NO315698B1

NO315698B1 - Et legeme av et deigaktig materiale som inneholder en elektrisk strömförende bane, samt en fremgangsmåte for å lage et slikt legeme

Info

Publication number: NO315698B1
Application number: NO20023020A
Authority: NO
Inventors: Bjoern Svedberg
Original assignee: Readymix Technologies Ltd
Priority date: 1999-12-23
Filing date: 2002-06-21
Publication date: 2003-10-13
Also published as: PT1259363E; SE9904770D0; DE60012993D1; EE200200354A; PL196884B1; US20020182395A1; CZ296128B6; NZ519357A; HU225404B1; CA2393512A1; PL355477A1; MXPA02006253A; AU2420501A; TR200402802T4; JP4536989B2; RU2002119585A; IL149744A0; ES2223640T3; NO20023020D0; WO2001047674A1

Description

Foreliggende opprinnelse gjelder et legeme formet av et herdet, i begynnelsen deigaktig materiale og omfatter en elektrisk ledende bane, ifølge kravinnledningen i krav 1. Videre angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å lage et slikt legeme, ifølge kravinnledningen i krav 10.

Det er vanlig å forsterke legemer av betong eller annen sementbasert materiale som i begynnelsen er deigaktig eller tyktflytende ved å inkludere stål eller karbonfibere i betongen eller annet deigaktig materiale før det stivner. I tilfelle med betong og hvor fibrene er av stål, har fibrene en lengde på 2,5 til 8 cm eller lengre og en diameter i området 0,5 til 1 mm og er derfor relativt stive. Under blandingen av fibrene og betongen, er fibrene spredd i betongen og vilkårlig orientert i tre dimensjoner slik at det støpte og herdede betonglegemet vil være forsterket i tre dimensjoner.

Mange, eller de fleste, betongbyggverk derimot, er kun belastet i en eller to dimensjoner, slik at forsterkninger i en eller to dimensjoner vil være tilstrekkelig. Dette er tilfelle for gulvplater i betong og fortau i betong, bare for å nevne to eksempler.

I henhold til en kjent fremgangsmåte for endimensjonal oppstilling av stålfibere i plater av våt betong nylig støpt i en form, er et magnetisk felt rettet gjennom det nylige støpte våte betongelementet i støpeformen, og flyttet relativt til formen fra en ende eller side til den andre for å kunne benytte en midlertidig justeringskraft for de individuelle fibrene for å justere dem i retningen av relativ bevegelse (US-A-4 062 913). For å lette justeringsbevegelsene av fibrene under påvirkning av det magnetiske feltet, er betongelementet vibrert under den relative bevegelsen av magnetfeltet og betongelementet.

Det er blitt foreslått å bruke elektriske ledende fibere i betong for å sende en elektrisk strøm gjennom betongen for oppvarming eller andre formål, for eksempel å fremskaffe elektrisk jording eller elektromagnetisk skjerming (US-A-5 346 547, US-A-5 447 564, EP-A-0 449 439).

Imidlertid, er strømførende fibere som er vilkårlig orientert eller endimensjonalt justert med den kjente teknikken, ikke passende for slike formål fordi de ikke fremskaffer en passende elektrisk strømførende bane gjennom betongen og fordi det er vanskelig å få tak i tilfredsstillende forbindelse av elektriske tilkoplingselementer til fibrene. Betongen i seg selv er en dårlig leder og fibrene er i all vesentlighet jevnt distribuert i betongen slik at kun få fibere er i kontakt med hverandre. Av denne grunn fremskaffer ikke fibrene en sammenhengende og bred strømførende bane mellom tilkoplingselementene.

Et formål med oppfinnelsen er å fremskaffe et forbedret element av typen beskrevet ovenfor og videre fremskaffe en fremgangsmåte for å lage et slikt element. Dette oppnås med fremgangsmåten og innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et legeme formet av et herdet, i begynnelsen deigaktig materiale og som inkluderer en elektrisk strømførende bane dannet ved et konsentrert lag med elektriske strømførende magnetiserbare fiber og/eller kornete elementer, hvor laget er bakt inn i materialet og strekker seg gjennom minst en del av elementet.

Fordi de magnetiserbare fibrene og/eller kornete elementene i begynnelsen er mer eller mindre vilkårlig distribuert i det deigaktige materialet, som kan være betong, for eksempel, er endelig stratifisert til å danne et lag hvor de er hovedsakelig tettere anordnet enn i begynnelsen, er et tilstrekkelig stort antall av fibere eller kornete elementer tilstrekkelig nære eller i kontakt med hverandre gjennom omfanget av laget for å fremskaffe en strømførende bane med tilstrekkelig strømføring eller skjermings-kapasitet mellom tilkoplingselementene. Fortrinnsvis er laget plassert slik at det strekker seg stort sett parallelt til overflaten av elementet, som kan være, for eksempel, en plate eller et annet plateliknende element. Hvis elementet skal bli brukt i et anvendelsesområde hvor det er ønskelig å sende en elektrisk strøm gjennom en elektrisk strømførende bane dannet av eller som omfatter laget, for eksempel å varme opp elementet, vil elementet fortrinnsvis omfatte elektriske strømførende tilkoplingselementer tilkoplet til det elektrisk strømførende laget på atskilte posisjoner langs laget.

Hvis laget med magnetiserbare elementer er laget av eller omfatter forsterkende fibrer av metall, er det plassert i legemet på et passende sted hvor kravet for forsterkninger er størst. Uttynningen av forsterkende fibere i andre deler av legemet som et resultat fra konsentreringen av fibrene til et enkelt eller et par lag trenger ikke å bety et alvorlig tap av styrke i legemet.

I henhold til oppfinnelsen er det også fremskaffet en fremgangsmåte for å fremskaffe en elektronisk strømførende bane i et legeme dannet av et herdet, i begynnelsen deigaktig materiale, hvor fremgangsmåten inkluderer stegene av å forme et legeme av det deigaktige materialet hvor elektroniske strømførende magnetiserbare fibere eller kornete elementer er spredd, påføre et magnetisk felt på legemet av det deigaktige materialet for å forme, fra de nevnte magnetiserbare elementene, et elektrisk strømførende lag bakt inn i det nevnte legeme av deigaktig materiale, og som strekker seg gjennom en del av dette, som forårsaker at legemet av deigaktig materiale omfattende det nevnte laget til å herde, og tilkopling av elektriske strømførende tilkoplingselementer til det nevnte elektriske strømførende laget på atskilte posisjoner langs laget.

Aggregat i form av knudret jernmalm (magnetitt) eller annen magnetiserbar kornet materiale som har litt elektrisk konduktivitet, kan danne laget alene eller, fortrinnsvis, sammen med magnetiserbare metallfibere. I det sistnevnte tilfellet, vil det strømførende kornete materiale redusere motstandsevnen av den delen av det opprinnelige deigaktige materiale som separerer fibrene.

Lagdannelsen av de magnetiserbare fibrene og/eller kornete elementene med magnetiske midler i henhold til fremgangsmåten av oppfinnelsen, kan bli utført med fremgangsmåten og anordningen for stratifisering og justering av magnetiserbare metallfibere, som er beskrevet og patentert i internasjonal applikasjon PCT/SE99/01150, publisert som WO 99/67072.

Som beskrevet i den internasjonale søknaden beskrevet ovenfor, er den magnetiske stratifisering og justering av de magnetiserbare fibrene spredd i den tyktflytende eller deigaktige legeme utført ved hjelp av et stratifiserende element som har en ikke-magnetisk vegg. Et magnetisk felt er rettet inn i det tyktflytende legeme gjennom en første del av den ikke-magnetiske veggen, mens det fiberstratifiserende elementet er flyttet relativt til legemet av deigaktig materiale med den ikke-magnetiske veggen i kontakt med legemet, og med en andre del av den ikke-magnetiske delen bak den første delen. Fibrene er følgelig temporært utsatt for det magnetiske feltet idet den første delen beveger seg forbi dem.

Det fiberstratifiserende elementet kan være delvis eller totalt nedsenket i det deigaktige materiale idet det beveger seg relativt til legemet med den første delen av den magnetiske veggen foran den andre delen og dermed etterfulgt av den sistnevnte.

I løpet av det relative øyeblikket, er fibrene i nærheten av den første delen av den ikke-magnetiske veggen magnetisk tiltrukket mot den første delen. Imidlertid er det forhindret fra å komme i kontakt med den magnetiske anordningen på grunn av den ikke-magnetiske veggen, som danner en skjerm eller barriere som separerer den magnetiske anordningen fra det deigaktige materialet, som fibrene er spredd i.

Det fiberstratifiserende elementet tiltrekker derfor fibrene og har en tendens til å trekke dem med seg i retningen av sin bevegelse relativ til legemet av deigaktig materiale. På grunn av sin viskositet eller deigaktige karakter, forhindrer materialet av legemet fibrene fra å bevege seg for fort mot det stratifiserende elementet og klebe seg til dette. Derfor vil det fiberstratifiserende elementet bevege seg relativt til fibrene og kun midlertidig utsette dem for den magnetiske kraften. Siden den magnetiske kraften har en komponent i retningen av den relative bevegelse av det fiberstratifiserende elementet og det deigaktige legemet, vil det ikke bare trekke fibrene mot det fiberstratifiserende elementet og dermed stratifisere dem til å danne et tettere fiberlag inne i legemet, men har også en tendens til å justere fibrene i den retningen idet den beveger seg forbi dem.

Fortrinnsvis er det deigaktig materialet som inneholder fibrene vibrert i nærheten av det fiberstratifiserende elementet slik at den stratifiserende og justerende bevegelse av fibrene er forenklet.

Tilkoplingspunktelementene kan bli tilkoplet til det strømførende laget dannet av det tette laget med fibere eller andre magnetiserbare strømførende elementer på enhver passende måte, før eller etter det deigaktige materialet har herdet. For eksempel, kan betongen eller annen deigaktig materiale bli fjernet lokalt for å blåttlegge det ledende laget i en trang fordypning som strekker seg på tvers av laget, hvoretter et flettet bånd av koppertråder eller en annen passende form av "samleskinne"-leder tilpasset for tilkopling til en elektrisk kraftkilde, er plassert på tvers av laget og festet til dette ved å helle smeltet tinn over båndet og det blåttlagte laget.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått fra beskrivelsen nedenfor med referanse til vedlagte tegninger som viser anvendelse av oppfinnelsen ved produksjon av fortau eller annen plate av støpt betong på bakken, hvor figur 1 er et skjematisk perspektiv som illustrer basisprinsippene av oppfinnelsen anvendt på en betongplate som har en elektrisk strømførende bane dannet fra et konsentrert lag av magnetiserbare forsterkende fibere; figur IA er et forstørret perspektiv bilde av hjørnet av platen vist i figur 1; figur 2 er en oversiktsillustrasjon som viser etterfølgende steg i produksjon av et betongfortau på bakken, hvor ett av stegene er dannelsen av det konsentrerte laget av forsterkende stålfibere i henhold til oppfinnelsen; figur 3 er et perspektiv av en fiberstratifiserende enhet brukt i steget vist i figur 2; figur 4 er et tverrsnitt av seksjonen av betongfortauet i figur 2 hvor stratifiseringen av fibrene blir utført; figurene 5-7 er skjematiske tegninger av tre plater med forskjellig støpte høyder på bakken og vist sammen med fiberstratifiserende enheter; figur 8 er et tverrsnitt som viser en modifisering av enheten av figur 7; figur 9 er et tverrsnitt som viser en modifisering av den fiberstratifiserende enheten på figur 4.

Figurene 1 og IA viser et rektangulært flatt betonglegeme 5, en plate, som er forsterket ved hjelp av et mangfold av magnetiserbare metallfibere bakt inn i betongen og omfatter et konsentrert lag 6 av tettpakkede fibere F. Dette laget strekker seg fra en ende 7 av betonglegemet til den andre enden 8 og er plassert mellom og parallelt til de store flatene av betonglegemet 5. To elektriske strømførende tilkoplingselementer 9 er satt inn i betongen med kontakt med fibrene av laget 6 nær endene 7, 8 av legemet 5 for å sende en elektrisk strøm fremskaffet av en strømkilde 10 inn i og ut av legemet gjennom fiberlaget 6. Et mangfold av partikkellegemer G av et elektrisk ledende materiale, slik som jernmalm (magnetitt), som danner en del av aggregatet i betongen, kan være inkludert i laget 6 for å forbedre den elektriske ledeevnen til laget.

Betongen som utgjør hovedmassen av legemet 5 kan være enhver konvensjonell betong som inkluderer konvensjonelt aggregat. På samme måte, selv om stålfibere av typen vanligvis brukt for å forsterke betong er normalt å foretrekke, kan fibrene være et hvilket som helst magnetiserbart fiber som har den ønskede elektriske ledeevnen.

Som vist ved hjelp av eksempel på figur 2, er oppfinnelsen benyttet ved produksjon av betongfortau eller plater på bakken. Fortauet er vist i forskjellige påfølgende steg gjennom produksjonen av dette, hvor det første steget er vist til venstre og det siste steget er vist til høyre. Lengst til venstre, ved A, er våt betong støpt etter at forsterkende fiber av stål eller et annet magnetiserbart materiale har blitt tilført betongen og blitt jevnt fordelt i denne med vilkårlig orientering. Så, ved B, er den våte betongen vibrert og forsterkende fibere er justert i lengderetningen og stratifisert for å danne et horisontalt lag bakt inn i betongen, ved å bruke en fiberstratifiserende enhet 11 som rommer oppfinnelsen. Den fiberstratifiserende enheten 11 er støttet av og sklir på en skinne 12 plassert i lengderetningen langs kanten av fortauet. Ved C, er den våte betongen med de stratifiserte og justerte fibrene vakuumbehandlet, og ved D, er fortauet glattet.

Den fiberstratifiserende enheten 11 omfatter en horisontal hovedbjelke 13 som strekker seg på tvers av området på bakken som skal bli fortau og som hviler på skinner 12. Den er manuelt forflyttet og kontrollert ved hjelp av styrestenger 14 med håndtak.

Et rett horisontalt fiberstratifiserende element 15 med en form som en bjelke eller stang henger fra hovedbjelken 13 ved hjelp av et bærejern 16 som er vertikalt justerbart for å tillate plassering av det stratifiserende elementet 15 på en utvalgt høyde. Det stratifiserende elementet 15 strekker seg på tvers av hele området mellom skinnene 12.

Et utvidende hus eller skall 17 som danner en del av det stratifiserende element 15 er dråpeformet i tverrsnitt slik at det likner en luftvinge, den avrundende første eller ledende kanten er rettet slik at den vil være først når den stratifiserende enheten 11 med det stratifiserende elementet 15 er beveget i riktig retning, til venstre i figur 1, under den stratifiserende operasjonen. Huset 17 er laget av aluminium eller et annet passende ikke-magnetisk materiale.

Inne i huset 17 av det stratifiserende elementet 15, langs den fremste eller den første delen av veggen 17A av huset, strekker en lagret roterende magnetisk rulle 18 seg langs hele lengden av det stratifiserende elementet 15. Den første delen 17A av veggen på huset er buet i tverrsnitt og aksen av magnetrullen 18 sammenfaller med aksen av den første veggdelen 17A.

Tre permanente magneter 19, laget av neodym, for eksempel, er jevnt fordelt rundt magnetrullen 18, hvor hver slik magnet dekker ca. 1/6 av omkretsen av magnetrullen. Den ytre overflaten av magnetene 19 er plassert på en sirkulær sylindrisk overflate konsentrisk med og med kort avstand fra den første delen 17A av veggen til huset 17. Når magnetrullen 18 er tvunget til å rotere som beskrevet nedenfor, vil de permanente magnetene 19 tilsvarende bevege seg tett til den indre siden av den første veggdelen 17A.

Som indikert ved nord- og sørpolen benevnt N og S og magnetfeltlinjene i figur 4, er magnetene 19 montert på magnetrullen 18 slik at feltlinjene løper i et plan som er vinkelrett på aksen L av magnetrullen 18. I den illustrerte utførelsen er magnetrullen 18 rotert mot klokken, som vist på figur 4, ved hjelp av et antall elektriske motorer 20 plassert med mellomrom langs lengden av det stratifiserende elementet 15. Hvis ønskelig eller påkrevd, kan rotasjonsretningen av magnetrullen 18 bli reversert.

For å tillate justering av det stratifiserende elementet 15 til en ønsket angrepsvinkel, slik at den etterfølgende eller andre delen 17B av veggen på huset 17 vil være på en utvalgt høyde, er det stratifiserende elementet 15 montert for dreibare bevegelser rundt en akse som er parallell til, det vil si sammenfallende med, aksen L til rullen 18. Låsemiddelet, ikke vist, er fremskaffet for å låse det stratifiserende elementet 15 i en utvalgt vinkleposisjon.

Under fiberstratifiseringen og justeringsoperasjonen hviler fiberstratifiserings-enheten 11 på skinnene 12 med det stratifiserende elementet 15 plassert på en høyde slik at det laveste segmentet av den første delen 17A av veggen av huset 17 er relativt nærme til undersiden av det støpte laget av våt deigaktig betong. Ytterligere, er det stratifiserende elementet 15 sin vinkel justert slik at den andre delen 17B av veggen til huset 17 er på ca. den samme høyden som det laveste segmentet av den første veggdelen 17A.

Etter at det stratifiserende elementet 15 har blitt justert til ønsket høyde og ønsket vinklet posisjon, er den stratifiserende enheten 11 sakte forflyttet mot venstre som vist i figur 2-4 slik at den første delen 17A av veggen til huset 17 er foran og etterfulgt av den andre delen 17B. Magnetrullen 18 roterer kontinuerlig i den retningen indikert av pilen (mot klokken), og en vibrator V støttet av den stratifiserende enheten 11 opererer for å vibrere betongen i det området av betonglegemet hvor det stratifiserende elementet 15 opererer.

Som indikert ved de skisserte pilene i figur 4 er en del av betongen forskjøvet oppover og passerer på tvers av den øvre siden av det stratifiserende elementet 15 mens en annen del er forskjøvet nedover og passerer på tvers av undersiden. Under deres bevegelse langs innersiden av den ledende første veggdelen 17A, vil de permanente magnetene 19 fremskaffet på magnetrullen 18 rette sine magnetiske felt inn i betongen foran, over og under den første veggdelen 17A.

Magnetfeltene, hvor feltlinjene normalt løper i plan som er vinkelrett på aksen L for rotasjonen av magnetrullen 18, roterer mot klokka sammen med rullen. Under dets roterende bevegelse påfører de en magnetisk tiltrekningskraft på forsterkningsfibrene F omsluttet av de magnetiske feltene som pleier å tiltrekke seg fibrene mot den ledende første veggdelen 17A av huset 17 og justere fibrene langs feltlinjeplanene. På samme tid, er fibrene plassert over nivået til undersiden av det stratifiserende elementet 15 trukket nedover på grunn av den magnetiske tiltrekningen og den nedover pressede betongen, og fibrene under nivået er trukket oppover.

Følgelig pleier fibrene F, eller i det minste en stor del av dem, å bevege seg nedover til undersiden av det stratifiserende elementet 15 og stratifiserer der for å danne et horisontalt lag S av tett anordnede fibere, hvor en stor andel av disse er hovedsakelig justert i den relative bevegelsesretningen til det stratifiserende elementet 15 og betonglegemet. En anselig mengde av fibere F i eller nær laget kan også være orientert med en vinkel relativ til bevegelsesretningen for å danne en ledende bro mellom fibere separert lateralt.

Når fibere F når en posisjon side om side med den mellomliggende flate veggdelen 17C av undersiden til huset 17, vil styrken av det magnetiske feltet og dermed den magnetiske tiltrekningen av fibrene, reduseres brått fordi magneten 19 som er nærmest til overgangen mellom den første veggseksjonen 17A og den mellomliggende veggdelen 17C beveger seg oppover vekk fra fibret. Derfor vil den magnetiske tiltrekningen av fibrene F ikke lenger være sterkt nok til å trekke fibrene sammen med det stratifiserende elementet 15, slik at fibret vil bli forlatt i en justert posisjon i fiberlaget T.

Hvis det er ønskelig å stratifisere fibrene F for å danne et fiberlag S i den øvre regionen av betonglegemet, er det stratifiserende elementet 15 vinkeljustert og, hvis nødvendig, legemlig forflyttet vertikalt til en posisjon hvor den første og andre delen 17A, 17B av veggen til huset 17 er omtrentlig i samme horisontale plan og på ønsket høyde. Ytterligere er rotasjonsretningen av magnetrullen 18 reversert. Figurene 5, 6 og 7 viser skjematisk tre forskjellige måter å benytte oppfinnelsen på. Teknikken representert ved figur 5 tilsvarer stort sett til teknikken vist i figur 2-4 og beskrevet ovenfor. På samme måte foregår stratifiseringen og justeringen av fibrene etter at den våte betongen som omfatter fibrene har blitt plassert på bakken. Figur 6 og 7 viser utførelser hvor stratifiseringen og justeringen av fibrene foregår under plasseringen av betonglaget på bakken. Figur 6 viser en enhet for plassering av betong og lagdannelse og justering av fibrene, hvor enheten er tiltenkt og blir båret av et leggingskjøretøy som beveger seg langs overflaten hvor det forsterkede betonglegemet skal bli plassert. I denne enheten vil lagdannelsen og justeringen av fibrene foregå i to steg. Den våte betongen tilsatt forsterkningsfibere er matet inn i en sterkt hellende beholder 21 hvor to stratifiserende elementer 22, tilsvarende det stratifiserende elementet 15 i figur 2-4, er plassert side ved side. Et ytterligere stratifiserende element 22, tilsvarende det stratifiserende elementet 15, er plassert i en leggingsdyse 23. Denne dysen danner en nedoverpekende forlengelse av beholderen 21 og har en tut med en rett utløpsåpning hvor et lag med betong med ønsket tykkelse løper igjennom og blir plassert på bakken.

Enheten vist i figur 7 er primært tiltenkt og blir brukt for legging av relativt tynne og smale lag og er manipulert manuelt. Den inkluderer en leggingsdyse 24 liknende leggingsdysen 23 i figur 6 og et rørformet skaft 25 hvor våt betong med iblandede fibere er matet inn i fra en betongpumpe (ikke vist) gjennom en slange. Inne i leggingsdysen 24 er et stratifiserende element 26 liknende det stratifiserende elementet 15 fra figur 2-4 plassert. Figur 8 viser enheten i figur 7 i større detalj.

Figur 7 viser en modifisering av det stratifiserende elementet 15 fra figur 2-4.1 dette tilfelle er det fremskaffet på innsiden av den roterende magnetrullen 18 en stasjonær sekundær magnetrulle 27, som er plassert i det bakre område av den første eller ledende delen 17A av veggen til huset 17. Den er anordnet til å operere med en rotasjonshastighet som har et visst nummerisk forhold, 3:1, til rotasjonshastigheten som magnetrullen 18 har. En halvdel av magnetrullen 27 er magnetisert som indikert med polbenevnelsene N og S, mens den andre halvdelen er stort sett umagnetifisert. Hver gang en av de permanente magnetene 19 av den roterende magnetrullen 18 ankommer området hvor magnetrullen 27 er plassert, vil magnetfeltet fra den magneten 19 lukke sine magnetlinjer gjennom magnetrullen 27 slik at kun en liten del av det magnetiske feltet er rettet inn i betonglegemet. Følgelig er, tiltrekningen av det magnetrullen 18 utøver på de forsterkende fibrene i betonglegemet, og derav tendensen til det stratifiserende elementet til å trekke fibrene langsetter, veldig brått redusert når fibrene er i området under magnetrullen 27.

Flere modifiseringer av den nåværende foretrukne stratifiseringsmetoden og enheten vist i tegningene er mulig innenfor omfanget av oppfinnelsen som definert i kravene.

For eksempel, tverrsnittet av huset 17 av det stratifiserende elementet 15, kan være betydelig symmetrisk i forhold til planet som går igjennom aksen L av magnetrullen 18, og er hovedsakelig vinkelrett til et annet plan som går igjennom aksen L og enden av den andre delen 17B av veggen til huset 17. Med dette symmetriske tverrsnittet, har det stratifiserende elementet tilsvarende en tynn kantdel på den motsatte siden av den tykkeste delen av huset 17 hvor magnetrullen 18 er plassert slik at den kan bli beveget i motsatt retning i betongen, for eksempel på tvers av bredden av et bredt fortau, uten å treffe på stor motstand i bevegelsen.

I denne modifikasjonen, kan det være fordelaktig å ha to magnetruller 18, som er assosiert med motsatte sider av huset 17 og roterer i motsatt retninger. Alternativt, kan en enkel magnetrull 18 bli fremskaffet som har kun en enkel magnet på omkretsen og er rotert vekselvis i motsatte retninger gjennom en vinkel på mer enn 180 grader og fortrinnsvis tilnærmet 270 grader. Magnetfeltet vil da bli rettet vekselvis inn i betongen over stratifiseringselementet og inn i betongen under stratifiseringselementet. Denne modus av periodiske, reverserte rotasjoner forsikrer at fibrene er temporært utsatt for en magnetisk trekkraft i den retningen som det stratifiserende elementet 15 beveger seg relativt til betongen.

Selv om det i utformingen av oppfinnelsen beskrevet og illustrert i tegningene har majoriteten av de stratifiserte fibrene justert horisontalt vanligvis i retningen av den relative bevegelsen mellom det stratifiserende elementet og betongen, er det mulig å justere fibrene i en horisontal retning normalt vinkelrett på retningen av den relative bevegelsen hvis magnetene 19 på magnetrullen 18 er magnetifisert slik at de magnetiske feltlinjer løper hovedsakelig i plan som strekker seg langs lengderetningen av det stratifiserende elementet 15. Ved å tilpasse hastighet og relativ bevegelse til styrken av magnetene og viskositeten av den våte betongen, er det også mulig å ha en uferdig justering av fibrene i retningen av den relative bevegelsen slik at en relativ stor mengde av fibrer strekker seg i en større eller mindre vinkel i forhold til bevegelsesretningen. Dermed er en forsterkning i diagonal retning oppnådd og på samme tid er antall kontaktpunkter mellom fibrene øket.

Det skal også bemerkes at magnetene eller andre midler som produserer magnetfeltene, eller alle slike magneter eller andre midler, ikke nødvendigvis trenger å være bevegelige relativ til det stratifiserende elementet. Stasjonære magneter eller andre enheter som produserer magnetiske felt kan være inkorporert i det stratifiserende elementet for å rette konstante eller periodiske magnetiske felt inn i materialet som omfatter magnetiserbare fibere for å stratifisere og justere dem.

Claims

1. Et fast legeme (5) dannet av et herdet, i begynnelsen deigaktig materiale og som inkluderer en elektrisk strømførende bane dannet av et konsentrert lag (6, S) av elektrisk strømførende magnetiserbare fiber og/eller kornete elementer (F, G),karakterisert vedat det nevnte lag (6, S) blir bakt inn i det nevnte materialet og strekker seg gjennom minst en del av legemet.

2. Et legeme i henhold til krav 1,karakterisert vedat et elektrisk strømførende tilkoplingselement (9) er tilkoplet til det nevnte elektrisk strømførende laget (6, S) med atskilte posisjoner langs laget.

3. Et legeme i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat det nevnte deigaktige materialet er våt betong.

4. Et legeme i henhold til ett av kravene 1-3,karakterisert vedat det nevnte konsentrerte lag (6, S) av elektriske strømførende magnetiserbare elementer (F, G) omfatter fibrer (F) og strekker seg stort sett.parallelt til en flate av legemet (5).

5. Et legeme i henhold til ett av kravene 1-4 utformet som en plate,karakterisert vedat det nevnte konsentrerte lag (6, S) av elektrisk strømførende magnetiserbare elementer (F, G) strekker seg vanligvis langs en overflate av platen.

6. Et legeme i henhold til ett av kravene 1-5,karakterisert vedat det nevnte konsentrerte laget (6, S) av elektriske strømførende magnetiserbare elementer (F, G) omfatter kornet jernmalm.

7. Et legeme i henhold til krav 2,karakterisert vedat hoveddelen av hvert av de elektrisk strømførende tilkoplingselementer (9) er bakt inn i legemet (5).

8. Et legeme i henhold til ett av kravene 1-7,karakterisert vedat de elektriske strømførende magnetiserbare elementer (F, G) omfatter fiber (F) som er justert i legemet til å strekke seg stort sett i retningen av en linje som strekker seg mellom atskilte posisjoner langs laget (6, S).

9. Et legeme i henhold til ett av kravene 1-8,karakterisert vedat stålfiber (F) er omfattet i det nevnte laget.

10. En fremgangsmåte som fremskaffer en elektrisk strømførende bane i et legeme (5) av et herdet, i begynnelsen deigaktig materiale,karakterisert vedat et legeme (5) dannes av det deigaktige materialet hvor elektrisk strømførende magnetiserbare fiber og/eller kornete elementer (F, G) er spredt, et magnetisk felt anvendes på legemet (5) av deigaktig materiale for å danne fira de nevnte magnetiserbare elementene (F, G) et elektrisk strømførende lag (6, S) bakt inn i det nevnte legemet (5) av deigaktig materiale og som strekker seg gjennom minst en del av laget, og som sørger for at det nevnte legemet (5) av deigaktig materiale som omfatter laget (6, S) herder.

11. En fremgangsmåte i henhold til krav 10,karakterisert vedat steget ved å tilkople elektriske strømførende tilkoplingselementer (9) til det nevnte elektriske strømførende laget (6, S) inkluderes på atskilte posisjoner langs laget.

12. En fremgangsmåte i henhold til krav 10 eller 11,karakterisert vedat det deigaktige materialet dannes av våt betong.

13. En fremgangsmåte i henhold til ett av kravene 10-12,karakterisert vedat det deigaktige materialet omfatter kornet jernmalmlegemer (G) som i begynnelsen er distribuert hovedsakelig jevnt i det deigaktige materialet.

14. En fremgangsmåte i henhold til ett av kravene 10-13,karakterisert vedat legemet (5) av deigaktig materiale dannes av en plate.

15. En fremgangsmåte i henhold til ett av kravene 10-14,karakterisert vedat det elektrisk strømførende laget (6, S) dannes slik at det strekker seg stort sett parallelt til overflaten av legemet (5) av deigaktig materiale.

16. En fremgangsmåte i henhold til ett av kravene 10-15,karakterisert vedat det elektrisk strømførende laget (6, S) dannes ved bevegelse av et stratifiserende element (15) som omfatter magnetmidler (18) for å produsere det nevnte magnetiske felt, hvor den nevnte bevegelsen er stort sett parallell til overflaten av legemet (5) av det deigaktige materialet.

17. En fremgangsmåte i henhold til krav 16,karakterisert vedat det stratifiserende elementet (15) nedsenkes minst delvis i legemet (5) av det deigaktige materialet under den nevnte bevegelsen.

18. En fremgangsmåte i henhold til krav 16 eller 17,karakterisert vedat legemet (5) av deigaktig materiale vibreres under den nevnte bevegelsen av det stratifiserende elementet (15).

19. En fremgangsmåte i henhold til ett av kravene 16-18,karakterisert vedat det magnetiske feltet påføres legemet (5) av deigaktig materiale hovedsakelig gjennom en ikke magnetisk vegg (17) av det stratifiserende elementet (15).

20. En fremgangsmåte i henhold til krav 19,karakterisert vedat det magnetiske feltet påføres legemet (5) av deigaktig materiale hovedsakelig utelukkende gjennom den ikke-magnetiske veggen (17).

21. En fremgangsmåte i henhold til krav 16 eller ett av kravene 17-20 hvis avhengig av krav 16,karakterisert vedat feltlinjene i det magnetiske feltet påført legemet (5) av deigaktig materiale anordnes hovedsakelig i plan som er hovedsakelig transversalt til den nevnte overflaten av legemet og hovedsakelig parallell til retningen av den nevnte bevegelsen av det stratifiserende elementet 15.

22. En fremgangsmåte i henhold til krav 19 eller 20, eller i henhold til krav 21 hvis avhengig av krav 19,karakterisert vedat det magnetiske feltet rettes inn i legemet (5) av deigaktig materiale ved hjelp av et magnetmiddel (18) som er innesluttet i det stratifiserende elementet (15) og er tvunget under den nevnte bevegelsen av det stratifiserende elementet (15) til å rotere rundt aksen (L) som strekker seg stort sett parallelt til den nevnte overflaten av legemet (5) av deigaktig materiale og transversalt til bevegelsesretningen til det nevnte stratifiserende elementet (15).