NO320886B1 - Flat nokkel for sylinderlas, profilanordning og las for slik nokkel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en flat nøkkel for sylinderlåser, og som på et nøkkelfremspring oppviser to plane sider med sperreforskjelligheter, slik som permanentmagnetpiller og/eller langsgående profilspor samt oppviser to kanter, nemlig en nøkkelrygg og et nøkkelbryst, idet nøkkelfremspringet oppviser styreflater for sideveis avtasting, idet stillingen til disse innen nøkkeltykkelsen bestemmer variasjonen.

Dessuten angår oppfinnelsen en profilanordning for slike nøkler eller nøkkelemner og en sylinderlås for slike nøkler, idet låsen oppviser sperreskyvere som er forskyvbare i en sylinderkjerne, og som avtaster den flate nøkkelen sideveis og med ender er innskyvbare i utsparinger i sylinderhuset, idet sperreskyverne er anordnet på begge sider av en nøkkelkanal og rager over denne, og oppviser to avtastingselementer som rager inn i nøkkelkanalen og på hver side føres av styreflater på et ribbesteg eller styreribben på nøkkelen og er forskyvbare, og sperreskyverne oppviser anslagsflater som begrenser forskyvningen ved anslag mot en sylindrisk flate i kjerneboringen i sylinderhuset.

Et formål med utformningen av sperreforskjellighetene for nøkkel og tilhørende lås er å oppnå et størst mulig antall variasjoner og flest mulig variasjonssteder. Sperreforskjellighetene må oppvise store forskjeller fra hverandre og ha den nødvendige mekaniske fasthet og avtastingssikkerhet. Avtastings- og sperreelementene som avtaster sperreforskjellighetene på nøkkelen må være i stand til å oppta store krefter. Dessuten er det for nøkler fordelaktig å anordne høy ettersperringssikkerhet.

AT-A-368795 viser i fig. 8 en flat nøkkel med fire kanter på smalsidene av nøkkelen som oppviser skrå innfresninger som kan avtastes av kuleformede sperreelementer. Disse innfresninger gir bare to variasjonsmuligheter, nemlig "finnes" og "finnes ikke". Andre variasjoner i nøkkeldybden er ikke mulig. Utformningen av nøkkelkantene medfører skarpe kanter som er en ulempe for brukeren.

AT-A-390990 viser en nøkkel med T-formet tverrsnitt, altså ikke en flat nøkkel.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes den flate nøkkelen ved at at styreflatene både på nøkkelryggen og nøkkelbrystet er dannet av parallelle sideflater på ribbesteg, idet ribbestegtykkelsen er mindre enn nøkkeltykkelsen.

Profilanordningen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at for oppnåelse av sperrevariasjoner på nøkkelkantene er det anordnet ett eller flere sideveis avtastbare ribbesteg, idet det ved hjelp av ribbestegene er dannet tre forskjellige styredybder.

Låsen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at avtastingselementene er utført kileformet, slik at det i innskyvningsretningen og i uttrekkingsretningen for nøkkelen er dannet skrå entringsflater.

Andre fordelaktige trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkravene, beskrivelsen og tegningene.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av utførelses-eksempler vist på de vedføyde tegningene.

Fig. 1 er en sideprojeksjon av en flat nøkkel i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er en projeksjon ovenfra.

Fig. 3, 4 og 5 viser nøkkeltverrsnitt gjennom forskjellige snittplan i fig. 2.

Fig. 6 er en sideprojeksjon av et utsnitt av en sylinderkjerne uten sylinderhus og uttatte, særskilte låsedeler.

Fig. 7 - 9 er innbyrdes tilordnede illustrasjoner av sperreskyveren.

Fig. 10 og 11 er tverrsnitt gjennom en sylinderlås i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 12 viser et utsnitt av en sideprojeksjon ved en nøkkelspiss.

Fig. 13-15 viser i planprojeksjon nøkkelspissen i tre forskjellige varianter.

Fig. 16 viser en annen utførelse av den flate nøkkelen.

Fig. 1 viser i sideprojeksjon en flat nøkkel 1 bestående av et nøkkelfremspring 2 og en gripedel 3. Projeksjonen viser den ene plane siden 4 av nøkkelen, og nøkkelfremspringet 2 avgrenses av kantene 5, 6, som også betegnes som nøkkelrygg (5) og nøkkelbryst (6). De plane sider 4 av nøkkelen oppviser i den viste utførelsesform permanentmagnetpiller 7, og dessuten er det dannet langsgående profilspor 8. Disse forløper fra nøkkelspissen 9 til gripedelen 3. Permanentmagnetpillene 7 tjener til å oppta sperreforskjellighetene, som kan avleses magnetisk ved hjelp av magnetrotorer, j henhold til kjent teknikk.

Dessuten er også de langsgående profilsporene 8 kjent, hvilke tjener til føring av nøkkelen i nøkkelkanalen og oppnåelse av flere sperreforskjelligheter.

På den ene nøkkelkanten, nemlig på nøkkelryggen 5, er det ved hjelp av ribbesteg 10 dannet styreflater 11, hvis stilling innen nøkkeltykkelsen bestemmer hver variasjon for styreflaten. Ribbestegene 10 er i dette utførelseseksempel forbundet ved hjelp av forbindelsespartier 12.

Fig. 2 viser nøkkelen i fig. 1 i planprojeksjon ovenfra mot nøkkelryggen. Av-standen mellom de to plane sidene 4 på nøkkelen bestemmer den nøkkel-tykkelsen 13 som er til disposisjon. Ribbestegene 10 danner sammen med forbindelsespartiene 12 en kontinuerlig styreribbe 14, som har bølgeform. Med pilene er angitt avtastingsstedene 15, mot hvilke styreribben 14 avtastes fra begge sider ved hjelp av sperreskyvere. I fig. 2 er det anordnet fem slike avtas-tingssteder, og i den tilhørende låsen kan det være tilordnet fem sperreskyvere. Sperreforskjellighetene bestemmes av stillingen, henholdsvis dybden til styreflatene 11 innen nøkkeltykkelsen 13.

Styreribben er anordnet ved midten av nøkkelspissen 9 for å bevirke god føring av sperreskyveren til den riktige stilling. Fig. 3 - 5 viser tverrsnitt etter snittene lll-lll til V-V i fig. 2, og vil uten videre forstås. Disse tre forskjellige anordninger av ribbestegene innen nøkkeltykkelsen 13 muliggjør på hvert avtastingssted tre variasjonsmuligheter, idet disse er innbyrdes forskjellig og har stort profiltverrsnitt, slik at slitestyrken er meget god.

Fig. 6 viser en sylinderkjerne 16 i sideprojeksjon.

Alle de øvrige låsedeler er fjernet. De runde utsparinger 17 tjener til innkjøring av magnetrotorer, som ved hjelp av permanentmagnetpillene 7 bringes til den tilsvarende dreiestilling. Sperreskyverutsparingene 18 tjener til innføring av sperreskyverne 19, som er vist i fig. 7-9. Sperreskyverutsparingene 18 forløper i det minste delvis gjennom nøkkelkanalen, som er anordnet parallelt med tegningens plan i sylinderkjernen 16. Sperreskyveren oppviser nedentil to avtastingselementer 20, med avtastingsspisser 21 i en slik avstand fra hverandre at det mellom disse er plass til styreribbe 14 på nøkkelen, og slik at denne kan skyves gjennom. Avtastingselementene 20 er utformet kileformet, slik at det i innskyvningsretningen og i uttrekkingsretningen av nøkkelen er dannet skrå entringsflater 22.

Oventil oppviser sperreskyveren anleggsflater 23 som avgrenser anleggs-elementet 24. Sperrefunksjonen til sperreelementene oppnås ved hjelp av de to endene 25.

Fig. 10 og 11 viser tverrsnitt gjennom en ferdig montert sylinderlås, slik at funk-sjonen til sperreelementene kan forklares.

Sylinderkjernen 16 omgis av sylinderhuset 26 og kan dreies i en kjerneboring 27 i dette. Endene 25 på sperreskyveren 19 ligger overfor utsparinger 28, og i begge figurene er det vist den såkalt nullstillingen, i hvilken nøkkelen kan innføres eller tas ut. Nøkkelkanalen har henvisningstallet 29.

Stillingen til avtastingsskyveren 19 avhenger av anordningen av styreribben 14. I tilfellet i fig. 10 passer disse elementer slik sammen at styreribben 14 holder sperreskyveren 19 inne i sylinderkjernen 16, slik at ingen av utsparingene 28 er blokkert av en av endene 25. Sylinderkjernen er således dreibar.

På samme måten er det i fig. 11 vist en sperreskyver 19 som i en annen stilling samvirker med en styreribbe 14.

Det vil enkelt forstås at ved andre anordninger av styreribben 14 enn den som er vist i fig. 10 og 11 må en av de to endene 25 gripe inn i en av utsparingene 28, slik at det skjer en blokkering av låsen. Den massivt utformede sperreskyveren 19 kan derved oppta store krefter.

Anleggsflatene 23 på anleggselementer 24 begrenser forskyvningen av sperreskyveren når ingen nøkkel er innført. Dermed sikres at nøkkelspissen med begynnelsen av styreribben ved midten alltid kommer inn i området mellom avtastingsspissene 21, henholdsvis i området ved entringsflatene 22, slik at sperreskyveren kan skyves den riktige stilling av styreribben 14. Fig. 12-15 viser tre forskjellige varianter av utførelsen av en flat nøkkel i henhold til oppfinnelsen, idet det bare er anordnet et ribbesteg for en sperreskyver. Anordningen av styreribben 14 på nøkkelspissen 10 er ved midten, og fra midt-stillingen forløper styreribben til den ønskede styreposisjon. Fig. 16 viser en foretrukket utførelsesform av den flate nøkkelen i henhold til oppfinnelsen, idet ribbestegene 10 står for seg selv og ikke er forbundet ved hjelp av forbindelsespartier. Av hensyn til god føring av sperreskyveren er ribbestegene utført noe lenger enn i utførelsen i henhold til fig. 2. Avtastingsstedene er like og har den samme styredybden som i fig. 2.

Trekkene ved nøkkelen og låsen i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for alle kurante typer. Trekkene anvendes foretrukket for magnetlåser og nøkler for disse, der de plane nøkkelsidene bare gir begrenset plass for mekaniske variasjons-elementer.

Claims (8)

1. Flat nøkkel for sylinderlåser, og som på et nøkkelfremspring (2) oppviser to plane sider (4) med sperreforskjelligheter, slik som permanentmagnetpiller (7) og/eller langsgående profilspor (8) samt oppviser to kanter (5, 6), nemlig en nøk-kelrygg og et nøkkelbryst, idet nøkkelfremspringet (2) oppviser styreflater (11) for sideveis avtasting, idet stillingen til disse innen nøkkeltykkelsen (13) bestemmer variasjonen, karakterisert ved at styreflatene (11) både på nøkkelryggen (5) og nøkkelbrystet (6) er dannet av parallelle sideflater på ribbesteg (10), idet ribbestegtykkelsen er mindre enn nøkkeltykkelsen (13).

2. Flat nøkkel som angitt i krav 1, karakterisert ved at ribbestegene (10) er dannet av en kontinuerlig, eventuelt bølget styreribbe (14) på nøkkelkantene (5, 6).

3. Flat nøkkel som angitt i krav 1, karakterisert ved at skrå forbindelsespartier (12) som forløper mellom ribbestegene (10) er smalere enn ribbestegene (10).

4. Flat nøkkel som angitt i krav 1, karakterisert ved at ribbestegene (10) er anordnet på nøkkelkantene (5, 6) uten forbindelsespartier (12).

5. Flat nøkkel som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at styreribben (14) eller det første ribbesteget (10) er anordnet ved midten av en nøkkelspiss (9).

6. Flat nøkkel som angitt i krav 5, karakterisert ved at det første ribbesteget (10) på nøkkelspissen (9) er anordnet ved midten og forløper i retning mot gripedelen (3) på nøkkelen, på skrå i forhold til det langsgående midtplanet til nøkkelen.

7. Profilanordning for flate nøkler eller nøkkelemner som angitt i et av kravene 1 -6, karakterisert ved at for oppnåelse av sperrevariasjoner på nøk-kelkantene (5 ,6) er det anordnet ett eller flere sideveis avtastbare ribbesteg (10), idet det ved hjelp av ribbestegene (10) er dannet tre forskjellige styredybder.

8. Lås for flate nøkler som angitt i et av de foregående krav, idet låsen oppviser sperreskyvere (19) som er forskyvbare i en sylinderkjerne (16), og som avtaster den flate nøkkelen sideveis og med ender (25) er innskyvbare i utsparinger (28) i sylinderhuset (26), idet sperreskyverne (19) er anordnet på begge sider av en nøkkelkanal (29) og rager over denne, og oppviser to avtastingselementer (20) som rager inn i nøkkelkanalen og på hver side føres av styreflater på et ribbesteg (10) eller styreribben på nøkkelen (1) og er forskyvbare, og sperreskyverne oppviser anslagsflater (23) som begrenser forskyvningen ved anslag mot en sylindrisk flate i kjerneboringen (27) i sylinderhuset. karakterisert ved at avtastingselementene (20) er utført kileformet, slik at det i innskyvningsretningen og i uttrekkingsretningen for nøkkelen er dannet skrå entringsflater (22).