NO315924B1 - Fluidapplikator for et öye for selvtildeling av fluid til öyet - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fhridapplikator for et øye, for selvtildeling av fluid til øyet, omfattende a) en håndgrepsdel som har en fjern ende og en nær ende, hvor den fjerne ende og den nære ende definerer en akse mellom dem og en fjern retning og en nær retning lans aksen, b) en beholder eller et sete for en beholder, som har en flaskedel og en leveringsåpning for å levere en strøm eller dråper, hvor åpningen definerer en fluidleveringsakse og en fluidleveringsretning langs aksen, fra flasken gjennom åpningen, og beholderen er anordnet med dens åpning nærmere den nære ende enn den fjerne ende, og c) en øyekoppdel som har en kant og en kavitet, hvor kanten definerer et kontaktplan, en kontaktakse normal til kontaktplanet og en kontaktretning langs kontaktaksen, fra kaviteten mot kanten, mens øyekoppen er anordnet ved åpningen.

Applikatorer for levering av fluida, og spesielt væsker, til et øye har vært brukt i lang tid for en rekke formål. Det vanlige øyebad for komfort, forfriskning eller rensing kan omfatte en kopp av anatomisk tilpasset konstruksjon for neddykking av øyet. Levering av store væskemengder, vanligvis ved sprayanordninger, har også vært brukt i øyevasking for eksempel i nødsituasjoner. Den foreliggende oppfinnelse er hoved-sakelig opptatt med applikatorer som er egnet for administrering av forholdsvis små mengder av fluida til øyet, og også applikatorer med tilstrekkelig håndteringsletthet for å lette eller oppmuntre til hyppig bruk, også i selvadministreringssituasjoner. En vanlig applikasjon er administrering av medisiner til øyet. Det medisinske preparat må typisk vurderes i et forholdsvis veldefinert volum for å sikre at en spesifisert dose blir levert eller absorbert. Et stort overskudd kan ikke tillates på grunn av feilaktige fysiologiske effekter fra absorbering i ikke-målvev eller drenering av overskuddsmengder gjennom tårekanalen og inn i halskaviteten, eller ulemper forårsaket ved overstrømning på ansikt eller klær. Også prisvurderinger gjelder for kostbare medikamenter. Som et eksempel, ved behandling av glaucoma, krever daglige administreringer av for eksempel prostaglandiner, betablokkere og andre kostbare aktive ingredienser, som alle har andre enn den ønskede trykkutløsningsvirkning når de absorberes av andre kroppsvev enn øyet. Dessuten, korrekt administrering av små mengder er komplisert ved det faktum at de aktive ingredienser bare kan entre øyet gjennom det begrensede område av horn-hinnen. Skjønt applikatoren som skal beskrives her kan brukes ved hvilket som helst fluid for hvilket som helst formål, vil oppfinnelsen for beleilighets skyld bli hoved-sakelig beskrevet i forbindelse med medisinske applikasjoner.

De nevnte omstendigheter stiller strenge krav til en applikator for generelle formål som nevnt. De nødvendigvis små preparatmengder må plasseres med stor forsiktighet i øyet for ikke å forårsake dosering, overstrømming, sideeffekter og målfeil som nevnt. Plasseringen må være mulig i det minste i en beleilig pasientstilling for legeme, hode og hånd. Anstrengte kroppsposisjoner er ikke bare et beleilighetsproblem, men kan resultere i tvungne feil fra stresset operasjon og skjelving. Det er ønskelig at administreringen kan utføres i forskjellige kroppsposisjoner så som stående, sittende eller liggende, om mulig også uavhengig av applikatorens orientering. Like viktig er det en naturlig og avslappet arm- og grepsstilling under orientering, plassering og utløsning. Anordningen bør også hjelpe brukeren til å levere nøyaktig volum av preparatet og tillate små eller større eller utilsiktet gjentatte utstøt. Fortrinnsvis bør en enkelt konstruksjon passe forskjellige anatomier uten justeringer, og bør ikke omfatte frykt for kontaktsmerte eller ubehag. Disse kravene bør bli møtt både i pasientens selvbehandling og operatør-assistert behandling. Når administrasjonsansvaret er plassert på pasienten er enkelhet viktig for å passe også barn, eldre og vanføre personer, kanskje med reduserte synsevner og håndstyrke. I motsetning til dette kan en assistent være nødvendig for å gripe en anordning i den annen håndposisjon sammenliknet med pasienten, og kan trenge understøttende sikteanordninger som erstatning for pasientens taktile eller visjonære tilbakekopling. Endelig bør en funksjonell og beleilig applikatoranordning møte forskjellige sekundære krav, så som en enkel gjenoppfylling av beholderen eller erstatning, enkel åpning og lukning av åpningen, lett identifisering av flasken og fyllings-statuskontroll, åpen og kavitetsfri konstruksjon for enkel rengjøring, totalkon-struksjon egnet for bruk å medbringe i det daglige lav og lave kostnader for fremstilling og montering.

Anordninger ifølge tidligere teknikk har bare i begrenset utstrekning vært i stand til å fylle de krav som blir stilt. I alminnelighet, er anordninger for levering av store fluidumvolumer av liten hjelp til å løse delikate problemer med beleilighet, plassering og dosering i små volumapplikasjoner. Som et eksempel, beskriver US patentspesifikasjon 1 846 763 et øyebad for gjentatt bruk av en antiseptisk rensevæske, hvor anordningen har en skråstilling mellom en flaske og en påmontert øyekopp for det formål å utløse øyet fra flaskens vekt under bruk, men uten noen hjelpende trekk for noen av de øvrige formål som nevnt. I brede trekk er eksisterende øye-fluidapplikatorer for små volumer basert enten på dråpe- eller spray-leveringsprinsipper. Dråpeapplikatorer avhenger av anslag ved gravitasjon, typisk etter øye-sentrering med en øyekopp eller øyelokkretraktor, etter utløsning for eksempel ved trykking på en ettergivende flaske. Dråpemetoden som sådan gir en konsentrert levering når den er korrekt plassert, og er generelt ikke erfart som en ukomfortabel, men er ikke uavhengig av applikatororienteringen. Vanlig konstruksjoner er ikke sofistikerte, og gir liten styring over og tillater begrensede variasjoner i adrninistreringssekvensen. Anordninger som har deler tilpasset ansiktsdelene er beskrevet i US patentsøknader 3 872 866, 4 134 403 og 4 792 334, skjønt av uegnet relativ orientering og uten assisterende håndgrepsdel. Et anordningseksempel er beskrevet i patentspesifikasjonen EP 335 513, som gir en minimum understøttelsesanordning med en håndgreptype av trykkhjelp, men uten noen annen utrustning og ukorrekt orientering av håndgrepet. En liknende anordning blir solgt under handelsnavn "Opticare". Sprayapplikatorer er avhengige av en dusj, typisk utløst ved bruk av en manuell vektstang sentrert på øyet ved en liknende anordning som for dråpeapplikatorer. Spraymetoden som sådan er i høy grad uavhengig av applikatororienteringen, og kan gi et fordelt anslag, men er begrenset til meget små behandlingsmengder før det oppstår tap i aerosolform og anvendelsen har en tendens til å utløse blunkereflekser. Vanlige konstruksjoner tar ikke vare på disse problemene eller de generelle behov som er nevnt. Patentspesifikasjonen US 5 201 726 beskriver et eksempel på en anordning av denne type, som har en utstrakt anordning for å drenere av ikke-mål og ikke-kondensert overskuddsvæske, istedenfor å hindre at de oppstår. Skjønt den er utstyrt med håndgrep og avtrekker er anordningen ikke ergonomisk for bruk av pasient eller assistent.

Følgelig er det et behov for en fluidapplikator for øyet, som bedre møter de spesifikke og generelle designbehov som er forklart.

Et hovedmål for den foreliggende opprinnelse er å frembringe en fluidapplikator for øyet som møter de generelle behov som beskrevet ovenfor bedre enn hittil kjente anordninger. Et mer spesifikt mål for oppfinnelsen er å frembringe en applikator egnet for beleilig og nøyaktig levering av små volumer til øyet. Et annet mål er å unngå fluidoverskudd, overflyting eller tap. Enda et mål er å øke toleransen for plassering av preparatet i målområdet for øyet. Et ytterligere mål er å tillate behandling i forskjellige kroppsposisjoner. Enda et annet mål er å utløse pasienten fra anstrengte kroppsposisjoner og krav til ferdigheter og fysiologiske evner. Et annet mål er å frembringe en dispenser som hjelper brukeren til å levere doserte mengder. Et ytterligere er å frembringe en anordning som er egnet for bruk enten av pasienten eller assisterende personell. Enda et mål er å frembringe en applikator av egnede sekundæregenskaper, utenfor den umiddelbare behandlingssituasjon, så som gjenoppladning, starting, kontroll, rengjøring, håndtering og fremstilling.

Disse mål er nådd ved de karakteristiske trekk angitt i patentkravene.

Applikatoren ifølge oppfinnelsen benytter for det første det grunnprinsipp å levere en eller flere smådråper dirigert mot øyet for å tillate små volumer å bli levert. Generelt omfatter applikatoren et håndgrep, en beholder og en øyekopp, alle med prinsipielle akser og retninger som nevnt i begynnelsen, og videre forklart nedenfor. Vet å utforme en spiss vinkel mellom den nære retning av håndgrepet og kontaktretningen for øyekoppen oppnår man et optimalisert forhold av de to motstridende krav av på en side å unngå ukorrekt anatomisk situasjon ved å løfte en arm og hånd maksimalt for å innrettes med en koaksial anordning av delen ved mottakerretningen for øyet, og på den annen side å frembringe tilstrekkelig rom mellom håndgrepet og ansiktet for beleilig manøvrering av anordningen og dens kontroller, så som avtrekkerknappen. Hvis en persons hånd i helt avslappet tilstand plasseres foran ansiktet, vil hånden faktisk naturlig okkupere eksakt den spisse vinkel som er beskrevet i forhold til øyets synslinje. Enda er ikke grepet låst til bare et alternativ, men flere grep er tilgjengelig med omtrent den samme beleilighet for brukeren, så som med fingerspissene eller lukket med full håndflatekontakt, begge kompatible med lett tilgang til en avtrekkerknapp plassert på hvilken som helst side av håndgrepet. Den forholdsvis lave armposisjon i forhold til kroppen gir tilstrekkelig rom og marginer for å opprettholde et avslappet grep når man lener hodet bakover, for eksempel for å hjelpe med dråpelevering uten behov for å ligge ned. Det bør observeres at skjønt grepsforholdet beskrevet har likheter med det av et skytevåpen eller verktøy, er den foreliggende situasjon helt forskjellig siden håndposi-sjonen i forhold til en fremspringende øyekopp er fullstendig motsatt. Samtidig vil dette samme forhold tilfredsstille de nevnte mål for en applikator som er like egnet for bruk av en assistentoperatør, siden assistentoperatøren naturligvis vil bruke standardgrepet for et våpen eller verktøy til å dirigere applikatoren mot pasienten. Liknende betraktninger gjelder for vinkelforholdet mellom den nære retning av håndgrepet og retningen for fluidumleveringsåpningen. Hvis åpningen er en del av en beholder separat fra håndgrepet, for eksempel i form av en miniatyrflaske, er flere av de sekundære mål innen rekkevidde. Flasken kan lett festes og erstattes ved den nære ende av håndgrepet, med dens åpning fri for åpning og med minst en side og den nedre ende tilgjengelig for inspeksjon. Hvis applikatoren plasseres i den fjerne ende på en støtte vil flaskens innhold naturlig dreneres bort fra åpningen, og redusere forurensningsproblemer. En spiss vinkel mellom åpningens fluidumleveringsretning og øyekoppkontaktretningen tjener til å redusere behovet for å lene hodet bakover under dråpelevering, hvilket gir bedre kontroll og utvider applikasjonsområdet. Et resulterende lett tangensielt i stedet for radielt dråpeanslag for øyet kan i tillegg tjene til å redusere følelsen, og kan med fordel kombineres med en øvre øyelokkretraktor for å holde væsken innenfor øyets grenser. En eksentrisk anordning mellom åpningens fluidumleveringsakse og øyekoppkontaktaksen med en mer nær posisjon for åpningen, øker sjansen for korrekt levering ved å utvide det akseptable målområdet til hele veien mellom den eksentriske og oppad forskjøvne øyeposisjon ned til det nederste øyelokk. Det er klart at de fordeler som er beskrevet kan brukes i forskjellige kombinasjoner til å oppnå kombinerte, synergiske eller flere fordeler for forskjellige formål.

Ytterligere og mer spesifikke mål og fordeler vil fremgå av den detaljerte beskrivelse nedenfor.

Som indikert i introduksjonen kan applikatoren som beskrevet her brukes for forskjellige formål innenfor og utenfor det medisinske område og for hvilken som helst type preparat, så som kjemikalier, sammensetninger eller blandinger, i hvilken som helst beholder, og levert for hvilket som helst formål. For grunner som er beskrevet, har systemet visse spesielle verdier i forbindelse med medisinske leveringsanordninger hvor også konstruksjonsbegrensninger er strengere enn i de fleste andre applikasjoner, og i hvilken sammenheng oppfinnelsen er i hovedsak beskrevet.

Prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse kan brukes for øyeapplikatorer og systemer i bred forstand. Beholderens innholdsmateriale skal kunne leveres gjennom en åpning, med eller uten bruk av en pumpemekanisme, og hvilket som helst materiale som fyller dette behov kan brukes. Partikkel- eller pulversammensetninger, med eller uten væske- eller gassformig bæremedium, kan leveres ved bruk av kjente leveringsmekanismer. Normalt er imidlertid materialet et fluid, og fortrinnsvis en væske, omfattende materialer som virker som væsker så som emulsjoner eller suspensjoner. Disse observasjoner gjelder det endelige preparat, mens andre sammensetninger, spesielt faste, kan være til stede før det endelige preparat. Naturen av beholderens innhold kan også forstås å omfatte medisiner i bred forstand, og å omfatte for eksempel naturlige komponenter og kroppsfluida som er forut fylt eller trukket inn i beholderen, skjønt vanligvis er medisinen fabrikkfremstilt. Som indikert i introduksjonen kan oppfinnelsen med fordel brukes for eksempel med preparater for behandling av grønn stær.

Preparatet kan leveres mot øyet i form av en sammenhengende strøm. Det er imidlertid å foretrekke at preparatet leveres i form av en eller flere diskrete partikler. Avhengig av naturen av preparatet som beskrevet, kan partiklene være faste eller fortrinnsvis flytende, for hvilke forhold konseptet "dråpe" osv. skal forstås å omfatte også partikler hvis ikke annerledes indikert. Felles for dråpene slik definert er deres form som bestemt ved iliggende egenskaper, faste partikler ved deres permanente form og flytende dråper ved deres dråpeform bestemt ved overflatespenningskriterier. Dette i kontrast med en strøm, hvis form er bestemt ved dynamiske og ikke-stabile faktorer. Hovedkraften som brukes til å akselerere dråpene mot øyet definerer det generelle leveringsprinsipp som benyttes. De foretrukne prinsipper er i gravitasjonslevering og kinetisk levering, ved en første bane som definerer dråpehastighet, spesielt spraylevering, gir respektive fordeler av hvilke er diskutert og kan benyttes i forskjellige applikasjoner og forskjellige formål. Skjønt spraylevering kan gjøres virtuelt totalt uavhengig av applikatororienteringen, vil dråpelevering ved gravitasjon på en spesiell måte dra nytte av fleksibilitet, med presisjon, innført ved den foreliggende oppfinnelse.

Øyekoppen

Mange av fordelene frembrakt ved den foreliggende oppfinnelse kan også utnyttes uten en øyekoppdel av applikatoren, forutsatt at operatøren tar ansvaret for innretningens orientering og stabilisering. Det er imidlertid å foretrekke at en øyekoppdel er inkludert for å befri operatøren fra disse ansvarene. En passende øyekoppdel for applikatoren omfatter i det minste en kant og en kavitet.

Formålet med kanten er å gi kontakt mellom applikatoren og ansiktet og fortrinnsvis også en selvsentrering av applikatoren i den tiltenkte posisjon i forhold til øyet. Kontakten kan være mot hvilken som helst del av ansiktet, så som pannen, nesen og haken, men generelt er bedre orientering oppnådd hvis kanten gir kontakt med øyesokkelen. "Kanten" skal forstås i en bred forstand som punktet eller punktene for kontakt, og trenger ikke være formet som en kant eller annen langstrakt del, men skal frembringe i det minste et kontaktpunkt og fortrinnsvis to, tre eller flere kontaktpunkter fordelt i to dimensjoner for best sentrering. Punktene kan med fordel være utformet som en eller flere kontinuerlige kanter, og fortrinnsvis som en kontinuerlig sløyfe. For beskrivelsens formål er det antatt at en linje kan trekkes for å forbinde alle kon-taktpunktene til en "kontaktkurve", som også representerer teoretiske ansikts-kontaktpunkter som ikke egentlig blir i kontakt med kanten, og i tilfelle et lukket kontinuerlig kant er kontaktbuen og kanten antatt å falle sammen. Et plan trukket for å inneholde kontaktkurven danner et teoretisk "kontaktplan". En linje trukket normalt i planet danner en "kontaktakse" og en "kontaktretning" langs aksen fra applikatoren mot øyet, eller uttrykt på en annen måte, fra kaviteten mot kanten. Kontaktaksen og kontaktretningen skal anses "symmetrisk" hvis, i uttrykk relatert til anordningen, blir sentrert innenfor kontaktkurven, og i pasientrelatert uttrykk, de er radielle til øyehulen. Passende kantformer er kjent i teknikken, og er ikke særlig kritisk til oppfinnelsen. Det er foretrukket å bruke en kantform med venstre/høyre-syrnmetri for å gjøre den like brukbar for begge øynene ved et liknende grep. En kant som har en kontaktkurve i hovedsak formet som en ellipse, tilpasset i størrelse og form til øyesokkelen, kan for eksempel brukes. Kontaktplanet gjennom en slik generell ellipseform kan være flat, skjønt den ofte buer litt langs en akse parallelt med ellipsens korte akse. Kanten kan på en kjent måte med fordel ha øyelokk-retraktorfremspring, fortrinnsvis i kontaktretningen, hvor spesifikk kontakt med i det minste det nedre, men fortrinnsvis også det øvre øyelokk, med formål å forskyve og holde øyelokkene. Konstruktivt kan kanten ha en myk kant for komfort og fortrinnsvis av materiale med høy friksjon, i det minste på en øyelokk-retraktordel. Kanten kan være integrert med kavitetsdelen, men er fortrinnsvis en separat del festet, limt eller smeltet til kavitetsdelen for fritt valg av materiale eller fargekontrast.

Kaviteten tjener det formål å gi rom inne i kontaktkurvegrenser for den fremspringende øyekule, og også til å sikre trygg avstand til øyehulen for enhver del foran den, spesielt til åpningen som skal forklares videre. Følgelig skal kaviteten forstås i bred forstand for enhver konstruksjon som møter disse målene. Kaviteten kan være en virkelig kopp, som det kjente øyebad, når ingen funksjon som sådan, og målet er å foretrekke er at den har mer åpen konstruksjon, for eksempel for å tillate tilgang til åpningen for åpning og stengning, for å unngå ansamling av preparat og å lette rengjøring, for å tillate en assistentoperatør å visuelt overvåke åpningens orientering og levering, for å lette fremstilling osv. Et minimumskrav er at kavitetskonstruksjonen gir en understøttelse og feste for kanten, for eksempel en enkelt arm eller stang som strekker seg bort fra kanten i en retning motsatt kontaktretningen, skjønt to eller flere armer kan brukes, for eksempel i en bur-liknende konstruksjon. Med videre detaljer nedenfor, skal koppen anordnes med åpningen av beholderen på en måte som tillater levering av fluidum til øyet og spesielt inne i kontaktkurven av kanten. Forholdet kan avhenge av leveringsprinsippet som brukes, med spesiell frihet for dråpelevering, men generelt er å foretrekke at åpningen er plassert bak kontaktkurven, sett motsatt kontaktretningen, og med et fremspring langs kontaktretningen innenfor den nevnte kurve. Åpningen kan med fordel ligge i eller anordnet inne i hulrommet, fortrinnsvis med minst en fluidleveringsretningskomponent parallelt med kontaktretningen. Det er å foretrekke at en viss sikkerhetsavstand blir opprettholdt mellom åpningens spiss og kontaktplanet, for å hindre kontakt med øyekulen for noen forutsigbar individuell anatomi og å hindre pasientens frykt for slik kontakt, for eksempel en avstand på minst 1 mm, fortrinnsvis minst 8 mm og aller helst 10 mm. Den ovennevnte understøttelse og feste av kanten via kavitetskonstruksjonen kan gjøres til beholderen eller dens åpning, men det er foretrukket å feste kanten på håndgrepsdelen, for eksempel for å tillate uhindret utskifting av beholderen.

Beholderen

Beholderen for preparatet kan inneholde en enkelt dose for engangslevering til øyet, for eksempel separate utskiftbare beholdere av enkeltdose hver eller et bånd av slike beholdere for avbrutt mating inn i dispenseringsposisjonen av anordningen, kanskje forbundet med en telleanordning, som i seg selv er kjent fra GB 2 255 918 eller WO 96/06581. Vanligvis og fortrinnsvis inneholder beholderen flere doser og flere administreringer. Beholderen omfatter generelt en flaskedel og en åpning for preparatet, og tillater preparatet å passere mot øyet.

Åpningen kan ha flere konstruksjoner avhengig av hvilket leveringsprinsipp som blir brukt. Generelt kan den siste del av åpningen ses som en kanal som bestemmer strømningsretningen for fluidum i den nevnte siste del, og definerer derfor en "fluidleveringsakse" sentrert inne i den nevnte kanal og dens strømning og en "fluidleveringsretning" langs den nevnte akse i strømningsretningen for flasken gjennom åpningen og mot øyet. I kinetisk levering, så som strøm eller spraylevering, vil preparatet typisk fortsette mot øyet i fluidleveringsretningen også etter utløsning fra åpningen. En strøm vil fortsette konsentrert langs fluidleveirngsaksen. Spray kan gis forskjellige pulsformer og divergerende vinkler, avhengig av dysens type og leveringstrykk, og dysen vil ses sentrert rundt fluidleveirngsaksen. Dysen kan trenge å ha separate innganger for bærermedia, for eksempel en trykkgass, når dette er nødvendig og hvis den ikke er tilført tidligere i strømningssekvensen. I motsetning til dette, ved dråpelevering vil dråpen eller dråpene som utløses ved åpningen fortsette inn i gravitasjonsretningen, og tillate relativ fri posisjonering av fluidleveringsretningen i forhold til øyekoppen, men i fluidleveringsretningen bare når denne peker vertikalt nedover, hvor sistnevnte er

foretrukket for den enkleste konstruksjon og tryggeste posisjonering av den utløste dråpe. I dråpelevering kan åpningens fysiske konstruksjon være meget enkel, for eksempel en åpning tilstrekkelig smal til ikke å utløse mer enn en dråpe om gangen, for styring, fortrinnsvis bare etter endel pumpeaksjon som skal beskrives videre nedenfor.

Flaskedelen kan integreres med andre deler av applikatoren så som øyekoppen, men fortrinnsvis håndgrepsdelen, for eksempel slik at håndgrepet har en kavitet for preparatet på en måte som er kjent i seg selv. Det er imidlertid å foretrekke at flasken er en separat del som kan utskiftes i anordningen. Også åpningsdelen kan være separat og utskiftbar, spesielt når åpningskonstruksjonen er enkel som i dråpeleveirngsanord-ningen, mens mer innviklede konstruksjoner kan være gjenbrukbare, for eksempel kinetisk dysetype. Det kan være en ledning, så som et rør, mellom flasken og åpningen, for eksempel et rør som strekker seg til flaskens bunn for å tillate en meget fri plassering i forhold til åpningen. Mer enkle konstruksjoner er oppnådd med en flaske som har en åpning forbundet direkte med preparatåpningen. Flaskeformene er ikke kritisk, men i bred forstand har flasken en symmetriakse fra bunnen mot åpningen. Den nevnte akse kan ha en vinkel i forhold til fluidleveirngsaksen som definert, for eksempel en rett vinkel eller en stump vinkel. Det er imidlertid foretrukket at flaskens symmetriakse er i hovedsak parallell med, og fortrinnsvis koaksial med, fluidleveirngsaksen, hvilket hjelper i fullstendig tømming av flasken og reduserte forurensningsstrømninger rundt flasken. Flaskekonstruksjonen som sådan er ikke særlig kritisk. Det er imidlertid noen fordeler ved bruk av flaskekonstruksjoner som har et ikke-sylindrisk tverrsnitt perpendikulært med den nevnte symmetriakse, og fortrinnsvis et ikke-rotasjonelt symmetritverrsnitt som har en bred akse og en smal akse som representert ved, men ikke begrenset til, et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Slike flaskekonstruksjoner har bedre tømmings- og forurensningshindrende fordeler, som diskutert, og gir i tillegg bedre flasketypeidentifikasjon og fyllingsstatusfordeler, som skal forklares nærmere nedenfor.

I tillegg til de diskuterte minimumskrav kan beholderkomponenten omfatte andre trekk for beleilighet. Vanligvis er åpningen lukket mellom individuelle administreringer, typisk ved skruing av en åpningshette på åpningen, for å hindre lekkasje og forurensning. Selv denne enkle operasjon kan forårsake problemer for en vanfør pasient som har begrenset håndstyrke. Følgelig er det kjent å omfatte med preparatflasken en hetteåpner, integrert med eller separat fra hetten, og som generelt frembringer en vektstang som hjelper pasienten med å redusere den kraft som er nødvendig for å åpne og lukke flaksen. Den foreliggende oppfinnelse frembringer noen assistanse i denne sammenheng, for eksempel i å gjøre åpningen tilgjengelig via den åpne konstruksjon av øyehettekaviteten som allerede beskrevet eller ved å frembringe en anordning på for eksempel håndgrepsdelen for å lette åpning av flasken, som skal beskrives videre.

Håndgrepet

Håndgrepet tjener til å gi et beleilig grep for brukeren og å danne et feste for i det minste en av de øvrige delene. Håndgrepet kan ha hvilken som helst form, som sfærisk i to eller tre dimensjoner, sløyfer for fingrene eller hele hånden og så videre. Det er foretrukket at håndgrepet har en generelt langstrakt form, som kan tas i en lukket hånd eller med fingerspissene. Som for øyekoppen er det også foretrukket å bruke en generelt venstre/høyresymmetri, når man ser i kontaktretningen, for bruk med hvilken som helst hånd og for begge øyne. Den langstrakte formen kan forstås i bred forstand fra en symmetrisk sylinder til en mer eller mindre komplett tilpasning av anatomien av hånden eller armen ved eller å ha estetiske eller praktiske trekk ut over de som dikteres ved grepet som sådant. Uavhengig av formen vil en del av håndgrepet nødvendigvis bli holdt nærmere øyet og en annen del lenger borte fra øyet, og disse delene vil bli kalt henholdsvis "nær ende" og "fjern ende", med en tilsvarende "nær retning" og "fjern retning". De nevnte ender vil definere en "håndgrepsakse" mellom dem. For posisjons-benevnelse skal håndgrepsaksen anses som i hovedsak sentrert inne i håndgrepet. For meget kompliserte håndgrepsformer er ikke sentreringen av aksen nødvendigvis ende-frem, men i anordnings-relaterte uttrykk skal sentreringen da anses som relatert til deler spesielt konstruert for griping eller på annen måte generelt delene nærmest øyekoppen, som er lettest brukt for griping. I brukerrelaterte uttrykk skal sentreringen anses relatert til grepsaksen for håndflaten når anordningen er i bruk.

Øyekoppen vil bli plassert nærmere den nære ende av håndgrepet enn den fjerne ende, og fortrinnsvis ved den ekstremt nære ende av dette. Det er også foretrukket av øyekoppen er anordnet ved en lateral avstand til håndgrepet for å gi rom mellom hånden og ansiktet, det vil si øyekoppen er forskjøvet i kontaktretningen for håndgrepsaksen. Uttrykt som den normale avstand fra håndgrepsaksen til kontaktknutepunktet eller kantdelen, plassert mest mot den fjerne ende, kan denne avstanden være minst 1 cm, fortrinnsvis minst 2 cm og mest å foretrekke minst 3 cm. Avstanden er generelt mindre enn 15 cm, fortrinnsvis mindre enn 12 cm og helst mindre enn 10 cm. For langstrakte håndgrepskonstruksjoner er disse avstander fortrinnsvis i forhold til håndgrepet vendt mot øyekoppen, heller enn i forhold til grepsaksen. Siden beholder-åpningen kan peke inn i øyekoppen gjelder liknende forhold for åpningen, det vil si det er foretrukket at også åpningen er plassert nærmere håndgrepets nære ende og med en lateral avstand til håndgrepsaksen, skjønt avstanden kan være mindre enn de sikkerhetsavstander som er beskrevet tidligere. Hvis beholderen er festet til øyekoppen trenger den ikke å være festet til håndgrepet, men det er generelt å foretrekke at beholderen er festet til håndgrepet, direkte eller indirekte, det vil si via åpningsdelen. En kavitet inne i håndgrepet kan tjene som en beholder eller i det minste flaskedelen av den. For gjenbruk av applikatordelen er det å foretrekke at beholderen, eller i det minste flaskedelen av den, er en separat del og er utskiftbar. I sistnevnte tilfelle er det å

foretrekke at håndgrepet omfatte et sete for beholderen på, eller fortrinnsvis i, håndgrepet. Det er å foretrekke at flasken er plassert slik at den er i det minste delvis eksponert, fortrinnsvis slik at merkelappen på den, og fortrinnsvis dens oppfyllings-status, kan avleses og overvåkes respektivt av brukeren, for hvilket formål åpninger eller gjennomsiktige vinduer kan anordnes ved kritiske posisjoner på håndgrepet. Den mest fleksible posisjonering av beholderen er mulig hvis det er en ledning, for eksempel et sugerør, mellom beholderens flaskedel og åpningen og flasken kan plasseres i hovedsak hvor som helst. Det er imidlertid å foretrekke, spesielt når flasken danner en direkte forbindelse inn i åpningen, som for eksempel ved dråpe-levering eller når flaskens symmetriakse og åpningsakse er koaksiale, at beholdersetet er plassert ved den nære ende av håndgrepet. Denne posisjonen er passende for de tidligere nevnte drenerings- og tilgjengelighetsaspekter, men også for de ovennevnte flaske-eksponer-ingsformål og mer så hvis den flate konstruksjon beskrevet, som har brede og smale akser, siden innsetning er lettet og en større side og bunnoverflaten kan eksponeres, spesielt hvis flasken er utstyrt med sin smale tverrsnittsakse mer parallelt med håndgrepsaksen enn dens brede akse.

Når beholderen eller flasken er festet på håndgrepet er det å foretrekke å bruke en innretning som tillater enkel utskiftning. Når åpningsdelene er mer eller mindre permanent anordnet på applikatoren og bare flaskedelen blir utskiftet kan det være tilstrekkelig å feste flasken til åpningen ved en kjent lukningstype, så som gjenger, bajonettkopling, friksjon, snepplås eller hvilken som helst annen tilpasning. I tilfelle flasken utskiftes sammen med åpningen kan det være nødvendig at flasken og/eller åpningsdelen kan måtte plasseres i setet. I begge situasjoner er det fordeler ved å innelukke i det minste en del av beholderen inne i håndgrepsdelen, for eksempel for å spare plass, beskytte flasken og dens posisjon, tillate bruk av en trykkbar flaske osv. For dette formål kan beholderen være innført i håndgrepet gjennom en åpning i denne skjønt det er generelt er foretrukket å dele håndgrepet i minst to deler, som kan atskilles og igjen lukkes, for eksempel via separasjon og fortrinnsvis via en hengselmekanisme. Når flaskesetet er plassert dypt inne i håndgrepet kan det være ønskelig å dele det over et helt tverrsnitt, for eksempel i det vesentlige perpendikulært med aksen, men fortrinnsvis med et plan langs aksen. Når beholdersetet er ved den nære ende er det i en fordelaktig konstruksjon, lettet ved vinkelforholdene for oppfinnelsen, å anordne den nære toppdel slik at den kan åpnes, for eksempel ved en seksjon i hovedsak parallelt med håndgrepsaksen og mest foretrukket ved en seksjon som har i hovedsak samme vinkelforhold til håndgrepsaksen som fluidleveringsaksen eller flaskeaksen som definert til håndgrepsaksen. Forbindelsen mellom de åpnebare håndgrepsdelene kan være av hvilken som helst kjent type, så som helt separate, en hengslemekanisme eller en skinnemekanisme for skjæringsbevegelse av delene i den nevnte seksjon eller en kombinasjon av disse. Fortrinnsvis omfatter åpningsanordningen en beleilig låse- og utløsningsmekanisme, for eksempel omfattende en utløsningsnøkkel. De forskjellige seksjoner og divisjoner, enkeltvis eller i kombinasjon, kan i tillegg tjene til å muliggjøre en åpning av håndgrepet for rengjøring eller inspeksjon.

Når øyekoppen er festet til håndgrepet kan den fysiske forbindelse gjøres ved hvilket som helst punkt på håndgrepet, men fortrinnsvis til en nær del av dette. Når håndgrepet er delt for innsetting av beholderen er det foretrukket å feste øyekoppen til den nære del av delingen. Øyekoppen kan generelt være en enkel del av håndgrepet eller dens deler, men er fortrinnsvis laget som en separat komponent, permanent eller utløsbart festet, for eksempel for separasjon i forbindelse med rengjøring, transport, utskifting for justerbarhet, for eksempel i øyet til åpnings-avstand for å gi tilpasninger som forskjellige anatomier eller sikkerhetsbehov.

Håndgrepet kan omfatte ytterligere assisterende detaljer. Det er foretrukket å konstruere den fjerne ende med en fot, som muliggjør stabil plassering av applikatoren på en flat horisontal støtte, fortrinnsvis slik at håndgrepsaksen, og mest og foretrekke dens symmetriske akse, får en i det vesentlige vertikal komponent innenfor stabilitetsbehovet. Foten kan omfatte en flat del ved den fjerne ende, kanskje med en utvidelse eller øket vekt for å senke tyngdepunktet. Håndgrepet kan ha internt volum og eksterne overflater som er ubrukt for det primære formål, og kan brukes for andre formål. Et hull eller annet grep tilpasset til flaskehetten kan anordnes som et verktøy for å hjelpe med åpning og lukning, fortrinnsvis anordnet ved den fjerne ende og under foten når denne er til stede. Håndgrepet kan også med fordel omfatte en pumpemekanisme som skal beskrives nærmere nedenfor.

Pumpemekanisme

Applikatoren som beskrevet kan brukes uten noen spesiell pumpemekanisme, for eksempel ved gravitasjonslevering fra en åpning av tilstrekkelig bredde for å gi en strøm eller individuelle dråper. Det er imidlertid å foretrekke å inkludere en pumpemekanisme i applikatoren, for eksempel for å gi bedre kontroll over utløsnings-øyeblikket og dose-mengden for å muliggjøre alternative leveringsmetoder.

Pumpemekanismen for levering av et beleilig gjennom beholderens åpning bør i utgangspunktet omfatte minst en type pumpe som kan velges for denne spesielle type beholder og preparat som brukes. Pumpen kan omfatte hvilken som helst type trykkilde, så som en mekanisk eller elektrolytisk trykkoppbygning i beholderen, og passende ventilanordning for styring, hvilken fremgangsmåte kan brukes ved praktisk talt hvilken som helst type beholder og hvilken som helst type produkt, deriblant pulvere når de bæres av et medium og leveres gjennom væskestrømmer eller dråper. Hvis flasken i det minste delvis og fortrinnsvis i hovedsak totalt er elastisk kan den vanlige fremgangsmåte med skvising for å etablere overtrykk fortrinnsvis brukes, spesielt i lite krevende applikasjoner så som lavhastighets dråpelevering. I mer krevende applikasjoner, for eksempel når det gjelder dosering, leveringshastighet, atomisering, preparat-viskositet osv. så som i spraylevering, er en pumpe basert på styrt positiv forskyvning foretrukket, for eksempel pumpe basert på peristaltisk aksjon, membrantype pumpe, fortrinnsvis pumper basert på en separat sylinder og stempelaksjon, enten med enveisaksjon som i en sprøyte eller gjentatt aksjon som i suge- og ejeksjonstype pumper. De fleste nevnte pumpetyper er kompatible med enten en rørforbindelse mellom åpningen og en annen beholderdel eller en direkte forbindelse mellom flasken og åpningen, forutsatt at disse delene blir holdt i korrekt forhold for fluidstrømning mot åpningen. Flere beholdere med samme eller forskjellig pumpemekanismer kan anordnes, for eksempel for separat levering av preparatet og et bæremedium eller et driv- og administreirngsmedium. Energien som nødvendig for pumpeaksjonen kan lagres i hvilken som helst kjent form, så som gasstrykk, vakuum, hydraulikk, fjærer osv., skjønt manuell operasjon er for det meste tilstrekkelig og foretrukket.

Pumpemekanismen kan også omfatte en manuell styring, som danner grensesnittet mellom brukeren og den egentlige pumpebevegelse. I tilfelle med lagret energi kan styringen være i form av en trigger, som utløser for eksempel en ventil eller en mekanisk lås. I tilfelle manuell operasjon kan styringen ha form av en aktivator, direkte eller via et leddsystem som utfører pumpebevegelsen. Et leddsystem omfatter fortrinnsvis en vektstanganordning som kan brukes til å redusere den manuelle kraft som tilføres, for eksempel i det tilfelle hvor preparatet blir for lett utstøtt eller hvis en redusert slaglengde er ønsket, men er fortrinnsvis brukt til å forsterke den manuelle kraft eller for å øke slaglengden for aktivatoren. Den manuelle styring kan omfatte felles sikkerhetsdetaljer så som en armeringslås eller kommandokrav som gjør anordningen barnesikker.

Det er foretrukket at pumpemekanismen også omfatter anordningen for å styre dosen som leveres og for å redusere risikoen for overdosering, underdosering og gjentatt dosering. Dosestyring kan anordnes spesielt ved pumpen, spesielt når lagret energi blir brukt. En ventil kan bli styrt ved åpningstid eller glidevolum og bevegelig pumpedeler med tillatte forskyvningsområde. Doseringsstyring kan alternativt og fortrinnsvis anordnes ved manuelle styringsanordninger, spesielt når disse tar form av en aktivator, med liknende begrensende slaglengde eller trykk. Et foretrukket ledd system av denne type omfatter en stående type vektstang, som fra begynnelsen har en buet konfigurasjon som blir rettet ut ved laterale krefter påført bøyen, hvilken mekanisme frembringer en forutbestemt begrenset mulig forlengelse i tillegg til en vekt-stangvirkning og opsjonalt en taktisk følbar utløsning etter passering av den kritiske forskyvning.

Pumpemekanismen kan anordnes på eller ved beholderen. Det er generelt å foretrekke å anordne den ved eller i håndgrepet, for eksempel for å lette utskifting av beholderen. Den manuelle styring kan plasseres ganske fritt på håndgrepet, og fremdeles være beleilig tilgjengelig for brukeren, for eksempel på den fjerne side i forhold til øyekopposisjonen, men det er generelt foretrukket å anordne den på den nære side i forhold til øyekoppen.

Delforhold

Ifølge oppfinnelsen skal applikatorens hoveddeler ha minst en av flere mulige romforhold for å gi de indikerte fordeler. Vinkler som er beskrevet under er basert på 360° skala, og er gitt som den minste vinkel mellom vektorer uttrykt ved de definerte retninger.

Det er foretrukket at den nære retning av håndgrepsaksen og kontaktretningen for øyekoppen (grep/kopp) danner en spiss vinkel mellom dem, det vil si en vinkel på mindre enn 90°. Fortrinnsvis er vinkelen mindre enn 85°, bedre mindre enn 80°, og helst mindre enn 75°. Fortrinnsvis er vinkelen minst 20°, fortrinnsvis minst 30° og helst minst 40°. Kravet om spiss vinkel betyr at den fjerne retning av håndgrepsaksen vil peke mellom rett ut fra øyekontaktretningen og normalt til dette nedover ansiktet, hvor begge ekstremer er uegnet for de grunner som er beskrevet.

På liknende måte er det å foretrekke at den nære retning av håndgrepsaksen og åpningens fluidleveringsretning (grep/åpning) danner en spiss vinkel mellom dem. Disse foretrukne generelle grenser for denne vinkelen er de samme som er gitt i den foregående setning for grep/kopp-forholdet. Det er imidlertid å foretrekke at grep/åpnings-vinkelen er større enn grep/kopp-vinkelen, fortrinnsvis minst 5° og helst minst 10° større, men fortrinnsvis ikke mer enn 45° større og helst ikke mer enn 30° større. Dette kravet for en større vinkel betyr at åpningens fluidleveirngsretning vil bli dreiet mer mot den fjerne retning og øyekoppkontaktretningen mer mot den nære retning, i forhold til hverandre.

Det følger at det er å foretrekke at åpningens fluidleveirngsretning og øyekoppkontaktretningen (åpning/kopp) danner en spiss vinkel mellom dem, med foretrukne områder som gitt for den "større" vinkel i den foregående setning, med samme foretrukne anordning i å ha øyekoppkontaktretningen på den nære side og åpnings-fluidumleveirngsretningen på den fjerne side i forhold til håndgrepet.

Det er foretrukket at åpningens fluidleveringsakse og øyekoppkontaktaksen er gjensidig eksentrisk og at åpningen er plassert nær i forhold til øyekoppkontaktaksen. Den normale avstand mellom kontaktaksen til åpningsspissen er fortrinnsvis 2-20 mm, fortrinnsvis 4-15 mm, og helst 6-10 mm.

Bruksmetode

Fremgangsmåten for å bruke applikatoren vil være i det vesentlige klar fra beskrivelsen av komponentene med kommentarer. En beholder integrert med anordningen blir først fylt med preparatet eller en separat flaske satt inn i setet i anordningen, muligens etter et første forberedelsestrinn så som oppløsning av et fast stoff, og fortrinnsvis med flaskens merkelapp eksponert gjennom et anordnet vindu. Den utskiftbare flasken som har sin egen åpning eller kan kreve forbindelse med en om bord åpnings-anordning. Et delt håndgrep kan da trenge lukning og låsing. Før eller etter innsetning er det mulig at en hette på flasken eller åpningen må fjernes, for eksempel ved en av de hjelpeanordninger som er beskrevet. Brukeren griper håndgrepet og plasserer øyekoppen mot øyet på en måte som sikrer kontakt mellom kanten og en ansiktsdel etter behov. Hvis anordningen virker med gravitasjonslevering sikrer brukeren en i hovedsak, men ikke nødvendigvis perfekt, vertikal innretning av åpningen som definert, hvilket kan kreve en heving av hodet eller kroppen. Hvis anordningen virker med kinetisk levering kan den virke i hvilken som helst hode- og kroppsposisjon. Hvis anordningen er utstyrt med manuell styring, så som en knapp, kan brukeren operere denne kontrollen når det er ønsket etter riktig orientering av applikatoren, og levere en dose av preparatet, og knappen utløses. Disse operasjoner er liknende både ved selvadministrering og assistent-understøttet operasjon, skjønt grepene rundt håndgrepet kan være noe forskjellige. Etter bruk plasseres applikatoren fortrinnsvis på foten ved dens fjerne ende, eller holdes med håndgrepsaksen vertikalt for å drenere væske fra åpningen. Generelt vil beholderen inneholde flere doser av preparat, og er egnet til å omplassere en luknings- eller beskyttelseshette over åpningen for å gjøre applikatoren helt transportabel. Ved gjentatt bruk kan det være ønskelig å bekrefte preparattypen ved å inspisere flaskens merkelapp og dens fyllingsstatus ved å inspisere dens nedre ende gjennom et vindu som er anordnet for dette formål. En beskyttelse over åpningen fjernes igjen, og prosessen gjentas. Når beholderen er tom fjernes flasken ved å åpne en deling av håndgrepet, muligens etter utløsning av en nøkkel for en lukningsmekanisme. Før innsetting av en frisk flaske kan det være passende å inspisere applikatoren for urenheter eller forurensning, og å utføre en rengjøring, for eksempel ved å kjøre anordningen i en oppvaskmaskin, fulgt ved gjenmontering av deler, for eksempel ved lukning rundt hengsler.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere med henvisning til tegnin-gene, hvor: fig. 1 viser i grunnriss, oppriss, og sideriss en skjematisk øyekopp med kant og kavitet,

fig. 2A og 2B illustrerer skjematisk en beholder for henholdsvis gravitasjonslevering og kinetisk spraylevering,

fig. 3 illustrerer skjematisk applikatorens hoveddeler og deres viktige romforhold,

fig. 4 illustrerer skjematisk en applikator med et alternativt forhold mellom beholder og øyekopp,

fig. 5 illustrerer skjematisk mulige håndposisjoner ved selvadministrering og assistert administrering,

fig. 6A, 6B og 6C viser foretrukne utførelser av applikatoren, fig. 6A viser applikatoren i sideriss med et beholdersete eksponert, fig. 6B viser applikatoren i sideriss når den er i posisjon for bruk, og fig. 6C viser et snitt gjennom anordningen som vist på fig. 6B.

På fig. er en øyekopp generelt betegnet 10, med en kantdel 11 og en kavitet 12. Kanten har en generelt elliptisk form tilpasset for kontakt med øyesokkelen. Den brutte linje 13 indikerer en teoretisk kontaktkurve. Flekkene 14 indikerer valget ved å bruke diskret kontaktpunkter for øyesokkelkonturen, istedenfor den lukkede og kontinuerlige kant som er vist, hvilket ytterligere endrer den teoretiske kontaktkurve. Opprisset i den nedre figur viser at kanten er noe buet, med tilnærmet rette korte akser men buet lange akser for ellipsen, for å bringe ellipsedelen langs den lage akse nærmere øyet. Den brutte linje 13 indikerer et teoretisk kontaktplan, her normalt til figurens plan, i hvilket plan kontaktkurven 13 ligger, og hvilket kontaktplan også blir buet. Normalt til kontaktplanet og sentrert inne i kanten er det vist i brutt linje en kontaktakse 16 med pilspiss 17 som indikerer en kontaktretning mot det hypotetiske øye. Kanten blir buet også når den ses i sideriss som illustrert på figuren til høyre. Skjematiske armer 18 strekker seg fra kanten 11 i en retning motsatt av kontaktretningen, og tjener som feste for kanten. Et skjematisk øyelokkretraktor 19 er også illustrert. Fig. 2A og 2B illustrerer skjematisk en beholder for henholdsvis gravitasjonslevering og kinetisk spraylevering. I begge figurene er beholderen generelt betegnet 20 og omfatter en flaskedel 21 og en åpningsdel 22, hvor åpningen definerer en fluidleveirngsakse 23 og en fluidleveringsretning, indikert ved pilspissen 24. Beholderen på fig. 2A antas å operere med gravitasjonslevering som illustrert ved dråpen 25. Skjønt dråpens bane her faller sammen med fluidumleveirngsretningen i åpningen vil dette ikke være tilfelle hvis beholderen tiltes fra den vertikale posisjon som vist. Brutt linje 26 illustrerer at flaskedelen kan ha hvilket som helst vinkelforhold med åpningen, skjønt en symmetriakse for flasken som er koaksial med fluidleveirngsaksen er å foretrekke. Beholderen på fig. 2B antas å virke med kinetisk levering som illustrert med spraykonen 27, i hvilken kon fluidleveirngsaksen 23 og retningen 24 er sentrert. Et aspirasjonsrør 28 er også illustrert, som strekker seg fra åpningen 22 til flaskens bunn. En skjematisk applikator 29 er antatt å bli operert, direkte eller via et leddsystem, for å skape sprayet. Fig. 3 illustrerer skjematisk applikatorens hoveddeler og deres viktige romforhold. Applikatoren er generelt betegnet 300. Den omfatter en håndgrepsdel 301, generelt med en fjern ende 302 og en nær ende 303, som definerer en akse 304 mellom dem og en nær retning illustrert ved fylt pilspiss 305, og en fjern retning, illustrert ved en ufylt pilspiss 306. Applikatoren 300 omfatter videre en beholder 307 hvis åpning definerer en fluidleveirngsak.se 308 og en fluidleveringsretning, illustrert ved pilspissen 309. Applikatoren 300 omfatter videre en øyekopp 310, her vist med en flat kontaktplan og koppformet kavitet, hvis kontaktplan definerer en kontaktakse 311 og en kontaktretning, illustrert ved pilspiss 312. Hovedvinklene som vist her er de nær retning av håndgrepsaksen 305 og kontaktretningen 312 av øyekoppen (grep/kopp) vinkelen 313, håndgrepsaksen og åpningen-leveringsretning (grep/åpning) vinkel 314 og åpnings-fluidleveringsretning og øyekoppkontaktretning (åpning/kopp) vinkel 315.1 figurene er alle de nevnte vinkler, grep/kopp vinkel 313, grep/åpnings-vinkelen 314 og åpning/kopp-vinkelen 315, vist som spisse vinkler, og dessuten med grep/åpnings-vinkelen 314 større enn grep/kopp-vinkelen 313 og med åpning/fluid-leveringsretningen 309 dreiet mer mot den fjernere retning 306 og øyekopp-kontaktretningen 312 mer mot den nære retning 305, skjønt andre forhold er innenfor oppfinnelsens omfang. Fig. 4 illustrerer skjematisk en applikator med et alternativt forhold mellom beholderen og øyekoppen. Applikatoren er generelt betegnet 40 og omfatter en håndgrepsdel 41, en beholder 42 med en åpning/fluidleveringsakse 43 og fluidleveirngsretning 44, og en øyekopp 45, en kontaktakse 46 og kontaktretning 47. Åpningsspissen på beholderen 42 har en avstand 48 til kontaktaksen 46. Det er videre illustrert at fluidleveirngsaksen 43 og kontaktaksen 46 er tilnærmet parallelle og eksentriske, med fluidleveirngsaksen 43 mer nær enn kontaktaksen 46. Fig. 5 illustrerer skjematisk mulige håndposisjoner ved selvadministrering og assistert administrering. Skjønt armposisjonene er omkring 90° forskjellige, er grepene like naturlige og avslappet. Fig. 6A, 6B og 6C viser en foretrukken utførelse av applikatoren, hvor fig. 6A viser applikatoren i sideriss med et beholdersete eksponert, fig. 6B viser applikatoren i sideriss når den er i posisjon for bruk, og fig. 6C viser et snitt gjennom anordningen som vist på fig. 6B. Figurene (A4-format) viser applikatoren i omkring sin naturlige størrelse. Hoveddelene av applikatoren 600 er et håndgrep 610, en beholderdel 630, en øyekoppdel 650 og en pumpemekanismedel 670. Håndgrepet kan sies å definere en fjern ende 611, en nær ende 612, en håndgrepsakse 613 med en fjern retning 614 og en nær retning 615. Håndgrepets fjerne ende 611 er konstruert som en fot 616 for plassering av applikatoren med håndgrepsaksen i en tilnærmet stående posisjon. I en foretrukket utførelse er undersiden av foten 616 utstyrt med et hull tilpasset til en flaskehette for å hjelpe med fjerning og festing av denne. Ved den nære ende er håndgrepet delt inn i en del 617 som kan åpnes og som har slisser 618, i det vesentlige parallelle med flaskeaksen, hvilke slisser virker sammen med en stasjonær pinne 619. Fra den åpne posisjon vist på fig. 6A, er den åpnebare del 617 snudd rundt pinnen 619 og så skjøvet aksielt under kontakt med stasjonære skinner 620 og tilsvarende strukturer på de indre overflater av den åpnebare del 617 til den posisjonen som er vist på fig. 6B og 6C med pinnen 619 ved den andre enden av slissen 618. Åpning av den åpnebare del

617 eksponerer et sete 621 for beholderen 630 og tillater innsetting og fjerning av denne. Setet har en bakre åpning 622 som eksponerer flaskebunnen, og tillater inspeksjon av flaskens innhold, og en åpnebar del 617 har en øvre åpning 623 som tillater inspeksjon av flaskens side, spesielt en merkelapp på denne. Festet på den åpnebare del 617 er det en øyekopp 650 som skal beskrives videre. Setet 621 gir rom for, og etter lukning av den åpnebare del 617, låser beholderen 630 ved å omgi den i en kavitet og ved å engasjere en flens 624 under en beholder-åpningsdel. Beholderen 630 omfatter generelt en flaske 631 og en åpningsdel 632, hvor den sistnevnte definerer en fluidumleveringsakse 633 og en fluidleveringsretning 634. En flaske-symmetriakse (ikke vist) er antatt å være i hovedsak koaksial med fluidleveringsaksen. Øyekoppen 650 omfatter generelt en kant 651 og en kavitet 660. Kanten 651 er tilnærmet elliptisk og litt buet langs en akse parallelt med den korte akse 652, og definerer en kontaktakse 653 og en kontaktretning 654. Et fremspring 655 tjener som en nedre øyelokkretraktor. Kaviteten 660 gir rom for øyekulen og en sikkerhetsavstand til åpningen 632. Laterale armer 661 forbinder kanten 651 med den åpnebare del 617 ved å være en integrert del av denne. En øvre kavitetsåpning 662 og en nedre kavitetsåpning 663 gjør kaviteten og åpningsarealet tilgjengelig. I den applikator som er vist er grep/kopp, grep/åpning og åpning/kopp-vinklene, som definert, spisse, og åpningsspissen noe forskjøvet i hver retning i forhold til kontaktaksen. Applikatoren omfatter også en pumpemekanisme 670 omfattende en manuell kontroll 671, som er en del av en arm 672 som strekker seg i fjern retning til et skaft 673 med stasjonær avstand, rundt hvilken armen er dreibar, og i nær retning fra en levende hengsel 674 på innsiden av den manuelle kontroll 671 via en skyvestang 675 til den nedre side av flasken 631. Operering av manuell kontroll 671 bringer skyvestangen 675 til å utøve trykk på en elastisk flaske 631 for å tømme ut fluid, fulgt ved retur av pumpemekanismens deler til deres utgangsposisjoner i en oppstillingstype av bevegelse. Det er klart at skyvestangens maksimale forskyvning er begrenset til full utretning av armen 672 og skyvestangen 675 og at bevegelsen gir en vektstang-forsterkning av den manuelle kraft som tilføres. Applikatoren som beskrevet kan med fordel fremstilles av støpbar plast. Den integrerte åpnebare del 617 og øyekoppdelen 650 er passende støpt i ett stykke, muligens med tillegg av et separat materiale for kanten 651. Håndgrepsdelen kan fremstilles for eksempel som to halv-deler, separate eller hengslet, med en deling som på fig. 3C og muligens med pumpemekanismen 670 som en ytterligere del.

Claims (34)

1. Fluidapplikator (20; 40; 300; 600) for et øye for selvtildeling av fluid til øyet, omfattende a) en håndgrepsdel (41; 301; 610) som har en fjern ende (302; 611) og en nær ende (303; 612), hvor den fjerne ende og den nære ende definerer en akse (304; 613) mellom dem og en fjern retning (306; 614) og en nær retning (305; 615) langs den nevnte akse, b) en beholder (20; 42; 307; 630) eller et sete for en beholder, som har en flaskedel (21; 631) og en leveringsåpning (22; 632) for å levere en strøm av dråper (25), hvor åpningen definerer en fluidleveringsakse (23; 308: 63) og en fluidleveirngsretning (24; 309; 634) langs aksen (23; 633), fra flasken gjennom åpningen (22, 632), og beholderen er anordnet med dens åpning (22; 632) nærmere den nære ende (303; 612) enn den fjerne ende (302; 611), og c) en øyekoppdel (10; 45; 310; 650) som har en kant (11; 651) og en kavitet (12; 660), hvor kanten definerer et kontaktplan, en kontaktakse (16; 46; 311; 653) normal til kontaktplanet og en kontaktretning (17; 47; 312; 654) langs kontaktaksen, fra kaviteten (12; 660) mot kanten (11; 651), mens øyekoppen (10; 45;310; 650) er anordnet ved åpningen (22; 623), karakterisert ved at den nære retning (305; 615) av håndgrepet (41; 301; 610) og kontaktretningen (17; 47; 312; 654) av øyekopp (10; 45; 310; 650), grep/kopp, danner en spiss vinkel (313) mellom dem.

2. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at grep/kopp-vinkelen (313) er mindre enn 85°, fortrinnsvis mindre enn 80° og helst mindre enn 75°.

3. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at grep/kopp-vinkelen (313) er minst 20°, fortrinnsvis minst 30° og helst minst 40°.

4. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at øyekoppkanten (11; 651) er tilpasset til å passe inn i en øyesokkel.

5. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at øyekoppkanten (11; 651) er i det vesentlige i form av et kontinuerlig eller ikke-kontinuerlig ellipse.

6. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at koppkanten (11; 651) omfatter minst en øyelokkretraktor (19).

7. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at øyekoppen (10; 45; 310; 650) er festet til håndgrepet (41; 301; 610).

8. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste flaskedelen (21; 631) av beholderen (20; 42; 307; 630) er en del separat fra håndgrepet (41; 301; 610) og øyekoppen (10; 45; 310; 650).

9. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at flasken (21; 631) har et tverrsnitt som har en bred akse og en smal akse i tverrsnittsplanet og at flasken er anordnet med den smale tverrsnittsaksen mer parallelt med håndgrepets (41; 301; 610) akse (304; 613) enn den brede akse.

10. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at håndgrepet (610) omfatter et sete (621) for beholderen (630).

11. Applikator ifølge krav 10, karakterisert ved at setet (621) er anordnet ved den nære ende (612) av håndgrepet (610).

12. Applikator ifølge krav 10, karakterisert ved at setet (621) har åpninger (622; 623) som i det minste eksponerer flasken (21; 631).

13. Applikator ifølge krav 10, karakterisert ved at håndgrepet (610) har en åpnebar del (632) som eksponerer setet (621).

14. Applikator ifølge krav 13, karakterisert ved at den åpnebare del (632) av håndgrepet (610) er ved den nære ende (612).

15. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at håndgrepet (610) har en fot (616) ved den fjerne ende (611), som tillater applikatoren (600) å stå med håndgrepsaksen (613) tilnærmet vertikal.

16. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at håndgrepet (610) omfatter et hull eller annet grep tilpasset til å motta en flaskehette.

17. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en pumpemekanisme (670).

18. Applikator ifølge krav 17, karakterisert ved at pumpemekanismen (670) virker ved sammenpressing av en beholderdel.

19. Applikator ifølge krav 17, karakterisert ved at pumpemekanismen (670) er manuelt aktivert.

20. Applikator ifølge krav 17, karakterisert ved at pumpemekanismen (670) omfatter en manuell kontroll (671) som danner grensesnittet mellom brukeren og pumpemekanismen.

21. Applikator ifølge krav 20, karakterisert ved at den manuelle kontroll (671) er anordnet på håndgrepet (610) på dets øyekoppside.

22. Applikator ifølge krav 17, karakterisert ved at pumpemekanismen (670) omfatter et leddsystem som omfatter en oppsettende type vektstanganordning.

23. Applikator ifølge krav 17, karakterisert ved at pumpemekanismen (670) omfatter en dose-begrenser.

24. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at den nære retning (305; 615) av håndgrepet (301; 610) og åpningens (22; 632) fluidleveringsretning (309; 634) grep/åpning, danner en spiss vinkel (314) mellom dem.

25. Applikator ifølge krav 24, karakterisert ved at grep/åpnings-vinkelen (314) er mindre enn 85°, fortrinnsvis mindre enn 80° og helst mindre enn 75°.

26. Applikator ifølge krav 24, karakterisert ved at grep/åpnings-vinkelen (314) er minst 20°, fortrinnsvis minst 30° og helst minst 40°.

27. Applikator ifølge krav 24, karakterisert ved at grep/åpnings-vinkelen (314) er større enn grep/kopp-vinkelen (313), fortrinnsvis minst 5°, helst minst 10° større, men fortrinnsvis ikke mer enn 45° større og helst ikke mer enn 30° større.

28. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningens (22; 632) fluidleveringsretning (309; 634) og øyekoppkontaktretning (312; 654), åpning/kopp, danner en spiss vinkel (315) mellom dem.

29. Applikator ifølge krav 28, karakterisert ved at åpning/kopp-vinkelen (315) er minst 5° og fortrinnsvis minst 10°, men fortrinnsvis ikke mer enn 45° og helst ikke mer enn 30°.

30. Applikator ifølge krav 28, karakterisert ved at åpningens (22; 632) fluidleveringsretning (309; 634) er lent mer mot den fjerne retning (306; 614) og øyekoppkontaktretningen (312; 654) mer mot den nære retning (305; 615).

31. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningens (22; 632) fluidleveringsakse (308; 633) og øyekoppkontaktaksen (311; 653) er gjensidig eksentriske og at åpningen (22; 632) er plassert nær i forhold til øyekoppkontaktaksen (311; 653).

32. Applikator ifølge krav 31, karakterisert ved at den normale avstand mellom kontaktaksen (311; 653) og åpningsenden (22) er minst 2 mm, fortrinnsvis minst 3 mm og helst minst 4 mm.

33. Applikator ifølge krav 31, karakterisert ved at den normale avstand mellom kontaktaksen (311; 653) og åpningsenden (22) ikke er mer enn 20 mm, fortrinnsvis ikke mer enn 15 mm, og helst ikke mer enn 10 mm.

34. Applikator ifølge krav 1, karakterisert ved at den normale avstand fra håndgrepsaksen (304; 613) til kontaktbuepunktet, eller kantdelen (11; 651), plassert mest mot den fjerne ende (302; 611), er minst 1 cm, fortrinnsvis minst 2 cm og helst minst 3 cm.