NO316177B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av et materiale som har en substans beskyttet mot utilsiktet kontakt med en ytre flate inntil materialetdeformeres - Google Patents

Description

Oppfinnelsens omrade

Foreliggende oppfinnelse angar en fremgangsmåte for fremstilling av et materiale som har en substans beskyttet mot utilsiktet kontakt med en ytre flate inntil materialet deformeres, omfattende de trinn at

a) en formeflate belegges med en første substans,

b) at det tilføres et materialstykke som har en første side og en andre side til formeflaten slik at den første siden er i kontakt med den første substansen på

formeflaten, idet den første substansen fortrinnsvis fester seg til den første siden på

materialstykket, og

c) at materialstykket formes for a danne en tredimensjonal struktur som har flere hule fremspring adskilt av furer, idet den første substansen overføres fra formeflaten til

den tredimensjonale strukturen nøyaktig innrettet etter den tredimensjonale strukturen ved bruk av en felles overførings- og formeflate, idet matenalstykket har flere fordypninger pa den andre siden, tilsvarende de hule fremspring

Bakgrunn for oppfinnelsen

Det finnes artikler som er belagt eller impregnert med nyttige substanser beregnet til å benyttes nar artikkelen er i kontakt med en malflate Mens det er fordeler med a ha substansen på eller nær overflaten av slike artikler er det ofte ulemper ved at den nyttige substansen er ubeskyttet og utsettes for utilsiktet kontakt før den beregnede bruk En stor kategori av slike artikler omfatter området klebebånd og merkelapper

Pa området klebebånd, merkelapper og andre artikler som benytter trykkfølsomt klebemiddel for a klebe en klebemiddelbelagt overflate til en malflate er det et problem med for tidlig klebing til malflaten Det vil si at før den klebemiddelbelagte overflaten kan anbringes korrekt på en malflate bevirker utilsiktet kontakt mellom klebemiddelet og malflaten for tidlig klebing pa et eller flere steder, slik at det hindres korrekt anbringelse For tidlig klebing kan ogsa bevirke forurensning eller nedbrytning av klebemiddelet før den endelige anbringelse på malflaten

Det har vært forsøkt a overvinne dette problemet ved a anordne avstandsholdere på en matenaloverflate, mellom hvilke klebemiddelelementene befinner seg Avstandsholdere omfatter hvilke som helst midler som rager utover fra en klebemiddelflate og som først danner kontakt, før klebemiddeloverflaten utsettes for kontakt med en annen flate Beskyttelse av et klebemiddel mot for tidlig kontakt mot en annen flate er oppnådd ved

f eks a påsette strimler av polymerskum for å danne deformerbare avstandsholdere på

en klebemiddelflate Polymerskum har imidlertid en tendens til å fjære tilbake og utøve en løsgjørende kraft mot klebemiddelbindingen på malflaten Det kan således kreves et kraftigere klebemiddel for å motstå denne uønskede løsgjønngskraften

US-A- 5 141 790 beskriver engangs reposisjonerbare, trykkfølsomme klebebånd med en klebemiddelbelagt flate som har klumper av partikler fordelt pa klebemiddelet for å hindre at klebemiddelet berører en malflate før arket trykkes mot malflaten Partiklene er mindre enn tykkelsen til klebemiddellaget, slik at når de trykkes inn synker partiklene under overflaten av klebemiddelet og utøver ikke lenger den avstandsholdende funksjon Ettersom klebemiddel kan være den mest kostbare komponenten i et klebebånd, og ettersom hele overflaten er belagt med et tykt lag av klebemiddel, utgjør dette en kostbar løsning

US-A- 4 061 820 beskriver skum med celler Skummet komprimeres for a åpne celle-hulrom ved skumoverflaten, slik at et trykkfølsomt klebemiddel kan tilføres de åpne cellene Når skummet avlastes lukkes cellene og skjuler klebemiddelet Når skummet utsettes for trykk bringer cellene trykkfølsomt klebemiddel til overflaten, for klebing av skummet til en målflate Dette antas også å være en kostbar løsning av problemet, og det er ikke mulig a avgrense kontinuerlige eller sammenhengende mønstre av klebemiddel Polymerskum bevirker ogsa en uønsket tilbakefjænngskraft, som virker til å løsgjøre klebemiddelbindingen pa en malflate Dessuten, ved noen anvendelser, kan gjennomsiktighet være fordelaktig, f eks for nøyaktig anbringelse, og skummet i henhold til patentet er ikke gjennomsiktig

US-A- 4 959 265 beskriver et klebemiddelbelagt substrat som har stumpe, tilspissede tagger som rager utenfor et lag av trykkfølsomt klebemiddel Baksiden av dette substratet kan være sammenføyd med et sanitetsbind Bindet kan monteres pa et tekstil ved trykking for a tvinge taggene til å trenge inn i tekstilet til en dybde der tekstilet danner kontakt med klebemiddelet Ved å trenge mn i tekstilet vil taggene i betydelig grad forsterke adhesjonen til festeanordningen Taggene bør være motstandsdyktige mot kompresjon og bøyning, selv om de kan være ganske myke Baksiden med taggene er fortrinnsvis fremstilt av en kraftig termoplastisk harpiks ved støpeforming eller ekstrudenng Taggene rager 20 pm til 3 mm over klebemiddelnivået, avhengig av grovheten til tekstilet som de skal trenge inn i Klebemiddelarealet er fortrinnsvis mellom 3 og 30 ganger det arealet som opptas av taggene Faste malflater er opplagt ikke anvendbare sammen med dette

US-A- 5 344 693 beskriver et substrat som har flere ikke-sammenhengende avstands-anordninger ragende utover fra en klebemiddelbelagt flate, for å holde flaten i avstand fra en annen flate inntil flatene trykkes sammen Avstandsanordningene er ikke deformerbare Avstandselementene er i en avstand opptil 80 ganger dimensjonen til hvert avstandselement Ettersom få avstandselementer bevirker den avstandsholdende funksjon, trengs et stivt band mellom elementene samt stive elementer for å hindre utilsiktet klebemiddelkontakt Stivheten ved denne utførelsen tilsvarer tykke og derfor kostbare materialer Skriftet beskriver oppfinnelsen til bruk for poser som kan lukkes flere ganger Denne løsningen, i likhet med løsningen i henhold til US-PS 4 959 265, vil ikke være kompatibel med faste målflater slik at elementene deformeres i stedet for mål-flaten

US-A- 5 871 607 beskriver en film som er formet slik at den har deformerbare, hule fremspring som ligger meget nær hverandre og et kontinuerlig lag av trykkfølsomt klebemiddel beliggende mellom fremspringene Den lille avstanden mellom fremspringene muliggjør at banematerialet kan være meget tynt og fleksibelt og allikevel motstandsdyktig mot utilsiktet deformasjon, på grunn av den høye tettheten av avstandselementene pr arealenhet Imidlertid er patentet fokusert på formede filmer som har trykkfølsomt klebemiddel mellom fremspring De samme oppfinnere har oppdaget et mye større omrade av konstruksjoner for det nye materiale og alternative fremgangsmåter for fremstilling av dette

Fremgangsmåter for fremstilling av artikler og flater som har klebemiddelflater beskyttet av avstandsholdere er f eks beskrevet i US-A- 5 453 296 Skriftet beskriver fremgangsmåter for fremstilling av et sanitetsbind som har et forsenket klebemiddelmønster for fastgjønng til brukerens undertøy Skriftet angir at det utformes forsenkninger i en fluid-ugjennomtrengelig bamerefilm Forsenkningene danner forhøyede omrader i barnerefilmen pa den siden av bindet som fastgjøres til undertøyet Klebemiddel er påført pa den siden av barnerefilmen som har de forhøyede områder, i adskilte mønstre mellom de forhøyede omrader I et alternativ påføres klebemiddel til endene av de forhøyede områder pa barnerefilmen, og de forhøyede områder er snudd slik at de danner forsenkninger Klebemiddelet påføres deretter på passende måte i forsenkningene Plasseringen av klebemiddelet i henhold til sknftet gjør det imidlertid ikke mulig å oppnå en lufttett klebemiddelforsegling mot en målflate

Sknftet angir ogsa at avstandsholdere må utformes slik at de er tilstrekkelig sterke til å beskytte klebemiddelet mot utilsiktet kontakt under transport og lagring, men at de må være deformerbare for aktivering Sknftet angir at tilstrekkelig stivhet kan oppnås med skum som er 0,08 cm til 0,15 cm tykt I en utførelse har koniske forsenkninger diametre ved de åpne ender på 0,25 cm til 1,27 cm og dybder fra 0,25 cm til 0,64 cm Slike store forsenkninger og tykt skum utelukker muligheten til å spole opp materialet i en kompakt rull for levering til forbrukerne Dessuten medfører store avstandsholdere større mulighet for en avbrutt forsegling i stedet for en kontinuerlig forsegling, særlig når det gjelder en liten malflate Mindre og mere tettstående avstandsholdere øker frekvensen for klebemiddelkontakt mot malflaten for bedre tilnærming til en kontinuerlig forsegling

I en annen utførelse i henhold til sknftet overfører en trykkeanordntng klebemiddel til et

trykkebånd, som overfører klebemiddel til et løsgjønngsbånd og deretter til barnerebanen av skum Dette systemet benyttes for først å trykke et mønster av enkeltvise punkter av klebemiddel på barnerebanen av skum Deretter anbringes skumbanen innrettet etter en vakuumpfate Når hvert klebemiddelpunkt er anordnet over en fordypning i formeplaten danner vakuumet forsenkninger som inneholder klebemiddel På grunn av at det kreves innretting antas oppfinnelsen å være begrenset til forholdsvis store avstandsholdere i stor avstand Et tett mønster av meget sma avstandsholdere vil være vanskelig å fremstille ved bruk av disse fremgangsmåter fordi innretting for forming vil kreve meget høy nøyaktighet Fremgangsmåtene i henhold til skriftet antas å begrense matenal-konstruksjoner til slike som har makromønstre av avstandsholdere som er lite tettstående, sammenlignet med mikromønsteret av tettstående avstandsholdere i henhold til US-A- 5 871 607

GB-A-975 783 viser de trekk som fremgår av innledningen til det etterfølgende patentkrav 1, og beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av arkmateriale av plast med relieff og fargevirkninger

JP-A-07 245 216 besknver et ettergivende ark som har forsenkede partier med klebrige områder

JP-A-03 002 292 beskriver en klebrig anordning som bare oppviser klebrig het når den presses mot en flate

EP-A-0 708 162 beskriver en varmeaktiverbar artikkel med en overflate som har et forsenket parti og et forhøyet parti, med et lag av klebemiddel i det forsenkede partiet

Formål med oppfinnelsen

Det er et formal med den foreliggende oppfinnelse å komme frem til en fremgangsmåte som kan frembringe en tredimensjonal struktur som kan inneholde et lag av substans, idet substansen blir liggende inntil den tredimensjonale strukturen deformeres til en hovedsakelig todimensjonal struktur eller pa annen mate aktiveres for å blottlegge eller løsgjøre substansen

Det er et annet formal med den foreliggende oppfinnelse a komme frem til en fremgangsmåte som kan frembringe et deformerbart, arkhgnende materiale som har en tredimensjonal flate som omfatter deformerbare fremspring, mellom hvilke en substans er anbragt innvendig i de ytterste ender av fremspringene i et kontinuerlig eller sammenhengende mønster, idet substansen bare kan danne kontakt med en ytre flate etter at fremspringene er deformert til nivået for substansen

Det er et annet formal med den foreliggende oppfinnelse a komme frem til en fremgangsmåte som kan frembringe et deformerbart materiale som har deformerbare fremspring som er tilstrekkelig tynne til a kunne spoles til kompakte ruller for lagring og hensiktsmessig pakking, og som allikevel har tilstrekkelig motstandsevne mot deformasjon av fremspringene til a hindre for tidlig deformasjon som skyldes strekk i banen på grunn av spoling osv mens materialet er lagret i rulleform

Et annet formal med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte som kan frembringe et deformerbart materiale som har deformerbare fremspring som inneholder eller har klebemiddel mellom seg, og som etter deformasjon holder seg deformert med minimal tilbakefjæring slik at klebemiddelet som er blottlagt for kontakt med en målflate ikke trenger a være særlig kraftig for a holde seg fastgjort til malflaten

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte som kan frembringe et materiale som omfatter en meget tynn, tredimensjonal struktur med et tett mønster og med et forsenket substanslag, slik at materialet i vesentlig grad er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig slik at det kan plasseres nøyaktig før strukturen deformeres for å blottlegge substanslaget Et formal med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte for fremstilling av en meget tynn, tredimensjonal struktur med et tettstående mønster og som har et forsenket substanslag som er nøyaktig innrettet etter deformerbare fremspring, idet fremgangsmåten muliggjør automatisk, kontinuerlig bevegelse eller trinnvis bevegelse for et kontinuerlig baneformat

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at formeflaten dannes av en formeplate som har utragende tapper, hvilke tapper har øvre flater og mellomliggende mellomrom, og idet de hule fremspring er utformet over tappene

Utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav

I forbindelse med den foreliggende oppfinnelse er uttrykket substans ment å bety en strømbar substans som hovedsakelig er ikke-strømmende før den avgis til en målflate Substans kan også bety et materiale som ikke strømmer i det hele tatt, slik som et fiberholdig eller et annet sammenhengende materiale Substans kan bety et fluid eller et fast stoff Substans defineres ved denne oppfinnelsen som ethvert matenale som er istand til å holde seg i åpne furer og/eller fordypninger i en tredimensjonal struktur Klebemidler, elektrostatikk, mekanisk sammenholding, kapillartiltrekning, overflate-absorpsjon og friksjon kan f eks benyttes for a holde substansene i furene og/eller fordypningene Substansene kan holdes permanent i furene og/eller fordypningene, eller substansene kan være beregnet til a løsgjøres fra disse når de blottlegges for kontakt med ytre flater eller nar den tredimensjonale strukturen deformeres, oppvarmes eller på annen måte aktiveres Det som er av interesse ved den foreliggende oppfinnelse omfatter slike substanser som geler, pastaer, skum, pulvere, agglomererte partikler, pellets, mikroinnkapslede væsker, vokser, suspensjoner, væsker og kombinasjoner av disse

Rommene i den tredimensjonale strukturen fremstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelse er normalt åpne, og det er derfor ønskelig at substansene holder seg på plass og ikke strømmer ut av strukturen uten et aktiveringstnnn Aktivenngstrinnet i henhold til den foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis deformasjon av den tredimensjonale strukturen ved komprimering Et aktiveringstnnn for å bevirke at substansen strømmer kan imidlertid være oppvarming av materialet til over romtemperatur eller kjøling til under romtemperatur Det kan omfatte utøvelse av krefter som overstiger jordens gravitasjon Det kan ogsa omfatte andre deformasjonskrefter, slik som strekkrefter og kombinasjoner av disse aktivenngsfenomener

Uttrykket deformerbart materiale er ment å omfatte folier, polymerark, tøy, vevd eller ikke-vevd materiale, papir, cellulosefiberark, koekstrudennger, laminater og kombinasjoner av disse Egenskapene til et utvalgt deformerbart matenale kan omfatte men er ikke begrenset til kombinasjoner eller grader av a være porøst, ikke-porøst, mikroporøst, gass- eller væskepermeabelt, ikke-permeabelt, hydrofilt, hydrofobt, hydroskopisk, oleofilt, oleofobisk, at det har høy kritisk overflatespenning, lav kritisk overflatespenning, at det er overflate-preteksturert, elastisk tøyelig, plastisk tøyelig, elektrisk ledende og elektrisk ikke-ledende

Substansen har et slikt nivå inne i de ytre flateanordninger at substansen er beskyttet mot utilsiktet kontakt med ytre flater En substans som har vesentlig motstandsevne mot å strømme før avgivelse til en målflate opptar de sammenhengende rom i den tredimensjonale strukturen Substansen holdes beskyttet inntil den tredimensjonale strukturen er tilstrekkelig deformert til en hovedsakelig todimensjonal struktur, og substansen blottlegges derved for kontakt med en ytre flate uten at det trengs ettergivenhet t den ytre flaten Tettheten til de ytre flateanordninger er større en 31 flateanordninger pr cm<2>

Den tredimensjonale strukturen kan deformeres av en kompresjonskraft som utøves hovedsakelig vinkelrett på planet til den tredimensjonale strukturen, for derved å bevirke at de ytre flateanordninger på den tredimensjonale strukturen deformeres i retning av kompresjonskraften Alternativt kan den tredimensjonale strukturen deformeres av en strekkraft som utøves hovedsakelig parallelt med et plan i den tredimensjonale strukturen, for derved å bevirke at de ytre flateanordninger pa den tredimensjonale strukturen deformeres i en retning hovedsakelig vinkelrett pa planet Den tredimensjonale strukturen kan også deformeres ved en kombinasjon av en strekkraft som utøves hovedsakelig parallelt med et plan i den tredimensjonale strukturen og en kompresjonskraft som utøves hovedsakelig vinkelrett på planet, for derved å bevirke at de ytre flateanordninger på den tredimensjonale strukturen deformeres hovedsakelig vinkelrett pa planet

Kortfattet forklaring av tegningene

Mens beskrivelsen ender med patentkrav som særlig angir og definerer den foreliggende oppfinnelse, antas det at den foreliggende oppfinnelse vil forstas bedre av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelser, i forbindelse med de vedføyde tegninger, på hvilke like henvisningstall angir like elementer Fig 5 - 14 og de tilhørende deler av beskrivelsen angår imidlertid fremgangsmåter som ikke er i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, men som bidrar til forståelsen av oppfinnelsen Fig 1 er en planprojeksjon av et matenalstykke som har stumpe, koniske fremspring

omgitt av et sammenhengende mønster av substans

Fig 2 er en forstørret, delvis planprojeksjon som viser et mønster av fremspring

Fig 3 er et snitt sett fra siden, etter linjen 3 - 3 i fig 2, og viser fremspringene som virker som avstandsholdere for et substanslag mellom fremspringene, slik at en malflate som kommer i kontakt med de ytterste ender av fremspringene ikke kommer i kontakt med substansfaget Fig 4 er et snitt sett fra siden, tilsvarende som fig 3, og viser virkningen av at materialet trykkes mot malflaten, slik at fremspringene deformeres ved hovedsakelig å vrenges og/eller knuses, for å muliggjøre at substanslaget mellom fremspringene danner kontakt med malflaten Fig 5 viser skjematisk en fremgangsmåte for fremstilling av materialet, og viser en kontinuerlig bane som føres mot en formetrommel, som har en substans som allerede er påført på overflaten av trommelen, idet substansen deretter overføres til banen før det dannes fremspring pa filmen Fig 6 viser i snitt sett fra siden et formesåld som benyttes for å fremstille den tredimensjonale matenalflaten, og viser koniske utsparinger som fremspringene dannes i Fig 7 viser i snitt sett fra siden en substans som påsprøytes på en øvre flate på

formesaldet, slik at substansen ikke dekker utsparingene i den øvre flaten

Fig 8 viser i snitt sett fra siden et matenalstykke som er lagt på toppen av laget av substans og som utsettes for varme fra en infrarød kilde pa den siden som er motsatt av substanssiden Fig 9 viser i snitt sett fra siden vakuum som utøves gjennom utsparingene for å suge det oppvarmede materialet inn i utsparingene for å danne hule fremspring i materialet mellom substansmønsteret Fig 10 viser i snitt sett fra siden formesaldet fjernet, slik at substanslaget er etterlatt

fastgjort til materialet mellom fremspringene

Fig 11 er et snitt sett fra siden tilsvarende som fig 9, og viser hydraulisk forming som

erstatter vakuumforming, og ytre ender av fremspring som har åpninger

Fig 12 viser skjematisk en fremgangsmåte for fremstilling av materialet, og som ligner fremgangsmåten vist i fig 5, med det unntak at en film ekstruderes direkte på formetrommelen, og en sprøyteanordning tnjiserer enkeltvise porsjoner av substans i forsenkninger i de hule fremspring fra utsiden av trommelen

Fig 13 viser i snitt sett fra siden materialet som dannes med fremgangsmåten vist i fig 12, og viser formesåldet fjernet og substansporsjoner som er fastgjort til begge sider av det formede materialet, idet begge substanser er beskyttet av de samme avstandsfremspnng Fig 14 viser i snitt sett fra siden, tilsvarende som fig 4, virkningen av at materialet i fig 13 presses mellom to ytre flater, slik at fremspring deformeres hovedsakelig ved å vrenges og/eller knuses, for a muliggjøre at substanslaget mellom fremspringene og de enkeltvise substansporsjoner inne i fremspringene danner kontakt med malflaten Fig 15 viser i snitt sett fra siden en fremgangsmåte for fremstilling av et materiale, tilsvarende som fig 8 og 9, med det unntak at koniske tapper i stedet for åpninger i et sald danner det motsatte av materialet i fig 10, dvs at substans overføres til de hule fremspring i stedet for til furer mellom fremspringene når materialet formes pa de substansbelagte tapper Fig 16 viser i snitt sett fra siden materialet som er formet ved fremgangsmåten i fig 15 Fig 17 viser i snitt sett fra siden materialet som er formet ved fremgangsmåten i fig 8

og 9 eller ved fremgangsmåten i fig 15, og viser foretrukne dimensjonsforhold for fremspringene

Fig 18 viser i snitt sett fra siden et materiale fremstilt med fremgangsmåten i fig 15,

hvilket resulterer i et lignende materiale som i fig 16, med det unntak at åpninger er dannet i furer i materialet mellom fremspring

Detaliert beskrivelse av oppfinnelsen

Med henvisning til tegningene, og nærmere bestemt fig 1-4, er det vist en foretrukket utførelse av et materiale som kan fremstilles med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, i form av en tredimensjonal, arklignende struktur 10 Materialet 10 omfatter et deformert materiale 12 som har hule fremspring 14 og et lag av substans 16 beliggende mellom fremspringene 14 Fremspringene 14 har fortrinnsvis konisk form, med stumpe eller kuppelformede ytre ender 18 Fremspnngene 14 er fortrinnsvis med jevn avstand i et likesidet trekantmønster, og rager alte fra den samme siden av materialet Fremspringene 14 har fortnnnsvis en senteravstand som tilnærmet er to grunnflatediametre eller mindre, for a minske volumet av furer mellom fremspringene og således mengden av substans som befinner seg mellom disse Fortrinnsvis har fremspringene 14 høyder som er mindre enn deres diametre, slik at når de deformeres deformeres de hovedsakelig ved å vrenges og/eller knuses langs en akse som hovedsakelig er vinkelrett pa planet til materialet Denne fremspnngsformen og hvordan de deformeres hindrer fremspringene 14 i a brettes i en retning parallelt med et plan i materialet, slik at fremspringene ikke kan hindre substansen mellom disse i å danne kontakt med en malflate

Fig 3 viser en malflate 20, som er jevn men som kan ha hvilken som helst flatetopografi, og som holdes i avstand fra laget av substans 16 av de ytre ender 18 på fremspringene 14 Malflaten kan være flaten på hvilken som helst gjenstand, laget av hvilket som helst materiale som kan være stivt, halvstivt eller fleksibelt Fig 4 viser en malflate 20 som danner kontakt med laget av substans 16 etter at fremspringene 14 er delvis deformert pa grunn av trykk utøvet mot den siden 12 av matenalet som ikke er påført noen substans, slik som antydet med kraften F

I en særlig foretrukket utførelse har de koniske fremspnng 14 en grunnflatediameter på omtrent 0,038 cm til omtrent 0,076 cm, og mere foretrukket omtrent 0,064 cm De har ogsa en senteravstand fra 0,08 cm til 0,15 cm, og mere foretrukket omtrent 0.13 cm Dette medfører tettstående fremspring Jo flere fremspring pr flateenhet desto tynnere kan materialstykket og fremspringsveggene være for å kunne motstå en gitt deforma-sjonskraft I en foretrukket utførelse overstiger antall fremspring pr cm<2> 31, og fremspringene opptar fra omtrent 30% til omtrent 70% av fremspnngssiden av materialstykket De har en høyde fra omtrent 0,010 cm til 0,030 cm, og mere foretrukket omtrent 0,015 cm Det foretrukne materialet er høydensttets polyetylen (HDPE) med en nominell tykkelse på 0,0076 mm Et foretrukket lag av substans 16 er et trykkfølsomt latexklebemiddel med tykkelse pa omtrent 0,025 mm Enda mere foretrukket kan laget av substans 16 være et 0,013 mm til omtrent 0,051 mm tykt lag av varmsmelteklebemiddel, spesifikasjon nr Fuller HL-2115X fremstilt av H B Fuller Co , Vadnais Heights, MN Det kan benyttes hvilket som helst klebemiddel som oppfyller betingelsene for materialanvendelsen Klebemidlene kan være til a festes flere ganger, løsbare, perma-nente eller annet Dimensjonen og avstanden for fremspringene er fortrinnsvis valgt slik at det dannes en kontinuerlig klebemiddelbane som omgir fremspring, slik at det kan dannes lufttette forseglinger mot en målflate

Filmmatenaler kan være laget av homogene harpikser eller blandinger av slike Det kan tenkes et eller flere lag i filmstrukturen, koekstrudert, ekstrusjonsbelagt, laminert eller kombinert med andre kjente midler Hovedbidraget fra filmmaterialet er at det skal være formbart for dannelse av fremspring og furer Harpikser som kan benyttes omfatter polyetylen, polypropylen, PET, PVC, PVDC, latexstrukturer, nylon osv Polyolefiner foretrekkes generelt pa grunn av de lave omkostningene og at de er enkle å forme Foretrukne materialtykkelser er omtrent 0,0025 mm til omtrent 0,25 mm Mere foretrukne tykkelser er fra omtrent 0,005 mm til omtrent 0,051 mm Enda mere foretrukne tykkelser er fra omtrent 0,0076 mm til omtrent 0,025 mm

Anvendelsen av en film med elastisitetsmodul som er tilstrekkelig høy til å bevirke liten strekking av filmen under bruk er fordelaktig ved fastgjønng av materialet 10 til en målflate Strukkede filmer medfører gjenværende krefter parallelt med planet for klebemiddelkontakt, hvilket kan bevirke at en svak klebemtddelforbindelse løsner Med større og mere tettstående fremspring er sannsynligheten for at det oppstar strekking i en gitt film større Selv om elastisitet i materialet 10 antas å være uønsket ved bruk som et beholderomslag som festes til en beholder, er det mange andre potensielle anvendelser for et elastisk materiale som omfatter et mønster av substans Minskning av avstanden mellom fremspringene til den minst mulige avstand som kan fremstilles kan øke strekkingen av materialet, men det kan være fordelaktig for å minske volumet av substans mellom fremspringene Forskjellige anvendelser av det formede materialet i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil bestemme de ideelle dimensjoner og avstanden mellom fremspringene og valget av de substanser som benyttes sammen med disse

Fig 5 viser en automatisert prosess, generelt angitt som 30, og som ikke er i henhold til oppfinnelsen, for fremstilling av materialet 10, fortrinnsvis en tynn termoplastfilm som

inneholder et trykkfølsomt klebemiddel Et formesald 32 er buet for å danne en trommel Et substansforråd og et pafønngssystem 34 befinner seg oppstrøms for en innløpsvalse 36 Substanspåføringssystemet 34 avsetter et tynt belegg av en substans 38 på en ytre flate 40 pa formesaldet 32 Den ytre flaten 40 er behandlet slik at den har en lav kritisk overflatespenning, slik at substansen 38 ikke vil feste seg sterkt til denne ved kjøling

eller tørking I en foretrukket utførelse er den ytre flaten 40 belagt med et slippbelegg Series 21000 fremstilt av og påført av Plasma Coattngs of TN, Inc, beliggende i Memphis, TN Det antas at dette belegget primært er en organosihkonharpiks Påført pa et formesåld av rustfritt stal som benyttes ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen bevirker dette belegget en kritisk overflatespenning på 18 dyn/cm Andre materialer som kan være egnet for å bevirke minsket kntisk overflatespenning omfatter paraffiner, silikoner, PTFE o I

Det tynne substansbelegget er et omtrent 0,025 mm tykt belegg av trykkfølsomt klebemiddel Den automatiserte prosessen 30 har en materialbane 42 som er innført mellom innløpsvalsen 36 og formesåldet 32 Ved prosessen 30 innføres matenalbanen 42 til toppen av laget av substans 38 Matenalbanen 42 tiltrekkes fortrinnsvis til laget av substans 38, i det minste tilstrekkelig til at substansen har en større affinitet til matenalbanen 42 enn til formesaldet 32 Dersom matenalbanen 42 f eks er en polyolefinfilm, vil koronabehandling av filmen forbedre adhesjonen ved a gjøre filmen lettere fuktbar Alternativt, som vist i fig 12, kan materiale ekstruderes direkte pa den ytre flaten av såldet utenpå laget av substans 38

Nar formesaldet 32 roterer forbi valsen 36 kan varme fra en strålekilde 44 eller annen varmekilde benyttes for å mykgjøre matenalbanen 42 for vakuum-termoforming Polymerfilmer er de enkleste å termoforme, mens andre matenaler slik som folier eller papir best kan preges eller formes hydraulisk, idet oppvarming av matenalet før forming ikke trenger a være fordelaktig

Laget av substans 38 overføres fra trommelen til matenalbanen En vakuum-manifold 46 samvirker med formesåldet 32 for å suge materialbane 42 rundt laget av substans 38 og inn i utsparinger i formesåldet 32, for å forme fremspring i likhet med fremspringene 14

Alternativer til varme og vakuum for a danne fremspring i en materialbane er velkjent på omradet Ved f eks a tilføre oppvarmet, komprimert gass til den siden av banen av deformerbar film som ikke er påført substans mens matenalbanen ligger mot formesaldet kan det dannes fremspring Også mekanisk preging av matenalbanen mot formesåldet utgjør en annen formemetode til bruk for hule formestrukturer

Mens formesaldet 32 roterer fullføres vakuum-termoformingen, den hydrauliske forming, pregingen eller kombinasjoner av disse, og en formet materialbane 43 kommer ut rundt en utløpsvalse 48 Den automatiserte prosessen 30 kan også omfatte en sprøyte-anordning 50 beliggende oppstrøms for systemet 34 for tilførsel av substans Sprøyte-anordningen 50 kan benyttes for påføring av et fornybart slippmiddel pa ytterflaten 40, slik at substansen 38 kan tiltrekkes til matenalbanen 42 Alternativt kan et permanent slippmiddel påføres på ytterflaten 40 for a unngå behovet for sprøyteanordningen 50

Fig 6-10 viser trinn i en foretrukket laboratoriemetode for fremstilling av enkeltvise materiaIstykker 10, som fortrinnsvis er en tynn termoplastfilm som inneholder en trykk-følsom klebemiddelsubstans Metoden er generelt angitt som 60 Som vist i fig 6 benytter metoden 60 et formesåld 62 som har flere koniske utsparinger 64, omtrent 0,064 cm i diameter ved den største enden Utsparingene 64 er fortrinnsvis fotoetset i formesaldet 62, som fortrinnsvis er en plate av rustfritt stål som er om trent 0,015 cm til 0,030 cm tykk Formesaldet 62 har en øvre flate 66 som fortrinnsvis er belagt for å bevirke shppegenskaper for en klebemiddelsubstans

Koniske utsparinger 64 kan ha sidevegger som har konusvmkler som varierer fra 0° til 60° Det vil si at utsparingene kan ha rette sidevegger eller koniske sidevegger Rette sidevegger kan f eks finnes i sald som har stansede hull Metoder for a fremstille metallsåld ved fotoetsing er beskrevet mere detaljert i US-A- 4 342 314, 4 508256 og 4 509 908 Fig 7 viser en substans 68 som er sprøytet på den øvre flaten 66 av en sprøyteanord-ning 70 Substansen 68 kan være en latexemulsjon som er et trykkfølsomt klebemiddel når den har tørket Tørking oppnås ved tilførsel av f eks varm luft eller stralevarme Det foretrukne varmsmelteklebemiddelet påføres på den øvre flaten 66 ved overførings-belegning, slik som vist i fig 5 Noen substanser trenger ikke tørking, slik som pulver eller mikroinnkapslede væsker Substansen 68 forløper fortrinnsvis ikke over utsparingene, men befinner seg bare på den øvre flaten 66 mellom utsparingene Ut-øvelse av en liten grad av vakuum gjennom utsparingene 64 under sprøyting av substansen på den øvre flaten 66 bidrar til å unngå at substansen dekker utsparingene 64 Fig 8 viser et eksempel pa et matenalstykke 72 laget av høydensitets-polyetylen med nominell tykkelse fra 0,0076 mm til 0,025 mm, lagt pa toppen av en tørket latexemulsjon eller et belegg av varmsmelteklebemiddel Høydensitets-polyetylen foretrekkes fremfor lavdensitets-polyetylen fordi den førstnevnte kan gjøres tynnere med den samme deformasjonsstyrken i fremspringene, og fordi fremspring av HDPE etter deformasjon ikke søker å ga tilbake til den udeformerte, opprinnelige form, slik som fremspring av LDPE Fortrinnsvis har materialstykket 72 en substansside 74 som er behandlet for maksimal adhesjon til substansen 68 Det har ogsa en side 76 uten substans som vender utover For å starte termoformmg av matenalstykket av HDPE oppvarmes filmen av en infrarød varmelampe 78 eller av varm luft fra siden 76 uten substans Oppvarming med varmelampe kan utføres i omtrent 60 sek, inntil filmstykket av HDPE er oppvarmet til omtrent 93°C til 149°C

Umiddelbart etter oppvarming av materialstykket 72, og som vist i fig 9, utøves vakuum V fra en vakuumkilde (ikke vist) i utsparingene 64 ved de åpne ender Fortrinnsvis utgjør vakuumet V omtrent 68 kPa Vakuumet V suger partier av det mykgjorte materialet 72 som ligger over utsparingene 64 ned i utsparingene 64 for å danne fremspring 75 Nar materialstykket 72 avkjøles holder det seg formet i et formet materiale 73 Det formede matenalet 73 fjernes fra formesaldet 62, slik som vist i fig 10 Pa grunn av adhesjon holder substansen 68 seg festet til det formede materialstykket 73 Materialstykket er dermed termoformet og omfatter koniske fremspring med stumpe eller kuppelformede ytre ender De ytre ender rager fortrinnsvis omtrent 0,076 mm til 0,279 mm utenfor overflaten av laget av substans 68 Andre fasonger enn koniske for fremspringene kan dannes med annerledes formede utsparinger i såldet Utsparingene kan være pyramideformede, halvkuleformede, sylindriske, mangekantede og langstrakte, men konisk formede fremspring antas a bevirke en vesentlig motstandsevne mot vrenging og/eller knusing Utsparinger kan utformes for a danne fremspring med forskjellige fasonger, størrelser og høyder innen et gitt mønster, men det er generelt ønskelig at fremspringene er ensartet slik at deformasjonskraften er forutsigbar og veldefinert

Fremspnngsformen er ogsa funnet å påvirke stablmg av matenalark eller opprulling av materialbaner til ruller Dersom den samme fremspnngsformen gjentas gang på gang f eks i det samme rommet vil naboark i en stabel og nabolag i en rull ha en tendens til å føres sammen, slik at fordelene med avstandsholdere for å beskytte substansen inne i avstandsholderne går tapt I situasjoner der det skjer sammenfønng kan uensartet formede eller dimensjonerte eller plasserte fremspring være fordelaktig i forhold til et ensartet mønster av koniske fremspring Uensartet formede, dimensjonerte eller plasserte fremspring er beskrevet i US-A- 5 965 235

Fordi det samme formesaldet benyttes til a overføre substansen til materialet og til å forme fremspringene er substansmønsteret hensiktsmessig innrettet etter fremspringene I den foretrukne utførelsen er den øvre flaten 66 pa formesaldet 62 kontinuerlig med unntak av utsparingene 64, og substansmønsteret er således fullstendig sammenhengende i denne utførelsen Dersom imidlertid et ikke-kontinuerhg mønster av substans ble påført pa formesaldet 62, ville dette medføre et diskontinuerlig substans-mønster mellom fremspringene

Det antas at fremspringenes størrelse, form og avstand, materialtykkelsen, hardheten, nedbøyningstemperaturen og formeprosessen bestemmer styrken til fremspringet Formeprosessen er vesentlig for f eks polymerfilmer, ettersom kaldforming eller preging danner gjenværende spenninger og annerledes veggtykkelsesfordelmg enn det som dannes ved termoforming ved høye temperaturer For noen anvendelser er det ønskelig a oppnå en stivhet (deformasjonsmotstand) som er tilstrekkelig til a motstå et trykk på i det minste 0,69 kPa uten noen vesentlig deformasjon av fremspringene slik at substansen danner kontakt med en ytre flate Et eksempel pa denne betingelsen kan være behovet for å spole banen pa en rull for transport og/eller avgivelse Selv med meget lave spoletrykk pa 0,69 kPa kan gjenværende spoletrykk i det indre av rullen deformere fremspringene i banen tilstrekkelig til å bringe banelagene i kontakt med substansen En terskelverdi for fremspringenes stivhet er nødvendig for å hindre at denne spoleskaden inntreffer Tilsvarende, nar banen er lagret eller avgitt som enkeltvise ark er denne terskelverdien for stivhet nødvendig for å hindre for tidlig aktivering av produktet pa grunn av vekten av utenpahggende lag av ark eller andre krefter, slik som krefter som skyldes vibrasjoner under transport, mishandling, fall o I Fig 11-16 viser alternativer til metoden og materialet som er beskrevet ovenfor Fig 11 viser en metode for forming av et materiale, generelt angitt som 80 Metoden 80 omfatter at et deformerbart materiale 82 anbringes pa et formesald 84 Formesaldet 84 har en øvre flate 86 og utsparinger 88 Den øvre flaten 86 er belagt med en substans 90 slik at substansen 90 ikke dekker utsparingene 88 Materialet 82 anbringes på toppen av substansen 90, slik som i utførelsen vist i fig 8 og 9 Fig 11 viser imidlertid at en positiv trykkformekraft H utøves mot materialet 82 fra oversiden av såldet i stedet for at en vakuumkraft utøves fra undersiden av såldet Formekraften H kan skyldes en væske som utøver et trykk mot matenalet 82, slik som ved hydraulisk forming Formekraften H kan også dannes ved tilførsel av en gass under trykk, eventuelt oppvarmet Et foretrukket fluid til bruk ved positiv trykkforming er varmt vann, og bruken av dette er beskrevet mere detaljert i US-A- 4 695 422, 4 778 644 og 4 839 216 Fig 11 viser også at materialet 82 er deformert under dannelse av fremspring 92 Fremspringene 92 har ytre ender 94 Selv om det ikke er nødvendig ved mange anvendelser av materialet i henhold til oppfinnelsen har hver ytre ende en åpning 96, slik at det resulterende materialet har pusteevne og/eller substanspermeabilitet Åpningene 96 kan ideelt ha dimensjoner i omradet 0,025 mm til 1,000 mm i diameter Fig 12 viser en alternativ prosess generelt angitt som 100 Prosessen 100 ligner prosessen 30 vist i fig 5 Prosessen 100 omfatter et formesåld 102 som er buet for å danne en trommel Et substansforråd og et pafønngssystem 104 er anordnet oppstrøms for en ekstruder 106 Substanspåføringssystemet 104 avsetter et tynt belegg av en substans 106 på en ytre flate 110 pa formesaldet 102 Den ytre flaten 110 behandles slik at den får en lav kritisk overflatespenning, slik at substansen 108 vil feste seg til et materiale som innføres i substansen 108 i stedet for til den ytre flaten 110 nar substansen 108 er tørket eller avkjølt Prosessen 100 er forskjellig fra prosessen 30 ved at materialet 112 dannes ved direkte ekstrudenng av materialet 112 på formesaldet 102 i stedet for tilmålmg av en forhåndsformet bane på dette Materialet 112 legges på toppen av laget av substans 108, og matenalet 112 har større affinitet til substansen 108 enn den ytre flaten 110, slik at substansen 108 effektivt overføres til matenalet 112 nar det oppstar kontakt mellom disse

Nar formesaldet 102 roterer forbi ekstruderer 106 formes materialet 112 slik som vist i fig 11, men fortrinnsvis uten åpninger En vakuum-manifold 116 er vist inne i formesåldet 102, for a suge materialet 112 rundt laget av substans 108 og inn i utsparinger i formesaldet 102 for forming av hule fremspring Etter forming passerer de hule fremspringene fortrinnsvis under et substans-injeksjonssystem 120 av stråletypen, hvilket avsetter et punkt med substans 122 i fordypningen i hvert hule fremspring fra utsiden av formesåldet 102, hvilket bevirker et formet materiale 121 Selv om innretting er nød-vendig mellom substans-injeksjonssystemet 120 og de hule fremspring, kan systemet 120 innrettes direkte etter utsparingene i formesåldet 102, som bestemmer beliggen-heten til fremspringene Dette er mye mindre vanskelig enn innretting etter en passerende bane av matenale, særlig meget tynne baner Det formede materialet 121 føres deretter bort rundt en utløpsvalse 118

Fig 13 viser formet materiale 121 nar det har forlatt prosessen 100 Det formede materialet 121 har fremspring 124 og furer 126 som omgir fremspringene 124 Beliggende i furene 126 er fortrinnsvis et sammenhengende, kontinuerlig lag av substans 108 Som nevnt ovenfor vil diskontinuerlig påføring av substans på formesåldet medføre et diskontinuerlig mønster av substans på materialet 121 Inne i fordypninger i de hule fremspring 124 er enkeltvise punkter av substans 122 Substansen 108 og substansen 122 kan være den samme, slik som et trykkfølsomt klebemiddel Dersom de er et trykk-følsomt klebemiddel er substansene 108 og 122 pa motsatte sider av det formede materialet 121, beskyttet mot kontakt med flater nær materialet 121 I denne situasjonen kan det formede materialet sammen med klebemiddel 108 og 122 utgjøre et tosidig klebebånd Fig 14 viser hvordan formet materiale 121 kan oppføre seg dersom det danner kontakt pa begge sider mot ytre flater 128 og 130 ved en kraft F Fremspringene 124 deformeres ved a vrenges og/eller knuses, slik at substansen 108 bnnges i kontakt med flaten 128 og substansen 122 i kontakt med flaten 130 Substansene 108 og 122 kan imidlertid være innbyrdes forskjellig og tjene forskjellige formål

Dersom den tredimensjonale strukturen benyttes som f eks et klebebånd eller et lagringsomslag kan de ytre kontaktflater være enten ettergivende eller stive og plane eller ikke-plane Til bruk på en stiv malflate foretrekkes det at den tredimensjonale strukturen deformeres Dersom substansen er klebemiddel og formalet er løsbar fastgjøring til en malflate etter deformasjon av strukturen, er en viss grad av adhesjon vesentlig For et lagringsomslag som skal kunne løsgjøres etter adhesjon måles fortrinnsvis nvestyrken til klebemiddelet med Pressure Sensitive Tape Council Method PSTC-1 En 30,5 cm lang og 2,5 cm bred strimmel av film rulles ut mot en jevn flate av rustfritt stal med en hastighet pa 30,5 cm pr min ved bruk av en 2,04 kg valse, og det undersøkes hvorvidt den har en toppverdi for adhesjon som er fra omtrent 0,012 til 0,6 kg /cm strimmelbredde og mere foretrukket fra omtrent 0,012 til omtrent 0,030 kg/cm strimmelbredde

En minimal adhesjon som opprettholder lukning er ønskelig for et lagringsomslag, slik at omslaget enkelt kan åpnes for adkomst til de lagrede gjenstander Vrenging av fremspringene, særlig de som er laget av HDPE, minsker tilbakefjæringen av fremspringene, slik at større adhesjon ikke er nødvendig for å hindre svikt i forholdsvis svake forseglinger I denne utførelsen er det ønskelig at fremspringet er dødt eller ikke-fjærende etter a være blitt vrengt eller knust Et fjærende fremspring kan imidlertid benyttes når det f eks er beregnet for en permanent sammenføyning, når et kraftig klebemiddel over-vinner tilbakefjæring Et fjærende fremspring kan ogsa være ønskelig ved gjentatt bruk av materialet

Fig 15 og 16 viser en annen alternativ prosess for fremstilling av materialet, generelt angitt som 140 Prosessen 140 benytter en formeplate 142 med tapper 144 ragende utover Tappene 144 er fortrinnsvis koniske og adskilt av furer 146 I bunnen av hver fure 146 er en åpning 148 gjennom formeplaten 142 Åpningen 148 kan benyttes for a danne vakuum V mellom tappene 144 for a forme et deformerbart matenalstykke over tappene Hydroforming og preging utgjør alternative midler for forming for a bevirke at materialet tilpasser seg en formestruktur

Ftg 15 viser tapper 144 som har ytre ender 150 belagt med en substans 152 Utenpå substansen 152 er det anbragt et deformerbart matenalstykke 154, som har større tiltrekning for substansen 152 enn de ytre ender 150 på tappene 144 Utenfor materialet 154 er det vist en varmelampe 156, som kan benyttes for a oppvarme materialet 154 for a tilpasse dette for vakuumforming dersom materialet 154 f eks er en polymerfilm Resultatet av vakuumforming av materialet 154 er vist i fig 16, med formeplaten 142 fjernet Resultatet er et formet materiale 155 Flere koniske fremspring 158 dannes utenpå tappene 144 nar vakuum trekker materialet 154 ned i furene 146 Andre tappformer bevirker tilsvarende utformede fremspring Tappformer slik som pyramide-form, halvkuleform, sylinderform, mangekantform og langstrakte ribber er også mulig, men den koniske formen antas å bevirke en hovedsakelig forutsigbar og konstant motstandsevne mot vrenging og/eller knusing av fremspringene Tappene kan også ha forskjellige fasonger, dimensjoner og høyder innen et gitt mønster, men det er generelt ønskelig at de resulterende fremspring er ensartet slik at deformasjonskraften er forutsigbar og konstant

Substansen 152 overføres til innsiden av fremspringene 158 nar de formes Når et materiale vakuumformes blir sideveggene 160 til fremspringene 158 tynne sammenlignet med den opprinnelige tykkelsen til materialet som anbringes utenpå tappene Et parti av materialet 162, som er suget inn i furene 146 mellom tappene 144, kan også være tynt, mens et annet parti 164 som holdes i kontakt med substansen 152 på de ytre endene 150 ikke blir vesentlig tynnere ved prosessen 140 Dette antas a skyldes matenalfriksjon ved kantene på de ytre ender av tappene

Ved prosessen 140 formes partiet av materialet 162 mellom fremspringene og kan derfor bli tynt, mens i prosessene 60 og 100 er det fremspringene 75 og 92 som formes og derfor kan bli tynne

Det er blitt oppdaget ved praktisk bruk av den foreliggende oppfinnelse at når det benyttes varmsmelteklebemiddel som substans skjer termoforming annerledes enn nar det behandles andre substanser Forskjellen er at fremspring som formes nar varmsmelteklebemiddel er påført pa formeplaten har en tendens til a bli enda tynnere i sideveggene Det antas at varmsmelteklebemiddelet avkjøles og størkner nar det kommer i kontakt med den metalliske formeflaten og derved hindrer banematenalet som er i kontakt med klebemiddelet i å suges mn i utsparingene, slik at det dannes furer med jevn tykkelse Med andre substanser, slik som latexklebemiddel, skjer en mindre for-tynnelse av fremspringenes sidevegger, muligens fordi noe av banematenalet som danner kontakt med klebemiddelet pa enden av tappene til formeflaten strømmer inn i utsparingene under termoforming

Fig 17 viser en foretrukket fasong for fremspringene og furene i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og som muliggjør at fremspringene hovedsakelig kan vrenge seg og/eller knuses som en type deformasjon Den foretrukne fasongen minsker bretting av fremspringene og at fremspringene treffer substans som befinner seg i furer mellom fremspringene eller inne i hule fremspnng, eller begge deler Den foretrukne fasongen bidrar ogsa til a sikre en repeterbar, forutsigbar motstand mot deformasjon av fremspringene Fig 17 viser at hvert fremspring har en høydedimensjon A og en grunnflatediameter B Et foretrukket forhold mellom grunnflatediameteren B og høyden A som muliggjør at fremspringene kan vrenges og/eller knuses uten a brettes er i det minste 2 1

Deformasjonsmaten og kraften kan påvirkes av tykkelsesprofilen til sideveggene for a oppnå mere ønskede resultater Sideveggen til et fremspring forbinder det ytterste partiet av fremspringet med det udeformerte materialet nær grunnflateomkretsen til fremspringet Sideveggen kan også omfatte et rundtgaende omrade hovedsakelig inne i det ytterste partiet som er vesentlig tynnere enn det indre området av det ytterste partiet Fremspring med i det minste et parti av sideveggene som er vesentlig tynnere enn det udeformerte materialet nær grunnflateomkretsen antas å foretrekkes for deformasjon av brukeren Sidevegger som ogsa er vesentlig tynnere i det minste i et parti av sideveggen sammenlignet med materialet i det ytterste partiet av fremspringet bidrar ogsa til at deformasjonen inntreffer primært inne i sideveggstrukturen

I strukturer som omfatter forholdsvis sma fremspring, slik som i mønster med tettstående fremspring, kan slike tynne sideveggdimensjoner være særlig nyttige

Fremgangsmåter for fremstilling kan påvirke sideveggenes tykkelsesprofil, slik som ved bruken av et formesåld med hovedsakelig rette vegger som avgrenser hullene i formesaldet En slik prosess muliggjør vesentlig tynnere sidevegger, ettersom fremspringet suges fritt fra grunnflateomkretsen og inn i utsparingen i formesåldet, til kontaktpunktet med den indre støtteduken Hensikten med den indre støtteduken er å hindre videre suging av fremspringet Dette bevirker en mere variert tykkelsesprofil i sideveggene

Fig 18 viser et alternativ til materialet i fig 16, og som fortrinnsvis også er fremstilt med prosessen vist i fig 15 Et materiale 170 har hule fremspring 172 omgitt av sammenhengende furer 174 Inne i de hule fremspring 172 er punkter med en substans 176 Forskjellen mellom materialet i fig 16 og fig 18 er at det er åpninger 178 i furene 174 vist i fig 18 Åpningene 178 kan f eks dannes ved utøvelse av formekraften H i fig 11 ved formemetoden vist i fig 15 i stedet for varmelampen 156 og vakuumkraften V

Generelt frembringer den foreliggende oppfinnelse en tredimensjonal struktur for a holde en substans beskyttet mot utilsiktet kontakt med ytre flater Strukturen kan omdannes til en hovedsakelig todimensjonal struktur ved utøvelse av en kompresjonskraft slik at strukturen faller sammen for å frigjøre eller blottlegge substansen i kontakt med ytre flater Oppfinnelsen kan imidlertid ogsa frembringe tredimensjonale strukturer som holder substanser mot utilsiktet kontakt, og som omdannes til hovedsakelig todimensjonale strukturer ved andre midler enn komprimering Oppfinnerne har f eks funnet at en strekkraft som utøves mot den samme tredimensjonale strukturen kan bevirke at denne deformeres plastisk i lengderetningen og derved trekker seg sammen i tykkelse, for på lignende måte å blottlegge eller avgi substans Det antas at ved tilstrekkelig strekk deformeres materialet mellom fremspnngene som reaksjon på krefter i planet til materialet, og at fremspringene derved forlenges i den samme retningen Når fremspringene forlenges avtar de i høyde Ved tilstrekkelig forlengelse har fremspringene avtatt i høyde slik at substansene mellom disse, i disse eller bade mellom og i disse, blottlegges

For en materialstrimmel 10 med bredde 2,5 cm, laget av 0,0076 mm tykk HDPE og formet slik at den har fremspring med 0,152 mm høyde og 0,762 mm diameter, med 1,143 mm avstand, er den strekkraften som er funnet nødvendig for å bevirke at fremspringene blottlegger et 0,025 mm tykt belegg av klebemiddel i furene mellom fremspringene omtrent 0,36 kg pr 2,5 cm strimmelbredde

En kombinasjon av komprimering og strekkrefter kan utøves mot materialet for a blottlegge en substans fra inne i den tredimensjonale strukturen Selv om strekkraften, i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, som trengs for a oppnå tilstrekkelig deformasjon av den tredimensjonale strukturen til a blottlegge substans mot en ytre flate er betydelig større enn en kompresjonskraft for oppnåelse av det samme resultatet, kan det dannes en struktur som lettere deformeres av en strekkkraft som utøves i en bestemt planretning For eksempel kan en struktur ha parallelle bølger i stedet for fremspring, og bølgene kan enkelt flatlegges ved tøyning av strukturen vinkelrett på bølgene men i planet til bølgene Andre strukturer som reagerer på tøyning er beskrevet i US-A 5 518 801

I et annet eksempel kan varme tilføres for å bevirke at den samme strukturen laget av krympefilm avtar i tykkelse, for på tilsvarende mate a avgi eller blottlegge substansen

Eksempler pa bruk av den tredimensjonale strukturen som frembringes i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter foruten klebebånd, merkelapper og omslag for lagring lotionsimpregnerte ansiktssduker, duftstrimler som inneholder mikroinnkapslede parfymer, klebemiddelimpregnert hyllepapir og tapet, medisinlapper, mønstret krydderavgivelse til en flate, tokomponent klebemidler, kjemikalier for forbehandling ved vask, systemer for avgivelse av abrasive stoffer og andre anvendelser der det er ønskelig a unngå kontakt med en substans som holdes i et substrat inntil det tas visse tiltak

Som det skal nevnes i det følgende kan forskjellige substanser avsettes pa motstående sider av det formede materialet Flere substanser kan befinne seg pa den samme siden av materialet, enten geometrisk skilt fra hverandre eller sammenhengende Substansene kan være delvis lagdelt Et eksempel er et lag av klebemiddel nærmest matenal-overflaten, med faste partikler fastgjort til den blottlagte siden av klebemiddellaget

Et mønster av fremspring kan befinne seg på hverandre, enten med tilsvarende dimensjoner eller med forskjellige dimensjoner, slik som et enkelt eller multippelt mikrofrem-spnngsmønster som befinner seg utenpå andre større fremspring

Claims (4)

1 Fremgangsmåte for fremstilling av et materiale som har en substans beskyttet mot utilsiktet kontakt med en ytre flate inntil materialet deformeres, omfattende de trinn at a) en formeflate (150) belegges med en første substans (152), b) at det tilføres et matenalstykke (154) som har en første side og en andre side til formeflaten slik at den første siden er i kontakt med den første substansen (152) pa formeflaten, idet den første substansen fortrinnsvis fester seg til den første siden på materialstykket (154), og c) at materialstykket (154) formes for a danne en tredimensjonal struktur som har flere hule fremspring (158) adskilt av furer (146), idet den første substansen (152) overføres fra formeflaten (150) til den tredimensjonale strukturen nøyaktig innrettet etter den tredimensjonale strukturen ved bruk av en felles overfønngs- og formeflate, idet materialstykket har flere fordypninger på den andre siden, tilsvarende de hule fremspring, karakterisert ved at formeflaten dannes av en formeplate (142) som har utragende tapper (144), hvilke tapper har øvre flater og mellomliggende mellomrom, og idet de hule fremspring (158) er utformet over tappene (144)

2 Fremgangsmåte som angitt i krav 1, ved hvilken formeflaten (150) dannes med en lav kritisk overflatespenning

3 Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, ved hvilken en andre substans injiseres i fordypningene på den andre siden av materialstykket

4 Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3, idet substansen omfatter et trykkfølsomt klebemiddel