NO318490B1

NO318490B1 - Fremgangsmate og installasjon for legging av en rorledning pa sjobunnen

Info

Publication number: NO318490B1
Application number: NO19950515A
Authority: NO
Inventors: Johannes John Cornelis I Drost; Erik Jan Rooduijn; Albert Ploeg
Original assignee: Allseas Group Sa
Priority date: 1994-03-31
Filing date: 1995-02-10
Publication date: 2005-03-29
Also published as: GB2288002A; US5575590A; BR9500622A; NO950515D0; NO950515L; ITGE950028A1; ITGE950028A0; US5797702A; GB9502571D0; GB2288002B; NL9400517A; SG54073A1; IT1281805B1; BE1008764A3

Description

Oppfinnelsen vedrører en installasjon ifølge innledningen av krav 1.

I tilfelle rørledninger legges på en dyptliggende sjøbunn, f.eks. på en dybde i størrelsesordenen 1-3 km, er rørled-ningen tung, på den ene side fordi den må motstå knusning ved virkningen av det høye hydrostatiske trykk, noe som ved stålrørledninger krever stor veggtykkelse, og på den annen side fordi rørstrengen som strekker seg mellom fartøyet og den dyptliggende sjøbunn, er lang. Trekkbenkene som er plassert på fartøyet må da tilveiebringe meget stor trekkraft for å fastholde den øvre ende av rørstrengen.

I tilfelle rørstrengen forlenges i liggende posisjon ombord på fartøyet ved konstant å sveise på rør, kreves det at fartøyet har meget stor fremdriftskraft.

Formålet med oppfinnelsen er

å forenkle legning av rørledninger på større dyp;

å redusere den nødvendige trekkraft ombord på fartøyet for å holde rørstrengens ende;

å redusere fartøyets fremdriftskraftbehov;

å redusere kapasiteten og/eller lengden av trekkbenkene på rørlegingsinstaliasjonen;

å redusere den konstante strekkpåkjenning på rørledningen som ligger på bunnen;

og/eller å øke den mulige legningsdybde for rørledningen for å muliggjøre legning av rørledninger på steder hvor dette har vært umulig tidligere.

For dette formål foreslås ifølge oppfinnelsen en installasjon som angitt i krav 1. Ved anvendelse av oppfinnelsen muliggjøres en terminal for transport av råmateriale, så som olje eller gass, til et annet land til tross for et mellomliggende meget dypt havområde.

Installasjonen ifølge oppfinnelsen vil bli belyst i den følgende beskrivelse på basis av noen ikke-begrensende fo-retrukne utførelser, under henvisning til de skjematiske tegninger, hvor

fig. 1 viser et sideriss av installasjonen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 i større målestokk viser detaljen II på fig. 1,

fig. 3-6 viser skjematiske riss av suksessive trinn ved bruk av installasjonen ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 i større målestokk viser et avbrutt riss av fraksjon VII på fig. 1,

fig. 8, 9 og 10 hver viser et parti svarende til fig. 7 men en avvikende relativ posisjon sammenlignet med en rørstreng med en fortykkelse, f.eks. anode,

fig. 11 i større målestokk viser et avbrutt perspektivriss av et fragment av detaljen på fig. 7,

fig. 12 viser et riss tilsvarende fig. 11 av en utførelses-variant,

fig. 13, 15, 16, 18, 21, 26, 27 og 38 i hvert tilfelle viser en avvikende installasjon ifølge oppfinnelsen,

fig. 14 i større målestokk viser detaljen XIV på fig. 13,

fig. 17, 19, 23 og 24 hver viser et perspektivriss av en fraksjon av en annen installasjon ifølge oppfinnelsen,

fig. 20 i større målestokk viser detaljen XX på fig. 19,

fig. 22 i større målestokk viser detaljen XXII på fig. 21,

fig. 25 viser fraksjonen på fig. 24 på en større vanndybde.

fig. 28 - 30 viser fraksjonen XXX på fig. 27 på en større vanndybde,

fig. 31 - 33 i større målestokk viser fraksjonen XXXI på fig. 27 ved suksessive trinn under bruk av installasjonen ifølge oppfinnelsen,

fig. 34 i større målestokk viser fraksjonen XXXIV på fig. 30,

fig. 35 i større målestokk viser snittet XXXV - XXXV på fig. 30,

fig. 36 i større målestokk viser et avbrutt perspektivriss av detaljen XXXVI på fig. 30,

fig. 37 viser et skjema for drivanordningene av et førings-element ifølge fig. 36,

fig. 39 i større målestokk viser fraksjonen IXL på fig. 38,

fig. 40 i større målestokk viser snittet XL - XL på fig. 39, med et skjema for drivanordningene,

fig. 41 - 43 i større målestokk viser detaljen XLI på fig.

38 i suksessive trinn,

fig. 44-47 viser den nedre ende av en avvikende utformet føring ifølge oppfinnelsen i suksessive trinn, og

fig. 48 i større målestokk viser detaljen IIL på fig. 46 og fig. 49 viser terminaler med en rørstreng lagt på dypt vann.

Installasjonen 1 på fig. 1 omfatter en i og for seg kjent rørlegningsinstallasjon 3 som drives i pilretningen 2 ved hjelp av sine fremdriftspropeller og som ved sin akterende er forsynt med en såkalt rampe 4 som styrer en rørstreng 5 fra en leggeretning til en steil nedadrettet retning. Rør-legningsinstallasjonen er f.eks. av den type som er beskre-vet i GB-A-2232740, hvis innhold skal anses å være innføyet heri. Rørstrengen 5 er lagt ifølge oppfinnelsen på en dyptliggende sjøbunn 6, f.eks. på en dybde på 1 - 3 km. Ombord på rørlegningsinstallasjonen 3 forlenges rørstrengen 5 ved å påsveise et etterfølgende rør ad gangen eller en flerhet av rør samtidig. Videre fastholdes rørstrengen ombord på rørlegningsinstallasjonen 3 ved anvendelse av trekkbenker mens rørstrengen gradvis eller i trinn senkes i vannet. Den øvre ende 8 av rørstrengen 5 er fortrinnsvis anbragt ombord på rørlegningsinstallasjonen 3 i liggende posisjon, skjønt rørsveising i opprettstående posisjon hvor rørstrengen 5 er opphengt, er tenkelig, så vel som avvik-ling av en rørstreng fra en trommel 42 som vist på fig. 26. Ved rørlegningsinstallasjonen 3 på fig. 1, ville det, i tilfellet av legning av rør på store dybder, være fare for at den nedre ende 7 av rampen 4 kunne bli utsatt for for store bøyebelastninger.

Ved bruk av oppfinnelsen blir den del av rørstrengen 5 som befinner seg mellom rørlegningsinstallasjonen 3 og sjøbunnen 6 i det minste delvis understøttet ved hjelp av oppdriftsanordninger 9 med løftekraft. På fig. 1 består opp-driftanordningene av en føring 10 av lett materiale som rørstrengen 5 passerer gjennom. Føringen 10 består av innbyrdes sammenkoblede føringsrør 14 som f.eks. er 6 m lange og forsynt med kontaktanordninger 15 som griper inn med rørstrengen 5. Kontaktanordningene 15 består, som ifølge fig. 7 - 11, av f.eks. luftsylindre 16 som er anbragt radialt i øvre lagerskåler 21 av føringen 10 og hvori et stem-pel er glidbart ved virkningen av det lokale hydrostatiske trykk mot lufttrykket som hersker i luftsylinderen 16. Lufttrykket i luftsylinderen 16 er fortrinnsvis valgt slik at det overvinner det hydrostatiske trykk så lenge føringen 10 befinner seg på en liten avstand a fra rampeenden 7. I dette tilfelle klemmer luftsylindrene 16 rørstrengen 5 fast mot underlageret 20 av føringen 10 via en kjede av diabolo-ruller 19. Føringen 10 beveger seg da nedad med rør-strengen 5 inntil det hydrostatiske trykk nærmer seg lufttrykket i luftsylindrene 16. Fastklemningstrykket av kontaktanordningene 15 er da for lavt til sikkert å fastholde rørstrengen 5, slik at føringen forskyver seg oppover i forhold til rørstrengen 5. Det er således skapt likevekt, hvor føringen 10 forblir praktisk talt i posisjon og rør-strengen holdes fast med en bestemt friksjonskraft. Rørstrengen 5 påvirkes således av en bestemt oppadvirkende kraft som i betydelig grad reduserer den trekkraft som må tilveiebringes av rørlegningsinstallasjonen 3. Denne oppadvirkende kraft kan økes etter behov ved å forlenge fø-ringen 10 eller ved å øke oppdriftsytelsen pr. meter fø-ring. For f.eks. å legge rørledninger av stål med en veggtykkelse på 4 cm og en diameter på 60 cm, hvilken rørled-ning veier 300 kg/m under vann, skapes det en oppadvirkende kraft på fortrinnsvis minimum 900 000 kg ved vanndyp på 3 km. For dette formål benyttes det en føring med f.eks. en lengde på 600 m og med en oppadvirkende kraft på 1000 kg/m. Trekkbenkene ombord på rørlegningsinstallasjonen tilveiebringer da resten av den nødvendige trekkkraft. Føringen 10 består f.eks. av føringsrør 22, som hvert utgjøres av to lageranordninger 20, 21 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av to hengsler 23 med innbyrdes tilpassede hengsel-stykker 24 med en aksial tapp 25. Lagrene består av i og for seg kjent plast med hule glassperler kjent som "syntaktisk skum" og kommersielt tilgjengelig f.eks. under navnet "Hisyn". Dette materiale bibeholder sin høye oppdrifts-ytelse ved høyt hydrostatisk trykk, og kan fremstilles med en spesifikk egenvekt på 460 - 640 kg/m.

Ifølge fig. 3 blir et forankringssystem, f.eks. et anker 11 i en kabel 12, senket ned til sjøbunnen 6 fra rørlegnings-installasjonen 3. Denne kabel 12 er festet til enden 13 av rørstrengen 5.

Føringsrørene 22 blir fortrinnsvis festet rundt rørstrengen ombord på rørlegningsinstallasjonen 3 (fig. 4), noe som er mulig fordi de består av halve lagre 20, 21. Fordi før-ingsrørene 22 klemmes fast på rørstrengen 5, vil de bevege seg med denne i retning av sjøbunnen (fig. 5) inntil den ovennevnte likevekt på fig. 6 er oppnådd.

For å forhindre korrosjon er rørstrengen 5 forsynt med anoder 26 som består av lokale fortykninger. For å muliggjøre passasje av disse anoder 26, består kjeden 18 av rammer 27 som er innbyrdes sammenhengslet ved stempelstengenes 29 kobling.

Lagrene 20 og 21 er ved sin øvre ende 31 forsynt med kob-lingsflenser 30 som passer inn i ringhull 32 i stempelstenger 33.

Føringsrøret 22 på fig. 12 har stempelstenger 29 som ved sine frie ender 34 direkte understøtter fire ruller 35 som griper inn med rørstrengen 5.

Fig. 11 og 12 viser åpninger 36 via hvilke det hydrostatiske trykk trer inn i sylindrenes 16 stempelstangkamre.

Installasjonen 1 på fig. 13 omfatter i tillegg til rørleg-ningsinstallasjonen 3 en pontong 37 som trekkes langs rør-legningsinstallasjonen 3 ved hjelp av trekkabler 38. Denne pontong 37 utgjør oppdriftsmiddel og bærer vinsjer 39 som rørstrengen 5 henger i via løftekabler 4 0 og stålklemrør 41 som griper rundt rørstrengen 5. På hvert klemrør 41 er det anordnet luftsylindre 16 hvis stempler 17 klemmer rør-strengen 5 mot undersiden av røret 41 via ruller 19. Vinsjene 39 hiver ut med fastsatt bremsemoment, slik at de frembringer en betydelig oppadvirkende kraft. Rørene 41 beveger seg så langt nedad at det hydrostatiske trykk nærmer seg sylindrenes 16 fastklemningstrykk, og dette trykk er utilstrekkelig til å koble rørene 41 til rørstrengen 5, hvorfor vinsjene 31 da trekker rørene 41 oppad. Her er det igjen oppnådd likevekt.

Ifølge fig. 15 er pontongen 37 erstattet med en solid luft-tank 44 som fortrinnsvis står under høyt trykk, slik at den om nødvendig motstår det høye hydrostatiske trykk nær sjø-bunnen. Med sin oppadrettede drivkraft leverer lufttanken 44 den nødvendige oppadvirkende kraft som rørstrengen 5 delvis understøttes med. To stålrør 41 som vist på fig. 14, henger ned fra lufttanken 44. Som vist på fig. 16, blir det fortrinnsvis benyttet en flerhet av små lufttanker 44 som hver trekker et rør 41 ifølge fig. 14 oppad.

Ifølge fig. 17 er en flerhet av føringsrør 14 innbyrdes sammenkoblet via kjettinger 45, mens kammer 43 absorberer føringsrørenes 14 gjensidige trykkrefter. Det rørformede legeme 46 av syntaktisk skum er innvendig forsynt med en rørformet luftpute 47 som trykker et antall abrasive lister 48 som er fordelt over periferien og strekker seg aksialt langs rørstrengen 5, mot denne. Listene 48 er festet til den øvre ende 49 av føringsrøret 14. Under virkningen av økende hydrostatisk trykk vil lagringstrykket av listene 48 mot rørstrengen 5 avta og føringsrørene 14 vil ikke lenger bevege seg nedad med denne.

Ifølge fig. 19 er en føring 10 opphengt via kabler 57 i steil opprettstående posisjon på rørlegningsinstallasjonen 3. I tilfelle av en rørlegningsinstallasjon 3 med en hori-sontal sveisegate, vil føringen på fig. 19 være opphengt med kabler 57 på rampen 4 eller på en pontong 37.

Oppdriftsanordningene 9 på fig. 19 utgjøres av en føring 10 av føringsrør 14 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av kabler 50. Føringsrørene 14 av syntaktisk skum inneholder hvert radialt styrte kontaktblokker 52 og 62 med skrå kon-taktflater 53 som tvinges innover av trykkfjærer 51 og som samvirker med ringer 55 som er anordnet på rørstrengens skråflater 54. Hvert av føringsrørene 14 hever seg enkelt-vis inntil kontaktblokken 52 eller 62 griper inn med en ring 55 eller ikke kan heve seg ytterligere på grunn av ka-belens 50 begrensede lengde. På den annen side vil føring-en 10 ikke bevege seg ytterligere nedad enn lengden av kablene 57 tillater. Hvis trekkraften i kablene 57 er så stor at de øverste kontaktblokker gir etter mot sine fjærer 51, kommer f.eks. kontaktflatene 62b til samvirke med en ring 55 inntil trekkraften i den stramme kabel 50a er så stor at kontaktblokkene 62b gir etter. De andre føringsrør 14 vil i mellomtiden heve seg inntil de stanses av en ring 55 eller ikke kan bevege seg videre oppover på grunn av de strammede kabler 50. Føringen 10 vil således bevege seg kontinuerlig en strekning nedad inntil en rekke kontaktblokker 52 eller 62 gir etter og føringen 10 eller en del av den beveger seg oppad igjen.

Hvis kontaktblokkene 52, 62 på fig. 19 istedenfor ved hjelp av trykkfjærer, kan forskyves inn i banen av ringene 54 og også trekkes tilbake ved hjelp av hydrauliske sylindre som kan fjernstyres fra rørlegningsinstallasjonen, vil dette resultere i en styrt, trinnlignende føringsbevegelse, hvor de aksiale krefter, hvis ønskelig, kan fordeles over fø-ringens lengde.

Fig. 20 viser at hver fjær 51 kan bestå av et sett taller-ken- fjærer 58. Ringene 55 kan også danne anoder.

De nevnte sylindre 16 er forsynt med luftinnløpsventiler 68 ved hvis hjelp de settes under trykk, fortrinnsvis slik at det justerte trykk blir høyere jo større dybde vedkommende sylindre 16 befinner seg på under drift, hvorved den kraft som utøves på rørstrengen 5 stort sett blir den samme for alle sylindre 16. Innstillingen av lufttrykkene er imidlertid så høy at føringen 10 vil befinne seg på en liten avstand på f.eks. 10 - 15 m nedenfor rampen 4.

Ved variantene av fig. 13 og 14 vist på fig. 21 og 22 er det benyttet hydrauliske sylindre 76 istedenfor luftsylindre, hvilke sylindre 76 mates fra pontongen 37 ved hjelp av et fluidtrykkaggregat 77 via fluidledninger 75 ved et bestemt innstilt trykk som er så høyt at det utøves en til-strekkelig friksjonskraft på rørstrengen 5, slik at klemrø-rene 41 holdes på den ønskede dybde. Det hydrauliske trykk i sylindrene 76 er herved tilpasset det lokale hydrostatiske trykk.

Det er også mulig å anordne trykkfjærer i luftsylindrene 16 for å redusere det nødvendige lufttrykk.

Rørstrengen 5 omfatter ingen betongmantel hvis den består av tunge stålrør.

Føringen 10 egner seg også for en rørstreng med betongmantel . Innsiden av føringen 10 er eventuelt forsynt med en f6ring med høy friksjonskoeffisient og høy slitefasthet.

Ifølge en variant er føringen 10 som er anordnet rundt rørstrengen 5 i det minste på ett sted forsynt med kontaktanordningene 15 på fig. 23. Disse består av nedholdsruller 19 som er montert i en ramme 72 som trykker rørstrengen 5 mot friksjonsruller 73 som er montert på føringen 10 med en justert normal kraft fra en luftsylinder 16, eller av mekaniske fjærer, eller med et trykk fra hydrauliske sylindre 76 som fjernjusteres fra rørlegningsinstallasjonen 3. Disse ruller 73 er forsynt med en friksjonskobling 74 hvis normale kraft reguleres ved hjelp av hydrostatisk trykk og/eller trykk fra trykksylindre 75 som er fjernjusterbare, f.eks. fra rørlegningsinstallasjonen 3. Rullene 73 er forsynt med friksjonsøkende sliteskikt 67.

Installasjonen på fig. 24 er forsynt med en føring 10 tilsvarende den på fig. 17, hvor føringsrørenes 22 oppdriftsanordninger er erstattet med luftsekker 47 som er opptatt i stålsylindre 69 og via ventiler 71 blåses opp til et bestemt trykk som er høyere enn det lokale vanntrykk på høyt nivå. Når rørstrengen 5 er senket helt ned til sjøbunnen i grov sjø, blir en flens e.l. sveiset på dennes øvre ende, slik at føringen 10 ikke kan gli av rørstrengen 5. Føring-en 10 beveger seg da sammen med denne helt ned til sjøbunnen, hvorved luftsekkene 47 trekker seg sammen under det høye vanntrykk uten å skades fordi trykket i og utenfor luftsekkene 47 er likt.

Ved alle de ovennevnte utførelser av føringene 10 kan hvert rør 14 forsynes med kontaktanordninger som klemmer fast rørstrengen 5. Det er imidlertid også tenkelig at bare ett rør 14 eller et lite antall rør er forsynt med klemmende kontaktanordninger. Det er mulig å fordele den klemmende kontakt jevnt over føringens 10 lengde, hvorfor det utøvede pneumatiske og/eller hydrauliske klemtrykk da er tilpasset den lokale vanndybde, men det er også mulig å klemme fø-ringen 10 fast til rørstrengen 5 i utstrakt grad, eller bare ved føringens 10 øvre eller nedre ende, slik at fø-ringen 10 enten utsettes for trykkpåkjenning eller strekkpåkjenning. Føringen 10 kan også festes til rørlegning-sinstallasjonen 3 eller dennes rampe.

Istedenfor å være forsynt med luftsylindre 16, kan føringen 10 forsynes med mekaniske fjærer som tilveiebringer normal kraft for å skape friksjon mellom føringen 10 og rørstrengen 5, mens føringen 10 er festet til rørlegning-sinstallasjonen f.eks. ved hjelp av kabler.

Ved en variant har føringen 10, som er forsynt med opp-drif tsanordninger, innvendige koblingselementer som er fjernstyrbare, f.eks. fra rørlegningsinstallasjonen 3, og som kan bringes inn i og ut av banen av ringer som er festet til rørstrengen 5.

Ved en variant er det istedenfor luftsylindre 16 som er justert til et bestemt trykk, benyttet trykksylindre som fjernstyres pneumatisk eller hydraulisk, f.eks. fra rørleg-ningsinstallasjonen, og som tilfører den normale kraft som kreves for en ønsket friksjon.

Ifølge fig. 18 er en føring som er anbragt i liggende posisjon festet til en kort rampe 4 av rørlegningsinstallasjo-nen 3. Føringsrørene 14, som har oppdriftskapasitet, un-derstøtter rørstrengen uten klemanordninger. Bare friksjo-nen mellom føring og rørstreng reduserer trekkraften av trekkbenkene ombord i rørlegningsinstallasjonen 3.

Jo lengre føringen er, jo mindre blir strekkpåkjenningen på rørstrengen. En rørstreng lagt med mindre strekkpåkjenning ligger da med mindre spenning på sjøbunnen og tilpasser seg derved bedre til sjøbunnen. Dette vil redusere arbeidene

med sjøbunnkorreksjoner.

Installasjonen 1 på fig. 27 og 38 avviker fra installasjonen 1 på fig. 1 ved at føringselementene 78, 79 på hhv. fig. 27 og 38 klemmes fast på rørstrengen 5 til en bestemt dybde og deretter glir oppad over føringselementene 78, 79 som er fastklemt til rørstrengen 5, og deretter igjen klemmes fast til rørstrengen 5 ved toppen.

Ifølge fig. 28 beveger føringselementene 78 seg nedad med rørstrengen 5 som beveger seg nedad inntil det nederste fø-ringselement 78a på fig. 19 når dybdenivået 80 og spiler seg ut, slik at det, som vist på fig. 30, på grunn av sin oppdrift glir oppad over det fastklemte føringselement 78 som befinner seg ovenfor.

Rundt den øvre ende av føringen 10, som ifølge fig. 31 ligger an mot en stoppflens 81, glir de utspilte føringsele-menter 78b mot hverandre (fig. 32). Det øverste førings-element 78c trekker seg sammen når det ikke lenger forhind-res i dette av et føringselement 78 som befinner seg på innsiden, klemmes så til rørstrengen 5 og beveges med denne nedad. Strengen av utspilte føringselementer 78b beveger seg da med én elementlengde ad gangen oppad.

Hvert føringselement 78 består av en tannkrans av flytelegemer 83 av lett materiale, f.eks. syntaktisk skum, som er innbyrdes forbundet i periferiretningen ved hjelp av leddpar 82, f.eks. ifølge konfigurasjonen på fig. 34 - 36. Leddene 82 er anbragt på mange steder fordelt over førings-element ets lengde, og er hvert på den ene side hengselfor-bundet med flytelegemer 83 via hengsler 84, og med hverandre ved hjelp av hengsler 85. Flytelegemene 83 av førings-elementene 78 er i sin fastklemningsposisjon på rørstrengen 5 anordnet med en liten innvendig tannkransdiameter d lik rørstrengens 5 ytterdiameter, mens de i utspilt tilstand er anordnet med en innerdiameter D lik ytterdiameteren av de sammenklemte flytelegemer 83. Drivanordningene for sammen-klemning av flytelegemene 83 består på fig. 36 og 37 av en strekkabel 86, som er festet til en tapp 87 og som styres over skiver 88 som er innlemmet i flytelegemene 83 og er forbundet med stempelet 89 av en sylinder 90 som er opptatt i langsgående retning i et flytelegeme 83. Det ene sylin-derkammer 91 som står under et trykk på f.eks. 50 bar fra en akkumulator 92, f.eks. en nitrogensylinder, strammer s t rekkabe1en 86.

En styreanordning 94 som er anordnet i en trykkbeholder 93 omfatter en trykkføler 95, som via en integrator 96 eller et filter og en komparator 97 åpner en vannventil 99 når et forutbestemt utvendig vanntrykk, f.eks. 100 bar på 1000 m dybde, overskrides, hvilket forutbestemte trykk justeres ved hjelp av en trykkregulator 98, slik at vanntrykket forskyver stempelet 89 i sylinderen 90 og strekkabelen slakkes slik at flytelegemene 83 kan spre seg ut. Denne utspred-ning innledes ved at de øvre flater 100 og de nedre flater 101 av tilgrensende føringselementer 78a og 78 griper inn med hverandre og de frigjorte flytelegemer 83 av det nederste føringselement 78a derved tvinges utad slik at det nederste føringselement 78a forskyver seg oppad, over de høyere posisjonerte føringselementer 78.

Når et lavere trykk, f.eks. 90 bar, påvises, sender føleren 95 det relevante signal via integratoren 96 til komparato-ren 97, som bevirker lukning av ventilen 99 i den situasjon hvor sylinderen 90 er praktisk talt helt fylt med vann og akkumulatoren står under et betydelig trykk. Når det relevante føringselement 78b som det øverste føringselement 78c med sin fjærbelastede bryter 102 støter mot den faste flens 81, blir spenningen fra et batteri 104 ledet via bryteren 102 til ventilen 99 for å åpne denne ventil 99. Akkumulatoren driver da vannet ut av sylinderen 90 og strekker så strekkabelen 86 slik at det øverste føringselement 78c klemmes fast til rørstrengen 5 så snart det ikke lenger befinner seg et annet føringselement 78 inne i det.

Føringselementene 79 på fig. 38 - 40 består av tre flytelegemer, dvs. en midtre del 106 og to klemkjever 107 som er anordnet i innbyrdes hengselforbindelse ved hjelp av langsgående hengsler 108 for å danne en tannkrans som er fastklemt rundt rørstrengen 5. Klemkjevene er klemt fast til rørstrengen 5 ved hjelp av en flerhet sylindre 109 som er fordelt over deres lengde og som på samme måte som sylinderen 90 energiseres av en akkumulator 92 med tilhørende krets 94. I den åpne posisjon griper føringselementenes 79b klemkjever 107 under styrerygger 110 av føringselemen-ter 79 som ennå er klemt fast til rørstrengen 5. Akkumulatoren 92 og trykkbeholderen 93 er anbragt i den midtre del 109. For å gripe de øvre ender av klemkjevene 107 av et lavere føringselement 79a som spiles ut under styreryggene 110, er klemkjevene forsynt med oppad utragende tenner 111 som i fastklemningsposisjonen passer inn i tilsvarende utsparinger 112 i den nedre ende av hvert føringselement 79. For å gripe den nedre ende av føringselementet 79a forelig-ger to alternativ. I henhold til fig. 41 - 43 glir et sy-lindrisk flytelegeme 113 på rørstrengen 5 under føringen 10, hvilket legemes nedre ende også glir med betydelig kla-ring over fortykkelser på rørledningen 5. Den nedre ende av det utspilte føringselement 78a forblir fastlåst i sylinderen 113.

Ifølge alternativet på fig. 44 - 47 har hvert føringsele-ment 79 en adskilt bunnende 116 som på hovedsakelig samme måte som det beskrevne føringselement 79 er utformet med tenner 111 og utsparinger 112 og med en sylinder 109 og tilhørende akkumulator 92 med krets 94, skjønt det nå ikke styres ved hjelp av en vanntrykk-følsom føler 95, men ved hjelp av en trykkbryter 120 som aktiveres av den nedre ende 121 av et ennå fastklemt føringselement 79 som støter mot den.

Klemkjevene er utformet slik at de ikke klemmes fast på rørstrengen, men med sine flater 122 ligger an mot den midtre del 106. Kabler 123 holder den nedre ende 116 fast til den øvre del 124.

Fig. 49 viser terminaler 190 og 191, hvor terminalen 190 f.eks. befinner seg i Oman og terminalen 191 i India. Terminalen 190 omfatter i det minste én pumpe 193 som mottar gass som tilføres via en rørledning 194. En rørledning 195 er på den ene side forbundet med pumpens 194 utløp og på den annen side med en rørstreng 196 som er lagt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

En rørledning 196 er likeledes forbundet med en pumpe 192 som er anbragt på terminalen 191 og som på den annen side er forbundet med rørstrengen 196. Som et resultat av oppfinnelsen kan terminalene 190 og 191 fungere for å trans-portere gass via dypt hav 197, med en dybde på mer enn 1 km, til et annet land som er adskilt ved det mellomliggende dype hav.

Claims

1. Installasjon (1) for legning av en rørledning på en bunn (6) som befinner seg under vann, omfattende en rørleg-ningsinstallasjon (3) med sikringsanordninger for å under-støtte en rørstreng (5) som strekker seg mellom rørlegning-sinstallasjonen (3) og bunnen (6) mens den senkes ned i vannet, karakterisert ved lageranordninger (10) som i det minste delvis understøtter den del av rørstrengen (5) som befinner seg mellom vannflaten og bunnen (6), idet nevnte lageranordninger omfatter en flerhet f ør ingsel enten-ter (78, 79) som er som er innrettet til å kunne veksle mellom en inngrepsstilling hvor de griper inn med rørstrengen (5), og en frigjøringsstilling hvor nevnte fø-ringselementer (78, 79) er forskyvbare oppad i forhold til rørstrengen (5) mens de er i glidende inngrep med andre fø-ringselementer (78, 79) på rørstrengen (5).

2. Installasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter i det minste ett føringselement (78, 79) som omfatter en tannkrans av langstrakte flytelegemer (83) som er innbyrdes forbundet i tverretningen og som er forskyvbare mellom to tannkransposisjoner hvori de danner tannkranser med for-skjellige innerdiametre (d, D).

3. Installasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste ett fø-ringselement (78, 79) kan åpnes i sin lengderetning, i luk-ket posisjon kan gripe klemmende inn med rørstrengen (5), og i åpnet posisjon kan gripe inn med et annet føringsele-ment (78, 79).

3. Installasjon ifølge krav 2, karakterisert ved at lageranordningene er forsynt med oppdriftsanordninger (10, 37, 44) som har opp-drif tskapasitet.

4. Installasjon Ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste ett fø-ringselement (79) er klemkjeveformet, omfattende to klemkjever (107), som ved hjelp av drivanordninger (109) er be-vegelige i retning mot hverandre til en inngrepsposisjon og bort fra hverandre til en frigjøringsposisjon, i hvilke po-sisjoner klemkjevene (107) hhv. griper inn med rørstrengen og glir oppad over andre føringselementer (79).