NO317580B1 - Bevegelsesabsorberende overforingssystem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et bevegelsesabsorberende overføringssystem for å overføre personell og/eller gjenstander mellom et flytende fartøy og en installasjon, for eksempel en oljeplattform, i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav l. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å danne en gangbar forbindelse mellom et flytende fartøy og en installasjon i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 10.

Det anvendes i dag en rekke forskjellige anordninger for å tilveiebringe overføring av personell og gods mellom et flytende fartøy og en offshoreplattform. På grunn av den relative bevegelsen mellom det flytende fartøyet og plattformen stilles det store krav til slike overføringsanordninger. Det har tidligere vært anvendt kurver opphengt i en kranbom, der kurven heises ved hjelp av en vinsj utstyrt med et hivkompenserings-system. Imidlertid representerer slike heisbare kurver en stor sikkerhetsrisiko, da relativbevegelser mellom fartøy og plattformen lett kan føre til at kurven slås med stor kraft mot fartøyet eller plattformen. Det er også en risiko for at kurven kan tippe under landing, slik at personell og/eller gods faller ut. Mellom plattformer er det også blitt anvendt gangbroer, som danner en stiv forbindelse mellom disse platformene. Disse gangbroene egner seg imidlertid ikke for overføring av personell mellom en platform og et flytende fartøy når relativbevegelsene blir store.

Eksempler på kjent teknikk er vist i NO 145.131, NO 151.579, 157.255, US 3.008.158, US 4.011.615 og US 4.169.269. F.eks. US 4.169.296 viser bruk av en kuleleddforbindelse mellom gangbroens ytterende og plattformen. F.eks. NO 145.131 viser anvendelse av en nedtrekkswire for å trekke gangbroens ytterende ned til plattformen. Imidlertid er det ingen av disse publikasjonene som antyder muligheten for å benytte en nedtrekkswire i kombinasjon med en kuleleddforbindelse. Videre har alle de kjente anordninger den ulempen at gangbroen er selvbærende. Det er heller ikke mulig å overføre last av noen særlig tyngde eller dimensjon langs gangbroforbindelsen.

Det eksisterer derfor et stort behov for et langt sikrere overføringssystem som kan danne en sikker gangbar forbindelse mellom et flytende fartøy og en installasjon, som samtidig er innrettet til å kunne overføre last mellom to installasjoner. Det er derfor ifølge oppfinnelsen tilveiebrakt et bevegelsesabsorberende overføringssystem i samsvar med karakteristikken til det etterfølgende krav 1. Det er dessuten tilveiebrakt en fremgangsmåte i samsvar med karakteristikken til det etterfølgende krav 10.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til de medfølgende tegninger, der:

Figur 1 viser overføringssystemet i sin helhet, sett fra siden,

figur 2 viser et utsnitt av overføringssystemet ved fartøyets søyle, som bærer gangveien ved sin ene ende,

figur 3 viser overføringssystemets ytre ende,

figur 4 viser overføringssystemet i ikke-bruksstilling ombord på fartøyet,

figur 5 viser overføringssystemet i forskjellige stillinger ved forskjellige avstander mellom plattformen og fartøyet i vertikal- og horisontalretningen, sett fra siden,

figur 6 viser overføringssystemet i forskjellige stillinger sett ovenfra,

figur 7 illustrerer fremgangsmåten for å tilkople overføringssystemet til plattformen,

figur 8 viser en nødfrakopling av overføringssystemet,

figurene 9-47 viser en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen, som p.t. regnes som den beste utførelsesformen

figur 9 viser hovedkomponentene,

figurene 10a, b og c viser den indre delen av overføringssystemet,

figur 11 viser den leddede bommen,

figur 12 viser den ytre ende av bommen med ramme,

figur 13 viser ramme med koblingsinnretning,

figur 14 viser koblingsinnretningen,

figurene 15a og b viser en hurtigfrigjøirngsmekanisme,

figurene 16a, b og c viser et fundament,

figurene 17a og b viser en detalj av koblingsinnretningen,

figurene 18a, b og c viser et lagerhus,

figurene 19-34 viser i trinn tilkoblingen av overføringssystemet,

figurene 35 - 38 viser i trinn normal frakoblingsprosedyre,

figurene 39 - 43 viser i trinn nødfrakobling, og

figurene 44 - 47 viser i trinn frakobling og parkering av gangveien.

Figur 1 viser et bevegelsesabsorberende overføringssystem 1 ifølge oppfinnelsen, som er plassert på et fartøy 2. Overføringssystemet 1 består generelt av en søyle 3, plassert på fartøyets 2 dekk 4, et tårn 5, en gangvei 6, en bom 7 og en ramme 8.

Søylen 3 og tårnet 5 er vist mer detaljert i figur 2. Tårnet 5 er dreibart forbundet med søylen 3, slik at tårnet 5 kan rotere i det minste tilnærmelsesvis 360° i forhold til søylen 3, som er fastmontert til fartøyets 2 dekk 4. For å oppnå denne dreibarheten er det anordnet et konvensjonelt dreieledd 9 mellom tårnet 5 og søylen 3. Bommen 7 er ved sin ene ende svingbart festet til tårnet 5 i et ledd 10. Bommen 7 kan derved svinge i vertikalplanet. En vinsj (ikke vist) er via en wire 11 (se figur 1) forbundet med bommen 7, slik at bommens 7 ytre ende kan heises opp og ned i vertikalplanet. Gangveien 6 er også forbundet svingbart med tårnet 5 i et ledd 12, slik at også gangveien 6 kan svinge i vertikalplanet.

Overføringssystemets 1 ytre ende er best vist i figur 3. Rammen 8 knytter sammen bommens 7 og gangveiens 6 ytre ender. Rammen 8 omfatter et første ben 13 og et andre ben 14, som begge er svingbart forbundet med bommen 7 i et ledd 15. Bena 13 og 14 definerer et åpent rom 16 mellom seg. Rammen 8 omslutter gangveien 6 og er svingbart forbundet med denne i et ledd 17. På undersiden av rammen 8 er det utformet en kule 18. Kulen 18 er innrettet til å mottas i et kulesete 19 fast montert, for eksempel på dekket av en plattform 20.

Mellom bommen 7 og rammen 8 er det videre anordnet en hydraulisk aktuator 21, som er innrettet til å tvangssvinge rammen 8 i forhold til bommen 7. En løpevogn 22 er anordnet i en løpeskinne 23 på undersiden av bommen 7, for å kunne løpe langs bommen 7 fra dennes ytre ende til dennes indre ende. Løpevognen 22 er tilknyttet en heisbar krok 24 via en wire 24a, som gjør det mulig å overføre gods mellom fartøyet 2 og plattformen 20. På grunn av det åpne rommet 16 i rammen 8, og et tilsvarende åpent rom 25 i tårnet 5 kan løpevognen og kroken 24 bevege seg uhindret langs bommen 7 over gangveien 6.

Gangveien 6 omfatter minst to deler 6a og 6b, der den ene delen 6a er teleskopisk mottatt i den andre delen 6b. Begge delene 6a og 6b utgjøres av et fagverk, som beskytter personell som befinner seg på gangbroen 6 på alle kanter. Gangbroen 6 kan enten være fullstendig tett, som en tunnel, eller omfatte åpninger. En adkomsttrapp 26 gir adkomst fra dekket 4 til gangveien 6 via toppen av søylen 3. På plattformsiden befinner gangveiens 6 ytre ende seg så nær plattformdekket at noen trapp på denne siden vanligvis ikke er nødvendig. Eventuelt kan det imidlertid være anordnet en liten trapp på plattformdekket eller en nedsenkbar trapp ved gangveiens 6 ytre ende.

I figur 4 er overføringssystemet vist i ikke-brukstilstand, der bommen 7 og gangveien 6 er svingt til en hviletilstand over fartøyet 2. I en ikke-brukstilstand kan eventuelt gangveien 6 frigjøres fra tårnet 5 og rammen 8 og fjernes og rammen 8 enten svinges inn mot bommen 7 eller også fjernes, slik at søylen 3, tårnet 5 og bommen 7 kan brukes som en konvensjonell kran. Figur 5 viser overføringssystemet i forskjellige tilstander alt etter i hvilken posisjon fartøyet 2 befinner seg i forhold til plattformen 20. På grunn av kuleleddforbindelsen vil gangveien 6 og rammen 8 kunne svinge i tre retninger i forhold til plattformen 20 om kuleleddforbindelsen 18,19.1 figur 5a befinner gangveiens indre ende seg 1 m lavere enn nominell posisjon og 6,5 m lenger borte fra plattformen enn nominell posisjon. Bevegelsen mot og fra plattformen opptas hovedsakelig av gangveiens 6 teleskopvirkning. I figur 5b befinner gangveiens 6 indre ende seg 2,5 m høyere enn nominell posisjon og 5,5 m nærmere plattformen enn nominell posisjon. Figurene 5c og 5d viser de to ytterstillingene for overføringssystemet, der figur 5c viser fartøyets 1 laveste posisjon og største avstand i forhold til plattformen 20, og figur 5d viser fartøyets 2 høyeste posisjon og korteste avstand fra plattformen 20. Fartøyets avstand til plattformen kan her variere med ca. 20 m uten at overføringssystemet lider noen overlast. Bølgehøyden fra topp til bunn kan være opp til 13 m uten å belaste overføringssystemet. Figur 6 viser overføringssystemet sett ovenfra og i figur 6a i nominell posisjon og i figur 6b i fire forskjellige ekstremposisjoner. Som man ser av figur 6b kan overføringssystemet svinge over en sektor på 90° uten at det lider overlast. Fartøyet kan også endre sin retning i forhold til plattformen med 180°.

I figur 3 er det ved vinkelen V vist maksimal rullebevegelse av overføringssystemet 1.

Fremgangsmåten for å tilveiebringe en gangbar forbindelse mellom fartøyet 2 og plattformen 20 skal nå forklares under henvisning til figur 7. I figur 7a er gangveiens 6 ytre ende brakt til en posisjon generelt over kulesetet 19 på plattformen 20. For å posisjonere kulen over kulesetet, roteres tårnet 5 og svinges rammen 8 ved hjelp av aktuatoren 21 inntil kulen er i korrekt posisjon. En wire 27, som strekker seg gjennom et hull 28 i kulen 19 fires ned mot plattformen 20. Wiren 27 kan festes, enten ved fjernbetjening eller manuelt ved hjelp av personell på plattformen 20, i et mottak 29 i kulesetet 19. Mens vinsjen som holder bommen 7 settes til å arbeide under konstant trekk, og svingmotoren og bremsen som styrer tårnets 5 rotasjon og aktuatoren 21 for rammen 8 frikoples, koples en vinsj inn for å utøve et strekk i wiren 27, for derved å trekke kulen 18 ned mot kulesetet 19. Så snart det er oppnådd kontakt mellom kulen 18 og kulesetet 19 slakkes vinsjen som bærer bommen 7 av, slik at kulen 18 kommer til hvile i kulesetet 19 og presses mot dette av bommens 7, rammens 8 og gangveiens 6 egenvekt.

Frakoplingsprosedyren blir den motsatte av det ovennevnte, idet vinsjen for bommen 7 settes i gang, og vinsjen for wiren 27 slakkes av inntil kulen 18 har fjernet seg fra kulesetet 19 i tilstrekkelig grad til at wiren 27 kan frigjøres fra kulesetet 19. Bommen 7 og gangveien 6 kan deretter svinges inn over fartøyet 2.

En nødprosedyre for fråkopling av forbindelsen er vist i figur 8. I et slikt tilfelle settes vinsjen for bommen 7 i gang samtidig som fartøyet kjører i retning bort fra plattformen 20. Teleskopforbindelsen mellom gangveidelene 6a og 6b gjør at gangveien 6 forlenges, inntil den har nådd sin endestilling og på grunn av den kombinerte virkningen av bommens 7 løft av gangveiens 6 ytre ende og gangveiens 6 utadrettede kraft slipper kulen 18 ut av kulesetet 19. Forbindelsen mellom wiren 27 og kulesetet 19 frakoples når nødprosedyren settes i gang.

Det etterfølgende beskriver, under henvisning til figurene 9 til 47, et system med leddet bom. Leddet bom gir stor nedsettelse i momentet på søylen ved til- og frakobling. Dessuten er det plassbesparende ved parkering på dekk under transitt. Figur 9 viser systemets hoveddeler som omfatter en søyle 30, en bom 31, en ramme 32 og en gangvei 33. Bommen er todel i en indre del 34 og en ytre del 35, som er knyttet sammen i et ledd B via en hengselmekanisme 36. Figur 10a - 10c viser søylen 30 med oppheng og heiseanordning 37 for bommen 31. Bommen er, som nevnt, leddet og kun den innerste seksjonen 34 vises her. Bommen 31 blir tøflet av et vaier heisesystem 37 fra toppen av søylen 30. Bommen 31 er opphengt i et to akset lagersystem 38 i søylen 30. Bommen 31 svinger om den tverrgående horisontale aksen A (figur 10a) ved løfting og senking og kan svinge fritt om den langsgående aksen Al (figur 10b).

Søylen 30 er montert til skipets dekk på et lager og kan svinge om vertikalaksen A2 (figur 10c). Svingaktuatorer 39 er montert i forbindelse med lageret 40, disse kan frakobles eller styre svingbevegelsen for søylen 30. Figur 11 viser bommen 31 med hengslemekanismen 36 i leddet B. En hydraulisk sylinder 41 montert på toppen av bommen 31 kontrollerer foldingen av denne og begrenser bevegelsen ved maksimalt utslag. Ved sammentrekking av sylinderen 40 rettes bommen 31 og bevegelsen er mekanisk begrenset slik at underkant av de to bomseksjonene 34,35 danner en rett linje. Figur 12 viser forbindelsen mellom bommens 31 ytterseksjon 35 og rammen 32. Rammen 32 er hengslet til bomseksjonen 35 i aksen C. Rammens 32 svingbevegelse kontrolleres ved hjelp av en hydraulisk sylinder 42 montert mellom Rammens 32 topp 43 og en brakett 44 på bommen 31. Figurene 13 og 14 viser Rammen 32 med lagerhus 49 og koblingsdel 45. Rammen 32 og koblingsdelen 45 kan svinge fritt i forhold til hverandre om horisontalaksen D, som, som vist i figur 14 strekker seg gjennom to bærelagere 46, montert på to armer 48 på lagerhuset 49, hvilke bærelagere 46 mottar rammens 32 ben 47. Et svinglager 50 montert mellom lagerhuset 49 og koblingsdelen 45 definerer vertikalaksen Dl som rammen 32 med lagerhus 49 kan rotere om.

Nedenfor skal nå forklares, under henvisning til figurene 15a og 15b, 16a - c, 17a og 17b og 18a - c, elementene i landingssystemet for plattformforbindelsen, som består av følgende hoveddeler: hurtigfrigjøirngsmekanisme 51 (se fig. 15a - b), fundament 52 med låsekule 53 (se figur 16a - c), koblingsdel 45 med nedtrekksylinder 54 (se figur 17a

- b) og lagerhus 49 for rammen 32 (se figur 18a - c).

Hurtigfrigjøringsmekanismen figurene 15a - b består av et hus 55, en låsepal 56 og en utløser 57. Utløseren 57 er forbundet med skipet og kontrolleres derfra via mekanisk eller elektrisk fjernstyring. På plattformen er det anordnet to slike hurtigfrigjøirngsmekanismer 51 som sveises fast på plattformen på hver side av et fundament 52 med låsekule 53 (se fig. 16a, b og c).

Fundamentet 52 består av et sirkulært hus 58 med innvendig konisk føring 59, låsekulen 53 med en innvendig vertikal boring 60 for inntrekkingsvaier, en horisontal boring 61 for låsing av inntrekkingsvaier og forankringspinner 62. Låsepalene 56 låser pinnene 62 slik at fundamentet 52 er sikret til plattformdekket. Figur 17a viser et vertikalt snitt gjennom koblingsdel 45 med nedtrekksylinder 54 mens fig. 17b viser denne sett underfra. Man ser i fig. 17 a et sirkulært koblingshus 75 med en toppflens 63 for innfesting av nedtrekksylinderen 54 og en landingsflens 64 i bunnen samt en utvendig flens 65 for svinglager. Åtte låsedogger 66 er opphengt i nedre ende av en sylinderstang 67. Låsedoggene 66 er innvendig sfærisk formet og utvendig sirkulært koniske. Et skjørt 68 som er tilsvarende innvendig sirkulært konisk formet, er vertikalt bevegelig ved hjelp av aktuatorer 69 som er festet til en flens 70 som igjen er festet til sylinderstangen 67. Ved senking av skjørtet 68 tvinges låsedoggene 66 sammen og kan således bringes til å lukke rundt kulen 53 (se figur 16a). Sylinderstangen 67 er langsgående gjennomboret med en boring 71 for gjennomtrekking av vaier og er innfestet til et stempel 72 som er vertikalt bevegelig i sylinderen 54. Stangen 67 går gjennom toppflensen 73 til sylinderen 54 og er pågjenget en utvendig mutter 74. Figurene 18a- c viser lagerhuset 49 for rammen 32, som består av et sirkulært hus 49 med armene 48 for lageret 46 for innfesting av rammens 32 ben 47 og et svinglager 76. Lageret 76 er boltet til flensen 65 (se figur 17a), slik at dette følger rammen 32. Etableringen av broforbindelsen mellom skip og plattform skjer etter følgende prosedyre: Fundamentet 52 ifølge figur 16 er på forhånd låst til plattformdekket med hurtigfrigjøringsmekanismene 51 ifølge figur 15, ved at låsepalene 56 låses rundt pinnene 62. Skipet blir posisjonert og en vaier 77 er på forhånd fast gjort i fundamentet 52 på plattformen, som vist i figur 24. Vaieren 77 tres gjennom boringen 60 i kulen 53 og boringen 71 i sylinderstangen 67 og festes til vinsjen V (se figur 19). Dette kan skje på dekket på skipet mens bommen 31 er foldet og rammen 32 er lagt helt ned. Bommens 31 indre seksjon 34 reises så til maksimal oppreist stilling, mens bommens 31 ytterseksjon 35 forblir foldet og rammen 32 faller til vertikal stilling da aktuatoren

42 er frikoblet.

Vinsjen V trekker vaieren 77 inn og rammen 32 trekkes mot en mekanisk stopper på bomseksjonen 35 slik at denne trekkes med og bommen 31 rettes (se figur 20). Aktuatoren 41 aktiveres nå og bommen 31 rettes ut slik at koblingen 45 holdes over fundamentet 52 på platformen (se figur 21).

En bomløfteaktuator 78 og bomleddaktuatoren 41 holder konstant kraft mens vinsjen V kontinuerlig trekker koblingen 45 mot fundamentet 52 på plattformen (se figur 22). Figurene 23a, 23b og 24 illustrerer vinkelawik og posisjonsawik som koblingen 45 kan tillates under inntrekkingen. Figurene 25 og 26 viser styringen innvendig i fundamentet 52 mot koblingens 45 ytterdel som sikrer sentrering av låsedoggene 66 mot kulen 53. Figur 27 viser situasjonen der koblingen 45 har landet mot kulen 53 og holdes i posisjon med vaierens 77 trekkraft.

Aktuatorer 79 i koblingen 45 aktiveres, skjørtet 69 skyves frem og låsedoggene 66 sikrer forbindelsen til fundamentet 52 (se figur 28).

Samtidig frakobles bomleddaktuatoren 78 og rammeaktuatoren 42 samt at bomaktuatoren 41 begynner å senke den ytre bomdelen 35 bommen 31 (se figur 29). Nedtrekksylinderen 54 i koblingen 45 aktiveres ved at stempelet 72 (figur 17a) får tilført trykk på undersiden og trekker koblingshuset 75 ned slik at landingsflensen 68 (figur 17a) møter fundamentet 52 (se figur 30). Nedtrekksylinderen 54 trekker landingsflensen 68 mot et sete 80 i fundamentet 52 slik at koblingen 45 med lagerhus 49 og ramme 32 blir rettet opp til vertikal stilling (se figurene 31 og 32), samtidig som bommens 31 innerseksjon 34 senkes, til operasjonsstilling (se figur 31), og bomløfteaktuatoren 78 slakkes helt av slik at bommen 31 ligger fritt opplagret i søylen 30 og i rammen 32 (se figur 33).

Mutteren 74 strammes til manuelt og trykket på nedtrekksylinderen 54 dreneres slik at forankringen er mekanisk sikret (se figur 34).

Normal frakoblingsprosedyre blir som følger: bomløfteaktuatoren 78 aktiveres slik at bommens 31 innerseksjon 34 reises, konstant kraft på bomleddaktuatoren 41 aktiveres (se figur 35), koblingen 45 åpnes (se figur 36), koblingen 45 løftes klar når bommen 31 er i tilstrekkelig oppreist stilling (se figurene 37 og 38) og skipet kjøres umiddelbart unna.

Hurtig frakobling i en nødssituasjon blir som følger: bomløfteaktuatoren 78 aktiveres slik at bommens 31 innerseksjon 34 reises, konstant kraft på 41 aktiveres (se figurene 39 og 40, palene 56 i hurtigfrikoblingmekanismen 51 åpnes (se figur 41). Skipet kjører bort fra plattformen samtidig som bomløfteaktuatoren 41 reiser bommen 31 og konstant kraft aktiveres på rammeaktuatoren 42 for å dempe sving avrammen 32 i det fundamentet 52 slipper plattformen (se figur 42). Bommen 31 foldes og systemet kjøres i parkert posisjon på dekk (se figur 43).

I det ovennevnte er gangveien 33 ikke vist, for at tegningene ikke skal bli unødig kompliserte. Gangveien 33 tas opp og legges ned ved bruk av et heise- og overføringssystem 81 etter at forbindelsen mellom skip og plattform via bommen 31 og rammen 32 er etablert. Figurene 44 - 47 viser frakoblingen av gangveien 33, idet tilkoblingen blir likeledes, men i motsatt rekkefølge.

Som vist i figur 44 er gangveien 33 opphengt i søylen 30 ved sin indre ende 82 og i rammen 32 ved sin ytre ende 83. Når gangveien 33 skal frakobles forbindes dens ytre ende 83 med en løpekatt 84, som er innrettet til å løpe langs bommen 31. Gangveien 33 løftes ut av inngrep med rammen 31 og løpekatten 84 teleskoperer gangveien 33 mot søylen 30 (se figur 45).

Når gangveien 33 er fullstendig teleskopert, kjører løpekatten 84 videre, idet innfestingen i gangveien 33 ruller langs gangveien 33 inntil løpekatten 84 er kommet frem til endeposisjonen ved søylen 30. Under dette senkes gangveiens 33 ytre ende ned på skipets dekk (se figur 46). Til slutt senkes også gangveiens 33 indre ende ned på dekk.

Claims (13)

1. Bevegelsesabsorberende overføringssystem (1) for å overføre personell og/eller gjenstander mellom et flytende fartøy (2) og en installasjon (20), f.eks. en oljeplattform, der fartøyet (2) og installasjonen (20) oppviser en relativbevegelse, hvilket system (1) omfatter en bom (7,31), som er leddforbundet med fartøyet (2) eller installasjonen (20), en lengdeforanderlig gangvei (6, 33), som er leddforbundet med den samme av fartøyet (2) eller installasjonen (20) og en forbindelsesinnretning (8, 32) som knytter sammen bommens (7,31) og gangveiens (6,33) ender motsatt av leddforbindelsen, der det på enten fartøyet (2) eller installasjonen (20) er anordnet en innretning for sikkert å koble gangveien til den samme av fartøyet (2) eller installasjonen (20), idet innretningen for sikkert å koble gangveien til enten fartøyet (2) eller installasjonen (20) omfatter et kulesete (19,45) og en kule (18, 53) der enten kulen (18,53) eller kulesetet (19,45) er anordnet ved gangveiens (6, 33) ytre ende eller ved den nedre enden av forbindelsesinnretningen (8, 32) og den andre av kulesetet (19,45) og kulen (18, 53) er anordnet på enten fartøyet (2) eller installasjonen (20), idet kulen (18,53) er innrettet til å komme i inngrep med kulesetet (19,45), slik at kule/seteforbindelsen kan oppta treakset relativ bevegelse mellom fartøyet (2) og installasjonen (20), karakterisert ved at kulen (18,53) og/eller kulesetet (19,45) omfatter et gjennomføirngshull (28,60) for en nedtrekkswire (27, 77), som kan forbindes med den andre av kulesetet (19,45) eller kulen (18,53) for å trekke gangveien ned mot den andre av fartøyet (2) eller installasjonen (20) og at forbindelsesinnretningen er en ramme.

2. Overføringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at rammen (8,32) er leddet forbundet med bommen (7, 31).

3. Overføringssystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert v e d at bommen (7, 31) har en løpekatt (22, 84) som er bevegelig langs bommens lengde.

4. Overføringssystem ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at rammen (8,32) omfatter to ben (13, 14; 47) som er svingbart forbundet med bommen (7,31) og strekker seg fra hver sin side av bommen (7, 31) og omslutter gangveien (6,33) på to sider og at benene (13,14; 47) definerer en åpning (16) mellom seg, gjennom hvilken åpning (16) en løpevogn (22, 84) som løper langs bommen (7, 31) kan bevege seg.

5. Overføringssystem ifølge krav 4, karakterisert ved at kulen (18, 53) og kulesetet (19,45) trekkes mot hverandre ved hjelp av en positiv nedtrekkskraft, idet det anvendes en vinsj med konstant trekkkraft som mothold for nedtrekkskraften.

6. Overføringssystem ifølge krav 5, karakterisert ved at rammen (8, 32) kan tvangssvinges i forhold til bommen (7, 31) ved hjelp av en aktuator (21,42).

7. Overføringssystem ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at bommen (31) er leddet.

8. Overføringssystem ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at gangveien (6, 33) er innrettet til å teleskoperes til sarnrnentrukket stilling ved hjelp av en løpevogn (22, 84) og at løpevognen (22, 84) er tilpasset for å legge gangveien ned på dekket til fartøyet (20).

9. Overføringssystem ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en koblingsinnretning for å fastholde kulen (53) i kulesetet (45).

10. Fremgangsmåte for å danne en gangbar forbindelse mellom et flytende fartøy (2) og en installasjon (20), der en bom (7, 31) som bærer en gangvei (6,33) og som er tilknyttet den ene av fartøyet (2) eller installasjonen (20) svinges til en posisjon med den ene av et kulesete (19,45) eller en kule (18,53) ved gangveiens (6,33) ytre ende generelt over den andre av et kulesete (19,45) eller en kule (18, 53) på den andre av fartøyet (2) eller installasjonen (20), karakterisert ved aten nedtrekkswire (27, 77) forbindes mellom kulen (18, 53) og kulesetet (19,45), at kulen (18, 53) og kulesetet (19,45) trekkes mot hverandre og at kulen (18, 53) landes i kulesetet (19,45).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at gangveien er teleskopisk og at en løpekatt som er bevegelig langs bommens lengde opphenger den ytre enden av gangveien (6,33) inntil gangveien er trukket ut og landet på fartøyet (2) eller installasjonen (20).

12. Fremgangsmåte ifølgekrav 10 eller 11, karakterisert ved at en ramme (8,32) som er forbundet med den ytre enden av bommen (7, 31) og omfatter den ene av kulesetet (19,45) eller kulen (18,54), kobles til den andre av kulesetet (19,45) eller kulen (18, 53), og at gangveien (6, 33) bringes til å henge i rammen (8,32).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10,11 eller 12, karakterisert ved at en vinsj med konstant trekkraft anvendes for å holde bommen (7, 31) løftet over den andre av kulesetet (19,45) eller kulen (18,53) og at vinsjen avlastes når kulen (18, 53) er landet i kulesetet (19, 45), slik at bommens (7,31) og gangveiens (6,33) tyngde, eventuelt assistert av en gripeinnretning, holder kulen (18,53) og kulesetet (19, 45) i inngrep.