NO316674B1 - Vernesko - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vernesko som angitt i ingressen til patentkrav 1.

Fra DE 196 16 027 Al er det kjent en vernesko hvor en beskyttelseskappe med en innoverrettet flens i det fremre skoområde griper inn under et for og en med dette forbundet innersåle. Ved enden av tåspissen har skosålen en fordypning tilsvarende tykkelsen til flensen med anliggende fdr, i hvilken fordypning beskyttelseskappens flens er anordnet. Som følge av den konstruktive utførelse av beskyttelseskappen, er skoens tårom ikke ettergivende i sin form. Når eksempelvis en bærer arbeider i en hukstilling eller står på tærne, fører beskyttelseskappens utforming til begrensninger av fotens bevegelsesfrihet. Ved en bøying av tåleddene vil skosålen bøye seg oppover i området ved beskyttelseskappens bakre ende, idet skosålens dreiepunkt befinner seg i nærheten av beskyttelseskappens bakre ende. Denne stilling av dreiepunktet medfører ved en bøying en redusering av den frie høyde mellom beskyttelseskappens bakre kant og innersålen. Dette betyr at beskyttelseskappen vil skjære seg inn i foten i området ved tåroten, slik at det oppstår trykksteder på bærerens fot og bæreren opplever en smertepåvirkning. Selv om polstring av beskyttelseskappens bakre kant, som angitt i EN 344, vil bare i liten grad oppheve denne ulempe, fordi polstringens tykkelse vil medføre en ytterligere reduksjon av det allerede lille frie rom mellom beskyttelseskappen og innersålen.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å unngå de forannevnte ulemper og å videreutvikle en vernesko av den innledningsvis nevnte type slik at tårommet mellom beskyttelseskappen og innersålen innsnevres i minst mulig grad, uavhengig av skoens belastningstilstand og bærerens bevegelser.

Dette oppnås med de trekk som er angitt i-karakteristikken til patentkrav 1. Fordelaktige videreutviklinger er angitt i de uselvstendige patentkrav.

For oppnåelse av oppfinnelsens hensikt foreslås det en vernesko hvor det i skotuppen er anordnet en i hovedsaken kuppelformet beskyttelseskappe, idet beskyttelseskappens bakre begrensning på den fra skotuppen vendte side har en polsterdel som er anordnet i en i hovedsaken kongruent utformet forhvelving av beskyttelseskappen, hvilken hvelving strekker seg i retning fra skosålen og oppover. Ved en slik vemesko er det en fordel at frirommet mellom beskyttelseskappen og innersålen, altså skoens tårom, forblir nærmest uendret sammenlignet med en plant anliggende sko, når bæreren arbeider i en hukstilling eller står på tærne.

Ved en slik utforming er det en fordel at tårommets øvre begrensning er fritt for spranglignende retningsendringer og at frirommet mellom beskyttelseskappen og innersålen ikke reduseres til tross for den anbrakte polsterdel ved beskyttelseskappens bakre øvre ende.

Ifølge oppfinnelsen er det i verneskoens skotupp i tillegg til beskyttelseskappen være anordnet en fremfot-avstivningsplate, hvilken avstivningsplate utgjør en bestanddel av en skosåle, idet forholdet mellom avstivningsplatens lengde og skosålens lengde så vel som forholdet mellom beskyttelseskappens lengde og avstivningsplatens lengde utgjør 0,3 til 0,7. En slik utforming bidrar likeledes til at frirommet mellom beskyttelseskappe og innersåle, altså tårommet i skoen, forblir tilnærmet uendret sammenlignet med en plant anliggende sko, også når bæreren arbeider i en hukstilling eller står på tærne.

Skosålens dreiepunkt vil, eksempelvis når bæreren huker seg ned, befinne seg ved den fra skotuppen vendte ende av avstivningsplaten, hvilken ende befinner seg merkbart lengre i retning mot midten av skoen enn beskyttelseskappens bakre øvre kant. Frirommet mellom beskyttelseskappen og innersålen i området ved beskyttelseskappens bakre øvre kant vil derved forbli uendret i størst mulig grad, også når bæreren huker seg ned, fordi skosålens bøyeradius økes som følge av anordningen og utformingen av avstivningsplaten.

Fortrinnsvis utgjør forholdet mellom avstivningsplatens lengde og skosålens lengde så vel som forholdet mellom beskyttelseskappens lengde og avstivningsplatens lengde 0,5.

Beskyttelseskappen og avstivningsplaten utgjør fortrinnsvis en formonterbar enhet. Avhengig av de enkelte forhold i de enkelte anvendelsestilfeller, er det mulig å anordne avstivningsplaten inne i eller utenfor beskyttelseskappen i det fremre fotområdet. Den formonterbare enhet oppnås fortrinnsvis ved hjelp av en formsluttende forbindelse mellom beskyttelseskappe og avstivningsplate.

Beskyttelseskappen i tåområdet kan - sett i lengdesnitt - ha en stadig økende avstand fra skosålen, regnet fra skotuppen og mot den bakre beskyttelseskappebegrensning. Denne utforming bidrar likeledes vesentlig til oppnåelse av hensikten med oppfinnelsen. Den frie høyde mellom beskyttelseskappens innside og innersålen vil derved være i hovedsaken konstant også ved bøyet skosåle, og en uønsket berøring mellom beskyttelsens bakre øvre kant og foten i området ved tåroten vil være utelukket.

I en fordelaktig utførelsesform kan skosålen innbefatte en innersåle som strekker seg inn i beskyttelseskappen og er forbundet med denne ved hjelp av avstivningsplaten. Da beskyttelseskappen overfører det virkende trykk til grunnsålen, må denne være fast forbundet med beskyttelseskappen. Innersålen er fortrinnsvis kraftsluttende forbundet med den formonterbare enhet, som består av beskyttelseskappe og avstivningsplate, idet beskyttelseskappen og avstivningsplaten eksempelvis kan være fiksert i forhold til hverandre ved hjelp av en snepp-forbindelse.

Avstivningsplaten kan - sett i grunnrisset - ha en i hovedsaken sigtform. Dette øker verneskoens bærekomfort uten begrensninger med hensyn til fordelene man oppnår for fotens bevegelsesfrihet. Dessuten medfører den sigdformede avstivningsplate den fordel at stivhetsendringen vil være jevn ifra skotuppen og bakover. Stivheten avtar jevnt fra det fremre fotområde og i retning mot hælen.

Avstivningsplaten kan fortrinnsvis i området ved beskyttelseskappen ha en kant med en over omkretsen forløpende fordypning hvori en kongruent utformet, innoverrettet ombøyningskant på beskyttelseskappen er anordnet. Ombøyningen er fortrinnsvis anordnet slik at den har overflateftukt i fordypningen. Det er en fordel dersom skosålen ved en slik utforming har en i hovedsaken overensstemmende tykkelse i området ved fremfoten, da dette er en utpreget fordel med hensyn til enkel fremstilling av vemeskoen og dens gode bruksegenskaper.

Forholdet mellom avstivningsplatens tykkelse og innersålens tykkelse er i hovedsaken lik 1. Det er fordelaktig dersom også vernesko med forholdsmessig tynne skosåler har de fordelaktige bruksegenskaper som vemeskoen ifølge foreliggende oppfinnelse har. Innersålens tykkelse og avstivningsplatens tykkelse i området utenfor fordypningene utgjør eksempelvis fortrinnsvis 2,5 mm.

Det har vist seg fordelaktig dersom avstivningsplatens tykkelse er fra 2 til 3 mm og tykkelsen i området ved fordypningen er fra 1 til 2 mm. Ved slike dimensjoner oppnås et godt kompromiss mellom lav vekt, en liten tykkelse og gode bruksegenskaper.

Avstivningsplaten består fortrinnsvis av et polymert materiale. Det er i den forbindelse fordelaktig dersom avstivningsplaten er forbundet med tilgrensende komponenter ved hjelp av et smelteklebestoff, eksempelvis under utnyttelse av den såkalte varmsmeltemetode.

Avstivningsplatens fra skotuppen vendte bakre kant kan ha en avfasing på den siden som vender fra innersålen. Derved oppnås en kontinuerlig overgang mellom avstivningsplate og innersåle. Det er i denne forbindelse fordelaktig at det ikke oppstår noen uønsket store kjerv virkninger i området ved skosålen og at skosålens bruddfare reduseres til et minimum. Dessuten vil avfasingen medføre en unngåelse av at avstivningsplatens konturer avtrykker seg i innersålen, med tilhørende redusering av bærerkomforten.

Den nye vernesko skal beskrives nærmere under henvisning til Figurene 1 til 3.

Figurene 1 til 3 viser et utførelseseksempel av en vernesko, rent skjematisk.

Figur 1 viser et utførelseseksempel av en vernesko,

Figur 2 viser et utsnitt hentet av vemeskoen i Figur 1, og

Figur 3 viser et grunnriss av avstivningsplaten i Figurene 1 og 2.

Ved vemeskoen ifølge oppfinnelsen er det en fordel at ved utførelse av arbeider i knestilling og i bruksstilling, eksempelvis ved flislegging, vil beskyttelseskappens 2 bakre øvre kant 8 ikke trykkes inn i tåroten, nettopp fordi skosålen 4 har en bøyelinje med stor bøyeradius. Trykksteder og bloduttredelser og også delvis hudskader unngås derved. Som følge av verneskoens utforming økes volumet i tåområdet vesentlig sammenlignet med de kjente vernesko, slik at foten også ved tåbøying, vanligvis mellom 30° og 35° relativt horisontalen, ikke får berøring med beskyttelseskappen 2.

I Figur 1 er det vist et utførelseseksempel av vemeskoen. I verneskoens fremre fotområde har skoen en tåspiss 1 med en kuppelformet beskyttelseskappe 2, en innersåle 12 og en fremfot-avstivningsplate 3. Beskyttelseskappen 2 er omgitt av skoens skaft 19, som på sin side er forbundet med løpesålen 20.

For oppnåelse av en større bøyeradius for skosålen 4 ved en avrulling av foten er anordningen av avstivningsplaten 3 i skosålen 4 så vel som dens tilordning til beskyttelseskappen 2 av avgjørende betydning. Det har vist seg fordelaktig dersom forholdet mellom avstivningsplatens 3 lengde 5 og skosålens 4 lengde 6 så vel som forholdet mellom beskyttelseskappens 2 lengde 7 og avstivningsplatens 3 lengde 5 utgjør 0,5, som i det her viste eksempel. Beskyttelseskappens 2 bakre begrensning 8 er forsynt med en polsterdel 9, for derved å unngå skader på tårøttene også ved en bøyevinkel på eksempelvis mer enn 60°. Polsterdelen 9 er i det viste eksempel delvis forbundet med den bakre begrensning 8 på beskyttelseskappen, eksempelvis ved hjelp av et klebemiddel. Vinkelen mellom den fremre begrensning 21 og beskyttelseskappens 2 øvre begrensning 22 utgjør i ethvert tilfelle mer enn 90°, slik at det oppnås et større frirom for foten.

I Figur 2 er de geometriske dimensjoner vist i et utsnitt hentet fra Figur 1.1 Figur 2 er det vist et fremre fotområde av en sko, hvor beskyttelseskappen 2 og innersålen 12 er forbundet med hverandre ved hjelp av avstivningsplaten 3. Forholdet mellom avstivningsplatens 3 lengde 5 og skosålens 4 lengde 6 så vel som mellom beskyttelseskappens 2 lengde 7 og avstivningsplatens 3 lengde 5 utgjør i utførelseseksemplet ca. 0,5. Avstivningsplaten 3 er på den mot beskyttelseskappen 2 vendte side forsynt med en i omkretsretningen forløpende fordypning 13 hvori en kongruent utformet, innoverrettet flensformet ombøyningskant 14 på beskyttelseskappen 2 er anordnet. I det her viste utførelseseksempel har innersålen 12 en tykkelse 16 lik avstivningsplatens 3 tykkelse 15, og tykkelsen utgjør i begge tilfeller ca. 2,5 mm. I området ved fordypningen 13 er avstivningsplaten 3 derimot bare utformet med en tykkelse på 1,5 mm. Ombøyningen 14 er i hovedsaken anordnet slik i fordypningen 13 at overflatene flukter. På den fra beskyttelseskappen 2 vendte side er avstivningsplaten 3 forsynt med en avfasing 18 for derved å oppnå en jevn overgang mot innersålen 12.

Figur 3 viser et grunnriss av den i Figur 2 viste avstivningsplate 3. Avstivningsplatens 3 lengde 5 tilsvarer omtrent halve skosålelengden 6.1 området ved skotuppen 1 er fordypningen 13 anordnet, og ved avstivningsplatens 3 bakre kant 17 er den nevnte avfasing 18 antydet.

Claims (10)

1. Vernesko, hvor det i skotuppen (1) er anordnet en i hovedsaken kuppelformet beskyttelseskappe (2), der beskyttelseskappens (2) bakre begrensning (8) på den fra skotuppen (1) vendte side har en polsterdel (9) som er anordnet i en i hovedsaken kongruent utformet forhvelving (10) på beskyttelseskappen (2), hvilken hvelving strekker seg i retning fra skosålen (4) og oppover, karakterisert ved at det i skotuppen (1) i tillegg til beskyttelseskappen (2) er anordnet en fremfot-avstivningsplate (3), og at avstivningsplaten (3) i området ved beskyttelseskappen (2) har en kant med en langs omkretsen forløpende fordypning (13), hvori en kongruent utformet, innover rettet ombøyningskant (14) på beskyttelseskappen (2) er anordnet, og at avstivningsplaten (3) utgjør en bestanddel av skosålen (4), idet forholdet mellom avstivningsplatens (3) lengde (5) og skosålens (4) lengde (6) så vel som forholdet mellom beskyttelseskappens (2) lengde (7) og avstivningsplatens (3) lengde (5) utgjør 0,3 til 0,7.

2. Vernesko ifølge et av kravene 1, karakterisert ved at beskyttelseskappen (2) og avstivningsplaten (3) danner en formonterbar enhet.

3. Vernesko ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert v e d at beskyttelseskappen (2) - sett i lengdesnitt - har en stadig økende avstand (11) relativt innersålen (12), regnet fra skotuppen (1) og mot beskyttelseskappens bakre begrensning (8).

4. Vernesko ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at skosålen (4) innbefatter innersålen (12), som strekker seg inn beskyttelseskappen (2) og er forbundet med denne ved hjelp av avstivningsplaten (3).

5. Vemesko ifølge et av kravene ltil4, karakterisert v e d at avstivningsplaten (3) - sett i grunnriss - har en i hovedsaken sigdform.

6. Vernesko ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved at ombøyningen (14) i hovedsaken er anordnet med overflateflukt i fordypningen (13).

7. Vernesko ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert v e d at forholdet mellom avstivningsplatens (3) tykkelse (15) og innersålens (12) tykkelse (16) i hovedsaken er lik 1

8. Vernesko ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert v e d at avstivningsplatens (3) tykkelse (15) er 2 til 3 mm og i området ved fordypningen (13) er 1 til 2 mm.

9 Vemesko ifølge et av kravene 1 til 8 karakterisert ved at avstivningsplaten (3) er av et polymert materiale.

10. Vemesko ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den fra skotuppen (1) vendte bakre kant (17) på avstivningsplaten (3) har en avfasing (18) på den siden som vender fra innersålen (12).