NO317824B1 - Justerbar ryggstotte - Google Patents

Description

Oppfinnelsens felt '

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en justerbar ryggskinne eller korsett, og nærmere bestemt en lumbalskinne, som kan justeres i flere retninger for konservativ behandling av smerte i den nedre ryggdelen. Ryggskinnen er justerbar for å.tillate en nøyaktig størrelse og stilling for trykket for å rette ryggradens kurvatur, spesielt ved det lumbale området. Samtidig er designet for skinnen åpent på sidene, noe som tillater sidebøyning og normal bevegelse for armer og ben.

Teknikkens stand

Flere skinner og andre ortoseanordninger er kjent i teknikken. Det finnes

ryggskinner med forskjellige høyder, noen for å immobilisere og stabilisere hele ryggraden - bryst- så vel som lumbalområder. Andre typer ryggrads skinner - av lavere type - stabiliserer bare den nedre delen av ryggraden, dvs. det lumbale området.

I tillegg varierer stivheten til skinnen mye fra myke skinner laget av stoff til stive skinner laget av plast. Jo stivere skinnen er jo mer immobiliserende og stabiliserende effekter er tilstede. Dette betyr at en stiv skinne, som i våre dager vanligvis er prefabrikkert av termoplastiske materialer, har en bedre positiv smertelindirngseffekt sammenlignet med myke og halvstive skinner.

Imidlertid, på grunn av stivheten til skinnen, ser man mange negative effekter slik som irriterende stivhet i torsoen og ubehagelig diffust trykk på torsoen. I tillegg vil trykket på skrittet påvirke mobiliteten til hoftene negativt og dette er et problem f.eks. for å kjøre bil osv. Andre negative effekter er for stort trykk på den øvre kanten til den stive skinne ved brystkassen og at stivheten gjør også bevegelsene for armene vanskeligere.

Ikke så sjeldent vil de negative effektene overskride de positive effektene. Konsekvensen av dette er det at isteden for en klar smertelindring når de anvender skinnen vil pasientene ikke akseptere og heller ikke anvende skinnen.

Det er kjent at stillingen til ryggen som gir maksimal smertelindring er vanskelig å finne. Til og med små endringer i graden til den lumbale lordosen og nivået for den maksimale støtte vil påvirke effekten til skinnebehandlingen. Denne stillingen for maksimal smertelindring varierer fra ett tilfelle til et annet, noe som betyr at en forhåndsfabrikkert formskinne ikke vil gi pasienten den maksimale smertelindring.

Typisk omfatter kjente skinner frontale bryst- eller mageplater eller elementer og dorsale plater eller elementer som er sammenkoblet ved stropper og rulleformede legemer for å påføre stabiliserende eller immobiliserende trykk. Eksempler av den kjente teknikken kan finnes i US patentene nr. 2 813 526, 3 945 376 og 4 285 336, 4 930 499.

US patent 3 945 376 beskriver en justerbar ryggskinne med en fremre magepute, en - bakre ramme som omfatter vertikale avstivere samt en caudal og cronial horisontal bæredel, sideliggende bekkenbensputer som skal plasseres ved toppen av bekkenbensbenet, samt en lumbal del. Forskjellige justeringsmuligheter for de forskjellige delers høydeplassering i forhold til hverandre er også anvist.

Et problem med den kjente teknikken er at det er vanskelig å fastsette den nøyaktige størrelsen og stillingen for trykket ved stramningsstroppene. I denne sammenheng er det kritisk at stillingen og størrelsen til trykket som påføres er riktig fordi ellers vil ikke pasienten oppleve noe smertelindring.

Som nevnt ovenfor er et annet problem at mage- og ryggelementene er store og vanskeliggjør kroppens bevegelse, dvs. sidebøyning og bevegelser av armene og bena og også sitting.

I dette tekniske feltet, er et testinstrument for å prøve ryggradsskinner tidligere

kjent. Testinstrumentet var utviklet av én av de foreliggende oppfinnere og er patentert i Sverige med nr. SE-B1-454 944. Testinstrumentet omfatter flere midler for å justere størrelsen til skinnen og størrelsen og stillingen til det påførte trykket. Imidlertid er dette testinstrumentet ikke egnet for daglig anvendelse fordi designet har fremragende skruer og lignende og det var generelt ikke designet for anvendelse under klær. Allikevel var testinstrumentet noen ganger anvendt som skinne i kortere perioder.

Den foreliggende oppfinnelsen løser de ovennevnte problemene ved å tilveiebringe en justerbar ryggradsskinne som er lett og reproduserbart plassert på kroppen til en pasient takket være et koblingsmiddel som har sideliggende rulleformede bekkenbenslegemer som er tilpasset toppen av bekkenbenet. Det er også lett å justere størrelsen og stillingen til det påførte trykket takket være en lumbal pute som er utstyrt med trykkinnstillingsmidler. Den lumbale puten kan også plasseres ved forskjellige høyder og trykkpunktet kan endres i sideretningen.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Således tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en justerbar ryggradsskinne som omfatter en fremre magepute og en bakre ramme som er sammenkoblet ved koblingsmidler.

Ifølge oppfinnelsen omfatter koblingsmidlene sideliggende rulleformede bekkenbenlegemer som skal plasseres ved toppen av bekkenbenet (crista iliaca) og stropper som skal kobles til den fremre mageputen. Den bakerste ramme har en lumbal pute som er utstyrt med trykkinnstillingsmidler for å justere det påførte trykket.

Oppfinnelsen defineres i det vedlagte krav 1 mens foretrakkede utførelser er satt frem i de avhengige kravene.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen vil beskrives i detalj nedenfor med henvisning til de vedlagte tegningene hvor:

fig. 1 er et dorsalt perspektivriss av ryggradsskinnen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et frontriss av skinnen anvendt på en pasient med skjelettbena som er synlige,

fig. 3 er et sideriss lignende det i fig. 2,

fig. 4 er et delvis dorsalt snittriss av et skrujekkdesign ifølge oppfinnelsen,

fig. 5A er et sideriss av skrujekken i en sammentrukket stilling,

Fig. 5B er et sideriss av skruejekken i en utvidet stilling, og

fig. 6 er et toppdetaljriss av koblingen mellom den bakre og den fremre delen.

Detaljert beskrivelse av de foretrukkede utførelsene

Oppfinnelsen tilveiebringer en justerbar ryggradsskinne, spesielt en lumbalskinne, som kan justeres på flere måter for konservativ behandling av smerter i den nedre ryggen. Smertene kan ha forskjellige årsaker slik som.skiveprolaps, spinalstenose, spondylostese, osv. Skinnen ifølge oppfinnelsen er en videreutvikling av testinstrumentet nevnt i innledningen, som er et verktøy for å vise at konservativ behandling kan være effektiv. Den foreliggende skinne er designet for individuell anvendelse på dagtid og på kveldstid. Designet til skinnen hvis det er virtuelt åpent ved sidene vil tillate sidebøyning. Generelt vil skinnen stabilisere ryggraden i sagittalplanet.

En hensikt ved skinnen er å stabilisere den lumbale ryggraden med anvendelse av en trepunkts trykkskinne. Trykkskinnen vil også helbrede lumbal lordose til de enkelte behov ved hjelp av en flerjusterbar bakre lumbalpute.

En lett bakre ramme danner en bro ved den lumbale ryggraden fra den distale enden av sacrumtil den tiende brystvirvel T10, omtrent to fingre under scapulae. To rulleformede bekkenbenlegemer, koblet til den bakre rammen, plasserer denne rammen over bekkenet. I denne situasjonen finner rammen et pålitelig grep mellom det nedre ribbenet og bekken, som kan beholdes effektivt. Bekkenlegemene har virtuelt bare én stilling hvor de virkelig kan være. Dette er ekstremt viktig siden justeringene til den bakre lumbale pute 2 og nøyaktigheten for denne plassering etter å ha på skinnen støtter fullstendig på stillingen til bekkenbenlegemene, som samtidig vil trekke mageputen inn i det myke vevet i magen for å danne det tredje punktet ved å oppnå den ønskede stabilisering av den lumbale ryggraden. Når den er påført kroppen på egnet måte vil trepunktstrykket stabilisere den lumbale ryggraden til en mer eller mindre lordotisk stilling med redusert lordose. Alle funksjonene

eller delene er integrert innenfor rammen og vil neppe hindre aktiviteter slik som å

sitte, å stå og gå eller å ligge.

Fig. 1 viser skinnen ifølge oppfinnelsen i et delvis riss med delene fra hverandre. Skinnen har en bakre ramme 1 som skal plasseres på baksiden av pasienten.

Rammen 1 omfatter to horisontale støtter, en cranial bæredel 5 og en caudal bæredel

6. De horisontale bæredelene 5, 6 er festet til to vertikale, H-formede avstivere 12 ved hjelp av et sett av skruer.

Den horisontale, craniale bæredel en 5 kan justeres vertikalt over et område på 50

mm. Også den caudale bæredelen 6 kan justeres vertikalt over et område på 50 mm. Den totale høyden til rammen 1 kan justeres fra 390-490 mm. Dette justeringsområdet er tilstrekkelig for 98 % av befolkningen. Størrelsene kan selvfølgelig varieres for å tilveiebringe andre størrelser.

I senteret til den bakre rammen 1 er to rulleformede bekkenbenslegemer 3

tilveiebragt. Bekkenbenslegemene 3 er ment for plassering ved crista iliaca, dvs. at de vil hvile på toppen av bekkenbenet. Bekkenslegemene er festet ved hjelp av elastiske stropper 4 og trykk-knapper 19 til en fremre magepute 7. Også de craniale og caudale bæredelene 5, 6 kan kobles med stropper til mageputen 7. Bare én nedre stropp 4 vises i fig. 1. Den bakre lumbale puten 2 er festet til den bakre rammen 1

som beskrevet i nærmere detalj med henvisning til fig. 4, 5A og 5B.

Sett i en horisontal retning, består de vertikale avstiverne 12 av en H-profil, med sideliggende åpninger. Formen til avstiverne 12 langs pasientens rygg er tilpasset den anatomiske formen til menneskekroppen. Åpningene og flensene i H-profilen er anvendelige for å feste de horisontale støttedelene 5, 6, de rulleformede bekkenbenslegemene og også en flerjusterbar bakre lumbalpute 2. For komfort vil de craniale og caudale horisontale støttedeler være polstret med skum (ikke vist).

I fig. 2 vises skinnen 1 fra forsiden som festet på en pasient. Skjelettbena på

pasienten angis for referanse. Som man kan se er bekkenbenslegemene og deres stropper 4 plassert ved beltet. Fig. 3 viser et lignende riss til fig. 2 fra siden. Som det er klarere sett i fig. 3, hviler de rulleformede bekkenbenslegemene 3 mot crista iliaca (med noe mykt vev derimellom). Fig. 4 er et dorsalt riss av opphengsmekanismen for den bakre lumbale puten 2. Se også fig. 5A og 5B. Den lumbale puten 2 er festet ved hjelp av en monteringsplate 17. Monteringsplaten 17 har et skaft slik at puten 2 kan roteres rundt en horisontal akse. Monteringsplaten 17 er koblet ved to par ben 16 til de vertikale avstiverne 12. Bena 16 har plugger 21 ved endene som ligger fjernt fra monteringsplaten 17. Pluggene er innført i blokker 20 som sklir i de H-formede avstiverne 12. Bare toppblokkene 20 vises i fig. 4. Blokkene 20 kan også bære innstillingsskruer 9 for å feste den lumbale puten 12 ved en egnet høyde som beskrevet i nærmere detalj nedenfor.

Pluggene 21 er båret av eller integrert med en respektiv hylse 22. Hylsen 22 bærer også en brakett 13 med en rad med hull 14. En justeringsskrue 8 er festet i et par av hullene 14, vanligvis i senterparet. Som vist her har skruen 8 et par motsatt rettede gjenger, slik at avstanden mellom den øvre og den nedre hylsen kan justeres nøyaktig ved å skru skruen 8. Skruen 8 kan forskyves til venstre og høyre ved å anvende et annet par hull 14 av den grunn som er beskrevet i nærmere detalj nedenfor.

Fig. 5A viser den lumbale puten 2 i den fullstendige sammentrukkede stillingen. I denne stillingen vil puten 2 knapt berøre baksiden av pasienten, men er gjemt inne i den bakre rammen 1.1 fig. 5B vises puten i en utstrakt stilling. Den maksimale lengden kan f.eks. være 50 mm.

Bekkenbenslegemene 3 er koblet via elastiske stropper 4 med trykk-knapper 19, bånd 10 og båndlokk 11 til den forreste magepute 7 for å påføre magetrykket.

I utførelsen vist i fig. 6 kan båndene 10 styres rundt en respektiv trinseblokk 23. En ende av båndet er festet til mageputen ved trykk-knapper (via stroppen 4) og den andre enden av båndet er festet til båndlokket 11 etter stramningen. Båndlokket 11 og trinseblokken 23 gjør det mulig å påføre tilstrekkelig trykk på en effektiv og lett måte ved å stramme båndene 10 festet til de elastiske stropper 4 i de rulleformede bekkenbenslegemene 3. Denne oppstillingen er lett å håndtere for pasienten eller doktoren for å oppnå tilstrekkelig trykk og spenning.

Fig. 6 viser også hvordan bekkenbenslegemene er festet til de H-formede avstiverne med skruer. Som man kan se ut fra fig. 1 bærer bekkenbenslegemene et antall hull slik at bredden til skinnen er lett justert ved å anvende hullsettet som tilveiebringer den egnede bredden for pasienten.

Den fremre mageputen 7 påfører magen et lumbalt trykk. Det er en lettvekts konkav pute, som bør dekke magen fra symfysen opp til sternumpunktet. Fra den venstre siden til den høyre siden bør mageputen 7 dekke avstanden mellom de to rulleformede bekkenbenslegemene 3. Den craniale kanten til puten er formet etter de nedre ribbene. Mageputen burde være i stand til å påføre betraktelig trykk uten å endre fasong og er således fremstilt ut fra en varmeherdende kompositt. Puten kan være individuelt tilpasset pasienten. Puten er utstyrt med (deler av) trykk-knapper for festing av stroppene 4 og båndlokk 11 for stroppene. For komfort er puten foret med skumpolstring (ikke vist).

Avhengig av symptomene, kunne lordosen helbredes og tas tilbake til de enkelte behov ved hjelp av den flerjusterbare, bakre lumbalputen 2.1 en ikke-funksjonell stilling vil den lumbale puten være gjemt i rammen. Deretter vil trepunktstrykket påføres av den horisontale bæredelen 5 og den horisontale, caudale bæredelen 6 sammen med den fremre mageputen 7.

Denne puten kan beveges vertikalt ved å skli i de H-formede vertikale avstiverne 12. Puten selv er bøyet og nogenlunde fleksibel for å følge kurvaturen til det lumbale partiet av ryggen. For komfort er puten foret med skumpolstring 18. Det er opphengt ved hjelp av en monteringsplate 17 og et skaft slik at den kan dreies rundt en horisontal akse. Senteret kan plasseres fra virvel L4 til Tl2; det mest vanlige området vil være fra L3 til LI. Ved hjelp av den vertikalt plasserte justeringsskrue 8, fortrinnsvis en sokkelhodeskrue, kan den bakre lumbale puten justeres for å påføre trykk i foroverretningen. Den lumbale puten 2 er beholdt ved den egnede høyde ved hjelp av trykket og friksjon mot pasientens rygg. Som et alternativ kan innstillingsskruer 9 holde den lumbale puten på plass.

Hvis reaksjonskraften fra ryggen og det myke vevet er forskjellig mellom venstre og høyre siden vil mekanismen svare asymmetrisk (som en trapesoide med to parallelle vertikale sider). Hvis f.eks. den høyre vertikale siden er lengre, vil trykket ved høyre siden se ut til å være høyere. Ved å forflytte den vertikale justeringsskruen til høyre en kompensasjon for dette høyere trykket kunne oppnås. På denne måte gjøres det mulig å balansere rotasjonskraften på ryggraden.

En person med smerter i den nedre ryggen er generelt fullstendig i stand til å avgjøre i hvilket nivå (høyde) og hvor hardt (dybde) puten burde påføres. Normalt vil en god startstilling være å plassere senteret til puten ved nivået for virvelen L3, som er 0-nivået (ryggrad tangent til vertikalen) for lordose (uten kompensering tilveiebragt ved oppfinnelsen). Skinnen tas på ved å plassere bekkenbenslegemene ved crista iliaca og å feste stroppene 4 ved hjelp av trykk-knappene. Stroppene er strammet ved hjelp av båndene 10 og trinseblokkene 23 og båndlokkene 11 slik at et egnet trykk oppnås. Hvis en bedre stabilitet mot sidebøyning er påkrevd vil også de øvre og de nedre stropper 4 festes til de craniale hhv. caudale bæredelene. Med hjelp av skruejekken og en heksagonal skrutrekker kan doktoren påføre trykk til den lumbale ryggraden ved hjelp av den lumbale puten og få tilbake lordose mot trykket for mageputen 7. Når stillingen til den lumbale puten er satt riktig, kan pasienten selv ta av og på skinnen uten å trenge hjelp.

Overflateområdet for den forreste mageputen må å være betraktelig større enn overflaten til den nedre lumbale puten. Under foroverbøyning vil den horisontale craniale 5 og den caudale bæredelen beveges bort fra kroppen og det finnes en risiko for at trykket for den dorsale puten blir for høyt i forhold til trykket for mageputen. Justeringene for skruejekken kan anvendes for å kompensere for mottrykket for ryggraden og det myke vevet. Asymmetrisk trykk på den bakre lumbale puten vil resultere i en asymmetrisk stilling for skruejekken. Hvis en kompensering av disse kreftene er påkrevd vil justeringsskruen kunne skiftes til siden hvor trykket er høyest, og således kompensere og få tilbake balansen. Siden magetrykket virker som mottrykk for alle krefter, kan brukeren av skinnen føle disse forskjeller ved magen som resultat av det høyere trykket mot mageputen.

Følgende fordeler ved oppfinnelsen kan nevnes:

- tillater individuell fastsettelse av formen for den lumbale lordose som gir maksimal smertelindring; - tillater støtte i det optimale smertelindringsnivå for den lumbale ryggraden; - tillater tilstrekkelig mage-mottrykk for å stabilisere anordningen og å beholde det riktige nivå for den lumbale lordose, altså å øke det intraabdominale trykket for å redusere det intradistale trykk (smertelindringseffekt); - tillater at de rulleformede bekkenbenslegemene stabiliseres over crista iliaca og stabiliserer anordningen og hindrer at den sklir opp eller ned, noe som ville bevege den dorsale platen opp og ned og således miste nivået for optimal smertelindring; - tillater en moderat sidebøyning av torsoen for å forbedre mottakeligheten ovenfor skinnebehandlingen; - tillater i det minste 90° bøyning av hofteleddene f.eks. når man sitter i en bil; - tillater en foroverrettet bevegelse av armene og den øvre delen av torso og å unngå ubehagelig trykk på de nedre kantene av anordningen som vanligvis ses i konvensjonelle stive skinner.

Claims (8)

1. Justerbar ryggskinne omfattende en fremre magepute (7), en bakre ramme (1) og sideliggende, rulleformede bekkenbenslegemer (3), hvor bekkenbenslegemene (3) skal plasseres ved toppen av bekkensbensbenet (crista iliaca), hvor mageputen (7) og den bakre rammen (1) er sammenkoblet ved koblingsmidler omfattende stropper (4) som skal kobles til den fremre mageputen (7), og hvor den bakre rammen (1) har en justerbar lumbalpute (2) utstyrt med trykkinnstillingsmidler (8) for å innstille avstanden mellom den lumbale puten (2) og den bakre rammen (1),karakterisert vedat trykkinnstillingsmidlene omfatter en skruejekk (8, 16) med en vertikalt plassert justeringsskrue (8).

2. Ryggradsskinne ifølge krav 1, karakterisert vedat stillingen til skruen (8) i skruejekken er justerbar i sideretningen.

3. Ryggradsskinne ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den bakre rammen (1) omfatter to vertikale avstivere (12), en cranial horisontal bæredel (5) og en caudal horisontal bæredel (6).

4. Ryggradsskinne ifølge krav 3, karakterisert vedat den craniale horisontale bæredelen (5) og de caudale horisontale bæredelen (6) er justerbare i høyden.

5. Ryggradsskinne ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat stropper (4) er tilveiebragt mellom bekkenbenslegemene (3) og mageputen (7).

6. Ryggradsskinne ifølge krav 5 og 3 eller 4, karakterisert vedat stropper (4) er tilveiebragt mellom de horisontale bæredelene (5, 6) og mageputen (7).

7. Ryggradsskinne ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den forreste mageputen (7) er lett i vekt og konkav og tilpasset for å dekke magen hovedsakelig fra symfysen til sternumpunktet.

8. Ryggradsskinne ifølge krav 7, karakterisert vedat den craniale kanten til den forreste mageputen (7) er utformet etter de nedre ribbene.