametyl-benzotriazolyluroniumtetrafluorborat (1,91 g, 5,94 mmol). Ph i reaksjonsblandingen ble holdt ved 6 ved anvendelse av N,N-diisopropyletyl-amin. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 dager ved romtemperatur, konsentrert, oppløst i etylacetat, vasket med 5% natriumkarbonat og 0,1 N saltsyre, tørket på magnesiumsulfat og konsentrert. Residuet ble oppløst i tørr etanol (5 ml), utfelt med tørr diisopropyleter, filtrert, hvilket gir 2,47 g av tittelforbindelsen 18.

Rf = 0,8, etylacetat/pyridin/eddiksyre/vann = 88/31/18/7, volum/volum/volum/volum; Masse (ESI<*>): 777,4 [M+H]<+ >4-[[4-[[(lR)-l-[[4-(aminoiminometyl)fenyl]metyl^ -3-[[(4-metoksy-2,3,64rimetylfenyI)sulfonyl]amino]-l,4(S)-dioksobutyl]amino]-smørsyre. hydroklorid (19)

En suspensjon av 18 (2,42 g, 3,11 mmol) og 10% Pd/C (400 mg) i metanol/vann (40 ml, 3/1, volum/volum) ble omrørt under en kontinuerlig strøm av hydrogen. Etter 8 timer ble reaksjonsblandingen filtrert, filtratet ble konsentrert og koavdampet tre ganger med metanol/toluen (1/10, volum/volum). Residuet ble oppløst i tørr etanol (5 ml), utfelt med tørr dietyleter, filtrert og tørket. Residuet ble oppløst i vann og direkte ladet på en preparativ HPLC DeltaPak RP-Cig ved anvendelse av et gradient elueringsystem av 20% A/60% B/20% C til 20% A/14% B/66% C over 60 min ved en strømningshastighet på 40 ml/min (A: 0,5M fosfatbuffer pH 2,1; B: vann; C: acetonitril/vann = 6/4). Utbytte 598 mg. R, = 26,4 min. (3-10 min: 20 - 43 %C + 20 %A; 10 - 50 min.: 43 - 66 %C + 20 %A), (A: fosfatbuffer pH 2,1; B: vann; C: acetonitril/vann = 6/4, volum/volum), analytisk HPLC

supelcosil LC-18-DB; Masse (ESI<*>): 687,2 [M+H]<+>, (ESr): 685,2 [M-H]

Forbindelse 21 fra forbindelse 17 og forbindelse 19

Til en løsning av forbindelse 19 (40 mg, 58,3 jlmol) i DMF (800 uJL) ble tilsatt N-hydroksysuccinimid (9,0 mg, 78,1 ujnol), DCC (18,5 mg, 89,7 |imol) og 1-hydroksybenzotriazol (8,8 mg, 65,1 pjnol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 40 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble filtrert over dicalite, og dicalite ble vasket fire ganger med DMF (284 pL). Til filtratet ble satt 0,1M Na2HP04 buffer (1936 \ iL, pH-7,5) og pentasakkarid 17 (94,7 mg, 52,6 limol). Etter omrøring i 30 minutter ble blandingen filtrert over dicalite, konsentrert og påført på en Sephadex G-50 kolonne, som ble eluert med acetonitril/vann (1/1, volum/volum). De passende fraksjoner ble samlet, konsentrert og avsaltet to ganger ved Sephadex G-50 kolonnekromatografi (vann). De passende fraksjoner ble samlet og lyofilisert hvilket gir konjugat 21 som et hvitt, fast stoff (95,8 mg). Masse (ESI*) = 2469, HPLC: Rt = 8,3 min (20-80% B i 15 minutter, A = vann/acetonitril 8/2; B = 2M NaCl/acetonitril 8/2, volum/volum), analytisk HPLC MonoQ TIMER 5

Forbindelse 22

En løsning av (R)-N-Boc(4-cyanofenyl)alanin (25,0 g, 86,1 mmol), piperidin (21,3 ml, 215,3 mmol) og TBTU (41,5 g, 129,2 mmol) i tørr CH2C12 (500 ml) ble omrørt ved romtemperatur under en strøm av nitrogen i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble vasket suksessivt med 0,2N saltsyre, vann, vandig natriumhydrogenkarbonat (mettet) og vann. Det organiske laget ble tørket på Mg$C>4, filtrert og konsentrert i vakuum. Produktet ble oppløst i varm etylacetat (35 ml), utfelt med heptan (190 ml) og filtrert, hvilket gir forbindelse 22 (27,75g) TLC: Rf = 0,58, heptan/etylacetat ■ 3/7, volum/volum.

Forbindelse 23

En løsning av forbindelse 22 (25,6 g, 71,7 mmol), hydroksylamin.HCl (7,1 g, 101,8 mmol) og trietylamin (16,8 ml, 120,5 mmol) i absolutt etanol (307 ml) ble omrørt ved 80°C i 4 timer. Etter avkjøling av blandingen til romtemperatur ble krystaller dannet. Krystallene ble filtrert fra, vasket med etanol og eter og tørket i en eksikator, hvilket gir forbindelse 23 (24,5 g).

TLC: Rf = 0,15, heptan/etylacetat = 3/7, volum/volum.

Forbindelse 24

En løsning av forbindelse 23 (24,5 g, 62,7 mmol) og etylklorformiat (7,2 ml, 75,3 mmol) i tørr pyridin (245 ml) ble omrørt ved 115°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og hellet i vann (1250 ml) og ekstrahert 3 ganger med etylacetat (500 ml). Det samlede organisk ekstrakt ble tørket på MgSCU, filtrert og konsentrert i vakuum, hvilket gir forbindelse 24 (24,3 g).

TLC: Rf = 0,42, CH2Cl2/MeOH 95/5, volum/volum.

Forbindelse 25

En løsning av forbindelse 24 (24,3 g, 58,4 mmol) i tørr CH2C12 (122 ml) og TFA (122 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og konsentrert i vakuum i nærvær av toluen, hvilket gir forbindelse 25 (37,6 g).

TLC: Rf = 0,35, CH2Cl2/MeOH 8/2, volum/volum.

Forbindelse 26

En suspensjon av H-Asp-(OtBu)-OH (39 g, 206,35 mmol), 4-metoksy-2,3,6-trimetyl-benzen-sulfonylklorid (62 g, 249,3 mmol) og diisopropylamin (89 ml, 635 mmol) i DMF (950 ml) og vann (450 ml) ble omrørt ved O^C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble hellet i is/vann (5 L) og vasket to ganger med dietyleter, surgjort med vandig saltsyre (4N, 72 ml) og ekstrahert 3 ganger med etylacetat. De samlede etylacetatlag ble tørket på MgSC*4, filtrert og konsentrert i vakuum, hvilket gir forbindelse 26 (97,7 g).

TLC: Rf = 0,67, CH2Cl2/MeOH 8/2, volum/volum.

Forbindelse 27

En løsning av forbindelse 25 (33,5 g), forbindelse 26 (24,7 g), TBTU (36,8 g, 114,6 mmol) og diisopropylamin (27,2 ml, 194,1 mmol) i tørr DMF (670 ml) ble omrørt i 2 timer og konsentrert i vakuum. Residuet ble oppløst i etylacetat (750 ml), vasket med vandig natriumhydrogenkarbonat (5%, 1250 ml) og vandig saltsyre (0,1N, 1250 ml), tørket på MgSC>4, filtrert og konsentrert i vakuum, hvilket gir forbindelse 27 (33,8 g).

TLC: Rf = 0,88, CH2Cl2/MeOH 8/2, volum/volum.

Forbindelse 28

En løsning av forbindelse 27 (33,8 g, 48,3 mmol) i tørr CH2C12 (170 ml) og TFA (170 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og konsentrert i vakuum i nærvær av toluen, hvilket gir forbindelse 28 (32,3 g).

TLC: Rf = 0,73, CH2Cl2/MeOH 8/2, volum/volum.

Forbindelse 29

En løsning av forbindelse 28 (32,3 g), H-GABA-OtBu.HCl (9,5 g, 48,4 mmol), TBTU (29,0 g, 90,5 mmol) og diisopropylamin (25,2 ml, 179,8 mmol) i tørr DMF (622 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og konsentrert i vakuum. Residuet ble oppløst i etylacetat (840 ml), vasket med vandig natriumhydrogenkarbonat (5%, 1400 ml) og vandig saltsyre (0,1N, 1400 ml), tørket på MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum. Residuet ble oppløst i etanol (75 ml) og langsomt satt til omrørt diisopropylether (2990 ml) hvilket gir forbindelsen 29 som gråhvite krystaller (32,0 g).

TLC: Rf = 0,56, CH2Cl2/MeOH 9/1, volum/volum.

Forbindelse 30

En løsning av forbindelse 29 (3,0 g, 3,82 mmol) i tørr CH2C12 (15 ml) og TFA (15 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og konsentrert i vakuum i nærvær av toluen. Residuet ble renset på silikagel ved anvendelse av CH2Cl2/MeOH (0%-6% MeOH) hvilket gir ren forbindelse 30 (1,98 g).

TLC: Rf = 0,56, CH2Cl2/MeOH 8/2, volum/volum.

Forbindelse 31

En løsning av forbindelse 30 (900 mg, 1,23 mmol), TBTU (396 mg, 1,23 mmol) og diisopropylamin (215 |jL, 1,53 mmol) i DMF (45 ml) ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Forbindelse 17 (2,0 g, 1,11 mmol) ble tilsatt og etter omrøring i 4 timer ble blandingen konsentrert i vakuum hvilket gir forbindelsen 31 (4,17 g).

Forbindelse 21 fra forbindelse 31

En suspensjon av forbindelse 31 (4,17 g) og 10% Pd/C (2,8 g) i tørt-butylalkohol (28 ml) og vann (56 ml) ble omrørt natten over under en kontinuerlig strøm av hydrogen. Pd/C katalysatoren ble fjernet ved filtrering og filtratet ble konsentrert i vakuum. Residuet ble oppløst i vann og renset på en Q-sepharose kolonne. De passende fraksjoner ble samlet, konsentrert og avsaltet ved Sephadex G-25 kolonnekromatografi (vann). De passende fraksjoner ble samlet og lyofilisert hvilket gir konjugatet 21 som et hvitt, fast stoff (1,74 g).

EKSEMPEL 2

Den biologiske aktivitetene til forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse blir bestemt ved de følgende testmetoder.

I. Anti- trombin forsøk

Trombin (Faktor Ila) er en faktor i koaguleringskaskaden.

Anti-trombin aktiviteten til forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble bedømt ved å måle spektrofotometrisk rate av hydrolyse av det kromogene substrat s-2238 utvist av trombin. Dette forsøket for anti-trombin aktivitet i et buffersystem ble anvendt for å bedømme ICso-verdien til en testforbindelse.

Test medium: Tromethamin-NaCl-polyetylenglykol 6000 (TNP) buffer

Referanse forbindelse: 12581 (Kabi)

Konstituent: TNP-buffer.

Solubilisering kan være assistert av dimetylsulfoksyd, metanol, etanol, acetonitril eller tert.-butylalkohol som er uten ugunstige effekter i konsentrasjoner opptil 2,5% i den endelige reaksjonsblanding.

Teknikk:

Reagenser<*> l.Tromethamin-NaCl (TN) buffer; sammensetning av bufferen: Tromethamin (Tris) 6,057 g (50 mmol), NaCl 5,844 g (100 mmol), Vann til 11. pH i løsningen er regulert til 7,4 ved 37 °C med HC1 (10 mrnol l"1). 2.TNP-buffer: Polyetylenglykol 6000 blir oppløst i TN-buffer, hvilket gir en konsentrasjon på 3 g-1'<1>'3. S-2238 løsning: ét medisinglass S-2238 (25 mg Chromogenix; Sweden) blir oppløst i 20 ml TN-buffer, hvilket gir en konsentrasjon på 1,25 mg ml'1 (2 mmol l*1). 4. Trombinløsning: Human trombin (1000 NIH enheter/medisinglass, Enzym Res. Lab. Inc., USA) blir oppløst i TNP-buffer, hvilket giren lagerløsning av 50 NIH enheter.ml"<1>. Umiddelbart før anvendelse blir denne løsningen fortynnet med TNP-buffer, hvilket gir en konsentrasjon på 30,2 NIH enheter-ml<*1>.

<*> - Alle bestanddeler som blir anvendt er av analytisk kvalitet

For vandige løsninger blir ultrarent vann (Milli-Q kvalitet) anvendt.

F***D."itiLUc^

Test og referanse forbindelser oppløses i Milli-Q vann, hvilket gir lager konsentrasjoner på IO'<2> mol-r1. Hver konsentrasjon blir trinnvis fortynnet med konstituenten, hvilket gir konsentrasjoner på IO<*3>, IO"<4> og IO<*5> moM"<1>. Fortynningene, omfattende lagerløsningen, blir anvendt i forsøket (endelig konsentrasjoner i reaksjonsblandingen: 3-IO"<4>; IO"<4>; 3-IO<*5>; IO<*5>; 3-IO*<6>; IO*<6>; 3,10*<7> og IO'<7> moM<1>, henholdsvis).

Prosedyre

Ved romtemperatur blir 0,075 ml og 0,025 ml testforbindelse eller referanseforbindelse løsninger eller konstituent alternativt pipettert til brønnene til en mikrotiter plate og disse løsninger blir fortynnet med 0,115 ml og 0,0165 ml TNP-buffer, henholdsvis. En alikvot av 0,030 ml S-2238 løsningen blir satt til hver brønn og platen blir pre-oppvarmet og pre-inkubert med risting i en inkubator (Amersham) i 10 min. ved 37 °C. Etter pre-inkubering blir hydrolysen av S-2238 påbegynt ved tilsetning av 0,030 ml trombinløsning til hver brønn. Platen blir inkubert (med risting i 30 s) ved 37 °C. Begynnende etter 1 min inkubering, blir absorbansen til hver prøve ved 405 nm målt hver 2 min i en periode på 90 min ved anvendelse av en kinetisk mikrotiter plateleser (Twinreader pluss, Strøm Laboratories).

Alle data blir oppsamlet i en personlig datamaskin ved anvendelse av et databehandlings-program (Biolise). For hver forbindelse blir konsentrasjonen.(uttrykt i mol r' av reaksjonsblanding) og for blank absorbansen plottet mot reaksjonstiden i min.

Evaluering av responser: For hver endelig konsentrasjon ble maksimal absorbans beregnet fra forsøksplottet. IC50-verdi (endelig konsentrasjon, uttrykt i (imoM"<1>, som forårsaker 50% hemning av maksimal absorbans til blank) ble beregnet ved anvendelse av logit transformasjonsanalyse i henhold til Hafner et al. (Arzneim.-Forsch./Medikament Res. 1977; 27(11): 1871-3).

Antithrombinaktiviteten av forbindelsen i eksempel 1: ICso-verdi: 17 nM

II. Anti- faktor Xa forsak

Aktivert Faktor X (Xa) er en faktor i koaguleringskaskaden. Anti-Xa aktivitet av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble bedømt ved å måle spektrofotometriske rate av hydrolyse av det kromogene substrat s-2222 utvist av Xa. Dette forsøket for anti-Xa aktivitet i et buffersystem ble anvendt for å bedømme IC50-verdien til testforbindelsen.

Referanseforbindelse: pentasakkaridOrg31540

Konstituent: TNP-buffer.

Solubilisering kan bli assistert med dimetylsulfoksyd, metanol, etanol, acetonitril eller tert.-butylalkohol som er uten ugunstig effekter i konsentrasjoner opptil 1% (for DMSO) og 2,5% (for andre løsningsmidler) i den endelige reaksjonsblanding.

Teknikk

Reagenser<*> l.Tromethamin-NaCl (TN) buffer; preparat til bufferen: Tromethamin (Tris) 6,11 g (50,4 mmol), NaCl 10,17 g (174 mmol), Polyetylenglykol 6000 3 g l*1, Vann til 11. PH i løsningen er regulert til 7,4 ved 37 "C med HC1 (10 mmol l*1): '3. S-2222 løsning: ét medisinglass S-2222 (25 mg; Chromogenix, Sweden) blir oppløst i vann, hvilket gir en konsentrasjon på 0,375 mg-mT<1> (0,5 mmoM'<1>). 4.Xa løsning: Bovin Faktor Xa Human (71 nKatmedisin<g>lass"<1>; Chromogenix) blir oppløst i 10 ml TNP-buffer og deretter ytterligere fortynnet med TNP-buffer, hvilket gir en konsentrasjon på 0,75 nKat*(l,5 U^ml"<1>. Fortynningen må være nyfremstilt. 5. ATIH løsning: Human ATHI (Chromogenix) blir oppløst i vann, hvilket gir en konsentrasjon på 1 U.ml'<1>, hvoretter den blir fortynnet med 3 volumer av TNP-buffer til en konsentrasjon på 0,25 U.ml'<1>,6 Standard løsning: en lagerløsning av 5,7 anti-Xa U.ml"<1> Org 31540 ble fortynnet i TNP-buffer til 0,05 U.ml<*1>.6 Test prøver: Hvert preparat blir oppløst i vann og fortynnet med TNP-buffer til en konsentrasjon på 0,05 nmol.ml'<1.> Av hvert preparat, ble et område på 9 fortynninger utført (fortynningsfaktor 1,5).

Bestemmelse av Xa aktivitet

Hver testprøve (0,05 ml) blir pipettert inn i en brønn til en mikrodterplate ved romtemperatur. AT-HI løsningen (0,05 ml) blir satt til hver prøve og platen ristet ved anvendelse av en Vari-rister. En alikvot av X, løsningen (0,05 ml) blir pipettert til hver brønn 10 min etter tilsetning av VED-JE løsningen og platen blir ristet igjen. Nøyaktig 2 min etter tilsetning av X, løsningen, blir 0,1 ml S-2222 løsning pipettert til hver brønn og platen blir ristet igjen. For alle tilsetninger blir en 12-kanal pipette anvendt. Den gjen-værende mengde av Xa katalyserer hydrolysen til S-2222, og raten blir målt fotometrisk etter inkuberingsperioder på 2 og 22 min henholdsvis ved romtemperatur. Absorbansen til hver prøve blir målt ved 405 nm ved anvendelse av en Reader Mikroelisa, modell 310C (Organon Teknika, Oss, Nederland) og økningen i absorbansen (AOD) blir beregnet. Hver testprøve blir bestemt i duplikat. Med hver 10 prøver, er en blank (0,05 ml TNP-buffer) omfattet.

Kalibreringskurve

Fra en alikvot av standardløsningen av kalibreringsprøven blir en rekke områder av fortynninger dannet (fortynningsfaktor 1,4 for Org 31540 prøver). De resulterende standardprøver (ca. 12 prøver) bør inneholde mellom 0,01 - 0,05 anti-X, U/ml. Innen hver kjøring, blir 0,05 ml av hver standardprøve testet minst 3 ganger som beskrevet under "Bestemmelse av Xa aktivitet". En kalibreirngskurve blir oppnådd ved tilpassing av en lineær linje til

U/ml verdier, ved anvendelse av metoden ifølge minste kvadrat.

Evaluering av res<p>onser: For hver prøve blir gjennomsnittlig anti-Xa aktivitet i U/ml bestemt ved anvendelse av kalibreringskurven.

Anti-faktor Xa aktivitet til forbindelsen i eksempel 1:1012 U/|imol

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel (I) hvor R uavhengig er SO3" eller CH3; spacer er en fleksibel spacer med en lengde på 13-25 atomer; ladningen av pentasakkaridresten er kompensert av positivt ladede motioner; og det totale antall sulfatgrupper i pentasakkaridresten er 4,5 eller 6; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, et prodrug eller solvat derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at pentasakkaridresten har strukturen

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at spaceren har en lengde på 16-22 atomer.

4. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at spaceren har en lengde på 19 atomer.

5. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at spaceren er <*->(CH2CH20)3-(CH2)2-NH-C(0)-(CH2)3-NH-C(0)-CH2-, idet enden angitt med <*> er bundet til pentasakkaridresten.

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den har strukturen

7. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsen med formel I, karakterisert ved at den omfatter et trinn hvor benzamidingruppen er i form av en forløper som er l,2,4-oksadiazolin-5-on gruppen.

8. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter forbindelsen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6 og farmasøytisk egnede tilsetningsmidler.

9. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den er for anvendelse i terapi.

10. Anvendelse av forbindelsen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6 for fremstilling av et medikament for behandling av eller forhindring av trombose eller andre trombinbeslektede sykdommer.