NO318406B1 - Beholderlegeme med to skuldre - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et beholderlegeme for en beholder som ikke er rund, med et ved overkanten vulst- eller flenstilknyttet deksel, hvis sidevegg er forsynt med en skulder.

Beholderlegemer som kan tas fra en stabel, har vært kjent lenge. Således er det i US 3 233 812 vist en cellulosebeholder som kan bli stablet, og hvis sidevegg i hjørneområdene har en anleggskulder.

I US 4 366 696 er det vist et konisk bokslegeme med en randprofil som har tre krumninger eller bøyde partier, hvor, nedenfra og oppad, den første krumning med en første radius gir sideveggenen konveks form (sett i tverrsnitt), og den annen krumning med den annen radius gir den en konkav form. En tredje krumning fører sideveggen på ny konvekst utad, idet radien av den siste krumning er vesentlig større enn radien av de to andre. Herved blir det ifølge patentskriftet skaffet en profil som har en glatt overflate, og som kan stables godt, idet de stablede bokser har en valgt, innbyrdes avstand. 1 US 4 366 696 er det vist at todelte bokser med en bunn og en sidevegg som er fremstilt i et stykke, er en foretrukket konstruksjon, da vanskelighetene vedrørende lekkasjer ved vulst- eller flensranden er eliminert. Imidlertid er den der viste boks beheftet med den ulempe at når den skulder som er dannet ved de nevnte krumninger eller bøyde partier befinner seg i en forholdsvis liten avstand under den øvre ende av sideranden, blir stablingen for tett, slik at det fås vanskeligheter ved fjerningen av boksene fra stabelen (såsom fastkiling o.l.) mens stabiliteten under flensfremstillingen ikke er tilstrekkelig når skulderen ligger lavere, slik at det kan fås flenskanter med feil.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe et beholderlegeme for en beholder som ikke er rund, hvor beholderen på den ene side lett kan stables og fjernes fra en stabel, men på den annen side har en form som gjør den spesielt godt egnet til vulst- eller flensforbindelse med et deksel, fordi vulst- eller flensoverdekningen er god.

Overraskende kunne det bli fastslått at slike beholderlegemer både lett kan bli fjernet fra en stabel og ha en god stabilitet ved vulst- eller flensforbindelsen av dekselet, hvis sidevegg er forsynt med en skulder av en første og en annen skulder, hvor den første skulder i minst en del av de områder som i et grunnriss er langstrakte eller i forhold til andre delområder er mindre sterkt krummet, er anordnet nærmere overkanten av beholderen enn den annen skulder i de resterende områder, og hvor sideveggen i det minste i delområder av områder, hvori den første skulder er anordnet, i sideriss har hovedsakelig loddrett forløpende siderifler eller -spor, som løper ut over den høyde hvori den annen skulder er anordnet. Føringen av sideriflene til over høyden av den annen skulder skaffer en meget god veggstivhet, slik at kraften av flensverktøyene som under vulst- eller flensfremstillingen blir overført til sideveggen, ikke fører til en deformasjon av denne.

Utmunningen av den første i den annen skulder kan være utført på en hvilken som helst måte. Således kan den første skulder være ført bueformet mot den annen skulder.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler.

Fig. 1 er et sideriss av et parti av beholderlegemet ifølge oppfinnelsen. Bunnflaten 5 går i ett stykke over i en svakt utad skråttstilt sidevegg 2.1 det

venstre parti av figuren, som i siderisset viser et rett eller bare svakt krummet delområde av beholderen, er den første skulder 1 a anordnet, mens den annen skulder lb er vist i det høyre parti (som i siderisset er sterkere krummet), idet denne skulder ikke forløper så nær overkanten 3 av beholderen som den første skulder. Et område med siderifler eller -spor 4 som løper ut over høyden for skulderen lb, forløper ikke helt til enden av området med skulderen la. Over høyden for den annen skulder lb har sideveggen partier 2a, 2b, 2c, hvor de øvre partier 2a, 2b over skuldrene la, lb er skråttstilt utad i mindre grad enn det resterende parti av skulderen 2. Overgangen 8 mellom de to skuldre la, lb forløper i en liten bue. Fig. 2 viser et forstørret utsnitt av fig. 1 og en siderifle 4. Henvisnings-tallet 7 angir den kant som blir dannet av en stump vinkel i sideveggen 2, hvilken vinkel avviker bare litt fra 180°. Fig. 3 viser sidekanter 2 av to beholderlegemer 6, 6' ifølge fig. 1 som er stablet i hverandre. Av hvert av de to beholderlegemene 6, 6' er en sidekant med en første skulder la og en sådan med en annen skulder lb vist liggende over hverandre. Herunder fremstår sidekanten med skulderen la som en sort fullt oppstreket bjelke, mens skulderen lb er vist som en ikke utfylt oppstreket bjelke. Også her kan det ses at de øvre partier 2a, 2b og 2c av sideveggen 2 i denne utførelsesform har en identisk skråstilling og er skråttstilt mindre sterkt utad enn den nedre del av sideveggen 2. Videre ses geometrien av en siderifle 4, hvis utløp i denne utførelsesform begynner over skulderen lb og er avsluttet ved midtpartiet mellom høydene eller toppene av de to skuldre.

Fig. 4-6 viser ytterligere utførelsesformer for beholderlegemet, som skiller seg fra den som er vist på fig. 1-3 bare ved formen og høyden av utløpet av riflingen 4.

Oppfinnelsen egner seg for alle beholderlegemer som i oppriss oppviser minst én krumning eller bøyd eller buet parti, såfremt det ikke foreligger noen nøyaktig sirkelform. Deri er innbefattet spesielt alle ovale eller langstrakte, avrundede beholderlegemer med annen form, f.eks. slike for fiskebokser, men også slike som har mer eller mindre sterkt avrundede hjørner.

Beholderlegemene kan være fremstilt av et hvilket som helst materiale under den forutsetning av at det egner seg til vulst- eller flensforbindelse med et deksel. Heri er innbefattet f.eks. alle typer blikk eller belagte metaller, men også plast eller materialer som er fremstilt av naturstoffer, eventuelt materialer som har blitt tilsvarende modifisert eller bearbeidet eller belagt på overflaten.

Bunnen av beholderlegemet ifølge oppfinnelsen kan etter behov være utformet på en hvilken som helst måte, f.eks. kan den være flat eller ha ut-eller innbukninger. Bunnen går over i sideveggen, idet de to nevnte deler kan være fremstilt i ett stykke eller forbundet via vulst- eller sveisesømmer eller på annen måte av flere deler. Sideveggen kan forløpe vertikalt oppad eller mer eller mindre sterkt skråttstilt utad.

Ifølge formen av beholderlegemet, har det, sett i sideriss, områder som er sterkere krummet, og områder som er mindre sterkt krummet eller langstrakte. En f.eks. oval, vanlig fiskeboks er i opprivningsområdet og på den overforliggende side krummet sterkere enn i de mellomliggende områder som oftest forløper tildels rett. En firesidet boks med runde hjørner har fire sterkt krummede områder, mens de mellomliggende områder er rette. Beholderlegemet ifølge oppfinnelsen har i minst en del av de nevnte rette eller mindre sterkt krummede områder en første skulder, som er anordnet forholdsvis nær den øvre kant av beholderen. I de sterkere krummede områder forløper det en annen skulder som kan funksjonere som en anleggskulder til oppbygning og nedbygning av stabelen. Den første skulder kan f.eks. være anordnet i en avstand fra overkanten av beholderen som er på mellom 30% og 50% av avstanden mellom den annen skulder og overkanten. Selvfølgelig er også andre mål mulige etter behov.

I det minste i delområder av de områder hvori den første skulder er anordnet, har sideveggen i tillegg en rifling. I et sideriss forløper denne rifling hovedsakelig loddrett og følger vegghelningen. Sideriflene forløper forbi den høyde hvori den annen skulder er anordnet, og løper fortrinnsvis ut ved den halve høyde mellom de to skulderhøyder eller i høyde med den øvre, første skulder. Ved opptrekking av sideriflene over høyden av den annen skulder, fås en bedret veggstivhet, slik at det i samvirkning med den i relativt liten avstand under overkanten anordnede første skulder, i de langstrakte eller mindre sterkt krummede områder er sikret at overdekningen av de to delområder lykkes bedre og sikrere enn ved hittil kjente beholderlegemer ved vulst- eller flenstilknytningen av dekselet.

Ved en foretrukket utførelsesform blir minst én av de to skuldre dannet ved at sideveggen, sett i et tverrsnitt og angitt ovenfra og nedad, er ført først bueformet utad og deretter sirkelbueformet innad. De to herunder benyttede radier kan være identiske eller forskjellige. I en spesiell utførelsesform beskriver det første sirkelbuesegment hvormed sideveggen blir ført utad, et mindre sirkelbueparti enn det annet segment. Som følge derav har sideveggen over skulderen en mindre helning utad enn sideveggen under skulderen. Når det nedre delområde av sideveggen er skråttstilt bare litt utad, kan det nevnte delområde av sideveggen som befinner seg over skulderne, da f.eks. også forløpe loddrett på bunnflaten.

Den ovenfor beskrevne utførelse av sirkelbuene egner seg spesielt for den annen skulder. Spesielt foretrekkes det at sideveggen i de i sideriss langstrakte eller i forhold til de andre delområder mindre sterkt krummede områder på høyde med den annen skulder stumpvinklet er vinklet innad med en vinkel som er bare litt mindre enn 180°. Helt spesielt er det foretrukket at valget av radier og lengden av sirkelbuepartiene av den annen skulder og valget av den stumpe vinkel, som finnes på høyde med denne skulder, i de områder hvori den annen skulder ikke finnes, er avstemt i forhold til hverandre på en slik måte at sideveggen på høyden mellom den første og den annen skulder har en konstant vinkel i forhold til det nedre område av sideveggen resp. til bunnflaten, uavhengig av om boksen på dette sted er sterkere, mindre sterkt eller overhodet ikke krummet, sett i siderisset.

De ovennevnte anførsler er selvfølgelig gjort uten at det har blitt tatt hensyn til sideriflingen. Det er klart at geometrien er endret på de steder hvor sideveggen som følge av tilstedeværelsen av en rifling, springer tilbake innad.

Sideriflene som er anordnet ifølge oppfinnelsen, kan ha en hvilken som helst form, sett i et sideriss. De kan f.eks. ha en krum, rund, oval, trekantet, trapesformet eller mangekantet kontur.

Claims (7)

1. Metallbeholderlegeme for en beholder som ikke er runde, og som har buede partier, med deksel som er vulst- eller flenstilknyttet ved overkanten, hvis sidevegg (2) er forsynt med en skulder (la,lb), hvor en første skulder (la) i minst en del av de områder som, sett i sideriss, er langstrakte eller er mindre sterkt krummet sammenliknet med andre delområder, er anordnet nærmere overkanten (3) av beholderen enn en annen skulder (lb) i de resterende områder, og hvor sideveggen (2) i det minste i delområder av de områder hvori den første skulder (la) er anordnet, i siderisset har hovedsakelig vertikalt forløpende siderifler (4), karakterisert ved at sideriflene (4) løper ut over den høyde, hvori den annen skulder (lb) er anordnet.

2. Beholderlegeme ifølge krav 1, karakterisert ved at minst én av de to skuldre (la) og (lb) er dannet ved at sideveggen, sett i tverrsnitt og angitt nedenfra og opp, er ført først sirkelbueformet utad og deretter sirkelbueformet innad.

3. Beholderlegeme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sideveggen (2) i de områder som, sett i siderisset, er langstrakte eller mindre sterkt krummet sammenliknet med andre delområder, i et øvre parti (2a) er skråttstilt mindre sterkt utad enn i den resterende del av sideveggen (2) eller er anordnet vinkelrett på bunnflaten (5) av beholderlegemet.

4. Beholderlegeme ifølge krav 3, karakterisert ved at det øvre parti (2 a) av sideveggen (2) begynner på høyde med den annen skulder (lb).

5. Beholderlegeme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sideveggen (2) i de områder, hvori den annen skulder (lb) er anordnet, i et øvre parti (2b) er skråttstilt utad mindre sterkt enn i det nedre parti av sideveggen (2) eller er anordnet vinkelrett på bunnflaten (5) av beholderlegemet.

6. Beholderlegeme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sideriflene i siderisset har en krum, rund, oval, trekantet, trapesformet eller mangekantet kontur.

7. Beholderlegeme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sideriflene løper ut på høyde med den første skulder (la).