NO179487B - Anvendelse av basiske aminforbindelser som additiv i vann-i-olje-invert-boreslam, det ved anvendelsen oppnådde boreslam samt additiv for dette - Google Patents

Abstract

Anvendelse av basisk og for saltdannelse med karboksyl syrer brukbare nmlnforblndeleer med utpreget oleofll natur og hoyst begrenset vannopplesellghet som additiv 1 vann/olje-lnvert-boreslam sod 1 den lukkede oljefase Inneholder esteroljer og som sammen med den dlsperse vandige fase Inneholder emulgatorer, tyngdeglvende midler, fluld-tap-addltlver og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer for beskyttelse mot uønsket fortykning 1 bruk og/eller for forbedring av helleevnen.I en ytterligere utfarelsesform beskrives vann/olJe-lnvert-borespylInger som er egnet for en forbedret offshore-utvlnnlng av Jordolje- henholdsvis Jordgassforckomster og som benytter medanvendelse av basiske og for saltdannelse med karboksylsyrer brukbare amlnforblndelser med utpreget oleofll karakter.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av basiske og for saltdannelse med karboksylsyrer egnede aminforbindelser som additiv i vann-i-olje-boreslam.

Oppfinnelsen angår også slike boreslam som oppnås under anvendelse av aminforbindelsene.

Til slutt angår oppfinnelsen et additiv for .forbedring og aldringsbeskyttelse av helle-egenskapene i de oppnådde slam.

Et viktig anvendelsesområde for de nye borespylesystemer er offshore-boringer for utnytting av jordolje- og/eller jordgassforekomster, hvorved oppfinnelsen her spesielt tar sikte på å stille til disposisjon teknisk brukbare borevaesker med høy økologisk fordragelighet.

Anvendelsen av de nye borespylesystemer har spesiell betydning på det maritime området, men skal ikke være begrenset dertil. De nye spylesystemer finner generelt anvendelse også ved landbaserte boringer, for eksempel ved geotermiske boringer, vannboringer, ved gjennomføring av geovitenskapelige boringer eller videre også i bergverks-sektoren. Prinsipielt gjelder det imidlertid at de øko-toksiske problemer sterkt forenkles ved hjelp av oppfinnelsens utvalgte boreoljevæsker på esterbasis.

Som flytende spylesystemer for nedføring av stenboringer under samtidig oppføring av utløste borkaks anvendes som kjent begrenset fortykkede, hellbare systemer på vann- eller oljebasis. Disse sistnevnte systemer på oljebasis finner i praksis stadig økende betydning, spesielt på området offshore-boringer eller ved gjennomboring av vannømfintlige sj ikt.

Borevæsker på oljebasis anvendes generelt som såkalte invert-emulsjonsslam som består av et tre-fasesystem: olje, vann og finfordelte faststoffer. Det dreier seg herved om tilberedninger av typen vann/olje-emulsjoner, det vil si at den vandige fase er heterogent findispergert fordelt i den kontinuerlige oljéfase. For stabilisering av det totale system og for innstilling av de ønskede bruksegenskaper, tas det sikte på et antall tilsetningsstoffer, spesielt emulgatorer henholdsvis emulgatorsystemer, tyngdegivende midler, fluid-tap-additiver, alkalireserver, viskositetsregulerende stoffer og lignende. Når det gjelder enkeltheter, skal det spesielt henvises til P.A. Boyd et al. i "New Base Oil Used in Low-Toxicity Oil Muds", "Journal of Petroleum Technology", 1985, 137-142 samt av E.B. Bennett, "New Drilling Fluid Technology - Mineral Oil Mud", "Journal of Petroleum Technology", 1984, 975-981, samt den deri nevnte litteratur.

Oljebaserte boreslam ble først bygget opp på basis av dieseloljefraksjoner med et innhold av aromater. For giftfjerning og reduksjon av den derved oppståtte økologiske problematikk tok man så sikte på å anvende i utstrakt grad aromatfrie hydrokarbonfraksjoner, i dag kjent som "ikke-forurensende oljer", som kontinuerlig oljefase, det skal her henvises til den ovenfor angitte litteratur. Selv om man på denne måte oppnådde visse fremskritt på grunn av utelukkelsen av de aromatiske forbindelser, synes en ytterligere reduksjon av miljøproblemene, utløst på grunn av boreslam av den her nevnte type, å være påkrevet. Dette gjelder spesielt ved nedføring av offshore-boringer for utnyttelse av jordolje-henholdsvis jordgassforekomster, fordi det marine øko-system er spesielt ømfintlig når det gjelder innføring av toksiske og vanskelig nedbrytbare stoffer.

Dagens teknologi har i lang tid erkjent betydningen av oljefaser på esterbasis for å løse denne problematikk. Således beskriver US-PS 4 374 737 og 4 481 121 oljebaserte boreslam i hvilke ikke-forurensende oljer skulle kunne finne anvendelse. Som ikke-forurensende oljer nevnes ved siden av hverandre og som likeverdige aromatfrie mineraloljefraksjoner og planteoljer av typen jordnøttolje, soyabønneolje, 1 infrø-olje, maisolje, risolje, eller også oljer av animalsk opprinnelse som hvalolje. Hele tiden dreier det seg ved de her nevnte esteroljer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse om triglycerider av naturlige fettsyrer som som kjent har en høy omgivelsesfordragelighet og som i forhold til hydrokarbonfraksjoner, også når disse er aromatfrie, har overlegne egenskaper med henblikk på økologiske betraktninger .

Interessant nok er det imidlertid intet eksempel i de ovenfor nevnte US-patenter på anvendelse av slike naturlige esteroljer i invert-boreslam av den her nevnte type. Hele tiden nevnes det mineraloljefraksjoner som lukket oljefase.

De undersøkelser som foreliggende oppfinnelse er basert på har vist at den i den kjente teknikk påtenkte anvendelse av lett nedbrytbare oljer av vegetabilsk og/eller animalsk opprinnelse ikke kan komme i betraktning av praktiske grunner. De reologiske egenskaper for slike oljefaser kan ikke forenes for de brede, i praksis krevede temperatur-områder på 0 til 5°C på den ene side og opptil 250° C og derover på den annen side.

Esteroljer av den her beskrevne type oppfører seg i bruk ikke på samme måte som de til nu anvendte mineraloljefraksjoner på ren hydrokarbonbasis. Esteroljer undergår uansett konstitusjon, ved praktisk anvendelse også og nettopp i de beskrevne vann/olje-invert-boreslam, en partiell hydrolyse. Derved dannes det frie karboksylsyrer. Disse reagerer i sin tur med de i borespylesystemene av den her beskrevne type alltid foreliggende alkaliske bestanddeler, for eksempel med de for korrosjonsbeskyttelse tilsatte alkalireserver, til de tilsvarende salter. Salter av sterkt hydrofile baser og de i oljene av naturlig opprinnelse overveiende foreliggende syrer i området c^ 2— 2i' er imidlerti(i som kjent forbindelser med forholdsmessig høye HLB-verdier som spesielt fører til en innstilling og stabilisering av olje/vann-emulsjoner. Vaske-og rengjøringsteknikken benytter seg i stort omfang av dette. Dannelsen av også små mengder av slike olje/vann-emulgatorsystemer må imidlertid interferere med de innenfor oppfinnelsens målsetning krevede vann/olje-emulsjoner og derved føre til forstyrrelser.

Gjenstand for de paralleltløpende søknader NO 171.562-B og NO 171.601-B samt de derfra avdelte NO 172.129-B og NO 172.130-B er anvendelse av esteroljer på basis av i hvert tilfelle utvalgte monokarboksylsyrer henholdsvis monokarboksylsyre-blandinger og tilhørende monofunksjonelle alkoholer. De eldre søknader beskriver at man med de der beskrevne estere henholdsvis esterblandinger av monofunksjonelle reaktanter ikke bare på tilfredsstillende måte kan innstille de Teologiske egenskaper i de friske borevæsker, men at man også kan arbeide under medanvendelse av utvalgte kjente alkalireserver i boreslammet og på denne måte å holde tilbake alltid uønsket korrosjon. Vesentlig er i henhold til læren ifølge disse publikasjoner med henblikk på alkalireserven, at man gir avkall med medanvendelsen av sterkt hydrofile baser som alkalihydroksyd og/eller dietanolamin. Som alkalireserver tar man sikte på tilsetning av kalk (kalsiumhydroksyd henholdsvis lime) og/eller medanvendelse av sinkoksyd eller sammenlignbare sinkforbindelser.

Også her er det imidlertid nødvendig med en ytterligere innskrenkning. Skal man i praktisk bruk forhindre den uønskede fortykning av det oljebaserte invert-spylesystem, må mengden av alkaliserende tilsetningsstoffer og spesielt kalkmengden, begrenses. Den tilsiktede høyeste mengde er efter det som beskrives i de ovenfor nevnte tidligere søknader, antatt til 5,706 g/l (2 lb/bbl).

Foreliggende oppfinnelses lære går i motsetning til dette ut fra teorier og erkjennelser som fører videre og som er ukjente på området for de her beskrevne invert-boreslam med kontinuerlig oljefase. Oppfinnelsens lære tar hensyn til det faktum at esteroljeholdige boreslam av den her beskrevne type i praktisk drift undergår begrenset partiell hydrolyse og derved uavvikelig i tiltagende grad danner frie karboksylsyrer som hydrolyseprodukt og som før eller senere når en kritisk eller i det minste risikofylt aldringstilstand som gir seg utslag i en uønsket fortykning av boreslammet. Oppfinnelsens lære går ut fra det konsept at man anvender et ytterligere additiv i boreslam av den her beskrevne art, som er egnet til å holde de ønskede reologiske data i boreslammene innenfor det krevede området også når det i tiltagende grad dannes mer og mer eller sogar for store mengder av fri karboksylsyre ved partiell esterhydrolyse. Oppfinnelsens lære skal derved ikke bare fange opp de oppståtte frie karboksylsyrer i en uskadelig form, men også hvis mulig, omdanne disse til verdifulle komponenter med stabiliserende henholdsvis emulgerende egenskaper for det totale system.

Gjenstand for oppfinnelsen er i henhold til dette og som innledningsvis nevnt anvendelse av basiske og for saltdannelse med karboksylsyrer egnede aminforbindelser med utpreget oleofil natur og høyst begrenset vannoppløselighet som additiv i vann/olje-invert-boreoljeslam som i den lukkede oljefase inneholder esteroljer av monofunksjonelle C±q-24karboksylsyrer og monofunksjonelle C2_i2alkon°ler °S sammen med den dispergerte vandige fase inneholder emulgatorer, tyngdegivende midler, fluid-tap-additiver og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer, for deres beskyttelse mot uønsket fortykning i bruk og/eller for å forbedre hellbarheten.

Oppfinnelsen angår som nevnt innledningsvis også vann-i-olje-invertboreslam som er egnet for offshore-utvinnelse av jordolje- henholdsvis jordgassforekomster og som i en kontinuerlig fase av esteroljer av monofunksjonelle C^_ 24karboksylsyrer og monofunksjonelle C2_i2alkoholer, inneholder en dispergert vandig fase sammen med emulgatorer, tyngdegivende midler, fluid-tap-additiver og eventuelt ytterligere vanlige tilsetningsstoffer, og dette slam karak-teriseres ved at det i tillegg også inneholder "basiske aminforbindelser, egnet for saltdannelse med karboksylsyrer, med utpreget oleofil karakter og høyst begrenset vannopp-løselighet som additiv for beskyttelse mot uønsket fortykning i bruk og/eller for forbedring av helleevnen.

Til slutt angår oppfinnelsen som innledningsvis nevnt også et additiv for forbedring og spesielt aldringsbeskyttelse av helleegenskapene for vann/olje-invert-boreslam på basis av en kontinuerlig oljefase inneholdende en esterolje, som sammen med den dispergerte fase inneholder emulgatorer, tyngdegivende midler, fluid-tap-additiver og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer, og dette additiv karakteri-seres ved at det i oppløst tilstand inneholder de basiske og til saltdannelse med karboksylsyre egnede aminforbindelser av utpreget oleofil karakter og med høyst begrenset vann-oppløselighet i et med oljefasen blandbart oppløsningsmiddel, fortrinnsvis på basis av ikke-forurensende oljer og spesielt på basis av esterolje.

Som oppløsningsmiddel er såkalte ikke-forurensende oljer foretrukket, spesielt kommer her igjen esteroljene i betraktning.

I materialblandinger av den her nevnte type forekommer aldringsbeskyttelsesmidlet på basis av den oleofile basiske aminforbindelser hensiktsmessig i konsentrasjoner på minst ca. 20 vekt-#, og fortrinnsvis i mengder på ca. 50 vekt-£.

Kjernen i oppfinnelsens lære i alle dens utførelsesformer er den erkjennelse at den ved praktisk bruk ved partiell hydrolyse av esteroljene uunngåelig friblivende karboksylsyre kan fanges opp ved medanvendelse av oppfinnelsens definerte aldringsbeskyttelsesmidler på basis av oleofile basiske aminforbindelser, uten at det kommer til en forstyrrelse av de reologiske egenskaper i invert-slammet. Ved valg av egnede aminforbindelser er det derved sogar mulig, ved hjelp av den nu opptredende saltdannelse, in situ å danne verdifulle stabiliserende og/eller emulgerende blandingsbestanddeler. De oleofile basiske aminforbindelser kan settes til borespylesystemene fra begynnelsen og/eller kan tilsettes under bruk. Det har vist seg at det ved tilsetning henholdsvis medanvendelse av de ifølge oppfinnelsen benyttede basiske oleofile aminforbindelser sogar er mulig å friske opp allerede aldrede og uønsket fortykkede borespylesystemer av den her beskrevne type i en slik grad at reologien senkes til det for pump- og hellbarhet også ved lave temperaturer, nødvendige området.

I sammenheng med anvendelsen av de ifølge oppfinnelsen definerte additiver har det vist en ytterligere viktig lettelse i oppbygningen av vann/olje-boreslam: Den for korrosjonsforhindring nødvendige alkalisering av boreslammet og spesielt klarstillingen av en tilstrekkelig alkalireserve, spesielt mot innbrudd av sure gasser som C0£ og/eller H2S, blir uproblematiske. De ifølge oppfinnelsen som tilsetningsstoffer foreslåtte, utpreget oleofile basiske aminforbindelser, danner av seg selv en basisitetsbuffer som kan finne anvendelse som alkalireserve. Viktigere er den overraskende erkjennelse at medanvendelsen av konvensjonelle alkalireserver og her spesielt medanvendelsen av den spesielt prisgunstige kalk, i det minste i utstrakt grad blir problemfri når det samtidig i boreslammet foreligger aldringsbeskyttelsesadditiver ifølge oppfinnelsen. Den tidligere nevnte grenseverdi på ca. 2 lb/bbl (kalk/olje-spyling) for spylesystemer på basis av esteroljer, og som er nevnt i de eldre søknader, kan som regel overskrides uten problemer når de utpreget oleofile basiske aminforbindelser innenfor oppfinnelsens ramme, foreligger i oljeslammene. Selv når det ved anvendelse av konvensjonelle sterkt hydrofile alkalireserver danner seg uønskede fortykkelser, kan disse settes tilside igjen ved innarbeiding av oppfinnelsens additivkomponenter i det totale system.

I det følgende er det først sammenfattet en del nærmere opplysninger med henblikk på oppfinnelsens utvalgte basiske aminforbindelser med utpreget oleofil natur.

Basiske aminforbindelser med kortere hydrokarbonkjeder er som kjent vannoppløselige i betydelig grad og også vannblandbare i hvilke som helst mengdeforhold. Oppfinnelsens utvalgte aminforbindelser karakteriserer seg i motsetning til dette ved en typisk begrenset vannoppløselighet ved samtidig utvikling av den oleofile karakter. Deres vannoppløselighet ved romtemperatur ligger generelt under ca. 10 vekt-# og overskrider i den foretrukne utførelsesform ikke verdien ca. 5 vekt-#. Viktig er fremfor alt slike oleofile aminforbindelser som har meget lave grenseverdier for vannoppløselig-heten ved romtemperatur. En viktig grenseverdi ligger ved ca. 1 vekt-#, fortrinnsvis ved mindre enn ca. 0,1 vekt-#. Basiske aminer som er spesielt viktige for oppfinnelsen kan ansees som praktisk talt vannuoppløselige.

Oleofile aminer av den beskrevne type er generelt anvendbare i den grad de har evnen til saltdannelse med den ved esterhydrolysen friblivende karboksylsyre og er fortrinnsvis oppløselig i oljefasen. Innenfor rammen av oppfinnelsens hensikt, å utløse en lavest mulig omgivelsesbelastning, foretrekker man i dette store området av saklig egnede aminforbindelser økologisk sammenligningsvis ubetenkelige forbindelser. Aromatiske aminer er som regel mindre egnet ut fra slike betraktninger slik at det innenfor en ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen anvendes oleofile aminforbindelser som i det minste overveiende er fri for aromatiske bestanddeler. Egnede forbindelser for gjennom-føring av oppfinnelsens lære kan generelt tilordnes gruppen alifatiske, cykloalifatiske og/eller hetereocykliske aminer. De respektive representanter kan derved inneholde en eller også flere N-grupperinger som kan danne salter med karboksylsyrer. Aminforbindelser av den beskrevne type kan være nitrogenholdige mettede hydrokarbonforbindelser, likeledes er imidlertid også aminhydrokarboner egnet som i sine hydro-karbonledd inneholder en eller flere olefinisk umettede grupperinger.

Ved valget av de bestemte konstitusjoner av - oppfinnelsens anvendte' aminkomponenter foreligger det en stor frihet. Økonomiske betraktninger bestemmer her i stor grad valget av de i hvert tilfelle bestemte komponenter. Generelt kan man i praksis tilordne spesielt egnede representanter, de følgende klasser: I det minste i utstrakt grad vannuoppløselige, primære, sekundære og/eller tertiære aminer, tilsvarende aminoamidet og/eller heterocykler som inneholder nitrogen som ringbestanddel. Spesielt egnet kan slike aminbaser være som oppviser minst en langkjedet hydrokarbonrest med fortrinnsvis ca. 8 til 36 C-atomer og spesielt med ca. 10 til 24 C-atomer i molekylet. Slike hydrokarbonrester kan angripe umiddelbart på nitrogenatomet. De kan imidlertid også, for eksempel når det gjelder aminoamider, være bundet via en funksjonell gruppe på en N-holdig molekyldel, hvorved det derved er å sikre at det i totalmolekylet i det minste foreligger et basisk N-atom som har evnen til saltdannelse med den ved esterhydrolysen friblivende karboksylsyre. Karakteristiske eksempler for de generelle her nevnte klasser, skal beskrives inngående nedenfor.

Til en første gruppe hører primære, sekundære og tertiære aminer med ett eller flere N-atomer, hvorved i de respektive forbindelser, forholdet mellom hydrokarbongrupper og amingrupper velges slik at de tidligere gitte betingelser for begrenset vannoppløselighet og utpreget oleofili er oppfylt. I enkelte, ikke-substituerte forbindelser av den her beskrevne type, utgjør tallforholdet C:N i det minste ca. 5 eller helst 6, ligger imidlertid fortrinnsvis derover. I store mengder lett tilgjengelige aminer av den her beskrevne type foreligger det på aminonitrogenet hyppig en eller to sammenligningsvis langkjedede hydrokarbonrester og, eventuelt forøvrig metylrester. Typiske eksempler på den her beskrevne type inneholder pr. molekyl et nitrogenatom. Teknisk lett tilgjengelige er imidlertid også sammenlignbare forbindelser som avleder seg fra polyfunksjonelle aminer, spesielt laverediaminer, for eksempel fra etylendiamin eller propylen-diamin. Lavere polyaminer av den her beskrevne.type er meget vannoppløselige. Hvis det imidlertid i molekylet innføres en eller flere langkjedede hydrokarbonrester av den ovenfor beskrevne type, oppstår det egnede additiver innenfor oppfinnelsens kontekst så lenge i det minste et nitrogenatom har evnen til saltdannelse med karboksylsyren. Egnede representanter for denne teknikk er for eksempel forbindelser med den generelle formel R-NH-(CH2)n-NH2. Her betyr R for eksempel en Cg_22nydrokarbonrest og n et lavere tall til for eksempel 6, for eksempel 2 til 4.

Primære og eventuelt også sekundære aminer med sterke oleofile molekylbestanddeler kan sogar være brukbare innenfor oppfinnelsens ramme når det på de foreliggende NH-grupper, ved alkoksylering med for eksempel etylenoksyd og/eller propylenoksyd henholdsvis høyere homologer, for eksempel butylenoksyd, er innført oligo-alkoksydgrupper. Således er for eksempel langkjedede primære og/eller sekundære aminer tilstrekkelig oleofile også ved innføring av opptil ca. 8-10 EO- og/eller PO-grupper til at de kan finne anvendelse innenfor oppfinnelsens kontekst.

Teknisk lett tilgjengelige aminforbindelser for anvendelse innenfor oppfinnelsens ramme avledes fra epoksydering av olefinisk umettede hydrokarbonforbindelser med derpå følgende innføring av N-funksjonen ved addisjon på epoksydgruppen. Spesiell betydning har herved omsetningen av de epoksyderte mellomkomponenter med primære og/eller sekundære aminer under utvikling av de tilsvarende alkanolaminer. For åpning av epoksydringen egner seg også polyaminer, spesielt lavere polyaminer av typen tilsvarende alkylendiaminer.

En ytterligere viktig klasse av de oleofile aminforbindelser for oppfinnelsens formål er aminoamider som avleder seg fra fortrinnsvis langkjedede karboksylsyrer og polyfunksjonelle spesielt lavere aminer av den ovenfor nevnte type. Det er her vesentlig at i det minste en av aminofunksj.onene ikke er bundet i amidform, men forblir som potensielt saltdannende basisk aminogruppe. Både her og i de tidligere beskrevne tilfeller kan de basiske aminogrupper ved sin tildannelse som sekundære eller tertiære aminogrupper i tillegg til den oleofile molekyldel oppvise hydroksyalkylsubstituenter og her spesielt laverehydroksyalkylsubstituenter med opptil 5 og fortrinnsvis opptil 3 C-atomer. Egnede N-basiske utgangs-komponenter for fremstillingen av slike addisjonsprodukter med langkjedede oleofile molekylbestanddeler er monoetanol-amin og/eller dietanolamin. Således er egnede additiver innenfor oppfinnelsens ramme og i en foretrukket utførelses-form, reaksjonsprodukter fra epoksydering av langkjedede olefiner med for eksempel 8 til 36 og spesielt ca. 10 til 18 C-atomer og mono- og/eller dietanolamin. oc-stående olefiner av den nevnte type kan ha spesiell betydning som utgangsmate-riale for epoksydering og den efterfølgende omsetning til sekundære og/eller tertiære aminer med hydroksyalkylgrupper på N-atomet.

En viktig klasse heterocykliske additiver for regulering av flytegenskapene for borespyleslam innenfor oppfinnelsens ramme er imidazolinforbindelsene. Likeledes kan alkylpyri-diner være av betydning fra denne heterocykliske gruppe.

Additivene på basis av oleofile basiske aminforbindelser innenfor oppfinnelsens ramme tilsettes til borespylingene fortrinnsvis i mengder på ikke over ca. 10 lb/bbl, og helst i mengder ikke over 5 lb/bbl (Omregningsfaktor: 1 lb/bbl = 2,8530 g/l). Den tilsatte mengde kan blant annet bestemmes ved formen av den i praksis tilsiktede anvendelse. Her er det mulig med forskjellige varianter som også kan forbindes med hverandre.

I en første utførelsesform tilsettes det reologi-regulerende additiv til boreslammene helt fra begynnelsen og i betydelig mengde. Det kan derved overta en dobbeltfunksjon. På den ene side danner det alkalireserven i boreslammet for å fange opp eventuelle innbrudd av sure bestanddeler som CO2 eller H2S, på den andre side opptar den i eventuelt sterkt overskudd foreliggende basiske aminforbindelse, den ved hydrolyse oppståtte karboksylsyre efter hvert som den dannes og overfører denne til de tilsvarende oljeoppløselige salter. I det motsatte grensetilfellet arbeider oppfinnelsen først med det på esterolje baserte slam uten tilsetning av oppfinnelsens additiver, for eksempel i henhold til den lære som fremgår av de ovenfor nevnte eldre publikasjoner. Opptrer det en aldring av boreslammet som gjør seg bemerkbar ved en begynnende økning av viskositetsverdiene, blir oppfinnelsens additiv tildosert for å regulere reologien i boreslammet trinnvis eller kontinuerlig. Dette kan uten vanskelighet skje under boringen. Det er innlysende at det mellom disse to ekstreme muligheter foreligger tallrike kombinasjoner for tildosering av oppfinnelsens additiv før og under gjennom-føring av boringen henholdsvis benyttelsen av boreslammet. Ved valg av aminforbindelser som danner egnede virkningsfulle emulgatorsystemer er det sogar mulig å innspare emulgator-andeler i den oljeandel som mates til efter hvert og i stedet for å nøye seg med det in situ oppståtte aminsalt med emulgatorvirkning for stabilisering av det totale system.

Aminforbindelsene kan settes til invert-boreslammene på umiddelbar eller middelbar måte. Således kan de innarbeides i den esteroljeholdige oljefase fra begynnelsen eller de kan settes til totalsystemet som sådant. I en spesielt egnet utførelsesform tilberedes det additivkonsentrater som så, spesielt ved løpende drift, kan tilsettes boreslammet. Herved dreier det seg om oppløsninger av de oleofile aminforbindelser i egnede oppløsningsmidler ved foretrukne konsentrasjoner av additivet på minst ca. 20 vekt-# og fortrinnsvis dog minst ca. 50 vekt-#. Som egnede oppløsningsmidler skal nevnes ikke-forurensende oljer som kan innarbeides homogent i boreslammet. Spesielt egner seg imidlertid esteroljer og spesielt slike som er beskrevet i de tidligere nevnte søknader.

Som allerede nevnt er det en viktig fordel ved oppfinnelsen at medanvendelsen av oppfinnelsens additiver for regulering av hell- og pumpbarheten til borespyleslam, også ved oljefaser på basis av esteroljer åpner for muligheten til også å anvende konvensjonelle alkalireserver i slike mengder som til nu kun var mulig for boreoljeslam på basis av mineraloljer som oljefase. Således kan for eksempel kalk tilsettes i mengder på opptil 5 lb/bbl uten at man behøver å være redd for beskadigelse av boreslammet i drift. Det tilsvarende gjelder også for de i de eldre publikasjon nevnte sinkforbindelser som sinkoksyd, sinkkompleksforbindelser og lignende. Overraskende kan imidlertid også sogar sterkt hydrofile baser fra den tidligere praksis med alkalisering av boreslam, også anvendes. Hvis alkalireserven sikres på den beskrevne måte med konvensjonelle midler, for eksempel ved medanvendelse av ikke uvesentlige mengder kalk, kan mengden av oppfinnelsens valgte additiv på aminbasis senkes til det området som er nødvendig på grunn av esterforsåpningen ved kontinuerlig drift. I en viktig utførelsesform arbeider man der hver gang kun med et lett overskudd av oleofil aminbase og doserer den ved saltdannelse forbrukte andel trinnvis eller kontinuerlig under boringen. I slike utførelsesformer kan tilsetningen av aminbase for eksempel ligge i området 0,1 til 2 lb/bbl (aminbase/borespyling) eller sogar derunder.

Spesielt egnede esteroljer er estere av monofunksjonelle karboksylsyrer henholdsvis karboksylsyreblandinger og monofunksjonelle alkoholer, spesielt de i de tidligere nevnte søknader enkeltvis nevnte estertyper. For å fullstendiggjøre oppfinnelsens beskrivelse skal her vesentlige karakteristiske data for slike estere henholdsvis esterblandinger, kort sammenfattes.

I en første utførelsesform anvendes i temperaturområdet fra 0 til 5°C, hell- og pumpbare estere av monofunksjonelle Cg-12alkoholer spesielt med C^^-al^o^oler og alifatisk mettede Ci2_i6monokarboksylsyrer eHer deres blandinger med høyst ca. like mengder andre monokarboksylsyrer, som oljefase. Foretrukket er herved esteroljer som, i det minste 1 en mengde av ca. 60 vekt-Sb, beregnet på karboksylsyre-blandingen, er å føre tilbake til estere av alifatiske C12_14-monokarboksylsyrer og eventuelt hva resten angår er å føre tilbake til underordnede mengder korterekjedede alifatiske og/eller lengrekjedede og da spesielt en- og/eller flere ganger olefinisk, umettede monokarboksylsyrer. Fortrinnsvis anvendes det estere som, i temperaturområdet fra 0 til 5°C, har en Brookfield-RVT-viskositet innen området ikke over 50 mPas, og fortrinnsvis ikke over 40 mPas, i særdeleshet høyst ca. 30 mPas. De i boreslam anvendte estere oppviser størkningsverdier (helle- og størknepunkt) på under -10*C, fortrinnsvis under —15°C, og har derved spesielt flammepunkter på over 100°C og aller helst over 150°C. De i esteren henholdsvis esterblandingen foreliggende karboksylsyrer er i det minste overveiende rettkjedet og derved fortrinnsvis av vegetabilsk type. De kan avledes fra tilsvarende triglycerider som kokosolje, palmekjerneolje og/eller babassuolje. Alkoholrestene for de anvendte estere avleder seg spesielt fra rettkjedede og/eller forgrenede mettede alkholer med fortrinnsvis 4 til 10 C-atomer. Også disse alkoholkomponenter kan være av vegetabilsk og/eller animalsk opprinnelse og derved være oppnådd ved reduktiv hydrering av tilsvarende karboksylsyreestere.

En ytterligere klasse spesielt egnede esteroljer avledes fra olefinisk en- og/eller flere ganger umettede Ci^_24-monokarboksyl syrer eller deres blandinger med underordnede mengder andre, spesielt mettede monokarboksylsyrer og monofunksjonelle alkoholer med fortrinnsvis 2-12 C-atomer. Også disse oljer er helle- og pumpbare i temperaturområdet 0-5°C. Egnet er spesielt estere av den type som i en mengde av mer enn 70 vekt-#, fortrinnsvis mer enn 80 vekt-# og aller helst mer enn 90 vekt-$, avledes fra olefinisk umettede C-j^. 24-karboksylsyrer.

Også her ligger størkningsverdiene (helle- og størknings-punkt) under —10°C, fortrinnsvis under —15°C, mens flamme-punktet ligger over 100°C og fortrinnsvis over 160°C. De i boreslammet anvendte estere oppviser i temperaturområdet 0-5°C en Brookfield-RVT-viskositet på ikke mer enn 55 mPas, fortrinnsvis ikke mer enn 45 mPas.

Ved esteroljer av den her angjeldende type kan man definere to underklasser. I den første stammer de i esteren foreliggende umettede C^ g^-monokarboksylsyrerester i en mengde av ikke mer enn 35 vekt-# fra to- og flere ganger olefinisk umettede syrer hvorved fortrinnsvis minst ca. 60 vekt-56 av syrrestene er en gang olefinisk umettet. I den andre utførelsesform stammer i esterblandingen foreliggende ^ if)_ 2^~ monokarboksyl syrer i en mengde av mer enn 45 vekt-$ og fortrinnsvis mer enn 55 vekt-# fra to- og/eller ganger olefinisk umettede syrer. I esterblandingen foreliggende mettede karboksyl syrer fra området Ci£,_ig utgjør hensiktsmessig ikke mer enn ca. 20 vekt-56 og fortrinnsvis ikke mer enn ca. 10 vekt-56. Fortrinnsvis ligger mettede karboksylsyreestere imidlertid i området lavere karbontall i syreresten. Også her er de foreliggende karboksylsyrerester i det minste overveiende rettkjedede og derved fortrinnsvis av vegetabilsk og/eller animalsk opprinnelse. Vegetabilske utgangsstoffer er for eksempel palme-, jordnøtt-, ricinus- og spesielt beteolje. Karboksylsyrer av animalsk opprinnelse er spesielt de tilsvarende blandinger av fiskeolje som sildeolje. Invert-borespyleslam av den her beskrevne type inneholder vanligvis, sammen med den lukkede oljefase, den findisper-gerte vandige fase i mengder på ca. 5 til 45 vekt-# og fortrinnsvis i mengder på ca. 5 til 25 vekt-56. Området på ca. 10 til 25 vekt-# av dispergerte vandig fase kan ha spesiell betydning.

For reologien foretrukne invert-boreslam innenfor oppfinnelsens ramme gjelder de følgende reologiske data: Plastisk viskositet (PV) i området ca. 10-60 mPas, foretrukket ca. 15-40 mPas; flytgrense (Yield Point YP) i området ca. 5-40 lb/100 ft2 , fortrinnsvis ca. 10-25 lb/ft2 , alt bestemt ved 50°C (Omregningsfaktor: 1 lb/100 ft<2> = 2,0885 Pa). Når det gjelder bestemmelsen av disse parametere og de derved anvendte målemetoder samt for de ellers vanlige sammensetninger av de her beskrevne invert-borespylinger, gjelder i enkelhet det som er angitt i den kjente teknikk slik den er angitt innledningsvis og utførlig beskrevet for eksempel i håndboken "Manual Of Drilling Fluids Technology" fra firma NL-Baroid, London, GB, der spesielt under kapitlet "Mud Testing - Tools and Techniques" samt "Oil Mud Technology", som er fritt tilgjengelig for den interesserte fagverden. Som en oppsummering kan man for å fullføre oppfinnelsens beskrivelse, si følgende: I praksis brukbare emulgatorer er systemer som er egnet for dannelse av de krevede vann/olje-emulsjoner. I betraktning kommer spesielt utvalgte oleofile fettsyresalter, for eksempel slike på basis av amidoaminforbindelser. Eksempler på disse er beskrevet i det ovenfor nevnte US-PS 4 374 737 og den der angitte litteratur. En spesielt egnet emulgator-type er det produkt som er kommersielt tilgjengelig fra firma NL Baroid, London, under den kommersielle betegnelse "EZ-mul" .

Emulgatorer av den her beskrevne type er tilgjengelige kommersielt som høykonsentrerte aktiv-bestanddeltil-beredninger og kan finne anvendelse i mengder på ca. 2,5-5 vekt-#, spesielt i mengder på ca. 3-4 vekt-%, alt beregnet på ester-oljefasen.

Som fluid-tap-additiv og derved spesielt for dannelse av et tykt belegg på boreveggene med en i utstrakt grad væske-ugjennomtrengelig film, anvendes det i praksis spesielt hydrofobert lignitt. Egnede mengder ligger for eksempel i området ca. 15-20 lb/bbl eller i området ca. 5-7 vekt-#, beregnet på esteroljefasen.

I boreslam av den her beskrevne art er den vanligvis anvendte viskositetsdanner en kationisk modifisert, finfordelt bentonitt som spesielt kan anvendes i mengder fra ca. 8 til 10 lb/bbl eller i området ca. 2-4 vekt-#. De i praksis vanligvis anvendte tyngdegivende middel for innstilling av den nødvendige trykkutjevning er barytt, hvis tilsetnings-mengde tilpasses ventede betingelser i borehullet. Ved tilsetning av barytt er det for eksempel mulig å heve den spesifikke vekt for boreslammet til verdier i området ca. 2,5, fortrinnsvis innen området ca. 1,3-1,6.

Den dispergerte vandige fase blir i invert-boreslam av den her angjeldende type, fylt med oppløselige salter. Overveiende anvendes her kalsiumklorid og/eller kaliumklorid, hvorved metning av den vandige fase med det oppløselige salt ved romtemperatur, er foretrukket.

De tidligere nevnte emulgatorer henholdsvis emulgatorsystemer tjener eventuelt også til å forbedre oljefuktbarheten for det uorganiske tyngdegivende middel. Ved siden av de allerede nevnte aminoamider skal som ytterligere eksempel også nevnes alkylbenzensulfonater samt imidazolinforbindelser. Ytterligere opplysninger for den gjeldende kjente teknikk finnes i GB 2 158 437, EP 229 912 samt DE 32 47 123.

Oppfinnelsen boreslam som er bygget opp ved medanvendelse av esteroljen av den beskrevne type, utmerker seg i tillegg til de allerede nevnte fordeler, ved en tydelig forbedret smøreevne. Dette er spesielt viktig i slike tilfeller der borehullet oppviser avvik fra den loddrette linje. Den roterende borstreng kommer herved lett i kontakt med borehullveggen og graver seg i drift inn i denne. Esteroljer som ifølge oppfinnelsen anvendes som oljefase, har en tydelig bedre smørevirkning enn de til nu anvendte mineraloljer. I dette ligger det en ytterligere viktig fordelt for oppfinnelsens gjenstand.

EKSEMPLER

I de følgende eksempler anvendes det to typiske esteroljer som oljefase i invert-boreslammene. I begge tilfeller dreier det seg om monokarboksylsyre/monoalkoholestere som karakteri-seres som følger: Eksemplene 1 til 3: Destillert n-heksyl-laurinsyreester med følgende karakteristiske verdier: Flammepunkt over 165"C, hellepunkt under —5°C, densitet (20°C) 0,857 til 0,861, jodtall og syretall alltid under 1, vanninnhold under 0,3$ samt de følgende viskositetsverdier (Brookfield mPas) i dyptemperaturområder: -5°C 22,5-25,5; +2°C 15-18; +5°C 15-18; -10°C ca. 15; 20°C 12-14.

Eksemplene 4 til 10: Isobutyl-beteoljeester på basis av en blanding av overveiende umettede rettkjedede karboksylsyrer som omtrent tilsvarer den følgende fordeling: 60$ oljesyre, 20$ linolsyre, 9-1056 linolensyre, olefinisk umettede C2Q 22-monokarboksylsyrer ca. 4$, idet resten er mettede monokarboksyl syrer , overveiende fra området C16 lg.

Den anvendte beteoljeester har i tillegg følgende kjennedata: Densitet (20°C) 0,872 g/cm5 ; hellepunkt under -15°C; flammepunkt (DIN 51584) over 180°C; syretall (DGF-CV 2) 1,2; viskositet ved 0'C 32 mPas, viskositet ved 5°C 24 mPas.

En invert-boreslam fremstilles på konvensjonell måte under anvendelse av de følgende blandingsbestanddeler:

Først bestemte man fra de prøvede invert-borespylinger ved viskositetsmålinger ved 50°C på ikke-aldret materiale, den plastiske viskositet i mPas (PV), flytgrensen i mPas (YP) samt gelstyrken efter 10 sekunder henholdsvis 10 minutter (der 1 lb/100 ft<2> = 2,0885 Pa).

Derefter ble invert-boreslammet satt hen i 16 timer ved 125°C i autoklaver i såkalte "Roller-oven" og der aldret for å bestemme temperaturinnvirkningen på emulsjonsstabiliteten. Derefter bestemte man på ny viskositetsverdiene ved 50°C.

, Eksempel 1

Man arbeidet med laurinsyre/n-heksylester som oljefase. Kalk ble tilsatt i en mengde på 2 g av den angitte rammereseptur. Derved ble det uten tilsetning av et basisk amin med utpreget oleofil karakter, arbeidet innenfor rammen av oppfinnelsens definisjon. På ikke-aldret og aldret materiale bestemte man følgende verdier:

Allerede ved aldring i kun 16 timer ved 125°C inntrer det en betydelig fortykning av boreslammet. Den anvendte kalkmengde ligger over terskelverdien på 2 lb/bbl.

Eksempel 2

Til invert-boreslammet ifølge eksempel 1 ble det i tillegg satt 0,5 g av en utpreget oleofilt basisk amin. Som basisk amin anvendes omsetningsproduktet av et epoksydert C^g i4~a" olefin og dietanolamin ("Araphen G2D" fra søkerens firma).

De på ikke-aldrede og aldrede materialer bestemte reologiske data er som følger:

Eksempel 3

Opplegget fra eksempel 2 gjentas, dog blir det til invert-borespylingen satt det oleofile basiske amin ("Araphen G2D") i en mengde på 1 g. De i ikke-aldret og i aldret materiale bestemte verdier er som følger:

Sammenligning av eksemplene 1 til 3 viser klart den stabiliserende virkning for en tilsetning av et oleofilt basisk amin innenfor oppfinnelsens definisjon.

Eksempel 4

I dette og i de følgende eksempler 5 til 9 benytter man den ovenfor definerte isobutyl-beteoljeester som kontinuerlig oljefase.

I det foreliggende eksempel 4 arbeider man først uten tilsetning av kalk, men under tilsetning av 2 g av det ovenfor definerte oleofile basiske amin ("Araphen G2D"). De på ikke-aldret og aldret materiale bestemte verdier er som følger:

Eksempel 5

Man gjentar tilsetningen ifølge eksempel 4, men anvender her som oleofilt basisk amin, stearylamin i en mengde på 2 g. De på ikke-aldret og aldret materiale bestemte verdier er som følger:

Eksempel 6

For sammenligningens skyld blir det til isobutyl-beteolje-esteren satt 1 g kalk, dog uten samtidig å anvende oleofil basisk aminforbindelse. Den i rammeresepturen anvendte mengde av 1 g kalk ligger under terskelverdien på 2 lb/bbl som i den her anvendte reseptur tilsvarer en tilsetning på ca. 1,35 g kalk.

De på ikke-aldret og aldret materiale bestemte reologiske verdier er som følger:

Eksempel 7

Resepturen fra eksempel 6 gjentas bortsett fra at det i tillegg settes 2 g oleofil basisk aminforbindelse "Araphen G2D". De for denne boreslam bestemte reologiske verdier er som følger:

Eksempel 8

Man undersøker igjen en isobutyl-beteoljeester uten medanvendelse av det oleofile basiske amin, men under tilsetning av 2 g kalk til rammeresepturen. De målte reologiske data er som følger:

Sammenligning av dette eksempel 8 med det ovenfor angitte eksempel 6 viser den tungtveiende fortykningsvirkning som utløses ved å forhøye kalkmengden over terskelverdien på ca.

2 lb/bbl ved aldringen.

Eksempel 9

Til et invert-boreslam ifølge eksempel 8 settes det i tillegg 2 g "Araphen G2D". De på ikke-aldret og aldret materiale bestemte reologiske verdier er som følger:

Den sammenligning med reologidata fra eksempel 8 viser innflytelsen til den ifølge oppfinnelsen tilsatte oleofile basiske aminforbindelse.

Eksempel 10

Til et invert-boreslam ifølge eksempel 8 settes det i tillegg 2 g dietylentriamin, det vil si med en utpreget hydrofil base. Derefter bestemmer man de reologiske verdier på ikke-aldret materiale.

Derefter blir dette invert-slam aldret som tidligere angitt i 16 timer ved 125° C. Det viser seg at slammet er så sterkt fortykket at det ikke er mulig tallmessig å fastslå de foreliggende reologidata.

Til den fortykkede masse settes det nu 2 g av den oleofile basiske aminforbindelse "Araphen G2D" og denne stoffblanding aldres på ny i 16 timer ved 125"C i Roller-oven. Det inntrer en flytendegjøring av den fortykkede masse som muliggjør en måleteknisk bestemmelse av de foreliggende reologidata.

Totalt bestemmes følgende verdier:

Claims (19)

1. Anvendelse av basiske og for saltdannelse med karboksyl syrer egnede aminforbindelser med utpreget oleofil natur og høyst begrenset vannoppløselighet som additiv i vann/olje-invert-boreoljeslam som i den lukkede oljefase inneholder esteroljer av monofunksjonelle C^o_24karboksylsyrer og monofunksjonelle C2-12alkoholer og sammen med den dispergerte vandige fase inneholder emulgatorer, tyngdegivende midler, fluid-tap-additiver og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer, for deres beskyttelse mot uønsket fortykning i bruk og/eller for å forbedre hellbarheten.

2. Anvendelse ifølge krav 1 av de basiske og derved oleofile aminforbindelser samtidig, i det minste delvis, som alkalireserve for invert-boreslammet.

3. Anvendelse ifølge krav 1 og 2 av de oleofile basiske aminer anvendes sammen med konvensjonelle alkalireserver, spesielt sammen med kalk.

4. Anvendelse ifølge kravene 1 til 3 av oleofile aminforbindelser som i det minste overveiende er frie for aromatiske bestanddeler.

5 . Anvendelse ifølge kravene 1 til 4 av eventuelt olefinisk umettede alifatiske, cykloalifatiske og/eller heterocykliske oleofile basiske aminforbindelser som inneholder en eller også flere N-grupperinger som kan danne salter med karboksylsyrer.

6. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, av basiske aminforbindelser hvis vannoppløselighet ved romtemperatur ligger ved høyst 5 vekt-# og som fortrinnsvis ligger under 1 vekt-# og spesielt under 0,1 vekt-#.

7. Anvendelse ifølge kravene 1 til 6 av i det minste i utstrakt grad vannuoppløselige primære, sekundære og/eller tertiære aminer som også kan være begrenset alkoksydert og/eller substituert med spesielt hydroksylgrupper.

8. Anvendelse ifølge kravene 1 til 7 av basiske aminforbindelser som minst oppviser en langkjedet hydrokarbonrest med 8 til 36 C-atomer og fortrinnsvis 10 til 24 C-atomer, og som også kan være en- eller flere ganger olefinisk umettet.

9. Anvendelse ifølge kravene 1 til 8 av den oleofile basiske aminforbindelse i en mengde i boreslammet i mengder på opptil 20,885 Pa (10 lb/bbl), fortrinnsvis i mengder på opptil 10,442 Pa (5 lb/bbl) og spesielt i området 0,209 til 5,706 (0,1 til 2 lb/bbl).

10. Anvendelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, av de oleofile basiske aminforbindelser i boreslam som i det minste delvis inneholder esteroljer av monofunksjonelle alkoholer og monofunksjonelle karboksylsyrer av naturlig opprinnelse med 8 til 24 C-atomer.

11. Vann/olje-invert-boreslam som er egnet for offshore-utvinnelse av jordolje- henholdsvis jordgassforekomster og som i en kontinuerlig fase av esteroljer av monofunksjonelle C()_ 24karboksylsyrer og monofunksjonelle C2_i2alkonoler> inneholder en dispergert vandig fase sammen med emulgatorer, tyngdegivende midler, f luid-tap-additiver og eventuelt ytterligere vanlige tilsetningsstoffer, karakterisert ved at de i tillegg inneholder basiske aminforbindelser, egnet for saltdannelse med karboksylsyrer, med utpreget oleofil karakter og høyst begrenset vannopp-løselighet som additiv for beskyttelse mot uønsket fortykning i bruk og/eller for forbedring av helleevnen.

12. Boreslam ifølge krav 11, karakterisert ved at de oleofile basiske aminforbindelser utgjør den i det minste overveiende andel av alkalireserven i boreslammet og/eller foreligger i blanding med konvensjonelle alkalireserver, spesielt sammen med kalk.

13. Boreslam ifølge krav 11 og 12, karakterisert ved at det som boreslamreologi-beskyttende additiv foreligger eventuelt oleofinisk umettede, alifatiske, cykloalifatiske og/eller heterocykliske basiske aminforbindelser med oleofil karakter som oppviser en eller flere N-grupperinger som kan danne salter med karboksylsyrer.

14. Boreslam ifølge kravene 11 til 13, karakterisert ved at det foreligger basiske aminforbindelser med en vannoppløselighet ved romtemperatur på høyst ca. 5 vekt-5é og fortrinnsvis under ca. 1 vekt-#.

15 . Boreslam ifølge kravene 11 til 14, karakterisert ved at det som reologibeskyttende additiv foreligger i det minste i utstrakt grad vannuoppløselige primære, sekundære og/eller tertiære aminer som også kan være begrenset alkoksylert og/eller substituert med spesielt hydroksylgrupper, tilsvarende aminoamider og heterocykler med N som ringbestanddel.

16. Boreslam ifølge kravene 11 til 15, karakterisert ved at det som additiv foreligger "basiske aminforbindelser som i det minste oppviser en langkjedet hydrokarbonrest med fortrinnsvis 8 til 36 C-atomer, spesielt med 10 til 24 C-atomer, hvorved disse rester også kan være en- og/eller flere ganger olefinisk umettet.

17. Boreslam ifølge kravene 11 til 16, karakterisert ved at den oleofile basiske aminforbindelse foreligger i boreslam i mengder på ca. 20,885 Pa (10 lb/bbl), fortrinnsvis imidlertid ikke over ca. 10,442 Pa (5 lb/bbl).

18. Borespyling ifølge kravene 11 til 17, karakterisert ved at esteroljefasen i det minste delvis inneholder estere av monofunksjonelle karboksylsyrer med minst overveiende 12 til 24 C-atomer.

19. Additiv for forbedring og spesielt aldringsbeskyttelse av helleegenskapene for vann/olje-invert-boreslam på basis av en kontinuerlig oljefase inneholdende en esterolje, som sammen med den dispergerte fase inneholder emulgatorer, tyngdegivende midler, fluid-tap-additiver og eventuelt ytterligere tilsetningsstoffer, karakterisert ved at det i oppløst tilstand inneholder de basiske og til saltdannelse med karboksylsyre egnede aminforbindelser av utpreget oleofil karakter og med høyst begrenset vann-oppløselighet i et med oljefasen blandbart oppløsningsmiddel, fortrinnsvis på basis av ikke-forurensende oljer og spesielt på basis av esterolje.