NO318403B1 - Beholderlegeme med to skuldre - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et beholderlegeme for en beholder som ikke er rund, med et ved overkanten vulst- eller flenstilknyttet deksel, hvis sidevegg er forsynt med en skulder.

Beholderlegemer som kan tas fra en stabel, har vært kjent lenge. Således er det i US 3 233 812 vist en cellulosebeholder som kan bli stablet, og hvis sidevegg i hjørneområdene har en anleggskulder.

I US 4 366 696 er det vist et konisk bokslegeme med en randprofil som har

tre krumninger eller bøyde partier, hvor, nedenfra og oppad, den første krumning med en første radius gir sideveggen en konveks form (sett i tverrsnitt), og den annen krumning med den annen radius gir den en konkav form. En tredje krumning fører sideveggen på ny konvekst utad, idet radien av denne siste krumning er vesentlig større enn radien av de to andre. Herved blir det ifølge patentskriftet skaffet en profil som har en glatt overflate, og som kan stables godt, idet de stablede bokser har en valgt, innbyrdes avstand.

I US 4 366 696 er det vist at todelte bokser med en bunn og en sidevegg som er fremstilt i et stykke, er en foretrukket konstruksjon, da vanskelighetene vedrørende lekkasjer ved vulst- eller flensranden er eliminert. Imidlertid er den der viste boks beheftet med den ulempe at når den skulder som er dannet ved de nevnte krumninger eller bøyde partier befinner seg i en forholdsvis liten avstand under den øvre ende av sideranden, blir stablingen for tett, slik at det fås vanskeligheter ved fjerningen av boksene fra stabelen (såsom fastkiling o.l.) mens stabiliteten under flensfremstillingen ikke er tilstrekkelig når skulderen ligger lavere, slik at det kan fås flenskanter med feil.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe et beholderlegeme for en beholder som ikke er rund, hvor beholderen på den ene side lett kan stables og fjernes fra en stabel, men på den annen side har en form som gjør den spesielt godt egnet til vulst- eller flensforbindelse med et deksel, fordi vulst- eller flensoverdekningen er god.

Overraskende kunne det bli fastslått at slike beholderlegemer både lett kan

bli fjernet fra en stabel og ha en god stabilitet ved vulst- eller flensforbindelsen av dekselet, hvis sidevegg er forsynt med en skulder av en første og en annen skulder, hvor den første skulder i minst en del av de områder som i et grunnriss er langstrakte eller i forhold til andre delområder

er mindre sterkt krummet, er anordnet nærmere overkanten av beholderen enn den annen skulder i de resterende områder, idet den første skulder og den annen skulder blir dannet ved at sideveggen, sett i tverrsnitt og angitt nedenfra og opp, blir ført først sirkelbueformet utad og deretter sirkelbueformet innad. Den ovennevnte anordning og form av skuldrene sikrer at stivheten er tilstrekkelig stor også i de beholderområder som i siderisset er rett eller litt krummet, slik at kraften av vulst- eller flensverktøyene som under vulstdannelsen blir overført til veggen, ikke fører til en deformering av denne.

Utmunningen av den første i den annen skulder kan være utført på en hvilken som helst måte. Således kan den første skulder være ført bueformet mot den annen skulder.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler. Fig. 1 viser sidekanter 2,2' av to beholderlegmer 6, 6' som er stablet i hverandre. Av hvert av de to beholderlegemer 6, 6' er en sidekant med en første skulder la og en sådan med en annen skulder lb vist liggende over hverandre. Herunder fremstår sidekanten med skulderen la som en sort fullt oppstreket bjelke, mens skulderen lb er vist som en ikke utfylt oppstreket bjelke. Det fremgår tydelig at skulderen la så vel som skulderen lb er dannet ved at sideveggen, angitt nedenfra og oppad, forløper først sirkelbueformet utad og deretter sirkelbueformet innad. Videre er det vist geometrien av en siderifling eller spor 4 som løper ut under skulderen lb. Fig. 2 er et sideriss av et parti av et beholderlegeme ifølge fig. 1. Bunnflaten 5 går i ett stykke over i en svakt utad skråttstilt sidevegg 2.1 det venstre parti av figuren, som i siderisset viser et rett eller bare svakt krummet delområde av beholderen, er den første skulder 1 a anordnet, mens den annen skulder 1 b er vist i det høyre parti (som i siderisset er sterkere krummet), idet denne skulder ikke forløper så nær overkanten 3 av beholderen som den første skulder. Over høyden for den annen skulder lb har sideveggen partier 2a, 2b, 2c, hvor de øvre partier 2a, 2b over skuldrene la, lb er skråttstilt utad i mindre grad enn det resterende parti av skulderen 2. Et område med siderifler 4 som løper ut under den annen skulder lb, forløper ikke helt til enden av området med skulderen la. Overgangen 8 mellom de to skuldre la, lb forløper i en liten bue. Fig. 3 viser et forstørret utsnitt av fig. 2 og en siderifle 4. Henvisnings-tallet 7 angir den kant som blir dannet av en stump vinkel i sideveggen 2, hvilken vinkel avviker bare litt fra 180°. Fig. 4-6 viser en utførelsesform som er identisk bortsett fra formen og høyden av utløpet av riflingen 4. Fig. 7 og 9 viser en ytterligere utførelsesform, hvor sideriflene 4 forløper til litt under høyden for skulderen la. Fig. 8 viser en utførelsesform hvor riflene 4 løper ut eller ender på høyde med skulderen la.

Oppfinnelsen egner seg for alle beholderlegemer som i oppriss oppviser minst én krumning eller bøyd eller buet parti, såfremt det ikke foreligger noen nøyaktig sirkelform. Deri er innbefattet spesielt ovale eller langstrakte, avrundede beholderlegemer med annen form, f.eks. slike for fiskebokser, men også slike som har mer eller mindre sterkt avrundede hjørner.

Beholderlegemene kan være fremstilt av et hvilket som helst materiale under den forutsetning av at det egner seg til vulst- eller flensforbindelse med et deksel. Heri er innbefattet f.eks. alle typer blikk eller belagte metaller, men også plast eller materialer som er fremstilt av naturstoffer, eventuelt materialer som har blitt tilsvarende modifisert eller bearbeidet eller belagt på overflaten.

Bunnen av beholderlegemet ifølge oppfinnelsen kan etter behov være utformet på en hvilken som helst måte, f.eks. kan den være flat eller ha ut-eller innbukninger. Bunnen går over i sideveggen, idet de to nevnte deler kan være fremstilt i ett stykke eller forbundet via vulst- eller sveisesømmer eller på annen måte av flere deler. Sideveggen kan forløpe vertikalt oppad eller mer eller mindre sterkt skråttstilt utad.

Ifølge formen av beholderlegemet, har det, sett i sideriss, områder som er sterkere krummet, og områder som er mindre sterkt krummet eller langstrakte. En f.eks. oval, vanlig fiskeboks er i opprivningsområdet og på den overforliggende side krummet sterkere enn i de mellomliggende områder som oftest forløper tildels rett. En firesidet boks med runde hjørner har fire sterkt krummede områder, mens de mellomliggende områder er rette. Beholderlegemet ifølge oppfinnelsen har i minst en del av de nevnte rette eller mindre sterkt krummede områder en første skulder, som er anordnet forholdsvis nær den øvre kant av beholderen. I de sterkere krummede områder forløper det en annen skulder som kan funksjonere som en anleggskulder til oppbygging og nedbygging av stabelen. Den første skulder kan f.eks. være anordnet i en avstand fra overkanten av beholderen som er på mellom 30% og 50% av avstanden mellom den annen skulder og overkanten. Selvfølgelig er også andre mål mulige etter behov.

Fordelaktig har sideveggen i det minste i delområder av de områder hvori den første skulder er anordnet, i tillegg en rifling. I et sideriss bør denne rifling forløpe hovedsakelig loddrett og følge vegghelningen. Sideriflene kan i sideriss ha en hvilken som helst form. De kan eksempelvis ha en krum, rund, oval, trekantet, trapesformet eller mangekantet kontur. Sideriflene kan løpe ut på høyde med den annen skulder, men fortrinnsvis ender eller løper de ut på omtrent den halve høyde mellom de to skulderhøyder eller i høyde med den øvre, første skulder. Ved opptrekking av sideriflene over høyden for den annen skulder, fås det en forbedret stivhet, slik at det i samvirkning med den første skulder, som er anordnet litt under overkanten, og dennes form i de langstrakte eller mindre sterkt krummede partier, er sikret at overdekningen av de to delområder lykkes bedre og sikrere enn ved hittil kjente beholderlegemer ved vulst- eller flenstilknytningen av dekselet.

Slik det allerede er angitt ovenfor, blir de to skuldre dannet ved at sideveggen, sett i et tverrsnitt og angitt ovenfra og nedad, er ført først bueformet utad og deretter sirkelbueformet innad. De to herunder benyttede radier kan være identiske eller forskjellige. I en spesiell utførelsesform beskriver det første sirkelbuesegment hvormed sideveggen blir ført utad, et mindre sirkelbueparti enn det annet segment. Som følge derav har sideveggen over skulderen en mindre helning utad enn sideveggen under skulderen. Når det nedre delområde av sideveggen er skråttstilt bare litt utad, kan det nevnte delområde av sideveggen som befinner seg over skulderne, da f.eks. også forløpe loddrett på bunnflaten.

I en spesielt foretrukket utførelsesform er sideveggen i de i sideriss langstrakte eller i forhold til de andre delområder mindre sterkt krummede områder på høyde med den annen skulder, stumpvinklet vinklet innad med en vinkel som er bare litt mindre enn 180°. Helt spesielt er det foretrukket at de to radier og lengden av sirkelbuepartiene av den annen skulder og valget av stumpe vinkel som finnes på høyde med denne skulder, i de områder hvori den annen skulder ikke finnes, er innbyrdes tilpasset på en slik måte at sideveggen på høyden mellom den første og den annen skulder har en konstant vinkel i forhold til det nedre område av sideveggen resp. til bunnflaten, uavhengig av om boksen på dette sted er sterkere, mindre sterkt eller overhodet ikke krummet, sett i siderisset.

De ovennevnte anførsler er selvfølgelig gjort uten at det er tatt hensyn til en eventuell siderifling. Det er klart at geometrien er endret ved en tilstedeværelse av denne rifling på de steder hvor sideveggen som følge av tilstedeværelsen av en rifling, springer tilbake innad.

Claims (7)

1. Metallbeholderlegeme for en beholder som ikke er rund, med deksel som er vulst- eller flenstilknyttet ved overkanten (3), hvis sidevegg (2) er forsynt med en skulder (la,lb), hvor en første skulder (la) i minst en del av de områder som, sett i sideriss, er langstrakt eller er mindre sterkt krummet sammenliknet med andre delområder, er anordnet nærmere overkanten (3) av beholderen enn en annen skulder (lb) i de resterende områder, karakterisert ved at skuldrene (la) og (lb) går over i hverandre og blir dannet ved at sideveggen, sett i tverrsnitt og angitt nedenfra og oppad, forløper først sirkelbueformet utad og deretter, uten mellomliggende, rett parti, sirkelbueformet innad.

2. Beholderlegeme ifølge krav 1, karakterisert ved at sideveggen (2) i det minste i delområder av de områder hvori den første skulder (la) finnes, i siderisset har hovedsakelig loddrett forløpende siderifler.

3. Beholderlegeme ifølge krav 2, karakterisert ved at sideriflene i siderisset har en krum, rund, oval, trekantet, trapesformet eller mangekantet kontur.

4. Beholderlegeme ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at sideriflene løper ut på høyde med den første skulder (la).

5. Beholderlegeme ifølge et av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at sideriflene løper ut mellom den første skulder (la) og den annen skulder (lb).

6. Beholderlegeme ifølge et av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at sideriflene løper ut på høyde med den annen skulder skulder (lb).

7. Beholderlegeme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sideveggen (2), i de områder hvor den annen skulder (lb) finnes, i et øvre parti (2b) er skråttstilt mindre sterkt utad enn i den nedre del av sideveggen (2) eller er anordnet rettvinklet på bunnflaten (5) av beholderlegemet.