NO178933B - Anvendelse av diestere av karbonsyre i borehullbehandlingsmidler samt de derved fremstilte borehullbehandlingsmidler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av nye, under normalbetingelser frittrennende borehullbehandlingsmidler som er satt sammen under medanvendelse av en oljefase. Som karakteristisk eksempel på behandlingsmidler av denne type beskrives oppfinnelsen nedenfor ved hjelp av borevæsker og på disse oppbyggede boreslam. Anvendelsesområdet for oppfinnelsens type av hjelpevæsker av den her beskrevne type er dog ikke begrenset til denne utførelsesform. I betraktning kommer spesielt også området spottingvæsker, spacere, hjelpevæsker for workover og stimulering samt for fraktu-rering.

Oppfinnelsen får derfor innvirkning både på slike hjelpevæsker av denne nevnte type som er oljebaserte, det vil si som arbeider med en kontinuerlig oljefase, samt hjelpemidler der oljefasen er emulgert særlig i en vandig kontinuerlig fase. Borevæsker henholdsvis på disse oppbyggede boreslam er her karakteristiske eksempler på de forskjellige muligheter.

Kjent er på den ene side vannbaserte boreslam med et innhold av 1 til 50$ emulgert oljefase, ved siden av de andre vanlige hjelpestoffer i et slikt slam, som betegnes som emulsjonsslam. På den annen side anvendes i praksis i stor grad oljebaserte slam der oljen danner den hellbare fase eller i det minste utgjør en overveiende del av den hellbare fase. Spesiell betydning har her de såkalte invert-slam som på basis av vann-i-oije-emulsjoner inneholder en dispergert vandig fase i den kontinuerlige oljefase. Innholdet av dispergert vandig fase ligger vanligvis i området 5 til 50 vekt-#. Oppfinnelsen angår på samme måte begge de her viste områder av oljebaserte slamsystemer og de vannbaserte slamsystemer på emulsjonsbasis.

Anvendelsen av de hellbare borehullbehandlingsmidler har spesiell betydning for utnyttelse av jordolje og jordgass, særlig i det marine området, men er ikke begrenset dertil. De nye systemer kan generelt også finne anvendelse ved land-baserte boringer, særlig ved geotermiske boringer, vann-boringer, ved gjennomføring av geovitenskapelige boringer og ved bergverksboringer.

Flytende slamsystemer for nedføring av boringer i sten og oppføring av utboret kaks er som kjent begrenset fortykkede, hellbare systemer, som kan tilordnes igjen av de tre følgende klasser: Rent vandige boreslam, boreslam på oljebasis som som regel anvendes som såkalte invert-emulsjonsslam, og de vannbaserte olje-i-vann-emulsjoner som i den kontinuerlige vandige fase inneholder en heterogen, findispergert oljefase.

Boreslam på kontinuerlig oljebasis er generelt bygget opp som tre-fasesystem: olje, vann og finfordelte faststoffer. Den vandige fase er derved heterogent og findispergert fordelt i den kontinuerlige oljefase. Man tar sikte på et stort antall tilsetningsstoffer, særlig emulgatorer, tyngdegivende midler, væsketapsadditiver, alkalireserver, viskositetsregulerende midler og lignende. Når det gjelder detaljer, skal det spesielt henvises til publikasjonen til P.A. Boyd et al., "New Base Oil Used in Low-Toxicity Oil Muds", "Journal of Petroleum Technology", 1985, 137 til 142, samt av R.B. Bennett, "New Drilling Fluid Technology - Mineral Oil Mud", "Journal of Petroleum Technology", 1984, 975 til 981, samt den deri angitte litteratur.

Boreslam på basis av vannbaserte olje-i-vann-emulsjonssystemer inntar når det gjelder bruksegenskapene en mellom-posisjon mellom de rent vandige systemer og de oljebaserte invert-slam. Utførlige informasjoner om dette finnes i den tilgjengelige faglitteratur og det skal for eksempel henvises til George R. Gray og E.C.E. Darley, "Composition in Properties of Oil Well Drilling FLuids", 4. opplag, 1980/81, Gulf Publishing Company, Houston og den omfangsrike, deri angitte saks- og patentlitteratur, samt til håndboken "Applied Drilling Engineering" av Adam T. Bourgoyne jr. et al., First Printing Society of Petroleum Engineers, Richardson, Texas (USA).

Oljefasen i boreslam av den her beskrevne type og på samme måte oppbyggede andre borehullbehandlingsmidler dannes i dag i praksis så å si utelukkende av mineraloljefraksjoner. Dette medfører imidlertid en ikke ubetydelig belastning av miljøet når for eksempel boreslammet bringes til det omgivende miljø umiddelbart eller via utboret kaks. Mineralolje er vanskelig og anaerobt og så å si ikke nedbrytbart og dermed å anse som langtidsforurensninger.

I den senere tid er det fremkommét forslag for å redusere disse problemer. Således beskriver US-PS 4 374 737 og 4 481 121 oljebaserte invert-boreslam hvori såkalte ikke-forurensende oljer finner anvendelse. Som ikke-forurensende oljer nevnes ved siden av hverandre og som likeverdige, aromatfrie mineraloljefraksjoner samt esteroljer av vegeta-bilsk og animalsk opprinnelse. Ved disse esteroljer dreier det seg om triglycerider av naturlige fettsyrer som som kjent har en høy mil jøforenelighet og som, ut fra økologiske betraktninger, er overlegne i forhold til hydrokarbon-fraksjoner.

Foreliggende oppfinnere beskriver i et stort antall tidligere patenter og søknader forslag til utbytting av mineralolje-fraksjonene mot økologisk godtagbare, lett nedbrytbare oljefaser. Derved beskrives det tre forskjellige typer utbyttingsoljer som også kan anvendes i blanding med hverandre. Det dreier seg herved om utvalgte, oleofile karboksylsyreestere, om i det minste i utstrakt grad vannuoppløselige og under arbeidsbetingelsene hellbare alkoholer og om de tilsvarende etere. Summarisk skal det her henvises til de norske søknader: P912337, P912338, P913239, P913240, P913041, P913098, P913042 og P911706. Alle de her nevnte eldre søknader angir området oljebaserte boreslam, særlig av vann-i-olje-inverttypen. Vannbaserte emulsjonsslam under anvendelse av oljefaser med øket nedbrytbarhet beskrives i de eldre norske søknader P914110, P913658 og P914111.

Foreliggende oppfinnelse går ut fra den oppgave at det i borehullbehandlingsmidler av den her beskrevne type, som oljefase, i det minste delvis skal anvendes en stoffklasse hvis anvendelse til nu ikke har vært beskrevet for dette anvendelsesformål. Oppfinnelsen skal derved samtidig i samme kontekst formålet med de eldre søknader, tilveiebringe en oljefase som utmerker seg ved fremragende økologisk forene-lighet ved samtidig gode og eventuelt i forhold til tidligere oljefaser sågar forbedrede bruksegenskaper i det angjeldende anvendelsesområdet.

Foreliggende oppfinnelses lære går ut fra den erkjennelse at utvalgt diestere av karbonsyre er fremragende utbyttingsoljer innenfor oppfinnelsens problemstilling. Disse karbonsyrediestere kan derved utgjøre hele den angjeldende oljefase, de kan imidlertid også anvendes i blanding med andre oljer, særlig fra klassen såkalte ikke-forurensende oljer. Som blandingskomponenter er særlig karbonsyreesteroljer, oleofile alkoholer og/eller etere fra de ovenfor nevnte eldre søknader, spesielt egnet.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er i henhold til dette anvendelsen av oleofile diestere av karbonsyre med like eller forskjellige oljeoppløselige og økologisk godtagbare monofunksjonelle og eventuelt flerfunksjonene alkoholer som bestanddel av olje- eller vannbaserte boreslam og andre hellbare borehullbehandlingsmidler, idet diesterene er symmetriske eller blandede karbonsyrediestere og/eller blandinger av forskjellige karbonsyrediestere som i det minste delvis stammer fra økologisk godtagbare monofunksjonelle alkoholer med minst 6 C-atomer og fortrinnsvis minst 8 C-atomer og eventuelt vann- og/eller oljeoppløselige flerverdige alkoholer med fortrinnsvis 2 til 5 og særlig 2 og/eller 3 hydroksylgrupper.

En første utførelsesform av dette aspekt ved oppfinnelsen anvendes de oleofile karbonsyrediestere i oljefasen i oljebaserte slam, særlig invert-slam av vann-i-olje-typen, og derved enten foreligger som tilsetningsmateriale i lav konsentrasjon i den kontinuerlige oljefase, fortrinnsvis imidlertid utgjør den i det minste overveiende andel av oljefasen.

I en andre, foretrukket utførelsesform, anvendes den oleofile karbonsyrediester i vannbaserte emulsjonsslam av olje-i-vann-typen. Også her foreligger de i det minste i liten konsentrasjon i den dispergerte oljefase, utgjør imidlertid i en spesielt egnet utførelsesform den i det minste overveiende andel av denne fase.

Som antydet innledningsvis angår oppfinnelsen også borehullbehandlingsmidler og særlig boreslam som er hell- og pumpbare i temperaturområdet 5 til 20°C, på basis av

enten en kontinuerlig oljefase, eventuelt i blanding med en begrenset mengde av en dispergert vandig fase (vann-i-olje-inverttypen),

eller en dispergert oljefase i en kontinuerlig vandig

fase (olje-i-vann-emulsjonstypen)

eventuelt inneholdende oppløste og dispergerte vanlige hjelpestoffer som viskositetsdannere, emulgatorer, væsketapsadditiver, fuktemidler, finfordelte tyngdegivende stoffer, salter, alkalireserver og/eller biocider, og disse borehullbehandlingsmidler karakteriseres ved at de i oljefasen inneholder oleofile karbonsyrediestere på basis av olje-oppløselige og økologisk godtagbare monofunksjonelle alkoholer og eventuelt vann- og/eller oljeoppløselige flerverdige alkoholer, idet diesterene er symmetriske eller blandede karbonsyrediestere og/eller blandinger av forskjellige karbonsyrediestere som i det minste delvis stammer

fra økologisk godtagbare monofunksjonelle alkoholer med minst 6 C-atomer og fortrinnsvis minst 8 C-atomer og eventuelt vann- og/eller oljeoppløselige flerverdige alkoholer med fortrinnsvis 2 til 5 og særlig 2 og/eller 3 hydroksylgrupper.

For denne her beskrevne utførelsesform av oppfinnelsens lære gjelder i tillegg at de vanlige oppløste og/eller dispergerte hjelpestoffer som viskositetsregulatorer, emulgatorer, væsketapsadditiver, fuktemidler, finfordelte tyngdegivende midler, salter, alkalireserver og/eller biocider, kan inneholdes i borehullbehandlingsmidlene. I henhold til oppfinnelsen gjelder derved den ytterligere foretrukne forholdsregel at det overveiende kun anvendes slike uorganiske og/eller organiske hjelpe- eller tilsetningsstoffer som økologisk og toksikologisk i det minste i utstrakt grad er problemfrie.

Oleofile, oljeoppløselige karbonsyrediestere, deres fremstilling og deres anvendelse på de forskjelligste områder er gjenstand for tallrike trykkede publikasjoner. SÅledes beskrives det i EP-A1 0 089 709 smøremiddelblandinger på basis av diestere av høyere alkoholer, hvorved foretrukne molekylvekter for de for forestringen anvendte alkoholer, ligger i området ca. 100 til 270. I denne litteratur-henvisning beskrives det også muligheter for fremstilling av tilsvarende karbonsyrediestere under henvisning til den tilgjengelige litteratur (IT-PS 898077 og GB-PS 1574188). Fremstillingen av karbonsyrediestere av monofunksjonelle alkoholer ut fra alkylenkarbonater er for eksempel beskrevet i US-PS 3 642 858. De som utgangsmaterialer anvendte alkylenkarbonater er karbonsyreestrene av laveredioler med vicinale hydroksylgrupper. DE-AS 12 42 569 beskriver anvendelsen av nøytrale karbonsyreestere av monofunksjonelle alkoholer med 4 til 22 karbonatomer i alkoholresten som skumdempende middel. For fremstilling av disse karbonsyrediestere henvises det til litteraturkjente metoder, for eksempel slik de er beskrevet i Houben-Weyl, "Methoden der organischen Chemie", 0. Thieme Verlag, Stuttgart, bind 8, side 106 (4. opplag 1952). Videre er det imidlertid også kjent å modifisere karbonsyreestere ved innbygning av hydrofile eller hydrofobe grupper i molekylet på en slik måte at de oppnådde forbindelser kan benyttes som biologisk nedbrytbare, ikke-ioniske, overflateaktive komponenter, se for eksempel US-PS 4 504 418.

Ikke beskrevet og ikke kjent er imidlertid anvendelsen henholdsvis medanvendelsen av oppfinnelsens utvalgte estere på karbonsyrebasis ved tildannelse av oljefasen i borehullbehandlingsmidler av den beskrevne type. Slik det er fastslått egner denne stoffklasse seg helt spesielt for det her nevnte formål. Karbonsyrediestere viser for de her beskrevne anvendelsesformål et avbalansert forhold mellom hydrolysestabilitet og hydrolyseinstabilitet. Forbindelsene er tilstrekkelig stabile til å kunne anvendes med hell under rammebetingelsene for de beskrevne arbeidsmidler. Ved lagring under omgivelsesinnflytelse, spesielt i marine øko-systemer, lider imidlertid diestrene dog under biologisk nedbrytning hvorved fordrageligheten for estrene bestemmes av de her anvendte alkoholer. Det er derfor i henhold til oppfinnelsen mulig å oppnå en optimale avstemning av bruksegenskapene og b iokompat ib i1 i teten.

Innenfor rammen av oppfinnelsens definisjon omfatter begrepet karbonsyrediestere både de tilsvarende forbindelser i snevrere betydning av ordet, som oppviser en karbonsyrerest på hvilken det er bundet to alkoholrester på esterlignende måte. Innenfor rammen av oppfinnelsens definisjon av slike karbonsyrediestere ligger imidlertid også de tilsvarende oligomere forbindelser i hvilket et antall av karbonsyreestrene er bundet i et molekyl, hvorved dog hver karbonsyrerest er bundet inn i form av diestere. Tilsvarende oligomere forbindelser oppnås når man sammen med monofunksjonelle alkoholer anvender flerverdige alkoholer og derved minst to hydroksylgrupper i disse flerverdige alkoholer kommer i samvirke med forskjellige karbonsyremolekyler. Vesentlig er imidlertid for denne utførelsesform også medanvendelsen av monofunksjonelle alkoholer slik at muligheten foreligger for hver karbonsyrerest å bindes som diester. Oleofil, oligomere karbonsyrediestere av den her til slutt beskrevne type inneholder for oppfinnelsens anvendelsesformål ikke mer enn 10 karbonsyrerester pr. molekyl, hvorved den foretrukne øvre grense i gjennomsnitt ligger ved ca. 5 karbonsyrerester pr. molekyl. Spesielt egnede oligomere karbonsyrediestere innenfor oppfinnelsens ramme inneholder gjennomsnittlig 2 eller 3 karbonsyrerester pr. molekyl.

Begrepet karbonsyrediester omfatter innenfor oppfinnelsens definisjon videre bestemte, utvalgte symmetriske diestere, for eksempel som omsetningsprodukter av karbonsyre og en spesiell utvalgt, oljeoppløselig, monofunksjonell alkohol, likeledes imidlertid også tilsvarende usymmetriske estere som inneholder forskjellige alkoholer bundet på karbonsyreresten. Omfattet av dette begrepet er til slutt imidlertid også hvilke som helst blandinger av symmetriske og/eller usymmetriske, monomere og/eller oligomere, karbonsyrediestere slik de for eksempel oppstår som statistisk blanding ved omsetning med en blanding med minst to monofunksjonelle alkoholer, eventuelt under medanvendelse av flerverdige alkoholer.

Overensstemmende gjelder for alle forbindelser henholdsvis forbindelsesblandinger innen den her angitte definisjon, at det dreier seg om oleofile karbonsyrediestere som kun har en lav restoppløselighet i vann. Som regel ligger oppløselig-heten av disse diestere i temperaturområdet fra 0 til 200 C ved høyst ca. 1 vekt-$, fortrinnsvis ligger oppløseligheten tydelig under, for eksempel ved høyst 0,5 eller sågar ved høyst 0,1 vekt-#. På samme måte utmerker karbonsyrediestrene som anvendes ifølge oppfinnelsen seg ved sine flammepunkts-karakteristika. Flammepunktet for de oleofile diestere som anvendes ifølge oppfinnelsen ligger ved minst 80°C og fortrinnsvis ved minst 100°C. Det kan imidlertid med henblikk på praktiske driftssikkerhet være ønskelig å anvende høyere grenseverdier for flammepunktene for oljefasen slik at flammepunkt i området minst ca. 135"C og særlig minst ca. 150°C, kan ha en særlig praktisk betydning.

Et ytterligere overensstemmende element for beskaffenheten av karbonsyrediestrene som anvendes ifølge oppfinnelsen, er kravet til økologisk godtagbarhet. Denne betingelse sikres til slutt ved alkoholene som anvendes for forestringen. Når det gjelder disse gjelder følgende: Begrepet økologisk godtagbarhet omfatter på den ene side den biologiske nedbrytbarhet i det angjeldende øko-system, ved sjøbaserte boringer særlig altså i det marine øko-system. Imidlertid er det ytterligere betraktning, særlig ved valget av egnede monofunksjonelle alkoholer, som fortjener et studium. Her må man ta hensyn til at oljefasen ifølge oppfinnelsen i praktisk anvendelse anvendes i blanding med vandige faser, særlig under de i borehullet forekommende forhøyede temperaturer hvorved det kan skje partielle esterspaltinger under dannelse av tilsvarende andeler av de frie alkoholer. Den frie alkohol foreligger så i blanding med de resterende bestanddeler av oljefasen. Her kan det være viktig at de frie alkoholer velges på en slik måte at inhalasjonstoksiske belastninger for mannskapet på borestedet utelukkes. Det her antydede problem gjelder fremfor alt de medanvendte monofunksjonelle alkoholer, flerfunksjonene alkoholer viser som regel,' heller ikke når det gjelder de laveste ledd, slike lave flyktighetsverdier at de utgjør noen sikkerhetsrisiko ved praktisk bruk.

For karbonsyrediester-dannelse egnede monofunksjonelle alkoholer skal spesielt nevnes oljeoppløselige forbindelser av denne type med minst 5, fortrinnsvis minst 6 C-atomer. En øvre grense for karbonantallet avhenger i praksis kun av tilgjengeligheten for de' tilsvarende monoalkoholer. Av praktiske grunner ligger grensen ved ca. 40 C-atomer. Monofunksjonelle alkoholer i området Cg_3^ og særlig Cg_24 kan være særlig egnet. Disse alkoholkomponenter er fortrinnsvis frie for aromatiske molekylbestanddeler og inneholder særlig rette og/eller forgrenede hydrokarbonkjeder av naturlig og/eller syntetisk opprinnelse. De tilsvarende alkoholer og særlig slike alkoholer med høyere C-antall, for eksempel C^^_24, kan derved i det minste delvis være en, men . også flere ganger olefinisk umettet. Innbygningen av olefiniske dobbeltbindinger påvirker på i og for seg kjent måte reologien til de tilsvarende diestere når det gjelder øket hellbarhet også ved lavere temperaturer. Dette kan man ifølge oppfinnelsen trekke nytte av. Forbundet med dette er imidlertid også en viss oksydasjonsømfintlighet i praktisk bruk, noe som eventuelt krever medanvendelse av stabiliser-ende antioksydanter og eventuelt i tillegg synergistiske virkende hjelpestoffer. Reduksjonen av høy reologi også i lavere temperaturområder fremmes spesielt ved anvendelse av forgrenede hydrokarbonkjeder. Her kan man ved egnet avstemning finne et optimum av økologisk godtagbarhet og reologiske data for oljefasen for det i det angjeldende tilfelle krevede anvendelsesformål. Reologien for karbonsyrediesteren kan derved i tillegg reguleres ved anvendelsen av alkohol-blandinger. På denne måte er det absolutt mulig å anvende karbonsyrediestere utelukkende på basis av rettkjedede fettalkoholer av naturlig opprinnelse og i området C^_^g, særlig området av i det minste overveiende cg^^ > selv når det stilles høye krav til god reologi også ved lave temperaturer til materialet på karbonsyrediesterbasis.

Ved i det minste anvendelse av forgrenede, monofunksjonelle alkoholer, for eksempel tilsvarende syntesealkoholer eller fra oligomerisering av rettkjedede utgangsstoffer av naturlig opprinnelse, kan man oppnå meget bevegelige karbonsyrediestere opptil høye C-antall i det angitte området.

Også de eventuelt medanvendte flerverdige alkoholer omfatter et bredt område av C-antallet i molekylet. Egnet er særlig tilsvarende flerverdige alkoholer med 2 til 40 C-atomer. De ved dannelsen av karbonsyrediestrene medanvendte flerverdige alkoholer kan være vannoppløselige og/eller oljeoppløselige. Også i form av de laveste ledd, for eksempel når det gjelder etylenglykol, har de ingen høy flyktighet. De er generelt toksikologisk og særlig inhalasjonstoksikologisk uten problemer. Foretrukket er polyfunksjonelle alkoholer méd opptil 5 hydroksylgrupper, fortrinnsvis med 2 og/eller 3 hydroksylgrupper, som esterdannende bestanddeler i oljefasen på basis av karbonsyrediestere.

Polyfunksjonelle alkoholer kan derved bindes inn i forskjellige former i den spesielle struktur i oppfinnelsens anvendte oljefase på basis av karbonsyrediestrene. Særlig 3 strukturtyper kommer i betraktning: Den polyfunksjonelle alkohol kan foreligge som hydroksyl-gruppe-terminert esterrest bundet på karbonsyren. Den poly-funksj onelle alkohol kan imidlertid også være bindeledd som kjedeforlengelse mellom karbonsyreresten og den monofunksjonelle alkohol som skal forestres. Til slutt kan anvendelsen av de flerverdige alkoholer føre til dannelse av de oligomere karbonsyrediestere. Dette er særlig mulig når hydroksyl-gruppene i den flerverdige alkohol er så langt fra hverandre at dannelsen av 5- henholdsvis 6-ringer med kun en karbonsyrerest ikke lenger er mulig.

Nettopp på området oligomere karbonsyrediestere viser det seg at gode Teologiske egenskaper kan innstilles også ved sammenligningsvis høye molekylvekter. Således oppstår det ved romtemperatur en flytende kompleks karbonsyrediesterblanding når en fra dimerfettsyrer oppnådde diol med statistisk 36 C-atomer bringes sammen med 2 ekvivalenter isotridecylalkohol som monofunksjonell komponent og 2 ekvivalenter karbonsyre, til reaksjon.

Gode Teologiske data, også ved lavere temperaturer, innstilles imidlertid ikke bare ved komplekse alkohol- henholdsvis stoffblandinger, også anvendelse av definerte monofunksjonelle alkoholer kan føre til oleofile karbonsyrediestere som tilsvarer oppfinnelsens mangesidige krav på meget god måte. Som eksempel skal her syntese av alkoholene 2-etylheksylalkohol og isotridecylalkohol nevnes. De to etylheksylkarbonat har for eksempel et flytpunkt på —56,6°C og et flammepunkt på 154°C. En inhalasjonstoksikologisk belastning er ved anvendelse av disse karbonsyrediestere like lite å frykte som ved de sammenlignbare symmetriske karbonsyrediestere med alkoholer med høyere karbontall, for eksempel diisotridecylkarbonat.

Spesielt for anvendelsen ved sammenligningsvis høye arbeids-temperaturer, for eksempel ved anvendelsen i tilstrekkelig dype boringer der borehullstemperaturene hyppig går opp i minst 120 til 150°C, kan anvendelsen av karbonsyrediestrene som oljefase bringe viktige fordeler. Forbindelser av denne type viser generelt en høy temperaturstabilitet som for eksempel oppviser tilfredsstillende verdier opptil 300°C. På i og for seg kjent måte kan man her avhjelpe innflytelsen på temperaturstabiliteten ved valget av egnede alkoholkomponenter.

Det skal videre henvises til det følgende særtrekk i sammenheng med medanvendelsen av polyfunksjonelle alkoholer: Ved den målrettede innbygning av spesielt lave to- og/eller tre-verdige alkoholer kan man avhjelpe innflytelsen på ELB-verdien for oljefasen og dermed dennes evne til opptak og stabilisering av en dispergert vandig fase på den ene side henholdsvis deres dispergering som dispergert oljefase i en kontinuerlig vandig fase på den andre side. På denne måte blir det mulig å styre og å redusere anvendelsen av de til i dag nødvendige emulgatorer alt efter art og/eller mengde, slik at man hvis ønskelig, sågar helt kan gi avkall på medanvendelsen av emulgatorer. Oppfinnelsen åpner her viktige muligheter for anvendelsen av økologisk tydelig forbedrede arbeidsmidler.

Den i ethvert tilfelle bestemte beskaffenhet av den anvendte karbonsyrediester og særlig dennes reologi kan svinge innen vide grenser. Dette fremgår av de følgende betraktninger: Hvis karbonsyrediesteren anvendes som hovedkomponent i oljebasert systemer, er den samtidige sikring av gode reologiske egenskaper som regel nødvendig også ved lave temperaturer. I slike tilfelle skulle flyt- og størknepunkt fortrinnsvis ligge under 0°C og aller helst under -5°C, hvorved ennu lavere verdier, for eksempel under —10"C eller sågar under —15°C, kan være spesielt fordelaktig. Brookfield(EVT)viskositeten ved 0 til 5°C bør her i de foretrukne systemer ikke ligge over 55 mPas og aller helst ikke over 45 mPas.

Hvis man på den annen side anvender karbonsyrediestere som dispergert fase i vannbaserte emulsjonssystemer, kan det stilles meget lavere krav til hellbarheten av den spesielle karbonsyrediester. Således kan helle- og størknepunktene ligge over 0°C. Hensiktsmessig kan det imidlertid være å ta sikte på tilsvarende verdier i det minste innen området romtemperatur. Brookfield(EVT)-viskositeten ved 20°C kan her ligge i området opptil ca. 2 000 000 mPas eller sågar derover, fortrinnsvis imidlertid i området opptil ca. 1 000 000 mPas.

At nettopp i denne utførelsesform sammenligningsvis lite bevegelige karboksyrediestere kan være virkningsfulle hjelpemidler, fremgår for eksempel av de følgende betraktninger: Den dispergerte oljefase i vannbaserte emulsjonssystemer må oppfylle et antall tekniske funksjoner, blant annet som smøremiddel. Derved kan allerede sammenligningsvis små mengder av en tilsvarende dispergert oljefase, for eksempel ca. 1 til 8 vekt-# dispergert oljefase, forbedre slike vannbaserte emulsjonsslam på vesentlig måte. Det ligger innenfor rammen av oppfinnelsen å anvende tilsvarende representanter på basis av karbonsyrediester som jo nettopp blant annet er kjent som overlegent smøremiddel, i den her antydede form.

Spørsmålet om egenviskositeten for de hver gang anvendte karbonsyrediestermaterialer mister også noe betydning når disse ifølge oppfinnelsen definerte materialer kommer til anvendelse i blanding med andre oljefaser. Særlig gjelder dette når karbonsyrediestrene foreligger i underordnede mengder i blandingene som utgjør oljefasen og her er ansvarlig for visse egenskaper på bestemt måte, for eksempel sikrer en øket smøreevne uten å påvirke reologien i det totale system på avgjørende måte.

For blanding innenfor rammen av oppfinnelsen egnede olje-komponenter er i første rekke de i dagens praksis i boreslam anvendte mineraloljer og derved fortrinnsvis i det vesentlige aromatfrie alifatiske og/eller cykloalifatiske hydrokarbon-fraksjoner. Det skal her henvises til den tilgjengelige, trykkede kjente teknikk og til de på markedet foreliggende kommersielle produkter.

Spesielt viktige blandingskomponenter er imidlertid innenfor oppfinnelsens tanke miljøvennlige oleofile alkoholer, tilsvarende eter- og/eller esteroljer slik de enkeltvis er beskrevet utførlig i de innledningsvis nevnte eldre søknader. Gjenstanden for disse eldre søknader gjøres herved også til en del av foreliggende beskrivelse slik at det nedenfor kun skal henvises til enkelte vesentlige synspunkter fra denne eldre tekniske lære.

De oleofile blandingskomponenter på basis av alkoholer, etere og/eller karboksylsyreestere kan utgjøre den overveiende del av oljefasen. Karbonsyrediestere innenfor oppfinnelsens tanke medanvendes så for innstilling av spesielle stoffegenskaper. Som regel utgjør her mengden av karbonsyrediestere imidlertid dog noen vekt-# av oljefasen, for eksempel minst ca. 5 vekt-%. Oleofile alkoholer kan være interessante som hydrolyse-stabile hovedkomponenter i oljefasen for tallrike anvendelsesformål, hyppig viser imidlertid slike alkoholer dog en utilstrekkelig smøreevne. Karbonsyrediestere innenfor oppfinnelsens definisjon er imidlertid kjent fra den tilgjengelige teknikk som virkningsfulle smøremidler. Således kan det altså for eksempel være hensiktsmessig å anvende blandede oljefaser med et innhold på minst ca. 10 vekt-# karbonsyrediester, særlig 15 til 50 vekt-# karbonsyrediester. Spesielt under arbeidsbetingelser som betinger redusert hydrolytiske angrep, for eksempel altså ved oljebaserte slam og derved også slike av vann-i-olje-inverttypen, kan den overveiende eller sågar eksklusive anvendelse av karbonsyrediestrene være spesielt fordelaktig. Mengdeforhold på ca. 50 til 95 vekt-# av oljefasen er karakteristisk for blandede oljefaser av den her beskrevne type.

Når det gjelder den kjemiske art av de anvendte blandingskomponenter på basis av oleofile alkoholer, etere og/eller karboksylsyreestere, henvises det til det som sies i de eldre søknader og derved særlig til de oleofile alkoholer i den innledningsvis nevnte søknad P913042 samt til de oleofile etere ifølge den eldre søknad P911706.

Egnede karboksylsyreestere som blandingskomponenter er i detalj beskrevet i de eldre søknader P912337, P912338, P913239 og P913240.

Viktig er det at også alle disse tilsetningsstoffer har flammepunkt på minst 80°C og fortrinnsvis minst 100"C, hvorved vesentlig derover liggende verdier, for eksempel slike over 150° C, kan være spesielt egnet. Viktig for den optimale utnyttelse av oppfinnelsens målsetning er videre kravet at disse alkoholer, eter- og/eller esteroljer oppviser en biologisk henholdsvis økologisk godtagbar konstitusjon og spesielt er inhalasjonstoksikologisk risikofri, også under hensyntagen til en partiell hydrolyse. I detalj gjelder selvfølgelig her også de i forbindelse med karbonsyrediestere henholdsvis de her anvendte alkoholkomponenter, fremtrukne betraktninger.

Også når det gjelder karboksyl syrene som dannes ved partiell hydrolyse av medanvendte karboksylsyreesteroljer, er det nødvendig med noen betraktninger. Her kan man, avhengig av den spesielle konstitusjon av de anvendte karboksylsyrer, skille mellom to prinsipielle typer med en viss flytende overgang: karboksylsyrer som fører til karboksylsyresalter med emulgatorvirkning eller til inertsalter. Avgjørende er her særlig den angjeldende kjedelengde for karboksylsyre-molekylet som blir fritt. Å ta hensyn til er videre det vanligvis via alkalireserven i boreslammet foreliggende saltdannende kation. Generelt gjelder her de følgende regler: Lavere karboksylsyrer, særlig slike med 1 til 5 C-atomer, fører til dannelse av inertsalter, for eksempel til dannelse av de tilsvarende acetater eller propionater. Fettsyrer med høyere kjedelengder og særlig slike innen området c12-24' fører til forbindelser med emulgatorvirkning. Nærmere enkeltheter finnes i de angitte eldre søknader på karboksyl-syreesterol jer som oleofil fase i boreslam av vann-i-olje-typen henholdsvis olje-i-vann-typen.

Medanvender man oleofile karboksylsyreesteroljer som blandingskomponenter faller disse ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis i minst en av de efterfølgende underklasser: a) estere av C^_g-monokarboksylsyrer og en- og/eller flerfunksjonene alkoholer, hvorved rester av enverdige alkoholer oppviser minst 6, og fortrinnsvis minst 8 C-atomer og de flerverdige alkoholer fortrinnsvis har 2 til 6 C-atomer i molekylet,

b) estere av monokarboksylsyrer av syntetisk og/eller naturlig opprinnelse med 6 til 16 C-atomer, særlig estere

av de tilsvarende alifatisk, mettede monokarboksylsyrer og en- og/eller flerfunksjonene alkoholer av den under a) nevnte type,

c) estere av olefinisk en- og/eller flere ganger umettede monokarboksylsyrer med minst 16, særlig 16 til 24 C-atomer

og spesielt monofunksjonelle rette og/eller forgrenede alkoholer.

Utgangsmaterialer for oppnåelse av tallrike i disse underklasser forekommende monokarboksylsyrer, særlig med høyere karbonantall, er vegetabilske og/eller animalske oljer. Nevnes skal spesielt kokosolje, palmékjerneolje og/eller babassuolje, særlig som anvendelsesmaterialer for oppnåelse av monokarboksylsyrer med det overveiende antall opptil C^g og av i det vesentlige mettede komponenter. Vegetabilske esteroljer, særlig for olefinisk en- og eventuelt flere ganger umettede karboksylsyrer i området C16_24 er f°r eksempel palmeolje, jordnøttolje, ricinusolje, solsikkeolje og særlig beteolje. Karboksylsyrer av animalsk opprinnelse av denne type er særlig de tilsvarende blandinger av talg-og/eller fiskeoljer som sildeolje.

Når det gjelder additiver i de oljebaserte henholdsvis vannbaserte slam, gjelder her de generelle lovmessigheter for sammensetningen av de angjeldende behandlingsvæsker som skal eksemplifiseres i det følgende ved hjelp av tilsvarende boreslam.

Invert-boreslam inneholder vanligvis, sammen med den kontinuerlige oljefase, den findispergerte vandige fase i mengder fra ca. 5 til 45 vekt-# og fortrinnsvis i mengder fra 5 til 25 vekt-SÉ.

For reologien av foretrukne invert-boreslam innenfor oppfinnelsens kontekst gjelder de følgende reologiske data: Plastisk viskositet (PV) i området ca. 10 til 60 mPas, fortrinnsvis 15 til 40 mPas, flytgrense (Yield Point, YP) i området 5 til 40 lb/100 ft<2> (omregningsfaktor 1 lb/100 ft<2> = 2,0885 Pascal), fortrinnsvis 10 til 25 lb/100 ft2 , alt bestemt ved 50"C. Bestemmelsen av disse parametere, for de derved anvendte målemetoder samt for de ellers vanlige sammensetninger av de her beskrevne invert-boreslam, gjelder i detalj det som er sagt i den kjente teknikk slik denne er beskrevet innledningsvis og også utførlig beskrevet i håndboken "Manual Of Drilling Fluids Technology" fra firma NL-Baroid, London, Storbritannia, særlig under kapitelet "Mud Testing - Tools and Techniques" samt "Oil Mud Technology", idet boken er fritt tilgjengelig for den interesserte fagverden.

I emulsjonsslam foreligger den dispergerte oljefase vanligvis i mengder på ca. 1 til 2 vekt-#, hyppig i mengder på minst ca. 5 vekt-# og fortrinnsvis i mengder på minst 7 til 8 vekt-% innenfor rammen av en olje-i-vann-emulsjon. Oljeandelen bør her fortrinnsvis ikke utgjøre mer enn ca. 50 vekt-# og særlig ikke mer enn ca. 40 vekt-Sé, idet vekt-# hele tiden er beregnet på summen av den ikke-tyngdegitte væskeandel olje/vann.

Ved siden av vanninnholdet kommer alle for sammenlignbare slamtyper brukbare additiver i betraktning hvis tilsetning på vanlig måte er forbundet med et helt spesielt tilstrebet egenskapsbilde for boreslam. Additivene kan være vannoppløse-lige, oljeoppløselige og/eller vann- henholdsvis olje-dispergerbare.

Klassiske additiver er emulgatorer, væsketapsadditiver, strukturviskositetsoppbyggende oppløselige og/eller uoppløse-lige stoffer, alkalireserver, midler for å inhibere uønsket vannutbytting mellom utboret formasjon, for eksempel vaimsvellbare leirer og/eller saltsjikt, og det for eksempel vannbaserte boreslam, fuktemidler for bedre påtrekking av den emulgerte oljefase på faststoffoverflater, for eksempel for å forbedre smørevirkningen, men også for å forbedre den oleofile lukking av frilagte stenformasjoner henholdsvis stenflater, biocider, for eksempel for å hemme bakterielt angrep på olje-i-vann-emulsjoner og lignende. Når det gjelder detaljer henvises det til den tilgjengelige kjente teknikk slik den for eksempel utførlig er beskrevet i den innledningsvis nevnte faglitteratur, se for eksempel Gray og Darley, supra, kapitel 11, "Drilling FLuid Components". Kun i utdrag hithentes: "Findispergerte tilsetningsstoffer for å øke slamdensiteten: Stor utbredning har bariumsulfat (barytt), men også kalsium-karbonat (kalsitt) eller blandingskarbonatet av kalsium og magnesium (dolomitt) finner anvendelse."

Middel for oppbygning av strukturviskositeten som samtidig også virker som væsketapsadditiver: I første linje nevnes her bentonitt henholdsvis hydrofobert bentonitt. For saltvanns-slam vil andre sammenlignbare leirer, særlig attapulgitt og sepiolitt, i praksis ha en betydelig betydning.

Også medanvendelsen av organiske polymerforbindelser av naturlig og/eller syntetisk opprinnelse kan ha stor betydning i denne sammenheng. Nevnes skal spesielt stivelse eller kjemisk modifisert stivelser, cellulosederivater som karboksymetylcellulose, guargummi, syntangummi eller også rent syntetiske vannoppløselige og/eller vanndispergerbare polymerforbindelser, særlig av typen høymolekylære poly-akrylamidforbindelser med eller uten anioniske, henholdsvis kationiske modifiseringer.

Fortynnere for viskositetsregulering: De såkalte fortynnere kan være av organisk eller uorganisk art, eksempler på organiske fortynnere er taniner og/eller qebracho-ekstrakt. Ytterligere eksempler er lignitt og lignittderivater, særlig lignosulfonater. Som imidlertid nevnt ovenfor gir man i foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen avkall på medanvendelsen av toksiske komponenter, nettopp her hvor i første linje de tilsvarende salter med toksiske tungmetaller som krom og/eller kobber skal nevnes. Et eksempel på uorganiske fortynnere er polyfosfatforbindelser.

Emulgatorer: Her kommer det i avgjørende grad an på slam-typen. For praktisk bruk anvendes emulgatorer for tildannelse av vann-i-olje-emulsjoner egner seg spesielt utvalgte oleofile fettsyresalter, for eksempel slike på basis av amidoaminforbindelser. Eksempler på slike er beskrevet i det allerede nevnte US-PS 4 374 737 og den der anførte litteratur .

For fremstilling av olje-i-vann-emulsjoner er det på i og for seg kjent måte nødvendig med andre emulgatorer. Det har imidlertid vist seg at en stabil dispergering innenfor rammen av en olje-i-vann-dispersjon kan være meget lettere enn den tilsvarende dispergering av rene mineraloljer slik disse anvendes i henhold til den kjente teknikk. Her ligger en første lettelse. Videre må man ta hensyn til at ved medanvendelse av esteroljer og ved en partiell forsepning under medvirkning av egnede alkalireserver, efterdannes virkningsfulle olje-i-vann-emulgatorer ved anvendelse av lengrekjedede karboksylsyreestere, noe som innvirker på systemets stabilisering.

Tilsetningsstoffer som inhiberer den uønskede vannutbytting med for eksempel leirer: I betraktning kommer her de fra den kjente teknikk kjente tilsetningsstoffer til olje- og vannbaserte boreslam. Særlig dreier det seg her om haloge-nider og/eller karbamater av alkali- og/eller jordalkalimetaller hvorved de tilsvarende kaliumsalter kan ha en særlig betydning, eventuelt i kombinasjon med kalk. Det skal særlig henvises til den tilsvarende publikasjon i Petroleum Engineer International", september 1987, 32-40 samt til "World Oil", november 1983, 93-97.

Alkalireserver: I betraktning kommer her til totaloppførselen for slammet avstemte uorganiske og/eller organiske baser, særlig de tilsvarende basiske salter henholdsvis hydroksyder av alkali- og/eller jordalkalimetaller samt organiske baser. Art og mengde av disse basiske komponenter velges derved på i og for seg kjent måte og de avstemmes til hverandre slik at borehullbehandlingsmidlet innstilles til en pE-verdi i området nøytral til middels basisk, særlig i området 7,5 til 11.

På området organiske baser må man begrepsmessig skille mellom vannoppløselige organiske baser, for eksempel forbindelser av typen dietanolamin, og praktisk talt vannuoppløselige baser av utpreget oleofil karakter slik de beskrives i den innledningsvis nevnte eldre søknad P913041 som additiv i invert-boreslam på esteroljebasis. Nettopp medanvendelsen av også slike oljeoppløselige baser innenfor rammen av oppfinnelsen ligger innenfor den nye lære. Oleofile baser av denne art som særlig utmerker seg ved i det minste en lengre hydrokarbonrest med for eksempel 8 til 36 C-atomer, er da imidlertid ikke oppløst i den vandige fase, men i oljefasen. Her vil disse basiske komponenter ha flere betydninger. På den ene side kan de umiddelbart virke som alkalireserve. For det andre gir de de dispergerte oljedråper en viss positiv ladningstilstand og fører derved til en øket interaksjon med negative flate ladninger slik disse spesielt finnes ved hydrofile og til ionebytting brukbare leirer. Ifølge oppfinnelsen kan man derved avhjelpe innflytelsen på den hydrolytiske spalting og den oleofile lukning av vannreaktive stensj ikt.

Mengden av de i hvert tilfelle anvendte hjelpe- og tilsetningsstoffer ligger prinsipielt innenfor de vanlige ramme og kan derfor hentes fra den angitte, tilgjengelige litteratur.

De følgende eksempler skal illustreres oppfinnelsen.

I de efterfølgende eksempler 1 til 4 tildannes, under hensyntagen til en standardreseptur for oljebaserte boreslamsystemer av vann-i-olje-typen, tilsvarende boreslamsystemer hvorved den lukkede oljefase hele tiden dannes av oleofile karboksylsyrediestere innenfor oppfinnelsens definisjon. På ikke-aldret og aldret materiale foretas målinger av viskositetsverdiene som følger: Målingen av viskositeten skjedde ved 50° C i et Fann-35-viskosimeter fra Baroid Drilling Fluids Inc. Man bestemte på i og for seg kjent den plastiske viskositet, PV, flytgrensen, YP samt gelstyrken (lb/100 ft2 : omregningsfaktor 2,0885 Pascal) efter 10 sekunder og 10 minutter. Man bestemte videre væsketapsverdien, HTBP.

Aldringen av boreslammet ble foretatt i behandling i tidsrommet 16 timer ved 125°C i autoklaver i en såkalt "Roller-oven".

Boreslammene ble satt sammen i henhold til følgende grunn-resept på i og for seg kjent måte:

230 ml karbonsyrediesterolje

26 ml vann

6 g organofil bentonitt (Geitone fra firma Baroid Drilling Fluids Inc.) 12 g organofil lignitt (Duratone fra firma Baroid Drilling Fluids Inc.)

2 g kalk

6 g vann-i-olje-emulgator (EZ-muhl fra firma Baroid

Drilling Fluids Inc.)

6 g vann-i-olje-emulgator (Invermul NT fra firma Baroid Drilling Fluids Inc.)

346 g barytt

9,2 g CaCl2 x 2H20

Eksempel 1

Oljefasen ble dannet av en karbonsyrediester hvis alkoholrester stammet fra en fettalkohol av natur opprinnelse med det overveiende området ^12/14 (kommersielt tilgjengelig produkt Lorol Spezial fra søkerens firma). Den tilsvarende karbonsyrediester hadde en Brookfield-viskositet ved 25" C på 12 cP. De på ikke-aldrede og aldrede materialer bestemte karakteristiske tall som angitt ovenfor, er oppstilt i den følgende tabell.

Eksempel 2

Som kontinuerlig oljefase anvendte man en karbonsyrediester på basis av en 1:1-vektdelsblanding av isotridecylalkohol og en C^2_^<g-fe>ttalkoholblanding (på samme måte som ovenfor). Brookfield-viskositeten ved 25°C for denne karbonsyrediesterblanding var 23,5 cP.

På ikke-aldret og aldret materiale bestemte man følgende verdier:

Eksempel 3

Som kontinuerlig oljefase anvendte man her en symmetrisk karbonsyrediester på basis av 2-etylheksanol som oljeopp-løselig alkohol. Brookfield-viskositeten ved 25°C for denne ester var 8 cP.

På ikke-aldret og aldret materiale bestemte man følgende verdier:

Eksempel 4

I dette forsøket benyttet man en symmetrisk karbonsyrediester på basis av isotridecylalkohol som kontinuerlig oljefase. Brookfield-viskositeten ved 25°C for karbonsyreesteroljen var 29 cP.

På ikke-aldret og aldret materiale bestemte man følgende verdier:

Sammenligningseksempel A

For sammenligning anvendte man i den innledningsvis nevnte reseptur en karboksylsyreesterolje som kontinuerlig oljefase der esterblandingen i det vesentlige bestod av mettede fettsyrer på basis av palmekjerne og 2-etylheksanol. Den går i det alt vesentlige tilbake til C^g^^-fettsyrer og tilsvarer følgende spesifikasjon:

Cg : 3,5 til 4,5 vekt-%

Ciq: 3,5 til 4,5 vekt-#

C12: 65 til 70 vekt-#

C14: 20 til 24 vekt-#

Cifri ca. 2 vekt-5é

C18: 0,3 til 1 vekt-5é.

Esterblandingen foreligger som lysegul væske med et flammepunkt over 165°C og en Brookfield-viskositet ved 20°C på 7 til 9 cP.

På ikke-aldret og aldret materiale bestemte man følgende verdier:

En sammenligning av de karakteristiske data under anvendelse av disse esteroljer, hvis anvendelse er gjenstand for den eldre søknad P912338, med de karakteristiske data fra eksempel 3 i foreliggende søknad, viser så å si deknings-likhet.

Hvis man som oljefase fremstiller stoffblandinger av de to her angitte esteroljer, karbonsyrediester ifølge eksempel 3 og karboksylsyreester ifølge sammenligningseksempel A, og anvender og sammenligner disse i den innledningsvis angitte reseptur, fastslår man ved praktisk talt hvilke som helst blandingsforhold, sammenlignbare måleverdier på ikke-aldret og på aldret materiale.

Eksemplene 5 og 6

I de følgende eksempler 5 og 6 fremstiller man vannbaserte emulsjonsslam under anvendelse av de oleofile karbonsyrediestere som dispergert oljefase i henhold til den følgende arbeidsmetodikk: Først fremstilles en 6 vekt-#-ig homogenisert bentonitt-oppslemming under anvendelse av kommersiell bentonitt (ikke-hydrofobert) med vanlig springvann under innstilling av en pH-verdi på 9,2 til 9,3 ved hjelp av natronlut.

Ut fra denne forsvellede vandige bentonittfase Innarbeides i derpå følgende fremgangsmåtetrinn, hele tiden under grundig blanding, de enkelte komponenter av den vannbaserte karbon-syrediesteroljeemulsjon i henhold til den følgende reseptur:

350 g 6 vekt-5é-ig bentonittoppløsning

1,5 g lavviskøs teknisk karboksymetylcellulose

(Relatin 300 S)

35 g natriumklorid

70 g karbonsyrediesterolje

1,7 g emulgator (sulfonert ricinusolje "tyrkisrød olje") 219 g barytt.

På de således fremstilte olje-i-vann-emulsjonsslam gjennom-føres viskositetsbestemmelser som følger: Første bestemmes den plastiske viskositet (PV), flytgrensen (YP) samt gelstyrken efter 10 sekunder og efter 10 minutter, ved 50°C på ikke-aldret materiale.

Derefter blir emulsjonsslammet aldret i 16 timer ved 125°C i en autoklav, i en såkalt "Roller-oven", for å prøve tempe-raturinnflytelsen på emulsjonsstabiliteten. Derefter bestemmes viskositetsverdiene ved 50°C en gang til.

Generelt gjelder:

Eksempel 5

Som dispergert oljefase anvendes isotridecyl-karbonsyrediesteren fra eksempel 4. På ikke-aldret og aldret materiale fastslås følgende verdier:

Eksempel 6

Som dispergert oljefase anvendes her karbonsyrediester-blandingen fra eksempel 2. På ikke-aldret og aldret materiale fastslås følgende verdier:

Claims (20)

1. Anvendelse av oleofile diestere av karbonsyre med like eller forskjellige oljeoppløselige og økologisk godtagbare monofunksjonelle og eventuelt flerfunksjonene alkoholer som bestanddel av olje- eller vannbaserte boreslam og andre hellbare borehullbehandlingsmidler, idet diesterene er symmetriske eller blandede karbonsyrediestere og/eller blandinger av forskjellige karbonsyrediestere som i det minste delvis stammer fra økologisk godtagbare monofunksjonelle alkoholer med minst 6 C-atomer og fortrinnsvis minst 8 C-atomer og eventuelt vann- og/eller oljeoppløselige flerverdige alkoholer med fortrinnsvis 2 til 5 og særlig 2 og/eller 3 hydroksylgrupper.

2. Anvendelse ifølge krav 1, av de oleofile karbonsyrediestere i oljefasen i oljebaserte slam, spesielt invert-slam av vann-i-olje-typen, og derved enten utgjøre tilsetningsmateriale i en konsentrasjon på minst 5 vekt-# av den kontinuerlige oljefase, eller fortrinnsvis utgjør den i det minste overveiende andel av oljefasen.

3- Anvendelse ifølge krav 1, av de oleofile karbonsyrediestere i vannbaserte emulsjonsslam av olje-i-vann-typen og derved foreligger i den dispergerte oljefase og der utgjør minst 5 vekt-Sé av denne dispergerte oljefase, fortrinnsvis imidlertid utgjør den overveiende andel av denne fase.

4. Anvendelse ifølge krav 1, av oleofile karbonsyrediestere med flammepunkt på minst 80°C og fortrinnsvis minst 135°C.

5. Anvendelse ifølge kravene 1 til 4, av ved romtemperatur hellbare karbonsyrediestere hvorved anvendelsen av karbonsyrediestere med størknings-/hellepunkt under 0°C og fortrinnsvis under —5°C, kan være foretrukket.

6. Anvendelse Ifølge kravene 1 til 5, av karbonsyrediestere der alkoholrestene stammer fra toksikologisk og særlig inhalasjonstoksikologisk problemfrie forbindelser hvorved rester av monofunksjonelle alkoholer med 8 til 40 Cr-atomer og rester av de eventuelt foreliggende flerverdige alkoholer med 2 til 40 C-atomer er foretrukket.

7. Anvendelse ifølge kravene 1 til 6, samtidig av monofunksjonelle og flerfunksjonene alkoholer i karbonsyreestrene der restene av de flerfunksjonene alkoholer danner hydroksyl-terminerte endegrupper, under dannelse med etergruppe kjedeforlengede monofunk sjonelle alkoholrester dg/eller oligo-karbonsyreestere under innbinding av minst to hydroksylgrupper i esterform på forskjellige karbonsyrerester.

8. Anvendelse ifølge kravene 1 til 7, av karbonsyrediestere hvis alkoholrester er frie for aromatiske molekylbestanddeler og som særlig avledes fra rette og/eller forgrenede, eventuelt umettede hydrokarbonkjeder av naturlig og/eller syntetisk opprinnelse.

9. Anvendelse ifølge kravene 1 til 8, av karbonsyrediestere sammen med andre økologisk godtagbare vannuoppløselige oljer hvorved her de tilsvarende oleofile alkoholer, etere og/eller karboksylsyreestere er foretrukket, hvis esterdannende alkoholkomponenter avledes fra mono- og/eller flerfunksjonene alkoholer og derved alkoholene fortrinnsvis er valgt slik at det ikke en gang under praktisk anvendelse ved partiell esterforsåpning utløses toksikologiske og særlig inhalasjonstoksikologiske risiki.

10. Anvendelse ifølge kravene 1 til 9, også av, som medanvendte karboksylsyreesteroljer, tilsvarende estere av monofunksjonelle alkoholer av naturlig og/eller syntetisk opprinnelse og utpreget oleofil karakter med fortrinnsvis minst 6 og særlig med minst 8 C-atomer.

11. Anvendelse ifølge kravene 1 til 10, også av, ved anvendelse av blandinger av de oleofile karbonsyrediestere med ytterligere oppløselige oljefaser, slike blandingskomponenter som gir flammepunkter for oljeblandingsfasen på minst 100°C og fortrinnsvis over 135"C.

12. Anvendelse ifølge kravene 1 til 11, av karbonsyrediestere henholdsvis deres blandinger med homogent blandbare, økologisk godtagbare oljer som når det gjelder vann-i-olje-invert-slam i den kontinuer lige oljefase oppviser størkningsverdier (flyt- og størkningspunkt) på under 0°C, fortrinnsvis -5°C, og i temperaturområdet 0 til 5°C har en Brookfield(RVT)-viskositet på ikke over 55 mPas og fortrinnsvis ikke over 45 mPas, mens oljefasene i olje-i-vann-emulsjonsslammet ved 20°C kan ha en Brookfield(RVT)-viskositet på ca. 2 000 000 mPas og fortrinnsvis opptil 1 000 000 mPas.

13. Anvendelse ifølge kravene 1 til 12, av i den kontinuerlige henholdsvis dispergerte oljefase, karbonsyrediestere i blanding med karboksylsyrediestere fra minst en av de følgende underklasser: a) estere av C^_g-monokarboksylsyrer og en- og/eller flerfunksjonene alkoholer, hvorved restene av enverdige alkoholer minst oppviser 6, og fortrinnsvis minst 8 C—atomer og de flerverdige alkoholer fortrinnsvis har 2 til 6 C-atomer i molekylet, b) estere av monokarboksylsyrer av syntetisk og/eller naturlig opprinnelse med 6 til 16 C-atomer, og særlig estere av tilsvarende alifatisk, mettede monokarboksylsyrer med en- og/eller flerfunksjonene alkoholer av den under a) nevnte type, c) estere av olefinisk en- og/eller flere ganger umettede monokarboksylsyrer med minst 16, og særlig 16 til 24 C-atomer og særlig monofunksjonelle rette og/eller forgrenede alkoholer.

14. Anvendelse ifølge kravene 1 til 13 av i tillegg hjelpe- og tilsetningsstoffer innenfor rammen av de oljebaserte henholdsvis vannbaserte borehullbehandlingsmidler, av økologisk og toksikologisk i det minste i utstrakt grad problemfrie forbindelser, for eksempel frie for oppløselige toksiske tungmetallforbindelser.

15. I temperaturområdet fra 5 til 20°C hell- og pumpbare borehullbehandlingsmidler, særlig boreslam, på basis av enten en kontinuerlig oljefase, eventuelt i blanding med en begrenset mengde av en dispergert vandig fase (vann-i-olje-inverttypen) , eller en dispergert oljefase i en kontinuerlig vandig fase (olje-i-vann-emuls jonstypen) eventuelt inneholdende oppløste og dispergerte vanlige hjelpestoffer som viskositetsdannere, emulgatorer, væsketapsadditiver, fuktemidler, finfordelte tyngdegivende stoffer, salter, alkalireserver og/eller biocider, karakterisert ved at de i oljefasen inneholder oleofile karbonsyrediestere på basis av oljeoppløselige og økologisk godtagbare monofunksjonelle alkoholer og eventuelt vann- og/eller oljeoppløselige flerverdige alkoholer, idet diesterene er symmetriske eller blandede karbonsyrediestere og/eller blandinger av forskjellige karbonsyrediestere som i det minste delvis stammer fra økologisk godtagbare monofunksjonelle alkoholer med minst 6 C-atomer og fortrinnsvis minst 8 C-atomer og eventuelt vann- og/eller oljeoppløselige flerverdige alkoholer med fortrinnsvis 2 til 5 og særlig 2 og/eller 3 hydroksylgrupper.

16. Borehullsbehandlingsmidler ifølge krav 15, karakterisert ved at det i oljefasen foreligger blandinger av de oleofile karbonsyrediestere med økologisk godtagbare oljeblandingskomponenter eller at oljefasen utelukkende er bygget opp på basis av karbonsyrediestrene.

17. Borehullsbehandlingsmidler ifølge krav 1, karakterisert ved at karbonsyrediesteren er bygget opp på basis av inhalasjonstoksikologisk problemfrie monofunksjonelle alkoholer som oppviser minst 6 C-atomer og fortrinnsvis 8 til 40 C-atomer, er frie for aromatiske rester og derved er rette og/eller forgrenet, og som eventuelt også i det minste delvis kan være umettet, hvorved det ved siden av de monofunksjonelle alkoholer også kan anvendes flerverdige alkoholer med særlig 2 til 5 hydroksylgrupper og 2 til 40 C—atomer.

18. Borehullsbehandlingsmidler ifølge kravene 15 til 17, karakterisert ved at de inneholder oligomere karbonsyrediestere med fortrinnsvis 2 eller 3 fullforestrede karbonsyrerester i molekylet.

19. Borehullsbehandlingsmidler ifølge kravene 15 til 18, karakterisert ved at de som økologisk godtagbare oljeblandingskomponenter inneholder karboksylsyreesteroljer, oleofile alkoholer og/eller etere, hvorved karbonsyrediesteren og oljeblandingskomponenten oppviser flammepunkt over 80°C og fortrinnsvis over 135°C.

20. Borehullsbehandlingsmidler ifølge kravene 15 til 19, karakterisert ved at, ved medanvendelse av karboksylsyreesteroljer som blandingskomponenter, de i karboksylsyreesteroljen foreliggende bestanddeler av monofunksjonelle alkoholer velges slik at de ved en i bruk partielt opptredende esterhydrolyse i praktisk drift kun dannes inhalasjonstoksikologisk problemfrie alkoholer.