NO317412B1 - Faste baerere for analytiske malingsprosesser, anvendelse derav samt analytisk malemetode - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører faste bærere for analytiske måleprosesser, hovedsakelig sammensatt av et inert fast bærermateriale samt anvendelse derav. Oppfinnelsen vedrører videre en analytisk målemetode.

Hovedoppgaven ved forskning som leter etter aktive substanser innen avlingsbeskyttelse eller innen medisinen er å identifisere nye ledestrukturer og å utvikle aktive substanser avledet fra disse strukturer.

I klassisk forskning hvor det letes etter aktive substanser er den biologiske effekt av nye forbindelser blitt testet ved tilfeldig screening på hele organismen, f.eks. planten eller mikroorganismen. For dette formål ble det anvendt komplekse in vitro og in vivo testmetoder hvormed bare noen få hundre substanser kunne testes hvert år.

I dette tilfelle var den biologiske testing den begrensende faktor i forhold til den syntetiske kjemi.

Tilveiebringelsen av molekylære testsystemer ved hjelp av molekylær bio-logi og cellebiologi har ført til en drastisk endring i denne situasjon. Disse molekylære testsystemer, som reseptor bindingsanalyser, enzymanalyser eller celle-celleinteraksjonsanalyser, kan som en regel lett gjennomføres i mikrotiterptater i reaksjonsvolum på fra 50 til 250 jai og kan lett automatiseres. Automatisering og miniatyrisering av disse testsystemer tillater at prøvekapasiteten blir høy. Denne utvikling gjør det mulig å teste store antall forskjellige kjemikalier for mulig bruk som ledestruktur i forskning som leter etter aktive substanser.

Et moderne automatisert testsystem tillater testing av 100.000 eller flere kjemikalier for deres biologiske effekt hvert år ved massescreening. Mikrotiterpla-teanalyser anvendes meget ofte på grunn av at de som regel medfører lave om-kostninger, er meget pålitelige og er lite utsatt for feil.

For å kunne utnytte effektiviteten av disse testsystemer fullstendig har det vært utviklet nye fastfasesynteser og slike utvikles fremdeles innen kombinasjonskjemien.

Kombinasjonskjemi gjør det mulig å syntetisere en bred varieté av forskjellige kjemiske forbindelser, benevnt substansbibliotek. Dette er særlig tilfelle når kombinasjonskjemi gjør bruk av automatisert fastfasesyntese (se f.eks. oversikts-artikler I. [sic] Med.Chem. 37 (1994) 1233 og 1385). Fastfasesyntese har den fordel at et stort antall forbindelser kan syntetiseres og at biprodukter og overskudds-reaksjonskomponenter lett kan fjernes, slik at omstendelig rensing av produktene er unødvendig.

Det store antall syntetiserte forbindelser innen kombinasjonskjemien betyr at effektiviteten av moderne automatiserte testsystemer fullt ut kan utnyttes med hensyn til kjemisk diversitet. Etter som de kjemikalier som skal undersøkes ikke er tilgjengelige i noen ønsket mengde ved syntese ved hjelp av kombinasjonskjemien, i motsetning til klassisk aktiv substanssyntese, kan bare et begrenset antall testsystemer undersøkes på grunn av de mengder av kjemikalier som kreves i testsystemene.

En ytterligere ulempe ved foreliggende testsystemer, f.eks. ved forskning hvor det letes etter aktive substanser, i diagnostiske metoder, i miljøvern eller avlingsbeskyttelse, er at reagensene som kreves for mange testsystemer, som enzymer, antistoffer, reseptorer, fluoreserende fargestoffer, radioaktivt eller på an-nen måte merkede ligander, cytokiner, aktivatorer, inhibitorer eller andre reagenser, er dyre, vanskelige å fremstille og/eller ikke tilgjengelige i en mengde tilstrek-kelig for de automatiserte tester.

DE-A 44 35 727 beskriver en metode for å redusere reagensene nødvendig for en test.

Ulempen ved denne prosess er at bæreren for målingene først må fremstilles ved en omstendelig flertrinnsprosess.

En ytterligere ulempe er at reaksjonene som kan gjennomføres med dette bærermateriale er begrenset til reaksjoner knyttet til faste faser, som reaksjons-komponentbinding mellom antistoffer, antigener, haptener eller nukleiinsyrer. Det er ikke mulig med denne metode å gjennomføre reaksjoner i oppløsning.

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å utvikle en ny analytisk målemetode som kan gjennomføres uten de anførte ulemper og tilveiebringe denne for forskning hvor det letes etter aktive substanser, diagnostiske metoder, mil-jøvern, avlingsbeskyttelse, toksikologi eller kombinasjonskjemi.

Foreliggende oppfinnelse omfatter en fast bærer for analytiske målemetoder, hvor den hovedsakelig er sammensatt av et inert fast bæremateriale hvorpå hydrofile målesoner, som kan være forsynt med en overflate-materialmengde er skilt fra hverandre ved hjelp av minst et ikke-kontinuerlig hydrofobt belegg, hvor antallet av målepunkter påført pr. cm<2> av bæreren er mer enn eller lik 10.

Videre omfatter oppfinnelsen en analytisk målemetode som omfatter påfø-ring av flytende analyseprøver i de hydrofile målesoner på en bærer som beskrevet i det foregående, hvor de hydrofile målesoner overdekkes med en hydrofob væske og analysen gjennomføres.

Oppfinnelsen omfatter videre anvendelse av en bærer som beskrevet i det foregående ved diagnostiske metoder, ved forskning hvor man søker etter aktive substanser, innen kombinasjonskjemi, avlingsbeskyttelse, innen toksikologien eller ved miljøbeskyttelse.

Det er funnet at dette formål oppnås, ved å anvende den faste bærer beskrevet i forbindelse med målemetoden.

Det er funnet at overflatespenningen som hindrer ytterligere miniatyrisering av den nåværende mikrotiterplatemetode til enda mindre reaksjonshulrom (= brønner), på grunn av at krefter som adhesjon av reaksjonsvæsken til overflaten av mikrotiterplatene eller kapillarkreftene får økende betydning, og således gjør det umulig å fylle reaksjonshulrommene og således gjennomføre en måling, i meget små mikrotiterplaterbrønner, kan med fordel utnyttes for bærerne i henhold til oppfinnelsen.

Hydrofile målesoner på bæreren betyr områder på bæreren hvorpå eller hvori målingen gjennomføres etter påføring av reaksjonsvæsken og således av reaksjonskomponentene (se nummer 2 i fig. 1, 3 og 4). De tilsvarer således brøn-nene i mikrotiterplater og benevnes i det følgende som «målesoner eller målepunkter».

De hydrofile målesoner på bæreren omgis fordelaktig av en hydrofob sone (se nr. 1 i fig. 1 til 4). Denne hydrofobe sone kan være sammensatt av minst et hydrofobt belegg som dekker bæreren fullstendig eller bare delvis med diskontinuiteter. Disse diskontinuiteter (se nr. 5 i fig. 1 til 4) er fordelaktig hydrofile.

Fig. 1 til 4 tjener til å illustrere bærerne i henhold til oppfinnelsen som eksempel.

Målesonene, og de hydrofobe soner som separerer dem fra hverandre (se nr. 1 i fig. 1 til 4), kan f.eks. påføres ved hjelp av mikrolitografi, fotoetsing, mikro-trykking eller en mikroprikkingsteknikk eller kan påsprøytes under anvendelse av en maskeringsteknikk. Fotokjemiske prosesser som kan anvendes for å fremstille overflatene av platene eller valsene til å være spesifikt hydrofobe ved spesielle punkter og hydrofile ved andre punkter er kjent fra metoder for fremstilling av trykkplater. Det er med denne metode mulig å fremstille f.eks. et gitter med flere tusen regelmessig anordnede hydrofile målesoner (se nr. 2 i fig. 1, 3 og 4), omgitt av hydrofobe kantområder (se nr. 1 i fig. 1 til 4), på en enkel måte på en bærer, f.eks. på en glassplate eller metallplate. Dette kan for det første medføre at ett eller flere hydrofobe belegg påføres bæreren og deretter påføres målesonene på de nødvendige punkter eller også motsatt påføres initialt de hydrofile målesoner og deretter de hydrofobe soner, eller begge samtidig. Det er også mulig å påføre et flertall hydrofile målesoner på det samme punkt.

Fig. 2 avbilder som et eksempel en bærer i henhold til oppfinnelsen med størrelse som en mikrotiterplate.

Målesonene kan ha en hvilken som helst ønsket form, idet sirkulære målesoner foretrekkes.

Det eller de hydrofobe belegg kan påføres sammenhengende til bæreren eller ellers forsynes med diskontinuiteter av en hvilken som helst form. De kan også være i form av separate soner omkring målesonene, idet hydrofobe ringer som separerer de hydrofile målesoner fra hverandre foretrekkes.

Det eller de hydrofobe belegg skal forhindre at målesonene sprer seg inn i hverandre og således muliggjøre nøyaktig måling av individuelle reaksjonsblandinger.

Det er i prinsippet mulig å påføre et hvilket som helst ønsket antall målepunkter på en bærer, men antallet målepunkter pr. cm<2> er foretrukket større enn eller lik 10, særlig foretrukket større enn eller lik 15 og meget spesielt foretrukket større enn eller lik 20. Videre er de reaksjonsvolum som påføres fra noen få ni opp til noen ul, idet volum på mindre enn 5 uJ foretrekkes, og mindre enn eller lik 1 ul særlig foretrukket.

Målepunktene kan påføres en hvilken som helst ønsket gitterform på bæreren, og gitteret med kvadratiske eller rektangulære ruter foretrekkes.

Den inerte faste bærer kan bestå av en jevn, plan plate av en blokk av samme type eller av et ark med en hvilken som helst ønsket form og størrelse, som kan være forsynt med små fordypninger (se fig. 4) ved målesonepunktene, idet plane bærere (se fig. 3) foretrekkes. Rektangulære eller kvadratiske bærere foretrekkes, og rektangulære bærere med størrelsen av en standard mikrotiterplate (127,5 mm x 85,5 mm) eller integrale multipler av mikrotiterplater, som kan være større eller mindre, f.eks. Terasakiplatene (81 mm x 56 mm, 60 målepunkter), er særlig foretrukket. Den foretrukne størrelse for bærerne i henhold til oppfinnelsen har den fordel at alle de øvrige trekk ved automatisert mikrotiterplatetek-nologi kan anvendes uten endring.

Bæreren kan f.eks. bestå av materialer som glass, keramikk, kvarts, metall, sten, trevirke, plast, gummi, silisium, germanium eller porselen. Blandingene kan

anvendes i ren form, som blandinger, legeringer eller blandinger eller i forskjellige lag eller etter belegging med f.eks. et plastmateriale eller en maling for å fremstille bærerne i henhold til oppfinnelsen. Transparente bærere fremstilt av kvarts, glass, plastmaterialer, germanium eller silisium, som er egnet for alle visuelle tester som mikroskopiske, kameraassisterte og laserassisterte tester fremstilles foretrukket.

Egnede transparente plastmaterialer er alle amorfe plastmaterialer med domener i en enkelt fase eller flerfasemåte med identisk brytningsindeks som po-lymerer av akrylonitril/butadien/styren eller på en flerfasemåte med forskjellige brytningsindekser, hvori domene av plastkomponentene danner soner som er mindre enn lysets bølgelengde, som blokkpolymerer av polystyren og butadien (polystyren/butadienbland inger).

Særlig egnede transparente plastmaterialer som kan nevnes i denne forbindelse er polystyren, styren/akrylonitril, polypropylen, polykarbonat, PCV (= po-lyvinylklorid), poly(metylmetakrylat), polyestere, silikoner, polyetylen/akryl, polylac-tid eller celluloseacetat, cellulosepropionat, cellulosebutyrat eller blandinger derav. Silisium eller germaniumbærere er særlig egnet for anvendelser hvori påvisning eller induksjon av reaksjonen under anvendelse av nær infrarødt lys er nødvendig.

Bæreren i henhold til oppfinnelsen kan også konstrueres i form av et trans-portørbelte som når analysene er automatisert kan bevege seg forbi stasjoner med fylling, inkubasjon eller påvisning.

En fremgangsmåte for å fremstille bærerne i henhold til oppfinnelsen be-gynner f.eks. fra keramiske plater, kvartsplater eller glassplater. Bæreren blir for dette formål først hurtig renset med et rensemiddel, f.eks. en alkohol, et alkalisk rensemiddel eller et surt rensemiddel som f.eks. «Reacalc® (som i henhold til le-verandøren Chemotec GmbH, inneholder fosforsyre og overflateaktive midler). Rensingen kan fordelaktig forbedres ved at den gjennomføres i et ultralydbad. Etter rensing tørkes bæreren, med en gang eller etter rensing med vann og/eller alkohol eller med en alkohol/vannblanding. Et hydrofobt belegg på bæreren påfø-res f.eks. med en 1% sterk heksadecyltrimetoksysilanoppløsning i et løsningsmid-del som isopropanol/H20 (9:1) under anvendelse av en prikkstemplingsmetode. Prikkstemplet presses kort mot glassplaten for å påføre den 1% sterke heksade-cyltrimetoksysilanoppløsning. Bæreren tørkes deretter. Glassbæreren tørkes fordelaktig ved forhøyede temperaturer, d.v.s. 80°C. Bæreren blir foretrukket renset på nytt etter tørking for å fjerne overskudd av heksadecyltrimetoksystlan, f.eks. med en alkohol/vannblanding som isopropanol/H20 (9:1).

Denne prikkstemplingsteknikk kan anvendes for å påføre en ytterligere overflate-materiallengde i området for de hydrofile målepunkter. Denne overflate-materialmengde kan f.eks. dannes ved å påføre proteiner, sure eller basiske po-lymerer som polylysin eller sure eller basiske molekyler.

Metoder egnet for å påføre prøvemateriale og reagenser er alle dem som er i stand til å måle ut mengder av væske fra noen få ni til noen få \ i\ som f.eks. metodene anvendt i blekkstråleprintere (se DE-A 40 24 544) eller innen strøm-ningscytometri i cellesorterere (Horan, P.K., Wheeless, L.K., Quantitative Single Analysis and Sorting, Science 198 (1977) 149-157). Dråpedannelse kan i dette tilfelle foregå ved piezoelektrisk dråpedannelse (ultralyd), piezoelektrisk dråpe-ejeksjon eller ejeksjon ved fordampning (blekkstrålemetode). Det er mulig å anvende systemer med permanent dråpeproduksjon eller systemer som frembringer dråper etter behov.

Disse metoder kan anvendes for å anbringe individuelle smådråper på en nøyaktig tilmålt og målrettet måte på de individuelle hydrofile målepunkter i mul-tianalyseoverflaten av bæreren, f.eks. ved å bevege bæreren under en eller flere dyser som er anordnet i parallell, i samsvar med rytmen for den mengdemessig avgitte væske og i samsvar med det forut etablerte gitter. Det er likeledes også mulig å bevege utmålingsinnretningen, f.eks. bestående av minst en dyse, over bæreren i samsvar med rytmen for den utmålte væske og i samsvar med det alle-rede påførte gitter.

Det er om nødvendig ved hjelp av visse metoder å anbringe forskjellige reagenser og/eller individuelle celler på de forut bestemte seter (målepunkter) på bæreroverflaten og å iverksette reaksjon derav. Det er fordelaktig, med de små volumer som foretrekkes i henhold til oppfinnelsen, i området fra et fåtall nanolite-re til et fåtall mikrolitere, at blanding av reaksjonskomponentene ved diffusjon fo-regår meget hurtig, slik at det ikke er nødvendig med noen spesiell mekanisk blandeinnretning. Det er også mulig, før tilsetningen av flytende smådråper før gjennomføring av den aktuelle analyse, for visse ligander, f.eks. proteiner eller nukleinsyrer, å være tilstede på bæreren i adsorbert eller kjemisk bundet form før de tilmålte mengder av måleprøver og reagensene tilføres.

Ytterligere fordeler ved bærerne i henhold til oppfinnelsen er besparelse av substanser som kjemikalier som skal testes, enzymer, celler eller andre reak-sjonskomponenter, tidsbesparelse ved en ytterligere økning i den parallelle reaksjonsblandinger som om det passer automatiseres, besparelser av plass og per-sonale, som skyldes ytterligere miniatyrisering av reaksjonsblandingene og således til slutt også av utgifter.

Smådråpene som anbringes på bærerne kan også påføres i form av gel-smådråper som deretter størkner når dette passer og således reduserer avdamping av reaksjonsvæsken.

Avdamping av reaksjonsvæsken (se nr. 3 i fig. 3 og 4) kan også resueres ved belegning med en hydrofob væske (se nr. 4 i fig. 3 og 4), i hvilket tilfelle det eller de hydrofobe belegg virker som en forankring (fig. 3 og 4).

Lav-viskositetsoljer som silikonoljer anvendes foretrukket for belegget.

Fordampning kan også reduseres ved å inkubere bærerne i en atmosfære som er faktisk mettet med vanndamp.

Reduksjon i avdamping er likeledes mulig ved å avkjøle bærerne.

Fordampning kan reduseres ved å anvende enkle elementer av dem som er nevnt eller kombinasjoner derav.

Bærerne i henhold til oppfinnelsen er i prinsippet egnet for alle analytiske metoder som nå gjennomføres i mikrotiterplater, som kolorimetriske, fluorimetriske eller densitometriske metoder. Det er i disse tilfeller mulig å anvende og måle lysspredning, uklarhet, bølgelengdeavhengig lysabsorpsjon, fluoresens, lumine-sens, ramanspredning, ATR (= svekket total refleksjon), radioaktivitet, isotopmer-king, pH-forskyvninger eller ioneforsyninger, fordelaktig alene eller i kombinasjon, for her bare å nevne et fåtall av de mulig målte kvantiteter.

Analytiske metoder som kan gjennomføres på bærerne i henhold til oppfinnelsen og som kan nevnes her er bindingen av antistoffer til antigener, interaksjonen mellom reseptorer og ligander, den spesifikke spaltning av substratmolekyler ved hjelp av enzymer, polymerasekjedereaksjon (PCR), agglutinasjonstester eller interaksjonen mellom forskjellige eller identiske celletyper som enzymanalyser, titreringsanalyser som virustitreringsanalyser, erytrocytt eller blodplateaggre-gasjonsanalyser, agglutinasjonsanalyser med latekskuler, ELISA (= Enzyme-linked jmmunosorbent assay) eller RIA (= Radioimmunoassay).

Bærerne i henhold til oppfinnelsen kan f.eks. anvendes ved diagnostiske metoder, ved forskning hvor man leter etter aktive substanser, innen kombinasjonskjemien, ved avlingsbeskyttelse, ved toksikologi, miljøbeskyttelse, f.eks. for cytotoksikologiske tester, innen medisinen eller innen biokjemien.

Bærerne i henhold til oppfinnelsen er særlig egnet for massescreening.

Bærerne i henhold til oppfinnelsen er særlig egnet for alle moderne bilde-frembringende og bilde-analyserende systemer.

De etterfølgende eksempler tjener til å ytterligere å illustrere oppfinnelsen.

Eksempel 1

Fremstilling av en bærer i henhold til oppfinnelsen fra en preparatglasspla-te.

Først renses preparatglassplaten med en 20% sterk vandig oppløsning av et surt rensemiddel («Reacalc»® levert av Chemotec GmbH) i et ultralyd-neddykningsbad i 10 minutter. Preparatglassplaten ble deretter renset med vann og deretter med absolutt etanol og tørket ved omtrent 23°C.

Et mikroprikkstempel ble anvendt for å påføre det hydrofobe belegg i form av hydrofobe ringer (se fig. 1 til 4) på den hydrofile bærer. Det hydrofobe lag ble påført under anvendelse av 1% sterk heksadecyltrimetoksysilanoppløsning i iso-propanol/H20 (9:1). Prikkstemplet ble neddykket i silanoppløsning og deretter i kort tid, i omtrent 5 sekunder, presset ned mot bæreren og bæreren ble så tørket ved 100°C i 15 minutter. Overskudd av silanoppløsning ble fjernet fra bæreren ved å neddykke denne i isopropanol/H20 (9:1) i omtrent 1 minutt. To typer av prikkstempler ble anvendt for å påføre 12 henholdsvis 25 målepunkter pr. cm<2>.

Eksempel 2

Proteaseinhibitoranalyse med bærerne i henhold til oppfinnelsen.

En proteaseinhibitoranalyse ble gjennomført under anvendelse av en bærer fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1. 96 prøver som hver omfattet 100 ni av en oppløsning av casein merket med fluoreceinisotiocyanat (20 ^ig/rnl) i 10 mM tris/HCI buffer (pH 8,5) ble påført i et kammer med en relativ fuktighet på mer enn 95% under anvendelse av et mikroutporsjoneringssystem levert av «Microdrop», Norderstedt, på en preparat-g la ss plate fremstilt som beskrevet i det foregående. Reaksjonssmådråpene ble anordnet i 8 rader og 12 baner i et 2 x 2 mm gitter i samsvar med de hydrofobe soner (= barrierelag) påført ved hjelp av prikkstemplet. Bredden av de hydrofobe ringer var 0,4 mm i hvert tilfelle.

Deretter ble 1 ni av hver av forskjellige proteaseinhibitorer i en konsentrasjon på 1 mM i 10 mM tris/HCI buffer (pH 8,5) påført reaksjonsprøvene under anvendelse av Microdrop-apparatet. Tilsetningen foregikk nøyaktig inn i den fluore-cent-merkede caseinoppløsning som tidligere var påført. En nanoliter av 10 mM tris/HCI buffer (pH 8,5) ble anvendt som kontroll.

Til slutt ble 10 ni av protease trypsinet i en konsentrasjon på 10 mg/ml i tris/HCI buffer (pH 8,5) tilført for reaksjon.

Reaksjonssmådråpene ble deretter dekket enten med mineralolje, silikon-olje eller flytende parafin, som ble påført under anvendelse av mikrodråpe-utporsjoneringssystemet, for å redusere fordampning.

Etter inkubasjon i 30 min. ble analyseresultatet målt. Dette ble foretatt under anvendelse av et invertert fluoresensmikroskop for eksitasjon, fra undersiden av preparatglassplaten, med lineært polarisert lys i området fra 450 til 485 nm og for'påvisning av fluoresens i området fra 515 til 530 nm. Et kjølbart CCD kamera som hver foran var påsatt et polarisasjonsfilter som kunne roteres ved hjelp av en motor ble anvendt for påvisning.

Anisotropien ved polarisasjon av caseinmolekylene ble bestemt under anvendelse av de følgende ligninger:

hvori:

A er anisotropien

P er polarisasjonen

parallell er den målte intensitet av det fluoreserende lys på po-larisajon parallelt med polarisasjonen av det eksister-ende lys, og

perpendikulær er den målte intensitet av det fluoreserende lys med

kryssede polarisasjonsfiltere.

Anisotropien er et mål på rotasjons-diffusjonskoeffisienten av molekyler og kan anvendes for å bedømme de hydrodynamiske størrelser av molekyler (G.Weber, Biochemie, Vol. 51, 1952, 145-155).

Ved spalting av proteinet merket med fluoreseinisotiocyanat ved hjelp av protease ble det målt en polarisasjon i området fra 50 til 75 x 10"<3>. Ved inhibering av proteasetrypsinet var den målte polarisasjon mer enn 150 x 10'<3>.

For parallell analyse av alle 96 reaksjonsblandinger ble det fullstendige målefelt med de 96 punkter på en gang dekket med en linse av et stereoforstør-relsesapparat og ble analysert under anvendelse av et bildebehandlingsprogram.

Eksempel 3

Proteaseinhibitoranalyse med 1.536 parallelle målepunkter.

En trypsininhibitoranalyse ble gjennomført som beskrevet i eksempel 2 med 1.536 parallelle målepunkter på størrelsen av en mikrotiterplate (se fig. 2).

Claims (8)

1. Fast bærer for analytiske målemetoder, hvor den hovedsakelig er sammensatt av et inert fast bærermateriale hvorpå hydrofile målesoner, som kan være forsynt med en overflate-materialmengde, er karakterisert ved at disse er skilt fra hverandre ved hjelp av minst et ikke-kontinuerlig hydrofobt belegg, hvor antallet av målepunkter påført pr. cm<2> av bæreren er mer enn eller lik 10.

2. Fast bærer ifølge krav 1, karakterisert ved at de hydrofile målesoner påført bæreren er skilt fra hverandre ved hjelp av ikke-kontinuerlige hydrofobe soner i form av ringer.

3. Bærer ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bærermaterialet som anvendes er glass, keramikk, kvarts, metall, sten, plast, gummi, silisium eller porselen.

4. Bærer ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det anvendes et gjennomsiktig bærermateriale valgt fra gruppen av glass, kvarts, silisium eller plast.

5. Analytisk målemetode, karakterisert ved at den omfatter påføring av flytende analyseprøver i de hydrofile målesoner på en bærer ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, de hydrofile målesoner overdekkes med en hydrofob væske og analysen gjennomfø-res.

6. Analytisk målemetode ifølge krav 5, karakterisert ved at den analytiske måling gjennomføres i en atmosfære som er faktisk mettet med vanndamp.

7. Analytisk målemetode ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at den analytiske målingen gjennomføres mens bæreren avkjøles.

8. Anvendelse av en bærer ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4 ved diagnostiske metoder, ved forskning hvor man søker etter aktive substanser, innen kombinasjonskjemi, avlingsbeskyttelse, innen toksikologien eller ved miljøbeskytt-else.