NO322051B1 - Overforing av data pa flerhastighets-nettverk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører overføring av digitale signaler over telekommunikasjonsnett. Den er spesielt egnet for mobile radionett, men kan også anvendes i forbindelse med forskjellige andre nettyper.

I moderne telekommunikasjonssystemer blir individuelle anrop vanligvis håndtert som digitale signaler. I faste telekommunikasjonsnett blir et analogt signal vanligvis samplet en gang hvert 125 mikrosekunder (d.v.s. 800 ganger pr sekund) og hvert sampel blir digitalisert som et 8-bits «ord», noe som resulterer i en databit-hastighet på 64 kbit pr sekund (kbit/s). En slik høy bithastighet krever signaler med høy båndbredde, og derfor høy kvalitet, som skal overføres over telekommunikasjonsnettet. Signalet med en bithastighet på 64 kbit/s kan overføres på enhver kanal som har en bit transporthastighet på 64 kbit/s eller høyere, og slike kanaler kan være multiplekset på systemer som har høyere bittransporthastigheter.

For visse anvendelser er meget lavere databithastigheter tilstrekkelig for den nødvendige signalkvalitet. For visse formål er for eksempel 13 kbit/s ansett som en tilstrekkelig datahastighet for overføring av et digitalisert talesignal, fordi det oppfattede tap av talekvaltiet med moderne datakompresjonsteknikker, som er et resultat av koding ved slik lav bithastighet, kan holdes på et akseptabelt nivå. En lavere bithastighet krever en lavere båndbredde for hver kanal, og muliggjør derved at flere kanaler kan brukes innenfor den samme båndbredde, og dermed økes systemets totale kapasitet. Slike bithastigheter er derfor ønskelige i anvendelser hvor båndbreddene r knapp, for eksempel over radioforbindelsen mellom en mobil enhet og en basisstasjon i et mobilradiosystem (det såkalte «luftgrensesnittet»). I GSM-systemet (Global System for Mobile Communications) blir tale kodet ved en hastighet på 13 kbit/s i virkeligheten overført på kanaler som har en bittransporthastighet på 16 kbit/s. I den følgende beskrivelse vil disse bli referert til som 16 kbit/s signaler.

Et 64 kbit/s digitalt signal fra et fast nett kan ikke overføres over radiokanalen i et mobilsystem som har en bittransporthastighet på bare 16 kbit/s. Det er derfor nødvendig å omforme 64 kbit/s signalet til et annet format som er egnet for overføring over systemet med lav bithastighet. For å gjøre dette blir de opprinnelige sampler regenerert (for eksempel som 8 bits A-lov) fra 64 kbit/s signalet, og så omkodet som et 16 kbit/s kodet signal. Dekodings- og omkodingsprosessene er ikke 100 % nøyaktige, og dekodings- og omkodingsprosessene fører derfor til en liten reduksjon i nøyaktigheten til det resulterende signal.

En lignende prosess er nødvendig hvis et signal som har en lav databithastighet skal overføres over et system som har en høyere bittransporthastighet. I dette tilfellet ville systemet være i stand til å transportere disse data, men det ville ikke være kompatibelt med noe databehandlingsutstyr under veis, heller ikke med adresseterminalen. Systemet med høy bittransporthastighet ville spesielt svikte når det gjelder å reagere på eventuelle signaleringsdata som overføres ved den laveste hastighet. Et signal kodet ved 16 kbit/s må derfor omkodes til et 64 kbit/s format ved å regenerere det opprinnelige kodede format (for eksempel 8 bits A-lov) fra 16 kbit/s signalet og så omkoding ved 64 kbit/s for overføring over den faste del av nettet. Slike omforminger er nødvendig når et grensesnitt opptrer mellom systemer som bruker talekanaler med forskjellige bittransporthastigheter.

Et mobilradiosystem bruker 16 kbit/s talekanaler og et offentlig telefonnett (PSTN) bruker 64 kbit/s talekanaler. En samtale mellom en bruker i et system og en bruker i det annet ville derfor møte et slikt grensesnitt. I virkeligheten benytter mobilradiosystemer ofte PSTN til å frembringe deler av stamnettet, slik at en samtale fra mobilstasjon til mobilstasjon ofte vil medføre to slike grensesnitt og reduksjonen av nøyaktighet som forårsakes av omformingsprosessene, blir sammensatt.

Figur 1 illustrerer den prosess som er involvert i omforming av et talesignal, først til et 16 kbit/s digitalsignal for overføring over luftgrensesnittet, og så til et 64 kbit/s signal for overføring av et digitalt stamnett. En lydkilde 11, (for eksempel en mikrofon) generere et analogt signal som blir samplet ved hjelp av en passende prosess, slik som A-lovkoding, i en koder 12. En koder 13 med lav bithastighet i brukerens håndsett omkoder fra 8 bits samplene ved en hastighet på 13 kbit/s ved bruk av det fullhastighets GSM-kodersystem RPE-LTP (Resiual Pulse Excited - Long Term Predictor). Til den kodede tale blir tilføyd foroverfeil-korreksjonsbiter som hever radiogrensesnittets bithastighet til 22,8 kbit/s. Dette signalet blir så sendt over luftgrensesnittet 14. Ved basisstasjonen blir feilkorreksjonsbitene fjernet for å etterlate det 13 kbit/s kodede datasignalet, som skal overføres på en 16 kbit/s kanal mellom basisstasjonen og mobilsentralen. Fire slike 16 kbit/s kanaler blir multiplekset inn i en 64 kbit/s tidsluke i et 30 kanals 2 Mbit/s system 19 som forbinder basisstasjonen med mobitsentralen. Ved mobilsentralen demultiplekser en omkoder (ikke vist) hver av de tretti 64 kbit/s tidslukene til fire 16 kbit/s kanaler som hver blir matet til en kodet digital/A-lov-omkoder 15 som omkoder signalet tilbake til A-lov. Signalet blir så omkodet til et 64 kbit/s binærsignal i en omkoder 16 fra A-lov til høy bithastighet i omkoderen 16. Hvert enkelt signal kan så håndteres av 64 kbit/s svitsjen 10 for å levere et signal til PSTN 20.

Figur 2 illustrerer den prosess som er komplementær til den som er illustrert på figur 1, hvorved et 64 kbit/s signal først blir omkodet til et 16 kbit/s binærsignal for overføring over luftgrensesnittet og så til et analogt signal for omforming til et audiosignal ved mottaker 21. Disse trinn er hovedsakelig de omvendte av de som er vist på figur 1. 64 kbit/s binærsignalet fra PSTN 20 blir rutet via 64 kbit/s svitsjen 10 og blir først omkodet i en omkoder 26 til et A-lov signal. Signalet blir så omkodet til et signal med lav bithastighet (16 kbit/s) i en koder 25 for lav bithastighet gjennom en luftgrensesnittforbindelse 29 for overføring over luftgrensesnittet 24 og mottakelse av en dekoder 23 for omforming fra lav bithastighet til A-lov. Som med den motsatte forbindelsesretning 19, vil det signal som overføres over nedforbindelsen 29 normalt bli multiplekset med andre. Igjen får 16 kbit/s signalet tilføyd feilkorreksjonsbiter for overføring over radiogrensesnittet. Dekoderen 23 genererer et ytterligere A-lov signal for omforming i en A-lov (digital)/analog-dekoder (D/A-omformer) 22 for å frembringe et analogt signal for mottakelse av en mottaker 21.

Man vit se at for overføring av et signal over de to luftgrensesnitt 14, 24 fra en mobil bruker 11 til en annen mobil bruker 21, via en svitsj 10, blir signalet kodet til A-lov fire ganger, ved hjelp av A/D-omformer 12, den lavhastighets omkoderen 15 for omkoding fra lav digital bithastighet til A-lov, omkoderen 26 for omforming fra digital høy bithastighet til A-lov, og omkoderen 23 for omforming fra lav digital bithastighet til A-lov. Hver av de fire A-lovsignalene blir gjennomformet i en omkoder 13 fra A-lov til lav digital bithastighet, omkoderen 16 for omkoding fra A-lov til høy digital bithastighet, omkoderen 25 for omforming fra A-lov til lav digital bithastighet og digital/analog-omformeren 22. Hvis begge termineringer av en 64 kbit/s stamlinje arbeider ved 16 kbit/s finne de to omkodingsprosessene sted to ganger, en gang ved hver ende av stamlinjen. De resulterende fire omkodinger fører til en forholdsvis stor kombinert unøyaktighet, og forårsaker også overføringsforsinkelser, begge deler reduserer samtalekvaliteten.

Internasjonal patentsøknad W091/15087 og europeisk patentsøknad

EP 0578260 beskriver begge et telekommunikasjonsnett hvor en uniform bithastighet blir brukt til å sende signaler både til mobilnett-terminaler og også til faste venteterminaler. Hastighetstilpasning er fremdeles nødvendig ved grensesnittet mellom det foreslåtte nett og det eksisterende offentlige telefonnett.

Man vil innse at i praksis er begge luftgrensesnitt 14,24 og begge brukerterminaler 11, 21 utformet for full dupleks drift, men den omvendte veien er blitt utelatt fra figurene 1 og 2 for klarhetens skyld.

Internasjonal patentsøknad WO95/24802 som er i foreliggende søkers navn, beskriver et båndbredde-håndteringssystem hvor blanke data blir tilføyet komprimerte data for å frembringe svitsjbare ord uten å dekomprimere de komprimerte data. En fordel ved dette arrangementet er at standard svitsjeanordninger som er utformet for å svitsje data i ikke-komprimert form, kan brukes. De komprimerte data blir svitsjet ved hjelp av disse svitsjene ved å tilføye blanke data til de komprimerte data, for derved å sikre at en dekomprimerings-algoritme ikke blir påvirket av de komprimerte data for at svitsjing skal finne sted. De tilføyde blanke data blir fjernet etter svitsjing og før gjenutsendelse. D ette arrangementet er mulig når begge parter i en samtale opererer ved den samme bithastighet, slik som tilfellet ville være med de lukkede brukergrupper som er angitt i det tidligere kjente dokument. I et celledelt radiosystem kam imidlertid samtaler ftnner sted mellom to mobiltelefoner som begge opererer med komprimerte data, eller mellom en slik mobilenhet og en fast telefon eller en annen terminal som ikke er i stand til å operere på denne måten. De to terminalene kan derfor arbeide ved forskjellige bithastigheter, og den antakelse som er implisitt i det tidligere kjente arrangement, at dataene kan håndteres i sin komprimerte form ved den fjerntliggende ende, er ikke lenger gyldig.

I henhold til et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å overføre signaler som omfatter digitalt kodede data fra et sendernettelement som arbeider ved en første bithastighet, over en telekommunikasjonsnett-vei som opererer med en annen, høyere bithastighet til et destinasjonsnettelement, idet destinasjonsnettelementet er ett av et antall mottakende nettelementer, hvor en første gruppe av antallet med mottakende nettelementer opererer ved den første bithastighet og en annen gruppe av antallet med mottakende elementer opererer ved den annen bithastighet, idet fremgangsmåten omfatter følgende trinn: å bestemme, for et opprinnelig databærende signal kodet ved den første bithastighet som skal sendes fra det sendende nettelement til et destinasjonsnettelement, om destinasjonsnettelementet er ett av den første gruppe av mottakende nettelementer eller ett av den annen gruppe av mottakende nettelementer, og (a) når destinasjonsnettelementet er ett av den første gruppe, å generere et signal som har en bittranspotrhastighet svarende til den annen, høyere bithastighet, omfattende de opprinnelig digitalt kodede data og ytterligere nulldata, og (b) når destinasjonsnettelementet er ett av den annen gruppe, å generere et signal som omfatter data kodet ved den annen bithastighet,

og i begge tilfeller å overføre det resulterende signal.

I henhold til et annet, komplementært aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å generere signaler, omfattende digitalt kodede data, ved en første bithastighet, fra signaler ved en annen, høyere bithastighet mottatt over en telekommunikasjonsnettvei som opererer med den annen, høyere bithastighet, fra et opprinnelsesnettelement, idet opprinnelsesnettelementet er ett av et antall sendernettelementer, kjennetegnet ved at en første gruppe av antallet med sendernettelementer genererer signaler som omfatter de opprinnelige data kodet ved den første hastighet, i kombinasjon med tilføyde nulldata, og en annen gruppe av antallet med nettelementer genererer signaler som omfatter de opprinnelige data kodet ved den annen bithastighet, idet fremgangsmåten omfatter følgende trinn:

å bestemme om et signal som er mottatt over nettveien og som har en bittransporthastighet svarende til den annen bittransporthastighet, omfatter data kodet ved den annen bithastighet eller data kodet ved den første bithastighet med de tilføyde nulldata, og (a) når dataene er kodet ved den annen bithastighet, å omkode dem til et signal kodet ved den første bithastighet; og (b) når signalet er kodet ved den første bithastighet med de tilføyde nulldata, å fjerne nulldataene for å gjenopprette det opprinnelige signal.

Oppfinnelsen tillater et signal kodet ved en lav bithastighet å bli overført over et nett som har en høyere bittransporthastighet uten full omforming av dataene. Ved å gjøre dette kan fire omkodingstrinn elimineres fra ende-til-ende-prosedyren, for derved å forbedre signalkvaliteten. I motsetning til det tidligere kjente system som er beskrevet ovenfor, kan imidlertid signaler overføres mellom termineringer som opererer ved forskjellige bithastigheter. Det skal bemerkes at den hastighet ved hvilken dataene er kodet i det databærende signal, d.v.s. antallet informasjonsbærende biter pr tidsenhet, er lavere enn bittransporthastigheten, d.v.s. det totale antall biter pr tidsenhet; idet differansen er bithastighetene til dataene. De informasjonsbærende signaler har effektivt blitt multiplekset med nulldata. Varigheten av hver enkelt bit er selvsagt den resiproke verdi av bittransporthastigheten.

I henhold til et tredje aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et apparat for omforming av bittransporthastigheten for signaler som bærer digitalt kodete data, mellom en første, lav bittransporthastighet og en andre, høyere bittransporthastighet for overføring ved den annen bittransporthastighet, hvor apparatet omfatter: et sendergrensesnitt som omfatter høyhastighets-omformermidler for omforming av et opprinnelig signal med lav bittransporthastighet til et signal med høy bittransporthastighet, ved transkoding av de digitalt kodete data til data kodet med den høyere bithastighet, og apparatet kjennetegnes ved at sendergrensesnittet omfatter en identifikasjonsanordning for å identifisere om vidererutingen av signalet innbefatter et nettelement som opererer ved den første bittransporthastighet; en lavhastighets-omformeranordning som reagerer på identifikasjonsanordningen ved å omforme det opprinnelige signalet med lav bittransporthastighet når dette er identifisert, til et signal med høy bittransporthastighet ved å forsyne de opprinnelige data i signalet med ytterligere nulldata for overføring, og de kombinerte bithastigheter for de opprinnelige data og nulldataene tilsvarer den annen bittransporthastighet, og ved at høyhastighets-omformermidlene kan reagere på identifikasjonsanordningen ved å omforme det opprinnelige signalet med lav bittransporthastighet bare for signaler for hvilke vidererutingen ikke blir identifisert til å innbefatte et nettelement som opererer ved den første bittransporthastigheten.

I henhold til et fjerde aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et apparat for omforming av bittranspotrhastigheten for mottatte signaler som omfatter digitalt kodete data, til en første og lav bithastighet fra en andre og høyere bithastighet, for videre overføring med den første bithastigheten, og dette apparatet kjennetegnes ved at det omfatter et mottakergrensesnitt med en deteksjonsanordning for å detektere om det mottatte signal er av en første type som omfatter opprinnelige data kodet ved den første bithastighet med tilføyde nulldata, eller av en andre type som omfatter opprinnelige data kodet ved den annen hastighet; og

en rekodingsanordning som kan reagere på deteksjonsanordningen ved å gjenopprette det opprinnelige signalet fra mottatte signaler av den første type, ved å regenerere bare de kodete data og ikke nulldataene, og

transkodingsanordninger for omforming av mottatte signaler av den annen type ved å transkode de kodete data i signalet fra den annen bithastighet til data kodet med den første bithastighet.

Oppfinnelsen omfatter videre et telekommunikasjonsnett som omfatter et antall nettelementer, hvor en første gruppe av antallet med nettelementer opererer ved en første bithastighet og en andre gruppe av antallet med nettelementer opererer med en andre, høyere bithastighet, hvor nettet omfatter nettveier som har en bittransporthastighet svarende til den annen bittransporthastighet, og hvor telekommunikasjonsnettet kjennetegnes ved at det omfatter en identifikasjonsanordning for å identifisere et anrop som foretas mellom medlemmer av den første gruppe med elementer, en anordning for å omforme det opprinnelige signal med den lave bittransporthastighet for anrop identifisert med identifikasjonsanordningen (17) som foretatt mellom medlemmer i den første gruppen av elementer, til et signal med høy bittranspotrhastighet ved å overføre de opprinnelige data i signalet sammen med tilføyde nulldata, idet de kombinerte bithastigheter for de opprinnelige data og nulldataene svarer til den annen bittranspotrhastighet, hvor nulldataene innbefatter et omformingsprosess-identifiseringssignal, og et mottakergrensesnitt som har en anordning for å detektere omformingsprosess-identifiseringssignalet, og en anordning som kan reagere på identifiseringssignalet som detekteres, ved å gjenopprette det opprinnelige, kodete signalet fra det mottatte signalet ved å regenerere de opprinnelige data ved den første bittranspotrhastighet uten nulldataene.

I en utførelsesform kan destinasjonsidentifikasjonen ved sendernettelementet utføres ved å identifisere de telefonnumre som blir anropt. For å ta hensyn til den mulighet at en nummeromformingstjeneste (for eksempel en samtale viderekopling) er i bruk hos den anropte deltaker, blir det foretrukket at destinasjonsidentifikasjonen blir utført ved å identifisere den aktuelle destinasjon, som ikke nødvendigvis er den terminal hvis nuller ble slått av den anropende deltaker. Dette kan oppnås ved å utføre destinasjonsidentifikasjonen i samvirke med et svitsjestyringssystem for å identifisere den aktuelle destinasjon av anropet.

Visse tjenester, slik som treveis samtale (konferansebro) krever også bruk av 64 kbit/s funksjonaliteten til svitsjen. Dette kan igjen rommes ved å forbinde anropstype-identifikasjonen med svitsjestyringssystemet.

Ved den mottakende ende kan bestemmelsen av signaltypen utføres ved å identifisere telefonnummeret til den oppringende terminal.

Hver ramme av det første signal med lav bithastighet blir fortrinnsvis lastet som en del av en ramme i et signal med høy bithastighet, idet de gjenværende deler av rammen blir fylt med nulldata, hvor signalet bærer et kjennemerke for å indikere at signalet er blitt omformet slik for overføring gjennom nettet med høy bittransporthastighet.

Ved den mottakende ende kan forekomsten eller fraværet av kjennemerket i det mottatte signal så detekteres. Forekomsten av kjennemerket indikerer at hver ramme i signalet med lav bithastighet er lastet som en del av en ramme i et signal med høy bithastighet, idet de gjenværende deler av rammen er fylt med nulldata.

I en fortrukket utførelsesform blir hver ramme i det første signal med lav bithastighet lastet som en del av en ramme i signalet med høy bittransporthastighet, idet de gjenværende deler av rammen blir fylt med nulldata (en operasjon kjent som «bitpakking»). Nulldataene kan innbefatte et kjennemerke for å indikere at signalet er blitt omformet på den måten for overføring gjennom nettet med høy bittransporthastighet istedenfor å bli underkastet full omkoding som et signal kodet med høy bithastighet, kjennemerket kan være et identitetsignal for den anropende linje som er gjenkjennbart av et mottakernettelement som svarende til et nettelement som opererer ved den lave bithastighet.

Selv om oppfinnelsen nedenfor er beskrevet under henvisning til en omforming fra 16 kbit/s til 64 kbit/s for kommunikasjon mellom et mobilsystem og et fast nett (PSTN: offentlig telefonnett), kan oppfinnelsen anvendes i forbindelse med andre situasjoner hvor et opprinnelig signal kodet ved en lavere bithastighet skal overføres over en mellomliggende bærer som opererer ved en høyere bittransporthastighet, for å bli mottatt ved en mottaker som opererer ved den lavere bithastighet. Oppfinnelsen kan også anvendes der hvor et signal skal overføres mellom to mellomliggende punkter av den fullstendige ende-til-ende-rute ved en lavere bittransporthastighet, men som til slutt skal omformes til en høyere bithastighet. I for eksempel et celledelt radiosystem kan et anrop til en fast telefon rutes fra mobilsentralen nær mobilenheten, gjennom en annen mobilsentral, og komme inn i det faste nettet gjennom den annen mobilsentral. Overføringen mellom mobilsentralene kan uføres ved den lave bittransporthastighet, idet omforming til 64 kbit/s A-lovkoding benyttet på PSTN bare finner sted ved den mobilsentral som anropet kommer inn i PSTN gjennom. Dette reduserer den kapasitet som er nødvendig for de faste overførings-forbindelser i det celledelt radionett. Uttrykket «nettelement» slik det brukes i denne beskrivelsen, er derfor ment å omfatte mellomliggende elementer og ikke nødvendigvis den endelige opprinnelse eller endelige destinasjon for et anrop. Den høye bittransporthastighet kan brukes mellom to svitsjesentere (sentraler) med høy bithastighet, eller den kan brukes på rutingen gjennom en slik enkelt sentral, og uttrykket «nettvei» skal forstås tilsvarende.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan nettelementer med lav datahastighet kommunisere med standard elementer med høy bithastighet i den annen gruppe, siden fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen identifiserer om et anrop blir foretatt mellom to medlemmer av den første gruppe med elementer. Hvis et anrop blir foretatt fra et element med lav bithastighet til et element med høy bithastighet, vil anropet bli kodet til den høye bithastighet på konvensjonell måte. Hvis likeledes et anrop blir foretatt fra et element med høy bithastighet til et element med lav bithastighet, så vil anropet bli kodet til den laveste bithastighet på konvensjonell måte av mottakerelement-grensesnittet. Dette er ikke mulig i det tidligere kjente arrangement som er diskutert ovenfor.

Eksempler på utførelsesformer av oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere ved hjelp av et eksempel, under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 viser et tidligere kjent arrangement for overføring av et signal fra et mobilenhet gjennom et nett med høy bithastighet (PSTN); Fig. 2 viser et tidligere kjent arrangement for overføring av et signal gjennom et nett med høy bithastighet til en mobil enhet med lav bithastighet; Fig. 3 viser et apparat i henhold til oppfinnelsen for overføring av signaler mellom to mobile enheter med lav bithastighet, eller mellom en slik enhet og en enhet med høy bithastighet, gjennom et nett med høy bithastighet; Fig. 4 er en skjematisk representasjon av en sentral som innbefatter

oppfinnelsen; og

Fig. 5 er en tabell som viser de prosedyrer som utføres i sentralen på figur 4. Figurene 1 og 2 er beskrevet ovenfor i forbindelse med teknikkens stand. Apparatet på figur 1 omfatter en mobil enhet omfattende en lydkilde 11 (for eksempel en mikrofon), en koder 12, og en omkoder 13 for omforming av signaler mellom et kodingssystem og et annet, forbundet via et luftgrensesnitt 14 og en multikanal-forbindelse 19 med en utgangsenhet i en mobilsentral hvor der er to ytterligere omkodere 15,16. Utgangsenheten er forbundet med en svitsj 10 for tilkopling til et svitsjet nett 20.

Apparatet på fig. 2 omfatter en mobil enhet som har en lydgenerator 21 (f.eks. en høyttaler), en dekoder 22 og en omkoder 23 for omforming av signaler mellom ett kodingssystem og et annet, hvor den mobile enheten er forbundet via et luftgrensesnitt 24 og en multikanal-forbindelse 29 med en inngangsenhet i en mobilsentral hvor der er to ytterligere omkodere 25, 26. Inngangsenheten er forbundet med svitsj 10 for tilkopling til et svitsjet nett 20.

Apparatet på figur 3 er stort sett det samme som det på figurene 1 og 2, bortsett fra et antall ytterligere komponenter, og like komponenter er identifisert med like henvisningstall på disse tre figurene. D et apparatet som er vist på figur 3 omfatter en mobil enhet som omfatter en lydkilde 11 (for eksempel en mikrofon), en koder 12 og en omkoder 13 for omforming av signaler mellom et kodingssystem og et annet, forbundet ved hjelp av et luftgrensesnitt 14 og en multikanal-forbindelse 19 til inngangsenheten i en mobilsentral hvor der er en anropstype gjenkjenningskrets 17, to ytterligere omkodere 15,16, en bitpakker 18 og en svitsj 10 for forbindelse med et svitsjet nett 20, og med en utgangsenhet i en mobilsentral hvor der er en anropstype-gjenkjenningskrets 27, en bitstripper 28 og to ytterligere omkodere 25, 26. Som på figur 2 omfatter apparatet på figur 3 også en mobilenhet som har en lydgenerator 121 (for eksempel en høyttaler), en dekoder 22 og en omkoder 23 for omforming av signaler mellom et kodingssystem og et annet, idet mobilenheten er forbundet ved hjelp av et luftgrensesnitt 24 og en multikanal-forbindelse 29 til utgangsenheten i en mobilsentral.

På figur 4 har igjen trekk som er felles med utførelsesformen på figur 3, de samme henvisningstall. Figur 4 viser på skjematisk form en mobilsentral som omfatter en svitsj 10 hvis datasvitsjehastighet er 64 kbit/s, forbundet med et nett 20 som også opererer med 64 kbit/s. Svitsjen 10 er også forbundet med et nett 30 som opererer ved 16 kbit/s og med en basisstasjon 14/24 i et mobilnett som ved hjelp av koding ved lav bithastighet, også opererer ved den laveste bithastighet på 16 kbit/s. Normalt vil det i praksis være flere basisstasjoner forbundet med svitsjen på denne måten. Luftgrensesnittet 14/24 og 16 kbit/s nettet 30 er forbundet med svitsjen 10 gjennom en anropstype-gjenkjenningskrets 17 som ruter innkommende trafikk til svitsjen 10 gjennom enten en bitpakker 18 eller en omkoder 15/16, i henhold til anropstypen. Anrop som passerer fra svitsjen 10 til basisstasjonens luftgrensesnitt 14/24 blir rutet gjennom en anropstype-gjenkjenningskrets 27 og så, i henhold til anropstypen, gjennom enten en bitstripper 28 eller en omkoder 25/26. Anrop som passerer fra svitsjen 10 til 16 kbit/s nettets luftgrensesnitt 30 blir rutet gjennom en anropstype-gjenkjenningskrets 37, og så, i henhold til anropstypen, gjennom enten en bitstripper 38 eller en omkoder 35/36. Anrop som passerer til eller fra 64 kbit/s nettet 20 gjennomgår ingen mellomliggende omkoding eller andre omformingsprosesser, idet de blir håndtert direkte av svitsjen 10.

Virkemåten til systemet på figur 3 i henhold til oppfinnelsen skal nå beskrives. Som i det tidligere kjente arrangement som er vist på figur 1, produserer lydkilden 11 en analog utgang som blir samplet i en koder 12 ved en passende prosess, slik som A-lovkoding. Utgangen fra denne koderen 12 blir matet til en omkoder 13 som koder A-lovkodingen til systemet med lav bithastighet. Utgangen fra omkoderen 13 blir så overført over luftgrensesnittet 14 mellom en mobilenhet og en basisstasjon, og så over en tretti kanals 2 Mbit/s innforbindelse 19 som forbinder basisstasjonen med mobilsentralen. Ved mobilsentralen demultiplekser en omkoder (ikke vist) hver av de tretti 64 kbit/s tidslukene til fire 16 kbit/s kanaler (bare en er vist). I et avvik fra det tidligere kjente arrangement på figur 1 blir hver av disse kanalene deretter matet til en gjenkjenningskrets 17. Gjenkjenningskretsen 17 identifiserer et anrops destinasjon. Den kan gjøre bruk av det nummeret som er slått av brukeren 11 til å identifisere om destinasjonens brukerterminal er en annen terminal med lav bithastighet (for eksempel en annen mobilenhet slik som hos brukeren 21). Brukeren av det slåtte nummer kan imidlertid ha satt opp en samtale-viderekopling til en terminal i det faste nettet som ikke lenger er en terminal med lav bithastighet. Den omvendte situasjon er også mulig, hvor brukeren av en 64 kbit/s destinasjon har viderekoplet innkommende anrop til en 16 kbit/s terminering. Som en del av anropsoppsettingsprosedyren blir følgelig gjenkjenningskretsen 17 styrt av svitsjestyringssystemet som utgjør en del av svitsjen 10, til å identifisere den virkelige destinasjon for anropet, til forskjell fra det nummer som er slått av den anropende abonnent. Hvis anropet krever funksjonalitet (for eksempel en konferansebro) som krever bruk av en 64 kbit/s funksjon i nettet, blir dette også identifisert av gjenkjenningskretsen 17 under styring av svitsjens funksjonalitet 10, som ikke egnet for bit pakk ingsprosedyren.

Gjenkjenningskretsen 17 avbøyer eventuelle anrop som den identifiserer som ment for en 16 kbit/s terminering til en bitpakker 18 og så direkte til svitsjen 10 ved å gå forbi omkoderne 15,16 som bare blir brukt til anrop som ikke er slik identifisert. Når en samtale blir etablert mellom to mobilbrukere 11,21, identifiserer gjenkjenningskretsen 17 en slik samtale, for eksempel ved nummergjenkjenning i anropsoppsettingsfasen og avbøyer det mottatte signal over luftgrensesnittet 14 til en bitpakker 18. Bitpakkeren 18 skaper 64 kbit/s rammer fra 16 kbit/s rammer ved å tilveiebringe tre nullbiter for hver bit mottatt over luftgrensesnittet. Fordelingen av bitene kan være i henhold til en forut bestemt plan. Informasjonsbitene kan for eksempel være gruppert i par, med seks nullbiter mellom hvert par. Nullbitene kan være tilfeldige numre, men innbefatter fortrinnsvis et gjenkjennbart mønster som kan detekteres ved hjelp av en annen gjenkjenningskrets 27.

Ved «bitpakking» på denne måten kan et signal med bittranspotrhastighet på 64 kbit/s genereres fra et signal med datahastighet 16 kbit/s med minimal signalbehandling og uten at det er nødvendig å omkode til A-lov og tilbake. Dette 64 kbit/s signatet med forhøyet hastighet er nå kompatibelt med nettelementene 10, og kan overføres til et punkt i nettet hvor gjenomforming til den lave bittransporthastighet er nødvendig. Dette kan være i den samme svitsjen 10, som vist for enkelthets skyld, men det kan være i en annen sentral et annet sted i nettet.

De anrop som ikke identifiseres av gjenkjenningskretsen 17 som egnet for slik behandling (for eksempel de som går til faste terminaler i PSTN 20) blir videreført til digital/A-lov-omkoderen 15 som omkoder signaler med lav bithastighet tilbake til A-lov, og så til omkoderen 16 for omforming fra A-lov til høy bithastighet som omformer signalet til et signal kodet ved 64 kbit/s som beskrevet ovenfor i forbindelse med det tidligere kjente arrangementet på figur 1.

I returveien fra svitsjen 10 til brukeren 21 blir et 64 kbit/s signal som er mottatt av svitsjen 10, først ført til en gjenkjenningskrets 27. Gjenkjenningskretsen 27 kan være styrt, enten ved celle-oppsettingstrinnet eller ved gjenkjenning av identiteten til anropsnummeret, eller ved gjenkjenning av det karakteristiske mønster av nullbiter i et bitpakket signal generert av en bitpakker 18, og ruter signaler som er identifisert til å være av den bitpakkede form, til bitstripperen 28 istedenfor til digital/A-lov-omkoderen 26. Bitstripperen 28 fjerner nullbitene og overfører bare de signaler som utgjør det opprinnelige 16 kbit/s signal.

Anrop som ikke identifiseres på denne måten (de fra faste terminaler i PSTN 20) blir rutet til omkoderen 26 som i det tidligere kjente arrangement på figur 2. Omkoderen 26 omkoder slike signaler til A-lov, og omkoderen 25 omkoder så A-lovsignalet til et signal med lav bithastighet (16 kbit/s). 16 kbit/s signalet, uansett om det er generert av bitstripperen 28 eller omkoderne 26, 25, blir så overført over en 30 kanals multiplekset nedforbindelse 29 og luftgrensesnittet 24 til en mobilenhet hvor signalet med lav bithastighet blir omkodet til A-lov ved hjelp av omkoderen 23, og så dekodet for å frembringe et analogt audiosignal ved hjelp av dekoderen 22. Dette analoge signalet driver høyttaleren 21. Som med den motsatte forbindelse 19, blir de signaler som overføres over forbindelsen 29 vanligvis multiplekset. Igjen har 16 kbit/s signalet feilkorreksjonsbiter tilføyd for overføring over radiogrensesnittet.

Gjenkjenningskretsen 27 kan være styrt under samtaleoppsettingen av svitsjestyringssystemet som utgjør en del av svitsjen 10, eller de kan operere selvstendig, i hvilket tilfelle bitpakkeren 18 må tilveiebringe et karakteristisk signal som kan identifiseres av gjenkjenningskretsen 27.

Man vil forstå at samtaletrafikk i de fleste tilfeller er en toveis prosess. For tydelighetens skyld er bare en retning av samtaletrafikk vist. Det vil imidlertid være klart at gjenkjenningskretsene 17, 27 hver vil samvirke med tilsvarende gjenkjenningskretser for å tillate returtrafikken å bli rutet på tilsvarende måte.

Gjenkjenningskretsen 17, bitpakkeren 18, digital/A-lov-koderen 15, omkoderen 18 fra A-lov til høy digital bithastighet, mobil til mobil gjenkjenningskretsen 27, bitstripperen 28, omkoderen 26 fra høy bithastighet til digital til A-lov og omkoderen 25 fra A-lov til lav digital bithastighet kan alle utgjøre en del av mobilsentralen. På figurene er bare et inngående grensesnitt 19 og utgående luftgrensesnitt 29 vist. Fire signaler med lav bithastighet kan multiplekses sammen mellom luftgrensesnittet 14 og mobilsentralen 10, for derved å oppnå en firfoldig reduksjon i kapasitetskravene til forbindelsen mellom luftgrensesnittene 14,24 og mobilsentralen 10. Det resulterende signal med bittranspotrhastighet på 64 kbit/s kan imidlertid ikke håndteres som et signal av mobilsentralen, ettersom de fire 16 kbit/s elementene krever forskjellige rutinger. De fire elementene må derfor demultiplekses til individuelle 16 kbit/s signaler før svitsjin<g.>

Virkemåten til systemet på figur 4 skal nå beskrives. Basisstasjonen 14/25 både sender og mottar radiosignaler. Innkommende samtaletrafikk til basisstasjonen 14 blir først mottatt i en anropsgjenkjenningskrets 17 hvorfra det blir rutet enten til en bitpakker 16 eller til en omkoder 15/16 som beskrevet ovenfor under henvisning til figur 3, for å omforme signalet til et 64 kbit/s signal for svitsjing i svitsjen 10. Anropsgjenkjenningskretsen 17 kan operere selvstendig ved å identifisere anropets destinasjon, for eksempel ved å identifisere den netterminal som anropes. Alternativt og fortrinnsvis kan den være styrt av svitsjen 10. Dette gjør det mulig å benytte anropsviderekopling og andre nummeromformings-fasiliteter. Svitsjen 10 ruter anropet enten til 64 kbit/s nettet 20, til 16 kbit/s nettet 30 eller til en sendende basisstasjon 24. Hvis de to deltakerne i en samtale er i den samme celle i det celledelte nettet, kan den sendende basisstasjonen være den samme basisstasjonen som den mottakende basisstasjon 14, som vist, men den vil vanligvis være en annen basisstasjon. (Bare en basisstasjon er vist på figuren for tydelighetens skyld). Anropsgjenkjenningskretsen 17 ruter ethvert anrop som er ment enten for en lokal basisstasjon 24, eller for ruting av 16 kbit/s nettet 30, ved hjelp av bitpakkeren 18. Ethvert anrop som skal rutes av 64 kbit/s nettet 20, men som til slutt er ment for en 16 kbit/s terminal, blir også bitpakket. Ethvert annet anrop bestemt for overføring av 64 kbit/s nettet 20, som deretter ikke vil bli gjennomformet til 16 kbit/s format, blir rutet ved hjelp av omkoderen 15/16.

Svitsjingen i svitsjen 10 blir utført ved 64 kbit/s og opererer på nøyaktig samme måte uansett om signalet er blitt bitpakket eller har koding med høy bithastighet på 64 kbit/s. Anropet blir til slutt rutet til en av svitsjutgangene, av hvilke bare tre er vist (31, 32, 33). Den første utgang 31 fører til 16 kbit/s nettet 30. Den annen utgang 32 leder til den sendende basisstasjon 24 med bithastighet 16 kbit/s. Den tredje utgang 33 leder inn i 64 kbit/s nettet 20.

Signaler som sendes over sistnevnte utgang 33, blir overført umodifisert over det svitsjede nettet, komplett med ytterligere bitpakkede sifre eller i sin 64 kbit/s kodede form. Signaler som mates ut til enten 16 kbit/s nettet 20 gjennom utgang 31 eller til den sendende basisstasjon 24 gjennom utgang 32, må omformes fra 64 kbit/s (bitpakket eller konvensjonelt kodet med høy bithastighet) til 16 kbit/s formatet. Signalene blir først matet ut til en signalgjenkjenningskrets 27, 37 som identifiserer om signalet er i den kodede form med høy bithastighet eller den bitpakkede form. Dette kan gjøres enten ved å identifisere opprinnelsesstedet for anropet, eller ved å identifisere karakteristiske trekk ved kodingssystemet som er gjenkjennbart fra formen av det signal som mottas av gjenkjenningskretsene 27, 37.

Hvis gjenkjenningskretsen 27, 37 identifiserer signalene til å være på den normale form med høy bithastighet (d.v.s. 64 kbit/s), for eksempel fordi det er blitt mottatt over 64 kbit/s nettet 20 som stammer fra en fast telefon, blir signalet ført til en omkoder 25/26, eller 35/36, som har de samme funksjoner som høy bithastighet/A-lov-dekoderen 26 og koderen 25 for omforming fra A-lov til lav bithastighet, som er beskrevet under henvisning til figur 3 ovenfor. Omkodingsprosessen omkoder først 64 kbit/s signalet til standard A-lov-systemet som beskrevet ovenfor under henvisning til figur 3, og så fra A-lov til systemet med lav bithastighet som er egnet for overføring over 16 kbit/s nettet 30 eller over grensesnittet fra basisstasjon-senderen 24.

Hvis gjenkjenningskretsen 27, 37 identifiserer signalet til å være på bitpakket form, enten ved å gjenkjenne karakteristikker ved dette formatet eller ved hjelp av en anropslinje-identitet eller et lignende styresignal mottatt fra svitsjen 10, blir signalet sendt til en bitstripper 28, 38 for fjerning av de overflødige siffere og videresending til 16 kbit/s nettet eller basisstasjon-senderen 24.

Mobilsentralen som er beskrevet under henvisning til figur 4, tillater signaler å bli svitsjet fra enhver av basisstasjonen 14, 16 kbit/s nettet 30 eller 64 kbit/s nettet 20, til enhver av utgangene 31, 32, 33. Et anrop som for eksempel blir mottatt fra en basisstasjon 14 av nettet 10, kan så gjenutsendes fra den samme eller en annen basisstasjon 24 eller til 16 kbit/s nettet 30 eller til 64 kbit/s nettet 20. Et anrop fra 16 kbit/s nettet 20 kan likeledes svitsjes av svitsjen 10 enten for videresending over 16 kbit/s nettet 20, eller til en basisstasjon 24, eller til 64 kbit/s nettet 20. Et anrop mottatt fra 64 kbit/s nettet 20 kan likeledes svitsjes av svitsjen 10 for ruting tilbake over nettet 20, eller videre til en 16 kbit/s utgangene 31, 33 for

16 kbit/s nettet 30 eller basisstasjon-senderen 24.

Figur 5 viser i en tabell de prosesser som utføres på signalet i hvert av disse tilfeller. Det finnes tre typer inngang til mobilsentralen, nemlig 16 kbit/s, 64 kbit/s bitpakket og 64 kbit/s kodet. Disse signalene kan rutes av svitsjen 10 til enhver av seks mulige utgående rutinger, på følgende måte:

- en lokal terminering ved 16 kbit/s (for eksempel basisstasjon-senderen 24)

- til en fjerntliggende 16 kbit/s terminering ved hjelp av 16 kbit/s nettet 20,

- til slutt til en 64 kbit/s terminering, innledningsvis ved hjelp av 16 kbit/s nettet 20,

- til en lokal 64 kbit/s terminering ved hjelp av 64 kbit/s nettet 20,

- til en fjerntliggende 64 kbit/s terminering ved hjelp av 64 kbit/s nettet 20,

- til slutt til en 16 kbit/s destinasjon, innledningsvis ved hjelp av 64 kbit/s nettet 20.

For enhver 16 kbit/s utgang må signalet omformes til 64 kbit/s for svitsjeformål i svitsjen 10. 16 kbit/s inngangssignalet blir omkodet til et normalt 64 kbit/s signal i omkoderen 15/16 bare hvis begge de to følgende betingelser er oppfylt: - anropet skal mates ut fra 65 kbit/s utgangen 33 til 64 kbit/s nettet 20;

- den endelige destinasjon for anropet er også en 64 kbit/s terminering.

I alle andre tilfeller blir anropet rutet av gjenkjenningskretsen 17 til bitpakkeren 18, slik at 64 kbit/s signalet som skal håndteres av svitsjen 10, er i bitpakket form. Hvis signalet blir matet ut gjennom enten utgangene 31, 32, (for overføring over 16 kbit/s nettet 30 eller til 16 kbit/s senderen 24), blir utgangssignalet gjenkjent som bitpakket signal av gjenkjenningskretsen 27 eller 37, og blir bitstrippet av bitstripperen 28 eller 38 for videresending som et 16 kbit/s. Hvis signalet skal sendes til en fjerntliggende 16 kbit/s terminal ved hjelp av 64 kbit/s nettet, så forblir signalet i sin bitpakkede form ved utgangen 33 til 64 kbit/s nettet 20, og vil bli gjenkjent ved destinasjonssvitsjen som et bitpakket signal på den måte som skal beskrives nedenfor.

For et 64 kbit/s bitpakket signal mottatt fra 64 kbit/s nettet 20, blir signalet håndtert, fremdeles i sin 64 kbit/s bitpakkede form, av svitsjen 10 og så matet ut til en av utgangene 31, 32 som fører til 16 kbit/s nettet 30 eller til en 16 kbit/s basisstasjon 24. Gjenkjenningskretsene 27, 28 identifiserer signalet til å være et bitpakket signal og ruter det over en av bitstripperne 28, 38, for å omforme det til et 16 kbit/s signal for videresending til basisstasjonen 24 eller nettet 30.

Hvis det signalet som mottas fra 64 kbit/s nettet 20, er et 64 kbit/s bitpakket signal og skal overføres videre ved hjelp av 64 kbit/s nettet til en 16 kbit/s fjerntliggende destinasjon, kan det overføres gjennom svitsjen 10 og tilbake til 64 kbit/s nettet 20 uten noen omforming, idet det forblir i sin bitpakkede form under sin passasje gjennom mobilsentralen.

I tilfellet med et 64 kbit/s konvensjonelt kodet signal mottatt av svitsjen 10 over nettet 20, hvis signalet blir matet ut fra svitsjen over en av utgangene 31, 32 som fører til en 16 kbit/s destinasjon 20, 30, blir det kodede formatet til signalet identifisert ved hjelp av gjenkjenningskretsene 27, 37, og signalet rutes over omkoderne 25/26, 35/36 for omforming til 16 kbit/s format som beskrevet ovenfor, for videresending til basisstasjonen 24 eller 16 kbit/s nettet 30. Et konvensjonelt 64 kbit/s kodet signal mottatt fra nettet 20 av svitsjen 10, som skal videresendes ved hastigheten på 64 kbit/s, krever ingen omforming idet det blir svitsjet gjennom ved 64 kbit/s.

Signaler blir bare overført over 64 kbit/s nettet 20 i bitpakket form hvis de skal føres over en 16 kbit/s seksjon ved et etterfølgende trinn. Det følger at der ikke er noe behov for å tilveiebringe, i 64 kbit/s utgangen 33 fra svitsjen 10, gjenkjenning av signaltypen. Hvis det er bitpakket, vil det bli omformet ved ankomst til sin 16 kbit/s destinasjon. Hvis det ikke er ment for en 16 kbit/s destinasjon, vil det allerede være i 64 kbit/s kodet format idet det allerede er blitt omkodet til dette format ved opprinnelsesstedsvitsjen om nødvendig.

I det tilfellet at noen av de mobilsentraler som er tilkoplet nettet 20 ikke har bitpakkingsfasiliteter, så må et anrop til eller fra en slik sentral håndteres av sentralene på figurene 3 og 4 som et ordinært anrop som skal omkodes til eller fra 64 kbit/s systemet. Gjenkjenningskretsene 17, 27, 37 behandler slike anrop som om de var ethvert annet anrop som går til eller fra et nettelement som opererer ved 65 kbit/s.

Man vil innse at deler av nett kan operere ved enda høyer bitoverførings-hastigheter, for eksempel kan 64 kbit/s linjen selv multiplekses med andre. Ved grensesnittpunktet er imidlertid bitoverføringshastigheten til et konvensjonelt PSTN-system 64 kbit/s.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvisning til signalkodet ved bruk av det 8 bits A-lov system, i samsvar med GSM-standarden (Global System for Mobile Communications) til CCITT G.711), selv om den ikke er begrenset til dette systemet, og kan brukes i forbindelse med for eksempel det 13 bits lineære kodingssystem eller U-lov systemet. De A-lov og U-lov-systemene bruker kvantiseringsskalaer av «logaritmisk» type til å kode samplene. Dette gir flere kvantiseringsnivåer for signaler med lav amplitude og færre for signaler med høyre amplitude. Dette gjør det mulig å gi mer detaljer til talere som snakker lavt i telefonsamtaler. En slik koder frembringer den samme mengde forvrengning som en 13 bits lineær koder. A-lov-kodere/dekodere blir brukt i Europa, og U-lov (my-lov)-kodere/dekodere blir brukt i USA og Japan, idet det benyttes litt forskjellige logaritmiske kvantiseringsskalaer.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for overføring av signaler som omfatter digitalt kodede data, fra et sendernettelement (13) som opererer ved en første bithastighet, over en telekommunikasjonsnett-vei (10) som opererer ved en andre, høyere bithastighet til et destinasjonsnettelement, idet destinasjonselementet er ett av et antall mottakernettelementer, hvor en første gruppe (23) av antallet med mottakernettelementer opererer ved den første bithastighet og en andre (20) gruppe av antallet med mottakernettelementer opererer ved den annen bithastighet, karakterisert ved: å bestemme for et opprinnelig databærende signal kodet ved den første bithastighet som skal overføres fra sendernettelementet (13) til et destinasjonsnettelement (20,23), om destinasjonsnettelementet er ett av den første gruppe med mottakernettelementer eller ett av den annen gruppe med mottakernettelementer, og (a) når destinasjonsnettelementet (23) er ett av den første gruppe, å generere et signal som har en bittranspotrhastighet svarende til den annen, høyere bithastighet, omfattende de opprinnelige, digitalt kodede data og tilføyde nulldata, og (b) når destinasjonsnettelementet (20) er ett av den annen gruppe, å generere et signal som omfatter data kodet ved den annen bithastighet, og i begge tilfeller å overføre det resulterende signal.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert vedat destinasjonsidentifikasjonen ved sendernettelementet blir utført ved å identifisere det telefonnummer som er stått av den deltaker (11) som er opprinnelsen til anropet.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller til krav 2, karakterisert vedat destinasjonsidentifikasjonen blir utført ved samvirke med et svitsjestyringssystem (10) for å identifisere anropets aktuelle destinasjon.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, 2 eller 3, karakterisert vedat hver ramme av det første signal ved lav bithastighet blir lastet som en del av en ramme i et signal med høy bithastighet, idet de gjenværende deler av rammen blir fylt med nulldata, og ved at signalet bærer et kjennemerke for å indikere at signalet er blitt omformet på denne måten for overføring gjennom nettet (10) med høy bittransporthastighet.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 4, karakterisert vedat kjennemerket er et anropslinje-identitetssignal som identifiserer den netterminal (11) hvorfra anropet har sin opprinnelse.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, karakterisert vedat kjennemerket blir overført i nulldataene som er innsatt i overføringen.

7. Fremgangsmåte for generering av signaler omfattende digitalt kodede data ved en første bithastighet, fra signaler ved en andre, høyere bithastighet mottatt over en telekommunikasjonsnett-vei (10) som opererer med den annen høyere bithastighet fra et opprinnelsesnettelement, idet opprinnelsesnettelementet er ett av et antall sendernettelementer, karakterisert vedat en første gruppe (15-19) av antallet med sendernettelementer genererer signaler som omfatter de opprinnelige data kodet ved den første hastigheten, i kombinasjon med tilføyde nulldata, og en andre gruppe (20) av antallet med nettelementer genererer signaler som omfatter de opprinnelige data kodet ved den annen bithastighet, og ved at det bestemmes om et signal som er mottatt over nettveien (10) og som har en bittransporthastighet svarende til den annen bithastighet, omfatter data kodet ved den annen bithastighet eller data kodet ved den første bithastighet med de tilføyde nulldata, og (a) når dataene er kodet ved den annen bithastighet, omkodes de til et signal kodet ved den første bithastighet; og (b) når signalet er kodet ved den første bithastighet med de tilføyde nulldata, fjernes nulldataene for å gjenopprette det opprinnelige signal.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat bestemmelsen av den mottatte signaltype blir utført ved å identifisere telefonnummeret til opprinnelsesterminalen (13, 20).

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 7 eller 8, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter gjenkjennelse av forekomst eller fravær av et kjennemerke i det mottatte signal, hvis forekomst indikerer at hver ramme i signalet med lav bithastighet er lastet som en del av rammen i et signal med høy bithastighet, der de gjenværende deler av rammen er fylt med nulldata.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 9, karakterisert vedat kjennemerket er et identitetssignal for den anropte linje som identifiserer den netterminal (13, 20) hvorfra anropet har sin opprinnelse.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert vedat kjennemerket blir overført i de nulldata som er innsatt i overføringen.

12. Apparat for omforming av bittransporthastigheten for signaler som bærer digitalt kodete data, mellom en første, lav bittransporthastighet og en andre, høyere bittransporthastighet for overføring ved den annen bittransporthastighet, hvor apparatet omfatter: et sendergrensesnitt som omfatter høyhastighets-omformermidler (15, 16) for omforming av et opprinnelig signal med lav bittransporthastighet til et signal med høy bittransporthastighet, ved transkoding av de digitalt kodete data til data kodet med den høyere bithastighet,karakterisert vedat sendergrensesnittet omfatter en identifikasjonsanordning (17) for å identifisere om vidererutingen av signalet innbefatter et nettelement (23) som opererer ved den første bittransporthastighet; en lavhastighets-omformeranordning (18) som reagerer på identifikasjonsanordningen ved å omforme det opprinnelige signalet med lav bittransporthastighet når dette er identifisert, til et signal med høy bittranspotrhastighet ved å forsyne de opprinnelige data i signalet med ytterligere nulldata for overføring, og de kombinerte bithastigheter for de opprinnelige data og nulldataene tilsvarer den annen bittransporthastighet, og ved at høyhastighets-omformermidlene (15,16) kan reagere på identifikasjonsanordningen (17) ved å omforme det opprinnelige signalet med lav bittranspotrhastighet bare for signaler for hvilke vidererutingen (10, 20) ikke blir identifisert til å innbefatte et nettelement (23) som opererer ved den første bittransporthastigheten.

13. Apparat i henhold til krav 12, karakterisert vedat det er stilt i kombinasjon med et apparat for overføring av signaler som omfatter digitalt kodete data, fra et sendemettelement (13) som opererer ved en første bittransporthastighet, over en telekommunikasjonsnett-vei (10) som opererer ved en andre og høyere bittransporthastighet, for mottaking med et destinasjonsnettelement, der destinasjonsnettelementet er ett av et antall mottakernettelementer, hvor videre en første gruppe (23) av antallet mottakernettelementer kommuniserer med nettveien (20) over kommunikasjonsforbindelser som opererer ved den første, lave bittransporthastighet, og en andre gruppe (20) av antallet mottakernettelementer kommuniserer med nettveien (10) over kommunikasjonsforbindelser som opererer ved den annen, høyere bittranspotrhastighet, idet identifikasjonsanordningen (17) har midler for å identifisere om et anrop blir foretatt til et medlem av den første eller andre gruppe av mottakernettelementer.

14. Apparat ifølge krav 12 eller 13, karakterisert vedat det videre omfatter en gjenkjenningsanordning (17) for anropt nummer, for å identifisere om en anropsdestinasjon er medlem av den første gruppe med mottakernettelementer.

15. Apparat i henhold til krav 12,13 eller 14, karakterisert vedat nulldataene innbefatter et identifikasjonssignal for en omformingsprosess.

16. Apparat i henhold til et av kravene 12 til 15, karakterisert vedat anordningen (17) for å identifisere destinasjonen eller rutingen av et anrop samvirker med et svitsjestyringssystem (10) for å identifisere anropets aktuelle destinasjon.

17. Apparat i henhold til et av kravene 12 til 16, karakterisert veden anordning (18) for å laste hver ramme av signalet med lav bithastighet som en del av en ramme i et signal med høy bittransporthastighet, idet de gjenværende deler av rammen blir fylt med nulldata.

18. Apparat for omforming av bittransporthastigheten for mottatte signaler som omfatter digitalt kodete data, til en første og lav bithastighet fra en andre og høyere bithastighet, for videre overføring med den første bithastigheten,karakterisert vedat apparatet omfatter et mottakergrensesnitt med en deteksjonsanordning (27) for å detektere om det mottatte signal er av en første type som omfatter opprinnelige data kodet ved den første bithastighet med tilføyde nulldata, eller av en andre type som omfatter opprinnelige data kodet ved den annen hastighet; og en rekodingsanordning (28) som kan reagere på deteksjonsanordningen (27) ved å gjenopprette det opprinnelige signalet fra mottatte signaler av den første type, ved å regenerere bare de kodete data og ikke nulldataene, og transkodingsanordninger (26,25) for omforming av mottatte signaler av den annen type ved å transkode de kodete data i signalet fra den annen bithastighet tit data kodet med den første bithastighet.

19. Apparat i henhold til krav 18, karakterisert vedat detekteringsanordningen (27) omfatter en anordning for å detektere et identifikasjonssignal for en omformingsprosess som bæres av signaler av den første type.

20. Apparat i henhold til krav 19, karakterisert vedat detekteringsanordningen (27) omfatter en anordning for å identifisere et anropende terminalsignal og en anordning for å sammenligne vedkommende signal med et lager av slike signaler svarende til den første gruppe av nettelementer.

21. Telekommunikasjonsnett omfattende et antall nettelementer, hvor en første gruppe (23) av antallet med nettelementer opererer ved en første bithastighet og en andre gruppe (20) av antallet med nettelementer opererer med en andre, høyere bithastighet, og nettet omfatter nettveier (10) som har en bittransporthastighet svarende til den annen bittransporthastighet,karakterisert vedat nettet omfatter en identifikasjonsanordning (17,27) for å identifisere et anrop som foretas mellom medlemmer av den første gruppe med elementer, en anordning (18) for å omforme det opprinnelige signal med den lave bittransporthastighet for anrop identifisert med identifikasjonsanordningen (17) som foretatt mellom medlemmer i den første gruppen av elementer (23), til et signal med høy bittransporthastighet ved å overføre de opprinnelige data i signalet sammen med tilføyde nulldata, idet de kombinerte bithastigheter for de opprinnelige data og nulldataene svarer til den annen bittranspotrhastighet, hvor nulldataene innbefatter et omformingsprosess-identrfiseringssignal, og et mottakergrensesnitt som har en anordning (27) for å detektere omformingsprosess-identifiseringssignalet, og en anordning (28) som kan reagere på identifiseringssignalet som detekteres, ved å gjenopprette det opprinnelige, kodete signalet fra det mottatte signalet ved å regenerere de opprinnelige data ved den første bittranspotrhastighet uten nulldataene.

22. Telekommunikasjonsnett i henhold til krav 21, karakterisert veden gjenkjenningsanordning (17) for anropt nummer for å identifisere om en anropsdestinasjon er et medlem av den første gruppe (23) med mottakende nettelementer.

23. Telekommunikasjonsnett i henhold til krav 21 eller 22,karakterisert veden anordning (18) for å laste hver ramme av signalet med lav bithastighet som en del av en ramme i et signal med høy bittransporthastighet, idet de gjenværende deler av rammen blir fylt med nulldata, hvor mottakergrensesnittet omfatter en anordning (28) for å gjenkjenne at signalet er blitt omformet på denne måten for overføring gjennom nettet med høy bittransporthastighet.

24. Telekommunikasjonsnett i henhold til krav 23, karakterisert vedat gjenkjenningsanordningen (27) omfatter en anordning for å identifisere et signal for anropende terminal og en anordning for å sammenligne nevnte signal med et lager med slike signaler som svarer til den første gruppe av nettelementer.

25. Telekommunikasjonsnett i henhold til krav 24, karakterisert veden anordning for i signalet med høy bittransporthastighet å innsette et kjennemerke for en anropende terminal, og en anordning (27) i mottakergrensesnittet for å gjenkjenne forekomsten eller fraværet av kjennemerket.