NO318560B1

NO318560B1 - Infrarodt-reflekterende belegg

Info

Publication number: NO318560B1
Application number: NO19991272A
Authority: NO
Inventors: Gregory D Culler
Original assignee: Gore & Ass
Priority date: 1996-09-20
Filing date: 1999-03-16
Publication date: 2005-04-11
Also published as: JP2001524200A; WO1998012494A1; IL128654A; DE69703118D1; JP4031047B2; EP0927328A1; PL184548B1; US5955175A; AU3900597A; EP0927328B1; HUP9903909A2; DE69703118T2; IL128654A0; CN1230251A; PL332287A1; NO991272D0; NO991272L; HUP9903909A3

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et infrarødt-reflekterende belegg.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen elektromagnetisk reflektive og transmissive materialer og bruken av disse materialer som elektromagnetisk kamuflasje, særlig ved infra-røde bølgelengder.

Instrumenter som detekterer termisk stråling er velkjent. Stråling fra det menneskelige legeme eller fra andre gjenstander kan lett detekteres ved infrarøde detekterings-instrumenter.

Disse instrumenter arbeider i det atmosfæriske transparensvindu på 3-5 mikrometer og 8-12 mikrometer. Infrarød billedgivning ved bølgelengder utenfor disse vinduer er ikke praktisk mulig på grunn av atmosfærisk absorpsjon. I bilder oppnådd med disse innret-ninger kommer gjenstander med høye emissiviteter og gjenstander med en høyere tem-peratur i forhold til bakgrunnen, til syne som lyse silhuetter. Dette skyldes den emitterte energi fra disse gjenstander. Den emitterte energi beskrives ved ligningen:

der W = emittert energi i BTU/time-ft<2>, e = emissiviteten, a = Stephan-Bolzman-konstanten, og T = temperaturen i grader Rankine.

Fra denne ligning kan man se at det er to mulige tilnærmelser for å undertrykke et termisk bilde: anvendelsen av lav-emissivitets-materialer på den ytre overflate eller å redusere temperaturen på den ytre overflate. Den typiske tilnærming er å benytte lav-emissivitetsmaterialer på den ytre overflate og så å dekke lav-emissivitets-overflaten med materialer som er transparente i de infrarøde (IR) bølgelengder men optisk opake for å gi visuell kamuflasje. Den andre tilnærming er bruk av termisk isolasjon for å redusere temperaturen på den ytre overflate. Nok en mulighet er en kombinasjon av disse metoder.

Det har lenge vært et ønsket mål å utvikle materialer som beskytter personale eller utstyr fra detektering med elektromagnetisk og særlig IR-detekteirngsutstyr, uten å gi avkall på personalets eller utstyrets mobilitet.

For eksempel tilveiebringer US 5,281,460, i navnet Cox, et mønster av strimler festet til en porøs nylonduk. Strimlene er belagt med sølv, kobber eller pigment.

US 4,495,239, i navnet Pusch et al., benytter et basissjikt av tekstiltøy med et dampavsatt, metallisk reflekterende sjikt fulgt av en kamuflasjemaling.

US 4,659,602, i navnet Birch, benytter et vevet materiale som bærer en metallfolie og en polyetylenduk inneholdende et ledende partikkelmateriale.

US 4,621,012, i navnet Pusch, beskriver en tekstil som er belagt med en termoplast som har et valgt dipolmateriale i seg. Materialet har et metallisk sjikt for å reflektere infra-rødt.

US 4,467,005, i navnet Pusch et al., benytter en bærernetting med en bærer-bane på hver side, med et infrarødt reflekterende metallbelegg. Materialet er vanndamp-permeabelt.

US 4,533,591, i navnet Sorko-Ram, tilveiebringer en termoplastharpiks med diskrete elektromagnetiske partikler dispergert i seg.

US 4,064,305, i navnet Wallin, gir en strikkevare bestående av strenger av ikke-kontinuerlige polymerfibre og ikke-kontinuerlige metallfibre som reflekterer radarbøl-ger.

US 4,529,633, i navnet Karlsson, beskriver et elektromagnetisk reflekterende materiale fremstilt av et sjikt av polyetylen, et sjikt av et metallbelegg, et adhesiv og en tekstil.

På grunn av nærvær av plastsjiktene tillater blandingene i disse patenter ikke at vanndamp lett unnslipper, og når disse materialer bæres som plagg, er de lite komfortable eller de forårsaker "svetting" på utstyret når de draperes over slikt utstyr. Et unntak er US 4,467,005 som krever vanndamp-permeabilitet men ikke luft-permeabilitet. For en fagmann på området er det imidlertid åpenbart at den teknikk som beskrives for å gi vanndamp-permeabilitet og vanntetthet ikke vil resultere i tilstrekkelig høy vanndamp-permeabilitet til å ha noen praktisk verdi. Enhver forbedring i vanndamp-permeabili-teten ville resultere i en tilsvarende reduksjon av vanntettheten. De materialer som er beskrevet i patentene ovenfor gir en tilfredsstillende overflate for metallisering og er akseptable for anvendelse der det ikke kreves noen høy grad av fleksibilitet og mobilitet, for eksempel som dekke for stasjonære gjenstander, men mange mangler dukker opp når disse materialer benyttes for å gi termisk billed-givningsbeskyttelse for et individ. Vesentlig blant disse mangler er mangel på draperingsevne, lav fuktighetsdamppermea-bilitet samt vekt. I tillegg til disse mangler er den metalliserte overflate på den ytre side av laminatene der risikoen er stor for skader eller avskrapning ved bevegelse gjennom busker og underskog.

Fra et fysiologisk standpunkt er det ønskelig i størst mulig grad å redusere varmebelast-ningen for personen som bærer infrarødt-reflekterende kamuflasjeplagg. Dette kan oppnås ved å øke fordampnings-avkjølingen for legemet ved å tillate vanndamp lettere å permeere gjennom laminatet, og ved å redusere vekten og tykkelsen for den totale termiske kamuflasjepakke.

Et annet unntak er beskrevet i US 4,557,957, i navnet Manniso, som beskriver et hydro-filt metallbelegg på mikroporøse ekspanderte polytetrafluor-etylenmembraner. Selv om laminater som er konstruert ved bruk av det belagte membran som beskrevet i patentet gir en viss fordel i den termiske og fysiologiske ytelse i forhold til materialene som beskrevet ovenfor, vil de ikke være tilstrekkelig vanntette til å ha noen praktisk verdi. Som et resultat er metallsjiktet som beskrevet i denne referanse gjenstand for korrosjon og slitasje.

Til slutt beskriver EP-361865-B1 en pustende, metallisert polyolefinfilm hvorved det oppnås et intrarødt-reflekterende belegg for kamuflasje.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et infrarødt-reflekterende materiale som kan tildannes til en typisk kles- eller plagg-gjenstand, og benyttes for å dekke gjenstander som telt, og som kan benyttes for termisk billedmaskering eller -undertrykkelse i det midtre og fjerne infrarøde område, uten å gi avkall på effektiviteten ved visuell og nær IR-kamuflasje eller også komfortnivået, effektiviteten og mobiliteten for en person. Dette materiale omfatter et metallisert sjikt og et oleofobt belegg på det metalliserte sjikt. Innarbeidingen av en metallisert, mikroporøs membran i en klesgjenstand eller i en presenning eller lignende undertrykker termisk billedgivning for gjenstandene under eller bak den metalliserte membran. Ved innarbeiding av et ytterligere oleofobt belegg for å dekke det metalliserte sjikt, blir metallet beskyttet fra slitasje og kjemisk angrep.

Spesielt er oppfinnelsen rettet mot et oleofobt, luftpermeabelt, fuktig damptransmissivt, vannresistent, draperbart, billedundertrykkende eller infrarødt-reflekterende materiale, omfattende minst en metallisert, mikroporøs membran laminert til minst et ytterligere sjikt eller tekstil ryggmateriale som vevede, ikke-vevede eller strikkede polyamid-, polyolefin-, polyester-, bomull-, silke- og lignende ytterligere mikroporøse sjikt.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse et infrarødt-reflekterende materiale for dekking av gjenstander, omfattende en mikroporøs, luftpermeabel, fuktig damptransmissiv (fuktig dampgjennomtrengelig), vannresistent og draperbar polymermembran med en toppoverflate, en bunnoverflate og porer mellom disse, og som karak-teriseres ved at membranen omfatter: a) et infrarødt-relfekterende, diskontinuerlig metallbelegg som dekker minst en av nevnte membranoverflater og eksponerte under- eller suboverlfatedeler derav; og

b) et oleofobt belegg som dekker i det minste metallbelegget.

Foreliggende oppfinnelse skal beskrives nærmere i den følgende detaljerte beskrivelse i

forbindelse med de vedlagte, illustrerende figurer, der:

fig. IA er et tverrsnitt av en mikroporøs membran som benyttes ifølge oppfinnelsen, med irregulært formede porer som forløper kontinuerlig fra toppoverflaten til bunnoverflaten;

fig. IB er et tverrsnitt av den mikroporøse membran i fig. IA med et dampavsatt metallbelegg;

fig. 1C er et tverrsnitt av den metalliserte, mikroporøse membran i fig. IB, med et derpå avsatt oleofobt belegg; og

fig. 2 er et tverrsnitt av den oleofobe, metalliserte membran i fig. 1C med et oleofobt toppbelegg, det hele laminert på et bærermateriale.

Under henvisning til figurene der like henvisningstall henviser til like elementer, viser fig. IA et tverrsnitt av en mikroporøs membran 10 med en toppoverflate 10a, en bunnoverflate 10b og diskontinuerlige polymerdeler som mellom seg definerer porer 12. Med "mikroporøs" menes et membranmateriale med strukturell integritet men også med diskontinuiteter av mikrostørrelse gjennom strukturen, hvilke diskontinuiteter gir porer eller passasjer som forløper fra en ytteroverflate av membranen til den andre. Videre er dimensjonen for disse porer eller passasjer slik at porene eller passasjene, tatt sammen med overflateegenskapene for konstruksjonsmaterialet membranen er laget av, er transmissive for luft og vanndamp men ikke for flytende vann. En slik mikroporøs membran er en strukket polytetralfuoretylen (ePTFE)-tekstil som er tilgjengelig under det registrerte varemerke GORE-TEX ®-membran fra firma W.L. Gore & Associates, Inc. of Newark, Delaware.

Porene 12 i den mikroporøse membran 10 er irregulært formet og forløper kontinuerlig fra toppoverflaten til bunnoverflaten, slik at den polymere membran er luftpermeabel, væskefuktighetsdamp-permeabel, væskevanntett (det vil si ikke transmissiv for flytende vann) og draperbar.

I fig. IB er et dampavsatt metallbelegg 13 vist der metallet er avsatt på toppoverflaten av membranen, det vil si at metallet dekker toppoverflaten og de "åpne" porevegger, det vil si de deler av poreveggene som enten omfatter toppoverflaten eller eksponerte underoverflater, det vil si de underoverflater som er åpne (eksponerte), ved betraktning fra toppoverflaten av membranen. Betraktet vertikalt ned på toppoverflatene, danner såle-des metallbelegget 13 et tilsynelatende kontinuerlig belegg som angitt ved de stiplede linjer i fig. IB. Betraktet fra siden, vil man se at metallbelegget er diskontinuerlig og lar tilbake porer som er åpne for gjennomgang av vanndamp mens belegget dekker toppoverflaten og eksponerte underoverflatedeler.

Fig. 1C viser et oleofobt belegg 14 på overflaten av polymerpartiklene 11 og veggene av porene 12 i den mikroporøse membran 10. I det minste bør det oleofobe belegg dekke minst det underliggende, metalliserte belegg. I den utførelsesform som er vist i fig. 1C ikke bare dekker og isolerer det oleofobe belegg 14 fullstendig metallbelegget 13 fra porene 12 av den mikroporøse membran, men som sett fra siden, dekker det oleofobe belegg 14 også alle overflater og porevegger i membranen, mens porene 12 fremdeles holdes åpne for passasje av luft og vanndamp.

Bruken av oleofobe, metalliserte, mikroporøse filmer og membraner, som mikroporøs polyetylen, polypropylen, polyuretan, ekspandert polytetralfuoretylen og lignende, og som kan lamineres med standard tekstiltøy-ryggmateriale, overvinner manglene i den kjente teknikk av flere grunner. For det første beskytter den oleofobe behandling metallsjiktet fra oksydasjon og tillater metallisering av enten en eller begge membranoverflater, og sogar gjennom den porøse membranstruktur. Videre kan dette oppnås uten å gi avkall på vanntettheten for membranen. For det andre gir den tredimensjonale art av det mikroporøse materiale en 100 % tilsynelatende metallbelegning på overflaten betraktet ovenfra, noe som gir den IR-refleksjon som er krevet for tilstrekkelig termisk billedsuppresjon. For det tredje blir porøsiteten i tre dimensjoner som krevet for å tillate at store mengder fuktig damp permeerer gjennom komposittmaterialet, bevart, og reduserer derved bærerens varmebelastning. For det fjerde reduserer luften i mikroporene i membranen den termiske konduktivitet for membranen ved å gi et isolerende luftrom. Dette fremtvinger at mere av varmevekslingen mellom et menneskelig legeme og omgi-velsene skjer via fordampende avkjøling. En stor del av varmen som stråler gjennom den mikroporøse membran fra legemet reflekteres tilbake mot legemet, og reduserer i sin tur temperaturen for den ytre overflate, og reduserer derved det termiske billede. Den reflekterte varme fjernes via kroppens naturlige avkjølingsmekanisme, fordampning. Disse tynne, mikroporøse materialer er også lettere, mer fleksible og mer draper-bare enn materialer som angitt i den kjente teknikk, noe som gjør materialene mer egnet for klær.

Som antydet ovenfor gjennomføres metalliseringen karakteristisk kun på en side, men kan skje på begge sider eller gjennom membranens struktur. Metalliseringen kan gjen-nomføres på membranen ved bruk av et antall belegningsteknikker, inkludert fysisk dampavsetning, for eksempel ved sputringsbelegging, kjemisk dampavsetning, elektrofri plattering eller ved andre kjente belegningsteknikker. Metallbeleggene kan ha en tykkelse fra 40 til 1200 Ångstrøm på noduler og fibriller, og den metalliserte membran vil ha en optisk densitet mellom 1 og 6 densitetsenheter. Emissiviteten for metallbelegget kan ligge fra 0.06 til 1, avhengig av den ønskede, termiske ytelse. Hvis det er ønskelig med en høy reflektansgrad, er det krevet et belegg med lav emissivitet. Hvis det på den annen side ønskes en stor grad av absorbans, kreves det et belegg med høy emissivitet.

Den metalliserte, mikroporøse film eller membrantykkelsen, vist som dimensjon "A" i fig. IB, kan ligge fra 0,025 til 3,17 mm og vil variere avhengig av den ønskede luft- og fuktig damp-permeabilitet. Tykkelsen for metallbelegget er ikke så stor at porene i den mikroporøse film eller membran lukkes, tvert imot skjer avsetningen i en slik grad at overflaten og deler av poreveggene dekkes med et tilsynelatende fullstendig belegg, slik det er forklart ovenfor under henvisning til fig. IB.

Metallet som benyttes i de metalliserte, mikroporøse filmer og membraner kan være et hvilket som helst belegg som kan dampavsettes eller sputres på filmen eller membranen, og gi den ønskede reflekterende effekt, for eksempel aluminium, sølv, kobber, sink eller lignende, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse metaller. Fortrinnsvis er den mikroporøse membran 10 en ekspandert polytetrafluoretylen (ePTFE) og metallbelegget 13 er fortrinnsvis av et materiale som inneholder aluminium.

Det oleofobe belegg 14 påføres karakteristisk etter at metalliseringsprosessen er ferdig. I det vesentlige kan et hvilket som helst oleofobt materiale benyttes så lenge det er til-bøyelig til å avvise olje eller så lenge det kan avsettes på det metalliserte belegg for å gjøre dettes overflate oleofobt uten i vesentlig grad å redusere porøsiteten for den underliggende membran. De typer oleofobe belegg som kan benyttes inkluderer belegg av perfluorpolyetere; akrylat- eller metakrylat-polymerer eller kopolymerer som har fluorerte alkyl-sidekjeder fra polymerens ryggrad, hvilke sidekjeder har -CF3 terminal-grupper, for eksempel:

fluoralkylakrylmetaner, fluoralkylallyl-uretaner, fluoralkylmaleinsyreestere.

Fortrinnsvis er polymeren en organisk polymer som har de ovenfor nevnte fluorerte al-kylsidekjeder i de repeterende enheter. Det oleofobe belegg legges fortrinnsvis på ved bruk av filmbelegningsteknikker som Maier-staver, kissvalser, putebelegning og spray-belegning. Karakteristisk blir de oleofobe belegg 14 lagt på til en påføringsvekt på 5 - 50% av basismembranen, men fortrinnsvis til en vekt på rundt 12-25%. Fortrinnsvis tilveiebringes det oleofobe belegg 14 ved børstebelegning av et vandig fluorakrylat-mikroemulsjonsbelegg over det metalliserte belegg, tørking av mikroemulsjonsbelegget og derefter herding av dette ved oppvarming.

I fig. 2 vises det en utførelsesform av oppfinnelsen omfattende en laminert gjenstand 20 bestående av en mikroporøs membran 10, dannet av diskontinuerlige polymerdeler 11 med porer 12 seg imellom, og med et metallbelegg 13 avsatt på toppoverflaten 10a av membranen 10. Et oleofobt belegg 14 blir så avsatt på metallbelegget 13 og på resten av polymerandelene 11. Et tekstil skallmateriale 23, for eksempel vevet silke eller nylon, adheres til den belagte membran ved hjelp av et diskontinuerlig polyuretan-adhesiv 22, eller et smeltbart non-woven adhesiv som Spunfab #EV3014 som er kommersielt tilgjengelig fra Spunfab Corporation. Alternativt kan tekstilskallet adheres til den belagte, mikroporøse membran enten ved direkte-varmesmelting eller ved laminering med varme og trykk.

Tekstilen som benyttes for skallmaterialet 23 bør ha de ønskede spesifikke egenskaper (for eksempel IR 5 transparens, synlig opasitet, styrke, og så videre) og kan være laget av i det vesentlige en hvilken som helst tekstil med disse egenskaper, i tillegg til silke eller nylon. Fortrinnsvis benyttes det et vevet nylon taslite-materiale som det som er kommersielt tilgjengelig fra Duro Corporation. Andre tekstilskallmaterialer som kan benyttes er syntetiske (for eksempel polyamid, polyester, polyolefin eller akryl) eller naturlige (for eksempel bomull, ull, silke eller blandinger) materialer, og disse materialer kan være vevet, ikke-vevet eller strikket. Tekstilskallmaterialet kan også belegges med ytterligere topiske belegg for å gi andre ønskede egenskaper som flammehemming, vannavstøtnings-egenskaper, elektromagnetisk absorbens eller reflektans. Som et eksempel kan topiske beleggsmaterialer som bariumtitanat benyttes for å modifisere de termiske strålingskarakteristika for den laminerte gjenstand. En (ikke vist) forings-tekstil, for eksempel strikket polypropylen, kan også festes til den laminerte gjenstand 20 på samme måte som skallet. Tekstilskallet kan være inkludert i en plaggkonstruk-sjon som en jakke, bukser, caps, sokker, og så videre.

Oppfinnelsen skal forklares ytterligere under henvisning til de følgende, illustrerende eksempler.

Eksempel 1

En mikroporøs ePTFE-membran med tykkelse 0,025 mm og en nominell 0,2 um po-restørrelse, oppnådd fra W.L. Gore 6 Associates, Inc., ble metallisert ved dampavsetning av aluminium ved fordamping og konsendasjon til en optisk densitet på 3.0 densitetsenheter (bestemt på en modell TRX-N-densitometer fra Tobias Assoc, Inc.). Spesielt ble aluminiumtråd oppvarmet i en oksyddigel under høyt vakuum (2 X 10"<6> Torr) til rundt 1220°C. Aluminiumet fordampet. ePTFE-membranen med en polyester-filmrygg for å blokkere inngang av damp på en side, ble ført over digelen med ryggen på den side som vendte bort fra digelen. Damp fra digelen steg og dannet det diskontinuerlige belegget på den tilstøtende side av membranen. Den belagte membran ble så viklet på en valse. Efter at ryggen var fjernet, ble den aluminiserte, mikroporøse membran børstebelagt med en vandig fluorakrylat-mikroemulsjon av et polyakrylat med sidekjeder i det vesentlige bestående av:

så tørket og herdet i en ovn ved 210°C i to minutter. Prøver på 15 cm x 22,5 cm av den fluorakrylatbelagte, metalliserte membran ble så laminert til et vevet nylon taslite skallmateriale med flatevekt 91,54 g/m<2>, slik at den aluminiserte overflate var nærmest

skallmaterialet. Dette ble bundet til den metalliserte membran ved bruk av et smeltbart, non-woven adhesiv (tilgjengelig som Spunfab #EV3014 fra Spunfab Adhesive Fabrics

Co.) og presset ved 125°C under et trykk på 13,79 MPa i 10 sekunder, for å gi den laminerte gjenstand.

For å teste infrarød billedundertrykkelse ble det benyttet et Hughes/Texas-instrument nattvisjons-system (dielektrisk bolometer - Part #6245935). Det dielektriske bolometer noterte varmeemisjon fra en oppvarmet aluminium målblokk med en emissivitet på en overflate på 0.89 og en emissivitet på 0.06 på de gjenværende fem overflater. Dette mål ble holdt ved 30°C ved bruk av et indre varmeelement. Efter at laminatet var plas-sert over målet, ble bildet av målet redusert vesentlig.

For å teste laminatets emissivitet, ble det benyttet et Devices and Services Model AE Emissometer. Laminatprøven ble anbrakt i varmebrannen av innretningen og målehodet ble anbrakt på laminatprøven. Emissiviteten for laminatet som beskrevet ovenfor ble redusert vesentlig sammenlignet med typiske laminater av tilsvarende konstruksjon.

Eksempel 2

En oleofob, metallisert, mikroporøs ePTFE-membran ble preparert som i eksempel 1. Et stykke på 33,9 g/m<2> kina-silke ble anbrakt på en 15 cm x 22,5 cm gummipute. En 15 cm x 22,5 cm del av smeltbar, åpen, non-woven adhesiv (Spunfab #EV3014) ble anbrakt over silken. Et stykke av den metalliserte film ble anbrakt over adhesivsjiktet med metallsiden vendt mot adhesivet. Den resulterende gummipute/silke/adhesiv/metalliserte membran-kombinasjon ble laminert ved pressoppvarming til 130°C under et trykk på 13,79 MPa i 10 sekunder. De laminerte prøver ble så fjernet og IR billedsuppre-sjonsegenskapene og emissiviteten for prøvene ble bestemt som i eksempel 1. Billede og emissivitet ble vesentlig redusert.

Eksempel 3

En mikroporøs ePTFE-membran med tykkelse 0,025 mm og nominell 0,2 um porestør-relse, fra W.L. Gore & Associates, Inc., ble metallisert ved dampavsetning av aluminium ved fordampning og kondensering på begge sider, til en optisk densitet på 4,91 den-sitets-enheter (bestemt ved bruk av et Model TRX-N densitometer fremstilt av Tobias Associates, Inc.). Spesielt ble 0,15 g aluminiumtråd anbrakt i en wolframkurv under en klokke med diameter 35 cm. Et stykke ePTFE-membran med dimensjoner 25 cm x 45 cm ble hengt opp rundt den indre overflate av klokken. Denne ble så evakuert til høy-vakuum (2xl0"<5> Torr) og 40 ampere strøm ble lagt på over wolframkurven, noe som brakte temperaturen til rundt 1220°C og fordampet det tilstedeværende aluminium. Damp fra kurven steg og dannet det diskontinuerlige belegg på den tilstøtende side av membranen. ePTFE-prøven ble så fjernet og wolframkurven fylt igjen med 0,14 g aluminiumtråd, og ePTFE-prøven flippet slik at den tidligere ikke-belagte overflate nå vendte mot wolframkurven. Metalliseringsprosessen ble gjentatt og derefter ble de dob-beltmetalliserte prøver fjernet. Den aluminiserte, mikroporøse membran ble kissvalse-belagt med en vandig fluorakrylat-mikroemulsjon (BW1300) og deretter tørket og herdet i en ovn ved 210°C i 2 minutter. Prøver med dimensjoner 15 cm x 22,5 cm av den fluorakrylatbelagte metalliserte membran ble så laminert til et nylon-tassliteskall-materiale med vekt 91,54 g/m<2>, slik at den aluminiserte andre overflate var nærmest skallmaterialet. Skallmaterialet ble bundet til den metalliserte membran ved bruk av et smeltbart non-woven adhesiv (Spunfab #EV3014) og det hele ble pressoppvarmet til 125°C under et trykk på 13,79 MPa i 10 sekunder, for å gi den laminerte gjenstand. IR-billed-suppresjonsegenskapene og emissiviteten for prøvene ble bestemt som i eksempel 1. Bildet og emissiviteten ble vesentlig redusert.

Claims

1. Infrarødt-reflekterende materiale for dekking av gjenstander, omfattende mikroporøs, luftpermeabel, fuktig damptransmissiv (fuktig dampgjennomtrengelig), vannresistent og draperbar polymermembran (10) med en toppoverflate (10a), en bunnoverflate (10b) og porer (12) mellom disse, karakterisert ved at membranen omfatter: a) et infrarødt-reflekterende diskontinuerlig metallbelegg (13) som dekker minst en av nevnte membranoverflater og eksponerte under- eller suboverflatedeler derav; og b) et oleofobt belegg som dekker i det minste metallbelegget.

2. Infrarødt-reflekterende materiale ifølge krav 1, karakterisert v e d at metallbelegget er avsatt kun på membran-toppoverflaten og eksponerte under- eller suboverflatedeler derav.

3. Infrarødt-reflekterende materiale ifølge krav 1, karakterisert v e d at det oleofobe belegg dekker topp- og bunnoverflaten av membranen og veggene som utgjør porene i membranen.

4. Infrarødt-reflekterende materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at det oleofobe belegg er en organisk polymer som har fluorerte alkylside-kjeder i de repeterende enheter i polymeren, som har terminal-CF3-grupper.

5. Infrarødt-reflekterende materiale ifølge krav 1, karakterisert v e d at metallbelegget er valgt blant aluminium, gull, sølv, kobber, sink, kobolt, nikkel, platina og legeringer og kombinasjoner derav.

6. Infrarødt-reflekterende materiale ifølge krav 1, karakterisert v e d at den mikroporøse membran er valgt blant ekspandert polytetrafluor-etylen, polyetylen, polypropylen, polyuretan og blandinger derav.

7. Infrarødt-reflekterende materiale ifølge krav 6, karakterisert v e d at det videre omfatter et ytre tekstilskall-materiale (23) festet til den belagte membran.

8. Oleofobt, infrarødt-reflekterende materiale ifølge krav 7, karakterisert ved at det ytre tekstilskall er valgt blant silke, ull, bomull, polyamid, polyester, polyolefin, akryl, nylon og blandinger derav.

9. Oleofobt, infrarødt-reflekterende materiale ifølge krav I, karakterisert ved at det utgjør minst en del av et plagg- eller telt-materiale.