NO322478B1 - Transportmodul til flytting av tunge laster - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en transportmodul ved hjelp av hvilken tunge laster kan beveges over et underlag.

For horisontal transport av store tunge laster er tidligere kjent og i bruk forskjellige systemer. Prinsipper som er benyttet er f.eks.: a) Forskyvning av den tunge last på glideflater som finnes på støtten for den tunge last; b) Kjøring på hjul ved hjelp av transportvogner som har dekker eller stålhjul som ruller på skinner; c) Forskyvning av en last som svever ved bruk av pneumostatiske eller hydrostatiske lagre;

d) Løpere som både kan heve lasten og transportere denne horisontalt.

Den horisontale bevegelse av lasten kan i eksemplene b) og c) foregå sammenhengende.

I eksempel a) er de som regel ikke sammenhengende. I eksempel d) er bevegelsen prinsipielt ikke sammenhengende. De kjente løsninger for horisontal transport av store tunge laster har imidlertid bestemte ulemper. Som eksempel er det ved forskyvning på glideflater nødvendig med store drivkrefter. Energiforbruket er forholdsvis stort særlig ved forskyvning på glideflater eller en pute eller med løpere. Innretningene er kompliserte og kostbare og stiller høye krav til underlagets beskaffenhet.

US-A 1-50 96 009 beskriver en transportanordning for bevegelse av tunge laster. I denne transportmodulen blir et par skrå baner benyttet for bevegelse av last. Transportmodulen har som hoveddel en ramme hvorpå lasten kan legges og som kan settes på underlaget.

Det er således et grunnleggende mål for foreliggende oppfinnelse å komme frem til en transportmodul som kan anvendes som selvstendig enhet enkeltvis eller sammen med andre lignende moduler til bevegelse av en tung last der en bevegelse av lasten muliggjøres med forholdsvis lite energiforbruk og der det ikke stilles bestemte krav til underlaget.

Dette mål blir nådd med en transportmodul som oppviser trekkene a) til e) i krav 1. En slik transportmodul har som hoveddel en ramme som lasten kan legges på og som kan stå på underlaget. Som den andre hoveddel har transportmodulen en støtte som likeledes kan stilles opp på underlaget. Ved hjelp av en drivanordning som er en del av rammen eller støtten, kan anleggskraften på underlaget fra rammen ved økning av anleggskraften på rammen fra støtten og støttens anleggskraft på underlaget under økning av rammens anleggskraft på underlaget bli redusert til under egenvekten. Rammen og støtten har et første par skrå baner hvormed rammen avstøttes på støtten. Ved hjelp av drivanordningen kan nå den normale kraft mellom rammen og underlaget, altså rammens anleggskraft mot underlaget og dermed friksjonskraften mellom underlaget og rammen reduseres så meget at rammen og med denne lasten føres langs den skrå bane på støtten og dermed beveges horisontalt. Ved dette blir rammen av drivanordningen hevet stadig høyere i forhold til støtten. Ved den hastighet hvormed rammen heves, kan man styre hastigheten på bevegelsen av lasten. Rammen løfter seg da normalt ikke fra underlaget da den horisontale kraft som fremkommer på grunn av de skrå baner og vekten av rammen og lasten allerede før rammen løftes fra underlaget overvinner friksjonskraften mellom rammen og underlaget. Energiforbruket er derfor lavere enn ved en bevegelsesmåte der lasten løftes fullstendig fra underlaget. Den er også mindre enn ved en bevegelsesmåte der normalkraften og dermed friksjonskraften ikke reduseres.

Rammen og støtten har et andre par skrå baner over hvilke støtten er avstøttet på rammen. Med drivanordningen kan også støttens anleggskraft mot underlaget reduseres slik at støtten til enhver tid følger etter rammen. Ved en transportmodul ifølge oppfinnelsen er altså en tung last diskontinuerlig bevegelig.

Transportmodulen ifølge oppfinnelsen kan anvendes enkeltvis, men imidlertid fortrinnsvis sammen med en eller flere ytterligere transportmoduler til bevegelse av en last. Da blir drivanordningen for de forskjellige transportmoduler styrt avstemt i forhold til hverandre.

Fordelaktige utførelser av transportmodulen ifølge oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Støtten kan avstøtte den omkringliggende ramme på en enkel måte. Støtten derimot henger imidlertid i rammen når den benyttes. For dette er det ifølge krav 2 sørget for at rammen på motstående sider av støtten har en første styredel som griper under andre styredeler. På de første og andre styredeler befinner det andre par skrå baner seg.

I enkeltskrittet av bevegelsen som lasten flyttes med, må lastens vekt så vel som i det minste en del av vekten av rammen avstøttes med støtten. Dette foregår med det første par av skrå baner. For at belastningen på konstruksjonsdelene med hensyn på flatetrykket ikke skal bli for stor, blir det første par skrå baner fortrinnsvis dannet med et par skrå flater som glir på hverandre. I det enkeltskritt da støtten følger etter rammen blir i det minste en del av støttens vekt ledet over det andre par skrå baner i rammen og over disse til underlaget. De krefter som overføres over det andre par skrå baner blir på denne måte vesentlig mindre enn de krefter som overføres over det første par skrå baner. Av den grunn kan det andre par skrå baner fortrinnsvis dannes med en skrå flate og rullelegemer som ruller på denne. Støtten beveger seg derfor allerede ved en forholdsvis liten avlastning av underlaget fra støtten og den dermed følgende reduksjon av friksjonskraften mellom støtten og underlaget. Til dette er det tilstrekkelig med tre ruller til opphengning av støtten i rammen når rullene er anordnet som angitt i krav 6 eller krav 7.

Fordi underlaget under en transportmodul kan være ujevnt, er ifølge krav 9 et universalledd anbrakt i støtten eller i rammen og dette muliggjør en vipping av den tilhørende styreblokk med de skrå baner i forhold til de øvrige deler av rammen eller støtten slik at ujevnheter i underlaget utlignes.

Ifølge krav 10 hører drivanordningen til støtten slik at med denne kan den relative vertikale posisjon av en styreblokk som har den skrå bane for støtten forandres i forhold til et legeme på støtten til avstøtning på underlaget. Plasseringen av drivanordningen ved støtten har den fordel at styreblokkene og de skrå baner på støtte og stativ kan ligge i god avstand fra underlaget. Jo større avstanden er mellom styreblokkene med de skrå baner og bunnen er, desto bedre er de beskyttet mot tilsmussing.

Drivanordningen er fortrinnsvis som angitt i krav 11 anordnet slik at en forstillingsbevegelse foregår i det minste tilnærmet rent vertikalt på underlaget. Dermed blir det ved innstilling bare av drivanordningen ikke frembrakt horisontal bevegelse av rammen eller støtten som ville komme i tillegg til bevegelsen av de skrå baner. Drivanordningen er fortrinnsvis dannet av en dobbeltvirkende hydraulisk holde-sylinderenhet siden det med forholdsvis små hydrauliske drivkomponenter kan utøves store krefter. Bruk av en hydraulisk stempel-sylinderenhet som drivanordning muliggjør også en kompakt konstruksjon av transportmodulen.

Ved en utformning av transportmodulen ifølge krav 14 blir det i tillegg til den rettlinjede forflytting av en tung last også mulig å parallellforskyve den tunge last. Lasten kan altså beveges med bibehold av dens retning i et plan. Dette oppnås ved at en første styreblokk i rammen med sine skrå baner og en andre styreblokk i støtten med dennes skrå baner er dreibare sammen i forhold til et støttelegeme mot underlaget om en vertikal akse. De to styreblokker er fortrinnsvis dreibar i et vinkelområde på minst 270° i forhold til rammens støttelegeme mot underlaget slik at en last kan forflyttes parallelt ved hvert punkt i et plan.

Bevegelsesmulighetene for en last som ligger an på flere transportmoduler ifølge oppfinnelsen blir ytterligere utvidet ved at transportmodulene er utformet som angitt i krav 17. Da kan en last dreies eller kjøres i en kurve, dvs. at retningen for en last kan endres. Det er vesentlig for bevegelsesmåten at det mellom de to styreblokker i rammen og støtten finnes en klaring i sideretningen og at det ligger sentreringsinnretninger til sentrering av styreblokkene i forhold til hverandre i en nøytral midtstilling. Klaringen i sideretningen mellom de to styreblokker muliggjør en liten tverrforskyvning mellom de to styreblokker mens sentreringsinnretningene sørger for at ved begynnelsen av et bevegelsessteg er det på begge sider lik avstand mellom de to styreblokker. Retningen for en last kan også forandres med transportmodulen ifølge krav 17 når de to styreblokker ikke er dreibare i forhold til stativets legemer til avstøtning mot underlaget. I alle tilfeller må da transportmodulene rettes inn tilsvarende når de bringes under lasten. Dessuten kan midtlinjen for bevegelsen ikke endres uten videre. Ved kjøring i en kurve ved endring av lastens orientering blir styreblokken for rammen ikke bare forskjøvet i tverretningen i forhold til støtten, men også dreiet noe. Det kan nå være anordnet et dreieledd i støtten slik at styreblokken på støtten kan følge med dreiningen av styreblokken på rammen.

Det er gunstig når, som angitt i krav 22, den relative bevegelse mellom ramme og støtte i kjøreretning kan styres av en veileder. Da kan flere transportmoduler som bærer en last styres nøyaktig når lasten beveger seg i en kurve.

Ifølge krav 24 er en bæredel i rammen med anleggsflate for lasten stillbar i høyden. Da kan en transportmodul med senket bæredel lett bringes under en last som bæres av egne støtter. Bæredelen blir så beveget opp og lasten løftet opp fra de særlige støtter. Disse kan da fjernes. Det omvendte foregår ved oppstilling av lasten på særlige støtter. Ved en utformning ifølge krav 24, kan også en fordypning eller en forhøyning på underlaget utlignes ved hjelp av en av de flere transportmoduler som bærer den samme last. Også når det gjelder valg av avstøtningspunkter for lasten som nå kan ha forskjellige høydestillinger står på friere.

Ifølge krav 25 er bæredelen høydeforstillbar fortrinnsvis ved hjelp av en hydraulikksylinder. På denne måte kan lastens vekt lett bestemmes ved trykkmåling siden det er sørget for at lasten er hydraulisk understøttet ved hver transportmodul slik at det i hver hydraulikksylinder mellom stempel og sylinderhus finnes en væskepute. Dessuten er det mulig å bestemme tyngdepunktet.

På grunn av utformningen ifølge krav 26 er utstrekningen av anleggsflaten på lasten på rammen i forhold til underlaget som rammen står på, ikke fastlagt og særlig behøver utstrekningen anleggsflaten ikke være parallell med underlaget. I stedet kan anleggsflaten tilpasse seg til forholdene mellom last og underlag.

Tegningene inneholder et utførelseseksempel på en transportmodul ifølge oppfinnelsen såvel som flere skjematiske gjengivelser for å tydeliggjøre bevegelsesforløpet ved en lastforskyvning og for å tydeliggjøre bevegelsesmulighetene for en last. Under henvisning til tegningene blir oppfinnelsen nå nærmere forklart.

Her viser

Figur 1 utførelseseksempelet sett fra siden der rammen for bedre å vise støtten er

delvis skåret bort,

Figur 2 et snitt etter linjen II-II på figur 1 der støtten delvis er vist bare fra siden,

Figur 3 et snitt etter linjen III-III på figur 1 i noe forstørret målestokk,

Figur 4 et delsnitt langs linjen IV-IV på figur 3 i en forstørret målestokk,

Figur 5 skjematisk en ramme og støtte for en transportmodul ved begynnelse av

en bevegelsestakt,

Figur 6 transportmodulen på figur 5 etter et skritt av rammen i forhold til støtten,

Figur 7 transportmodulen på figurene 5 og 6 etter tilbakeføring av støtten,

Figur 8 en last som er understøttet med fire transportmoduler der lasten forskyves

under bibehold av dens orientering,

Figur 9 en last som er understøttet med fire transportmoduler der lasten dreies om

en akse som befinner seg utenfor lasten og

Figur 10 en last som er understøttet av fire transportmoduler som dreies om sin egen akse der de fire transportmoduler er anbrakt i lik avstand fra aksen og i hjørnene av et kvadrat.

Den transportmodul 80 som er vist på figurene 1-4 består av to hoveddeler, nemlig en ramme 10 og en støtte 11 der den ene hoveddel beveger seg i forhold til den andre hoveddelen som står fast på underlaget. Ved bevegelsen av støtten 11 foregår det ingen bevegelse av lasten.

Rammen 10 har et pottelignende legeme som avstøttes på underlaget og som består av en sirkelsylindrisk mantel 12 og en plate 13 som med skruer 14 er festet til en forside av mantelen 12. Med den frie forside kan mantelen 12 stå på underlaget. I mantelen 12 finnes det åpninger 1S som reduserer vekten og som dessuten gjør det mulig å betrakte støtten 11 som befinner seg inne i rammen.

Sentralt i platen 13 finnes det en avtrappet boring 16. I området ved denne boring 16 er det på platen 13 bygget opp en enkeltvirkende løftesylinder 82. Her er da boringen 16 oppad avdekket med en påskrudd mellomplate 83 som er forsynt med en utdreining til sentrering av løftesylinderen 82. Gjennom mellomplaten 83 kan det foregå en tilpasning mellom størrelsen på boringen 16 og løftesylinderen 82 som fortrinnsvis velges blant størrelser som er tilgjengelige i markedet.

Er det ikke bygget opp noen løftesylinder 82 kan boringen 16 beskyttes mot inntrengning av smuss med en tildekning som ikke stikker ut over platen 13.

Løftesylinderen 82 har et i det vesentlige todelt sylinderhus 84 bestående av en husdel 85 og et sylinderhode 86. I det indre av sylinderhuset 83 finnes et forskyvbart stempel 87 hvorpå det er festet en stempelstang 88 som har mindre tverrmål enn stempelet 87 og som stikker ut gjennom sylinderhodet 86.

Ved sin ytre ende er stempelstangen 88 forsynt med en kulekalott 89 som er lagt inn i en bæredel 90 med et kulesegment 91 hvis radius tilsvarer radius for kulekalotten 89. En anleggsflate 92 for en last befinner seg på en flens 93 som på bæredelen 90 rager utenfor kulesegmentet 91. Dette kan sammen med anleggsflaten vippe begrenset til alle sider. Ved inntrekking av stempelstangen 88 virker gravitasjonskraften og en skruetrykkfjær 94 sammen, der skruefjæren er anbrakt i et ringrom som dannes ved hjelp av sylinderhuset 84, stempelet 87 og stempelstangen 88. En vippemulighet til alle sider for bæredelen som har anleggsflaten, i forhold til de andre deler av rammen, bør fortrinnsvis foreligge når bæredelen ikke er forstillbar i høyden.

For transport av en last blir det som regel benyttet flere transportmoduler 80. Først blir det trykkrom som befinner seg mellom stempelet 87 og bunnen av husdelen 85 tilført trykkmiddel inntil stempelet 87 står omtrent i halv løftehøyde. Da blir trykkrommet adskilt fra kilden til trykkmiddel. De benyttede transportmoduler 80 blir slik delt opp i løftegrupper at det dannes en statisk bestemt understøttelse av lasten og slik at trykkrommene i en løftegruppe blir koblet hydraulisk sammen. Mellom trykkrommene i transportmodulene 80 i en løftegruppe kan nå trykkmiddel strømme frem og tilbake fordi stemplene opprinnelig ikke befinner seg i en endestilling.

I boringen 16 finnes en kileformet styreblokk 20 for rammen 10 med en tapp 21 som ved en krave 22 kan ligge an på trinnet 23 i boringen for ved bruk av transportmodulen på normal måte er det lagret dreibart om en vertikalt forløpende midtre akse 24 i rammen 10 i forhold til avstøtningslegemet mot underlaget der dette legemet består av mantelen 12 og platen 13. Med kraven 22 på tappen 21 og trinnet 23 i boringen 16 dannes det et aksiallager for styreblokken 20. Styreblokken 20 kan ligge an innvendig mot en stor flate på platen 13 slik det vises på figur 2. Her er det da en liten avstand mellom kraven 22 på tappen 21 og trinnet 23 i boringen 16.

Omvendt har platen 13 en kileflate 25 som vender fra styreblokken 20 og som er skråstilt omtrent 10° i forhold til planet for platen 13. På denne kileflate er det i avstand fra hverandre og parallelt med hverandre fastskrudd to L-formede styrelister 26 som mellom hver styrelist og kileflaten 25 danner et styrespor 27 som er åpent mot den andre styrelist. De to styrelister 26 strekker seg i retning mot den største helling på kileflaten 25.

Støtten 11 dannes i det vesentlige med en hydraulisk stempel-sylinderenhet 30 som med en bunnplate 32 som er skrudd fast på sylinderen 31 kan stå på underlaget og med en andre kileformet styreblokk 35 som har en kileflate 36 som vender mot den første styreblokk og denne kileflate har et friksjonsreduserende glidebelegg 37. Helningen på kileflaten 36 er den samme som helningen på kileflaten 25. Med de to kileflater 25 og 36 kan de to styreblokker 20 og 35 ligge an mot hverandre på stor flate.

Som det særlig fremgår av figur 4, har styreblokken 35 på siden en styrelist 38 ved hjelp av hvilken den griper inn i styresporet 27 på styreblokken 20. På den ene list 38 er det i avstand fra hverandre ved hjelp av hver sin skrue 39 festet to kulelagre 40. På den andre styrelist 38 er det i midten mellom de to kulelagre 40 festet et ytterligere kulelager 40 til en styrelist 38 ved hjelp av en skrue 39. De tre kulelagre 40 er altså anbrakt i hjørnene av en trekant. De befinner seg alltid i utsparingen 41 på styrelisten 38. Deres ytterringer som danner ruller, kan rulle langs den nedre sidevegg av et styrespor 27. Når kileflatene 25 og 36 på de to styreblokker 20 og 35 ligger an mot hverandre, finnes det en avstand mellom kulelagrene 40 og den motstående sidevegg i styresporet 27. Omvendt finnes det en avstand mellom kileflatene 25 og 36 når kulelagrene 40 ligger an mot styrelisten 26 slik tilfellet er på figur 4.

Av figurene sees det at lysåpningen mellom de to styrelister 26 på styreblokken 20 er en bestemt størrelse større enn bredden på styreblokkene 35 så vel i området ved styrelisten 38 som i et område under denne. Dette betyr at det mellom de to styreblokker på grunn av klaringen som skyldes de forskjellige dimensjoner er mulig med en tvenforskyvning loddrett på styrelistenes lengderetning på en svingning. Når ingen ytre krefter angriper, skal de to styreblokker 20 og 35 innta en midtstilling der avstanden mellom den andre styreblokk 35 og de to styrelister 26 på styreblokken 20 er like stor. Midtstillingen dannes ved hjelp av to sentreringsinnretninger 45 der den ene har to fjærstøtter 26 og en trykkfjær 47 som er innspent mellom de to fjærstøtter. De to fjærstøtter 46 og trykkfjæren 47 befinner seg i et tverrspor 48 på den andre styreblokk 35 og sporet er belagt med glidesjiktet 37. Hver fjærstøtte består av en bolt 49 som er styrt i tverrsporet 48 og et kulelager 50 som er lagret på bolten der lagerets ytterring kan rulle langs et styrespor 27. Hver bolt 49 har en langstrakt utsparing 51 som strekker seg i lengderetningen for tverrsporet 48 og hvori en stift 52 som er festet på styreblokken 35 stikker inn. Dermed er banen for en bolt 49 begrenset utad. Når de to styreblokker 20 og 35 inntar den sentrerte midtstilling i forhold til hverandre, blir bolten 49 av trykkfjæren 47 trykket mot stiften 52. Mellom kulelagrene 50 og styrelisten 26 på den første styreblokk 20 er det da en meget liten avstand. Når de to styreblokker 20 og 35 forskyves mer enn denne minimale avstand på tvers, blir en bolt 49 på en sentreringsinnretning 45 trykket tilbake mens den andre blir stående i ro på grunn av stiften 52. Dermed blir fjæren 47 sterkere forspent og utøver en tilbakestillingskraft. De to tverrspor 48 og med dem de to sentreringsinnretninger 45 befinner seg i lik avstand fra den sentrale akse for støtten 11.

Stempel-sylinderenheten 30 er dobbeltvirkende og har en stempelstang 55 som stikker ut av sylinderen 31 og som i sylinderen 31 er forbundet med et stempel 54 som er antydet på figurene 5 -7 og ved sin frie ende med en overgang 56 og et universalledd 57 bærer styreblokken 35. Universalleddet 57 tillater en lett vipping av styreblokken 35 i forhold til sylinderens 31 sentrale akse. Dermed kan ujevnheter i underlaget som fører til forskjellige retninger for rammens sentrale akse og for støttene utlignes. Mellom stempelet 54 og sylinderen 31 er det anordnet et dreieledd.

Den veilengde som støtten 10 og rammen 11 beveges i i forhold til hverandre, blir fastlagt med en veileder 60 som i utførelseseksempelet er utformet som et potensiometer. Den del 61 av veilederen som beveges sammen med rammen 10, er anbrakt i et spor 62 som befinner seg i kileflaten 25 i styreblokken 20 og strekker seg i retningen for dennes største helning. Delen 61 har en opp vikl et elektrisk motstand og en elektrisk slepebane. Sleperen 63 er festet til en utsparing på styreblokken for støtten 11 og beveger seg langs den viklede elektriske motstand på slepebanen. Fra delen 61 kommer det tre ikke nærmere viste elektriske kabler hvorav to er forbundet med endene av motstanden og en er forbundet med slepebanen og er ført ut over en kanal 64 som ligger i akselen 24. Også når veilederen 60 er skråttstilt i forhold til horisontalen nøyaktig som kileflatene 25 og 36, kan den horisontale bevegelse mellom ramm 10 og støtte 11 lett utføres siden helningen er kjent.

Et bånd 70 som på styreblokken 20 og befinner seg umiddelbart under platen 13 er utad forsynt med fortanning 71. En hake 72 griper inn i denne fortanning og den kan drives med en hydromotor 73 som er festet på platen 13. Som alternativ kan en drivmotor også være festet på utsiden av rammen 10 og f.eks. med en removerføring, kjedeoverføring, snekkeoverføring eller lignende, driver et hjul som er forbundet med haken 72.

Med utgangsstillingen for en transportmodul 50, som vist for rammen 10 og støtten 11 på figur 5, skal det nå beveges en last som ligger på rammen 10. Det bygges da opp et trykk i stempelsiden av trykkammeret 75 for stempelet 31 og ved dette overføres det over kileflatene på styreblokkene 20 og 35 en kraft på rammen 10 som reduserer rammens anleggskraft mot underlaget. Sluttelig oppnås det trykk som gjør friksjonskraften mellom rammen 10 og underlaget så liten at rammen begynner, med sin kileflate 25 å gli ned kileflaten 36 på støtten 11. Ved ytterligere tilførsel av trykkmiddel i trykkammeret 75 beveger stempelstangen 55 seg jevnt ut av sylinderen 31 hvorved en hastighet på glidebevegelsen for rammen innstiller seg svarende til hastigheten på stempelstangens bevegelse utad. Ved enden av det frie bevegelsesområdet for rammen 10 i forhold til støtten 11, stanses oljetilførselen til kammeret 75 slik at også stempelstangen stanser og rammen 10 setter seg fast ned på underlaget. Som det fremgår av figur 6 som viser den tilstand som fremkommer, har nå rammen 10 beveget seg til høyre mens støtten 11 inntar den samme stilling som den har på figur 5. Nå blir trykkammeret 75 på stempelsiden avlastet for trykk og i trykkammerets 26 stempelstangside bygges det nå opp et trykk. Derved legger kulelageret 40 på styreblokken 35 seg an mot styrelisten 26 på styreblokken 20. Støtten 11 henger så å si i rammen 10. Til slutt blir friksjonskraften mellom støtten 11 og underlaget så liten at kulelageret 40 begynner å rulle på styrelisten 26. For at bevegelsen ikke skal ende brått på nytt, blir nå stempelstangen 55 jevnt trukket tilbake i sylinderen 31 slik at støtten 11 ruller til enden av det mulige bevegelsesområdet på rammen 10. Til slutt inntar støtten 10 den stilling som er vist på figur 7. Man ser at en innbyrdes stilling mellom rammen 10 og støtten 11 nå er den samme som er vist på figur 5, dvs. at begge deler av transportmodulen 80 har forflyttet seg en bestemt avstand fra stillingen ifølge figur 5.

I utgangspunktet er det mulig å transportere last med bare en transportmodul. For det

meste blir imidlertid en tung last understøttet av flere transportmoduler. Skal lasten nå beveges rettlinjet, er styreblokkene 20 og 35 på alle transportmoduler som benyttes stilt inn i den samme retning slik tilfellet er på figur 8 som viser en last 81 understøttet med fire transportmoduler 80. Retningen på den største helning av kileflatene på rammen 10 og støtten 11 er antydet med pilene på transportmodulene. Bevegelsesretningen for lasten stemmer med retningen på disse piler. Skal nå lasten beveges i en annen retning enn det som er vist på figur 8, blir i en tilstand som støttene 11 svakt heves til fra underlaget ved trykktilførsel til stempelstangsiden av trykkammeret 76, styreblokken 20 på rammen 10 så vel som hele støtten ved hjelp av hydromotoren 73 dreiet om aksen 24 i den ønskede vinkel i forhold til platen 13 og mantelen 12 på rammen. Kileflatene på alle transportmoduler blir da igjen stilt i samme retning som lasten skal beveges i under bibehold av dens orientering.

Ønsker man å kjøre en last i en buet kurve og dermed også forandre orienteringen av lasten tilsvarende kurvens krumning, må kileflatene på transportmodulene 80 som understøtter lasten, stilles inn forskjellig. På figur 9 er det med piler antydet innstillingen av transportmodulene 80 i det tilfellet da transportmodulene understøtter en last 81 i de fire hjørner av et kvadrat og lasten skal svinges om et dreiepunkt 82 som ligger utenfor dette kvadrat. Også her er styreblokkene 20 og 35 stilt inn slik at retningen på den største helning av kileflatene står loddrett på linjer som forbinder dreiepunktet 82 med den sentrale akse 24 for hver enkelt ramme 10 og som er stiplet antydet på figur 9. Ved kurvekjøring ifølge figur 9 er bevegelsen av styreblokken i retningen for den største helning på kileflaten overlagret en tverrbevegelse og en svingebevegelse. Denne overlagring er mulig på grunn av den klaring som finnes i tverretningen mellom de to styreblokker. Uten denne klaring ville de to styreblokker klemmes sammen og hindre en kurvekjøring. Ved svingningen som oppstår ved enden

av bevegelsen av rammen 10 i forhold til støtten 11 mellom styreblokkene 20 og 35, frembringes det en tilbakeføring ved hjelp av sentreringsinnretningen 45 mens støtten 11 følger etter rammen. Nå kan uten ytterligere dreining av styreblokkene i forhold til støttelegemene 12,13 mot underlaget, på rammen 10 det neste bevegelsesskritt utføres. Ved små krumningsradier på bevegelseslinjen for en last, kan det være nødvendig å forkorte skrittlengden.

Ifølge figur 10 kan en last 81 som er understøttet av flere transportmoduler 80 dreies på stedet. Igjen blir kileflatene stilt loddrett på linjer som fører fra dreiepunktet 82 for lasten til rammens akse 24.

Claims (26)

1. Transportmodul som er innrettet til bevegelse av tunge laster over et underlag, og som har følgende trekk: a) en ramme (10) som lasten kan legges på og som står på underlaget; b) en støtte (11) som kan stilles på underlaget; c) med en drivanordning (30) i den ene del (11) kan rammens (10) anleggskraft mot underlaget reduseres til et punkt under dets egen vekt ved å øke støttens (11) anleggskraft mot underlaget; d) rammen (10) og støtten (11) har et par skråttstilte baner (25,36) ved hjelp av hvilke rammen (10) avstøttes på støtten (11) og som rammen (10) kan kjøre horisontalt på i forhold til støtten (11) ved tilstrekkelig reduksjon av rammens anleggskraft mot underlaget; karakterisert ved følgende trekk: e) med drivanordningen (30) kan støttens (11) anleggskraft mot underlaget reduseres til et punkt under dets egen vekt ved å øke rammens (10) anleggskraft mot underlaget; f) rammen (10 og støtten (11) oppviser et par skrå baner (27,40) hvorpå støtten (11) er avstøttet på rammen (10) og hvorpå støtten (11) kan kjøres horisontalt i forhold til rammen (10) ved tilstrekkelig reduksjon av støttens anleggskraft mot underlaget.

2. Transportmodul som angitt i krav 1, karakterisert ved at rammen (10) med to styreelementer (26) griper under et første styreelement (40) som befinner seg på motstående sider av støtten (11) og at det ved det første styreelement (40) på det andre styreelement (26) dannes et par skrå baner (27,40).

3. Transportmodul som angitt i krav 2, karakterisert v e d at det første par skrå baner (25,26) befinner seg over det andre par skrå baner (27, 40).

4. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det første par skrå baner er dannet med et par skrå flater (25, 36) som glir på hverandre og at det andre par skrå baner er dannet med en skrå flate (27) og et valselegeme (40) som ruller på denne.

5. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at et par skrå baner er dannet med en skrå flate (27) med ruller (40) og er med en fast akse dreibart lagret i den ene del (11), særlig i støtten (11).

6. Transportmodul som angitt i krav 5, karakterisert ved at en skrå bane er dannet av minst tre ruller (40) som er anordnet i hjørnene av en trekant.

7. Transportmodul som angitt i krav 6, karakterisert ved at en skrå bane er dannet nøyaktig av tre ruller (40), at to av disse ruller (40) er anordnet i det samme plan som strekker seg loddrett på aksen og den tredje rullen (40) er anordnet en avstand fra dette plan omtrent midt mellom de to andre ruller (40).

8. Transportmodul som angitt i et av kravene 5-7, karakterisert ved at den ene rullen (40) er dannet av ytterringen på et valselager som sitter fast med sin innerring.

9. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at rammen (10) har en første styreblokk (20) med skrå baner (25, 27) og støtten (11) har en andre styreblokk (35) med skrå baner (36,40) og at det mellom styreblokken (35) og rammen resp. støtten (11) finnes et universalledd (57).

10. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at drivanordningen (30) tilhører støtten (11) og med drivanordningen kan den relative vertikale stilling på støttens styreblokk (35) som har skrå baner (36, 40), forandres i forhold til et legeme (31, 32) på støtten (11) for anlegg mot underlaget.

11. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at drivanordningen (30) er anordnet på en slik måte at dens innstillingsbevegelse i det minste tilnærmet foregår rent vertikalt mot underlaget.

12. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at drivanordningen er en dobbeltvirkende hydraulisk stempel-sylinderenhet (30).

13. Transportmodul som angitt i krav 12, karakterisert v e d at støtten (11) kan stilles opp på underlaget med sylinderen (31) i stempel-sylinderenheten (30) mens stempelstangen (55) som er festet på stempelet (54) stikker ut av sylinderen (31) på den side som vender fra underlaget, og omfatter en styreblokk (35) hvorpå de skrå baner (36,40) på støtten (11) er utformet og båret av stempelstangen og at rammen (10) er utformet konisk og stilt over støtten (11) og innvendig ved sin bunn (13) har en styreblokk (20) med de skrå baner (25,27) for rammen (10).

14. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at rammen (10) omfatter en første styreblokk (20) med rammens (10) skrå baner (25,27) og et legeme (12,13) for understøttelse på underlaget, at støtten (11) oppviser en andre styreblokk (35) med støttens (11) skrå baner (36,40) og at de to styreblokker (20, 35) er dreibare sammen, om en vertikal akse (24), for rammen (10).

15. Transportmodul som angitt i krav 14, karakterisert ved at de to styreblokker (20, 35) er dreibare i et vinkelområde på minst 270° i forhold til rammens (10) legeme (12,13) til understøttelse på underlaget.

16. Transportmodul som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at det i rammen (10) er anordnet en motor (73) særlig en hydromotor til dreining av styreblokkene (20, 35).

17. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at rammen (10) har en første styreblokk (20) med skrå baner (25, 27) og støtten (11) har en andre styreblokk (35) med skrå baner (36,40), at det mellom de to styreblokker (20,35) er en klaring i sideretningen og at det finnes en sentreringsanordning (45) til sentrering av styreblokkene (20,35) i forhold til hverandre i en midtstilling.

18. Transportmodul som angitt i krav 17, karakterisert ved at sentreringsanordningen er en sentreringsinnretning (45) med minst en fjær (47) som kan avstøttes mot den ene styreblokk (35) og omfatter minst en fjærstøtte (46) på den andre styreblokk (20) slik at de to styreblokker (20, 35) av fjæren (47) trykkes mot hverandre i styreretningen.

19. Transportmodul som angitt i krav 18, karakterisert v e d at sentreringsanordningen omfatter en sentreringsinnretning (45) som har en fjær (47) anordnet på den styreblokk (35) og to fjærstøtter (46) som føres på styreblokken (35) på tvers av bevegelsesretningen for de to styreblokker (20, 35), mellom hvilke fjæren (47) er innspent og at blokkene av fjæren (47) trykkes utad på den andre styreblokk (20) og at bevegelsesbanen for hver støtte (46) er begrenset utad med et anslag (52) på den ene styreblokk (35) på en slik måte at det i midtstilling for de begge styreblokker (20, 35) i forhold til hverandre har en fjærstøtte (46) bare en liten avstand fra anslaget eller fra den andre styreblokk (20).

20. Transportmodul som angitt i krav 18 eller 19, karakterisert v e d at sentreringsanordningen har to sentreringsinnretninger (45) som beveges med en styreblokk (35) hvilke sentreringsinnretninger har en avstand fra hverandre i bevegelsesretningen for de to styreblokker (20, 35).

21. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at støtten (11) har et dreieledd med en vertikal akse og at en styreblokk (35) med de skrå baner (36,40) for støtten (11) er dreibar om den vertikale akse for dreieleddet i forhold til et legeme (31, 32) til understøttelse på underlaget av støtten (11).

22. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den relative bevegelse mellom ramme (10) og støtte (11) i bevegelsesretningen kan oppfattes av en veileder (60).

23. Transportmodul som angitt i krav 22, karakterisert v e d at rammen (10) har en første styreblokk (20) med en første kileflate (25) og støtten (11) har en andre styreblokk (35) med en andre kileflate (36) og at en del (61, 63) av veilederen (60) er innsatt i en utsparing (62) i en kileflate (25, 36) på en styreblokk (20,35).

24. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at en bæredel (90) på rammen (10), som har anleggsflaten (92) for lasten, er stillbar i høyden.

25. Transportmodul som angitt i krav 24, karakterisert v e d at bæredelen (90) er stillbar i høyden ved hjelp av en hydraulisk løftesylinder (82) i rammen (10).

26. Transportmodul som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at en bæredel (90) på rammen (10) med anleggsflaten (92) for lasten kan vippe til alle sider.