NO319411B1 - Tokomponentbeholder - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et beholdersystem for opptak av minst to substanser, som holdes adskilt i en respektiv lukkbar beholder, med et mellom to respektive beholdere anordnet mellomlukke, idet to og to beholdere er innbyrdes forbindbare med mot hverandre vendte lukker og i forbundet form kan åpnes slik ved innbyrdes relativ bevegelse at beholdervolumene forbindes med hverandre. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for sammenføring av minst to i et beholdersystem i forhåndsbestemte mengder adskilt i en respektiv lukket beholder anordnede substanser, idet de i det minste to beholdere er forbundet med hverandre med et mellomliggende mellomlukke og mot hverandre vendte lukker og de forbundne beholdere kan åpnes slik ved relativ innbyrdes bevegelse at de i det minste to substanser kan bringes sammen.

Det er kjent flere flerkomponentsystemer hvor komponentene først skal bringes sammen umiddelbart før bruk, slik at den ved sammenføringen oppstående reaksjon ikke inntrer for tidlig. Videre er det kjent at slike flerkomponentsystemer ofte bare virker skikkelig når de enkelte komponenter doseres i bestemte innbyrdes forhold.

Det er kjent ulike dobbeltkammersystemer hvor tokomponentsubstanser holdes adskilt oppbevart og hvor beholderlukkene for sammenføring av substansene ødelegges, for eksempel ved at de skjæres opp eller gjennomstikkes. Fra DE 44 36 863 er det kjent et dobbeltkammersystem hvor beholderne er lukket ved hjelp av fastklembare propper som med innbyrdes relativ dreiebevegelse trykker hverandre gjensidig ut av klemlukkestil-lingen og derved frigir forbindelseskanaler mellom beholderne. Dette medfører imidlertid den ulempe at beholderåpningene innsnevres i sterk grad og at de substanser som skal bringes sammen delvis vil hindres av og hefte seg til konstruksjonsdeler som befin-ner seg mellom beholderne henholdsvis beholderåpningene.

Det tekniske problem som ligger til grunn for oppfinnelsen, er behovet for et mindre komplisert beholdersystem, hvor beholderåpningene er frie i størst mulig grad etter åp-ningen av lukkene og hvor systemet kan anvendes om igjen. Det er også en hensikt med oppfinnelsen å foreslå en fremgangsmåte ved hvilken dette problem løses på en enkel måte.

Dette problem løses ifølge oppfinnelsen ved at et beholdersystem som nevnt innledningsvis utformes slik at lukkene er skruelukker og at en av beholderne kan lukkes med en kombinasjon av lukket og mellomlukket, henholdsvis ved at det er tilveiebrakt en fremgangsmåte som nevnt innledningsvis, ved hvilken fremgangsmåte de to beholdere lukkes og åpnes ved hjelp av skrueforbindelser som dreies motsatt hverandre.

Et slikt beholdersystem medfører den fordel at de enkelte substanser som komponenter i et flerkomponentsystem, kan fylles i den respektive beholder i riktig mengde og av-stenges, og at de på denne måte forberedte beholdere kan forbindes til et system i hvil-ket de enkelte substanser forefinnes i samsvar med blandingsandelene og forblir adskilt. Kort før anvendelsen behøver man bare bevege de i systemet forbundne beholdere i forhold til hverandre for å åpne dem på en slik måte at beholdervolumene forbindes med hverandre, uten at herved beholderåpningene innsnevres i vesentlig grad eller lukkedeler forstyrrer sammenstrømmingen av substansene. De i beholderne opptatte substanser kan således bringes sammen og blandes med hverandre på en uforstyrret og fullstendig måte. Bruken av skruelukker medfører at beholdersystemet i utgangspunktet egner seg for gjentatt anvendelse.

Blir to i et system forbundne beholdere med mot hverandre vendte lukker forbundet med hverandre ved hjelp av motsatt gjengede skruelukker, kan de to beholdere på en fordelaktig måte åpnes ved hjelp av en ensrettet dreiebevegelse. Denne fordel kan også opp-nås for et system hvor det mellom de to beholdere i tillegg er anordnet et mellomlukke. Ved en særlig fordelaktig utførelsesform tjener mellomlukket, som har minst én skrue-gjenge, som lukke for en beholder sammen med et i samme dreieretning virkende skruelukke, mens den andre beholder kan skrus inn i mellomlukket med en likerettet ytter-gjenge og lukkes med et motsatt gjenget skruelukke.

Dersom de to skruelukker ved forbindelsen av de to beholderne låses innbyrdes aksialt med sine yttersider, kan på fordelaktig måte det ene skruelukkets aksialbevegelse over-føres til det andre. Det gjør det mulig å bevege et skruelukke aksialt utenfra også når det allerede er løst fra sin skrueforbindelse.

Ved en særlig utførelsesform er det på en fordelaktig måte mulig å holde mer enn to substanser i et beholdersystem og i forbundet form bringe substansene i et flerkomponentsystem sammen, ved en relativ innbyrdes dreiebevegelse av beholderne.

Disse og ytterligere fordeler vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av et utførel-seseksempel, som er vist på tegningene. Det dreier seg der om et system med to beholdere, hvor det eksempelvis oppbevares et tokomponents hårfargemiddel og hvor hårfar-gemiddelet kan aktiveres med en enkel innbyrdes bevegelse av de to beholdere. På tegningene viser Figur 1 beholdersystemet i halvsnitt og i sprengriss; Figur 2 viser det lukkede beholdersystem i halvsnitt;

Figur 3 viser et sprengriss av beholdersystemet; og

Figur 4 viser beholdersystemet i aktivert tilstand, i halvsnitt.

I figur 1 er utførelseseksempelet vist i halvsnitt, og beholdersystemet er vist adskilt i syv enkeltdeler. Det dreier seg ovenfra om en lukkekappe 7, et utløp 8, en øvre beholder l, et øvre lukke 3, et mellomlukke 5, et nedre lukke 4 og en nedre beholder 2. På den nedre beholder er det anordnet en avstandshylse 6 som flukter med den nedre beholders yttermantel 9 og er adskilt fra denne med en sveknings- eller brytelinje. Som vist i figur 2, vil avstandshylsen 6 gå mot mellomlukket 5 og derved bestemme en gitt avstand mellom den øvre beholder 1 og den nedre beholder 2 så lenge disse er innbyrdes forbundet i lukket tilstand. Yttermantelen 9 tjener i første rekke som håndtak for den innbyrdes

dreiing av de to beholdere.

I figur 2 ser man hvordan de enkelte deler har innbyrdes samvirke når beholdersystemet er lukket, men ennå ikke aktivert. I perspektiv-sprengrisset i figur 3 er de enkelte deler, særlig sammenlåsingsmidlene, vist klart. I figur 4 er det vist hvordan systemet ser ut i den aktiverte tilstand.

Uførelseseksempelet er forsynt med skrueforbindelser for lukking og forbindelse mellom delene, slik at beholdersystemet kan anvendes om igjen, med unntagelse av avstandshylsen 6. Dersom avstandshylsen 6 ønskes anvendt om igjen, må den fastsveises separat eller erstattes ved at det benyttes en ny nedre beholderdel med tilhørende distan-sehylse 6. Generelt kan distanseelement også fastklemmes, slik at hele beholdersystemet kan anvendes om igjen.

Nedenfor skal skruegj engene og andre forbindelses- og låsedeler, som benyttes for lukking og forbindelse, beskrives nærmere. På den øvre beholder 1 er det et utvendig gjenget parti 10. Dette passer sammen med et ytre innvendig gjengeparti 12 i mellomlukket 5. Mellomlukket 5 har et indre innvendig gjengeparti 13 som passer sammen med et utvendig gjengeparti 11 på det øvre lukket 3. Kombinasjonen av mellomlukket 5 og det i dette innskrudde øvre lukket 3, danner lukket for den øvre beholder 1.

I den øvre delen av den nedre beholder 2 er det en hylse 25 som har både innvendige og utvendige gjenger. Det utvendige gjengepartiet 15 på den nedre beholder 2 passer sammen med det innvendige gjengeparti 13 i mellomlukket. Samtlige hittil nevnte gjenger er utført med samme dreieretning, og i utførelseseksempelet dreier det seg om høyre-gj enger. De to samvirkende gjengepartier som nevnes nedenfor, er motsatt rettede gjenger, i utførelseseksempelet linksgjenger. Det dreier seg her om det innvendige gjengeparti 16 på den nedre beholder, som er sampasset med det utvendige gjengeparti 14 på det nedre lukket.

Når de to beholderne 1 og 2 er fylt, blir de først lukket. For den nedre beholder 2 skjer dette ved at det nedre lukket 4 skrus inn i beholderen. For den øvre beholder kan luk-kingen skje på alternative måter. Enten blir først den nedre del av den øvre beholder lukket med kombinasjonen bestående av det øvre lukket 3 og mellomlukket 5 og fytt med substans gjennom den øvre åpning, hvoretter den øvre åpning lukkes ved at kappen 7 settes på utløpet 8. Man kan imidlertid gå frem på omvendt måte. Deretter forbindes de to lukkede beholdere 1 og 2 med hverandre ved at den nedre beholder 2 med sitt ytre gjengeparti 15 skrus sammen med det indre gjengeparti 13 i mellomlukket. Hylsesegmentene, som er utformet på den ytre lukkeflaten til det nedre lukket 4 og som har en vulst 18 ved den øvre kant, vil da bevege seg oppover. Vulsten 18 samvirker slik med den innoverragende vulst 17 på det øvre lukket 3 at hylsesegmentene med vulsten 18 bøyer seg noe tilbake og beveger seg inn i det over vulsten 17 for hånden værende hul-rom, helt til segmentenes øvre kant støter an mot lukkedekselet i det øvre lukket 3. De to lukkene klikker sammen og vil være låst sammen vertikalt.

På det nedre lukket 4 er det utformet et anslag 23. Dette ligger på samme omkretslinje som en kam 22, som er anbrakt på lukkebunnen til det øvre lukket 3. På det øvre lukket 3 er det dessuten utformet et perifert fremspring 19 som legger seg an mot steget 20 som er utformet i mellomlukkets 5 hylseavsnitt 21. I lukket og forbundet tilstand vil beholdersystemet være som vist i figur 2.

For aktivering av beholdersystemet blir først avstandshylsen 6 fjernet ved hjelp av en ikke vist avrivningslask. Nå kan den nedre beholder 2 nærme seg den øvre beholder 1. Dreier man nå den nedre beholder 2 i retning med urviseren relativt den øvre beholder 1, så vil det nedre lukket 4 dreie seg sammen med den nedre beholder 2. Anslaget 23 går mot kammen 22, slik at også det øvre lukket 3 dreies. Det neselignende fremspring 19 vil gå langs sin perifere bane helt til det går mot steget 20 i hylseavsnittet 21. I stedet for systemet bestående av fremspring 19 og steg 20, kan det alternativt benyttes en sammenlåsingsgruppe med et fremspring 19 som raster inn i et spor 20. Dette er mulig fordi hylseavsnittet 21 er fleksibelt og bøyes tilbake av fremspringet 19. Så snart fremspringet 19 har gått inn i sporet 20, vil hylseavsnittet 21 gå tilbake og holde fremspringet 19 sideveis begrenset.

Fremspringets 19 bevegelsesbane må nødvendigvis være mindre enn en fullstendig omdreining på 360°. I utførelseseksempelet utgjør bevegelsesbanen 315°. 315° tilsvarer 7/8 omdreining og dette er også lukkestrekningen til det utvendige gjengepartiet 11 i det innvendige gjengeparti 13, slik at når fremspringet 19 går mot steget 20, vil samtidig det øvre lukket 3 være løsgjort fra mellomlukket 5.

Dreies den nedre beholder 2 videre i retning med urviseren, så kan det nedre lukket 4 ikke lenger følge denne dreiebevegelse, fordi anslaget 23 ligger an mot kammen 22. Fremspringet 19 ligger an mot steget 20 og hindrer en ytterligere dreiebevegelse av kammen. En ytterligere dreiing av den ytterste beholder 2 i retning med urviseren vil bevirke en utskruing av linksgj engene 14, 16 og dermed det nedre lukket 4, som nå bare kan bevege seg vertikalt sammen med det øvre lukket 3, som det er forbundet med ved hjelp av vulstene 17, 18. I utførelseseksempelet i figurene 1 - 4 er det nedre lukket 4 skrudd av den nedre beholder 2 etter to omdreininger med urviseren og kan sammen med det forbundne øvre lukket 3 gå inn i innerrommet i den øvre beholder 1. Dermed er det tilveiebrakt en forbindelse mellom de to volumer i den øvre og nedre beholder l, 2. Nå kan substansene i de to beholderne 1 og 2 bringes sammen og blandes. Blandingen kan doseres gjennom utløpet etter at lukkekappen 7 er skrudd av.

I figur 5b er vist en modifikasjon. Her er kammen på det øvre lukket 3 gitt en kvasi firkantform 22a til forskjell fra det runde tverrsnitt 22, som er vist i figur 5a. Tverr-snittsformen er slik at kammen har en spiss som går oppover mot høyre i grunnrisset i figur 5b. Kammen 22a er i figur 6, som i grunnriss viser en annen utførelsesform av det øvre lukket 3, vist skravert og dreiet 180°, for å tydeliggjøre samvirket med anslaget 23 og en ekstra kam 24 på det nedre lukket 4. Dersom for aktivering av beholdersystemet den nedre beholder 2 dreies med urviseren og således også det nedre lukket 4 dreies, vil anslaget 23 ta tak i kammen 22a, som ved en videre inndreiing på sin side vil gå inn i lommen mellom anslaget 23 og 24. Dette medfører at systemet bare kan dreies i en retning.

Claims (10)

1. Beholdersystem for opptak av minst to substanser, som holdes adskilt i en respektiv lukkbar beholder (1,2), med et mellom to respektive beholdere (1,2) anordnet mellomlukke (5), idet hver gang to beholdere (1,2) er innbyrdes forbindbare med mot hverandre vendte lukker (3,4) og i forbundet form kan åpnes slik ved innbyrdes relativ bevegelse at beholdervolumene forbindes med hverandre, karakterisert v e d at lukkene (3,4,5) er skruelukker og at en av beholderne kan lukkes ved en kombinasjon av lukket (3) og mellomlukket (5).

2. Beholdersystem ifølge krav 1, karakterisert ved at kombinasjonen av det ene lukket (3) og mellomlukket (5) og den med kombinasjonen lukkbare beholder (1) har i en retning rettede gjenger og det i den andre beholder (2) lukkende lukket (4) såvel som den andre beholder (2) har relativt lukket motsatt rettede gjenger.

3. Beholdersystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at begge beholdere (1,2) har i en retning dreiende yttergjenger og kan skrus inn i mellomlukket (5) fra begge sider.

4. Beholdersystem ifølge krav 3, karakterisert ved at de to skruelukker (3,4) kan sammenlåses innbyrdes aksialt med sine fra beholderen vendte sider når de to beholdere (1,2) forbindes, at de to skruelukker kan fastlegges med ensrettet dreieretning ved hjelp av et kam-anslagssystem (22, 23), og at det med mellomlukket (5) i samme retning dreiende skruelukket (3) etter en løsgjøring fra mellomlukket (5) kan fastlegges slik mot ytterligere dreiebevegelse relativt mellomlukket (5) at det bare kan beveges aksialt.

5. Beholdersystem ifølge krav 4, karakterisert ved at det med mellomlukket (5) i samme retning dreibare skruelukket (3) kan fastlegges mot ytterligere dreiebevegelse ved anlegg av et perifert fremspring (19) mot et aksialt forlø-pende steg (20) i et hylseavsnitt (21) i mellomlukket (5).

6. Beholdersystem ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at når det nedre skruelukket (4) nærmer seg det øvre lukket (3), vil en kam (22a) på det øvre lukket (3) kunne sneppe inn i en lomme mellom anslaget (23) og en kam (24) på det nedre lukket (4), for sammenlåsing av de to lukker.

7. Beholdersystem ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at det mellom to forbundne og lukkede beholdere (1,2) er anordnet en fjernbar avstandshylse på en slik måte at de to beholderne (1,2) ikke kan beveges mot hverandre.

8. Beholdersystem ifølge krav 7, karakterisert ved at avstandshylsens (6) diameter er lik den største diameteren til mellomlukket (5) og den største diameteren til de to beholderne (1,2) ved deres mot hverandre vendte ender.

9. Beholdersystem ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at minst én beholder i begge ender har motsatt rettede skruelukker og ved hjelp av et mellomlukke (5) er forbundet med en ytterligere beholder med mot hverandre vendte lukker.

10. Fremgangsmåte for sammenføring av minst to i et beholdersystem i forhåndsbestemte mengder adskilt i en respektiv lukket beholder (1,2) anordnede substanser, idet de i det minste to beholdere er forbundet med hverandre ved hjelp av et mellomordnet mellomlukke (5) og mot hverandre vendte lukker (3,4) og de forbundne beholdere (1,2) kan åpnes slik ved innbyrdes relativ bevegelse at de i det minste to substanser føres sammen, karakterisert ved at de to beholdere (1,2) kan lukkes og åpnes ved hjelp av motsatt dreibare skrueforbindelser.