NO319588B1 - Anordning for formidling av meldinger i et mobiltelefon-nett - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning til formidling av meldinger i et kommunikasjonsnett innrettet for tale-og databearbeidelse og forsynt med flere terminaler som er tilforordnet en bestemt bruker, eller som ved hjelp av en i terminalen innførbar databærer kan tildeles en bestemt bruker, hvorved minst to terminaler kan sammenkobles med hverandre i en tale- eller datakommunikasjon; samt med minst en sentral innrettet til styring av meldingsformidlingen innenfor kommunikasjonsnettet. Hver meldingsoverføring utgjør her en datakommunikasjon ved hvilken datatelegrammer blir utvekslet, og hvor hver standardisert data er forsynt med en internasjonal, standardisert identifikasjonskode for å faststille identiteten til deltagerne og autentisiteten av meldingens innhold; samt med minst én i kommunikasjonsnettet forekommende sentralenhet. Minst en del av terminalene og sentralenheten omfatter anordninger til å generere data-innledninger på datatelegrammene slik at datatelegrammene enten blir overført fra sentralenheten til minst én av terminalene eller til én av utgangene fra den sentrale enhet, idet det i sentralenheten og i den nevnte minst ene del av terminalene foreligger innretninger til testing av data-innledningene.

Nå for tiden tilbyr mange land nasjonale mobilradionett som benytter et utall tekniske standarder. For samband over nasjonalgrensene utgjør imidlertid de forskjellige nett-ut-førelsene en hindring. En abonnent i et mobilradionett for-venter imidlertid at han kan benytte sitt brukerapparat på forskjellige steder og i flere land, f.eks. rundt om i hele Europa.

Med innføring av GSM-standardene (Global System for Mobil Communication), som er betegnelsen for standarden på ett av de cellulære mobilradionettene, er veien frem mot et enhetlig nett og dermed også mot grenseoverskridende samband blitt åpnet.

I fig. 1 er det vist en prinsipiell oppbygning av et mobilradiosamband som arbeider i henhold til GSM-standarden. Tallet 1 i figuren betegner det arealet som mobilradionettet dekker. Hele flaten til dette nettet dekker dermed over en annen, tilgrensende og noe overlappende radiocelle 2, av hvilken bare en liten del er synlig i fig. 1. I hver radiocelle 2 foreligger det en basis-stasjon 3 (RBS, Radio-Base-Stasjon) som overtar radiosignaleringen til terminalen hos mobilradioabonnenten. På hver radiostrekning mellom en basis-stasjon 3 og en terminal 4, blir alle tale- og styrings-informasjoner såvel som øvrige data som f.eks. kan utgjøres av meldinger, overført ved digital koding.

På figuren er 5 en styringskrets {BSC, Base-Stasjon-Styringskrets) som styrer flere styrbare basis-stasjoner. F.eks. er styringskretsen ansvarlig for at overgangen for en abonnent; henholdsvis abonnentapparatet tilknyttet en abonnent, og da særlig en mobilradiotelefon; når apparatet for-flyttes fra en radiocelle til en annen radiocelle i nabo-skapet, rent radioteknisk kan forløpe uten problemer. Etter gjennomføring av automatiske feltstyrkemålinger avgjør styringskretsen hvorvidt overgangen fra en radiocelle til en vilkårlig naboradiocelle skal innledes eller ei. En slik overgang fra én celle til neste blir benevnt "overlevering".

Styringskretsene 5 er på sin side sammenkoblet med en overordnet mobilradiosentral 6 (MSC, Mobil-Service,Switching-Center), hvilke sentraler også kan forbindelser med et kablet nett 7, f.eks. et ISDN-nett (ISDN, Integrated Services Digital Network) som også er en form for et digitalt, tjeneste-integrert telekommunikasjonsnett. Over et slikt telekommunikasjonsnett kan f.eks. taleinformasjon, billedinformasjon, informasjon angående EDB-anlegg osv. overføres samtidig.

På figuren utgjør 9 en ytterligere utgangskrets eller terminal, f.eks. i form av en personlig databehandlingsmaskin (PC), med hvilken meldinger til en mobilradiotelefon 4 kan overføres f.eks. ved hjelp av datakommunikasjon. Muligheten for å gjennomføre dette er innenfor fagmiljøet benevnt som SMS (SMS, Short Message Service). Meldinger kan dog også formidles fra én mobilradiotelefon direkte til en annen mobilradiotelefon. Forbindelsene vil dermed alltid opprettes via en sentral for kortmeldingstjenesten 8, et såkalt Short Message Service Center 8 (SMS-C). Tjenesten SMS for formidling av kortmeldinger er en telekommunikasjonstjeneste som tillater at meldinger fra Short Message Service Center 8 sendes over til en annen GSM-abonnent (SMS MT/PP, Mobil Terminated/Point-to-Point) henholdsvis tilsvarende fra en GSM-abonnent til Short Message Service Center (SMS MO/PP, Mobil Originated/Point-to-Point)-formidling. Enhver melding blir derved samlet i et datatelegram som følger etter en datainnledning, i form av en standardisert tittel, og omfatter blant annet identifikasjonen av abonnentene og en kode, som her kan være en melding.

Med GSM fase 2, betegnes i denne forbindelse at man benytter standard GSM 3.40. Dette tillater at vilkårlige bit-strømmer overføres i en transparent modus. Korte meldinger som f.eks. "Vennligst anrop abonnent xyz" lar seg dermed overføre fra én abonnent A over kortmeldingsservice-senteret til en annen abonnent B. Denne meldingen blir f.eks. vist på et display hos mottageren.

Ved GSM fase 2 finnes det også en såkalt klasse-2-kom-munikasjon. Ved mobilradiotelefoner eller andre terminal-kretser som trenges for bearbeidelse i klasse 2, forutsettes derved at det foreligger et lagringsmedium, fortrinnsvis en abonnent-identifikasjonsmodul {SIM, Subscriber Identification Module) utformet som et smartkort. I lagringsmedia er også blant annet alle data som kreves for identifikasjon av brukeren innbefattet. Slike smartkort eller kort med prosessor-brikker, er utformet slik at de kan føres inn i en vilkårlig terminal av brukeren. En fordel med en slik utførelse er at en mobilabonnent ikke behøver å bære med seg sitt brukerapparat, men utelukkende sitt smartkort.

Meldingene ifølge klasse 2 eller derpå baserte videre-utviklinger, som kan bestå av én eller flere meldinger, ble, i form av meldinger opptegnet på de før nevnte lagrings-midler. Såsnart dette er gjort, blir en positiv mottagelses-bekreftelse sendt til servicesenteret 8 for korte meldinger.

Dermed opptrer mulighetene såvel for å sende som for å motta data og instruksjoner som kan eksekveres, til henholdsvis fra et lagringsmedium i en terminal.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er dermed å videreutbygge de fordelaktige egenskaper til telekommunika-sjon i henhold til klasse 2 og å formidle ved hjelp av SMS-tjenesten ikke utelukkende transparente bit-strømmer, men også spesialtjenester som kan tilbys den dertil autoriserte abonnent.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er dette mulig-gjort ved hjelp av en anordning som angitt innledningsvis, til formidling av meldinger i et kommunikasjonsnett, kjenne-tegnet ved at datatelegrammene dessuten kan inneholde en identifikasjonskode som kan fastlegges av den enkelte nettleverandør, at sentralenheten og den nevnte minst ene del av terminalen oppviser anordninger til generering av de ytterligere identifikasjonskoder samt filtre for gjenkjennelse av de ytterligere identifikasjonskoder, slik at den ytterligere identifikasjonskode for overføring av bestemte meldinger omfatter forutbestembare sikkerhetsinnretninger for hver nettleverandør, og at dette inneholdes i det datatelegrammet som er umiddelbart tilknyttet den standardiserte data-innledning.

Med identifikasjonskoden i henhold til foreliggende oppfinnelse, som er en kode i tillegg til den standardiserte datainnledning eller tittel i et datatelegram for en melding, blir det angitt at de i disse meldingene foreliggende data skal behandles etter en spesiell prosedyre. Identifikasjonskoden som fortrinnsvis følger etter den standardiserte datainnledningen eller tittelen, blir enten generert av en sentral enhet eller av terminalen som foreligger for dette formål, og blir sammen med datatelegrammene formidlet til det andre stedet sammen med datatelegrammet, nemlig enten til terminalen eller til den sentrale enhet. Både den sentrale enhet og terminalen som er utstyrt for dette, bekrefter ved mottak av det tilsvarende datatelegram som er gjenkjennbart ved den standardiserte datainnledning, hvorvidt meldingen i tillegg inneholder en identifikasjonskode. Dersom dette ikke er tilfelle, blir data som før behandlet som et normalt datatelegram det vil si som en vanlig melding i henhold til SMS-standarden. Dersom dette er tilfelle viser den sentrale enhet at avsenderen av telegrammene sender informasjon som er tilforordnet en spesiell, men ikke tilgjengelig tjeneste, eller en spesiell anvendelse. På tilsvarende måte vet i dette tilfellet terminalen at de data i telegrammet som foreligger med en erkjent identifikasjonskode omfatter data for bearbeiding og/eller anvisning av informasjon angående en bestemt pågående og utvalgt spesiell tjeneste. Datatelegrammer som er forsynt med identifikasjonskoder muliggjør overføring av data og utførbare instruksjoner spesielt til en terminal med et filter for å erkjenne slike datatelegrammer for overføring henholdsvis fra slike terminaler i sentralenheten som likevel omfatter et tilsvarende filter. Ut fra dette lar det seg definere en anvendelsesprotokoll mellom den tilsvarende utstyrte terminal og den sentrale enhet som er en styrende sentral, et såkalt servicesenter, hvilken anvendelsesprotokoll regulerer telekommunikasjons-synkroniseringen av terminalen, data-autentisering ved hjelp av kryptogrammer og generering av en utførbar instruksjon. På basis av anvend-ingsprotokollen kan nye tjenester som tilbys abonnenten fra nettleverandøren defineres, og disse tjenester kan benyttes for informasjonsutveksling mellom en terminal forsynt med tilsvarende filter, og servicesenteret. Som eksempel på en slik spesiell tjeneste er det f.eks. mulig å gjennomføre stedsavhengige anrop. Slik kan det blant annet være mulig å foreta opprop til stedsavhengige telefonnumre for hjelpe-tjenester som veipatruljer, leger, apoteker osv.

Identifikasjonskoden kan fastlegges av nettleverandøren. Man trenger ikke benytte forhåndsavtalte internasjonale standarder og man kan la koden omfatte vilkårlig utviklede sikkerhetsinnretninger på den måten at en tilfeldig fore-spørsel om spesielle tjenester kan utelukkes fra ikke-berettigede abonnenter. Filteret er fortrinnsvis oppbygget i form av en programvaremodul. Slike programvaremoduler må være lagret ved tidspunktet for fastlegning av initialdata i en terminal, og kan være fast tilknyttet en abonnent eller en databærer, og da fortrinnsvis på et smartkort som er fast tildelt en abonnent og som kan innsettes i flere ikke-til-ordnede terminaler.

Da det nevnte kommunikasjonsnett, hvor anordningen i henhold til oppfinnelsen skal benyttes, fortrinnsvis er et digitalarbeidende kommunikasjonsnett, og særlig et nett som er bygget opp som et cellulært mobilradionett, definert i henhold til GSM-standarden eller DCS 1800-standarden, er det overveiende forsynt med terminaler som i alt vesentlig har form av mobilradiotelefoner. Disse blir, i stadig større grad, utrustet med en skrive/lese-anordning for et smartkort, særlig for kort forsynt med en prosessorbrikke (SIM Subscriber-Identification-Modul). En terminal kan imidlertid også være en databehandlingsmaskin som f.eks. en personlig databehandlingsmaskin (PC) eller en bærbar databehandlingsmaskin. Det vil også være tenkelig at slike apparater, selv om det i dag ennå ikke er vanlig, i fremtiden vil kunne omfatte en data-skrive/lese-anordning for smartkort. Bruker-spesifikke edb-data forekommer jo allerede i dag i forbindelse med bærbare datamaskiner i form av disketter, harddisker eller andre lagringsmedia, i henhold til PCMCIA-standarden i form av innstikkbare enheter av samme størrelse som smartkort i forbindelse med ulike edb-apparater.

Betraktes oppfinnelsen ved hjelp av et flytskjema, ut-gjør det nevnte filter en avgrening idet meldinger som ikke omfatter identifikasjonskoden videregis til en første utgang mens meldinger hvor identifikasjonskoden er detektert, føres til en annen utgang. Slike fortrinnsvis programvareoppbygde filtre som foreligger på smartkort, er allerede tatt i bruk særlig når terminalen har form av et mobilradioapparat, og smartkortet skal påføres den oppdaterte SMS-kommando, det vil si når en melding eller kort instruksjon skal lagres på smartkortet. Meldinger som på grunn av korrekt detektert identifikasjonskode føres til den andre utgang, blir til slutt overprøvet ved kontroll av korrekt meldings- henholdsvis kommunikasjonssynkronisering. Dersom dette ikke oppnås blir meldingen ikke akseptert. Dersom meldingssynkroniser-ingen er korrekt, blir meldingen deretter overprøvet hvorvidt den angår en delinformasjon eller en fullstendig enkel informasjon.

Filteret kan utgjøres av en hvilken som helst innretning som er egnet til å skjelne mellom datatelegrammer som inneholder eller mangler identifikasjonskoden.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det foreslått at man i identifikasjonskoden legger inn hvor mange del-inf ormas j oner som inngår i en fullstendig informasjon samt en opplysning om stillingen eller rangeringen av den tilsvarende delinformasjon innenfor den hele informasjon. I lagrings-mediet som inngår i smartkortet blir deretter de enkelte meldinger lagret i rekkefølge i det minste inntil den fullstendige informasjon er blitt mottatt. Først deretter starter utarbeidelsen av innholdet og da også i riktig rekkefølge for de enkelte meldinger, hvilken rekkefølge ikke må tilsvare mottagningsrekkefølgen. På sentralsiden blir det sørget for at sentralenheten for de spesielle tjenester omfatter en driftssentral, et såkalt SIM servicesenter (SSC). Dette SIM servicesenter kan være tilordnet en logikkmodul (SVL, servicelogikk) for hver spesiell tjeneste. Den enkelte logikkmodul er forbundet med SIM servicesenter på en funksjonsmessig måte. SIM servicesentre er videre tilordnet en databank, som blant annet er bestemt for forvaltning av bekreftelsesdata angående abonnenten, og som er berettiget til å formidle meldinger omfattende identifikasjonskoder. En autentiseringskontrollenhet (AUC, autentiseringssenter) er likeledes funksjonsmessig forbundet med SIM servicesenter. Dette er en modul beregnet for beregning, koding og kontrollering av en sikkerhetskode som inneholder identifikasjonskoden for kryptogrammet.

Når det gjelder måten sikkerhetskoden blir dannet på, vil den bli drøftet nærmere nedenfor. På forhånd skal det bare nevnes at i dette kan det inngå et vilkårlig tall hvor selve det vilkårlige tallet fortrinnsvis er en definerbar funksjon av meldingen, definert av nettoperatøren.

I det følgende er oppfinnelsen nærmere forklart under henvisning til figurene, hvor: Fig. 1 er en prinsipiell oppbygning av et mobilradionett som arbeider etter GSM-standarder i henhold til

tidligere kjent teknikk,

fig. 2 viser et mobilradionett som arbeider etter GSM-standard, men gjør bruk av foreliggende oppfinnelse,

fig. 3 viser en mobilradiotelefon med et smartkort og egnet for bruk i forbindelse med et mobilradionett

i henhold til fig. 1 og 2,

fig. 4 viser et første flytskjema som angir funksjonen av

filtrene i henhold til foreliggende oppfinnelse, fig. 5 viser et andre flytskjema som anskueliggjør den

prinsipielle arbeidsmåten til filteret,

fig. 6 viser oppbygningen av et datatelegram med en SMS-melding etter GMS-standard,

fig. 7 viser oppbygningen av et datatelegram som omfatter en melding med en identifikasjonskode for spesielle

tjenester,

fig. 8 viser mobilradionettet i henhold til fig. 2, her fremstilt med funksjonsblokker for å forklare gjen-nomføringen av en informasjonsoverføring.

Man går ut fra et fortrinnsvis digitalt arbeidende cellulært oppbygget mobilradionett som vist i fig. 1. Dette nettet er definert i henhold til GSM-standarden eller DCS 1800-standarden, og omfatter anordningen til formidling av meldinger i henhold til foreliggende oppfinnelse ved nett-utvidelsen som er angitt i fig. 2.

For å sende og motta meldinger som inneholder sine datatelegrammer og identifikasjonskoder i henhold til foreliggende oppfinnelse, er nettet forsynt med dertil benyttede terminaler 4,9 med filter 12.1. Dette filteret foreligger fortrinnsvis i form av en programvaremodul og kan enten være lagret i en hukommelse i selve terminalen, eller kan fortrinnsvis rommes på et smartkort, som i så fall kan innføres i en skrive/lese-anordning som er anordnet ved terminalen 4.

Servicesenteret for korte meldinger (SMS-C) 8 videre-befordrer datatelegrammer fra terminalen 4,9 til en driftssentral for spesielle tjenester (SSC, SIM Service Center) 10. Denne driftssentralen er i sin tur tilforordnet et filter 12.2, som umiddelbart tilbakefører datatelegrammer uten identifikasjonskode til servicesenteret 8 for korte meldinger og bare viderebearbeider de meldingene som er utstyrt med en identifikasjonskode. Driftssentralen er fortrinnsvis til-rettelagt med utstyr for hver spesiell tjeneste, og derfor er det i beskrivelsens innledning allerede, i form av et eksempel, ganske kort nevnt at det er benyttet en logikkmodul (SVL 1, SVL n, serivicelogikk) 11.1-ll.n. Med 11.1 menes dermed logikkmodulen for en første spesiell tjeneste eller en første anvendelse og med betegnelsen 11.n menes en logikkmodul for en n-te spesiell tjeneste eller en n-te anvendelse. Antallet slike spesielle tjenester eller anvendelser er ikke begrens-et, og avhenger i alt vesentlig av kreativiteten til nett-leverandøren .

Servicesenteret SIM 10 arbeider sammen med modulene 14,15 for å forvalte identifikasjonsdata for den enkelte abonnent, og da særlig de abonnenter som er berettiget til å overføre meldinger med identifikasjonskode; samt til beregning, koding og kontrollering av en sikkerhetskode som inngår i identifikasjonskoden. Den første av disse moduler er i alt vesentlig en databank 14 hvor det er innlagt abonnentidenti-fikasjonsdata for de enkelte abonnenter, det vil si de abonnenter som er berettiget til å benytte de spesielle tjenester. I den andre modul 15, som utgjør autentiseringssenteret, blir det særlig kontrollert hvorvidt en identifikasjonskode som omfatter en sikkerhetskode inngår i den mottatte melding, og dersom dette er tilfelle blir den overførte melding beregnet og kodet. Et eksempel på dette er angitt nærmere nedenfor.

Servicesenteret SIM 10 er også fortrinnsvis tilforordnet en enhet for et talt svar VRU (Voice Respond Unit) 13, som særlig angår en abonnent som forlanger en spesiell tjeneste med talt melding som understøttelse av den ønskede spesielle tjeneste. I spesielle tilfeller kan denne VRU-kretsen repre-senteres av en hjelpeskranke hvor den talte tekst kan utføres personlig.

Den meldingsformidlingsanordning som i henhold til ut-førelseseksemplet vanligvis blir tatt i bruk, er i henhold til foreliggende oppfinnelse en mobilradiotelefon som vist i fig. 3. Mobilradiotelefonen omfatter derved et betjeningspan-el, fortrinnsvis med et tastatur 16, en fremvisningsskjerm i form av et LC-display 17, en antenne 18, en høretelefon 19, hvor en lytter kan tilfordnes en talekommunikasjon samt en mikrofonåpning 20 for akustiske signaler som dermed kan føres til en mikrofon. I mobilradiotelefonen 4 er det også en

åpning 21 for innstikk av et smartkort. Inne i åpningen eller slissen 21 befinner det seg en skrive/lese-anordning, gjennom hvilken datautveksling mellom denne terminalen og smartkortet 22 kan gjennomføres. Smartkortet 22 trenger, for å arbeide

med de spesielle tjenestene, minst en lagringsplass på 8 kilobyte EEPROM, hvilket lager befinner seg på databrikken 23 som i figuren ikke er nærmere forklart. Databrikken 23 står, via et kontaktfelt 24 som i sin tur omfatter flere adskilte elektriske kontakter, i forbindelse med mobilradiotelefonens skrive/lese-anordning på elektrisk vis. På brikken 23 er det, som henvisningstall 25 viser, anordnet et lagringsområde som omfatter et driftssystem for databrikker (COS Card Operating System). Med henvisningstall 26 er selve lagringsområdet til denne angitt, der hvor filteret 12.1 i henhold til foreliggende oppfinnelse befinner seg. Ytterligere lagringsområder,

særlig for midlertidig lagring av flere meldinger som inngår i en fullstendig informasjon, er også tilstede selv om de ikke er spesielt anvist i figuren.

Hvordan filteret 12.1, som er innrettet til å erkjenne identifikasjonskodene funksjonsmessig, kan være utført i praksis, og hvordan driftssystemet til brikken 23 kan inn-leires i et smartkort, fremgår av fig. 4 og 5. Driftssystemet 25 for smartkortet er herunder inndelt i en første del 25.1, som utfra en informasjonsstrøm som rekker frem til terminalen, spesielt for erkjennelse av hvorvidt det deri foreligger et datatelegram med den standardiserte datainnledning eller tittel som er definert i henhold til GSM 4.08, henholdsvis GSM 3.40. Dersom en slik kort melding blir erkjent, besørger den første del av driftssystemene 25.1 at det tilsvarende datatelegram blir oppfanget. Med filteret 12.1 i henhold til foreliggende oppfinnelse blir nå ethvert erkjent datatelegram i henhold til den forhåndenværende identifikasjonskode 12.1 undersøkt. Som allerede nevnt, oppviser filteret en program-varemessig forgreningskobling med én inngang og to utganger, som behandler signalene slik at datatelegrammer som ikke inneholder identifikasjonskoden blir ført direkte til en første utgang som angitt med blokk 25.2, og de blir dermed forbundet med en annen del av driftssystemet. Et slikt datatelegram blir i henhold til teknikkens tidligere kjente stand bare lagret på smartkortet. Dette skjer vanligvis ifølge instruksjoner som f.eks. kan forefinnes i den andre del 25.2 av driftssystemet. Dersom filteret erkjenner forekomst av en slik identifikasjonskode, blir en tilsvarende melding over-ført over den andre utgang til modulen 27 for bearbeidelse og igangsettelse av en spesiell tjeneste. Identifikasjonskoden inneholder blant annet en informasjon som gjør et utsagn om hvorvidt den mottatte melding angår en enkel informasjon eller om flere informasjoner følger før én fullstendig informasjon er formidlet. I begge tilfeller blir terminalen meddelt den aktuelle melding om informasjonen som nettopp er blitt mottatt. Dette er nødvendig fordi meldingen som over-føres inne i kommunikasjonsnettet behandles etter visse prioriteterskriterier som man her ikke skal komme nærmere inn på, og derfor er ansvarlig for at flere meldinger som inngår i en informasjon kan inntreffe i hvilken som helst rekkefølge ved mottagerapparatet, mens denne rekkefølge ikke ubetinget er den "riktige" rekkefølge i henhold til hele informasjonen. For at det derfor ikke skal opptre vanskeligheter, er det anbragt et lagringsområde eller en stakk 28 på brikken, og her blir samtlige meldinger som inngår i en informasjon mellomlagret mens den samlede informasjon blir overført. Først deretter blir bearbeidelsen av informasjonen startet. Ved en informasjon som består av én enkelt melding foretas selvfølgelig utarbeidelsen straks.

I fig. 5 er det vist et ytterligere flytskjema som angir den prinsipielle arbeidsgang for filteret i henhold til foreliggende oppfinnelse. Såsnart GSM-standarden til et datatelegram angir at en melding er detektert, (blokk 29), blir en første spørring 30 utført om hvorvidt datatelegrammet inneholder en korrekt identifikasjonskode. Dersom dette ikke er tilfelle blir meldingen videreført til den første utgang fra filteret til blokken 25.2. Dersom korrekt identifikasjon foreligger, noe som blir gjennomført ved en fornyet beregning av de innledende, allerede forventede kryptogrammer og sammenligning med de oversendte kryptogrammer, blir et annet spørsmål 31 stilt om hvorvidt synkroniseringen er korrekt. Når det gjelder dette vil på samme måte som for kryptogrammet ingen nærmere forklaring gis. Men ved ukorrekt synkronisering blir datatelegrammet overført direkte via den første utgangen på blokken 25.2. Ved korrekt synkronisering blir et tredje spørsmål 32 stilt, om hvorvidt den nettopp mottatte melding utgjør en fullstendig informasjon eller om den utelukkende angår en delinformasjon. Hvordan dette blir bestemt er forklart nærmere nedenfor. Dersom den mottatte melding angår en fullstendig informasjon, blir denne ført direkte til modul 27 for umiddelbar bearbeidelse. Blir det imidlertid funnet at en melding utelukkende representerer en del av en større informasjon, så kan av de ovennevnte grunner bearbeidelsen ikke foretas så lenge ikke hele informasjonen er tilgjengelig. I dette tilfellet blir delinformasjonen, i det minste inntil all delinformasjon foreligger, lagret i den dertil innrettede stakk 28, og man kan begynne med bearbeidelsen av denne. Dette blir overvåket av beslutningsblokk 34.

Filteret 12.2 som fortrinnsvis nettopp er en programvaremodul og opptar et foreliggende lagringsområde i en driftssentral for spesielle tjenester (SSC), utgjør funksjonsmessig det nettopp beskrevne filter.

Et datatelegram for formidling av en kort informasjon med den standardiserte, korte meldingsservice (SMS) er vist i fig. 6. Datatelegrammet 35 er definert i overensstemmelse med GSM-standarden med en lengde på 176 byte. Det omfatter en datainnledning eller tittel 36,37 som omfatter en første blokk 3 6 av 13 byte lengde hvori inngår adressedata til abonnenten, og denne er som tidligere nevnt, definert i henhold til GSM-standarden 4.08. Ved avslutningen av den nevnte første blokk befinner det seg i tittelen en annen blokk 3 7 hvis lengde er 23 byte og som inneholder kort-informasjonstjenestens spesifikke data som er definert i henhold til GSM-standard 3.40. Når det gjelder disse enkelte blokkene vil det i denne sammenheng ikke gås nærmere inn på disse, da kompletterende informasjon kan finnes i de nevnte publikasjoner.

I tilknytning til datainnledningen, og etter denne er det i et datatelegram i henhold til standardoppbygningen 140 byte, som i det vesentlig inneholder meldingsinformasjonen 38; 40,44.

I fig. 7 er det, i motsetning til det nettopp beskrevne datatelegram, vist et datatelegram 3 9 som i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter identifikasjonskoden 40, benevnes transport-protokoll-dataenhet (TP-DU). Datatelegrammet ifølge GSM-standarden er nettopp 176 byte lang og avslutter den samme data-innledning eller tittel som består av blokkene 36,37. I tilknytning til denne inneholder datatelegrammet fortrinnsvis identifikasjonskoden 40. Denne er atter igjen oppbygget av flere blokker 41,42,43. Disse blokkene som er nødvendige for en feilfri informasjonsstrøm av meldinger som er tilforordnet de spesielle tjenester, omfatter en første blokk som er angitt som 41 på figuren og som angir antall meldinger som inngår i en fullstendig informasjon, og den angir dessuten hvor den tilsvarende melding befinner seg i den fullstendige informasjon, såvel som angiv-else av et tidspunkt tO ved hvilket det totale antall meldinger er ferdig formidlet. Blokken 42 omfatter data angående synkronisering av informasjonen, noe som vil bli nærmere omtalt nedenfor. Det samme gjelder blokken 43 i hvilken også de data fra blokken 42 lagres, slik som hemmelige data som lagres både på sendersiden og mottagersiden og utgjør en beregnet sikkerhetskode. Ved mobilradioapparatet er de hemmelige data innlagt på smartkortet og i SIM servicesenter i den dertil tilforordnede databank. Ytterligere informasjoner om dette vil også bli omtalt i det etterfølgende i forbindelse med forklaringen av driften av en informasjonsover-føring.

En slik fremdrift av informasjonsoverføringen er anskue-liggjort på fig. 8. Den representerer mobilradionettet i henhold til fig. 2 i form av en fremstilling som forklarer funksjonen av den ovennevnte fremgangsmåte bedre. I den valgte fremstilling er radiocellen 2, basisstasjonen 3, styringskretsen for flere basisstasjoner 5, mobilradiosen-tralen 6 samt et dermed forbundet ledningsoppbygget tele-fonnett 7, alt sammen samlet i et eneste felt. Utenfor dette feltet befinner det seg to terminaler, fortrinnsvis i form av mobilradiotelefoner 4 forsynt med hvert sitt smartkort 22. De to mobilradiotelefonene 4 er tilforordnet en abonnent A og henholdsvis en abonnent B. I tillegg foreligger utenfor det felles felt en sentral for kortmeldingstjenesten SMS-C, (Short Message Service-Center) 8. Rent funksjonsmessig er, i henhold til foreliggende oppfinnelse, Short Message Service Center 8 knyttet til driftssentralen for de spesielle tjenester (SSC, SIM Service Center) 10 med filteret 12.2. Driftssentralen er, som allerede nevnt ovenfor, tilknyttet tjenestelogikken i form av modulene 11.1 til ll.n, hver for en spesiell tjeneste. I fig. 8 er det dessuten utenfor det felles felt, antydet to moduler 14 og 15, henholdsvis i form av databankmodul 14 og autentitetskontrollenhet 15. Videre foreligger en enhet for et talt svar eller Voice Respond Unit (VRU) 13.

Abonnenten A som fører sitt personlige smartkort 22 inn i et mobilradioapparat 4 og gjennom dette smartkort blir gjenkjent og identifisert, anroper ved hjelp av tastene 16 i sitt betjeningsfelt et servicenummer. Dette kan f.eks. være et avgiftsfritt telefonnummer. Dette anropet a opprettes over den ikke viste mobilradiosentral til Voice Respond Unit VRU 13. Denne oppfordrer abonnent A om å velge en tjeneste ved hjelp av en taleanvisning.

Etter den-påfølgende valgte tjeneste, som atter kan skje ved hjelp av tastene til betjeningsfeltet 16 til abonnent A, signaliserer Voice Respond Unit VRU 13 til SIM servicesenter 10 at abonnent A f.eks. har valgt ut tjenesten SVL 1. Dermed kan Voice Respond Unit 13 enten automatisk overføre anrops-nummeret til den anropte abonnent (Calling Number Identification) eller atter igjen fremskaffe denne ved taleangivelse til den anropende abonnent. Denne informasjonsstrøm er på figuren betegnet med a, b.

SIM servicesenter 10 tester nå ved hjelp av databank 14 hvorvidt kunden er kjent og er berettiget til å benytte tjenesten SVL 1. Dersom dette ikke er tilfellet, blir f.eks. anropet tilbakevist til en opplysende erklæring fra Voice Respond Unit 13. Dersom svaret på testen er "ja", blir den første melding dannet for den ønskede tjeneste SVL 1, og ved hjelp av anrop til autentiseringssenteret 14 dannes en sikkerhetskode i form av et kryptogram. Dannelsen av et slikt kryptogram eller et bestemt kodet ord fremstilt etter bestemte regler, kan f.eks. følge de velkjente DES-standarder.

Disse tilfredsstiller f.eks. en liqninq

hvor

SRES står for signert respons/svar på melding,

A3 er en hemmelig algoritme som er lagret både i

autentiseringssenteret 15 og på smartkortet 22,

ki er en hemmelig kode som foreligger nettopp også i autentiseringssenteret 15 og på smartkortet 22 til den aktuelle abonnent, og

RAND er et vilkårlig eller tilfeldig tall eller en prøvesum, som f.eks. kan avledes fra innholdet i en første melding i henhold til foreliggende oppfinnelse slik at:

Denne funksjonen hvorfra det tilfeldige tall eller prøvesummen i henhold til meldingen kan utledes, kan f.eks. frembringes av abonnenten selv i henhold til en identifika-sjonsprosedyre ved først å innføre smartkortet på hvilket prosedyren kan være fastlagt i form av en nærmere forklaring. Den kan likeledes utgjøres av en matematisk funksjon som kan være oppbygget på en hvilken som helst måte, f.eks. kan den være forbundet med lengden til meldingen. Dette tilfeldige tall eller prøvesummen RAND, eller en funksjon i henhold til hvilken dette tallet kan beregnes, er lagret på smartkortet 22 og i autentiseringssenteret 15, og kan i hvert tilfelle beregnes på stedet.

Kryptogrammet SRES som blir beregnet ifølge den nevnte formel blir plassert i blokk 43 til identifikasjonskoden 40 i datatelegrammet for den første melding. Over databank 14 blir de aktuelle synkroniseringstall for smartkortet 22 til abonnent A bestemt. Innholdet i synkroniseringstallene er nettopp endel av identifikasjonskoden og blir plassert i blokk 42. I blokk 41 til identifikasjonskoden blir det skrevet inn hvor mange meldinger som den befordrede og til abonnent A formid-lede melding omfatter, og hvilke meldinger innenfor meldings-rekkefølgen som straks vil bearbeides. Denne fremgangsmåte er angitt med c i fig. 8.

SIM servicesenter 10 sender nå på den beskrevne måte den beregnede melding som kan omfatte én eller flere meldinger, henholdsvis datatelegrammer, til abonnent A, henholdsvis til vedkommendes smartkort 22 som er ført inn i et brukerapparat 4. Alle meldinger blir dermed, som allerede nevnt ovenfor, overført i form av GSM-klasse-2-meldinger. Utsendelsen av en slik melding er på figuren angitt med bokstaven d. Såsnart en melding som har gjennomgått alle prøvekriterier til filtere på smartkortet er blitt lagret på smartkortet til abonnent A, blir det ved hjelp av dette sendt ut en positiv tilbakemeld-ing som på figuren er betegnet som e, som først genereres og deretter sendes ut til SIM servicesenter.

Ifølge GSM-standarden blir alle meldinger, både de som sendes og de som mottas, formidlet over et kortmeldingssenter (SMS-C) 8.

Filteret 12.1 i henhold til oppfinnelsen, som normalt befinner seg i et lagringsområde på smartkortet 22 til abonnent A, erkjenner den inngående melding, samler delmeldingene i stakk 28 på smartkortet, og utfører kortanvisningene når alle delinformasjoner er mottatt. Disse kan formidles som identifikasjonskode 40 til blokken 41.

Kortet kan, f.eks. som en følge av den mottatte melding, generere nye utgående meldinger og sende disse i form av kortmeldinger SMS MO-PP (se nederste avsnitt på side 2) til kortmeldingstjenestesenter 8 som, på grunn av identifikasjonskoden ved SIM servicesenter 10, fører disse meldinger videre. En slik melding er angitt med bokstaven f i fig. 8.

En slik formidlingssyklus d, e, f kan for hver av de ønskede spesielle tjenester og for hver av de utvalgte logikkmoduler 11.1 til 11. n, gjentas et ønsket antall ganger. SIM servicesenter 10 forhøyer derved hver melding med syn-kroniseringstallet i henhold til angivelsen på kortet, og danner for hver melding et tilsvarende kryptogram, slik at smartkortet til abonnent A kan teste ut autensiteten til dataene. Tilbakemeldingen fra smartkortet til abonnent A fra SIM servicesenter 10 blir fortrinnsvis hver gang kodet i henhold til den aktuelle formel.

Rekkefølgen av blokkene 41, 42, 43 er ikke vesentlig for foreliggende oppfinnelse og kan være'vilkårlige.

Claims (10)

1. Anordning til formidling av meldinger i et kommunikasjonsnett innrettet for tale- og databearbeidelse og forsynt med flere terminaler (4,9) som er tilforordnet en bestemt bruker, eller som ved hjelp av en i terminalen innførbar databærer (22) kan tildeles en bestemt bruker, hvorved minst to terminaler (4,9) kan sammenkobles med hverandre i en tale-eller datakommunikasjon; samt med minst én sentral (8) innrettet til styring av meldingsformidlingen innenfor kommunikasjonsnettet, hvorved hver meldingsoverføring utgjør en datakommunikasjon ved hvilken datatelegrammer (35,39) blir utvekslet, og hvor hver standardisert data (36,37) er forsynt med en internasjonal, standardisert identifikasjonskode for å faststille identiteten til deltagerne og autentisiteten av meldingens innhold; samt med minst én i kommunikasjonsnettet forekommende sentralenhet (10), hvorved minst en del av terminalene (4,9) og sentralenheten (10) omfatter anordninger til å generere data-innledninger (36,37) på datatelegrammene (35,39) slik at datatelegrammene enten blir overført fra sentralenheten (10) til minst en av terminalene (4,9) eller til én av utgangene fra den sentrale enhet, idet det i sentralenheten (10) og i den nevnte minst ene del av terminalene (4,9) foreligger innretninger til testing av data-innledningene, karakterisert ved at datatelegrammene dessuten kan inneholde en identifikasjonskode (40) som kan fastlegges av den enkelte nettleverandør, at sentralenheten (10) og den nevnte minst ene del av terminalen oppviser anordninger til generering av de ytterligere identifikasjonskoder (40) samt filtre (12.1, 12.2) for gjenkjennelse av de ytterligere identifikasjonskoder (40), slik at den ytterligere identifikasjonskode (40) for overføring av bestemte meldinger omfatter forutbestembare sikkerhetsinnretninger for hver nett-leverandør, og at dette inneholdes i det datatelegrammet som er umiddelbart tilknyttet den standardiserte data-innledning.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kommunikasjonsnettet er et digitalt arbeidende kommunikasjonsnett og særlig et cellulært oppbygget mobilradionett (1) som arbeider ifølge GSM- eller DCS 1800-standarden.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at filtrene (12.1; 12.2) som er tilforordnet terminalene (4;9) hver har form av en programvaremodul som foreligger i et lagringsmiddel (26) som finnes enten i terminalen (4;9) eller på databæreren (22).

4. Anordning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at minst én del av terminalene har form av mobilradiotelefoner (4) som hver omfatter en anordning (21) innrettet til utveksling av data med databæreren, særlig med et smartkort (22) som kan innføres i mobilradiotelefonen.

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at datatelegrammet (3 9) som inneholder den ytterligere identifikasjonskode (40) bare er en del av en melding bestående av flere datatelegrammer (39), idet hvert datatelegram i en ytterligere identifikasjonskode inneholder informasjon om det antall datatelegrammer som utgjør den fullstendige melding og informasjon angående posisjonen det tilsvarende datatelegram har innenfor meldingen.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at det foreligger en kontrollanordning (32) som virker på den måten at hvert datatelegram som tilhører en melding blir lagret i et lagringsmiddel (25,26), og at den videre bearbeidelse av datatelegrammene først foretas når den fullstendige melding foreligger i lagringsmidlet.

7. Anordning ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at sentralenheten (10) er tilforordnet moduler (14,15) innrettet til å behandle autori-sasjonsdata fra den enkelte bruker som er berettiget til formidling av meldinger (39) ved hjelp av den ytterligere identifikasjonskode (40), og til å beregne, sperre og kon-trollere en sikkerhetskode (43) som inngår i den ytterligere identifikasjonskode (40).

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at det i sikkerhetskoden (43) også forefinnes en verdi av et tilfeldig tall (RAND) idet dette tilfeldige tall i seg selv fortrinnsvis er en av nettleverandøren definerbar funksjon av meldingen.

9. Anordning ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at datatelegrammene (39) som er forsynt med den ytterligere identifikasjonskode (40) representerer bestanddeler av de spesielle tjenester som tilbys fra nettleverandøren.

10. Anordning ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at de datatelegrammer (39) som er forsynt med den ytterligere identifikasjonskode (4 0) inneholder meldingsinformasjonen (44) i kodet form.