NO310271B1 - Skosåle og anvendelse av en slik såle - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en skosåle som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Dessuten angår oppfinnelsen en anvendelse av en skosåle.

Utformingen av skosåler har vært og er et problem som menneskene lenge har vært opptatt av. Innen moderne skofremstilling har det dannet seg et opplegg der det benyttes ferdigsåler, som etter fremstillingen er egnet til å forarbeides sammen med de øvrige elementer i en sko (bindsåle, skaft osv.) uten ekstra bearbeidingstrinn.

Fra DE-GM 90 14 122.9 er det kjent en ferdigsåle for sko som oppviser en såleflate, idet det på innsiden av sålen som vender mot bindsålen er anordnet fremspringende elementer i form av steg som forløper på tvers av lengderetningen (lengdeaksen til sålen). I hælområdet og delvis i området mellom hælområdet og tåballområdet er det i området ved den langsgående midtre aksen til sålen i disse områder anordnet et langsgående steg som forløper i lengderetningen. Tverrstegene forløper fra spissen av sålen til endepartiet av hælområdet, innbyrdes parallelt, og avgrenses ved enden av en kant.

Fra DE-OS 25 30 403 er det kjent en såle for sterkt krummede sko, ved hvilken det fra såleflaten og innover til bindsålen er anordnet fremspringende elementer i form av et rettvinklet gitter, idet de steglignende kanter av gitteret forløper diagonalt, dvs. i en vinkel på omtrent 45° med sålens lengdeakse.

Fra EP-185 781 er det kjent en skosåle av plast eller gummi der det i hæl- og tåballområdet er anordnet et ruteformet gitter med gittersteg som forløper på skrå i forhold til skoens lengdeakse og foran er anordnet hellende, for å muliggjøre en avfjæring og dempning av foten under gange.

Innen medisinen har det lenge vært kjent at den naturligste og sunneste form for løping er barfotløping. Dette kommer av at foten ved gange på naturlig måte ruller på sålen fra hælen til tærne, og det oppnås en bestemt trykkfordeling mot fotsåleflaten som hovedsakelig oppviser en linjeformet maksimaltrykklinje som forløper i lengderetningen.

Alle sålene i henhold til de nevnte skrifter medfører imidlertid den ulempen at på grunn av utformingen av de innover ragende elementer og utformingen av undersiden av såleflaten muliggjøres ikke løping som oppfyller de optimale medisinske betingelser.

Den oppgaven som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse er derfor å forbedre en skosåle av ettergivende materiale av den innledningsvis angitte typen slik at det muliggjøres løping med sko som hovedsakelig tilsvarer barfotløping.

Denne oppgaven løses i henhold til oppfinnelsen ved at de fremspringende elementer på undersiden hovedsakelig er avbrutte steg som forløper på tvers av sålens lengderetning eller lengdeakse, at i det minste en langsgående ribbe er anordnet parallelt med sålens ytterkontur på sålens underside, hovedsakelig langs utsiden av sålen, og som oppviser en avstand fra sålens ytterkontur som er vesentlig mindre enn halve sålebredden i hælområdet, og at det mellom tåballområdet og hælområdet er anordnet et sigdformet forsterkningsområde som utfyller gitteret og som forløper fra sålens innside i retning langs lengdeaksen til sålen.

Med denne utformingen oppnås en rulletilstand på sålen som hovedsakelig tilsvarer en naturlig rulletilstand for en menneskelig fot.

Dessuten oppnås det fordelaktig med denne sålen en særlig sklisikker utforming, som kan benyttes i all slags vær, også i sne, henholdsvis på underlag som ikke er fast.

I henholdt til oppfinnelsen er det kommet frem til en anvendelse av en såle som angitt ovenfor, i en sko med en stamme av plantegarvet lær, forbundet med en bindsåle av naturlig materiale, slik som lær, kork osv. og festet til en yttersåle av naturlatex, idet stammen oppviser en utover rettet kant som er forbundet med bindsålen langs kanten av denne, idet en sideveis vulst er utformet på den ytre veggen av skosålen og avgrenser en indre hulkile, idet de kanter av stammen og bindsålen som er forbundet med hverandre er anordnet i hulkilen, og idet stammen og bindsålen er festet til skosålen av en ytre søm som forløper gjennom vulsten og kantene,

Fordelaktige utførelser av skosålen i henhold til oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

Ved utformingen av de fremspringende elementer i ett med såleflaten frembringes det en såle bestående av bare en del, hvilket medfører bearbeidingstekniske fordeler. Tiltak for forbindelse med de øvrige komponenter av en sko er bare nødvendig i betydelig minsket omfang, og særlig kan klebing av sålen til de øvrige komponenter i skoen utelates.

Det samme gjelder også for den i det minste ene langsgående ribben.

Ved at den ene langsgående ribben i det fremre endeområdet, henholdsvis tåområdet av såleflaten følger den ytre konturen av såleflaten hovedsakelig med jevn avstand, slik at den forløper langs innsiden av skosålen i dette området, forbedres rullingen og særlig også en kraftoverføring fra foten fremmes fordelaktig ved fraspark med skoen for det neste skrittet.

På grunn av utformingen av et flatt, utragende element i endeområdet av hælen forbedres dempevirkningen i sålen når denne treffer underlaget ved begynnelsen av rulle-bevegelsen til skosålen.

Det samme gjelder også for det båndlignende utragende elementet i det fremre endeområdet av skosålen.

På grunn av utformingen av en andre langsgående ribbe parallelt med den første forbedres fordelaktig støttefunksjonen og stabiliseringen for skosålen, slik at det hovedsakelig unngås vridning av sålen, som av hensyn til rulleprosessen er tilstrekkelig elastisk.

Ved at et kantområde på innsiden og utsiden av sålekonturen mellom hælområdet og tåballområdet er forsatt i retning mot bindsålen og rager ut fra den hovedsakelig plane indre overflaten av såleflaten oppnås at anleggsflaten til sålen mot underlaget minskes i dette området, hvilket ytterligere forbedrer rulleprosessen.

Fortrinnsvis utgjør bredden av et kantområde ca. 10 - 20% av den samlede bredden til sålen i dette området.

Dersom de gitterformet utragende elementene utformes slik at de oppviser en varierende høyde som er tilpasset den menneskelige fotsåleformen, oppnås en særlig god passform som følger den anatomiske formen til en fot. Derved unngås tilsvarende kraft- og trykk-overføringsområder, og virkningen med hensyn til barfotlignende løping øker.

Derved befinner de lengst oppragende elementer seg i grenseområdene ved den ytre kanten av sålen, slik at sålen muliggjør en tilsvarende sideveis styring i forhold til foten. Andre detaljer, trekk og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse, med henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser en planprojeksjon mot innsiden av en sko, henholdsvis en såle i henhold til

oppfinnelsen.

Fig. 2 viser undersiden av sålen i henhold til oppfinnelsen vist i fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen III - III i fig. 1.

Fig. 4 viser et utsnitt av en sko med sålen i henhold til oppfinnelsen og forbindelsen

mellom stammen og bindsålen, vist i snitt.

I figurene som skal beskrives i det følgende er like deler gitt de samme henvisningstall.

Fig. 1 viser i planprojeksjon en skosåle 1 i henhold til oppfinnelsen, og viser innsiden 3 av skosålen 1 i henhold til oppfinnelsen, idet det dreier seg om den venstre sålen i et sålepar.

Skosålen 1 oppviser en hovedsakelig plan innerflate 5, fra hvilken elementer 7 rager ut i retning mot bindsålen. De utragende elementer 7 er utformet som et rettvinklet gitter.

Skosålen 1 oppviser en lengdeakse A som forløper hovedsakelig i midten av hælområdet 9 på sålen 1.

I henhold til den anatomiske utforming av en menneskelig fot er tåball- og hælområdet II anordnet forsatt i retning mot innsiden 13 av skosålen 1.

De utragende elementer 7 er dannet av steg som forløper parallelt med hverandre i retning langs lengdeaksen A og likeledes parallelt med hverandre i en retning på tvers av lengdeaksen A.

Høyden til de utragende elementer 7 fra sålens innerflate 5 varierer, idet det er dannet en overflatekontur som hovedsakelig tilsvarer såleflaten på en menneskelig fot, idet de utragende elementer 7 har den minste høyden i tåballområdet og den største høyden i hælområdet 9.

Som det videre fremgår av fig. 1 oppviser skosålen 1 i henhold til oppfinnelsen fem parallelt forløpende, langsgående steg 15 i hælområdet 9.

Selvsagt kan det, alt etter størrelsen til skosålen 1, velges et annet antall langsgående steg 15, f.eks. et mindre antall for skosåler til barnesko.

For understøttelse av fotsengen til den menneskelige fot er det på innsiden 13 av skosålen 1 anordnet et sigdformet forsterkningsområde 17, som utfyller mellomrommene mellom de utragende elementer 7.

Det sigdformede forsterkningsområdet 17 forløper i retning langs lengdeaksen A til skosålen 1, slik det tydelig fremgår av fig. 1.

Dessuten oppviser skosålen i henhold til oppfinnelsen på i og for seg kjent måte en kant 19 som forløper rundt hele sålens innerflate 5. Utformingen av kanten 19 skal beskrives nærmere i det følgende med henvisning til fig. 3.

I fig. 2 er vist undersiden 21 av skosålen 1.

Som det fremgår av denne figuren er det på undersiden 21 anordnet nedover ragende elementer 23, som er utformet som avbrutte steg 23 som forløper på tvers av lengdeaksen.

Ved hjelp av disse tverrgående steg 23 oppnås gode rulleforhold for skosålen, og på grunn av det tydelige relieff i skosålens underside muliggjøres en universal anvendbarhet av sålen, også om vinteren, henholdsvis på ettergivende underlag.

Parallelt med sålens ytterkontur, henholdsvis ytterside 25 og i en bestemt avstand fra denne er det anordnet to langsgående ribber 27 og 29, idet avstanden mellom de langsgående ribber er betydelig mindre enn den halve sålebredden i hælområdet 9.

De to langsgående ribber 27 og 29 forløper fra ytterkonturen 25 langs sålespissen 31, til innsiden 13, slik det fremgår av fig. 2.

I det fremre endeområdet rundt spissen 31 av skosålen 1 er det anordnet et båndlignende, utragende område 33, og på den bakre enden av skosålen 1 er det likeledes anordnet et utragende område 35. Høyden av de utragende elementer 23, de utragende, langsgående ribber 27 og 29 og de utragende områder 33 og 35 er hovedsakelig den samme.

I partiet mellom tåballområdet 11 og hælområdet 9 er det både på innsiden 13 og på utsiden 25 anordnet et kantområde 37 og 38, som er forsenket fra undersiden i retning mot sålens innside 3, slik at disse to kantområder ved løping som regel ikke berører underlaget.

I det viste utførelseseksempel på skosålen 1 i henhold til oppfinnelsen utgjør bredden av kantområdet 37, henholdsvis 38, omtrent 10 - 20% av den samlede bredden til sålen i dette området.

På undersiden 21 av skosålen 1 kan det dessuten være anordnet et reklamefelt 39, som f.eks. er påført merket til såle- og/eller skofabrikanten.

Fig. 3 viser et snitt langs linjen III - III i fig. 1.

På undersiden av skosålen 1 er det i snitt vist de langsgående ribber 27, 29 og de tverrgående steg 23. De innover ragende steg 7 forløper buet nedover, for å tilpasses formen til den menneskelige fot.

Kantområdet 19, de utragende elementer 7 og elementene 23, 27 og 29 på undersiden henger fortrinnsvis sammen som ett stykke. På ytterveggen, innsiden 13, henholdsvis utsiden 25 på skosålen 1 i henhold til oppfinnelsen er det utformet en sideveis vulst 41, som avgrenser en indre hulkile 43. Vulsten 41 avgrenses på innsiden av en steglignende kant 45 som hovedsakelig forløper vinkelrett oppover og rundt hele sålen.

Fig. 4 viser i utsnitt en sko 47, som oppviser en såle 1 i henhold til oppfinnelsen.

Skoen 47 oppviser en stamme 49, som ved den nedre kanten 51 sammen med et indre for 53 er bøyd utover og med en kant 55 er sammensydd med en bindsåle 54 i en søm 57. Kantene er derved slik sammensydd at det er dannet en utover ragende, rundt-gående sømkant 59 som er anordnet i hulkilen 43 som forløper rundt innsiden av skosålen. Hulkilen 43 avgrenses av vulsten 41, som, slik det fremgår av fig. 3, er utformet i den ytre veggen til skosålen 1 i det øvre området. Vulsten 41 er gjennomsydd av en ytre søm 61, med hvilken stammen 49 er forbundet med bindsålen 54 og med sålen 1.

Komponentene i skoen 47 er, slik det fremgår av fig. 4, utelukkende sydd sammen med hverandre, og det er unngått klebing av komponentene til hverandre.

Som en sammenfatning er det ved hjelp av skosålen 1 i henhold til oppfinnelsen fremskaffet en skokomponent, med hvilken det oppnås anatomisk korrekt løping som hovedsakelig fullstendig tilsvarer barfotløping.

Dessuten er det, som angitt ovenfor, i kombinasjon med de øvrige komponenter i en

sko, fremskaffet en ny sko med sålen i henhold til oppfinnelsen, med hvilken det muliggjøres følelsen av barfotløping.

Claims (12)

1. Skosåle (1) av ettergivende materiale, med en såleflate som både på innerflaten (5)

som vender mot bindsålen og på sålens ytterflate, henholdsvis undersiden (21) som vender bort fra bindsålen oppviser utragende elementer (7, 23) og en kant (19) som omgir såleflaten, idet de elementer (7) som rager mot bindsålen er et hovedsakelig rettvinklet gitter,karakterisert ved at de utragende elementer (23) på undersiden (21) hovedsakelig er avbrutte steg forløpende på tvers av sålens lengderetning, henholdsvis lengdeakse (A), at det parallelt med sålens ytterkontur er anordnet i det minste en langsgående ribbe (27, 29) på sålens underside, i det minste langs yttersiden (25) av sålen (1), og som oppviser en avstand fra sålens ytterkontur som er betydelig mindre enn den halve sålebredden i hælområdet (9), og at det mellom tåballområdet (11) og hælområdet (9) er anordnet et sigdformet forsterkningsområde (17) som utfyller gitteret, og som forløper fra sålens innside (13) i retning langs lengdeaksen (A).

2. Skosåle som angitt i krav 1,karakterisert ved at de utragende elementer (7, 23) er utformet i ett med såleflaten.

3. Skosåle som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert ved at den i det minste ene langsgående ribben (27, 29) er utformet i ett med såleflaten.

4. Skosåle som angitt i et av kravene 1 - 3,karakterisert ved at den ene langsgående ribben (27 henholdsvis 29) i det fremre endeområdet (31), henholdsvis i tåområdet av såleflaten følger ytterkonturen av såleflaten med hovedsakelig jevn avstand, idet den forløper langs innsiden (13) av skosålen i dette området.

5. Skosåle som angitt i et av kravene 1 - 4, karakterisert ved at i hælområdet er det på sålens ytterflate anordnet et plant, flatt, utragende element (35) som hovedsakelig følger ytterkonturen til hælområdet (9), idet dette på utsiden (25) av såleflaten forløper lenger forover enn på innsiden (13).

6. Skosåle som angitt i et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at i det fremre endeområdet av såleflaten, på undersiden (21), er det anordnet et båndlignende, utragende element (33) som hovedsakelig forløper langs ytterkonturen til dette området av sålen og rundt den i det minste ene langsgående ribben (27) i dette området.

7. Skosåle som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at en andre langsgående ribbe (29) er anordnet som forløper parallelt med og hovedsakelig i hele lengden av den første, ene langsgående ribben (27).

8. Skosåle som angitt i et av kravene 1 - 7, karakterisert ved at avstanden mellom de steglignende, utragende elementer (23) i skosålens lengderetning i det minste tilsvarer deres bredde.

9. Skosåle som angitt i et av kravene 1 - 8, karakterisert ved at det i området mellom hælområdet (9) og tåballområdet (11) er et kantområde (37, 38) på innsiden (13) og på utsiden (25) av sålekonturen, forsatt i retning mot bindsålen og ragende langs den hovedsakelig plane indre overflaten (5) av såleoverflaten.

10. Skosåle som angitt i et av kravene 1 - 9, karakterisert ved at bredden av et kantområde utgjør omtrent 10 - 20% av den samlede bredden i dette området.

11. Skosåle som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at de gitterlignende, utragende elementer (7) oppviser en varierende høyde tilpasset den menneskelige fotsåleform.

12. Anvendelse av skosåle (1) av ettergivende materiale, med en såleflate som både på innerflaten (5) som vender mot bindsålen og på sålens ytterflate, henholdsvis undersiden (21) som vender bort fra bindsålen oppviser utragende elementer (7, 23) og en kant (19) som omgir såleflaten, idet de elementer (7) som rager mot bindsålen er et hovedsakelig rettvinklet gitter, og idet de utragende elementer (23) på undersiden (21) hovedsakelig er avbrutte steg forløpende på tvers av sålens lengderetning, henholdsvis lengdeakse (A), mens det parallelt med sålens ytterkontur er anordnet i det minste en langsgående ribbe (27, 29) på sålens underside, i det minste langs yttersiden (25) av sålen (1), og som oppviser en avstand fra sålens ytterkontur som er betydelig mindre enn den halve sålebredden i hælområdet (9), og idet det mellom tåballområdet (11) og hælområdet (9) er anordnet et sigdformet forsterkningsområde (17) som utfyller gitteret, og som forløper fra sålens innside (13) i retning langs lengdeaksen (A), i en sko (47) med en stamme (49) av plantegarvet lær, forbundet med en bindsåle (54) av naturlig materiale, slik som lær, kork osv. og festet til en yttersåle av naturlatex, idet stammen (49) oppviser en utover rettet kant (51) som er forbundet med bindsålen (54) langs kanten av denne, idet en sideveis vulst (41) er utformet på den ytre veggen av skosålen (1) og avgrenser en indre hulkile (43), idet de kanter (51, 55) av stammen (49) og bindsålen (54) som er forbundet med hverandre er anordnet i hulkilen (43), og idet stammen (49) og bindsålen (54) er festet til skosålen (1) av en ytre søm (61) som forløper gjennom vulsten (41) og kantene (51, 55),