NO160743B - Prosjektil med underkaliber for aktiv pansring. - Google Patents

Description

Det tekniske område for denne oppfinnelse er artil-leriprosjektiler og nærmere bestemt prosjektiler med underkaliber av den panserbrytende, vingestabiliserte type med avkastbart drivspeil (AP-FS-DS er en forkortet betegnelse for ovennevnte prosjektiltype).

På dette område er det allerede utviklet et stort antall prosjektiler som er istand til å bryte gjennom enkle eller passive mål, men få av disse kan bryte gjennom flerlags eller aktive pansringer.

Ammunisjon som hittil er kjent som aktivt panserbrytende er ofte laget som hulladningsprosjektiler, særlig med to hulladninger anordnet bak hverandre.

Av prosjektiler av den ovennevnte type (AP-FS-DS) kjennes fra britisk patentsøknad 2 110 799 en utgave som be-står av et hovedprosjektil av KE- eller piltypen (dvs. hvis gjennomslagskraft skyldes prosjektilets kinetiske energi) og i hvis haleenhet det bak en sentral boring er plassert et sekundært underprosjektil, også av KE-typen, idet dette ved slutten av hovedprosjektilets bane drives ut av dette for å angripe det første lag i en aktiv pansring. Ved slutten av hovedprosjektilets bane følger således sekundærprosjektilet en bane som er uavhengig av denne hovedbane, og det er derfor nødvendig med en gyrostabilisering av sekundærprosjektilet.

I hovedprosjektilet og bak sekundærprosjektilet er det anordnet en drivladning/sprengladning som antennes på et signal fra en nærhetstenner, slik at fremskytingen av sekundærprosjektilet finner sted noe før hovedprosjektilet treffer målet.

Den sentrale boring i hovedprosjektilet tjener således som et utskytningsrør for sekundærprosjektilet.

Imidlertid er denne prosjektiltype relativt kompli-sert å fremstille på grunn av den lange utboring som er nødven-dig, i tillegg til at fremstillingen vanskeliggjøres av at de materialer som benyttes er tungmaterialer såsom redusert uran eller wolfram. Den nødvendige gyrostabilisering krever maskine-ring av riller i hovedprosjektilets boring, og slike riller er langt fra lette å maskinfreinstille. Å utelate gyrostabilise-ringen vil ikke være aktuelt, fordi sekundærprosjektilet må følge en bane som ikke skal avvike for meget fra hovedpenetratorens etterfølgende hovedbane slik at denfie kan treffe målet i det område som allerede er angrepet av sekundærprosjektilet.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å skaffe til veie et panserbrytende, vingestabilisert prosjektil med underkaliber og avkastbart drivspeil, som er istand til å angripe flerdobbelte mål, eventuelt aktive mål, og er forholdsvis lett å fremstille, og med lavere omkostninger enn ved de allerede kjente prosjektiler.

Dette er oppnådd ved at det er skaffet til veie et prosjektil av den art som fremgår av den innledende del av det etterfølgende krav 1, og dette prosjektil er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i samme krav.

Fra prosjektilets hoveddel, hovedpenetratoren når

denne nærmer seg målet skytes således ut et sekundærprosjektil i form av en hodepenetrator hvis bane tilnærmet er en forleng-else av selve hovedpenetratorens bane slik at hodepenetratoren uten å være frigitt fra hovedpenetratoren treffer målet

først.

I en av sine varianter inkluderer det teleskopiske ledd mellom hovedpenetratoren og hodepenetratoren en første sylindrisk hylse festet med båndjern på hodepenetratoren og som inkorporerer ved sin bakre seksjon en annen sylindrisk hylse i ett stykke med en sylindrisk anleggsflate på hovedpenetratoren og som danner kapslingen hvori hodepenetratoren kan forskyve seg, idet den annen hylse i sin forreste del inkluderer en sylindrisk stopper beregnet på å begrense hodepenetratorens bevegelse til sin fremre stilling i forhold til hovedpenetratoren.

Ifølge en foretrukket variant bestemmes nærhetsdetektoren og verdien av drivladningen på en slik måte at anslaget av hodepenetratoren mot målet finner sted før den har nådd sin fremre stilling i forhold til hovedpenetratoren.

Oppfinnelsen og dens arbeidsmåte vil bedre forstås under henvisning til tegningene som viser en av variantene, hvor fig. 1 viser prosjektilet ifølge oppfinnelsen i ro eller ved innledningen til banen, fig. 2 viser prosjektilet ved slutten av banen når hodepenetratoren er nesten helt fremme i sin fremre stilling i forhold til hovedpenetratoren, og

fig. 3 viser prosjektilets oppførsel ved anslag mot målet.

På fig. 1 omfatter prosjektilet en lang pilformet hoveddel eller hovedpenetrator 1 av kompakt materiale, og prosjektilet omfatter på konvensjonell måte i sin bakre del en haleenhet 14 og en forbindende innretning 15 beregnet på

å holde et avkastbart drivspeil (ikke vist) under den ballistiske fase etter at prosjektilet er skutt av våpenet.

Ifølge oppfinnelsen omfatter hovedpenetratoren 1

i sin forreste del en hul sylindrisk hylse 5 presset utenpå en sylindrisk lagerflate 12' med mindre diameter enn resten av hovedpenetratoren. Hylsen 5 kan være laget av et hvilket som helst materiale, såsom en lettlegering, stål eller et sammensatt materiale. På sin forreste flate inkluderer denne hylse en sylindrisk åpning begrenset av en flens 13 som virker som en forreste stopper for en hodepenetrator 2 som kan gli inne i den indre kapsling 3 dannet av hylsen 5.

Hodepenetratoren 2 er også laget av et kompakt materiale såsom et tungmateriale, f.eks. wolfram eller redusert uran, og den innbefatter den egentlige penetratordel som er omsluttet av en hylse 4 laget av et lett legering, av stål eller av et sammensatt materiale. Hylsen 4 omslutter hodepenetratoren 2 frem til bunnen 16' av prosjektilets ballistiske nesekonus 16 og omfatter i sin bakre del en krave som hindrer hodepenetratoren 2 i å bevege seg forbi sin fremre endestilling ved at kraven får anlegg mot stopperen 13 på hovedpenetratorhylsen 5, idet de to hylser 4 og 5 virker som forbindende teleskopisk system mellom begge penetratorer.

Hodepenetratoren 2 kan beveges fremover i forhold til hovedpenetratoren 1 ved hjelp av en sprengladning 6 anordnet i en fordypning 6' som befinner seg aksialt på den forreste flate av hovedpenetratoren.

Ladningen 6 aktiveres av en nærhetsdetektor 8 opp-tatt i den ballistiske nesekonus i hodepenetratoren, og aktiveringen skjer ved at detektoren 8 slår an en tennsats 17 anbragt i hodepenetratorens bakre del. En aksial kanal 18 tillater elektrisk ledningsforbindelse mellom detektoren 8 og tennsatsen 17.

Nærhetsdetektorens aktivering av sprengladningen for fremskyting av hodepenetratoren fastlegges fortrinnsvis slik at denne kun rekker å tilbakelegge en distanse noe mindre enn lengden av hylsen 5 før den når målet, m.a.o. vil mål-anslaget finne sted mens hodepenetratoren fremdeles beveges i forhold til hovedpenetratoren 1 og før kraven 11 når flen-sen 13 på hylsen 5. Således vil hodepenetratoren ha en maksimal kinetisk energi for å angripe det første lag av det valgte mål.

Det således beskrevne prosjektil ifølge oppfinnelsen arbeider som følger: I hvilestilling og under den lengste seksjon av banen er hodepenetratoren i sin bakre stilling i den fremre del av hovedpenetratoren 1, og tennsatsen 17 er i kontakt med sprengladningen 6 (se fig. 1).

Like ved målet aktiveres nærhetsdetektoren og slår an tennsatsen 17 som detonerer ladningen 6. Forbrennings-gassen fra ladningen 6 blir da oppfanget i kapslingen 3 og driver hodepenetratoren fremover (se fig. 2) slik at denne kommer i kontakt med målet før slutten av dens mulige bevegelse i hylsen 5. Hodepenetratoren har da maksimal kinetisk energi, og dens absolutte hastighet er summen, av hovedpenetratorens hastighet og den relative hastighet i forhold til hovedpenetratoren.

Når hodepenetratoren har nådd det ytterste lag 20 av et mål 19 (fig. 3) og. har trengt gjennom'dette kan den eventuelt ha fått et avvik en vinkel a i forhold til hovedpenetratorens 1 bane på grunn av skrått anslag hvorved det teleskopiske ledd mellom de to penetratorer brytes ved at hylsene 4 og 5 sprenges. Et slikt brudd vil imidlertid ikke ha noen skadelig virkning på hovedpenetratorens 1 bane takket være de materialer som er brukt ved fremstillingen av hylsene 4 og 5, idet disse er konstruert for å sprenges lett. Således blir ikke banen for hovedpenetratoren 1 påvirket ved gjennom-bryting av målets ytterste lag 20, og penetratoren 1 kan trenge gjennom det hull 21 som er dannet i dette og kan deretter bryte gjennom målets innenforliggende lag.

Med hensyn til .fremstillingen har et slikt prosjektil flere fordeler fordi fremstillingen kan gjøres enkel og prosjektilfunksjonen (én enkelt bane for begge penetratorer) gjør det overflødig med ballistiske beregninger av en separat

bane for penetratoren.

Oppfinnelsen kan fremstilles i forskjellige ver-sjoner, og særlig kan det anvendes forskjellige typer nærhets-detektorer, f.eks. passive eller aktive infrarøde detektorer, magnetiske, detektorer som baserer seg på Dopplereffekten, eller andre. På samme måte kan det teleskopiske ledd mellom de to penetratorer i detalj være utformet på noe annen måte uten at dette går ut over oppfinnelsens ramme.

Oppfinnelsen kan anvendes for artilleriild med mid-dels eller grovt kaliber og er særlig anvendbart for bekjemp-else av flerlags eller aktive mål.

Claims (4)

1. Panserbrytende, vingestabilisert prosjektil med underkaliber og avkastbart drivspeil, beregnet for bruk mot flerlags armering såsom aktiv pansring, og med en hovedpenetrator (1) og en sekundærpenetrator eller hodepenetrator (2) innrettet for å skytes frem ved hjelp av en driv-ladning (6) under kommando av detektororganer (8) fra hovedpenetratoren ved slutten av dennes bane, KARAKTERISERT VED at det forrest i hovedpenetratoren (1) er anordnet en indre sylindrisk kapsling (3) som omslutter hodepenetratoren (2), idet denne er glidbart forskyvbar fra en tilbaketrukket til en fremre stilling i forhold til hovedpenetratoren, og at hodepenetratoren (2) er forbundet med hovedpenetratoren (1) ved hjelp av et teleskopisk ledd slik at hodepenetratoren etter aktiveringen styres i kapslingen (3) og følger samme bane som hovedpenetratoren (1) uten å forstyrre dennes bane.

2. Prosjektil ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det teleskopiske ledd mellom hovedpenetratoren (1) og hodepenetratoren (2) omfatter en første sylindrisk hylse (10) festet utenpå hodepenetratoren (2) og som i sin bakre del har en krave (11) som samvirker med en andre sylindrisk hylse (12) i ett stykke med en sylindrisk lagerflate (12') på hovedpenetratoren og danner kapslingen (3) som hodepenetratoren (2) kan forskyves i, idet den andre hylse (12) i sin fremre del omfatter en sylindrisk stopper (13) innrettet for å begrense hodepenetratorens (2) bevegelse til sin fremre stilling i forhold til hovedpenetratoren (1) .

3. Prosjektil ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at detektororganene har form av en nærhetsdetektor (8)og aktiverer prosjektilets hodepenetrator (2) ved nærhetsvirkning fra et mål (9) ved hjelp av drivladningen (6) , idet denne og detektoren (8) er innrettet slik at hodepenetratorens (2) anslag mot målet (9) vil finne sted før denne har nådd slutten av sin bane i forhold til hovedpenetratoren (1).

4. Prosjektil ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at nærhetsdetektoren (8) er en aktiv eller passiv infrarød detektor.