NO318221B1 - Lukket anlegg for marinering av fiskeegg - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår marinering av fiskeegg og nærmere bestemt et lukket anlegg for kontinuerlig eller satsvis separering og marinering eller konservering av fiskeegg.

Oppfinnelsen finner spesiell anvendelse ved behandling av rogn fra torskefisk med hen-blikk på produksjon av skandinavisk kaviar, som er en kaviaremulsjon basert på fiskeegg og vegetabilske oljer. Oppfinnelen kan i tillegg benyttes for produksjon av fiskeegg fra en lang rekke fiskearter, både salt- og ferskvanns-fisk.

I dag blir, for fremstilling av råstoff til kaviarproduksjon, rognen sukkersaltet i form av hele rognsekker. Rognsekkene legges manuelt lagvis med sukker og salt i tre- eller plasttønner. Fylte tønner lagres kaldt på kjølerom.

Et krav ved dagens produksjon er at rognsekkene som benyttes til sukkersalting skal være hele.

På grunn av denne tørrsalting trekkes vann ut fra rognsekkene og hvis rognsekkene er skadet ved for eksempel kutt i hinnen som omslutter rognsekken, vil dette medføre at fiskeegg fra skadede rognsekker følger med væsken og ender opp i saltlaken som omgir rognsekkene. Saltlaken fra denne saltingsprosess benyttes ikke senere i produksjonen og dette medfører at skadede rognsekker medfører et tap av verdifullt råstoff når tønnene tømmes og de hele, behandlede rognsekker skilles fra laken.

Efter at saltingstønnene er fylt opp med ferske rognsekker og salt/sukker første gang, settes de hen i en til to dager slik at rognsekkene kan synke sammen og tønnene blir så efterfylt med rognsekker slik at man unngår luft i tønnene, noe som ville kunne føre til oppblomstring av mikroorganismer som bakterier, sopp og gjær i tillegg til at rognen vil kunne harskne.

Selvfølgelig vil en oppblomstring av mikroorganismer og en harskmng medføre at rognen blir ubrukelig som råstoff.

Efter saltingsprosessen følger det en periode på ca. 3 - 4 uker hvor salt og sukker opplø-ses i den væske som trekkes ut av rognsekkene. Hvis tønnene blir satt hen i ro i denne perioden medfører dette at uoppløst salt og sukker synker til bunn med de derav følgen-de konsentrasjonsgradienter i tønnen med lav saltkonsentrasjon på toppen. Dette vil i sin tur kunne føre til at rognen i dette område blir sur og derved uegnet som råstoff for kaviarproduksjon.

Dette problem løses i dag ved at tønnene rulles og snues manuelt med jevne mellom-rom, flere ganger i uken den første måneden. Da disse tønner veier 120 - 135 kg er dette et tungt og anstrengende arbeid.

Da tønnene på grunn av den nødvendige rulling og snuing og også på grunn av tyngden ikke umiddelbart kan stables på kjølelager, betyr dette at de må ligge på gulv, noe som i sin tur medfører at de opptar uforholdsmessig stor plass i kjølelageret.

Ytterligere problemer ved denne behandling av rognsekker i tønner er transporten. Det går kun fire tønner per standardpall og det stilles store krav til behandlingen av pallene

for å unngå at tønnene faller av og skades. Den nødvendige, forsiktige behandling under transport og den derav følgende håndtering i relativt små enheter påvirker i sin tur også transportomkostningene per kg produkt. I tillegg kommer selvfølgelig faktorer som tøn-nenes runde fasong som vanskeliggjør en maksimal plassutnyttelse både under transport og senere under lagringsfasen.

Når rognsekktønnene ankommer til fabrikk blir hver enkelt tønne åpnet og tønner med for lavt nivå av saltlake blir etterfylt. Dette er særlig et problem ved tretønner. Tretønner er ikke 100 % tette og vil "svette" saltlake. Tretønner må derfor stadig etterfylles, noe som skjer ved at det bores hull i tønnen, manglende saltlake fylles opp og hullet tettes igjen med en trespuns.

Efter denne forbehandling oppbevares tønnene så i kjøleromstemperatur i opp til 20 måneder før produksjon i påvente av at rognen skal modnes. Det er derfor her en ube-tinget nødvendighet at rognsekkene er tilstrekkelig konservert. Spesielt hos store rognsekker tar inntrengingen av salt lang tid, noe som i sin tur gir nok en mulighet for oppblomstring av mikroorganismer og derav surning av rognråstoffet.

Også under modningen må tretønner etterfylles på grunn av lekkasje av saltlake.

Før sluttproduksjonen tømmes så tønnene manuelt og rognsekkene separeres forsiktig fra saltlaken. Rognsekkene legges manuelt på rister for drenering før rognsekkmembra-nen som omgir rognsekkmassen som består av enkelte rognkom, fjernes mekanisk og det oppnås en masse bestående av fiskeegg.

De enkelte fiskeegg er således frigjort og det er disse som benyttes i produksjonen av kaviaremulsjon.

Den manuelle håndteringen ved nedlegging av rognsekkene i tønnene, den nødvendige åpning av tønnene for etterfyllingen av saltlake og den manuelle tømming av tønnene efter lagring, representerer mulige inntrengningspunkt for uønskede mikroorganismer.

Inntrengning av uønskede mikroorganismer kan føre til at råstoffet blir uegnet for videre prosessering.

Sukkersaltingen er således en uhyre arbeidskrevende prosess som fremdeles har sin ba-sis i tidligere tiders erfaring og er basert på godt, gammeldags håndverk.

Imidlertid har fravær av prosess- og kjemiteknisk tankegang resultert i at prosessen som sådan har vært uforandret i nærmere 100 år.

En utvikling på dette området finnes i foreliggende søkers norske patenter, nemlig NO 305823 B som er rettet mot en fremgangsmåte ved fremstilling av kaviar og NO 311163 B som er rettet mot en metode for konservering av rogn.

Begge disse patenter er basert på en teknologi der fiskeegg effektivt separeres fra rogn-sekkens membran. Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en apparatur som muliggjør en kontinuerlig eller satsvis behandling av det innkomne råstoff, det være seg hele eller skadede rognsekker og enkelte fiskeegg, og som i en lukket apparatur produserer en slurry av enkeltfiskeegg.

Foreliggende oppfinnelse angår således i sitt videste aspekt et lukket anlegg for kontinuerlig eller satsvis marinering eller konservering av fiskeegg. Anlegget er lukket og kan vaskes med vasketeknikker som er velkjente i næringsmiddelindustri, det kan enkelt, med velkjent teknologi, konstrueres slik at det kan steames, kjemisk saniteres eller steriliseres for å hindre mikrobiell forurensning av rognmassen. Dette anlegg karakteri-seres ved at det omfatter: 1. midler for innsugjng av hele eller skadede rognsekker samt delvis separert fiskeeggmasse; 2. midler for oppkutting av rognsekker og separering av rogn fra hinner og blodårer; 3. midler for kontinuerlig eller satsvis blanding av rogn med konserveringsmidler; og

4. midler for transport, lagring og moding av den behandlende fiskeeggmasse,

idet separeringen av fiskeegg fra hinner, blodårer og lignende i trinn 2 skjer i et kammer med en sirkulær gittersylinder i hvilken det er anordnet en resiprokt roterende kjegle med sleiker.

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere ved hjelp av de vedlagte figurer der:

fig. 1 viser et generelt flytskjema over en utførelsesform av apparaturen ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 viser en innretning til bruk i separatoren for å skille enkeltfiskeegg fra hinner og annet; og

fig. 3 viser innretningen ifølge fig. 2 i snitt langs linjen A-A.

Under henvisning til fig. 1 blir rogn i form av hele rognsekker, skadede rognsekker og enkeltkorn, sugd inn i apparaturen via pumpen 1.1 innløpsrøret for pumpen er det lagt inn en kniv 2 som automatisk snitter opp hinnene til rognsekken.

Den snittede rognsekk føres inn i en perforert sylinder 3 (fig. 2 og 3) med en hulldiame-ter fra 0,5 til 5 mm og fortrinnsvis fra 1 til 3 mm.

Ved hjelp av en resiprokt roterende skrapeanordning, hvor hensikten er å fjerne rogn-hinner fra silens overflate 4, nærmere illustrert i fig. 2 og 3, arbeides fiskeeggene gjennom perforeringene i den perforerte sylinder mens rognhinnene overføres til en egen oppbevaringstank 5.

Fiskeeggene føres videre til en filteranordning bestående av ett eller flere filtre 6 hvor filtrene kan være konstruert av en vevet trådduk i stål hvor rester av hinner og blodårer separeres fra fiskeeggene. De rensede fiskeeggene føres deretter videre til en blan-dingstank 7 der de kontinuerlig eller satsvis blandes med konserveringsmiddel, salt, sukker, næringsmiddelgodkjente konserveringsmidler, surhetsregulerende midler og andre ønskede eller nødvendige tilsetninger, som for eksempel farve, smaksforsterkende eller smaksgivende tilsetninger.

Som nevnt kan denne blanding skje både kontinuerlig og satsvis.

Ved den kontinuerlige prosess doseres konserveringsmidlene og/eller tilsatsstoffer kontinuerlig i korrekt konsentrasjon til den rensede fiskeeggmassen og blandingen foretas ved hjelp av statiske blandere eller ved mekanisk blanding.

Ved tilsetning av konserveringsmidlene i en satsprosess fylles blandingstanken 7 med ønsket mengde fiskeegg. Basert på denne mengde fiskeegg settes konserverende og/eller marinerende og/eller smakssettende komponenter til fiskeeggene.

Denne tilsetning kan skje ved direktetilsetning av ferdig tilveide komponenter, enkeltvis eller i blanding. Tilsetningen kan imidlertid også skje ved automatisert tilsetning av de ønskede og nødvendige komponenter.

Det hele blandes så til homogenitet ved hjelp av mekanisk blandeutstyr.

Efter at en homogen blanding er oppnådd pumpes den konserverte rognslurry med en pumpe 8 frem til ikke viste, egnede oppbevarings-, transport- og modningsbeholdere som kan være en og samme beholder.

I fig. 2 og 3 vises en mulig separeringsapparatur.

Denne apparaturen omfatter et ytre hus 8, hvori det er anordnet et sylindrisk gitter 3 og sentralt i dette er anordnet en resiprokt arbeidende gummisleik 4. Denne består av en konisk eller kjegleformet kjerne 9 med spissen mot rognmassens strømningsretning og utstyrt med fortrinnsvis to vinger 10, hvis kant i rognmassens strømningsretning forlø-per i det vesentlige parallelt med gittersylinderen. Ved den resiproke bevegelse blir fiskeeggene presset ut gjennom gittersylinderen 3 mens gjenværende hinner, blodårer og lignende med noe medreven rognmasse eventuelt føres til en ytterligere passering i se-parator eller resirkuleres til innkommende rognmasse.

Ved hjelp av denne nye, lukkede apparatur oppnås en lang rekke fordeler.

Som nevnt innledningsvis medførte den konvensjonelle metode mye tungt manuelt arbeid i forbindelse med salting. Dette arbeidet er nå overflødiggjort. Videre minimalise-res muligheten for mikrobiell forurensning.

Som påpekt er det ikke nødvendig at rognsekkene, slik kravet var til nu, er hele, dette betyr at andelen skadet rogn som kan gå opp i 10 til 25 % av tilgjengelig rogn, også kan benyttes i kaviarproduksjon.

På grunn av at prosessapparaturen er lukket vil den være mer beskyttet mot mikrobiell kontaminering og iblanding av luft som kan medføre harskning av rognmassen.

Av vesentlig betydning er at konserveringen er raskere ved prosessen som utnytter oppfinnelsens apparatur. Salting av hele rognsekker er problematisk da større rognsekker har en tendens til surning. Dette skyldes som nevnt at det tar for lang tid for saltet å trenge gjennom hele rognsekken og gi en konserverende saltkonsentrasjon.

Når fiskeeggene saltes enkeltvis slik det skjer i oppfinnelsens apparatur, er saltinntreng-ningen beregnet til å være ca. 2000 - 10000 ganger raskere enn når det saltes hele rognsekker. Dette betyr at konserveringsprosessen som benytter oppfinnelsens apparatur er ferdig i løpet av minutter.

Ved å benytte oppfinnelsens apparatur oppnår man umiddelbart en homogen oppslem-ming og den tidligere nødvendige blanding i form av tønnerulling og -snuing er ikke lenger nødvendig, noe som i sin tur betyr at både det tunge, manuelle arbeid og det store behov for gulvareal ikke lenger er aktuelt.

Ved rognbehandlingen slik den fremdeles foretas i dag tømmes tønnene for hånd idet hver enkelt rognsekk plukkes ut og klargjøres for viderebehandling.

Ved å benytte oppfinnelsens apparatur omgjøres fiskeeggene til en pumpbar masse som kan flyttes på enkel måte ved mekanisk pumping.

Da den ferdige konserverte rognmassen også er pumpbar kan den lett flyttes til ønskede lagringsbeholdere som tønner, bag-in-boks, tanker eller andre beholdere av ønsket eller nødvendig størrelse og form.

Dette betyr videre at transport mellom fiskemottak og fabrikk kan foregå på en enklere og mer rasjonell måte.

Efter at den konserverte rogn er fylt på ønsket lagerbeholder er det ikke lenger nødven-dig med noe manuelt etterarbeid før den oppnådde rognoppslemming skal benyttes i produksjonen.

Det er ikke nødvendig å åpne beholderne ved ankomst til fabrikk og det er heller ikke behov for etterfylling av lake.

Den siste tømming av beholderne kan også skje ved hjelp av pumper og dette betyr at så å si hele produksjonsprosessen for kaviar nu kan gjennomføres i en lukket prosess.

Det har videre vist seg at ved å benytte en apparatur som vist i fig. 2 og 3 er mengden knuste fiskeegg neglisjerbar, noe som betyr en ytterligere besparelse.

Claims (1)

1. Lukket anlegg for kontinuerlig eller satsvis marinering/konservering av fiskeegg,karakterisert vedat det omfatter: 1. midler (1) for innsuging av fiskeeggmasse; 2. midler for oppkutting (2) av rognsekker og separering (3) av rogn fra hinner og blodårer; 3. midler (7) for kontinuerlig eller satsvis blanding av rogn med konserveirngsmid-ler; og 4. midler for transport, lagring og moding av den behandlende fiskeeggmasse, idet separeringen av fiskeegg fra hinner, blodårer og lignende skjer i et kammer med en sirkulær gittersylinder (3) i hvilken det er anordnet en resiprokt roterende kjegle (9) med sleiker (10)