NO322733B1 - Anvendelse av opplosninger av lineaere <alfa>-olefiner som en fase i borehullbehandlingsmidler, samt borebehandlingsmidler omfattende disse. - Google Patents

Description

Foreliggende opprinnelse beskriver anvendelse av oppløsninger av lineære a-olefiner, LAO, som er hellbare og pumpbare ved 0 til 20°C, med flammepunkt minst 80°C, i blanding med både aerobisk og anaerobisk nedbrytbare, vannuoppløselige oljer, som den kontinuerlige eller dispergerte fasen av oljebaserte eller vannbaserte borefluider eller andre borehullbehandlingsmidler. Videre angår opprinnelsen borehullbehandlingsmidler, mer spesielt borefluider, hell- og pumpbare temperaturer på 5-20°C, basert på enten en kontinuerlig oljefase, eventuelt i blanding med en begrenset mengde av en dispergert vandig fase (vann-i-olje-invert typen) eller på en olje-i-vann emulsjon med en dispergert ojefase i den kontinuerlige vandige fase, idet disse behandlingsmidler inneholder typiske oppløste og/eller dispergerte hjelpestoffer som viskositetsgivende midler, emulgatorer, fluidtapsadditiver, fuktemidler, finpartikkelvektgivende midler, salter, alkalireserver og/eller diosider.

Karakteristiske eksempler på behandlingsmiddel av denne type beskrives oppfinnelsen i det følgende ved hjelp av borespylevæsker og ved hjelp av disse oppbyggde boreslam som finner anvendelse både ved landbaserte og ved havbaserte boringer. Anvendelsesområdet for oppfinnelsens omdanning av hjelpevæsker av den her angjeldende art er dog ikke begrenset til dette. I betraktning kommer også de tallrike ytterligere hjelpevæsker på det her gjeldende saksområde. Som eksempler skal nevnes spottingvæsker, spacere, pakkervæsker, hjelpevæsker for opparbeiding og stimulering samt for frakturering.

Omfattet av behandlingsmidler er derved både hjelpevæsker av den nevnte type som er oljebasert, dvs. som arbeider med en kontinuerlig oljefase, og også hjelpemidler der oljefasen er emulgert i en særlig vandig kontinuerlig fase. Borespylevæske henholdsvis på disse oppbyggede boreslam er her karakteristiske eksempler på forskjellige muligheter.

På den ene side er det kjent vannbaserte borespylinger med et innhold på ca. 150% emulgerende oljefase, ved siden av de andre, vanlige hjelpestoffer i en slik spyling, og som også betegnes som olje-i-vann-emulsjonsspylinger. På den annen side finner man i praktisk bruk i bredt omfang oljebaserte spylesystemer der oljen danner den hellbare fase eller i det minste en substansiell andel av den hellbare fase som kontinuerlig oljefase. Særlig betydning har her de såkalte invertboreslam som på basis av vann-i-olje-emulsjoner inneholder en dispergert vandig fase i den kontinuerlige oljefase. Innholdet av dispergert vandig fase ligger vanligvis i området fra minst ca. 5 til 10 vekt-% og opptil ca. 50 til 60 vekt-%. Ved siden av disse vann-i-olje-boreslam er det imidlertid også kjent såkalte "true-oil-muds" hvis flytende fase så og si utelukkende består av en kontinuerlig oljefase som høyst inneholder små mengder, vanligvis ikke mer enn ca. 5 til 10 vekt-% av vandig fase i dispergert form.

Oppfinnelsen angår både de her beskrevne områder for oljebaserte spylesystemer og de vannbaserte spylesystemer på emulsjonsbasis.

Anvendelsen av de nye hellbare borehullbehandlingsmidler har særlig betydning for utvinning av jordolje og jordgass, særlig i marine områder, men er ikke begrenset til dette. De nye systemer kan genererlt finne anvendelse også ved landbaserte boringer, særlig ved geotermiske boringer, ved vannboring, ved gjennomføring av biovitenskaplige boringer, vedsåkalte elvekrysninger og ved boringer i bergverk.

Uansett denne brede anvendlighet av oppfinnelsens prinsipper, vil oppfinnelsens tekniske lære bli beskrevet ved hjelp av boreslam.

Flytende styresystemer for nedføring av boringer i sten og samtidig oppføring av utboret kaks er som kjent begrenset fortykkede, hellbare systemer som skal tilordnes en av de etterfølgende klasser:

rent vandige borespylevæsker,

borespylesystemer på oljebasis (true-oil-muds og de såkalte vann-i-olje-invert-emulsjonsslam) samt

vannbaserte olj e-i-vann-emulsj oner som i den kontinuerlige, vandige fase inneholder en heterogen, findispergert oljefase.

Boreslam på kontinuerlig oljebasis og her særlig vann-i-oljeemulsjoner er generelt bygget opp som trefasesystem:

Olje, vann og finfordelte faststoffer.

Den vandige fase er derved heterogent findispergert fordelt i den lukkede oljefase. Det tas sikte på et antall tilsetningsstoffer, særlig emulgatorer, tyngdegivende midler, fluidtap-additiver, alkalireserver, viskositetsregulatorer og lignende. For enkelheter på området skal det henvises blant annet til den publikasjon av P.A. Boid et al. "New Base Oil Used in Low-Toxicity Oil Muds", Journal of Petroleum Technology, 1989,137-

142, samt av R.B. Bennett "New Drilling Fluid Technology - Mineral Oil Mud", Journal of Petroleum Technology, 1984, 975 til 981 samt den deri siterte litteratur.

Borespylevæsker på basis av vannbaserte olje-i-vann-emulsjonssystemer inntar når det gjelder bruksegenskapene en mellomposisjon mellom de rent vandige systemer og de oljebaserte invertspylinger. Utførlig saksinformasjon finnes i den tilgjengelige faglitteratur og det skal særlig henvises til en fagbok av George R. Gray og H.C.H. Darley, "Composition and Properties of Oil Well Drilling Fluids", 4. opplag, 1980/81, Gulf Publishing Company, Houston, og den omfangsrike deri siterte saks- og patentlitteratur, samt håndboken "Applied Drilling Engineering", Adam T. Borgoyne, Jr. et al. "First Printing Society of Petroleum Engineers", Richardson, Texas (USA).

Oljefasene i boreslammene av den her beskrevne type og sammeligningsvis

oppbyggede, andre borehullsbehandlingsmidler ble til helt opp i den senere tid i praksis så og si utelukkende bygget opp av utvalgte mineraloljerfaksjoner. Derav følger en ikke utbetydelig belastning av miljø for f.eks. boreslammet umiddelbart eller via utboret kaks når omgivelsene. Mineraloljer kan riktignok brytes ned aerobt i nærvær av egnede bakteriestammer, men denne nedbrytingsprosess forløper dog sammenligningsvis langsomt. Anaerobt kan mineraloljene praktisk talt ikke brytes ned og er derved å anse som langtidsforurensninger.

Denne problematikk har vært kjent for fagverdenen i mange år. Således beskriver US 4.374.737 og 4.481.121 oljebaserte invertborespylevæsker der såkalte "nonpolluting oils" skal finne anvendelse. Som slike ikke forurensende oljer nevnes ved siden av hverandre og som likeverdige aromatfrie mineraloljefraksjoner samt esteroljer av animalsk og vegetabilsk opprinnelige. Ved disse esteroljer dreier det seg om triglycerider av naturlige fettsyrer som som kjent har en høy miljøfordragelighet og som har en klar overlegenhet i forhold til hydrokarbonfraksjoner, ut fra økologiske betraktninger. Den praktiske gjennomøfrt)arhet av disse forslag for det særlig viktige område oljebaserte vann-i-olje-invert-emulasjonsslam er imidlertid umulig. De ved praktisk bruk dannede primære og sekundære hydrolyseprodukter av disse triglyceirdestere fører til ukontrollerbare endringer i hellbarheten for vann-i-olje-emulsjonene. Særlig skjer det i løpet av svært kort tid en fullstendig fortykkelse.

Foreliggende søkere beskriver i et stort antall eldre søknader forslag for utbytting av mineraloljerfaksjonene mot økologisk godtagbare og sammenligningsvise lett nedbrytbare oljefaser. Derved beskrives det fire forskjellige typer utbyttingsoljer som også kan anvendes i blandinger med hverandre. Det dreier seg herved om utvalgte, oleofile karboksylsyreestere, om i det minste i utstrakt grad vannuoppløselige og under arbeidesbetingelsene hellbare alkoholer, om de tilsvarende etere og om utvalgte karbonsyreestere. Summarisk skal det her vises til de følgende tyske søknader som i form av DE-Al utgjør den trykket tilgjengelige kjente teknikk: 38 42 659; 38 42 703; 39 07 391; 30 07 392; 39 03 785; 39 03 784; 39 11 238; 39 11 299; 40 18 228 og 40 19 266. Her beskrives særlig området oljebaserte boreslam, særlig av vann-i-olje-inverttypen. Vannbaserte emulsjonsslam under anvendelse av oljefaser med øket nedbrytbarhet beskrives i de etterfølgende søknader hvorved også her de tilsvarende DE-Al-dokumenter angis: 39 15 876; 39 15 875; 39 16 550 og de allerede nevnte 40 18 228 og 4019 266.

Fra annet hold er det gjort forsøk på å erstatte mineraloljer i borehullbehandlingsmidler av den her beskrevne type med andre oljefaser, det skal i denne sammenheng henvises til US 5.189.012 A. Her foreslås anvendelsen av syntetiske hydrokarbonforbindelser fra gruppen forgrenede oligomerer som ved oligomerisering av olefiner med 2 til 4 C-atomer kan fremstilles med midlere molekylvekt for oligomerene i området 120 til 1000. Eksemplene i denne publikasjon beskriver undersøkelser med henblikk på toksisiteten for disse forgrenede hydrokarbonoligomerer i forhold til utvalgte prøveorganismer (Mysisdopsis Bahia). Undersøkelser med henblikk på nedbrytbarheten og da særlig den ananerobe nedbrytbarhet av disse forgrenede hydrokarboner som i fagverdenen også er kjent som "polyalfaolefiner", finnes ikke.

Undersøkelser fra foreliggende søkers side med henblikk på denne problemstilling har vist at den anaerobe nedbrytbarhet for disse polyalfaolefiner ikke finnes eller kun finnes i meget liten grad. I motsetning til dette utmerker oljefaser på basis av de i de ovenfor nevnte publikasjoner beskrevne esteroljer og tilsvarende oleofile alkoholer seg ved en overraskende god nedbrytbarhet både under aerobe og særlig under anaerobe betingelser. Ut fra dette har utvalgte monokarboksylsyreestere funnet en verdensomspennende anvendelse som utskiftingsolje, særlig for boreslam, på området havbaserte boringer. På det nuværende tidspunkt har estere av mettede monokarboksylsyrer med 12-16 C-atomer og monofunksjonelle alkoholer en særlig betydning slik dette beskrives i DE-A1 38 41 703.

NO19942000 beskriver et invert borefluidum der minst 25 volum-% av en basisolje utgjøres av alfaolefiner med 14-30 karbonatomer.

Foreliggende oppfinnelse vil utvide området for tekniske muligheter som er gitt med dagens kunnskapsstand for alternative oljefaser på det her angjeldende anvendelses-område. Særlig går oppfinnelsen ut fra den oppgave å øke den termiske belastbarhet for slike flytende og særlig vannholdige borehuU-behandlingsmidler uten at nedbrytbarheten og her menes både den aerobe og kanskje særlig den anaerobe nedbrytbarhet, settes på spill. Her ligger følgende viten til grunn: De i dag i storteknisk bruk forekommende, alternative oljefaser på basis av karboksylsyreestere forbinder, innen området vanlige anvendelsesbetingelser, optimaliserte egenskaper både når det gjelder den tekniske funksjonsevne og den økologiske godtagbarhet, uttrykt ved den anaerobe nedbrytbarhet. På tross av den i prinsippet foreliggende fare for hydrolyse er også vannholdige systemer av denne type, særlig vann-i-olje-invertslammene, forbløffende stabile opptil forholdsmessige høye temperaturer innen borebunnområdet. Når man imildertid ekstreme temperaturverdier, f.eks. i området 200° og derover, kan det opptre en forsterket esterhydrolyse, noe som belaster fremgangsmåten.

Oleofile alkoholer er ikke utsatt for hydrolyse og forbinder denne fordel med god aerob og anaerob nedbrytbarhet. Muligens på grunn av tendense til dannelse av hydrogenbroer viser imidlertid alkoholbaserte vann-i-olje hellbarhetsegenskaper som i praktisk drift eventuelt krever særlig oppmerksomhet slik at til i dag har den praktiske anvendelse av slike hydrolyseresistente oljefaser på basis av oleofile alkoholer ikke hatt gjennomslags-kraft.

Oppfinnelsens lære går ut fra den oppgave å anvende utvalgte hydrokarbonforbindelser i det her angjeldende arbeidsområde som oljefase og særlig som blandekomponent i oljefasen. De utvalgte hydrokarbonforbindelser skal derved på grunn av deres struktur i størst mulig grad tilfredsstille den tilstrebede kombinasjon av tekniske bruksegenskaper og økologisk godtagbarhet, særlig når det gjelder en anaerob nedbrytning. Oppfinnelsens lære går derfor ut fra et ytterligere konsept som bevisst tar med på kjøpet visse mangler ved den tekniske brukbarhet. Ved tilblanding av de rene hydrokarbonforbindelser med alternative oljefaser av den ovenfor nevnte art og særlig med oljer på esterbasis og/eller på basis av oleofile alkoholer, kan man fange opp visse svakheter og utjevne disse. Oppfinnelsens lære har derfor særlig som basis den erkjennelse at nettopp slike stoffblandinger er egnet til å komme til en oppsummering av optimaliserte tekniske bruksegenskaper uten derved å måtte oppgi fordelen ved økologisk godtagbarhet med henblikk på aerob og/eller anaerob nedbrytbarhet.

Den i det følgende skildrede lære til oppfinnelsen går ut fra det faktum at i det minste overveiende lineære og a-stående olefinisk umettede hydrokarbonforbindelser, nedenfor også kalt "lineære cc-olefmer-LAO" også kan nedbrytes anaerobt under innvirkning av mikroorgamskestammer som i praksis opptrer på havbunnen. Det skal i denne forbindelse henvises til en publikasjon av B. Shink "Degradation of unsaturated hydrocarbons by methanogenic enrichment cultures" "FEMS Microbiology Ecologt" 31

(1985), 69 til 77, utgitt av Elsevier. Her vises det at alfaolefiner med en for oppfinnelsens formål interessant kjedelengde, f.eks. a-heksadecen, kan nedbrytes under innvirkning av anoksiske havsedimenter som podemedium, også under anaerobe betingelser.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er i henhold til dette i en første utførelsesform anvendelsen av oppløsninger av lineær a-olefmer, LAO, som er hellbare og pumpbare ved 0 til 20 °C, med flammepunkt minst 80 °C, i blanding med både aerobisk og anaerobisk nedbrytbare, vannuoppløselige oljer, der de vannuoppløselige oljer er valgt fra klassen olefile alkoholer, etere, karbonsyreestere og/eller esteroljer av monokarboksylsyrer fra en av de følgende underklasser: a) estere av Ci_5 monokarboksylsyrer og -monohydroksy- og/eller - polyhydroksyalkoholer, rester av monohydroksyalkoholer inneholdende minst 6 karbonatomer og polyhydroksyalkoholer inneholdende 2 til 6 karbonatomer i molekylet,

b) estere av alifatiske mettede monokarboksylsyrer av syntetisk og/eller naturlig opprinnelse inneholdende 6 til 16 karbonatomer og monohydroksy- og/eller

polyhydroksyalkoholer av den type som er nevnt under a),

c) estre av mono- og/eller polyolefinisk umettede monokarboksylsyrer inneholdende opp til 24 karbonatomer og rette og/eller forgrenede

monohydroksyalkoholer,

som den kontinuerlige eller dispergerte fase av oljebaserte eller vannbaserte borefluider eller andre borehullbehandlingsmidler som, når det gjelder oljebaserte behandlingsmidler, også kan være til stede som en vann-i-olje emulsjon med en dispergert vandig fase.

I en viktig utførelsesform anvendes i temperaturområdet fra 0 til 20°C og særlig fra 0 til 10°C, hell- og pumpbar LAO, som kontinuerlig eller dispergert oljefase i olje-henholdsvis vannbaserte boreslam eller andre hellbare borehullbehandlingsmidler. Når det gjelder oljebaserte behandlingsmidler er særlig de ovenfor beskrevne vann-i-olje-invertemulsjoner av praktisk betydning som i den kontinuerlige oljefase, innenfor rammen av oppfinnelsens definisjon, inneholder en dispergert, vandig fase.

I en særlig viktig utførelsesform angår oppfinnelsen borehullbehandlingsmidler kjennetegnet ved at oljefasen har flammepunkt over 100 °C. Disse oppfinnelsens borehullsbehandlingsmidler karakteriseres ved at de i oljefasen inneholder det i det minste overveiende lineære og a-stående oleflnisk umettede hydrokarboner (LAO) med flammepunkt på minst 80°C og fortrinnsvis minst 90°C. I særlig viktige utførelsesformer av oppfinnelsen foreligger det oljebaserte behandlingsmidler av den nevnte type som i sin kontinuerlige oljefase inneholder LAO i homogen blanding med andre oljefaser fra området borehullbehandlingsmidler og som særlig er økologisk godtagbare og derved fortrinnsvis er nedbrytbare både aerobt og også anaerobt.

I det minste overveiende rettkjedede alfaolefiner er, for de forskjellige anvendelses-områder kjente, kommersielle produkter, se f.eks. "LINEAR ALPHA-OLEFTNS" i "Chemicsl Economics Handbook-SRI International" (1993). De kan være naturstoffbasert, men blir også fremstilt syntetisk i stort omfang. Naturstoffbasert LAO oppnås ved dehydratisering av naturstoffbaserte fettalkoholer som lineære produkter med like antall karbonatomer. Også de på syntetisk måte fremstilte LAO, fremstilt ved oligomerisering av etylen, inneholder hyppig rette hydrokarboner i kjeden, det er imidlertid i dag kjent fremgangsmåter også for fremstilling av alfaolefiner med ulike antall C-atomer. Når det gjelder detaljer skal det henvises til "Chemical Economics Handbook".

For oppfinnelsens formål kan like antalls-LAO ha en foretrukken betydning selv om oppfinnelsens lære ikke er begrenset dertil. LAO innenfor oppfinnelsens definisjon oppviser, på grunn av sin flyktighet, som regel minst 10 og fortrinnsvis minst 12-14 C-atomer i molekylet. Den øvre grense for de ved romtemperatur hellbare LAO ligger i området Cj8_20- Denne øvre grense er imidlertid ikke begrensende for utnyttbarheten av denne stoffklasse innenfor oppfinnelsens ramme. Dette kan forstås ut fra oppfinnelsens foretrukne variant der LAO anvendes i blanding med andre, særlig økologisk godtagbare oljefaser. Nettopp i slike stoffblandinger kan sammenligningsvis små LAO-mengder ha viktige effekter for stoffegenskapene. Den øvre grense for egnede LAO-forbindelser for anvendelse innenfor rammen av oppfinnelsens lære ligger altså tydelig over den tidligere nevnte grenseverdi på Cjg_20 og kan f.eks. gå opp i C30. For området oljebaserte borehullbehandlingsmidler og særlig for området vann-i-olje-invertslam har imidlertid som regel kjedelengdeområdet på ca. 12 til 24 og særlig 14 til 20, særlig betydning.

Som allerede angitt trer egenskapene med henblikk på egenrheologien for LAO da i bakgrunnen når man benytter blandinger av disse komponenter med andre oljefaser fra området borehullbehandlingsmidler. Her er det slik at blandingsforholdet mellom sarnmenligningsvis små og i det minste underordnede mengder LAO kommer i betraktning i blanding med en eller flere andre oljekomponenter. Likeledes kan det imidlertid, som tilpasning til de angjeldende krav for den særlige boring, være hensiktsmessig at LAO-komponenten eller -komponentene utgjør den i det minste overveiende andel av den hellebare oljefase. I prinsippet gjelder det at LAO-innholdet i oljefasen ligger i området på minst 5 vekt-% og opptil 90 vekt-%, hvorved LAO-innholdet i foretrukne utførelsesformer i det minste utgjør 20 til mindre enn 50 vekt-% og særlig minst ca. 50 vekt-%. Foretrukne øvre grenseverdier for LAO-andelene i oljefasen ligger ved 70 til 75 vekt-%.

Ifølge oppfinnelsen anvender man fortrinnsvis LAO-holdige oljefaser som er skredder-sydd med henblikk på de rheologiske egenskapene for den angjeldende anvendelsesform. Således blir det ved anvendelse som kontinuerlig oljefase anvendt tilsvarende oljer henholdsvis oljeblandinger hvis størkningsverdier (hell- og størknepunkt) fortrinnsvis ligger under 0°C og særlig under -5°C og som derved i tillegg i temperaturområdet 0-5°C fortrinnsvis oppviser en Brookfield(RVT)-viskositet på ikke over 55 mPas og allerhelst ikke over 45 mPas. Når det gjelder olje-i-vann-emulsjonsspylinger henholdsvis -behandlingsmidler kan oljefasen som jo her nu foreligger som dispergert fase, defineres meget bredere når det gjelder de rheologiske egenskaper. Egnet for dette formål er særlig oljer med en Brookfield(RVT)-viskositet på minst 3 millioner mPas og fortrinnsvis opp til ca. 1 million mPas.

Ved anvendelse av blandinger av LAO med ytterligere oppløselige oljefaser velger man slike blandingskomponenter at flammepunktet også for olj eblandingsfasene ligger ved minst 80°C, fortrinnsvis ved minst ca. 90°C og aller helst over 100°C. Av sikkerhetsgrunner foretrekker man høyere flammepunkter for oljeblandingene, således kan man som regel innstille verdier over 135°C.

Den kjemiske art og foretrukne utvalgselementer av den i hvert tilfelle valgte type av de andre oljefaser som anvendes sammen med oppfinnelsens oppløsninger av LAO fremgår av de innledningsvis nevnte publikasjoner i foreliggende søkers navn. I betraktning kommer her som angitt klassene monokarboksylsyreestere, polykarboksylsyreestere, karbonsyreesterne, de oleofile alkoholer og tilsvarende etere. De førstnevnte klasser av esterforbindelser kan i praktisk bruk særlig danne flyktige alkoholkomponenter ved partiell hydrolyse. I henhold til dette foretrekker man anvendelsen av slike blandingskomponenter som heller ikke ved partiell forsåpning utløser toksikologiske og særlig inhalasjonstoksikologiske risiko i praktisk bruk. For den angjeldende klasse av esterforbindelser betyr dette særlig at de monofunksjonelle alkoholer i disse estere av naturlig og/eller syntetisk opprinnelise fortrinnsvis inneholder minst 6 C-atomer og særlig minst 8 C-atomer.

Karboksylsyreestere av polyfunksjonelle alkoholer er som kjent uten risiko med henblikket på inhalasjonstoksikologiske risiko. Særlig gjelder dette for de tilsvarende estere av naturlig opprinnelse slik de står til disposisjon som fetter og/eller oljer av vegetabilsk og/eller animalsk opprinnelse og, under hensyntagen til de lengerførende parametre definert i sammenheng med oppfinnelsens beskrivelse, også egner seg for oppfinnelsens anvendelse.

For å fullstendiggjøre beskrivelsen skal det i det følgende nok en gang gis en kort sammenfatning av egnede blandingskomponenter.

De foretrukne esteroljer av monokarboksylsyrer hører til minst en av de etterfølgende underklasser: a) estere av C 1.5-monokarboksylsyrer og en- og/eller flerfunksjonene alkoholer, hvorved rester av enverdige alkoholer i det minste inneholder 6 og fortrinnsvis 8

C-atomer og de flerverdige alkoholer fortrinnsvis har 6 til 8 C-atomer i

molekylet,

b) estere av alifatisk mettede monokarboksylsyrer av syntetisk og/eller naturlig opprinnelse med 6 til 16 C-atomer, og en- og/eller flerfunksjonene alkoholer av

den under a) nevnte type, hvorved tilsvarende estere av monokarboksylsyrer med

12 til 16 C-atomer også kan være frie for rester av flerverdige alkoholer,

c) estere av olefinisk 1- og/eller flere ganger umettede monokarboksylsyrer med minst 16 og særlig 16 til 24 C-atomer og særlig monofunksjonelle, rette og/eller

16 og særlig 16 til 24 C-atomer og særlig monofunksjonelle, rette og/eller forgrenede alkoholer. I betraktning kommer imidlertid her også særlig tilsvarende estere av flerfunksjonelle alkoholer av den under a) nevnte type hvorved tilsvarende estere av glycerol kan ha en særlig betydning. Karakteristiske eksempler på dette er glyceridoljer av vegetabilsk og/eller animalsk opprinnelse som i blanding med LAO-komponenten kan anvendes i teknologisk brukbar form i form av vann-i-olje-invertslam som inneholder en dispergert vandig fase. Naturstoffer av den her beskrevne type er, særlig på området animalske oljer, imidlertid ikke begrenset til glycerolet som esterdannende alkoholkomponent. Tilsvarende foreligger det heller ikke her noen begrensning av oppfinnelsens lære.

Når det gjelder definisjonen av egnede polykarboksylsyreestere skal det nok en gang henvises til det innledningsvis nevnte DE-A1 39 11 238. Særlig viktige blandingskomponenter innenfor oppfinnelsens ramme og for blanding med LAO, være kullsyre-diestere slik de er beskrevet i DE-A1 40 18 228. Estere av kullsyre utmerker seg under arbeidsbetingelsene allerede i utgangspunktet ved en øket hydrolysebestandighet. Ved blanding med LAO kan det også stilles til disposisjon et høytemperaturstabilt borehull-behandlingsmiddel som kan anvendes i temperaturområdet opptil 300°C og sågar utover dette og samtidig sikre den krevede, økologiske godtagbarhet.

Som allerede nevnt flere ganger kan oleofile alkoholer ha en særlig betydning som blandingskomponenter, slik de er beskrevet i DE-Al 39 11 238 henholdsvis det tilsvarende EP-A1 0 391 252.1 betraktning kommer her særlig i det minste i utstrekt grad vannuoppløselige og i temperaturområdet 0 til 5°C hell- og pumpbare en- og/eller flerfunksjonene alkoholer av naturlig og/eller syntetisk opprinnelse henholdsvis dere blandinger i økologisk godtagbare, vannuoppløselige oljer.

Innenfor rammen av den ovenfor nevnte utførelsesform med medanvendelse av polykarboksylsyreestere kan den følgende modifikasjon ha en særlig betydning: Medanvendelsen av høyviskøse, komplekse estere med utpreget smørende karakter på basis av polyfunksjonelle karboksylsyrer og polyfunksjonelle alkoholer samt eventuell inkondenserte monofunksjonelle alkoholer og/eller monokarboksylsyrer kan utnyttes, også ved sammenligningsvis små mengder av disse medanvendte komponenter, f.eks. mengder i området 2 til 15 vekt-%, beregnet på den totale oljefase, for å innstille vesentlige forbedringer i smøreevnen for oljefasen. Særlig viser jo de rene hydro-karbonoljer av typen LAO-forbindelser som regel utiltilfredsstillende smørevirkning og overgås her tydelig av esteroljene. Innenfor rammen av det her beskrevne eksempel er det imidlertid ut over dette klart at anvendelsen av flerkomponentblandinger med mer enn kun to bestanddeler som oljefase kan føre til virktige tekniske optimaliseringer, selvfølgelig under hensyntagen til oppfinnelsens arbeidsregler, uten å oppgi den økologiske godtagbarhet, særlig innenfor rammen av den aerobe og den anaerobe nedbrytning.

Hvis oppfinnelsens beskrevne arbeidsmidler er tildannet som invertborespylinger av vann-i-olje-typen ligger foretrukne innhold av deres dispergerte, vandige faser i området 5 til 60 vekt-% og særlig i området 10 til 50 vekt-%, alt beregnet på hellbare andeler. Ca. 10 til 45 vekt-% dispergert, vandig fase er verdier for oljebaserte vann-i-olje-invertslam som kan anvendes innen brede områder.

Når det gjelder vannbaserte olje-i-vann-emulsjonsslam tilpasses mengden av den dispergerte oljefase de i hvert tilfelle foreliggende tekniske krav. Generelt ligger oljeinnholdet i området ca. 1 til 50 vekt-% og fortrinnsvis i området 8 til 50 vekt-% også her beregnet på borehullbehandlingsmiddelets flytende komponenter.

Når det gjelder additiver i de oljebaserte henholdsvis vannbaserte slam gjelder her de generelle lover for sammensetning av behandlingsvæskene for hvilke det i det følgende skal gis eksempler i form av boreslam.

Invert-boreslam inneholder vanligvis, i tillegg til den kontinuerlige fase, den findispergerte, vandige fase i mengder på 5 til 45 vekt-% og fortrinnsvis i mengder på 5 til 25 vekt-%.

For rheologien for foretrukne invertboreslam innenfor rammen av oppfinnelsen gjelder de følgende rheologiske data: plastisk viskositet (PV) i området 10 til 60 mPas og fortrinnsvis 15 til 40 mPas; flytgrense (YP) i området 0,24 til 1,95 kg/m<2>, fortrinnsvis 0,49 til 1,22 kg/m<2>, alt bestemt ved 50°C. Når det gjelder bestemmelsen av disse parametre, når det gjelder de anvendte målemetoder og når det gjelder den ellers vanlige sammensetning av de her beskrevne invertboreslam gjelder i detalj det som er sagt i den kjente teknikk slik den er sitert innledningsvis og slik den også utførlig er beskrevet f.eks. i håndboken "Manual of Drilling Fluids Technology", særlig i kapittelet "Mud Testing - Tools and Techniques" samt "Oil Mud Technology" en litteratur som er fritt tilgjengelig for fagverdenen.

I emulsjonsslam foreligger den dispergerte oljefase vanligvis i mengder på minst 1 til 2 vekt-%, hyppig mengder på minst 8 vekt-%, fortrinnsvis i mengder på 7 til 8 vekt-%, innenfor rammen av en olje-i-vann-emulsjon. Oljeandelen bør her fortrinnsvis ikke utgjøre mer enn ca. 50 vekt-% og helst ikke mer enn 40 vekt-%, alt beregnet på summen av ikke-belastede flytende andeler av olje/vann.

Ved siden av vanninnholdet kommer, for alle sammenlignbare slamtyper, additiver i betraktning som ved tilsetning på vanlig måte er forbundet med et helt bestemt, tilstrebet egenskapsbilde for borebehandlingsmiddelet. Additivene kan være vannoppløselige, oljeoppløselige og/eller vann- henholdsvis oljedispergerbare.

Klassiske additiver kan være: emulgatorer, væsketapsadditiver, oppløselig og/eller ikke-oppløselige stoffer som bygger opp strukturviskositeten, alkalireserver, midler for å inhibere uønsket vannutbytting mellom utborede formasjoner, f.eks. vannsvellbare leirer og/eller saltsjikt, og den f.eks. vannbaserte borevæske; fuktemidler for bedre påtrekking av det emulgerte oljefase på faststoffoverflater, f.eks. for å forbedre smørevirkningen, men også for å forbedre den oleofile lukking av frilagte formasjoner som stenflater; biocider, f.eks. for å hemme bakterielt angrep på olje-i-vann-emulsjonene, og lignende. I detalj skal det her henvises til den tilgjengelige kjente teknikk slik de f.eks. utførlig er beskrevet i den innledningsvis nevnte faglitteratur, det vises særlig til Gray og Darley, supra, kapittel 11 "Drilling Fluid Components". Kun eksempelvis skal nevnes: Findispergerte tilsetningsstoffer for å øke massens densitet: vid utbredning finner bariumsulfat eller baryt, men også kalsiumkarbonat, calcit eller blandingskarbonatet av kalsium og magnesium, dolomitt anvendelse.

Midler for oppbygging av strukturviskositet og som samtidig virker som væsketaps-additiv: i første linje skal her nevnes bentonitt henholdsvis hydrofobert bentonitt. For saltvannsspylevæsker kan andre, sammenlignbare leirer, særli gattapulgit og sepiolitt, finne betydelig betycining i praksis.

Også medanvendelsen av organiske polymerforbindelser av naturlig og/eller syntetisk opprinnelse kan ha en viss betydning i denne sammenheng. Her skal det særlig nevnes stivelse eller kjemisk modifisert stivelse, cellulosederivater som karboksymetylcellulose, guargummu, xantangummi eller også rent syntetiske, vannoppløselige og/eller vanndispergerbare polymerforbindelser, særlig av typen høymolekylære polyakrylamidforbindelser med eller uten anionisk henholdsvis kationisk modifikasjon. Som særlig egnet viskositetsdanner på basis av organiske, syntetiske polymerforbindelser har også polyalkylmetakrylater, f.eks. de som kommersielt tilgjengelig fra firma Rohm GmbH under betegnelsen "VISCOPLEX", vist seg særlig egnet.

Fortynningsmidler for viskositetsregulering, de såkalte fortynnere kan være av organisk eller uorganisk art. Eksempler på organiske fortynnere der tanniner og/eller qebracho-ekstrakt. Ytterligere eksempler er lignitt og lignittderivater og særlig lignosulfonater. Som imidlertid nevnt ovenfor gir man i en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen avkall på medanvendelse av toksiske komponenter hvorved her i første rekke skal nevnes de tilsvarende salter med toksiske tungmetaller som krom og/eller kopper. Et eksempel på en uorganisk fortynner er polyfosfatforbindelser.

Emulgatorer: her kommer det i avgjørende grad an på slamtypen. Emulgatorer som i praksis kan brukes for fremstilling av vann-i-olje-emulasjoner er særlig utvalgte, oleofile fettsyresalter, f.eks. slike på basis av amidoaminforbindelser. Eksempler på slik er beskrevet i det allerede nevnte US-PS 4.374.737 og i den der angitte litteratur.

For fremstilling av vann-i-olje-emulsjoner trenger man på i og for seg kjent måte andre emulgatorer. Det har imidlertid vist seg at en stabil dispergering innenfor rammen av en olje-i-vann-dispersjon kan være meget lettere mulig enn den tilsvarende dispergering av rene mineraloljer slik disse anvendes i henhold til den kjente teknikk. Her ligger en første lettelse. Videre må man ta hensyn til at det ved medanvendelse av esteroljer, ved partialforsåpning under medinnvirkning av egnede alkalireserver og ved anvendelse av lengrekjedede karboksylsyreestere, kan etterdannes virksomme olje-i-vann-emulgatorer som bidrar til stabilisering av systemet.

Den uønskede vannutbytting med f.eks. leirer kan reduseres ved inhiberende tilstetninger. I betraktning kommer her de fra den kjente olje- og vannbaserte boreslamtetknikk kjente tilsetningsstoffer. Særlig dreier det seg her om halogenider og/eller karbonater av alkali- og/eller jordalkalimetaller hvorved særlig kaliumsaltene, eventuelt i kombinasjon med kalk, kan ha en særlig betydning.

Det skal her f.eks. henvises til de tilsvarende publikasjoner i "Petroleum Engineer International", septemer 1987,32 til 40 og "Word Oil", November 1983,93 til 97.

Alkalireserver: i betraktning kommer her de til borespylingens totale oppførsel avstemte uorganiske og/eller organiske baser, særlig de tilsvarende basiske salter henholdsvis hydroksyder av alkali- og/eller jordalkalimetaller, samt organiske baser. Art og mengde av disse basiske komponenter blir derved på i og for seg kjent måte valgt og tilpasset hverandre slik at borehullbehandlingsmiddelet innstilles til en pH-verdi i området rundt nøytrale til noe basisk, særlig til området omtrent 7,5 til 11.

På området organiske baser må man selvfølgelig skille mellom vannoppløselige, organiske baser, f.eks. forbindelser av typen dietanolamin, og praktisk talt vann-uoppløselige baser av utpreget oliofil karakter, slik de er beskrevet i den innledningsvis nevnte publikasjon fra foreliggende søkere, DE-A1 39 03 785 som additiv til invert-boreslam på esteroljebasis. Nettopp medanvendelsen av slike oljeoppløselige baser innenfor rammen av oppfinnelsen faller innenfor den nye lære. Oleofile baser av denne art slik de f.eks. utmerker seg ved i det minste en lengre hydrokarbonrest med f.eks. 8 til 36 C-atomer, er da imidlertid ikke oppløst i den vandige fase, men i oljefasen. Her har denne basiske komponent flere betydninger. På den ene side kan de umiddelbart virke som alkalireserver. På den annen side gir de de dispergerte oljedråper en viss positiv ladningstilstand og fører derved til en øket interaksjon med negativ flateladninger slik disse hyppig finnes ved hydrofile leirer som er i stand til ionebytting. Ifølge oppfinnelsen kan man derved motvirke innvirkningen på den hydrolyttiske spalting og den oleofile lukking av vannreaktive stensjikt.

Mengden av den i hvert tilfelle anvendte hjelpe- eller tilsetningsstoff beveger seg prinsippielt i de vanlige rammer og kan derved finnes i den innledningsvis nevnte litteratur.

Oppfinnelsen skal illustreres ved de følgende eksempler. I eksemplene 1-4 og det dertil hørende sammenligningseksempel tildannes det blandinger idet man på i og for seg kjent måte benytter en sammenligningsvis vannrik standardreseptur for oljebaserte boreslam av vann-i-olje-typen hvor i eksemplene 1-4 den lukkede oljefase tilsvarer oppfinnelsens definisjon. I sammenligningseksempelet anvender man som kontinuerlig oljefase det kommersielle produkt "PETROFREE". Denne oljefase som i dag brukes i stor teknisk målestokk, er som kjent nedbrytbar både ad aerob og ad anaerob vei og er overveiende basert på mettede Ci2-i4-monokarboksylsyreestere.

På ikke-aldret og aldret materiale bestemte man viskositetskarakteristika som følger: Målingen av viskositeten ved 50°C skjedde i et Fann-35-viskosimeter (SR12) fra firma Baroid Drilling Fluids, Inc. Man bestemte på i og for seg kjent måte den plastiske viskositet (PV), flytgrensen (YE), samt gelstyrken kg/m<2> etter 10 sekunder og etter 10 minutter.

Aldringen av det angjeldende boreslam ble foretatt ved behandling i et tidsrom på 16 timer ved 200°C i en såkalt Roller-Oven.

De undersøkte boreslam ble derved satt sammen i henhold til følgende grunnresepturer i alle eksempler:

193 ml kontinuerlig oljefase

8 g vann-i-olje-emulgatorer (EZ-Mul fra Baroid Drilling Fluids, Inc.)

3 g viskositetsgivende middel (Rilanit spezial fra Henkel KGaaA)

2 g kalk (kalsiumhydroksyd)

82 ml vann

30 g CaCl2 x 2H20

2 g organofil bentonitt (GELTONE fra Baroid Drilling Fluids, Inc.)

211 g barytt (bariumsulfat)

Eksemplene 1 til 4

Som lineært a-olefin (LAO) anvendte man i oppfinnelsens eksempler 1-4 et tilsvarende C-18 LAO (kommersielt produkt Shop C-18 fra firmaet Shell). Sammensetningen av oljefasen i eksemplene 1-4 og i sammenligningseksempelet går derved ut fra den følgende tabell 1.

Den etterfølgende tabell 2 oppsummerer de ved 50°C bestemte slamdata for disse eksempler 1-4 og for sammenligningseksempelet.

Angitt er derved tallverdiene for den plastiske viskositet (PV), for flytgrensen (YP) og for gelstyrken etter 10 sekunder (10") og etter 10 minutter (10').

De samme slamdata, nu dog etter aldring i 16 timer ved 200 °C i Roller-Oven, er oppsummert i tabell 3.

Sammenligning av tallverdiene fra eksemplene 2 og 3 viser at særlig blandingen av C-18 LAO med andre økologisk godtagbare oljefaser fører til resultater som er interessante for praktisk bruk.

Det under høy temperatur betingelser aldrede invertslam på basis av den rene esterolje PETROFREE blir ved de her vante arbeidsbetingelser for det meget vannrike invertslam skadet så mye ved den in situ inntredende esterhydrolyse at den tallmessige bestemmelse av den plastiske viskositet og av flytgrensen ikke lenger var mulig (sammenligningseksemplene). Blandingen av denne esteroljefase med C-18 olefin i forholdet 1:1 førte til en så langtgående stabilisering at de rheologiske data sogar etter 16 timers aldring ved 200°C var målebare innenfor det akseptable område.

Iblandingen av sammenligningsvis små mengder C 16-guerbetalkohol i C-18 LAO fører riktignok i frisk tilstand til en betydelig fortykkelse av vann-i-olje-invertslammet, dog er verdiene greie å bestemme. Aldringen av den tilsvarende sats (eksempel 2) i høytemper-aturområdet førte imidlertid til meget gode, rheologiske verdier som ved praktisk bruk, sammenlignet med slammet på basis av ren C-18 LAO, på flere måter kunne gi seg gunstige utslag.

Eksemplene 5 til 8

Som kontinuerlig fase benyttet man i den ovenfor angitte beskrevne grunnreseptur, blandinger av lineære a-olefiner (LAO) med 16 henholdsvis 14 C-atomer, dvs. C-16 LAO og C-14 LAO (kommersielt produkt fra firma Shell), med fettalkoholblandinger i kjedelengdeområdet C12/I8 samt med teknisk oleylalkohol, jodtall 80/85. Sammensetningen for oljefasen fremgår av tabell 4.

Den etterfølgende tabell 5 viser de ved 50°C bestemte slamdata etter aldring i 16 timer ved 200°C i Roller-Oven, for disse eksempler.

Eksempel 9 og 10

C-14 LAO (kommersielt produkt fra firma Shell) blandes i to satser med forskjellige mengder raffinerte beteolje. I det første tilfelle (eksempel 9), inneholder blandeoljefasen dette C-14 LAO i en mengde på 66,6 vekt-%, i det andre tilfelle (eksempel 10), utgjør C-14 LAO-mengden 50 vekt-%, idet vekt-% i begge tilfeller er beregnet på blandingen

av V-14 LAO og den iblandede beteolje.

Under anvendelse av disse to oljefaser tilveiebringer man ved hjelp av den innledningsvis i eksemplene angitte standardreseptur for oljebaserte boreslam av vann-i-oljetypen, tilsvarende blandinger. Som i de andre tilfeller bestemmer man i hvert tilfelle viskositetserdiene, nemlig plastisk viskositet (PV), flytgrense (YP) samt gelstyrke etter 10 sekunder og 10 minutter, i hvert tilfelle på ikke aldret og på aldret materiale. Også her skjedde aldringen av den angjeldende borespyling ved behandling i et tidsrom på 16 timer ved 200°C i autoklav i henhold til det som er anført i de tidligere eksempler.

De på ikke aldret og på aldret slam bestemte data er angitt i den følgende tabell 6 (nytilberedt slam) og tabell 7 (aldret slam).

Claims (16)

1. Anvendelsen av oppløsninger av lineær a-olefiner, LAO, som er hellbare og pumpbare ved 0 til 20 °C, med flammepunkt minst 80 °C, i blanding med både aerobisk og anaerobisk nedbrytbare, vannuoppløselige oljer, der de vannuoppløselige oljer er valgt fra klassen olefile alkoholer, etere, karbonsyreestere og/eller esteroljer av monokarboksylsyrer fira en av de følgende underklasser: a) estere av Ci.5 monokarboksylsyrer og -monohydroksy- og/eller - polyhydroksyalkoholer, rester av monohydroksyalkoholer inneholdende minst 6 karbonatomer og polyhydroksyalkoholer inneholdende 2 til 6 karbonatomer i molekylet, b) estere av alifatiske mettede monokarboksylsyrer av syntetisk og/eller naturlig opprinnelse inneholdende 6 til 16 karbonatomer og monohydroksy- og/eller polyhydroksyalkoholer av den type som er nevnt under a), c) estre av mono- og/eller polyolefinisk umettede monokarboksylsyrer inneholdende opp til 24 karbonatomer og rette og/eller forgrenede monohydroksyalkoholer, som den kontinuerlige eller dispergerte fase av oljebaserte eller vannbaserte borefluider eller andre borehullbehandlingsmidler som, når det gjelder oljebaserte behandlingsmidler, også kan være til stede som en vann-i-olje emulsjon med en dispergert vandig fase.

2. Anvendelse ifølge krav 1 der det benyttes LAO eller blandinger av LAO inneholdende 12 til 30 karbonatomer i molekylet.

3. Anvendelse ifølge krav 2 der det benyttes LAO eller blandinger av LAO inneholdende 14 til 24 karbonatomer i molekylet.

4. Anvendelse ifølge kravene 1 til 3 der LAO er til stede i oljefasen i mengder på minst 5 vekt-% i blanding med de andre oljer idet den øvre grense for LAO-komponenten i oljefasen er 90 vekt-%.

5. Anvendelse ifølge kravene 1 til 4 der LAO er til stede i oljefasen i mengder på minst 20 vekt-% i blanding med de andre oljer idet den øvre grense for LAO-komponenten i oljefasen er 75 vekt-%.

6. Anvendelse ifølge kravene 1 til 5 der det benyttes LAO-holdige oljefaser hvilke, som kontinuerlig oljefase, har størkningsverdier (hellepunkt) under 0 °C og fortrinnsvis under - 5 °C og viser en Brookfield (RVT) viskositet ved 0 til 5 °C på ikke mer enn 55 mPas og fortrinnsvis ikke mer enn 45 mPas mens, når det gjelder olj e-i-vann emulsjonsborefluider, kan oljefasen ha en Brookfield (RVT) viskositet ved 20 °C på opp til rundt 3 millioner mPas og fortrinnsvis opp til rundt 1 million mPas.

7. Anvendelse ifølge kravene 1 til 6 der det anvendes blandinger av LAO med andre oppløselige oljefaser der blandingskomponentene velges slik at de blandede oljefaser har flammepunkt over 100 °C.

8. Anvendelse ifølge kravene 1 til 7 der LAO benyttes i borefluider som formuleres som en vann-i-olje invertemulsjon og inneholder en findispergert, vandig fase i mengder på 5 til 60 vekt-% eller som er formulert som en olje-i-vann emulsjon, i hvilket tilfelle den dispergerte oljefase utgjør 1 til 50 vekt-%.

9. Anvendelse ifølge kravene 1 til 8 der de LAO-holdige oljefaser benyttes i borehullbehandlingspreparater, mer spesielt i borefluider, som i bruk utsettes for temperaturer over 150 °C.

10. Borehullbehandlingsmidler, mer spesielt borefluider, hell- og pumpbare ved temperaturer på 5 til 20 °C, basert på enten en kontinuerlig oljefase, eventuelt i blanding med en begrenset mengde av en dispergert vandig fase (vann-i-olje inverttypen) eller på en olje-i-vann emulsjon med en dispergert oljefase i den kontinuerlige vandige fase, idet disse behandlingsmidler inneholder typiske oppløste og/eller dispergerte hjelpestoffer som viskositetsgivende midler, emulgatorer, fluidtapsadditiver, fuktemidler, finpartikkelvektgivende midler, salter, alkalireserver og/eller biosider, karakterisert ved at behandlingsmidlene i sin oljefase inneholder rette hydrokarbonforbindelser som er olefinisk umettet i a-posisjon, LAO, med flammepunkt minst 80 °C i blanding med både aerobisk og anaerobisk nedbrytbare oljer valgt fra klassen olefile alkoholer, etere, karbonsyreestere og/eller esteroljer av monokarboksylsyrer fra en av de følgende underklasser: a) estere av Ci.5 monokarboksylsyrer og -monohydroksy- og/eller - polyhydroksyalkoholer, rester av monohydroksyalkoholer inneholdende minst 6 karbonatomer og polyhydroksyalkoholer inneholdende 2 til 6 karbonatomer i molekylet, b) estere av alifatiske mettede monokarboksylsyrer av syntetisk og/eller naturlig opprinnelse inneholdende 6 til 16 karbonatomer og monohydroksy- og/eller polyhydroksyalkoholer av den type som er nevnt under a), c) estre av mono- og/eller polyolefinisk umettede monokarboksylsyrer inneholdende opp til 24 karbonatomer og rette og/eller forgrenede monohydroksyalkoholer.

11. Borehullbehandlingsmidler ifølge krav 10, karakterisert ved at de LAO eller blandinger av LAO som er til stede i oljefasen tilsvarer forbindelser inneholdende 12 til 30 karbonatomer i molekylet.

12. Borehullbehandlingsmidler ifølge krav 10 og 11, karakterisert ved at oljefasen har flammepunkt over 100 °C.

13. Borehullbehandlingsmidler ifølge kravene 10 til 12, karakterisert ved at de er formulert som invertborefluider av vann-i-olje typen og inneholder den dispergerte, vandige fase i mengder på 5 til 60 vekt-% mens, når det gjelder vannbaserte olje-i-vann emulsjonsborefluider, mengden av dispergert oljefase ligger i området fra 1 til 50 vekt-% og fortrinnsvis i området 8 til 50 vekt-%.

14. Borehullbehandlingsmidler ifølge krav 10 til 13, karakterisert v e d at de, som oljebaserte borefluider av inverttypen, har en plastisk viskositet (PV) på 10 til 60 mPas, bestemt ved 50 °C, og en flytgrense (YP) på 2 til 19 Pa (5 til 40 lb/100 ft2) bestemt ved 50 °C.

15. Borehullbehandlignsmidler ifølge kravene 10 til 14, karakterisert ved at den kontinuerlige oljefase av invertslammet har en Brookfield (RVT) viskositet ved 0 til 5 °C på mindre enn 50 mPas.

16. Borehullbehandlingsmidler ifølge kravene 10 til 15, karakterisert ved at de er justert til en pH-verdi i området i det vesentlige nøytral til moderat basisk og mer spesielt til en pH-verdi i området fra 7,5 til 11 der bruken av kalk som alkalireserve er spesielt foretrukket.