NO317174B1

NO317174B1 - Roravfyrbart fjernstyrt prosjektil

Info

Publication number: NO317174B1
Application number: NO19971585A
Authority: NO
Inventors: Werner Schroppel
Original assignee: Diehl Stiftung & Co
Priority date: 1996-04-30
Filing date: 1997-04-07
Publication date: 2004-09-06
Also published as: US5780766A; NO971585D0; NO971585L; DE19617221A1; DE19655109C2; DE19617221C2

Description

Oppfinnelsen vedrører et fjernstyrt prosjektil som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Et slikt fjernstyrt prosjektil er kjent under betegnelsen BUSS ARD for halvautonom bekjempelse av et hårdpansret målobjekt ved hjelp av en panserbrytende spisskjegle-hulladning bak søkerhodet for styring mot det lysmarkerte objekt, se fig. 7 i HJ. Schrøder "Experimentalgeschoss Bussard, Technologie-Studie zur Endphasenlenkung von Geschossen" i "DIEHL-Berichte aus der wehrtechnischen Entwicklung", 1982, sidene 48 ff., 50. Virkningen til et slikt hulladnings-stridshode er imidlertid liten når virkningsstrålen forstyrres av reaktiv tilleggspansring, slik den mer og mer anvendes for beskyttelse av stridsvogner. Moderne panserbrytende rørammunisjon har derfor en tandemanordning bestående av en liten Precursor-hulladning, som er anordnet koaksialt med eller eksentrisk i forhold til en bakenfor liggende hoved-hulladning, idet det for slike tandem-stridshoder er kjent både stråledannende innlegg (hulkjegle) såvel som prosjektildannende innlegg (hulkulekapper), se EP-PS 0 201 433 eller EP OS 0249 678.

Forsøk på å bruke panserbrytende hulladnings-stridshoder mot befestninger, særlig i betongbunkere, har vist seg lite vellykket, uavhengig av om betongstrukturen er dekket med et aksialt dempende og radielt beskyttende jordlag, eller til og med er fritt tilgjengelig. Heller ikke kalde granater i vilkårlige størrelser vil ved innsats av vanlig bombekaster-kinematikk gi noen varig virkning mot kanonstillinger som har gode dekninger. Et i endefasen fjernstyrt prosjektil' såsom BUSSARD (eller et derivat med tandem-stridshode mot reaktivt pansrede hårde mål) vil derfor ikke ha noen særlig virkning mot en motstander som ut fra en bunkerdekning kan beherske et stort skuddfelt. Dette er imidlertid en situasjon som krisereaksjonskrefter ofte vil stå overfor, ofte i veksling med (mellom de befestede stillinger opererende) pansrede kjøretøy. Det foreligger derfor et aktuelt og stadig mer påtrengende behov for flerfunksjons-ammunisjon som kan benyttes i disse to hovedsenarier under utnyttelse av anvendte og anerkjente bombekastere.

For gatekamper er det utviklet et våpen som betegnes som GRABAS, se EP PS 0583 642, et våpen som håndteres på samme måte som en panservernrakett-kaster, og hvis stridshode ved anslag mot en vegg tenner en flat borings-hulladning for gjennomslag av veggen med en kompakt, masserik stråle. Ved den anslagsbetingede bremsing av stridshodet vil en bak hulladningen anordnet underkalibret etterladning løsne fra sin holder og fly gjennom det hull som boringsladningen har revet opp, for så med tidsforsinkelse, nemlig først etter at den har kommet inn i rommet bak veggen, å tenne spreng- og splint-hodet. Ved hjelp av en Janus-anordning ifølge DE OS 39 41 445 kan man sikre seg at etterladningen også virker bakover og altså direkte i området bak den gjennombrutte vegg. Et slikt system har riktignok ingen særlig virkning mot hårdpansrede mål, dog fører boringsladningen til en lokal fjerning av reaktiv tilleggspansring på hovedpansringen.

På grunnlag av denne situasjon, er det en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et virkningssystem på bombekasterbasis med halvautonom (lys-operasjon) eller helautonom (bildebearbeidelses-operasjon) topp-Attack mot bevegelige hårde mål, hvilket virkningssystem uten omstillingsbehov også på virksom måte kan benyttes mot betongstillinger, uten noen utviklingsrisiko forbundet med anvendelse av ennå ikke med hensyn på funksjonsdyktighet etterprøvede virkningskomponenter.

Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen i hovedsak ved at det fjernstyrte prosjektil er forsynt med et kombinasjons-stridshode som angitt i karakteristikken i det selvstendige patentkrav.

Fordelaktige trekk ved den foreliggende oppfinnelsen fremgår av de medfølgende uselvstendige kravene 2 til 7.

På denne måten kan en og samme ammunisjon med et og samme våpen på virksom måte innsettes både mot hårde mål med reaktiv tilleggspansring såvel som mot betongstillinger eller sandsekkbeskyttede stillinger, idet en foran anordnet masserik helkalibret hulladning for det første benyttes for fjerning av reaktiv tilleggspansringsmoduler på hovedpansringen i et hårdt mål og for det andre benyttes for gjennomboring av en beskyttelses- eller betong-vegg, mens den bakenfor liggende høyenergetiske, likeledes helkalibrede stråldannende hulladning umiddelbart deretter trenger gjennom hovedpansringen i det hårde mål (eller etter inntrengen i beskyttelsesrommet bak den gjennomborede betongvegg stadig vil gi en sekundær-sprengvirkning), og mens på den annen side den mot hovedpansringen i det hårde mål detonerende etterladning gir en sekundærvirkning mot ubeskyttede sensorelementer og eventuelt til og med vil kunne fjerne reaktiv tilleggspansringsmoduler over store områder, og fremfor alt etter gjennomgangen av den gjennomborede betongvegg vil utøve sin virkning i det bakenfor liggende rom, som et splint-sprengprosjektil.

Etterladningen (energetisk adskilt) kan være anordnet bak hoved-hulladningen, fordi hovedladningen allerede vil være antent og altså ikke lenger virke forstyrrende når etterladningen treghetsbetinget setter seg i bevegelse relativt prosjektil-mantelen. Denne i retning bakover forskjøvede anordning av etterladningen gir den konstruktive fordel at det i rommet mellom boringsladningen og hovedladningen kan plasseres svingbare vinger som har en underkalibret startstilling for plassering i avfyringsrøret og som svinger ut og virker som bærerflater for økning av rekkevidden og manøvrerbar-heten etter at prosjektilet har forlatt våpenrøret. Dersom det på den annen side ikke benyttes i strukturen inntrengende vinger, men i stedet benyttes vinger som legger seg an mot prosjektilmantelens omkrets i prosjektilets lengderetning (se fig. 2/3 i US-PS 4 522 356 eller fig. 1-4 i US-PS 4 664 339), kan den underkalibrede etterladning være anordnet mellom de to hulladninger, mens rommet bak den bakre, altså bak hoved-hulladningen, kan gi plass for et stillsystem, eksempelvis som i US-PS 5 040 745, for utsvingbare rorflater, eksempelvis som i US-PS 4 660 786, for styring av det fjernstyrte prosjektil. Nå må riktignok etterladningen forsynes med en selvdestruerende detonator og/eller hoved-hulladningen må forsynes med et forsinkelses-brannrør. Dette er nødvendig fordi man må hindre at dens hurtige stråle ved målrettet innsats mot hårde mål ikke forstyrres av den ennå for hånden værende etterladning. På den annen side er det nødvendig å hindre at, når ammunisjonen brukes mot betong, etterladningen innhentes og ødelegges av hulladningsstrålen før den har gått inn gjennom den brutte betongvegg og inn i rommet bak beskyttelsesveggen og er detonert der.

Andre alternativer og videreutviklinger såvel som ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av patentkravene og av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningsfigurene. Nedenfor og i tegningsfigurene har man begrenset seg til de for forståelse av oppfinnelsen nødvendige detaljer.

På tegningene viser:

Fig. 1 et fjernstyrt prosjektil ifølge oppfinnelsen, med klaffvinger som kan svinges inn i kombinasjons-stridshodet, og

fig. 2 viser en mer kompakt anordning av kombinasjons-stridshodet når det fjernstyrte prosjektil har utenpå liggende klaffvinger.

Det aotonomt (med billedbearbeidelse) eller halvautonomt (med målbelysning) innsettbare fjernstyrte prosjektil 11 er utformet som et bombekasterprosjektil 12 med den typiske flaskehalsformede hekk 16 for opptak av avtrekkbare delladninger og et haleror-stillsystem. Prosjektilet er forsynt med et såvel panserbrytende som bunker-brytende universal- eller kombinasjons-stridshode 13, for innsats både mot reaktivt pansrede hårde mål såvel som mot nedgravede stillinger. Bak et søkerhode 14 med deteksjons- og flyvestyrings-signalsystem for målsøking eller sluttfasestyring, er det anordnet en helkalibret hulladning 15 med et flatkjegle-innlegg 18, altså et innlegg som gir en kontaktstråle. Innlegget er primært dimensjonert som boringsladning for betong. Det vil imidlertid ved anslagstenning mot et hårdt mål også utløse moduler i en reaktiv tilleggspansring, med større virkning enn de vanlige tandem-stridshoder med en liten precursor vil gi. En likeledes helkalibret hoved-hulladning 17 er anordnet lengre bak, i prosjektilets hekk 16. Innlegget 18 i denne hoved-hulladning 17 er tynnere og utført med spissere vinkel enn innlegget 18 i den fremre hulladning 15. Den derved mulig-gjorte raskere og mer utstrakte stråle fra hoved-hulladningen 17 vil trenge gjennom hovedpansringen i målet i det området som allerede er ryddet for reaktive moduler ved hjelp av den fremre hulladning 15. Derimot vil strålen fra hoved-hulladningen 17 bare gi en sekundærvirkning ved inntrengning i en av for- eller borings-hulladningen 15 allerede oppsprengt betongbunker, men den detonerende hulladning vil gi en ikke ubetydelig sprengvirkning inne i bunkeren.

Det er anordnet en underkalibrert etterladning 20 som er beregnet for spreng- og splint-virkning bak en gjennomslått betongvegg. Denne etterladning er kraftsluttende fastholdt i en holder 21. Når prosjektilet 12 slår an mot målet og derved brenses kraftig, vil den trege masse i etterladningen 20 bevege seg forover og gå ut av holderen. Etterladningen vil gå videre og gå inn i rommet bak betongmuren, gjennom det hull som borings-hulladningen 15 har sprengt, og først etter slik gjennomtrengning vil etter-ladningens 20 tidsbrannrør 22 tenne ladningen. Som følge av det sentralt mellom tosidige splintommantlede virkningsladninger anbragte brannrørsystem (se DE 39 41 445 Al) vil denne etterladning 20 ha en virkning også motsatt gjennomgangs-retningen, dvs. også direkte bak den penetrerte beskyttelsesvegg. Dersom prosjektilet ikke får anslag mot betong, men mot et hårdpansret målobjekt, så vil etterladningen 20 riktignok ikke gå gjennom det lille av hoved-hulladningen 17 i hovedpansringen utbrente hull, men den vil detonere mot målobjektet og vil således gi sekundærvirkninger, eksempelvis mot ubeskyttede sensorelementer.

Plasseringen av etterladningen 20 bak hoved-hulladningen 17 vil ikke virke forstyrrende, da hoved-hulladningen allerede er tent før den treghetsdrevne etterladning når frem. Dersom, til forskjell fra det som er vist i fig. 1, de for rekkevidden og manøvrerbarheten til prosjektilet 11 nødvendige vinger 23 etter avfyring fra våpenrøret kan svinge ut fra en stilling i anlegg mot prosjektilets mantelflate, slik det er vist i fig. 2, kan den plass som derved vinnes i prosjektilets 12 midtre område 24 utnyttes for plassering av etterladningen 20 foran hoved-hulladningen 17. Det medfører den fordelen at den ved måleanslaget i bevegelse satte etterladning 20 får en kortere strekning å tilbakelegge, slik at den med større pålitelighet kan trenge inn gjennom det av borings-hulladningen 15 brutte hull, for således å detonere i det indre dekningsrom, en detonasjon som tilveiebringes av forsinelses-brannrøret 22. I så tilfelle må man gi hoved-hulladningen 17 et forsinkelses-brannrør 25 slik man har sikret at hulladningens stråledannelse først skjer etter at etterladningen 20 etter målanslaget har tilbakelagt den treghetsavhengige strekning gjennom prosjektilet 12. Hvis ikke, vil etterladningen 20 kunne beskadiges av den hurtige strålen fra hoved-hulladningen 17 eller til og med bringes til tenning, før den når målet etter gjennomflyvning av den strekning som er muliggjort av den kompakte stråle fra borings-hulladningen 15. Hvis ikke må den foranliggende etterladning 20 destrueres med hjelp av brannrøret 22, når det dreier seg om et hårdt mål og man derfor ikke ønsker å forstyrre stråledannelsen fra hoved-hulladningen 17.

Claims

1. Røravfyrbart fjernstyrt prosejektiv (11) som bombekasterprosjektil (12) med panser-brytende stridshode (hoved-hulladning 17) bak et søkerhode (14), karakterisert ved at det er anordnet et panser- og bunker-brytende kombinasjons-stridshode (13), med en fremre hulladning (15) med langsom stråledannelse for rydding av en reaktiv tilleggspansring henholdsvis for gjennomboring av en betongvegg, og en koaksialt bak denne liggende hulladning (17) med rask stråledannelse og for gjennomskjæring av en hård pansring, og med en etterladning (20) i form av en treghets-aksellererbar splint-sprengsats for detonering bak betongveggen, hvilken splint-sprengsats er anordnet foran eller bak hoved-hulladningen (17).

2. Røravfyrbart fjernstyrt prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at når etterladningen (20) er anordnet foran hoved-hulladningen (17), er hulladningen forsynt med et forsinkelses-brannrør (25).

3. Røravfyrbart fjernstyrt prosjektil ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved en anordning av etterladningen (20) foran hoved-hulladningen (17), er etterladningen forsynt med et selvdestruerings-brannrør (22).

4. Røravfyrbart fjernstyrt prosjektil ifølge krav 2eller 3, karakterisert ved at avhengig av innsats-senariet er det anordnet innkoblbare eller utkoblbare brannrør (25; 22).

5. Røravfyrbart fjernstyrt prosjektil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at etterladningen (20) er anordnet foran hoved-hulladningen (17) når prosjektilet (12) er forsynt med rekkevidde-økende klaffvinger (23) som i innsvingt tilstand rager uvesentlig inn i det indre av prosjektilet (12).

6. Røravfyrbart fjernstyrt prosjektil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hoved-hulladningen (17) har en splintmantel (19).

7. Røravfyrbart fjernstyrt prosjektil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hoved-hulladningens (17) hulkjegleformede innlegg (18) har en spissere vinkel og er tynnere enn innlegget (18) i vridnings- og borings-hulladningen (15).