NO315846B1 - Fastsettelse av materialkarakteristikker - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører fastsettelse av materialkarakter i stikker i to dimensjoner, for eksempel automatisk kontroll og sortering av diskrete gjenstander med forskjellige sammensetninger, som for eksempel avfallsgjenstander, eller automatisk kontroll av foliemateriale, som kan være utformet som strimler, for å undersøke sammensetningen av et overflatelag, for eksempel tykkelsen til overflatelaget. 1 forbindelse med fokuseringen på samling og resirkulering av avfall er kostnads-effektiviteten til avfallsortering blitt et viktig økonomisk parameter. 1 det tyske "Dual System" samles alt resirkulerbart og ikke-biologisk emballasje-avfall, med unntak av glassbeholdere og avispapir, og sorteres i over 300 sorteringsanlegg. Det er mulig å sortere gjenstandene ut fra: størrelse, tetthet/vekt, metallinnhold (ved hjelp av virvel strøms effekt), innhold av jernholdig metall (ved hjelp av magnetisk sortering), mens de fleste gjenstander av typen plastflasker og drikkekartonger i dag blir sortert manuelt. Noen drikke-kartonger inneholder en aluminiumsbarriere og kan ved hjelp av virvelstrømin-duksjon kastes ut av avfallsstrømmen. Generelt er drikkekartonger, i deres enklere utgave, en sammensatt gjenstand bestående av kartong med polymérbelegg på både de indre og ytre overflater.

Sikker identifikasjon av gjenstander ved hjelp av automatiske midler er svært vanskelig å utføre. Den fysiske utforming er vanligvis ganske forandret, og en kamerabasert gjenkjennelse er svært komplisert med mindre et trykt mønster er . utført på gjenstanden på en spesielt gjenkjennelig måte, eller kartongen er utstyrt med en gjenkjennelig markering eller et sporstoff.

Det er kjent flere sortéringssystemer som kan sortere ef antall forskjellige plastflasker/-gjenstander fra hverandre når de ankommer sekvensielt (dvs. én og én). Deteksjonen baserer seg på spektralanalyse av reflektert infrarød- stråling. For å sortere de forskjellige polymerer må det utføres en ganske intrikat variansanalyse og deteksjonssystemene blir kostbare. De gjenstander som mates sekvensielt passerer under en infrarød spektraldetektor hvor infrarød stråling stråles på gjenstandene og de relative intensiteter i bestemte bølgelengder av den reflekterte infrarød stråling anvendes til å fastslå den bestemte plastsammensetning av plastmaterialene som passerer under deteksjonshodet. Nedstrøms for deteksjonshodet ligger et antall luftstrålere som fører de individuelle plastgjenstander mot forskjellige beholdere avhengig av plastmaterialet som utgjør den største del av gjenstanden.

US-A-5,134,291 angir et lignende system hvor, selv om gjenstandene som skal sorteres kan være fremstilt av et hvilket som helst materiale for eksempel metall, papir, plast eller kombinasjoner derav, det er avgjørende at i det minste noen av gjenstandene er laget hovedsakelig av PET (polyetylen tereftalat) og PS (polystyren), men også hovedsakelig av i det minste to av stoffene PVC (polyvinylklorid), PE (polyetylen) og PP (polypropylen). Eksempler på dette er: gjenstander fremstilt hovedsakelig av PET, gjenstander fremstilt hovedsakelig av PS, gjenstander fremstilt hovedsakelig av PVC og gjenstander fremstilt hovedsakelig av PE. En kilde for NIR- (nær infrarød) stråling, fortrinnsvis en wolframlampe, sender NIR-stråling ned på et transportbånd som sekvensielt flytter frem gjenstandene som reflekterer NIR-strålingen, og sender dem mot en detektor i form av et avsøkingsgitter-NIR-spektrometer eller et-dioderekke-NIR-spektrometer. Detektoren er koblet til en digital datamaskin som i sin tur er koblet til en gruppe solenoid-ventiler som styrer en rad luftstyrte skyvere anordnet langs transportbåndet på motsatt side av en rad av tverrliggende transportbånd. Den spredte stråling reflektert av de bestrålte gjenstander innenfor NIR-området måles for å identifisere plastmaterialet i hver gjenstand. Den hensiktsmessige solenoid-ventil og den tilsvarende skyver drives for å skyve nevnte objekt i sideretning bort fra transportbåndet og mot det riktige tverrliggende transportbånd. Datamaskinen kan behandle data i form av diskrete bølgelengdemålinger og i form av. spektre. En måling utført i en bølgelengde kan sammenlignes med en måling i en annen bølgelengde. Fortrinnsvis behandles dataene i form av spektre og spektrene behandles ved analog signalprosessering og digital mønstergjenkjenning for å bedre fremheve forskjellene og å øke påliteligheten til den resulterende identifisering.

DE-A-4,312,915 angir sortering av plast, nærmere bestemt av plastavfall, i separate typer basert på at noen plasttyper har karakteristiske IR-spektre. 1 IR-spektro-skopimetoden måles intensiteten av diffust reflektert stråling fra en prøve i et diskret antall NIR-bølgelengder samtidig, og de målte intensiteter sammenlignes. Målingene utføres ved bølgelengder der de respektive typer plast avgir lavest intensitet av reflektert stråling. Hvis for eksempel forskjellige plastsorter skal sorteres, måles tre bølgelengder på hver prøve samtidig, hvorav en type plast identifiseres ved en første sammen-ligning av intensiteten til den reflekterte stråling i den laveste bølgelengde med intensiteten i den nest laveste bølgelengde. De to andre typer plast fastsettes ved sammenligning av den høyeste intensitet i en av bølgelengde i den første sammenligning med intensiteten av den tredje bølgelengde. For å måle lyset og spesielle bølgelengder, kan de tilhørende detektorer være utstyrt med smalbånd passfiltre for de tilhørende nødvendige bølgelengder, og de tilhørende ledninger til en splittet optisk fiberkabel kan være dedisert-koblet til detektoren, idet kabelens inngang ligger i strålebanen til en linse for å detektere lyset som reflekterer fra prøven. Alternativt plasseres et lysspvedningselement, for eksempel en prisme eller et gitter, etter linsen i strålebanen, og flere detektorer er anordnet for å detektere NIR-stråling av de nødvendige bølgelengder. Sorteringsutstyret styres ved hjelp av deteksjons-data oppnådd ved sammenligningene. Som et ytterligere eksempel kan fem forskjellige plastsorter, nemlig PA (polyamid), PE, PS, PP og PETP, sorteres ved hjelp av målepunkter i fem forskjellige bølgelengder mellom 1500nm og 1800nm.

EP-A-557.738 angir en automatisk sorteringsmetode for material- eller stoffspesifikk sortering av forskjellige plastkomponenter, spesielt fra hus-holdnings- og industriavfall. I metoden blir plastkomponentene bestrålt med lys eller varmet opp til over romtemperatur, og lys som stråler ut fra plastkomponentene og/eller sendes gjennom dem (i en utførelse der lys som forplanter seg gjennom komponentene og et transportbånd måles) mottas bare for bestemte IR-bølgelengder, og materialet i de respektive plastkomponenter identifiseres på grunnlag av forskjellene i intensitet (kontrast) i det utstrålte og/eller absorberte lys målt i minst to forskjellige bølgelengder. Lyset som utstråles eller som tillates sendt gjennom materialene mottas av et kamera som reproduserer det gjennom en linse ned på en detektor. En én-dimensjons linjedetektor kan anvendes, selv om en to-dimensjons matrisedetektor eller en ett-elements detektor med skanneutstyr også kan anvendes. For at kameraet skal være i stand til å motta lys i bestemte IR-bølgelengder, kan interferensfiltre monteres på forsiden av enten lyskilden, linsen eller detektoren. I et eksempel der materialet til plastkomponentene identifiseres på grunnlag av forskjellene i intensiteten til det utsendte lys i to forskjellige bølgelengder, velges bølgelengdene som danner maksimum kontrast. Dette betyr at en bølgelengde velges slik at den høyeste intensitet av det utsendte lys oppnås ved en bestemt synsvinkel, mens den andre bølgelengde velges slik at den laveste intensitet oppnås ved samme synsvinkel. Endringer i bølgelengdene kan utføres ved å montere filtre på en roterende skive med rotasjonsfrekvens synkronisert med detektorens avbildningsfrekvens. Som et alternativ kan et elektrisk utløst og roterbart optisk filter anvendes. De elektriske signaler generert av detektoren mates til en elektronisk signal-prossesor, digitaliseres, og evalueres deretter ved hjelp av bildebehandlings-programvare. Man skal sikre at plastkomponentene har noenlunde samme temperatur ved avbildingspunktet fordi forskjeller i kontrast kan også være forårsaket av forskjeller i temperatur. Transportbåndet bør bestå av et materiale som sikrer konstant kontrast ved enkelte bølgelengder.

Et system er også kjent tidligere der infrarød spektraldeteksjon utføres på undersiden av gjenstandene, idet gjenstandene passerer sekvensielt over et hull som bestråles med IR-lys. Igjen anvendes den reflekterte infrarød stråling til å sortere gjenstandene med utgangspunkt i de forskjellige plastmaterialer i gjenstandene.

US-A-5,260,576 angir en fremgangsmåte og et apparat for å skjelne og å sortere materielle gjenstander med forskjellige absorbsjonsnivåer overfor innkommende elektromagnetisk stråling. Det anvendes en strålingskilde for å bestråle et bestrålingsområde liggende på tvers av en matebane hvor de materielle gjenstander mates eller passerer. Bestrålingsområdet omfatter et flertall radiasjonsdetektorer anordnet i avstand fra hverandre på tvers av matebanen for å motta strålene fra strålingskilden. De materielle gjenstander passerer gjennom bestrålingsområdet mellom strålingskilden og detektorene, og detektorene måler en eller flere av de overførte stråler for hver gjenstand som passerer gjennom bestrålingsområdet for å danne signaler som analyseres med signalanalysatorer. Signal anal ysatorene frembringer signaler for å drive en sorteringsanordning som tømmer gjenstandene ved forskjellige steder avhengig av strålingsabsorbsjonsnivået til hver enkelt gjenstand. Publikasjonen angir at blandinger som inneholder metaller, plaster, tekstiler, papir og/eller andre slike avfallsmaterialer kan sorteres siden den penetrerende elektromagnetiske stråling som regel overføres i forskjellige grader i gjenstander av forskjellige materialer. Som eksempel kan nevnes sortering av aluminiumbokser for drikkevarer ut av blandinger bestående av slike bokser og plastbeholdere, og sortering av klorerte plastmaterialer fra en kommunal fastavfallblanding. Kilden for den penetrerende stråling kan være en røntgenstrålekilde, en mikrobølgekilde, et radioaktivt stoff som avgir gamma-stråler, eller en kilde for UV, IR.eller usynlig lys. Et eksempel på materielle gjenstander som angis sortert med gunstig resultat, er resirkuler-bare plastbeholdere, slik som polyesterbeholdere og polyvinylklorid (PVC) beholdere, sortert ved hjelp av røntgenstråling.

1 et virvelstrømsystem for utkastelse av metall fra en avfallsstrøm, omfatter en

valse liggende ved uttømmingsenden av et transportbånd vanligvis et sterkt vekslende magnetisk felt generert av permanentmagneter anordnet innenfor og fordelt langs valsen, og som roterer i motsatt retning til valsen. Feltet kaster ut metalliske gjenstander i varierende grader avhengig av mengde og konduktivitet til metallandelen i gjenstanden. Siden metalliske gjenstander med lavt metallinnhold (for eksempel brukte emballasjer bestående av et laminat omfattende polymerbelagt kartong og aluminiums-folie) bare er svakt påvirket av magnetfeltet, vil slike

kartonger, i det tilfelle de er i en svært deformert tilstand, ha en tendens til ikke å bli sortert av virvelstrøm-utkastingssystemet.

Et annet kjent system anvender et elektromagnetisk felt for virvelstrømdeteksjon ved virvelstrøminduksjon i metalldelen av metalliske gjenstander og systemets deteksjonsutgang anvendes til å kontrollere en luftstrømutkastningsanordning. I dette system legges gjenstandene i kø etter hverandre i separate linjer.

Flere systemer for automatisk undersøkelse av en kontinuerlig strimmel av foliemateriale er kjent. Et system omfatter en mekanisk skanner som beveges frem og tilbake over strimmelens bredde mens strimmelen beveges forbi skanneren. Lys inneholdende IR-stråling sendes til et tverrsnitt av strimmelen og skanneren omfatter en transduser som detekterer den reflekterte IR-stråling på flere steder i tverrsnittet og som sender elektriske signaler som representerer for eksempel tykkelsen på polymerlaget i et laminat omfattende et polymerlag og et kartonglag. Dette anvendes ved en lamineringsmaskin for å kontrollere tykkelsen til polymeret som legges på kartongmaterialet.

US-A-4,996,440 angir et system for å måle ett eller et flertall av områder i en gjenstand for å kunne fastsette ett eller flere av gjenstandens mål. I et eksempel anvender systemet en speilanordning for å lede pulsert laserlys nedover mot gjenstanden og for å motta det oppover-reflekterte lys. Systemet omfatter en laser,

et roterende flatt speil og et konkavt speil utformet som en avkortet kjegle anordnet omkring det flate speil, og som sørger for å rette lysstrålen mot gjenstanden. Det kjegleformede speil, det flate speil og en lysmottaker mottar lysstråler som reflekteres fra gjenstanden. Tiden strålen bruker til og fra gjenstanden beregnes av elektroniske kretser koblet til lysmottakeren med en modulator som modulerer lysstrålen med en fast frekvens og det roterende flate speil og det kjegleformede speil som styrer lyset til å svinge over gjenstanden med en definert vinkel/definerte vinkler i forhold til et fast referanseplan under hele svingebevegelsen.

Ifølge en første side ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for automatisk undersøkelse av forskjellige sammensetninger av materialer ifølge patentkrav 1-23. Fremgangsmåten omfatter å føre.en strøm av materiale gjennom en deteksjonspost, å sende et deteksjonsmédium som skal virke på et tverrsnitt av strømmen ved deteksjonsposten og hvor mediet endres ved endringer i materialets sammensetning i tverrsnittet, å detektere det endrede medium ved et deteksjonsmiddel, og å generere deteksjonsdata avhengig av endringene i mediet. Fremgangsmåten kjennetegnes ved å motta det endrede medium over hovedsakelig hele strømbredden i et mottakelsesmiddel som fysisk strekker seg over hovedsakelig hele strømbredden og som overfører det endrede medium mot deteksjonsmidlet, og ved at det endrede medium konvergerer mot seg selv under bevegelsen fra mottakelsesmidlet til deteksjonsmidlet.

Ifølge en andre side ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et apparat for automatisk undersøkelse av et stoff eller materiale med forskjellige sammensetninger ifølge patentkrav 24-44. Apparatet omfatter et fremføringsmiddel for å føre en strøm av stoffet gjennom en deteksjonspost, sendemidler for å sende et deteksjonsmédium som skal virke på et tverrsnitt av strømmen som passerer deteksjonsposten, et deteksjonsmiddel som skal generere deteksjonsdata ut fra endringer i mediet, og et datainnhentingsniiddel koblet til deteksjonsmidlet som skal hente inn deteksjonsdata derfra. Apparatet kjennetegnes ved at et mottakelsesmiddel liggende ved posten er anordnet til å fysisk strekke seg over hovedsakelig hele strømbredden og til å motta deteksjonsmediet som endrer seg ut fra endringer i stoffets sammensetning i tverrsnittet, og å overføre det endrede medium til deteksjonsmiddlet slik at det endrede medium konvergerer mot seg.selv under bevegelsen fra mottakelsesmidlet til deteksjonsmidlet.

På grunn av disse sider ved den foreliggende oppfinnelse er det mulig å tilveiebringe en relativt bred strøm slik at undersøkelseshastigheten kan økes uten at kapitalkostnadene ved deteksjonsmidlene behøver å øke i samme grad.

Deteksjonsmediet kan være elektromagnetisk stråling, for eksempel IR-stråling eller synlig lys anvendt for å detektere endringer i sammensetning eller farge, eller et elektromagnetisk felt for å detektere metalldeler i strømmen, for eksempel under sortering av materialer. Mange typer materialer kan sorteres fra hverandre, men spesielt kan plastbelagte gjenstander kan sorteres fra andre gjenstander. For den foreliggende automatiske sortering, må gjenstandene være fordelt i hovedsakelig et enkelt lag.

For sortering vil gjenstandene fortrinnsvis føres frem og gjennom deteksjonsposten v.h.a. et transportbånd. Hvis gjenstandene som skal sorteres er plastgjenstander, som er hovedsakelig gjennomsiktige overfor elektro-magnetisk stråling som for eksempel IR-stråling, skal båndets transport-overflate være diffustreflekterende overfor den elektromagnetiske stråling.

For et polymer kan man anvende to eller flere bølgelengdebånd for deteksjon i NIR-området mellom l,5u.m og l,85um. For et laminat bestående av polyetylen på et kartongmateriale, anvendes et første bølgelengdebånd sentrert på hovedsakelig l,73u,m, og et andre bølgelengdebånd sentrert under 0,1 um fra det første bånd, for eksempel ved rundt l,66u.m.

Materialet kan omfatte et laminat bestående av et første lag oppå et andre lag som er fremstilt av et materiale som gir et spekter av reflektert hovedsakelig ikke-synlig elektromagnetisk stråling betydelig forskjellig fra spekteret til materialet i det første lag. Følgelig kan spektret av hovedsakelig ikke-synlig elektromagnetisk stråling, spesielt IR, som reflekteres fra nevnte laminat være lett skjelnelig fra spekteret til strålingen reflektert fra et enkelt materiallag som danner hvilket som helst av lagene.

Anvendelse av hovedsakelig ikke-synlig elektromagnetisk stråling, spesielt IR-stråling, har den fordel at den tillater en mer effektiv bestemmelse av sammensetningen til det første lag.

For at den diffustreflekterte IR-stråling fra substratet skal være tilstrekkelig for deteksjonsformål i tilfeller der det første lag er et polymer, for eksempel polyetylen, bør det første lag ikke være tykkere enn lmm. Lagets tykkelse vil med fordel være under 100 um og fortrinnsvis under 50 um, for eksempel 20 u.m.

Hvis strømmen består av en kontinuerlig strimmel av et laminat som føres frem i en lamineringsmaskin, for eksempel en polymerbestrykningsmaskin som stryker et polymerlag på et substrat, er det mulig å detektere en hvilken som helst endring i sammensetningen til det fremførte polymerlag, og å korrigere bestryknings-prosessen med hensyn på dette.

Som et alternativ er det mulig å sortere gjenstander med en forhåndsbestemt sammensetning (for eksempel avfallsgjenstander) fra en strøm av materiale, for eksempel avfallsmateriale, som kan være relativt bred sammenlignet med en sekvensiell strøm, slik at en relativ høy sorteringshastighet kan oppnås.

Ifølge en tredje side ved oppfinnelsen, tilveiebringes en fremgangsmåte for automatisk å undersøke forskjellige sammensetninger ved et materiale.

Fremgangsmåten omfatter å føre en strøm av materiale gjennom en deteksjonspost, å sende et deteksjonsmédium som skal virke på et tverrsnitt av strømmen som passerer deteksjonsposten hvor mediet varieres ved endringer i materialets sammensetning i tverrsnittet, å motta det endrede medium over hovedsakelig hele bredden av strømmen i et mottakelsesmiddel som fysisk strekker seg hovedsakelig over hele strømbredden, og å generere deteksjonsdata avhengig av endringene i mediet. Fremgangsmåten kjennetegnes ved at tverrsnittet omfatter et flertall individuelle deteksjons-områder fordelt hovedsakelig over hele strømbredden, og at deteksjonsdata fra de individuelle deteksjonsområder anvendes for å bygge en todimensjonal simulering av materialet som passerer gjennom deteksjonsposten.

For en strøm som er lm bred kan det typisk være anordnet en tverrliggende rekke av 25 til 50 deteksjonspunkter. Et sentralt deteksjonssystem kan anvendes for å "betjene" alle 25 til 50 deteksjonspunkter forutsatt at det er tilstrekkelig IR-strålingsintensitet over strømbredden kommende fra en enkel IR-strålingskilde, flere IR-strålingskilder, eller til og med hvis det er en infrarød kilde ved hver deteksjonspunkt. Optiske fibre kan lede den reflekterte IR-stråling fra deteksjonspunktene til det sentrale deteksjonssystem. Imidlertid er et system av IR-reflektorer å foretrekke fremfor optiske fibre, siden et reflektorsystem er mindre kostbart, tillater drift ved høyere IR-strålingsintensitetsnivåer (siden det medfører lavere IR-strålingssignaltap) og krever mindre veldefinerte fokaledybder. Hvis strømmen beveger seg med 2,5 m/sek og systemet er i stand til å utføre 100 til 160 avbildninger over strømmen per sekund, kan deteksjonene utføres ved et mellomrom på 2,5 til 1,5 cm langs strømmen. Når hver avbildning deles i 25 til 50 deteksjonspunkter, kan deteksjonene utføres i et gitter fra 1,5 x 2cm til 2,5 - 4,0 cm.

Tverrskanningen av den bevegende strøm tillater å konstruere en to-dimensjonal simulering som kan analyseres ved hjelp av bildebehandling. På denne måte er det mulig å detektere:

stoffsammensetning, for eksempel tykkelse, og plassering i strømmen,

form og størrelse av endringer i sammensetningen, flere og stort sett samtidige sammensetningsendringer.

Systemet for behandling av deteksjonsdata vil fastsette den ønskede/-uønskede sammensetning for hvert punkt..

Når det gjelder måling av tykkelsen på et overflatebelegg bestående av et polymer på et emballasjeduk, hvor duken bestående av et kartongsubstrat og et overflatebelegg på substratet, skanner apparatet den bevegende duk og måler tykkelsen på overflatebelegget bestående av polymeret ved å overvåke .to linjer i IR-spektret. IR-strålingen forplanter seg gjennom polymeret og blir delvis absorbert underveis. Deretter treffer strålingen kartongsubstratet som diffust reflekterer IR-strålingen. Den diffust reflekterte IR-stråling forplanter seg tilbake gjennom polymeret og blir igjen delvis absorbert. Den diffust reflekterte IR-stråling som forlater polymeroverflaten mottas av en detektor som leser den inngående IR-stråling. Absorpsjonen vil representere et mål på "absorpsjonslengden", dvs. tykkelsen på polymerlaget. De to IR-linjer velges slik at den ene absorberes for en stor del i polymeret, mens den andre ikke blir absorbert, slik at den kan virke som referanse. Begge IR-linjer velges slik at de får lav absorpsjon ved forplanting i fiberstoff.

Råfiberoverflaten gir i stor utstrekning diffus refleksjon mens polymeret gir hovedsakelig direkte refleksjon, som ikke måles.

For kvalitetskontroll av næringsmidler, måler apparatet kvaliteten til nærings-midlene ved å overvåke absorpsjonspektret i IR-området. Fettinnhold og modning av fisk og kjøtt måles i dag ved kjente systemer som ved hjelp av enkle detektorer kun er i stand til å utføre enkeltpunktmålinger. Ved disse benyttes bare den nedre del av IR-spekteret (<1 |a.m), noe som begrenser den tilgjengelige informasjon. Det foreliggende apparat tillater en svært bredere analyse i IR-spekteret og tillater også en nesten kontinuerlig totalkvalitets-kontroll.

Ved atskillelse av drikkekartonger fra en avfallsstrøm kombineres signalene fra hvert bølgelengdebånd ved hjelp av signalbehandling for hver deteksjon. Den todimensjonale simulering som bygges mens strømmen passerer gjennom deteksjonsposten kan behandles ved hjelp av robust statistisk data-analyse. For eksempel kan en logisk regel anvendes hvor en minste gruppe av positive deteksjoner, for eksempel 3x3, kreves før systemet kjenner igjen en mulig drikkekartong. I høyhastighetssystemer (for eksempel med transport-båndhastighet på 2,5 m/sek) kreves bare lave luftpulser (en luftpute) for å forandre kartongens utgangsbane fra båndet tilstrekkelig til at den kan lande i en beholder og bli adskilt fra andre objekter som faller fritt. Normalt utføres 15-30 positive deteksjoner på en 1-liters kartong. De periferiske deteksjons-punkter i gruppene kan derfor med fordel bli sett bort fra ved at man bare utløser luftpulsene i overensstemmelse med de indre deteksjonspunkter, og på denne måte sikres mer løfting enn helling.

Ved systemer med lavere hastighet (for eksempel med transportbånds-hastighet på 0,2-0,5 m/sek) kan flere positive luftutkastingspulser kreves for å kaste ut kartongene fra strømmen. Dette krever luftpulser som treffer kartongen nær tyngdepunktet for å unngå ukontrollerte utkastingbaner.

Selv om gjenstandsdeteksjon fra undersiden av avfallsstrømmen (i motsetning til fra oversiden) har den fordel at den gir en så regelmessig avstand fra deteksjonspunktet til gjenstanden som mulig, har den ulemper som veier tyngre enn den fordelen. Ved å bestråle avfallsgjenstandene på et transportbånd ovenfra, og ved anvendelse av et reflektorsystem til å velge den del av den reflekterte stråling som forplanter seg stort sett vertikalt, kan systemet utformes sterkt ufølsomt overfor fokusering.

Ifølge en fjerde side ved den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes det et apparat for automatisk undersøkelse av forskjellige sammensetninger av materialer. Apparatet omfatter et fremføringsmiddel for å føre en strøm av stoffet gjennom en deteksjonspost, sendemidler som sender et deteksjons-medium som skal virke på et tverrsnitt av strømmen som passerer deteksjons-posten, et mottakelsesmiddel liggende ved posten og anordnet til å strekke seg fysisk over hovedsakelig hele strømbredden og til å motta deteksjons-mediet endret ved endringer i stoffets sammensetning i tverrsnittet, et deteksjonsmiddel for å generere deteksjonsdata avhengig av endringene i mediet, og et datainnhentingsmiddel koblet til deteksjonsmidlet for å innhente deteksjonsdata derfra. Apparatet kjennetegnes ved at nevnte post er en metall-deteksjonspost, sendemidlene sender et elektro-magnetisk felt, og et mottakelsesmidlet omfatter et flertall detektoranordninger for elektro-magnetisk felt innrettet til å fordeles over nevnte strøm.

Denne side ved oppfinnelsen gjør det mulig å oppnå en spesielt effektiv deteksjon av metall.

I tillegg til, eller i stedet for, spektrale sensoranordninger, kan elektro-magnetiske sensoranordninger anvendes ved en metalldeteksjonspost. Ved hjelp av en antenne som strekker seg over fremføringsmidlet, kan et vekslende elektromagnetisk felt skapes over fremføringsmidlet. Ved å tilveiebringe like mange virvelstrømdeteksjonspunkter (i form av enkelte deteksjonsspoler) over fremføringsmidlet som det er spektrale deteksj ons-punkter, kan man utføre en samtidig metalldeteksjon med svært lave tilleggskostnader.

Ved hjelp av flere luftstrålegrupper anordnet én etter én, er det mulig å sortere ut fra en avfallsstrøm omfattende polymerbelagte drikkekartonger:

drikkevarépakker uten aiuminiumsbarriere,

drikkevafepakker med aiuminiumsbarriere,

og andre gjenstander med metallinnhold.

Ved hjelp av en mer komplisert spektralanalyse er det også mulig å identifisere og sortere polymertypen i en plastgjenstand. Systemet kan da anvendes til å sortere de forskjellige plasttyper som forekommer i separate fraksjoner.

En viktig kostnadsfaktor ved spektralanalysesystemet både ved anvendelse av speil- og av fiberoptikksystemer er metoden valgt for å "betjene" deteksj bnspunktene.

Ifølge en femte side ved den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en fremgangsmåte for automatisk undersøkelse av forskjellige sammensetninger av et materiale. Fremgangsmåten omfatter å føre en strøm av materialet gjennom en deteksjonspost, å bestråle et tverrsnitt av strømmen liggende ved posten med elektromagnetisk stråling bestående av hovedsakelig ikke-synlig elektromagnetisk stråling, å skanne tverrsnittet og å fastsette intensiteten til den hovedsakelig ikke-synlige elektromagnetisk stråling ved valgte bølge-lengde(r) som reflekteres av deler av strømmen, og å innhente deteksjonsdata fra deteksjonsposten. Fremgangsmåten kjennetegnes ved at skanningen utføres ved et flertall diskrete deteksj onsområder fordelt over strømmen og at nevnte fastsetting utføres samtidig for hvert deteksjonsområde i forhold til et flertall bølgelengder.

Denne side ved den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å øke deteksjonens pålitelighet.

En enkelt anordning anvendt for å skanne alle deteksjonspunktene er den enkleste og rimeligste løsning. Det kreves en anordning med høy hastighet og høy kvalitet, men alle deteksjonspunktene kan betjenes av en optisk sorteringsenhet med det nødvendige antall sorteringsfiltre og detektorer.

Frekvensmultipleksing av IR-pulsene til alle deteksjonspunktene er et annet alternativ, men et slikt system vil være mer følsomt overfor interferens og det medfører høyere kostnader enn det første alternativ.

Tidsmultipleksing, enten av IR-pulser til alle deteksjonspunktene eller ved analysen av den diffust reflekterte IR-stråling, kan være noenlunde enklere enn frekvensmultipleksing, men det krever at de spektrale identifikasjoner i de forskjellige bølgelengder utføres sekvensielt, noe som kan føre til praktiske problemer og begrensninger.

Bekreftelse på at brukte drikkekartonger inneholder polyetylenbelagt kartong kan med fordel utføres ved analyse av bare noen få IR-bølgelengder. Sannsynligvis er det kun nødvendig å analysere NIR-bølgelengder, f.eks.:

Bølgelengden nr. 5, 2.028 um, er nokså følsom overfor fuktighet og kan med fordel . utelates. Dette vil føre til et svært lavt antall bølgelengder som skal analyseres og sammenlignes, og øker derfor systemets høyeste beregnings-hastighet betraktelig, sammenlignet med eksisterende systemer utformet for kompliserte sammenligninger av et polymers absorpsjonskarakteristikker.

Ifølge en sjette side ved den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en fremgangsmåte for å sortere polymerbelagte kartonggjenstander fra en avfallsstrøm omfattende å føre strømmen gjennom en deteksjonspost og å sortere de polymerbelagte kartonggjenstander ut av strømmen. Fremgangs-måten kjennetegnes ved at nevnte post kun fastsetter, ved hjelp av hovedsakelig ikke-synlig elektromagnetisk stråling, om en del av nevnte avfall er en polymerbelagt kartonggjenstand eller ikke.

Denne side ved oppfinnelsen gjør det mulig å redusere antallet strålings-bølgelengder som skal analyseres til et minimum.

Blant bølgelengdene i den ovennevnte gruppe nr. 1-5, kan i hvertfall nr. 2 og 3'med fordel brukes under anvendelse av IR-stråling for utsortering av polyetylen-belagt kartong. Blant de vanlige gjenstander som er tilstede i en avfallsstrøm er papir og polymerbelagt kartong blant de vanskeligste å skille ved IR-deteksjon, men disse to bølgelengder gir god skjelning mellom papir og polymerbelagt papir.

Ifølge en syvende side ved den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en fremgangsmåte for automatisk å undersøke forskjellige sammensetninger av materialer. Fremgangsmåten omfatter å føre en første strøm av materialet gjennom en deteksjonspost, å sende et deteksjonsmédium som skal virke på et tverrsnitt av strømmen som passerer deteksjonsposten, og hvor mediet endres ved endringer i stoffets sammensetning i tverrsnittet, og å innhente fra deteksjonsposten første deteksjonsdata angående en bestanddel av den første strøm. Fremgangsmåten kjennetegnes ved at en annen materialstrøm føres gjennom deteksjonsposten samtidig med den første strøm, ved å sende et deteksjonsmédium som skal virke på et tverrsnitt av den andre strøm som passerer ved deteksjonsposten, og hvor det siste medium endres ved endringer i materialets sammensetning i den andre strøm i det andre tverrsnittet, og ved å innhente andre deteksjonsdata angående en bestanddel av den andre strøm fra deteksjonsposten. Fremgangsmåten kjennetegnes også ved at det endrede medium fra både den første og den andre strøm mottas i en felles mottaksanordning for begge strømmer.

Ifølge en åttende side ved den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes et apparat for automatisk undersøkelse av forskjellige sammensetninger av materialer. Apparatet omfatter en deteksjonspost, et første fremføringsmiddel for å føre en første strøm av materiale gjennom nevnte post, et første sendemiddel som sender et deteksjonsmédium som skal virke på et tverrsnitt av strømmen ved deteksjonsposten, en mottakelsesanordning for å motta deteksjonsmediet endret ved endringen i materialets sammensetning i tverrsnittet, og et deteksjonsmiddel for å tilveiebringe første deteksjonsdata angående en andel av den første strøm ved posten. Apparatet kjennetegnes ved at et andre fremføringsmiddel for å føre en andre strøm av materiale gjennom posten samtidig med den første strøm, at et andre sendemiddel sender et deteksjonsmédium som skal virke på et tverrsnitt av den andre strøm ved deteksjonsposten, ved at mottaksanordningen også skal motta deteksjonsmediet endret ved endringer i materialets sammensetning fra begge tverrsnitt og er derfor felles for det første og det andre fremføringsmiddel, og ved at deteksjonsmidlet tilveiebringer andre deteksjonsdata angående en andel av den andre strøm.

Ifølge disse sider ved oppfinnelsen, hvor én og samme deteksjonspost anvendes for minst to strømmer samtidig, vil kapital- og driftskostnadene ved undersøkelsen reduseres, sammenlignet med det tilfelle hvor strømmene har separate deteksj onsposter.

Den første og den andre strøm kan passere gjennom deteksjonsposten i motsatte retninger eller i samme retning. 1 det siste tilfelle kan strømmene transporteres på den øvre del av et transportbånd som er utstyrt med en skilleanordning for å holde strømmene fra hverandre.

Strømmene kan undersøkes for respektive andeler av forskjellige sammensetninger eller for den samme sammensetning. I det siste tilfelle kan den andre strøm være en sortert andel av den første strøm for å frembringe en endelig sortert del med høyere homogenitet.

Oppfinnelsen er i det følgende beskrevet nærmere ved hjelp av utførelses-eksempler, hvor: Fig. 1 illustrerer et system for automatisk sortering av avfallsgjenstander med

forskjellige sammensetninger, med deteksjon nedenfra,

Fig. 2 illustrerer en modifisert utførelse av systemet, med deteksjon ovenfra,

Fig. 3 illustrerer en endring av utførelsen i fig. 2,

Fig. 4 illustrerer en stråledelingsdeteksjonsenhet i den modifiserte utførelse,

Fig. 5 illustrerer en annen modifisert utførelse av systemet hvor deteksjonen utføres ved hjelp av tre valgte bølgelengder av diffust reflektert IR-stråling, Fig. 6 er et diagram som viser intensitet som funksjon av frekvens ved IR-stråling diffust reflektert ved et enkelt lag av kartong, et enkelt lag av LDPE (lavtetthetspolyetylen), og et laminat bestående av LDPE-belagt kartong, Fig. 7 er et diagram tilsvarende fig. 6, men viser et snitt av kurvene for kartonglaget og laminatet, også referanseoverføringskurver for tre optiske filtre i systemet vist i fig. 5,

Fig. 8 er et oppriss ovenfra av en ytterligere modifisert utførelse av systemet,

og

Fig. 9 er et oppriss av en ytterligere modifisert utførelse av systemet,

Fig. 10 er et oppriss av en ytterligere modifisert utførelse av systemet, og

Fig. 11 viser et snitt tilsvarende fig. 2, men av et system for overvåking og kontroll av tykkelsen på et polymerbelegg anbrakt ved en lamineringsmaskin. I systemet vist i fig. 1, er det ved en deteksjonsstasjon 131 anordnet 24 deteksjonspunkter langs og under en enkeltlagstrøm 1 av avfallsgjenstander som passerer forbi en tverrliggende slisse 2. Slissen er skåret ut i en skrått nedoverstilt plate 3 ved nedstrømsenden til et kontinuerlig fremgående transportbånd 4 med en adskilt IR-strålingskilde 5 i hvert deteksjonspunkt. Ved hvert deteksjonspunkt passerer den reflekterte IR-stråling gjennom en linse 6 som er fokusert mot en optisk fiber 7, og de optiske fibre 7 er koblet til en skanner 8 hvor en arm 9 fremstilt av et materiale som er gjennomsiktig overfor IR-stråling skanner de 24 endepunktene 10 til de optiske fibre. Plastarmen 9 kan erstattes av et speilsystem eller av en IR-ledende fiber. Armens 9 utgang 11 ligger langs skannerens 8 senterlinje, hvor en spreder 12 sender IR-strålingen til 6 infrarøde filtre 13 som kun lar bestemte individuelle IR-bølgelengder til IR-detektorene 14 avsatt til å detektere passering av de bestemte bølgelengder, og som er koblet til en elektronisk kontrollinnretning 15. På denne måte betjener hver detektor 14, 24 deteksjonspunkter. Skanningen kan utføres 100 ganger i sekundet. Hvis høy strålingsintensitet er nødvending, vil det anordnes høyintensitet IR-strålingsfrembringende halogenlamper 5 ved de respektive deteksjons-punkter. 1 dette tilfelle vil fokuseringsdybde ikke være spesielt avgjørende. Nedstrøms for de 24 deteksjonspunkter er det anordnet en eller flere rekker av luftstråledyser 16 for å kaste laminerte gjenstander, f.eks. polymerbelagte kartongpakker, ut av strømmen 1. Luftstråledysene kontrolleres ut fra utgangssignalene fra de 24 deteksjonspunkter og innretningen 15.1 tillegg til dette kan det anordnes en rekke individuelle virvelstrøm-detektorer over strømmen. Signalene fra disse kan anvendes for å styre en eller flere ytterligere rekker av luftstråledyser som anvendes for å kaste ut metalldeler. Luftstråledysene er plassert slik at avstanden fra disse til den(de) første rekké(r) av luftstråledyser er den samme som avstanden mellom virvelstrøm-detektorene og de spektrale detektorer.

I en alternativ utforming av skanneren er de 24 optiske fibre koblet til en enkel fast skive som er montert opp med en roterende skive. Den roterende skive bærer 6 (eller 12) IR-filtre som lar seks bølgelengder passere. På den andre side av den roterende skive er det anordnet en ring med 24 detektorer. Den roterende skive, er ugjennomtrengelig for IR-stråling, slik at IR-strålingen kun kan passere gjennom skiven ved de steder der filtrene ligger. Men, siden alle seks filtre må passere festepunktet til en av de optiske fibre før en liten pakke kan passere tilsvarende deteksj onspunkt, må den ugjennomtrengelige skive rotere med svært høy hastighet, omkring 30,000 o/min. Dessuten kreves det 24 detektorer sammenlignet med de ovennevnte 6.

I en alternativ utførelse, bestråler en enkelt kilde IR-stråling ned på et bryterhjul som effektivt sender ut seks strømmer av IR-stråling i pulsform, og der hver strøm har forskjellig pulsfrekvens. IR-strømmene mates da ved hjelp av optiske fibre til deteksjonspunktene og refleksjonene ved nevnte deteksjonspunkter detekteres elektrisk og mates til en enkelt elektrisk prosessor. Imidlertid, er en ulempe ved nevnte utførelse at omdannelsen av IR-strålingen til pulsert IR-stråling betyr at lysintensiteten ved deteksjons-punktene blir relativt sterkt redusert, og den fokale dybde blir relativt kritisk. Den krever også et relativt hurtig digitalprosesseringssystem for å atskille allé frekvenser og for å frembringe nødvendig kontrollutgangssignåler.

I utførelsen vist i fig. 2, er IR-strålingskiIdene 105 anordnet i en horisontal bue på tvers og over det horisontale transportbånd 4. For å kunne analysere noen og kanskje alle bølgelengdene i det infrarøde spektrum er det ønskelig å unngå overføring av direkte reflektert IR-stråling mot IR-detektorene (henvisningstall 114 i fig. 4). Diffust reflektert IR-stråling viser de beste og klarest definert absorpsjonskarakteristikker, som danner grunnlag for å fastslå materialets og laminatets identitet i avfallsgjenstandene. Dette betyr at IR-strålingskildene 105 anordnes i små vinkler i forhold til transportbåndet 4 og til overflatene på gjenstandene som skal identifiseres, med den hensikt å redusere sjansene for direkte IR-refleksjon. Det er også antatt å være fordelaktig å plassere lyskildene 105 på en slik måte at hvert deteksjonspunkt belyses ved mer enn én av kildene 105, for å redusere skyggene og for å redusere systemets følsomhet overfor orientering av gjenstandsoverflatene som skal undersøkes.

Et IR-strålingsoverføringssystem 107, 108 er basert seg på metalliske speil. Ved anvendelse av en reflektor 107 noenlunde utformet som et kjegleformet stykke med en noenlunde vertikal kjegleakse, er det mulig å velge den del av IR-strålingen som reflekteres av gjenstandene på transportbåndet, og som forplanter seg i en noenlunde vertikal retning, for på denne måte å danne et fokuseringsufølsomt system. Dette skyldes at ved deteksjon av bare noen-lunde vertikal IR-stråling vil endringene i gjenstandenes høyde ikke føre til feillesinger forårsaket av at høye gjenstander skjuler lave gjenstander eller av feilrepresentasjon av gjenstandenes aktuelle stillinger. Høydevariasjoner til gjenstandene på opp til 20 cm kan godtas, gitt at gjenstandene er tilstrekkelig godt bestrålt.

Ved anvendelse av en reflektor 107 i form av en dobbeltbøyd overflate og utformet som en del av en torus, kan det oppnås en ekstra fokuserende effekt av den IR-stråling som reflekteres fra et gitt deteksjonspunkt mot en optisk sortering/deteksjonsenhet 120. Dette vil tillate at en større del av den reflekterte IR-stråling fra et gitt deteksjonspunkt fokuseres mot enheten 120 enn den som forplanter seg i en strengt vertikal retning. Derved kan det oppnås en betydelig intensitetsøkning sammenlignet med anvendelse av flate eller kjegleformet reflektorer.

Ved anvendelse av et roterende polygonalt (i dette tilfelle sekskantet) speil 108 foran den optiske sorterings-/deteksjonsenhet 120, er det mulig å skanne et nesten tilfeldig valgt antall deteksjonspunkter per skanning. Det tilfeldige valg er mulig fordi enheten 120 kan justeres til å sample ved valgte regel-messige mellomrom. En skanning av bredden til transportbåndet utføres seks ganger pr. omdreining av speilet 108. Ved reflektoren 107 er "skannelinjen" 121 på transportbåndet en sirkulær bue. Ved en annerledes utformet reflektor vil skannelinjen kunne være rett. Det er f.eks. mulig å anvende, i stedet for reflektoren 107 utformet noenlunde som et kjegleformet stykke, en serie av enkelte flate eller dobbeltbøyde speil hensiktsmessig vinklet til å rette IR-strålingen mot speilet 108. Dette reduserer den nødvendige databehandlings-kapasitet i forhold til utførelsen vist i figuren, fordi avstandene fra deteksjonspunktene til luftstrålene 116 ved transportbåndets ende 104 er da alle like. Anvendelse av et sekskantet speil reduserer speilets nødvendige rotasjonshastighet til en tredjedel i forhold til en "foran og bak" 2-speiIutforming. Reflektorsystemet dannet av reflektoren 107 og speilet 108 har lave tap og det er mulig å operere med høy intensitet og høye signal-nivåer. Dette fører til en material-/gjenstandsidentifikasjon som er mindre følsom overfor støy i form av f.eks. spredt lys og internt generert støy i de opto-elektroniske systemer.

Som vist i figur 4, omfatter enheten 120 gjennomsiktige plater 122 stilt på skrå i forhold til den reflekterte IR-stråle 123 for å dele den i seks stråler 124 som føres til "positive" optiske filtre 113 i detektoren 114.

Ved å anvende en stråledeler og en optiskfilterkombinasjon for hver bølge-lengde som skal analyseres kan alle de valgte bølgelengder tilsvarende samme del av gjenstandens overflate analyseres samtidig.

Som et alternativ til strålédeleren og filterkombinasjonen'122 og 113, kan "negative" optiske filtre i form av selektivt reflekterende overflater, anvendes. Et slikt negativt filter plassert i en skrå vinkel vil overføre nesten alt lyset unntatt lyset i en bestemt bølgelengde, som vil reflekteres mot den riktige detektor. Alle detektorer kan da operere med svært høyere signal-nivåer enn ved anvendelse av en stråledeler og "positive" filtre.

For sorteringsanlegg som opererer langsomt, er det tenkelig at IR-bølge-lengdene vil kunne skannes sekvensielt slik at det ikke er nødvendig å dele den reflekterte IR-stråle. Dette vil medføre en feil i og med at de forskjellige bølgelengder ikke refereres til akkurat samme område, men dette kan være godtagbart når transportbåndet beveger seg med lav hastighet. Ved å skifte den reflekterte IR-stråling 25 til 50 ganger pr. skann ved å bevege det polygonale speil 108, kan en rekke filtre skannes for hvert deteksjonssted, og ved hjelp av en intern reflektor i den optiske deteksjonsenhet, kan alle signaler ledes til samme detektor. Dette kan også oppnås ved å montere filterne på et roterende hjul foran detektoren. Fordelen med disse løsninger er at alle deteksjoner utføres av samme detektor, for dermed å unngå følsomhets- og responsforskjeller som utvikler seg over tid mellom enhetene i et sett av forskjellige detektorer. Kostnadsbesparinger kan også oppnås.

Systemet for utkasting av bestemte avfallsgjenstander ved hjelp av luftstråler kan bestå av en solenoid-operert dysegriippe (henvisningstall 116 i figur 2). Normalt styres hver dyse i gruppen avhengig av signaler fra et enkelt deteksjonspunkt, og utkastingen utføres ved å forandre høydevinkelen på gjenstandens bane når den forlater transportbåndet. For eksempel viser figur 2 polymerbelagte pakker 125

som velges for utkasting i en beholder 126. Som et alternativ, og som vist i figur 3, kan dysegruppen 116 anordnes innenfor en tynn profil 127 som hviler på, eller som henger rett over transportbåndets 104 overflate, slik at uønskede gjenstander kan passere utkastingposten uten hinder. Drikkekartongene 125 løftes fra profilen og

blir ført til et andre transportbånd 128 ved hjelp av dysene 116. Som et alternativ, kan pakkene etter løfting ved dysene 116 slås av en annen luftimpuls, f .eks. en tverrliggende luftstrøm, som kan utløses av en fotocelle, fremfor å være i kontinuerlig drift, for å få dem til å lande i en beholder ved siden av transportbåndet 104. Denne "to-trinns" luftutkasting kan også være fordelaktig når dysegruppen 116 er anordnet ved transportbåndets ende. Profilen 127 omfatter midler 129 for å transportere avfallsgjenstandene over den øvre overflate. Normalt er profilen 127 montert over en ramme 132 som også bærer deteksjonssystemet 107, 108 og 120.

1 høyhastighetstransportsystemer. kan båndet 104 ha en hastighet på over

2 m/sek. Gjenstandene vil da ha en tilstrekkelig hastighet når de forlater båndet til at bare en svak luftimpuls, som til og med kan være en luftpute, vil være tilstrekkelig til å endre banen. Muligens kan alle deteksjonspunkter innrettes til å utløse en slik svak luftimpuls, noe som tillater en veldig enkel logikk for dysekontroll, fordi det ikke vil være behov for å beregne gjenstandens tyngdepunkt.

De analoge signaler fra detektoren 120 mates til en A/D omformer og dataprosessor 135, og utgangssignalet sendes til en styreenhet 136 for solenoid-ventiler (ikke vist) som kontrollerer tilførsel av komprimert luft til de respektive dyser i gruppe 116.

I stedet for eller i tillegg til IR-deteksjonsinnretningen 105, 107, 108 og 120, kan det anvendes ved samme deteksjonspost 131, eller ved en annen deteksjonspost 131, en metall-deteksjonsinnretning som også vises i figur 2. Denne innretning omfatter en elektrisk oscillator 137 som mater en antenne 138 som strekker seg over hovedsakelig hele bredden til båndet 104. Antennen 138 genererer et svingende elektromagnetisk felt gjennom båndet 104. Feltet detekteres ved en rekke, dvs. et flertall, sensorspoler 139 som strekker seg under den øvre del av båndet 104 over hovedsakelig hele båndets 104 bredde. De elektriske utgangssignaler fra spolene 139 sendes til en spoleinduksjonsanalysator, hvis utgangssignal sendes til omformeren/-prosessoren 135 og anvendes for å styre tilførsel av komprimert luft til dysene 116. Figur 5 viser en foretrukket utførelse hvor avfallsgjenstander føres over en glideoverflate 145 (som fremmer dannelse av et enkelt lag av avfalls-gjenstander på båndet 104) til det horisontale transportbånd 104. Grupper av halogenlamper 105 strekker seg over båndet 104 på motsatte sider av deteksjonsposten, og rettes mot tverrsnittet av båndet ved posten. Dermed bestråler lampene gjenstander liggende på båndet ved deteksjonsposten både fra ned- og oppstrømssiden for å redusere skyggelegging av gjenstander fra lyset gitt av lampene 105. Det diffust reflekterte lys fra gjenstandene reflekteres av speilet 107 (eller et tilsvarende buet speil) mot det polygonale speil 108, som kan roteres rundt en vertikal akse, og deretter mot to stråledelere 122. De tre understråler dannet av de to delere 122 sendes mot tre positive optiske filtre 113, hvorfra IR-strålene i tre forhåndsbestemte bølgelengder sendes gjennom respektive linser 146 rhot tre detektorer 114. Detektorene 114 er koblet via respektive forsterkere 147 til en A/D omformer 135A hvis utgangssignal sendes til en databehandlingsmodul 135B. Modulen 135B er koblet til både et brukergrensesnitt 148 i form av en tastatur/- fremvisningsmodul og til en driverkrets 136 for solenoid-ventiler som styrer de respektive dyser i gruppen 116. Et takometer 149 ved båndets utgangsende 104 sender data til modulen 135B angående båndets 104 hastighet. Dysene kaster pakkene 125 ut av strømmen og bak en skillevegg 150. Figur 6 viser kurver (i), (ii) og (iii) for typisk diffust reflektert IR-spektre for henholdsvis kartong, LDPE og LDPE-belagt kartong, i heltrukket, smalstiplet og brestiplet linje. De tre stiplede linjene (iv) til (vi) i figur 7 viser kurver for overføringsbåndene til-filtrene 113 i figur 5. Spesielt båndet (vi) sentrert på 1730nm, men også til en mindre grad båndet sentrert på 1660nm, er en optimalisering med henblikk på atskillelse av papir og kartong på den ene side og LDPE-belagt kartong på den andre side. Båndet (iv) sentrert på 1550nm anvendes til å skille LDPE-belagt kartong fra enkelte andre materialer, f.eks. nylon og noen plastmaterialer med høyt innhold av fargepigment. Kurvene (i) til (iii) i figurene 6 og 7 er normalisert slik at gjennomsnittsverdien til intensitet over hele

bølgelengdeområdet er 1,0.

Figur 8 viser en utførelse der den horisontale øvre del av båndet 104 er delt i to baner ved en langsgående skille 160. Deteksjonsposten (-postene) 131 omfatter på samme måte lysmottagende midler (7: 107) og/eller midler for generering av et elektromagnetisk felt 138 og tilknyttede deteksjonsmidler for feltendringer 139, og disse strekker seg på samme måte hovedsakelig over hele båndets 104 bredde. Dysegruppen 116 strekker seg på samme måte hovedsakelig over hele båndets 104 bredde. En avfallsstrøm omfattende gjenstander, f.eks. laminerte pakker som skal sorteres, føres frem som et enkelt avfallslag langs banen angitt med pil 161. Gjenstandene som skal sorteres detekteres på en hvilken som helst måte beskrevet ovenfor med henvisning til tegningene, og kastes ut i en trakt 162 ved hjelp av luftstråler fra dysene i gruppen 116, og mesteparten av det gjenstående avfall faller på et tverrgående transportbånd 163 for bortkj øring. Den andel av strømmen som tømmes over i trakten 162 inneholder som regel en del uønsket avfall i tillegg til gjenstandene som skal sorteres, og tømmes derfor videre fra trakten 162 ned på et oppoverhellende og tilbakegående transportbånd 164 som løfter andelen opp i en sklie 165 som så overfører andelen ned på banen angitt med pil 166. Båndet 104 fører nevnte andel frem langs banen 166 og forbi deteksjonsposten (-postene) 131, mens det samtidig fører avfallsstrømmen frem langs banen 161 forbi samme deteksjonspost (-poster), og deretter kastes gjenstandene som skal sorteres ut av andelen ved hjelp av luftstråler fra andre dyser i gruppe 116 opp i trakten 167 for så å tømmes i en beholder 168. Annet avfall fra andelen faller på båndet 163 og fjernes.

Fig. 9 viser en modifikasjon av fig. 8 hvor to parallelle horisontale transportbånd 104A og 104B anordnet ved siden av hverandre føres frem i motsatte retninger gjennom én eller flere detéksjonsposter 131. Et eller flere lysmottakende speil, og/eller en antenne og en rad av sensorspoler strekker seg over hovedsakelig hele bredden til begge bånd 104A og 104B. En avfallsstrøm bestående av avfallsgjenstander som skal sorteres føres av båndet 104A gjennom deteksjonsposten 131 hvor gjenstandene detekteres, og deretter til en luftdysegruppe 116A hvor en andel av strømmen bestående hovedsakelig av gjenstandene som skal sorteres kastes ut og ned i en trakt 162. Deretter tømmes andelen på et transportbånd 164 og løftes opp i en sklie 165. Deretter glir andelen ned til båndet 104B. Resten av strømmen faller på et tverrgående transportbånd 163A. Båndet 104B fører andelen gjennom deteksjonsposten 131 hvor gjenstandene detekteres på nytt, og deretter til en luftdysegruppe 116B som kaster

de ønskede gjenstander ut i en trakt 167. Det gjenstående avfall i andelen faller på et annet tverrgående bånd 163B.

Banene 161 og 166 eller båndene 104A og 104B kan henholdsvis transportere strømmer med forskjellige typer materialer som skal sorteres (f.eks. laminert materiale og rent plastmateriale, eller, som et annet eksempel, laminert materiale og trefibermateriale eller metallisk materiale). I dette tilfelle vil båndet 164 fjernes og trakten 162 vil tømme den andel av strømmen som ble sortert opp i trakten 162 i en beholder. Resten av strømmen transportert ved banen 161 eller båndet 104A vil føres frem av båndet 163 A-mot sklien 165 for å danne strømmen i banen 166 eller båndet 104B, og trakten 167 vil tømme en annen strømandel omfattende det andre materiale som skal skilles ut i en annen beholder.

De forskjellige utførelser som anvender strålingsdeteksjon og som er beskrevet med henvisning til Figurene 1-5, 8 og 9 kan anvendes i gjenvinning av avfall også for å sortere en blanding av plastavfall i andeler hvor hver andel består hovedsakelig av én type plast. Utførelsene kan også anvendes i et flertall andre felter for sortering av forskjellige sammensetninger av materialer. F.eks. kan utførelsene anvendes i matvareindustrien for å sortere kjøtt og fisk eller diskrete deler (f.eks. hele kyllinger eller laks eller deler av kylling, laks, eller biff) som ligger under gitte kvalitetsterskler. Som et alternativ kan deteksjon av diffust' reflektert IR-stråling anvendes for å overvåke for høye mengder av fett, mens deteksjon av diffust reflektert synlig lys kan f.eks anvendes til å fastslå farven til delene og derved overvåke graden av friskhet. Siden flere diskrete deler kan transporteres side ved side i strømmen, kan høykapasitetsovervåking oppnås med eller uten anvendelse av luftstråler for å kaste ut den relevante andel av strømmen.

Med henvisning til fig. 10, omfatter denne utførelse et i og for seg kjent system for virvelstrømutkasting og som anvendes for å kaste ut elektrisk ledende metall fra en avfallsstrøm. Virvelstrømsystemet omfatter permanente magneter 170a anordnet innenfor en valse 170 liggende ved uttømmings-enden av transportbåndet 104. Magnetene er fordelt langs valsen 170 og roterer i motsatt retning til valsen 170. For-å skille ut polymerbelagte kartongpakker uten metallfolie og for å forbedre sortering av polymerbelagte kartongpakker med metallfolie, anvendes også IR-deteksjonssystemet vist i fig. 5. Fig. 10 viser IR-deteksjonsposten 131, de to grupper halogenlamper 105 og luftdysegruppen 116. Båndet 104 beveges med relativt høy hastighet, minst 2 m/sek. Ved båndets uttømmingsende er det anordnet tre beholdere 171 til 173, henholdsvis for gjenstående avfall, adskilte metalliske gjenstander med høyere metall innhold, og adskilte polymerbelagte kartonggjenstander, som regel pakker, som kan omfatte en metallfolie eller ikke. De metalliske gjenstander med høyere metallinnhold, f.eks. brukte ølbokser, skyves oppover og ut av avfallsstrømmen av virvelstrømsystemet. Disse gjenstander er som regel tyngre enn de andre gjenstander og faller derfor i beholderen 172 rett bak den generelle avfallsbeholder 171. Polymerbelagte kartonggjenstander, gitt at et overflatepolymerbelegg som ligger direkte på kartongen (og ikke, f.eks., et overflatepolymerbelegg på toppen av en aluminiumfolie) er rettet mot speilet 107, skyves høyere opp enn de metalliske gjenstander med høyere metallinnhold av de svake luftstrålepulser fra dysegruppen 116, og faller ned i den fjernestliggende beholder 173.

Fordeler med denne utførelse er at den sorterer avfall i tre kategorier i en enkelttrinnsoperasjon, og at et IR-strålingsdeteksjonssystem kan plasseres i et allerede installert virvelstrømutkastingssystem uten behov for betydelige endringer i noen av systemene.

Med henvisning til fig. 11, i en lamineringsmaskinen føres et kartongsubstrat 180 gjennom en ekstruderingspost for påføring av belegg 181 i rommet mellom to valser 182. Her en smeltet polymerfilm 184 (f.eks. LDPE) på substratets 180 overflate ekstruderes ved hjelp av en ekstruderingssanordning 183. En viklingsrulle 185 fører laminatmaterialet 186 fremstilt på denne måte gjennom en deteksjonspost 131. Som allerede forklart ovenfor, overvåkes to hensiktsmessig valgte bølgelengder i IR-spektret for å måle polymer- beleggets tykkelse. Overvåkingen utføres i omformeren/prosessoren 135 som hensiktsmessig styrer ekstruderingssanordningen 183.1 stedet for å ha en deltoroidutforming, kan speilet 107 omfatte en serie fasetter 107a (eller til og med en rekke av svært små speil) anordnet i en horisontal rad i en tverr-retning over laminatet 186 og innrettet til å reflektere den diffust reflekterte IR-stråling fra de respektive deteksjonspunkter (antydet ved 187) mot det polygonale speil 108..Hvert deteksjonspunkt. 187 har på denne måte en individuell fasett 107a reservert for seg. På denne måte kan speilet 107, på samme måte som gruppen av halogenlamper 105, ligge i en rett linje fremfor i en buet linje over materialet 186, med den fordel at den nødvendige størrelse av deteksjonsposten 131 i dukens 186 lengderetning reduseres. Et slikt rett langsgående speil 107 er selvfølgelig anvendbar i utførelsene i Fig. 2-5 og 8-10 med tilsvarende fordel.

Claims (44)

1. Fremgangsmåte for automatisk undersøkelse av forskjellige sammensetninger av materialer, omfattende å føre en strøm av materialet gjennom en deteksjonspost (131), å sende et deteksjonsmédium som skal viike på et tverrsnitt av strømmen liggende ved deteksjonsposten (131), hvor mediet endres ved endringer i materialets sammensetning i tverrsnittet, å motta det endrede medium over hovedsakelig hele strømbredden av mottakermidler (7; 107; 139) som fysisk strekker seg over hovedsakelig hele strømbredden, og å generere deteksjonsdata avhengig av endringene i mediet, hvor nevnte tverrsnitt omfatter et flertall individuelle deteksj onsområder fordelt hovedsakelig over hele strømbredden karakterisert ved at deteksjonsdata fra de individuelle deteksj onsområder anvendes for å bygge en todimensjonal simulering av materialet som passerer gjennom deteksjonsposten.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte todimensjonale simulering analyseres ved hjelp av bildebehandling.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at deteksjonsmediet omfatter elektromagnetisk stråling som bestråler nevnte tverrsnitt, og at genereringen av deteksjonsdata omfatter å fastsette intensiteten av elektromagnetisk stråling til utvalgte bølgelengder reflektert fra deler (125) av strømmen fordelt over strømmen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte deler (125) omfatter polymerer og nevnte utvalgte bølgelengder omfatter et flertall av bølgebånd i området 1,5 u.m til 1,85 um.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at mottagelsesmidlet (7; 107) mottar diffust reflektert elektromagnetisk stråling fra strømmen, som forplanter seg hovedsakelig perpendikulært til et bredde- og lengdeplan på strømmen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at fastsettingen utføres for hvert deteksj ons-område i forhold til et flertall bølgelengder samtidig.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, 5 eller 6 karakterisert ved at deler av nevnte strøm er hovedsakelig gjennomsiktige for nevnte elektromagnetisk stråling og strømmen føres frem på en bæreflate (4,104) som er diffust reflekterende for den elektromagnetiske strålingen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 4. 5 eller 6. karakterisert ved at nevnte materiale omfatter et laminat (125, 186) omfattende et første lag (184) og et andre lag (180) under det første lag (184) bestående av et materiale med et spekter av reflektert elektromagnetisk stråling betydelig forskjellig fra det til materiale i det første lag (184).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at strømmen av materialet er en kontinuerlig strimmel av et laminat (186) som transporteres i en laminatfremstillings-maskin og at deteksjonsdataene anvendes for å styre lamineringsprosessen utført i nevnte maskin.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved anvendelse av nevnte deteksjonsdata for å sortere ut av nevnte strøm en strømdel omfattende ønskede deler (125) av nevnte strøm.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at strømmen omfatter et fast næringsstoff.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10 sammen med krav 8, karakterisert ved at nevnte strømandel omfatter laminatet (125) som de ønskede delene (125), og at material strømmen er en avfallsstrøm som inneholder laminatet (125) i form av polymerbelagte kartonggjenstander (125) og at nevnte fastsetting utføres bare for å fastslå om en del av avfallet er eller ikke er en polymerbelagt kartonggjenstand (125), og at nevnte strømandel omfatter polymerbelagte kartonggjenstander (125) som nevnte ønskede deler (125).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at deteksjonsmediet omfatter et elektro-magnetisk felt som induserer virvelstrømmer i metalldeler i strømmen ved deteksjonsposten.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at strømmen føres gjennom en metall-deteksjonspost (131) omfattende et flertall metall deteksj onsområder fordelt over strømmen, at nevnte virvelstrømmer induseres i metalldelene i strømmen ved nevnte metalldeteksjonspost, at elektriske signaler frembringes avhengig av nevnte virvelstrømmer og at deteksjonsdata i form av elektriske signaler anvendes fov å sortere ut av strømmen en strømandel omfattende metalldelene som de ønskede deler.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 14, karakterisert ved at den ytterligere omfatter samtidig og syklisk utføring av fremgangsmåten, at den omfatter å føre gjennom deteksj ons-posten (131) en annen strøm av materiale, og å anvende deteksjonsdata innhentet fra den andre strøm for å sortere ut en annen andel omfattende andre ønskede deler.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 10, 11, 12, 14 eller 15, karakterisert ved at sorteringen omfatter å påvirke luftstråle-pulser til å støte imot de ønskede deler for å skyve dem uf av strømmen, og at fremføringen er relativt hurtig og nevnte luftstrålepulser er relativt svake.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 10. 11, 12, 14 eller 15, hvor sorteringen omfatter å forårsake et luftstrålepulser tilveiebragt i en førte transversal gruppe for å støtte på nevnte ønskede partier for å skille nevnte ønskede partier ut og som forårsaker at luftstrålepulser tilveiebragt i en andre transversal gruppe treffer ytterligere ønskede partier av en ytterligere dampdel, og således skiller nevnte videre ønskede partier ut.

18. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8 hvor nevnte deteksjonsdata omfatter første deteksjonsdata angående en annen del av nevnte strøm, karakterisert ved å føre frem en andre strøm med materiale gjennom nevnte deteksjonsstasjon (131) samtidig med den førstnevnte strømmen, og sende et deteksjonsmédium for å være aktiv ved en tverrsnitt av nevnte andre strøm ved nevnte deteksjonspost (131) hvor det sistnevnte medium er endret med endringer i sammensetningen til materialet i nevnte andre strøm ved det sistnevnte tverrsnitt, og å oppnå nevnte deteksjonspost (131) andre deteksjonsdata vedrørende en annen del av den andre strøm.

19. Fremgangsmåte- ifølge krav 18, hvor den endrede medium for både den første og den andre strøm er mottatt av en mottaksanordning (7; 107) som er felles for begge strømmene.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18 eller 19, hvor hver av det førstnevnte og andre strøm omfatter gjenstander fordelt over strømmen.

21. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 18-20, hvor den første og den andre strøm er ført frem i respektive motsattliggende retninger gjennom nevnte deteksjonspost (131).

22. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 18-21 og ytterligere omfattende anvendelse av den første og den andre deteksjonsdata for å adskille fra den respektive førstenevnte og andre strømmen, respektive første og andre andeler omfattende nevnte bestanddel av nevnte første strøm og nevnte bestadddel av andre strøm respektivt.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, hvor den første andel omfatter en andre strøm.

24. Apparat for automatisk undersøkelse av forskjellige sammensetninger av materialer, omfattende fremføringsmidler (4: 104; 185) for å føres frem en strøm av nevnte materiale, en deteksjonspost (131) gjennom hvilken nevnte fremføringsmidler (4; 104;185) fører frem nevnte strøm, sendemiddel (5; 105; 138) for å sende et deteksjonsmédium som skal virke på et tverrsnitt av nevnte strøm ved nevnte deteksjonspost (131), mottakeranordning.(7; 107; 139) ved nevnte deteksjonspost (131) for å motta deteksjonsmediet endret av endringer i sammensetningen av materialet i tverrsnittet, deteksjonsmiddel (14; 114, 140) for å frembringe deteksjonsdata avhengig av endringene i nevnte medium, og ■ datainnhentingsanordning (15; 135) koblet til deteksjonsmiddelet (14; 114, 140) for å oppnå nevnte deteksjonsdata derfra, hvor mottakeranordningen (7; 107; 139) er innrettet til å fortløpe fysisk over hovedsakelig hele bredden av nevnte strøm, hvor tverrsnittet omfatter et flertall av enkelte detekteringsområder fordelt over hovedsakelig bredden til nevnte strøm, karakterisert ved at datainnhentingsanordningen (15; 135) er innrettet for å anvende deteksjonsdata fra nevnte enkelte deteksj onsområder for å bygge en to-dimensjons simulering av nevnte materiale som passerer gjennom deteksjonposten (131).

25. Apparat ifølge krav 24, hvor sendemiddelet (5; 105) er innrettet til å sende elektromagnetisk stråling som nevnte detekteringsmedium, nevnte detekteringsanordning (14; 114) er innrettet til å fastsette intensiteten til den elektromagnetiske strålingen med utvalgte bølgelengde(r) reflektert fra deler (125) av nevnte strøm fordelt over nevnte strøm.

26. Apparat ifølge krav 25, hvor nevnte sendemiddel (105) er innrettet til å stråle nevnte deler (125) skrått i forhold til et bredde- og lengdeplan i nevnte strøm og nevnte mottakeranordning (107) er innrettet til å motta fra nevnte partier (125) diffust reflektert nevnte elektromagnetisk stråling som forplanter seg hovedsakelig på tvers av nevnte-plan.

27. Apparat ifølge krav 25 eller 26, hvor nevnte senderanordning (105) omfatter et flertall av kilder (5; 105) for nevnte elektromagnetisk stråling innrettet tii å fordeles over nevnte strøm.

28. Apparat ifølge et av krav 25-27, hvor nevnte mottakeranordning (7; 107) omfatter reflekterende anordninger (7; 107).

29. Apparat ifølge krav 28, hvor nevnte refleksjonsanordning (107) omfatter et speil (107) som er hovedsakelig bøyd konkavt i et plan parallell med bredde og lengdeplanet for nevnte strøm og som går på skrå i forhold til nevnte plan.

30. Apparat ifølge krav 29, hvor nevnte speil (107) er en del av en imaginær, tenkt hovedsakelig toroidformet overflate.

31. Apparat følge et av krav 25-30 og ytterligere omfattende et polygonalt speil (108) plassert mellom mottakeranordningen (107) og deteksjonsmiddelet (114) med sine respektive overflater anordnet rundt en rotasjonsakse for det polygonale speil (108).

32. Apparat ifølge et av krav 25-31. og ytterligere omfattende en metalldeteksjonspost (131) fordi hvilken nevnte mottakeranordning (104) fører strømmen, et andre sendemiddel (138) som genererer elektromagnetisk felt, et andre mottakeranordning (139) innrettet slik at det er diskret fordelt over nevnte strøm ved i stedet for metalldeteksjonsposten (131) og som skal detektere metalldeler av strømmen som føres gjennom metalldeteksjonsposten (131) og et metall so rteringsmiddel (116) nettstrøm for metalldeteksjonsposten (139) som skal sortere ut av strømmen en andel omfattende metalldelene.

33. Apparat ifølge krav 32. karakterisert ved at sendemidlet (138) som skal generere et elektromagnetisk felt omfatter en antenne (138) som strekker seg over fremføringsmidlet (104) ved metalldeteksjonsposten (131), og at frem-føringsmidlet (104) er plassert mellom antennen (138) og nevnte mottakeranordning (139) for felter.

34. Apparat ifølge et hvilket som helst av kravene 24-33, karakterisert ved at det videre omfatter et andre fremførings-niiddel (104) som skal føre en annen strøm av materiale gjennom deteksjons-posten(e) (131), og at mottakeranordningen (7; 107) også skal motta et deteksjonsmédium endret av endringer i sammensetningen til materiale i den andre strøm i et tverrsnitt av den andre strøm, og at deteksjonsmidlet (14; 114) også tjener til å generere deteksjonsdata avhengig av de sistnevte endringer i mediet, og at data-innhentingsmidlet (15; 135) også tjener til å innhente deteksjonsdata i forhold til den andre strøm.

35. Apparat ifølge krav 34, karakterisert ved at det andre fremføringsmiddel (104) er innrettet til å føre den andre strøm gjennom deteksjonsposten(e) (131) i hovedsakelig samme retning som den det første fremføringsmiddel (104) er anordnet til å føre den første strøm gjennom deteksjonsposten(e) (-131).

36. Apparat ifølge krav 35. hvor det første fremføringsmiddel (104) og det andre fremføringsmiddel (104) er utformet som et enkelt transportbånd (104).

37. Apparat ifølge krav 34-36 og ytterligere omfattende, nedstrøms for deteksjonsposten (131) adskillelsesanordning (116) som tjener til å skille ut fra nevne strøm en andel omfattende av ønskede deler (125) av nevnte strøm valgt ifølge nevnte oppnådde deteksjonsdata.

38. Apparat ifølge krav 37, ytterligere omfattende, nedstrøms for adskillelsesanordningen, ytterligere adskillelsesanordninger som tjener til å adskille fra nevnte strøm et ytterligere parti omfattende ytterligere ønskede deler av nevnte strøm valgt ifølge deteksjonsdata oppnådd.

39. Apparat ifølge krav 37 eller 38, hvor den eller hver adskillelsanordning (116) omfatter en tverrliggende gruppe av luftstråledyser.

40. Apparat ifølge et av krav 37-39 sammen med et av kravene 34-36, omfattende tilbakeførende anordninger (164) som tjener til å transportere de adskilte andelen(e) av den førstnevnte strøm til nevnte andre fremføringsmiddel (104b) oppstrøms for nevnte deteksjonsposter (131) for å danne nevnte andre strøm.

41. Apparat ifølge krav 24 eller krav 24 og et hvilket som helst av krav 34-40, hvor nevnte mottakeranordning (139) omfatter et flertall av metallavfølende anordninger (139) innrettet slik at de er diskret fordelt over strømmen(e) og tjener til å detektere metalldeler som danner en andel eller andeler av strømmen(e).

42. Apparat ifølge krav 41, hvor nevnte sendeanordning (138) tjener til å generere et elektromagnetisk felt, og nevnte mottakeranordning (139) omfatter et flertall av elektromagnetisk felt avfølende anordninger (139) innrettet til å fordeles over nevnte strøm(mer).

43. Apparat ifølge krav 42. hvor nevnte sendeanordning (138) som tjener til å generere et elektromagnetisk felt omfatter en antenne (138) som forløper over nevnte fremføringsmiddel (104).

44. Apparat ifølge krav 42 eller 43, hvor nevnte fremføringsanordning (104) er plassert mellom nevnte sendeanordning (138) og mottakelsesanordning (139) for feltet.