NO317764B1 - Drivkilde for innmatning av slukkemedium i sprederhoder for a slukke brann - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Foreliggende oppfinnelse vedrører brannslukningsinstalla-sjoner. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en drivkilde eller en drivenhet for å mate slukkemedium inn i minst ett sprederhode. Mer detaljert vedrører oppfinnelsen en drivkilde for innmatning av slukkemedium i minst ett sprederhode for slukning av brann, hvor drivkilden omfatter

en væskekilde inneholdende væske og en gasskilde inneholdende gass,

blandeanordninger for å blande væske fra væskekilden og gass fra gasskilden,

og transportanordninger for å føre væsken og gassen inn i sprederhodet på en slik måte at et slukkemedium inneholdende en væskekomponent og en gasskomponent føres til sprederhodet for å frigi slukkemediet fra sprederhodet i form av en blanding av gass og væskedråper.

Det er kjent å anvende trykkgass for å drive ut slukkevæske fra en vannbeholder og å mate slukkevæsken videre inn i sprederhoder eller sprinklere, dvs. sprederhoder med fri-gjøringsanordninger. Frigjøringsanordningen er typisk, men ikke nødvendigvis, en glassampulle som reagerer på varme ved å briste og derved bevirke frigjøring.

Det har ikke vært mulig å styre innmatningen av gass i væsken så nøyaktig som ønskelig ved hjelp av tidligere kjente anordninger.

Et slukkemedium med meget små dråper har det vært mulig å oppnå ved hjelp av visse typer sprederhoder eller sprinklere. Når væsken er vann, oppnås vanntåke. Vanntåke har vist seg å være effektiv og miljøvennlig ved brannslukning. Meget små dråper absorberer effektivt varme og har også en slukkevirkning. I tillegg forblir forbruket av slukkevæske lavt. Imidlertid er det blitt et teknisk problem å tilveiebringe en slik anordning som omfatter trykkakkumulatorer og som vil være i stand til å avgi vanntåke som består av tilstrekkelig små vanndråper over en lengre periode. Dette oppstår fordi dråpestørrelsen øker når trykkakkumulatorene tømmes, dvs. når trykket reduseres ved slutten av slukkeprosessen. Problemet har delvis vært løst ved å blande inn gass ved slutten av slukkeprosessen, som vist i internasjo-nal patentsøknad nr. WO 94/08659. Gassen kan være den samme som anvendes som drivmiddel for innledningsvis å drive ut slukkevæsken og senere å drive ut væskekomponenten av det gassinneholdende slukkemedium. På grunn av gassblandingen har det vært mulig å oppnå ytterst små vanndråper.

Selv om det har vært oppnådd gode resultater ved hjelp av sistnevnte utstyr, har det vært behov for å tilveiebringe en drivkilde som på styrt måte vil være i stand til å blande gass inn i slukkevæsken på en slik måte at dråpestørrelsen forblir forholdsvis konstant også i lang tid, og under ut-matning av en meget stor mengde slukkemedium. Det har også foreligget behov for å gjøre brannslukningsinstallasjonene så enkle som mulig, samt et ønske om å holde antallet og volumet av tilgjengelige gass- og vannbeholdere så lavt som mulig.

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Hensikten med oppfinnelsen er å fjerne de nevnte problemer og ulemper. For dette formål er oppfinnelsen karakterisert ved at

blandeanordningene omfatter en sylinder-stempel-anordning omfattende et første stempel som er anordnet i en førs-te sylinder og et andre stempel som er anordnet i en andre sylinder, hvor begge sylindere omfatter et første kammer og et andre kammer,

gasskilden alternativt forbindes med det andre kammer av den første sylinder eller det andre kammer av den andre sylinder via et ledningssystem hvormed en retningsventil er forbundet,

retningsventilen ved hjelp av en styreanordning anordnes i en første drivstilling for å holde en forbindelse mellom gasskilden og det andre kammer av den første sylinder åpen, og en forbindelse mellom det andre kammer av den andre

sylinder og en utløpsledning av transportanordningen åpen, og i en andre drivstilling for å holde en forbindelse mellom gasskilden og det andre kammer av den andre sylinder åpen og en forbindelse mellom det andre kammer av den første sylinder og utløpsledningen åpen, og

det første kammer av den andre sylinder er innrettet til å motta væske fra væskekilden og det første kammer av den første sylinder er innrettet til å mate væske til ut-løpsledningen når retningsventilen befinner seg i den første drivstilling, og det første kammer av den andre sylinder er innrettet til å mate væske til utløpsledningen og det første kammer av den første sylinder er innrettet til å motta væske fra væskekilden når retningsventilen befinner seg i den andre drivstilling.

Foretrukne utførelser av oppfinnelsen er angitt i de ved-føyede krav 2 - 14.

En stor fordel ved drivkilden ifølge oppfinnelsen består i at den muliggjør dosert og styrt innblanding av gass i slukkevæsken, og at det om ønskelig oppnås en jevn og meget liten dråpestørrelse i lang tid under slukkeprosessen. En annen fordel er at drivkildens kapasitet automatisk tilpasses antall sprederhoder og motstanden (trykkfall) i disse. Drivhastigheten av sylinder-stempel-anordningen (slag pr. tidsenhet) avhenger av antallet av dyser og motstanden i disse. Hvis antallet av dyser er stort og motstanden er lav, arbeider sylinder-stempel-anordningen hurtig, hvis antallet av dyser er lite og motstanden er høy, arbeider sylinder-stempel-anordningen langsomt. Av denne grunn vil det kunne konstrueres et brannslukningssystem uten spesielle be-regninger, og samme drivkilde er i prinsippet egnet både for store og små brannslukningssystemer. En ytterligere fordel består i at en slik vanlig lavtrykks-væskekilde (f.eks. ca. 4-10 bar), så som en hovedvannledning, er tilstrekkelig, eller til og med en væskekilde uten trykk, idet drivkildens sylinder-stempel-anordning er selvsugende (selvfyllende). Om nødvendig er en hovedvannledning i stand til å mate ut store mengder slukkevæske. Behovet for vannbeholdere er således eliminert. En annen fordel er drivkildens meget sikre funksjon og muligheten for å gjøre dens funksjon uavhengig av elektrisitet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av tre utførelser under henvisning til de vedføv-ede tegninger, hvor

fig. 1 viser en første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 2 viser en andre utførelse av oppfinnelsen,

fig. 3 viser en tredje utførelse av oppfinnelsen,

fig. 4 viser en fjerde utførelse av oppfinnelsen,

fig. 5 viser en femte utførelse av oppfinnelsen,

fig. 6 viser en sjette utførelse av oppfinnelsen,

fig. 7 viser en syvende utførelse av oppfinnelsen, og

fig. 8 viser en alternativ måte for styring av drivkilden på fig. 1-7.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Fig. 1 viser en drivkilde eller en drivenhet for matning av slukkemedium gjennom en utløpsledning 1 til et sprederhode 1, 2. Slukkemediet er en blanding av væske og gass. Vann eller en vannbasert væske anvendes som væske, og som gass fortrinnsvis ikke-brennbar gass, f.eks. nitrogen. Det bør bemerkes at gasser som ikke omtales som ikke-brennbare gasser, f.eks. luft, vil kunne anvendes som gass. Væsken fås fra en hovedvannledning 5 via en vannledning 4. Følgelig utgjør hovedvannledningen 5 en væskekilde for drivkilden. Gassen tilveiebringes fra en gasskilde 9 bestående av ti gassbeholdere 6 som er anordnet i to sett, hvert på fem gassbeholdere, hvilke sett er parallellkoblet. Gassbeholderne 6 inneholder nitrogen, har et volum på 50 1 og et trykk på 200 bar. Gasstrykket kan fortrinnsvis ligge i området 50 - 300 bar. Strukturen av gasskilden vil selvsagt kunne variere, hvorfor antallet av gassbeholdere 6 og volumet av disse vil kunne variere. Antallet av sett av gassbeholdere vil også kunne variere, men det er også mulig å anvende bare ett sett.

For å blande gass fra gassbeholderen 6 inn i vann, omfatter drivkilden en sylinder-stempel-anordning 50 omfattende to separate sylindre 10 og 11 som er plassert på linje og som hver omfatter et stempel hhv. 12 og 13. Sylindrene 10, 11 omfatter hver to kamre 14, 15, hhv. 16, 17. Stemplene 12, 13 er innbyrdes forbundet ved anvendelse av en stempelstang 18 og beveger seg synkront på en slik måte at når stempelet 13 beveger seg mot høyre, beveger stempelet 12 seg også mot høyre, slik at stemplene beveger seg i motsatt retning i de respektive sylindre. Istedenfor en stempelstang, vil en annen type forbindelsesdel kunne anvendes for å forbinde bevegelsene av stemplene 12, 13. Henvisningstallene 53, 54 indikerer pakninger.

Gasskilden 9 er valgfritt forbundet med kammeret 15 og kammeret 17 via et ledningssystem 24 som omfatter en retningsventil 19. Posisjonen av retningsventilen 19 bestemmes av et signal som tilveiebringes ved hjelp av en styreanordning 7 omfattende to detektor-signalanordninger 8, 20 som reagerer på magnetiske endringer. Stempelet 12 omfatter et mag-netbånd 25 eller en annen del med magnetiske egenskaper. Detektor-signalanordningene 8, 20 reagerer på magnetbåndets tilstedeværelse og gir et signal til retningsventilen 19 for hvert nytt stempelslag i samme retning. Signalet vil kunne være elektrisk (elektriske ledninger mellom styreanordningen og retningsventilen er ikke vist på figuren).

Ved hjelp av styreanordningen 7 og retningsventilen 19 blir gasskilden 9 i sin tur forbundet med kammeret 15 og med kammeret 17 hver gang stemplene 12, 13 endrer retning.

Retningsventilen 19 virker slik at den forbinder kammeret 15 med utløpsledningen 1 via en ledning 27 når forbindelsen mellom kammeret 15 og gasskilden 9 er brutt og forbindelsen mellom kammeret 17 og gasskilden er åpen. Når forbindelsen mellom kammeret 15 og gasskilden 9 er åpen, er forbindelsen mellom kammeret 17 og utløpsledningen 1 via ledningen 27 og-så åpen.

Henvisningstallet 37 indikerer en trykkreduksjonsventil som reduserer trykket fra gasskilden til ca. 6 bar, hvor det forholdsvis lave trykk tilveiebringer det arbeide som kreves for å bringe retningsventilen 19 til de forskjellige beskrevne drivposisjoner.

Fig. 8 viser en styreanordning 7' som et alternativ til styreanordningen 7. Styreanordningen styrer en pneumatisk styrt retningsventil 19' ved hjelp av en ventilanordning som er anbragt mellom og rager inn i kamrene 15, 17. En pneumatisk trykkilde 821 er forbundet med ventilanordningen 820. Trykkilden 821 vil kunne erstattes med én av gasskildens 9 gassbeholdere 6. Ved hjelp av trykk via trykkilden 821 styrer ventilanordningen 820 posisjonene av retningsventilen 19' på samme måte som detektor-signalanordningene 8, 20 gjør, og retningsventilen 19' styrer bevegelsene av stemplene 12, 13 på samme måte som retningsventilen 19 gjør. Når stempelet 12 beveger seg til ytterste venstre posisjon, trykker stempelet 13 mekanisk mot ventilanordningen 820, hvorved ventilanordningen plasserer seg i en første posisjon, og når stempelet 12 beveger seg til høyre og stempelet 13 beveger seg til ytterste høyre posisjon, trykker stempelet mekanisk mot ventilanordningen 820, hvorved ventilanordningen plasserer seg i en andre posisjon. Trykkilden 821 tilveiebringer den kraft som kreves for å posisjonere retningsventilen 19' i de beskrevne drivposisjoner. Den kraft som kreves for å posisjonere ventilanordningen 820 i de forskjellige posisjoner er minimal sammenlignet med den kreft som kreves for å posisjonere retningsventilen 19' i de forskjellige drivposisjoner.

Fordelen med styreanordningen 7', sammenlignet med styreanordningen 7, er at den er i stand til å fungere uten elektrisitet (takket være en pneumatisk arbeidende mekanisme). Drivkilden er i stand til å fungere uten elektrisitet, hvilket er en betydelig fordel ved en brannslukningsinstallasjon i tilfelle av brann.

Henvisningstallene 28 - 30 indikerer ledninger for innmatning av vann i kammeret 16, og henvisningstallene 28, 31, 32 indikerer ledninger for innmatning av vann i kammeret 14. Henvisningstallene 42 og 43 og også 30 og 32 indikerer ledninger for å føre vann til utløpsledningen 1. Henvisningstallene 33, 34, 35, 36, 38 indikerer tilbakeslagsventiler. Tilbakeslagsventilenes funksjon er å forhindre at mediet (vann eller gass) strømmer i uønsket retning.

Henvisningstallet 39 representerer en ventil som stenger av funksjonen av hele systemet og som er forbundet med utløps-ledningen 1. 40 og 44 representerer ventiler som kobler de øvre og nedre sett av gassbeholdere inn og ut.

Henvisningstallet 45 indikerer en prøveventil som via en strupeanordning 46 er forbundet med ledningen 43 som fører vann til utløpsledningen 1. Prøveventilen 45 kan sikre til-stedeværelsen av trykkvæske.

I det følgende vil funksjonen av drivkilden bli beskrevet.

Drivkilden startes etter at en brann er oppdaget. Innledningsvis er det vann i kamrene 14 og 16 og stempel-sylinder-anordningens stempler befinner seg i posisjonen vist på fig.

1. Ventilene 39 - 41 er åpne. På grunn av gass som strøm-mer inn i kammeret 15 med høyt trykk, føres stemplene 12, 13 til venstre. Herved presses vannet ut av kammeret 14 og inn i ledningene 32, 43 og videre til utløpsledningen 1. Samtidig med at stemplene beveger seg til venstre pumpes luft fra kammeret 17 gjennom ledningen 27 til utløpsledningen 1 og

kammeret 16 fylles med vann. Når magnetbåndet 25 i stempelet 12 kommer tilstrekkelig nær detektor-signalanordningen 8, tilveiebringer denne et signal til retningsventilen 19, som kobler om slik at høytrykksgass kan strømme fra gasskilden 9 inn i kammeret 17 og høytrykksgassen i kammeret 15 kan strømme via ledningen 27 til utløpsledningen 1. Stempelet beveger seg så til høyre og vannet i kammeret 16 strømmer ut via ledningene 30 og 43 til utløpsledningen 1, samtidig som vann strømmer via ledningen 31 og 32 inn i kammeret 14. Når magnetbåndet 25 i stempelet 12 kommer tilstrekkelig nær detektor- signalanordningen 20, sender denne et signal til retningsventilen 19, som kobler om slik at gass igjen kan strømme inn i kammeret 15, hvorved den ovenfor beskrevne prosedyre gjentas, når unntas at det nå pumpes nitrogengass istedenfor luft via ledningen 27 til utløpsledningen.

Således, hver gang stemplene beveger seg til venstre eller høyre, vil både vann og nitrogengass pumpes samtidig inn i utløpsledningen 1. Stemplene vil kunne ha en hastighet på f.eks. ett slag pr. sekund. Drivkilden fungerer som en forsterker.

På grunn av ovennevnte funksjon fylles utløpsledningen 1 med en blanding av gass og vann som danner et meget godt slukkemedium som sprøytes ut fra sprederhodene 2, 3.

Den beskrevne drivkilde muliggjør inndosering av gass i

slukkevæsken i kontrollerte mengder og gjør det også mulig i en lang periode, så som en time, å oppnå et slukkemedium som inneholder små dråper hvis størrelse bare varierer litt, fra sprederhodene. Det er mulig å variere volumet i kamrene 15 og 17 i forhold til volumet i kamrene 14 og 16 ved f.eks. å endre diameteren av stempelstangen 18. Således vil gass-

mengdene som blandes inn i væsken kunne varieres ved å tilveiebringe forskjellige forhold mellom gass og væske. Fig. 2 viser en annen variant av oppfinnelsen ifølge fig. 1. Samme henvisningstall som på fig. 1 er benyttet på fig. 2 for tilsvarende komponenter. Drivkilden på fig. 2 avviker fra den på fig. 1 ved at det til ledningssystemet 24 er kob-let en gassflaske 21, fortrinnsvis med et høyt trykk på 200 bar. Gassflasken 21 er innkoblet mellom gasskilden 9 og retningsventilen 19 for at drivkilden innledningsvis, før gassbeholderne 6 kobles inn, mater vann med forholdsvis lavt trykk, 5-25 bar, f.eks. 16 bar, inn i utløpsledningen 1 og sprederhodene 2, 3 for å kjøle disse. Det forholdsvis lave trykk oppnås ved at gassflasken 21 er forbundet med ledningssystemet 24 via en strupeanordning 51 eller en trykkreduksjonsventil. På grunn av det høye trykk i gassflasken 21, kan dens volum være lite. Avhengig av posisjonen av retningsventilen 19, er gassflasken 21 enten forbundet med den første sylinders andre kammer 15 eller med den andre sylinders andre kammer 17. Fig. 3 viser em tredje variant av oppfinnelsen ifølge fig. 1. Samme henvisningstall som på fig. 1 er anvendt på fig. 3 for tilsvarende komponenter. Drivkilden på fig. 3 avviker fra den på fig. 1 ved at en beholder 22 inneholdende skum er forbundet med gassledningen 27 for å tilveiebringe gasstrykk alternativt fra den første sylinders andre kammer 15 eller den andre sylinders andre kammer 17, hvor beholderen 22 er forbundet med utløpsledningen 1 for å kunne mate skum inn i slukkemediet i utløpsledningen. Gasstrykket fra kamrene 15, 17 virker som en drivkraft for å presse skummet ut av beholderen 22. Etterhvert som beholderen 22 tømmes, virker den som en støtdemper for å absorbere trykktopper som oppstår i utløpsledningen 1 når kamrene 15, 17 tømmes for gass når de leverer gass til utløpsledningen 1. På grunn av beholderen 22 reduseres trykkbelastningen på drivkildeledningene 24, 27, 1, og disse behøver ikke å dimensjoneres for høye trykkbelastninger.

Fig. 4 viser en fjerde variant av oppfinnelsen ifølge fig. 1. Samme henvisningstall som på fig. 1 er anvendt på fig. 4 for tilsvarende komponenter. Drivkilden på fig. 4 avviker fra den på fig. 1 ved at en vannbeholder 23 er forbundet med gassledningen 27 for alternativt å tilveiebringe gasstrykk fra den første sylinders andre kammer 15 eller den andre sylinders andre kammer 17, hvor vannbeholderen 23 er forbundet med utløpsledningen 1 for innledningsvis å mate inn bare vann i utløpsledningen. Gasstrykket fra kamrene 15, 17 virker som drivkraft for å presse ut vannet fra beholderen 23. Drivkilden er innrettet til innledningsvis å mate vann via en rørledning 100 til sprederhoder 200, 300 som er konstruert for å tilveiebringe vanntåke og å gjennomføre en suge-virkning som trekker til seg røkgasser. Vanntåken anvendes for å vaske røkgasser. Sprederhodene 200, 300 vil kunne anordnes i et rør 400 lik det som er beskrevet i PCT/FI 97/00523. Etter at vannbeholderen 23 er tømt for vann, fungerer drivanordningen som den som er beskrevet i forbindelse med fig. 1, men imidlertid med den forskjell at vannbeholderen 23 vil være i stand til å redusere trykktopper som oppstår i utløpsledningen 1 når kamrene 15, 17 er tømt for gass når de leverer gass til utløpsledningen 1. På grunn av beholderen 23 reduseres trykkbelastningen i drivkildeledningene 24, 27, 1, og disse behøver ikke å dimensjoneres for høye trykkbelastninger. Fig. 5 viser en femte variant av oppfinnelsen ifølge fig. 1. Samme henvisningstall som på fig. 1 er anvendt på fig. 5 for tilsvarende komponenter. Drivkilden på fig. 5 avviker fra den på fig. 1 ved at det er innkoblet en vannbeholder 500 for å mate vann inn i ledningen 28. Vannbeholderen 500 trykksettes etter åpning av hhv. ventilen VI eller V2, f.eks. på basis av et signal fra en røkdetektor (ikke vist) eller en annen detektor, hvoretter trykk strømmer fra gassbeholderne 6 til vannbeholderen 500. Trykket i vannbeholderen 500 vil innledningsvis kunne være f.eks. 4 bar, og typisk innenfor området 2-12 bar. Vannbeholderen 500 oppnår dette trykk via trykkreduksjonsventilen 37 som reduserer det innkommende trykk fra gassbeholderne 6. Etter at vannbeholderen 500 er tømt, vil hovedvannledningen 5 kunne settes på for å mate ytterligere vann til ledningen 28 og stempel-sylinder-anordningen 50. Fig. 6 viser en variant av drivkilden på fig. 1. Drivkilden vist på fig. 6 tilsvarer den på fig. 1, med unntagelse av at en vannbeholder 501 for innmatning av vann i ledningen 28 ikke står under trykk. Sylinder-stempel-anordningen er i stand til å suge vann fra vannbeholderen 501, idet stemplene 12, 13 suger vann inn i kamrene 14, 16 ved hjelp av under-trykk. Hovedvannledningen 5 er det overhodet ikke behov for hvis vannbeholderens 501 volum og vanninnhold er tilstrekkelig. Fig. 7 viser en variant av drivkilden ifølge fig. 1. Drivkilden vist på fig. 7 tilsvarer drivkilden på fig. 1 når unntas at den er innrette til å holde et ventetrykk i ut-løpsledningen 1 og sprinklerne 2000, 3000. Dette oppnås ved hjelp av en pumpe-enhet 47 omfattende en motor 48 og en pumpe 49 som er forbundet med ledningen 27. Pumpe-enheten 47 får sin drivkraft fra en trykkgassbeholder 39. Pumpeenheten 47 øker trykket fra hovedvannledningen 5 fra 4 bar til f.eks. 20 bar, og holder således utløpsledningen på et ventetrykk på 20 bar. Sprinklerne 2000, 3000 omfatter sprederhoder som er forbundet med utløpsledningen 1, f.eks. sprederhoder med utløseranordninger, så som ampuller. Konstruksjonen av sprinklerne 2000, 3000 muliggjør en belastning med nevnte ventetrykk. Sprinklerne 2000, 3000 kan fortrinnsvis være konstruert som beskrevet i WO 92/15370 og WO 94/16771. Gassbeholderen 39 er forbundet med retningsventilen 19 via trykkreduksjonsventilen 37 for å forsyne retningsventilen 19 med kraft fra gassbeholderen 39. Etter utløsning av sprinklerne 2000, 3000 på grunn av varme eller røk, observerer en detektor et visst trykktap som er stort nok, i ledningen 27, eller en strømning eller et trykktap i utløpsledningen 1 eller i ledningen 27, hvor trykktapene eller strømningen be-

virker at detektoren gir et signal til ventilen VI eller V2 om å åpne, hvoretter drivkilden virker som drivkilden på fig. 1.

Ovenfor er oppfinnelsen bare beskrevet ved eksempler og det skal derfor påpekes at detaljene ved oppfinnelsen vil kunne varieres på mange måter innenfor rammen av de vedføyede krav. Således behøver stempler 12, 13 ikke å være anbragt i sylindre 10 og 11 plassert på linje, skjønt dette vil være å foretrekke da en slik utførelse er meget lett og enkel å re-alisere teknisk. Konstruksjonen av styreanordningen 7 vil kunne variere. Drivkraften for retningsventilen 19 vil kunne tilveiebringes på forskjellige måter. Drivkilden vil kunne anvendes for å mate ut en væskelignende dusj omfattende forholdsvis store dråper fra sprederhodene. Gasskilden behøver ikke å være satt sammen av trykkgassbeholdere 6, idet f.eks. et trykkluft-nettverk (ikke vist) hensiktsmessig vil kunne anvendes i stedet. Et slikt trykkluft-nettverk krever ikke høyt trykk, men vil kunne ha et lavt trykk på 6

- 10 bar.

Claims (14)

1. Drivkilde for innmatning av slukkemedium i minst ett sprederhode (2, 3; 2, 3; 200, 300; 2000, 3000) for å slukke brann, omfattende en væskekilde (5, 500, 501) inneholdende væske og en gasskilde {9, 900) inneholdende gass, blandeanordninger for å blande væsken fra væskekilden (5, 500, 501) og gassen fra gasskilden (9, 900) transportanordninger for å føre væsken og gassen inn i sprederhodet på en slik måte at et slukkemedium inneholdende en væskekomponent og en gasskomponent føres til sprederhodet for å frigjøre slukkemediet fra sprederhodet i form av en blanding av gass og væskedråper, karakterisert ved at blandeanordningene omfatter en sylinder-stempel-anordning (50), omfattende et første stempel (12) anordnet i en første sylinder (10) og et andre stempel (13) anordnet i en andre sylinder (11), idet begge sylindre omfatter et første kammer (14 henholdsvis 16) og et andre kammer (15 henholdsvis 17), gasskilden (9, 900) alternativt forbindes med den førs-te sylinders andre kammer (15) eller den andre sylinders andre kammer (17) via et ledningssystem (24) med hvilket det er forbundet en retningsventil (19, 19'), retningsventilen (19, 19') ved hjelp av en styreanordning (7, 7') anordnes i en første drivposisjon for å holde en forbindelse mellom gasskilden (9, 900) og den første sylinders andre kammer (15) åpen, og en forbindelse mellom den andre sylinders andre kammer (17) og en utløpsledning (1; 1;

100) av transportanordningen åpen, og i en andre drivposisjon for å holde en forbindelse mellom gasskilden (9, 900) og den andre sylinders andre kammer (17) åpen og en forbindelse mellom den første sylinders andre kammer (15) og ut-løpsledningen (1; 1; 100) åpen, og det første kammer (16) av den andre sylinder er innrettet til å motta væske fra væskekilden (5; 500; 501) og det første kammer (14) av den første sylinder er innrettet til å mate væske til utløpsledningen (1; 1,100) når retningsventilen (19, 19') befinner seg i den første drivstilling, og det første kammer (16) av den andre sylinder er innrettet til å mate væske til utløpsledningen (1; 1,100) og det første kammer (14) av den første sylinder er innrettet til å motta væske fra væskekilden (5; 500; 501) når retningsventilen (19, 19') befinner seg i den andre drivstilling.

2. Drivkilde ifølge krav 1, karakterisert ved at stemplene (12, 13) er innbyrdes forbundet med hjelp av en forbindelsesdel (18).

3. Drivkilde ifølge krav 2, karakterisert ved at forbindelsesdelen (18) er en i det minste hovedsakelig rett stempelstang (18), og sylindrene (10, 11) i det minste hovedsakelig er anordnet på linje med hverandre, hvorved stemplene (12, 13) er innrettet til å bevege seg synkront i samme retning, men i forskjellige slag i sine sykluser i sine respektive sylindre.

4. Drivkilde ifølge krav 1, karakterisert ved at styreanordningen (7) omfatter en detektor-signal-anordning (8, 20) som reagerer på magnetiske endringer, og den første sylinders (10) stempel (12) omfatter en del (25) av magnetisk materiale, idet detektor-signalanordningen er forbundet med sylinderen (10) for å reagere på stempelets (12) bevegelse i sylinderen (10), for å gi et signal til retningsventilen (19) for hvert nytt stempelslag i samme retning.

5. Drivkilde ifølge krav 1, karakterisert ved at en trykkreduksjonsventil (37) er innkoblet mellom gasskilden (9, 900) og retningsventilen (19) for å forsyne retningsventilen med drivkraft fra gasskilden.

6. Drivkilde ifølge krav 1, karakterisert ved at styreanordningen (7) omfatter en ventilanordning (820) som, mekanisk styrt av stemplene (12, 13), er innrettet til å bevege seg fra en første posisjon til en andre posisjon på en slik måte at ventilanordningen alltid beveger seg fra den ene stilling til den andre stilling når stemplene endrer bevegelsesretning, hvilken ventilanordning er innrettet til ved hjelp av trykk å styre en trykkilde (821) på en slik måte at trykkilden beveger retningsventilen (19') til en første arbeidsposisjon når ventilanordningen befinner seg i den første posisjon, og beveger retningsventilen til den andre posisjon når ventilanordningen befinner seg i den andre posisjon.

7. Drivkilde ifølge krav 1, karakterisert ved en første ledning (31) omfattende en tilbakeslagsventil (36) for å mate væske fra væskekilden (5; 5; 500; 501) til den første sylinders (10) første kammer (14), og ved en andre ledning (29) omfattende en tilbakeslagsventil (33) for å mate væske fra væskekilden til den andre sylinders (11) før-ste kammer (16), og ved en tredje ledning (43) omfattende en tilbakeslagsventil (35) for å mate væske fra den første sylinders første kammer (14) til utløpsledningen (1; 1; 100), og ved en fjerde ledning (42) omfattende en tilbakeslagsventil (34) for å mate væske fra den andre sylinders første kammer (16) til utløpsventilen (1; 1; 100), og ved en første gassledning (27) omfattende en tilbakeslagsventil (38) for å tilveiebringe en forbindelse fra retningsventilen (19) til utløpsledningen (1; 1; 100).

8. Drivkilde ifølge krav 1, karakterisert ved at en gassflaske (21) er forbundet med ledningssystemet (24), hvilken gassflaske er anordnet mellom gasskilden (9) og retningsventilen (19) for å kommunisere alternativt med den første sylinders andre kammer (15) eller den andre sylinders andre kammer (17), for å kjøle utløpsledningen (1) og sprederhodene (2, 3) med slukkemedium under trykk, hvor trykket er lavere enn trykket i gasskilden (9).

9. Drivkilde ifølge krav 1, karakterisert ved at en beholder (22) inneholdende skum er forbundet med den første gassledning (27) for å tilveiebringe gasstrykk enten fra den første sylinders andre kammer (15) eller den andre sylinders andre kammer (17), og at beholderen (22) er forbundet med utløpsledningen (1) for å mate skum inn i slukkemediet i utløpsledningen.

10. Drivkilde ifølge krav 7, karakterisert ved at en vannbeholder (23) er forbundet med den første gassledning (27) for å tilveiebringe gasstrykk enten fra den første sylinders andre kammer (15) eller den andre sylinders andre kammer (17), og at vannbeholderen (23) er forbundet med utløpsledningen (1; 100) for innledningsvis å mate bare vann inn i utløpsledningen.

11. Drivkilde ifølge krav 1 eller 7, karakterisert ved at væskekilden omfatter en væskebeholder (500) som er forbundet med gasskilden (900) via en trykkreduksjonsanordning (3) , for i væskebeholderen å tilveiebringe et trykk som er lavere enn trykket i gasskilden.

12. Drivkilde ifølge krav 1 eller 7, karakterisert ved at væskekilden består av en væskebeholder (501) uten trykk.

13. Drivkilde ifølge krav 1, hvor sprederhodet er et sprederhode (2000, 3000) av en sprinkler, karakterisert ved at en pumpeenhet (47) omfattende en motor (48) og en pumpe (49) er forbundet med væskekilden (5) og utløpsledningen (1) for å holde ut-løpsledningen på et ventetrykk som er høyere enn trykket i væskekilden, hvor det med motoren (48) er forbundet en trykkgassbeholder (39) for å forsyne motoren og pumpen med drivkraft.

14. Drivkilde ifølge krav 13, karakterisert ved at gassbeholderen (39) er forbundet med utløpsledningen (1) via en trykkreduksjonsventil (37) som er forbundet med retningsventilen (19) for å forsyne retningsventilen med drivkraft fra gassbeholderen.