NO315373B1

NO315373B1 - Spirosykliske metallprotease-inhibitorer

Info

Publication number: NO315373B1
Application number: NO19990856A
Authority: NO
Inventors: Zhe Wang; Neil Gregory Almstead; Rimma Sandler Bradley; Michael George Natchus; Biswanath De; Stanislaw Pikul; Yetunde Olabisi Taiwo
Original assignee: Procter & Gamble
Priority date: 1996-08-28
Filing date: 1999-02-23
Publication date: 2003-08-25
Also published as: AU736238B2; ID19418A; AU4153297A; CN1228779A; DK0927183T3; US6015912A; ZA977699B; DE69730033T2; ES2225983T3; KR100326611B1; BR9713178A; IL128667A; CZ63799A3; NO990856D0; TW581761B; IL128667A0; PL331920A1; CN1105723C; HUP9904694A2; SK25599A3

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser med formel (I) som er nyttige ved behandling av sykdommer, forstyrrelser og lidelser forbundet med uønsket metallproteaseaktivitet; samt anvendelse av forbindelsene for fremstilling av farmasøytiske sammensetninger.

BAKGRUNN

Et antall strukturelt beslektede metallproteaser [MP<*>er] påvirker nedbrytningen av strukturelle proteiner. Disse metallproteaser virker ofte på den intercellulære matriks, og er dermed innblandet i vevnedbrytning og -omforming. Slike proteiner benevnes metallproteaser eller MP'er. Det finnes flere forskjellige MP-familier, som klassifiseres ifølge sekvenshomologien. Flere familier av kjente MP'er samt eksempler på disse beskrives innen faget.

Disse MP1 er omfatter Matriks-Metall-Proteaser [MMP'er], sinkmetallproteaser, mange av de membranbundne metallproteaser, TNF-konverterende enzymer, angiotensin-konverterende enzymer (ACE'er), disintegriner, omfattende ADAM'er (jfr. Wolfsberg et al.,131 J. Cell Bio. 275-278, oktober 1995), og enkefalinasene. Eksempler på MP1 er omfatter humant hud-fibroblast-kollagenase, humant hud-fibroblast-gelatinase, humant sputum-kollagenase, aggrekanase og gelatinase, samt humant stromelysin. Kollagenase, stromelysin, aggrekanase og beslektede enzymer anses å være viktige for å mediere symptomatologien av et antall sykdommer.

Potensielle terapeutiske indikasjoner av MP-inhibitorer er blitt beskrevet i litteraturen. Jfr. f.eks. US-patent 5.506.242 (Ciba Geigy Corp.); US-patent 5.403.952 (Merck & Co.); PCT-publikasjonen wo 96/06074 (British Bio Tech Ltd); PCT-publikasjonen WO 96/00214 (Ciba Geigy); WO 95/3 5275 (British Bio Tech Ltd); WO 95/35276 (British Bio Tech Ltd); WO 95/33731 (Hoffman-LaRoche); WO 95/33709 (Hoffman-LaRoche); WO 95/32944 (British Bio Tech Ltd.); WO 95/26989 (Merck); WO 9529892 (DuPont Merck); WO 95/24921 (Inst. Op-thamology); WO 95/23790 (SmithKline Beecham); WO 95/22966 (Sanofi Winthrop); WO 95/19965 (Glycomed); WO 95/19956 (British Bio Tech Ltd); WO 95/19957 (British Bio Tech Ltd); WO 95/19961 (British Bio Tech Ltd); WO 95/13289 (Chiro-science Ltd.); WO 95/12603 (Syntex); WO 95/09633 (Florida State Univ.); WO 95/09620 (Florida State Univ.); WO 95/04033 (Celltech); WO 94/25434 (Celltech); WO 94/25435 (Celltech); WO 93/14112 (Merck); WO 94/0019 (Glaxo); WO 93/21942 (British Bio Tech Ltd.); WO 92/22523 (Res. Corp. Tech. Inc.); WO 94/10990 (British Bio Tech Ltd); WO 93/09090 (Yamanouchi); og de britiske patenter GB 2282598 (Merck) og GB 2268934 (British Bio Tech Ltd); de publiserte Europa-patentsøknader EP 95/68424 0 (Hoffman LaRoche); EP 574758 (Hoffman LaRoche); EP 575844 (Hoffman LaRoche); de publiserte japanske søknader JP 08053403 (Fujusowa Pharm. Co. Ltd.); JP 7304770 (Kanebo Ltd.); og Bird et al., J. Med Chem vol. 37, s. 158-169 (1994). Eksempler på potensielle terapeutiske anvendelser av MP-inhibitorer omfatter revmatoid artritt (Mullins, D.E. et al., Biochim. Biophvs. Acta

(1983) 695: 117-214); osteoartritt (Henderson, B. et al., Drugs of the Future (1990) 15: 495-508); metastasen av svulstceller (ibid); Broadhurst, M.J. et al., Europa-pa-tentsøknad 276.436 (publisert 1987); Reich, R. et al., 48 Cancer Res. 3307-3312 (1988); og forskjellige ulcerasjoner eller ulcerative tilstander av vev. F.eks. kan ulcerative tilstander dannes i cornea som resultat av alkaliforbren-ninger eller som et resultat av smitte med Pseudomonas aeruginosa-, Acanthamoeba-, Herpes simpleks- og vaccinia-virus.

Andre eksempler på tilstander som kjennetegnes ved en uønskelig metallproteaseaktivitet, omfatter periodontal sykdom, epidermolysis bullosa, feber, betennelse og skleritt (jfr. DeCicco et al., WO 95/29892, publisert den 9. novem-ber 1995).

I betraktning av innblandingen av slike metallproteaser i et antall sykdomstilstander, har man gjort forsøk på å fremstille inhibitorer av disse enzymer. Et antall slike inhibitorer beskrives i litteraturen. Eksempler omfatter US-patent 5.183.900, utstedet den 2. februar 1993 til Galardy; US-patent 4.996.358, utstedet den 26. februar 1991 til Handa et al., US-patent 4.771.038, utstedet den 13. september 1988 til Wolanin et al., US-patent 4.743.587, utstedet den 10. mai 1988 til Dickens et al., Europapatent-publikasjon 575.844, publisert den 29. desember 1993, Broadhurst et al.; den internasjonale patentpublikasjon WO 93/09090, publisert den 13. mai 1993, Isomura et al.; ver-denspatentpublikasjon 92/17460, publisert den 15. oktober 1992 av Markwell et al.; og Europa-patentpublikasjon 498.665, publisert den 12. august 1992 av Beckett et al.

Metallproteaseinhibitorer er nyttige ved behandling av sykdommer som i det minste til dels forårsakes av en nedbrytning av strukturelle proteiner. Selv om det er blitt fremstilt diverse inhibitorer, finnes det et fortsatt behov for sterke matriksmetallproteaseinhibitorer som er nyttige ved behandling av slike sykdommer. Søker har funnet at de spirocykliske forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse på overraskende måte er sterke metallproteaseinhibitorer.

FORMÅL MED OPPFINNELSEN

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbindelser som er nyttige ved behandling av lidelser og sykdommer som kjennetegnes ved en uønsket MP-aktivitet.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe sterke inhibitorer av metallproteaser.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe farmasøytiske sammensetninger som omfatter slike inhibitorer.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte ved behandling av metallproteaseforbundne sykdommer.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen tilveiebringer forbindelser som er nyttige som inhibitorer av metallproteaser og som er virksomme ved behandling av tilstander som kjennetegnes ved en for sterk aktivitet av disse enzymer. Nærmere bestemt vedrører foreliggende oppfinnelse en forbindelse som har en struktur i henhold til formel (I)

hvor

Ar betyr fenyl eventuelt substituert med en substituent valgt fra Ci-C6 alkyl, Ci-C6 alkoksy, fenoksy, halogensub-stituert fenoksy, pyridyloksy, pyridyl, Ci-C6 alkoksy Ci-C6 alkoksy eller halogen;

eller Ar betyr tienyl eventuelt substituert med pyridyl; Rx betyr H;

R2 betyr hydrogen;

W betyr intet;

Y betyr hydrogen; en eller flere tioalkyl (-SR hvori R er Ci-C6 alkyl), en eller flere Ci-C6 alkyl, eller en eller flere Ci-C6 alkoksy;

Z betyr en spiroenhet valgt blant

hvor Rx og Ry begge er fraværende, H eller Ci-C6 alkyl;

Ra og Rb er H, Cx- C6 alkyl, fenyl Ci-C6 alkoksy, OH,

eller Ra og Rb sammen med c-atomet de er bundet til danner en oksygruppe,

eller Ra og Rb sammen med c-atomet de er bundet til danner en spirotilknyttet dioksinring;

eller Ra og Rb sammen med c-atomet de er bundet til danner en C3-C7 cykloalkylring;

eller Ra og Rb sammen med c-atomet de er bundet til danner en Ci-C6 alkylen,

Rc og Rd er Ci-C6 alkyl eller sammen med karbonatomene de er knyttet til danner en cykloheksylring eller en fenylgruppe; Re er Ci-Ce-alkoksykarbonyl eller =0;

X er O, S eller CH2;

n' er 0, 1 eller 2;

n betyr 1-3,

en optisk isomer, diastereomer eller enantiomer med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller et biohydrolyserbart amid, en ester eller et imid derav.

Disse forbindelser har evnen til å inhibere i det minste en pattedyrmetallprotease. I andre henseende vedrører oppfinnelsen følgelig farmasøytiske sammensetninger som inneholder forbindelsene med formel (I). Forbindelsene og sammensetningene kan benyttes ved behandling av sykdommer som kjennetegnes ved uønsket metallproteaseaktivitet.

Metallproteaser som er aktive på et spesielt uønsket sted (f.eks. et organ eller visse celletyper), kan tilsiktes ved å konjugere forbindelsene ifølge oppfinnelsen til en mål-siktingsligand som er spesifikk for en markør på dette sted, så som et antistoff eller et fragment derav eller en reseptorligand. Konjugasjonsmetoder er kjent innen faget.

Forbindelsene med formel (I) kan konjugeres med faste bærere. Disse konjugater kan brukes som affinitetsreagensmid-ler for rensing av en ønsket metallprotease.

Forbindelsene med formel (I) kan også konjugeres til en markør. Fordi forbindelsene ifølge oppfinnelsen bindes på minst en metallprotease, kan markørene brukes for å påvise nærværet av relativt høye mengder metallprotease, fortrinnsvis en matriksmetallprotease, in vivo eller i in vitro-cellekulturer.

I tillegg kan forbindelsene med formel (I) konjugeres til bærere som tillater anvendelse av disse forbindelser i im-muniseringsprotokoller for å fremstille antistoffer som er spesifikt immunoreaktive med forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Typiske konjugeringsmetoder er kjent innen faget. Disse antistoffer er deretter nyttige både innen terapien og ved overvåking av doseringen av inhibitorene.

DETALJERT BESKRIVELSE

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er inhibitorer av pattedyrmetallproteaser, fortrinnsvis matriksmetall-proteaser. Fortrinnsvis er forbindelsene slike med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt, eller et biohydrolyserbart amid, en ester eller et imid derav.

I hele foreliggende beskrivelse henvises det til publikasjoner og patenter i et forsøk på å oppnå en helhetlig beskrivelse av teknikkens stand. Alle de siterte litteratur-funn heri innlemmes herved ifølge henvisning.

Definisjoner og becrrepsanvendelse:

Det følger en liste over definisjoner av begreper som brukes heri: "Alkoksy" er et oksygenradikal som har en hydrokarbonkjede-substituent, hvor hydrokarbonkjeden er et alkyl (dvs. -0-alkyl). Foretrukne alkoksygrupper omfatter (f.eks.) me-toksy, etoksy og propoksy.

"Ci-C6-Alkyl" betyr et mettet hydrokarbonkjede-radikal med 1-6 karbonatomer, mer foretrukket 1-4. Foretrukne alkyl-grupper omfatter (f.eks.) metyl, etyl, propyl, isopropyl og butyl.

Slik begrepene anvendes her, viser "spirosyklus" eller "spirocyklisk" til en cyklisk enhet som deler et karbon på en annen ring. En slik cyklisk enhet kan være karbocyklisk eller heterocyklisk av natur.

Alkylen vedrører et alkyl som er et diradikal, heller enn et radikal.

"C3-C7 Cykloalkyl" er et mettet karbocyklisk ringradikal. Foretrukne C3-C7 cykloalkylgrupper omfatter (f.eks.) cyklopropyl, cyklobutyl og cykloheksyl.

"Halo", "halogen" eller "halid" er et klor-, brom-, fluor-eller jodatomradikal. Brom, klor og fluor er foretrukne ha-lider.

Et "farmasøytisk akseptabelt salt" er et kationisk salt som dannes ved hvilken som helst sur (f.eks. karboksyl) gruppe, eller et anionisk salt som dannes ved hvilken som helst basisk (f.eks. amino) gruppe. Mange slike salter er kjent innen faget, slik det beskrives i verdenspatentpublikasjonen 87/05297, Johnston et al., publisert den 11. september 1987 (innlemmet heri ifølge henvisning dertil). Foretrukne kati-oniske salter omfatter alkalimetallsaltene (så som med natrium og kalium) og alkalijordmetallsaltene (så som med mag-nesium og kalium) og organiske salter. Foretrukne anioniske salter omfatter halogenidene (f.eks. kloridsalter).

"Biohydrolyserbare amider" er amider av forbindelsene av oppfinnelsen som ikke forstyrrer forbindelsens inhiberende aktivitet, eller som lett omdannes in vivo av et pattedyr, for å gi en aktiv inhibitor.

Et "biohydrolyserbart hydroksyimid" er et imid av en forbindelse med formel (I) som ikke forstyrrer den metallprotease -inhiberende aktivitet av disse forbindelser, eller

som lett omdannes in vivo av et dyr, for å gi en aktiv forbindelse med formel (I). Slike hydroksyimider inkluderer de som ikke forstyrrer den biologiske aktivitet til forbindelser med formel (I).

En "biohydrolyserbar ester" omfatter en ester av en forbindelse med formel (I) som ikke forstyrrer den metallprotease -inhiberende aktivitet av forbindelsene, eller som lett omdannes av et dyr for å gi en aktiv forbindelse med formel

(I) -

Et "solvat" er et kompleks som dannes ved kombinasjonen av et oppløst produkt (f.eks. en metallproteaseinhibitor) og et løsemiddel (f.eks. vann). Jfr. J. Honig et al., The Van Nostrand Chemisfs Dictionary, s. 650 (1953). Farmasøytisk akseptable løsemidler som brukes ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter slike som ikke forstyrrer den biologiske aktivitet av metallproteaseinhibitoren (f.eks. vann, etanol, eddiksyre, N,N-dimetylformamid og andre som er kjent eller lett kan bestemmes av fagmannen).

"Optisk isomer", "stereoisomer", "diastereomer" slik begrepene anvendes her, har standardbetydningene som er aner-kjent innen faget (jfr. Hawlev' s Condensed Chemical Dictionary, il. utg.).

Illustrasjonen av de bestemte beskyttede former og andre derivater av forbindelsene med formel (I) er ikke ment å skulle være begrensende. Anvendelsen av andre nyttige beskyttende grupper, saltformer osv. ligger innen evnen av fagmannen.

Slik de ble definert ovenfor og slik begrepene anvendes heri, kan substituentgrupper i og for seg være substituert. En slik substitusjon kan skje med én eller flere substituenter. Slike substituenter omfatter dem som føres opp i C. Hansch og A. Leo, Substituent Constants for Correlation Analysis in Chemistry and Bioloqy (1979), innlemmet heri ifølge henvisning.

Slik det anvendes her, henviser begrepet "pattedyrmetallprotease" hvilket som helst metallholdig enzym som finnes i dyrekilder som har evnen til å katalysere nedbrytningen av kollagen, gelatin eller proteoglykan under egnede assaybetingelser. Egnede assaybetingelser beskrives f.eks. i US-patent 4.743.587, som henviser til fremgangsmåten til Cawston et al., Anal. Biochem. (1979) 99: 340-345. Anvendelsen av et syntetisk substrat beskrives av Weingarten, H. et al., Biochem. Biophv. Res. Comm. (1984) 139: 1184-1187. Hvilken som helst standardmetode for å analysere nedbrytningen av disse strukturelle proteiner kan såklart benyttes . De metalloproteaseenzymene referert heri er alle sink-holdige proteaser som har lignende struktur som f.eks. humant stromelysin eller hudfibroblastkollagenase. Evnen av kandidatforbindeIsene til å inhibere metallproteaseaktivi-teten, kan såklart testes i de ovenfor beskrevne assayer. Isolerte metallproteaseenzymer kan brukes for å bekrefte den inhiberende aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, eller man kan benytte seg av råekstrakter som inneholder bredden av enzymer som har evnen til nedbrytning av vev.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er slike hvor Y uavhengig betyr én eller flere av hydrogen, tioalkyl eller C1-C6 alkoksy.

Andre foretrukne forbindelser med formel (I) er de hvori Ar betyr fenyl substituert med Ci-C6 alkoksy eller halogen.

Ytterligere foretrukne forbindelser med formel (I) er de hvori Z har ett eller flere heteroatomer valgt fra oksygen og svovel.

Fremstilling av forbindelser:

Hydroksamforbindelsene med formel (I) kan fremstilles ved forskjellige fremgangsmåter. Generelle skjemaer omfatter de følgende.

FREMSTILLING AV Y- ENHETEN

For manipuleringen av Y er det forstått at fagmannen kan velge å fremstille Y før, etter eller samtidig med fremstillingen av spiroenheten Z. For klarhetens skyld er W- og Z-enheten ikke vist nedenfor. Mer enn én Y og Z kan foreligge i forbindelsene med formel (I). For forbindelser hvor Y ikke er hosliggende ringnitrogenet, er en foretrukket fremgangsmåte for å fremstille forbindelsene:

Hvor R er en derivatiserbar gruppe eller kan manipuleres eller substitueres, er slike forbindelser kjent eller kan fremstilles ved kjente metoder. F.eks. når R betyr OH og n betyr 1, omdannes et handelstilgjengelig hydroksyprolin (A) til sin analoge sultamester, og hydroksylet manipuleres deretter for å gi (B) i løpet av dette eller et etterføl-gende trinn. Y og Z kan tilsettes eller endres, etterfulgt av en behandling med hydroksylamin under basiske betingelser for å gi (C).

Det følger en foretrukket fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser med formel I når Y er hosliggende ringnitrogenet. For klarhetens skyld vises W- og Z-enhetene ikke.

Denne rute er såklart også en foretrukket fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser når Z er som definert over og Z er hosliggende ringnitrogenet. Omdannelsene for å fremstille spiroenheten Z, er kjent innen faget. For dette skjema og andre, vil fagmannen såklart forstå at rekkeføl-gen av trinnene kan endres.

Når amidet D er kjent eller handelstilgjengelig, eller fremstilles ved kjente metoder utfra kjente materialer, og omdannes til det tilsvarende sultamester E ved bruk av kjente teknikker, omtrent slik det vises på skjema I ovenfor, ved en egnet manipulasjon for å fremstille Y, og deretter å videreutvikle Rid, som er en forbindelse med formel I, som vises i F. Trinnene kan såklart utføres i en annen rekkefølge eller endres for å gi et akseptabelt utbytte og ønskelige produkter.

FREMSTILLING AV Z- ENHETEN

Selvfølgelig vil fagmannen forstå at skjemaer som er anven-delige for fremstillingen av Y, kan være nyttige ved fremstilling av Z som bemerket ovenfor. Andre foretrukne metoder er gitt for leseren.

Hvor Z er et ketal eller tioketal, kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles ved den følgende metode. Igjen vises W og Y ikke, for tydelighetens skyld.

Når R betyr hydroksy, amino, imino, alkoksy, okso eller en annen gruppe som kan manipuleres til en karbonylforbin-delse, og R" betyr hydrogen eller hvilken som helst annen gruppe som kan forflyttes under dannelsen av sultamesteren. Rekkefølgen ved videreutvikling av ketalet. Ri eller sultamesteren, kan endres.

En foretrukket fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen hvor Z betyr en karbosyklus eller en heterosyklus som ikke fremstilles ved ketaldannelse, vises i det følgende. Spiroenheten Z som vises nedenfor, er en karbosyklus, men heteroatomer kan foreligge spredt i spirosyklusen. På det følgende skjema vises Z i form av en karbocyklisk spirosyklus, men ett eller flere heteroatomer kan være spredt i ryggraden av den spirocykliske ring. Ute-latelsen av heteroatomer er ment som en hjelp for leseren. Den er ikke ment å skulle begrense kravene. Igjen vises W og Y ikke, for tydelighetens skyld:

R kan være hvilken som helst gruppe som gir W eller Y. B betyr en gruppe som kan manipuleres til Ri, Videreutvikling av Rlf sultamesteren og de andre grupper fremskrider såklart slik det ble illustrert tidligere.

I hvilke som helst av disse fremgangsmåter kan W foreligge i utgangsstoffet, eller et kjent utgangsstoff kan få til-ført én eller flere W-enheter ifølge kjente metoder.

Det er kjent at det foretrekkes å benytte en beskyttende gruppe for foreliggende reaktive funksjonaliteter så som karboksyl, hydroksyl og lignende, under dannelse av sulfam-esteren. Dette er standardpraksis, og ligger vel innen den normale praksis av fagmannen.

En foretrukket fremgangsmåte ved fremstilling av spirofor-bindelsene ifølge oppfinnelsen er via en karbonylforbin-delse, ved bruk av teknologi med "beskyttende grupper" som er kjent innen faget, så som en tioketol eller et ketal og lignende. Ketaler, acetaler og lignende fremstilles fra karbonylforbindelser ved fremgangsmåter som er kjent innen faget. Slike karbonylforbindelser kan fremstilles av cykliske hydroksyalkylenaminer ved oksidasjon til et keton, eller av laktamer, som gir en 2-amino-spiro-funksjonalitet.

Forskjellige forbindelser kan genereres på lignende måte, ved veiledningen som gis i skjemaene ovenfor.

Når R' i skjemaene ovenfor betyr alkoksy eller alkyltio, avledes de tilsvarende hydroksy- eller tiolforbindelser fra de endelige forbindelser ved bruk av en standard dealkyle-ringsprosedyre (Bhatt et al., "Cleavage of Ethers", Synthesis, 1983, s. 249-281) .

Disse trinn kan varieres for å øke utbyttet av det ønskede produkt. Fagmannen vil også forstå at et skjønnsomt valg av reaktanter, løsemidler og temperaturer er et viktig trekk ved enhver fremgangsrik syntese. Selv om bestemmelsen av optimale betingelser osv. er rutinemessig, vil det forstås at diverse forbindelser kan genereres på lignende måte ved bruk av veiledningen som gis i skjemaene ovenfor.

Utgangsstoffene som brukes ved fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, er kjent, fremstilles ved kjente fremgangsmåter eller er handelstilgjengelige som utgangs-stof f .

Det forstås at fagmannen innen faget organisk kjemi lett kan utføre standard manipulasjoner av organiske forbindelser uten ytterligere veiledning; dvs. det ligger innen kunnskapsrammen og praksisen til fagmannen å utføre slike manipulasjoner. Disse omfatter, men er ikke begrenset til, reduksjon av karbonylforbindelser til deres tilsvarende al-koholer, oksidasjoner av hydroksyler og lignende, acyle-ringer, aromatiske substitusjoner, både elektrofile og nuk-leofile, eterifisering, forestring og forsåpning og lignende. Eksempler på disse manipulasjoner beskrives i stan-dardtekster så som March, Advanced Orcranic Chemistry (Wiley), Carey og Sundberg, Advanced Orqanic Chemistry (vol. 2) og og Keeting, Heterocvclic Chemistr<y> (all 17 vo-1 urnes) .

Fagmannen vil lett forstå at visse omsetninger best utføres når andre potensielt reaktive funksjonaliteter i molekylet er maskert eller beskyttet, hvorved man unngår uønskede bireaksjoner og/eller øker utbyttet av omsetningen. Ofte benytter fagmannen seg av beskyttelsesgrupper for å oppnå slike økte utbytter eller unngå de uønskede reaksjoner. Disse omsetninger finnes i litteraturen, og ligger også in-

nen kunnskapene til fagmannen. Eksempler på mange av disse manipulasjoner finnes f.eks. i T. Greene, Proteeting Groups in Orcranic Synthesis. Såklart blokkeres aminosyrer med reaktive sidekjeder som brukes som utgangsstoffer, fortrinnsvis for å forebygge uønskede bireaksjoner.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan ha ett eller flere kirale sentere. Som et resultat kan man selektivt fremstille én optisk isomer, omfattende en diastereomer eller enantiomer, istedenfor en annen, f.eks. ved bruk av kirale utgangsstoffer, katalysatorer eller løsemidler, eller man kan fremstille begge stereoisomerer eller begge de optiske isomerer, omfattende diastereomerer og enantiomerer, på én gang (en racemisk blanding). Fordi forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan foreligge i form av racemiske blandinger, kan blandinger av optiske isomerer, omfattende diastereomerer og enantiomerer, eller stereoisomerer separeres ved bruk av kjente metoder, så som kirale salter, kiral kromatografi og lignende.

I tillegg forstås det at én optisk isomer, omfattende diastereomer og enantiomer, eller stereoisomer kan ha fordel-aktige egenskaper sammenlignet med den andre. I beskrivel-sen og kravene av oppfinnelsen er det når en racemisk blanding beskrives, klart ment at begge de optiske isomerer, omfattende diastereomerer og enantiomerer, eller stereoisomerer som er hovedsaklig frie for den andre, også beskrives og kreves beskyttet.

Anvendelser

Metallproteaser {MP1 er) som finnes i kroppen, virker til dels ved å bryte ned den ekstracellulære matriks, som omfatter ekstracellulære proteiner og glykoproteiner. Disse proteiner og glykoproteiner spiller en viktig rolle ved be-varing av størrelsen, formen, strukturen og stabiliteten av vev i kroppen. Inhibitorer av metallproteaser er nyttige ved behandling av sykdommer som i det minste delvis forårsakes av en nedbrytning av slike proteiner. Det er kjent at MP'er er nært forbundet med vevsomforming. Som et resultat av denne aktivitet, sies de å være aktive i mange forstyrrelser som omfatter enten: • nedbrytning av vev; omfattende degenerative sykdommer, så som artritt, multippel sklerose og lignende; metastase eller mobilitet av vev i kroppen; • omforming av vev, omfattende fibrotisk sykdom, arrdan nelse, godartet hyperplasi og lignende. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen behandler fortyrrelser, sykdommer og/eller uønskede tilstander som kjennetegnes ved en uønsket eller hevet aktivitet av denne klasse proteaser. F.eks. kan forbindelsene brukes for å inhibere proteaser som • ødelegger strukturelle proteiner (dvs. proteinene som bevarer vevstabiliteten og -strukturen), • forstyrrer den inter/intracellulære signalering, omfattende dem som er innblandet i oppregulering av cytokin og/eller cytokinbehandling og/eller betennelse, vev-degradering og andre lidelser [Mohler KM et al., Nature 370 (1994) 218-220, Gearing AJH et al., Nature 370

(1994) 555-557, McGeehan GM et al., Nature 370 (1994)

558-561] og/eller

• forenkler prosesser som er uønsket i individet som behandles, f.eks. prosessene ved spermamodning, eggbe-fruktning og lignende.

Anvendt heri er en "MP-forbundet forstyrrelse" eller en "MP-forbundet sykdom" én som omfatter uønsket eller hevet MP-aktivitet i den biologiske manifestasjon av sykdommen eller forstyrrelsen; i den biologiske kaskade som fører til forstyrrelsen; eller som et symptom for forstyrrelsen. Denne "innblanding" av MP"en omfatter: • den uønskede eller hevede MP-aktivitet som en "årsak" til forstyrrelsen eller den biologiske manifestasjon, enten aktiviteten ble hevet genetisk, ved infeksjon, ved autoimmunitet, trauma, biomekaniske årsaker, livsstil [f.eks. obesitas] eller av en annen grunn; • MP'en som en del av den observerbare manifestasjon av sykdommen eller forstyrrelsen. Dvs. sykdommen eller forstyrrelsen kan måles med hensyn til den økte MP-aktivitet, eller fra et klinisk standpunkt, indikerer uønskede eller hevede MP-nivåer sykdommen. MP'ene trenger ikke

være "kjennetegnet" for sykdommen eller forstyrrelsen.

• Den uønskede eller hevede MP-aktivitet er en del av den biokjemiske eller cellulære kaskade som fører til eller står i sammenheng med sykdommen eller forstyrrelsen. I dette henseende vil en inhibering av MP-aktiviteten for-styrre kaskaden og dermed begrense sykdommen.

Det er fordelaktig at mange MP'er ikke er jevnt fordelt i kroppen. Fordelingen av MP'er som uttrykkes i forskjellige vev, er ofte spesifikk for disse vev. F.eks. er fordelingen av metallproteaser som er innblandet i nedbrytningen av vev i leddene, ikke den samme som fordelingen av metallproteaser som foreligger i annet vev. Selv om dette ikke er vesentlig for aktiviteten eller effekten, behandles derfor visse forstyrrelser fortrinnsvis med forbindelser som virker på bestemte MP'er som foreligger i de rammede vev eller områder av kroppen. F.eks. vil en forbindelse som oppviser en høyere grad av affinitet og inhibering for en MP som finnes i leddene (f.eks. kondrocytter) være å foretrekke for behandling av en sykdom som foreligger der, heller enn andre forbindelser som er mindre spesifikke.

I tillegg er visse inhibitorer mer biotilgjengelige i visse vev enn andre, og dette skjønnsomme valg av inhibitor med den ovenfor beskrevne selektivitet muliggjør en spesifikk behandling av forstyrrelsen, sykdommen eller den uønskede tilstand. F.eks. har forbindelsene ifølge oppfinnelsen va-rierende evne til å penetrere inn i sentralnervesystemet. Dermed kan forbindelser velges for å utløse virkninger som medieres av MP1 er som spesifikt finnes utenfor sentralnervesystemet .

Bestemmelse av spesifisiteten til en MP-inhibitor av et bestemt MP, ligger innen evnen av fagmannen innen dette område. Egnede assaybetingelser finnes i litteraturen. Spesielt er det kjent assayer for stromelysin og kollagenase. F.eks. vedrører US-patent 4.743.587 fremgangsmåten til Cawston et al., Anal Biochem (1979) 99: 340-345. Anvendelsen av et syntetisk substrat i et assay beskrives av Weingarten, H. et al., Biochem Biophy Res Comm (1984) 139: 1184-1187. Hvilken som helst standardmetode for å analysere nedbrytningen av strukturelle proteiner av MP'er kan såklart brukes. Evnen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen til å inhibere metallproteaseaktivitet, kan såklart testes i assayene som finnes i litteraturen, eller variasjoner derav. Isolerte metallproteaseenzymer kan brukes for å bekrefte den inhiberende aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, eller råekstrakter som inneholder bredden av enzymer som har evnen til vevnedbrytning, kan brukes.

Som et resultat av den MP-inhiberende virkning av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, er forbindelsene ifølge oppfinnelsen også nyttige ved behandling av de følgende forstyrrelser grunnet sin metallproteaseaktivitet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også nyttige for en profylaktisk eller akutt behandling. De administreres på hvilken som helst måte som fagmannen innen området medisin eller farmakologi måtte ønske. Det er umiddelbart åpenbart for fagmannen at foretrukne administrasjonsruter vil avhenge av sykdomstilstanden som skal behandles, og doserings-formen som velges. Foretrukne ruter for systemisk administrasjon omfatter administrasjon peroralt eller parenteralt.

Imidlertid vil fagmannen lett forstå fordelene med å administrere MP-inhibitoren direkte til det rammede område for mange forstyrrelser. F.eks. kan det være fordelaktig å administrere MP-inhibitorene direkte på området for sykdommen eller tilstanden, så som i et område rammet av kirurgisk trauma (f.eks. angioplasti), et område rammet av arrdannelse eller forbrenning (f.eks. topisk på huden).

Fordi omformingen av ben omfatter MP'er, er forbindelsene ifølge oppfinnelsen nyttige ved forebygging av proteseløs-ning. Det er kjent innen faget at proteser løsner over tid, blir smertefulle og kan føre til ytterligere benskade og dermed må utskiftes. Behovet for utskifting av slike proteser omfatter proteser så som i ledderstatninger (f.eks. hofte-, kne- og skuldererstatninger), tannproteser, omfattende gebisser, broer og proteser som er festet på det øvre og/eller nedre kjeveben.

MP'er er også aktive ved omforming av det kardiovaskulære system (f.eks. i kongestiv hjertesvikt). Det er blitt fore-slått at én av grunnene til at angioplastien har en høyere langtids sviktrate enn forventet (gjenlukning over tid), er at MP-aktivitet ikke er ønskelig eller heves i respons på hva kroppen kan anse for å være en "skade" på basalmembra-nen av blodkaret. Dermed kan regulering av MP-aktiviteten i indikasjoner så som dilatert kardiomyopati, kongestiv hjertesvikt, aterosklerose, plakksprengning, reperfusjonsskade, iskemi, kronisk obstruktiv pulmonær sykdom, angioplastire-stenose og aortisk aneurysme øke den langvarige fremgang av andre behandlinger, eller kan være en behandling i og for seg.

I hudpleien implikeres MP'er i gjenmodelleringen eller "ut-skiftingen" av hud. Som et resultat forbedrer en regulering av MP'er behandlingen av hudtilstander omfattende, men ikke begrenset til, fjerning av rynker, regulering og forebygging og reparasjon av ultraviolettindusert hudskade. En slik behandling omfatter en profylaktisk behandling eller behandling før de fysiologiske manifestasjoner er synlige. F.eks. kan MP'en påføres som forhåndsbehandling før utsettelsen, for å forebygge skader av ultraviolett stråling, og/eller under eller etter utsettelsen for å forebygge eller minimere skaden etter utsettelsen. I tillegg er MP'er implikert i hudforstyrrelser og sykdommer i forbindelse med abnormale vev som dannes ved en abnormal utskifting, som omfatter metallproteaseaktivitet, så som epidermolyse bull-losa, psoriasis, skleroderma og atopisk dermatitt. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også nyttige for behandling av konsekvensene av "normal" skade på huden omfattende arrdannelse eller "kontraksjon" av vev, f.eks. etter forbrenninger. MP-inhibering er også nyttig i kirurgiske fremgangsmåter omfattende huden for å forebygge arrdannelse og fremme normal vevsvekst, omfattende slike anvendelser som gjenfesting av lemmer og refraktær kirurgi (være seg ved laser eller innsnitt).

I tillegg er MP'er forbundet med forstyrrelser omfattende uregelmessig omforming av andre vev, så som ben, f.eks. i otoskerose og/eller osteoporose, eller for bestemte orga-ner, så som i levercirrhose og fibrotisk lungesykdom. I sykdommer så som multippel sklerose kan MP1 er på lignende måte være innblandet i den uregelmessige forming av blod/hjernebarrieren og/eller myelinkapper av nervevev. Dermed kan en regulering av MP-aktiviteten brukes som en strategi ved behandling, forebygging og begrensning av slike sykdommer.

MP'er antas også å være innblandet i mange infeksjoner, omfattende cytomegalovirus [CMV]; retinitt; HIV og det resul-terende syndrom, AIDS.

MP'er kan også være innblandet i ekstravaskularisering hvor omliggende vev trenger å brytes ned for å tillate nye blod-kar, så som i angiofibrom og hemangiom.

Fordi MP'er bryter ned den ekstracellulære matriks, tror man at inhibitorer av disse enzymer kan brukes som preven-sjonsmidler, f.eks. ved forebygging av ovulasjon, forebygging av spermers penetrasjon inn i og gjennom det ekstracellulære miljø av ovum, implantasjon av det befruktede ovum og ved forebygging av spermers modning.

I tillegg anses de å ville være nyttige ved forebygging eller stansing av for tidlige veer og for tidlig fødsel.

Fordi MP'ene er innblandet i den inflammatoriske respons og behandling av cytokiner, er forbindelsene også nyttige som anti-inflammatoriske midler, for bruk i sykdommer hvor en betennelse råder, omfattende inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, pankreatitt, divertikulitt, astma eller en forbundet lungesykdom, revmatoid artritt, gikt og Reiters syndrom.

Når autoimmunitet er årsaken til forstyrrelsen, utløser im-munresponsen ofte MP- og cytokinaktivitet. En regulering av MP<1>er ved behandling av slike autoimmune forstyrrelser er en nyttig behandlingsstrategi. Dermed kan MP-inhibitorer anvendes for å behandle forstyrrelser omfattende lupus ery-tematose, ankyloserende spondylitt og autoimmun keratitt. Iblant fører bivirkningene av autoimmunterapien til en for-verring av andre forstyrrelser som medieres av MP'er, og her er en MP-inhibitorterapi også virksom, f.eks. i autoim-munterapiindusert fibrose.

I tillegg kan andre fibrotiske sykdommer gi anledning til denne typen terapi, omfattende pulmonær sykdom, bronkitt, emfysem, cystisk fibrose, akutt åndenødssyndrom (spesielt akuttfaseresponsen).

Når MP'er er innblandet i eksogene midlers uønskede nedbrytning av vev, kan disse behandles med MP-inhibitorer. F.eks. er de virksomme som motgift mot klapperslangebitt, som anti-vessikanter, ved behandling av allergisk betennelse, septikemi og sjokk. I tillegg er de nyttige som anti-parasittiske midler (f.eks. i malaria) og anti-infek-sjonsmidler. De antas f.eks. å være nyttige ved behandling eller forebygging av viral infeksjon, omfattende infeksjon som ville føre til herpes, "forkjølelse" (f.eks. rhinoviral infeksjon), meningitt, hepatitt, HIV-infeksjon og AIDS.

MP-inhibitorer anses også å være nyttige ved behandling av Alzheimers sykdom, amyotropisk lateral sklerose (ALS), mus-keldystrofi, komplikasjoner som resulterer av eller oppstår fra diabetes, spesielt slike som omfatter tap av vevsleve-dyktighet, koagulasjon, "graft-vs.-host-disease", levkemi, kakeksi, anoreksi, proteinuria og eventuelt regulering av hårveksten.

Por noen sykdommer, tilstander eller forstyrrelser anses MP-inhibering å være en foretrukket behandlingsmåte. Slike sykdommer, tilstander eller forstyrrelser omfatter artritt (omfattende osteoartritt og revmatoid artritt), kreft (spesielt forebygging eller stansing av svulstvekst og metastase) , okulære forstyrrelser (spesielt korneal ulcerasjon, manglende korneal groing, makulær degenerasjon og pterygium) og tannkjøttsykdom (spesielt periodontal sykdom og gingivitt).

Forbindelser som foretrekkes for, men ikke er begrenset til behandlingen av artritt (omfattende osteoartritt og revmatoid artritt) er de forbindelsene som er selektive for ma-triksmetallproteasene og disintegrinmetallproteasene.

Forbindelser som foretrekkes for, men ikke er begrenset til behandlingen av kreft (spesielt forebygging eller stansing av svulstvekst og metastase) er de forbindelsene som fortrinnsvis inhiberer gelatinaser eller type IV-kollagenaser.

Forbindelser som foretrekkes for, men ikke er begrenset til behandlingen av okulære forstyrrelser (spesielt korneal ulcerasjon, manglende korneal groing, makulær degenerasjon og pterygium) er de forbindelsene som bredt inhiberer metall-proteaser. Fortrinnsvis administreres disse forbindelser topisk, mer foretrukket i form av dråper eller gel. Forbindelser som foretrekkes for, men ikke er begrenset til behandling av tannkjøttsykdom (spesielt periodontal sykdom og gingivitt) er de forbindelsene som fortrinnsvis inhiberer kollagenaser.

Sammensetninger:

Sammensetningene inneholdende forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter: (a) en sikker og virksom mengde av en forbindelse med formel (1) , og

(b) en farmasøytisk akseptabel bærer.

Slik det ble beskrevet ovenfor, er mange sykdommer kjent for å medieres av en overflødig eller uønsket metallproteaseaktivitet. Disse omfatter svulstmetastase, osteoartritt, revmatoid artritt, hudbetennelse, ulcerasjoner, spesielt i kornea, reaksjon på infeksjon, periodontitt og lignende. Dermed er forbindelsene ifølge oppfinnelsen nyttige i terapi med hensyn til tilstander som omfatter denne uønskede aktivitet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan derfor formuleres i farmasøytiske sammensetninger for bruk ved behandling eller forebygging av disse tilstander. Standard farmasøytiske formuleringsteknikker brukes, så som de som beskrives i Reminqton' s Pharmaceutical Sciences, Mack Publishing Company, Easton PA, seneste utgave.

En "sikker og virksom" mengde av en forbindelse med formel (I) er en mengde som virksomt inhiberer metallproteaser ved aktivitetsstedet (-stedene) i et dyr, fortrinnsvis et pattedyr, mer foretrukket et menneske, uten overdrevne uguns-tige bivirkninger (så som toksisitet, irritasjon eller allergisk respons), hvilket svarer til en rimelig fordel/et risikoforhold når den brukes ifølge oppfinnelsen. Den bestemte "sikre og virksomme mengde" vil såklart variere i henhold til faktorer så som den bestemte tilstand som behandles, pasientens fysiske tilstand, behandlingsvarigheten, naturen av ledsagende terapi (hvis noen), den bestemte doseringsform som skal brukes, bæreren som brukes, løseligheten av forbindelsen med formel (I) deri og dose-ringskuren som ønskes for sammensetningen.

I tillegg til forbindelsen ifølge oppfinnelsen, inneholder sammensetningene en farmasøytisk akseptabel bærer. Begrepet "farmasøytisk akseptabel bærer" slik det brukes her, betyr ett eller flere kompatible faste eller flytende fyllstoffer, tynnere eller innkapslende stoffer som er egnet for administrasjon til et dyr, fortrinnsvis et pattedyr, mer foretrukket et menneske. Begrepet "kompatibel" slik det brukes her, betyr at bestanddelene av sammensetningen har evnen til å blande seg sammen med forbindelsen ifølge oppfinnelsen og med hverandre på en slik måte at det ikke foreligger noen vekselvirkning som i noen vesentlig grad ville nedsette den farmasøytiske virkning av sammensetningen i normale brukssituasjoner. Farma-søytisk akseptable bærere må såklart være tilstrekkelig rene og ha en tilstrekkelig lav toksisitet for å gjøre dem egnet for administrasjon til dyret, fortrinnsvis et pattedyr, mer foretrukket et menneske, som skal behandles.

Noen eksempler på stoffer som kan tjene som farmasøytisk akseptable bærere eller bestanddeler derav, er sukkere, så som laktose, glukose og sakkarose; stivelser, så som mais-stivelse og potetstivelse; cellulose og dens derivater, så som natriumkarboksymetylcellulose, etylcellulose og metylcellulose; pulverformet tragakant; malt; gelatin; talkum; faste smørestoffer så som stearinsyre og magnesiumstearat; kalsiumsulfat; vegetabilske oljer, så som jordnøttolje, bomullsfrøolje, sesamolje, olivenolje, maisolje og Theobromaolje; polyoler så som propylenglykol, glyserin, sorbitol, mannitol og polyetylenglykol; algininsyre; emulgeringsmidler så som "Tweens", fuktemidler så som natriumlaurylsulfat; fargestoffer; smaks t of fer,-tabletteringsraidler; stabilisatorer; antioksidanter; konserveringsmidler; pyrogenfritt vann; isotonisk saltvann; og fosfatbufferoppløsninger.

Valget av en farmasøytisk akseptabel bærer for bruk sammen med forbindelsen ifølge oppfinnelsen, bestemmes i grunnen av måten forbindelsen skal administreres på.

Hvis forbindelsen ifølge oppfinnelsen skal injiseres, er den foretrukne farmasøytisk akseptable bærer sterilt, fysiologisk saltvann, med blodkompatibelt suspensjonsmiddel, hvis pH-verdi er blitt justert til ca. 7,4.

Farmasøytisk akseptable bærere for systemisk administrasjon omfatter spesielt sukkere, stivelser, cellulose og dens derivater, malt, gelatin, talkum, kalsiumsulfat, vegetabilske oljer, syntetiske oljer, polyoler, algininsyre, fos-fatbufferoppløsninger, emulgeringsmidler, isotonisk saltvann og pyrogenfritt vann. Foretrukne bærere for parenteral administrasjon omfatter propylenglykol, etyloleat, pyrroli-don, etanol og sesamolje. Fortrinnsvis utgjør den farmasøy-tisk akseptable bærer i sammensetninger for parenteral administrasjon minst ca. 90 vekt % av den samlede sammensetning.

Sammensetningene inneholdende forbindelsene ifølge oppfinnelsen tilveiebringes fortrinnsvis i enhetsdoseform. Brukt heri, betyr begrepet "enhetsdoseform" en sammensetning ifølge oppfinnelsen som inneholder en mengde av en forbindelse med formel (I) som er egnet for administrasjon til et dyr, fortrinnsvis et pattedyr, mer foretrukket et menneske, i en enkelt dose i henhold til god medisinsk praksis. Disse sammensetninger inneholder fortrinnsvis 5-1000 mg, mer foretrukket 10-500 mg, mer foretrukket 10-300 mg, av en forbindelse med formel (I).

Sammensetningene inneholdende forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan foreligge i hvilken som helst av diverse former, egnet (f.eks.) for oral, rektal, topisk, nasal, okulær eller parenteral administrasjon. Avhengig av den bestemte ad-ministrasjonsrute som ønskes, kan forskjellige farmasøytisk akseptable bærere som er velkjent innen faget, brukes. Disse omfatter faste eller flytende fyllstoffer, tynningsmidler, hydrotroper, overflateaktive midler og innkaps-lingsstoffer. Valgfrie farmasøytisk aktive materialer kan innlemmes, som ikke vesentlig forstyrrer den inhiberende aktivitet av forbindelsen med formel (I). Mengden av bærer som brukes sammen med forbindelsen med formel (I), er tilstrekkelig for å gi en praktisk materialmengde for administrasjon pr. enhetsdose av forbindelsen med formel (I). Teknikker og sammensetninger for fremstilling av doseringsformer som er nyttige i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen, beskrives i de følgende publikasjoner, som alle innlemmes heri ifølge henvisning: Modern Pharmaceutics. kapit-lene 9 og 10 (Banker & Rhodes, utg., 1979); Lieberman et al., Pharmaceutical Dosage Forms: Tablets (1981); og Ansel, Introduction to Pharmaceutical Dosage Forms. 2. utg.

(1976) .

I tillegg til forbindelsen ifølge oppfinnelsen kan sammensetningene inneholde en farmasøytisk akseptabel bærer. Begrepet "farmasøytisk akseptabel bærer" slik det brukes her, betyr ett eller flere kompatible faste eller flytende fyllstoffer, tynnere eller innkapslingssubstanser som er egnet for administrasjon til et dyr, fortrinnsvis et pattedyr, mer foretrukket et menneske. Begrepet "kompatibel" slik det brukes her, betyr at bestanddelene av sammensetningen har evnen til å blandes sammen med forbindelsen ifølge oppfinnelsen, og med hverandre, på en slik måte at det ikke fin-ner sted noen vekselvirkninger som i noen vesentlig grad vil nedsette den farmasøytiske effekt av sammensetningen i normale brukssituasjoner. Farmasøytisk akseptable bærere må såklart være tilstrekkelig rene og ha tilstrekkelig lav toksisitet for å gjøre dem egnet for administrasjon til dyret, fortrinnsvis et pattedyr som skal behandles.

Noen eksempler på substanser som kan tjene som farmasøytisk akseptable bærere eller bestanddeler derav, er sukkere, så som laktose, glukose og sakkarose; stivelser, så som mais-stivelse og potetstivelse; cellulose og dens derivater, så som natriumkarboksymetylcellulose, etylcellulose og metylcellulose; pulverisert tragakant; malt; gelatin; talkum; faste smørestoffer, så som stearinsyre og magnesiumstearat; kalsiumsulfat; vegetabilske oljer, så som jordnøttolje, bo-mullsfrøolje, sesamolje, olivenolje, maisolje og Theobromaolje; polyoler så som propylenglykol, glycerin, sorbitol, mannitol og polyetylenglykol; algininsyre; emulgeringsmidler så som TWEENS; fuktemidler, så som natriumlaurylsulfat; fargestoffer; smaksstoffer; tabletteringsmidler, stabilisatorer; antioksidanter; konserveringsstoffer; pyrogenfritt vann; isotonisk saltvann; og fosfatbufferoppløsninger.

Valget av en farmasøytisk akseptabel bærer for bruk sammen med forbindelsen ifølge oppfinnelsen bestemmes i grunnen av hvilken måte forbindelsen skal administreres på.

Hvis forbindelsen ifølge oppfinnelsen skal injiseres, er den foretrukne farmasøytisk akseptable bærer sterilt fysiologisk saltvann med et blodkompatibelt suspensjonsmiddel, hvis pH-verdi er blitt justert til ca. 7,4.

Forskjellige orale doseringsformer kan brukes, omfattende faste former så som tabletter, kapsler, granuler og bulk-pulvere. Disse orale former omfatter en sikker og virksom mengde, vanligvis minst 5 % og fortrinnsvis fra 25-50 % av forbindelsen med formel (I). Tabletter kan være komprimert, tabletttriturater, enterisk overtrukne, sukkerovertrukne, filmovertrukne eller multippelkomprimerte, og kan inneholde egnede bindemidler, smøremidler, tynningsmidler, desintegrasjonsmidler, fargestoffer, smaksstoffer, flytinduserende midler og smeltemidler. Flytende orale doseringsformer omfatter vandige oppløsninger, emulsjoner, suspensjoner, opp-løsninger og/eller suspensjoner som er rekonstituert fra ikke-brusende granuler som inneholder egnede løsemidler, konserveringsmidler, emulgeringsmidler, suspensjonsmidler, tynningsmidler, søtstoffer, smeltemidler, fargestoffer og smaksstoffer.

Oe farmasøytisk akseptable bærere som er egnet for fremstilling av enhetsdoseformer for peroral administrasjon, er velkjent innen faget. Tabletter omfatter vanligvis konven-sjonelle farmasøytisk kompatible hjelpestoffer så som inerte tynningsmidler, så som kalsiumkarbonat, natriumkar-bonat, mannitol, laktose og cellulose; bindemidler så som stivelse, gelatin og sakkarose; desintegrasjonsmidler så som stivelse, algininsyre og kroskarmelose; smøremidler så som magnesiumstearat, stearinsyre og talkum. Glidemidler så som silisiumdioksid kan brukes for å forbedre flyteegenska-pene av pulverblåndingen. Fargestoffer så som FD & C-farge-stoffene, kan brukes for å forbedre utseendet. Søtningsmid-ler og smaksstoffer, så som aspartam, sakkarin, mentol, peppermynte og fruktsmakstoffer, er nyttige hjelpestoffer for tyggbare tabletter. Kapsler omfatter vanligvis ett eller flere av de ovenfor beskrevne faste tynningsmidler. Valget av bærerkomponenter er avhengig av sekundære be-traktninger så som smak, kostnad og lagringsstabilitet, som ikke er vesentlige for foreliggende oppfinnelse, og kan lett fremstilles av en fagmann.

Perorale sammensetninger omfatter også flytende oppløsnin-ger, emulsjoner, suspensjoner og lignende. De farmasøytisk akseptable bærere som er egnet for fremstilling av slike sammensetninger, er velkjent innen faget. Vanlige komponen-ter av bærere for siruper, eliksirer, emulsjoner og suspensjoner omfatter etanol, glyserol, propylenglykol, polyetylenglykol, flytende sakkarose, sorbitol og vann. For en suspensjon omfatter typiske suspensjonsmidler metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, AVICEL RC-591, tragakant og natriumalginat; typiske fuktemidler omfatter leci-tin og polysorbat 80; og typiske konserveringsstoffer omfatter metylparaben og natriumbenzoat. Perorale flytende sammensetninger kan også inneholde én eller flere komponen-ter så som de ovennevnte søtstoffer, smakstoffer og fargestoffer.

Slike sammensetninger kan også overtrekkes ved konvensjo-nelle metoder, vanligvis med pH- eller tidsavhengige over-trekk, slik at forbindelsen ifølge oppfinnelsen frigis i mave/tarmsystemet i nærheten av den ønskede topiske anvendelse, eller ved forskjellige tidspunkter for å forlenge den ønskede virkning. Slike doseringsformer omfatter vanligvis, men er ikke begrenset til, ett eller flere av stof-fene celluloseacetatftalat, polyvinylacetatftalat, hydrok-sypropylmetylcelluloseftalat, etylcellulose, "Eudragit"-be-legg, vokser og skjellakk.

Sammensetninger inneholdende forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan valgfritt omfatte andre legemiddelak-tiva.

Andre sammensetninger som er nyttige for å oppnå en systemisk levering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, omfatter sublingvale, bukkale og nasale doseringsformer. Slike sammensetninger omfatter vanligvis én eller flere oppløse-lige fyllstoffer så som sakkarose, sorbitol og mannitol; og bindemidler så som akasie, mikrokrystallinsk cellulose, karboksymetylcellulose og hydroksypropylmetylcellulose. Glidemidler, smøremidler, søtstoffer, fargestoffer, antioksidanter og smakstoffer som beskrives ovenfor, kan også innlemmes.

Sammensetningene inneholdende forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også administreres topisk til en pasient, f.eks. ved en direkte pålegning eller påspredning av sammensetningen på epidermis- eller epitelvevet av pasienten, eller transdermalt via et "plaster". Slike sammensetninger omfatter f.eks. lotioner, kremer, oppløsninger, geler og faste stoffer. Disse topiske sammensetninger omfatter fortrinnsvis en sikker og virksom mengde, vanligvis minst ca. 0,1 % og fortrinnsvis fra 1-5 %, av en forbindelse med formel (I) . Egnede bærere for topisk administrasjon holdes fortrinnsvis på plass på huden som en kontinu-erlig film, og er motstandsdyktige mot å fjernes av svett eller nedsenking i vann. Generelt er bæreren organisk av natur, og har evnen til å ha forbindelsen med formel (I) dispergert eller oppløst i seg. Bæreren kan omfatte farma-søytisk akseptable bløtemidler, emulgeringsmidler, tyk-ningsmidler, oppløsningsmidier og lignende.

Administrasj onsmåter:

Fremgangsmåter for behandling eller forebygging av forstyrrelser forbundet med en for sterk eller uønsket metallproteaseaktivitet i et menneske eller et annet dyr, oppnås ved å administrere en sikker og virksom mengde av en forbindelse med formel (I) til pasienten. Anvendt her er en "forstyrrelse som forbindes med en overflødig eller uønsket metallproteaseaktivitet", hvilken som helst forstyrrelse som kjennetegnes av en degradering av matriksproteiner. Fremgangsmåtene er nyttige ved behandling av de ovenfor beskrevne forstyrrelser så som {for eksempel) osteoartritt, periodontitt, korneal ulcerasjon, svulstinvasjon, og revmatoid artritt.

Forbindelsene med formel (I) og sammensetningene inneholdende disse kan administreres topisk eller systemisk. Systemisk anvendelse omfatter hvilken som helst fremgangsmåte ved innføring av en forbindelse med formel (I) i kroppsve-vene, f.eks. intraartikulær (spesielt ved behandling av revmatoid artritt), intratekal, epidural, intramuskulær, transdermal, intravenøs, intraperitoneal, subkutan, sublingual, rektal og oral administrasjon. Forbindelsene med formel (I) ifølge foreliggende oppfinnelse administreres fortrinnsvis oralt.

Den bestemte dosering av inhibitor som skal administreres, samt behandlingsvarigheten og om behandlingen er topisk eller systemisk, er avhengige av hverandre. Doseringen og behandlingskuren vil også avhenge av faktorer så som den bestemte forbindelse med formel (I) som brukes, behandlings-indikasjonen, evnen av forbindelsen med formel (I) til å nå de minimale inhiberende konsentrasjoner ved stedet hvor me-tallproteasen skal inhiberes, pasientens personlige attri-butter (så som vekt), følging av behandlingskuren og fore-komsten og alvoret av eventuelle bivirkninger av behandlingen.

For et voksent menneske (som veier ca. 70 kg), administreres vanligvis fra 5-3000 mg, mer foretrukket 5-1000 mg, mer foretrukket 10-100 mg, av forbindelsen med formel (I) pr. dag for en systemisk administrasjon. Det bør forstås at disse doseringsområder kun tjener som eksempler, og at den daglige administrasjon kan justeres avhengig av de ovennevnte faktorer.

En foretrukket administrasjonsmåte for behandling av revmatoid artritt er oral eller parenteral ved intraartikulær injeksjon. Slik det er kjent og utøves innen faget, må alle formuleringer for parenteral administrasjon være sterile. For pattedyr, spesielt mennesker (antatt en omtrentlig kroppsvekt på 70 kg), foretrekkes enkeltdoser fra 10-1000 mg.

En foretrukket metode for systemisk administrasjon er oral. Enkeltdoser fra 10-1000 mg, fortrinnsvis 10-300 mg, foretrekkes .

Topisk administrasjon kan brukes for å levere forbindelsen med formel (I) systemisk, eller for å behandle en pasient lokalt. Mengden av forbindelsen med formel (I) som skal administreres topisk, er avhengig av faktorer så som hudføl-somhet, type og plassering av vevet som skal behandles, sammensetningen og (eventuelle) bærerstoffer som skal administreres, den bestemte forbindelse med formel (I) som skal administreres, samt den bestemte forstyrrelse som skal behandles og i hvilket omfang man ønsker systemiske virkninger {til forskjell fra lokale).

Inhibitorene ifølge oppfinnelsen kan målrettes mot bestemte steder hvor metallproteaset samles, ved bruk av målrettende ligander. F.eks. for å fokusere inhibitorene mot metallprotease som foreligger i en svulst, konjugeres inhibitoren med et antistoff eller et fragment derav som er immunoreak-tivt med en svulstmarkør, slik det er ålment kjent for fremstilling av immunotoksiner generelt. Målrettingsligan-den kan også være en ligand som er egnet for en reseptor som foreligger på svulsten. Hvilken som helst målrettings-ligand som reagerer spesifikt med en markør for det tilsik-tede vev, kan brukes. Fremgangsmåter ved kobling av forbindelsen ifølge oppfinnelsen med målsiktingsliganden, er velkjent og ligner hva som skal beskrives i det følgende i sammenheng med kobling på en bærer. Konjugatene formuleres og administreres slik det ble beskrevet ovenfor.

For lokaliserte betingelser foretrekkes en topisk administrasjon. For å behandle f.eks. ulcerert kornea, kan en direkte påføring på det rammede øye benytte seg av en formulering så som øyedråper eller aerosol. For en korneal behandling kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen også formuleres som geler, dråper eller salver, eller de kan innlemmes i kollagen eller en hydrofil polymerskjerm. Materialene kan også innføres i form av en kontaktlinse eller beholder, eller som en subkonjunktival formulering. For behandling av hudbetennelse påføres forbindelsen generelt lokalt og topisk i en gel, pasta, balsam eller salve. Behandlingsmåten gjenspeiler dermed naturen av tilstanden, og egnede formuleringer for en valgt rute er tilgjengelige innen faget.

For alt det ovennevnte gjelder såklart at forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres for seg eller som blandinger, og sammensetningene kan dessuten omfatte ytterligere legemidler eller eksipienser som er egnet for indi-kasjonen.

Noen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen inhiberer også bakterielle metallproteaser selv om det generelt er ved et lavere nivå enn det som utvises med hensyn til pattedyr-metallproteaser. Noen bakterielle metallproteaser kan være mindre avhengige av inhibitorens stereokjemi, mens det foreligger betydelige forskjeller mellom diastereomerers evne til å inaktivere pattedyrproteaser. Dermed kan dette akti-vitetsmønster brukes for å skille mellom pattedyr- og bak-terieenzymer.

Fremstilling og bruk av antistoffer:

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også benyttes i immu-niseringsprotokoller for å erholde antisera som er immuno-spesifikke for forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Fordi forbindelsene ifølge oppfinnelsen er relativt små, kan de med fordel kobles på antigent nøytrale bærere, så som de konvensjonelt brukte nøkkelhull-albuskjell-hemocyaniner (KLH) eller serumalbuminbærere. For forbindelser ifølge oppfinnelsen som har en karboksylfunksjonalitet, kan kob-lingen med bæreren utføres ved fremgangsmåter som er generelt kjent innen faget. F.eks. kan karboksylresiduet reduseres til et aldehyd og kobles til en bærer ved omsetning med sidekjedeaminogrupper i proteinbaserte bærere, valgfritt etterfulgt av en reduksjon av den dannede iminobin-ding. Karboksylresiduet kan også omsettes med sidekjedeaminogrupper ved bruk av kondensasjonsmidler så som dicyklo-heksylkarbodiimid eller andre karbodiimid-dehydreringsmid-ler.

Koblingsforbindelser kan også brukes for å utføre koblin-gen; både homobifunksjonelle og heterobifunksjonelle kob-lere er tilgjengelig fra Pierce Chemical Company, Rockford, 111. Det dannede immunogene kompleks kan deretter inj iseres inn i egnede pattedyr så som mus, kaniner og lignende. Egnede protokoller omfatter en gjentatt injeksjon av immuno-genet i nærvær av adjuvanser ifølge en kur som fremmer dannelsen av antistoffer i serumet. Titerene av immunserumet kan lett måles ved immunoassayfremgangsmåter som nå er standard innen faget, ved bruk av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som antigener.

De dannede antisera kan brukes direkte, eller monoklonale antistoffer kan erholdes ved å innhøste de perifere blod-lymfocytter eller milten av det immuniserte dyr og å udøde-liggjøre de antistoffproduserende celler, etterfulgt av identifikasjon av egnede antistoffprodusenter ved bruk av standard immunoassayteknikker.

De polyklonale eller monoklonale preparater er deretter nyttige ved overvåking av terapi- eller profylaksekurer omfattende forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Egnede prøver så som slike som avledes fra blod, serum, urin eller spytt, kan testes for nærværet av den administrerte inhibitor ved forskjellige tidspunkter under behandlingsprotokollen ved bruk av immunoassayteknikker som benytter seg av antistoff-preparatene ifølge oppfinnelsen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også kobles på merkestoffer så som scintigrafiske merkestoffer, f.eks. techne-tium 99 eller 1-131 ved bruk av standard koblingsmetoder. De merkede forbindelser administreres til pasienter for å lokalisere overflødige mengder av en eller flere metallproteaser in vivo. Inhibitorenes evne til selektivt å binde metallprotease, utnyttes dermed for å kartlegge fordelingen av disse enzymer in situ. Teknikkene kan også anvendes i histologiske fremgangsmåter, og de merkede forbindelser ifølge oppfinnelsen kan anvendes i kompetitive immunoas-sayer.

De følgende ikke begrensende eksempler illustrerer forbindelsene, sammensetningene og anvendelsene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksempler

Forbindelsene analyseres ved <1>H- og <13>C-NMR, elementanalyse, massespektra og/eller IR-spektra, alt etter hva som er passende .

Typisk anvendes inerte løsningsmidler, fortrinnsvis i tør-kede form. Vanligvis destilleres tetrahydrofuran (THF) fra natrium og benzofenon, diisopropylamin destilleres fra kal-siumhydrid, og alle de andre løsemidler erverves med den egnede kvalitet. Kromatografi utføres på kiselgel (70-230 mesh; Aldrich) eller (230-400 mesh; Merck), alt etter hva som er passende. Tynnsjiktskromatografisk analyse (TLC) ut-føres på glassmonterte kiselgelplater (200-300 mesh; Baker) og visualiseres med UV eller 5 % fosfomolybdensyre i EtOH.

EKSEMPEL 1

la. Metyl- lJf- ( 4- metoksyf envlsulfonvl) - 4 ( R) - hvdroksypyrro-lidin- 2 ( J?) - karboksylat: cis-Hydroksy-D-prolin (50 g; 0,38 mol) løses opp i vann:dioksan (1:1, 300 ml) med trietylamin (135 ml; 0,96 mol). 4-Metoksyfenylsulfonylklorid (87 g; 0,42 mol) settes til sammen med 2,6-dimetylaminopyridin (4,6 g; 0,038 mol), og blandingen omrøres i 14 timer ved romtemperatur. Blandingen inndampes deretter og fortynnes med EtOAc. Sjiktene adskilles, og det organiske sjikt vaskes to ganger med IN HC1 og én gang med saltvann, tørkes

over MgS04, filtreres og inndampes for å gi 83 g fast mate-riale, som løses opp i MeOH {500 ml). Tionylklorid (50 ml) settes dråpevis til, og den dannede blanding omrøres i 14 timer. Blandingen inndampes deretter til tørrhet og tritu-reres med CHC13 for å gi et hvitt fast stoff, som er tilstrekkelig rent for å viderebehandles uten rensing.

lb. Mellomprodukt A Metvl- llff- ( 4- metoksvfenvlsulfonvl)- 4-oksopyrrolidin- 2( R )- karboksylat; Det fremstilles en 8M batch av Jones' reagens. Alkoholen la (10,0 g; 31,7 mmol) løses opp i 175 ml aceton og avkjøles til 0 °C. Jones' reagens settes til inntil oppløsningen beholder en orange farge, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 14 timer. Isopropanol settes til oppløsningen for å inaktivere over-skuddet av kromreagens, og det dannede faste stoff filtreres gjennom celitt. Filtratet inndampes under redusert trykk, og residuet løses opp i metylenklorid og vaskes med vann. Den dannede oppløsning tørkes over magnesiumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing av produktet ved kromatografi på kiselgel ved bruk av EtOAc:heksan (1:1) gav det ønskede keton. MS (ESI) -. 374 (M++H) . lc. Metvl- 7N-( 4- metoksyfenvlsulfonvl)- 1, 4- ditia- 7- aza-spiro [ 4. 41 nonan- 8 ( R ) - karboksylat: Ketonet lb {1,3 g,- 4,15 mmol) løses opp i 30 ml vannfritt diklormetan, og deretter settes 1,2-etanditiol (0,800 ml; 8,30 mmol) og borantri-fluorideterat (0,20 ml; 1,66 mmol) til. Blandingen omrøres ved romtemperatur over natten. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av IN natriumhydroksid, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med EtOAc. De organiske sjikt vaskes med vann og ammoniumklorid, tørkes over magnesium-sulf at, filtreres og inndampes for å gi tittelforbindelsen. MS {ESI) : 390 (M++H) , 407 (M++NH4) .

Id. N- Hydroksy- 7N-( 4- metoksvfenvlsulfonyl)- 1, 4- ditia- 7-azaspiro[ 4, 4] nonan- 8( R )- karboksamid: En 1,76 M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles. 1,76M-oppløs-ningen (1,46 ml; 2,57 mmol) settes direkte til metylesteren lc (0,100 g; 0,257 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved kromatografi på kiselgel ved bruk av etylacetat :heksan:maursyre (1:1:0,1) for å gi tittelforbindelsen.

MS (ESI) : 391 (M++H) , 408 (M++NH4) -

EKSEMPEL 2

2a. Metyl- 1' N-( 4- metoksyfenylsulfonyl) spiron, 3- benzotiol-2, 4'- pyrrolidinl- 2'( R )- karboksylat: Ketonet lb (0,5 g; 1,59 mmol) løses opp i 10 ml vannfritt diklormetan, og deretter settes l,2-benzenditiol (0,450 g; 3,19 mmol) og borantri-fluorideterat (0,07 ml; 0,63 mmol) til. Blandingen omrøres ved romtemperatur over natten. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av IN natriumhydroksid, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat. De organiske sjikt vaskes med vann og ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes under redusert trykk for å gi et fast stoff. MS (ESI): 438 (M<+>+H).

2b. N- Hydroksy- 1' N-( 4- metoksyfenvlsulfonvl)- spiro-[ 1. 3-benzotiol- 2, 4'- pyrrolidin]- 2'( R )- karboksamid: En l,76M opp-løsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles. 1,76M-oppløsningen (7,3 ml; 13,0 mmol) settes direkte til metylesteren 2a (0,590 g; 1,3 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. IN HCl settes til oppløsningen for å

surgjøre den, og deretter ekstraheres oppløsningen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing av produktet utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av etylacetat/heksan/maur-

syre (1:1:0,1) for å gi den rene forbindelse. MS (ESI): 439

(M<+>+H) .

EKSEMPEL 3

3a. Metvl- 8N-( 4- metoksvfenvlsulfonvl)- 1. 5- ditia- 8- aza-spiro[ 4. 5] nonan- 9 (. R) - karboksvlat: Ketonet lb (1,5 g; 4,79 mmol) løses opp i 30 ml vannfritt diklormetan, og deretter settes 1,3-propanditiol (1,20 ml; 1,19) og borantrifluorid-eterat (0,24 ml; 1,91 mmol) til. Blandingen omrøres ved romtemperatur over natten. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av IN natriumhydroksid, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat. De organiske sjikt vaskes med vann og ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes under redusert trykk for å gi et fast Stoff. MS (ESI): 403 (M++H) , 420 (M++NH4) . 3b. N- Hvdroksy- 8N-( 4- metoksyfenvlsulfonvl)- 1. 5- ditia- 8-azaspiro[ 4, 51nonan- 9( R )- karboksamid: En 1,76M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles, l,76M-oppløsnin-gen (1,4 ml; 2,48 mmol) settes direkte til metylesteren 3a (0,100 g; 0,248 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. IN HCl settes til oppløsningen for å surgjøre den, deretter ekstraheres den dannede blanding tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing av produktet utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av etylacetat/heksan/maursyre (1:1:0,1) for å gi den rene forbindelse. MS (ESI): 404 (M++H) , 421 (M++NH4) . EKSEMPEL 4 4a. Metyl- 7N-( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1. 4- dioksa- 7- aza-spiro[ 4, 4] nonan- 8f R )- karboksylat: Ketonet lb (0,5 g; 1,59 mmol) løses opp i 50 ml benzen, og deretter settes 1,2-etandiol (0,108 g; 1,75 mmol) og p-toluensulfonsyre (0,006 g; 0,0160 mmol) til. Reaksjonsblandingen oppvarmes til til-bakeløpstemperaturen i 18 timer. Blandingen fortynnes med eter og nøytraliseres med natriumbikarbonat (10 ml) og ekstraheres tre ganger med eter, og de sammenslåtte etersjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes. Rensing av den dannede olje utføres ved kromatografi på kiselgel med heksan/etylacetat (1:1) for å gi den rene forbindelse. MS (ESI): 437 (M*+H) , 454 (M++NH4) . 4b. N- Hydroksy- 7N-( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1. 4- dioksa- 7-azaspiro[ 4, 4] nonan- 8( R )- karboksylat: En 1,76M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles, l,76M-oppløsnin-gen (2,0 ml; 3,52 mmol) settes direkte til metylesteren 4a (0,146 g,- 0,408 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. IN HCl settes til oppløsningen for å surgjøre den, og deretter ekstraheres den dannede oppløsning tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat og inndampes til en olje. Rensing av den dannede olje utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av etylacetat/heksan/maursyre (2:1:0,1) for å gi den rene forbindelse. MS (ESI): 438 (M++H) , 455 (M++NH4) . EKSEMPEL 5 5a. Metyl- 8. W- ( 4- metoksyf envlsulfonvl) - 1. 5- diokso- 3, 3- di-metyl- 8- azaspiro[ 5, 41 dekan- 9( R )- karboksylat: Ketonet lb (2 g; 3,19 mmol) løses opp i 50 ml benzen, og deretter settes 2,2-dimetyl-l,3-propandiol (0,4 g; 3,83 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (57 mg; 0,3 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03 og ekstraheres deretter tre ganger med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Rensing av produktet utføres ved kromatografi på kiselgel med heksan/EtOAc (7:3) for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 417 (M++NH4) , 440 (M++H) . 5b. N- Hydroksy- 8 N - ( 4- metoksyfenylsulfonyl)- l, 5- diokso- 3. 3-dimetyl- 8- azaspiro[ 5, 4] dekan- 9( R )- karboksamid: En 1,5M opp-løsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5M-oppløsningen (5,7 ml; 8 mmol) settes direkte til metylesteren 5a (0,32 g; 0,8 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved reversfase-preparativ HPLC (60A40B, A: 95 % H20, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre; B: 80 % acetonitril, 20 % H20; 19x300 mm Ci8-kolonne "Waters SymmetryPrep") for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 418 (M++NH4) , 401 (M++H) . EKSEMPEL 6

6a. Metvl- 7Jf- ( 4- metoksyfenvlsulfonvl) - 1T 4- diok. so-( 2S) , ( 3S)- trans- cykloheksvl- 7- azaspiro[ 4. 4] nonan- 8( R)- karboksylat : Ketonet lb {1 g; 3,19 mmol) løses opp i 50 ml benzen, og deretter settes (IS,2S)-trans-1,2-cykloheksan-diol (0,45 g; 3,82 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (57 mg,- 0,3 mmol) til. Blandingen oppvarmes linder tilbake-løp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløs-ningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03 og ekstraheres deretter tre ganger med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Rensing av produktet utføres ved kromatografi på kiselgel med heksan/EtOAc (1:3) for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 429 (M++NH4) , 412

(M<+>+H) .

6b. N- Hydroksy- 7Jf- ( 4- metoksyf enylsulf onyl) - 1, 4- diokso-( 2S),( 3S)- trans- cYkloheksyl- 7- azaspiro[ 4. 4] nonan- 8( R)- kar-boksamid: En l,5M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5M-oppløsningen (5,7 ml; 8 mmol) settes direkte til metylesteren 6a (0,33 g; 0,8 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og

inndampes. Produktet renses ved reversfase-preparativ HPLC 60A40B, A: 95 % H20, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre; B: 80 % acetonitril, 20% H20; 19x300 mm Ci8-kolonne "Waters SymmetryPrep") for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 430 (M++NH4) , 413

(M<+>+H) .

EKSEMPEL 7

7a. Metvl- 7Jf- ( 4- metolcsvf enylsulf onyl) - 1, 4- diokso-( 2R). ( 3R)- trans- cvkloheksvl- 7- azaspiro[ 4. 41 nonan- 8( R )- karboksylat : Ketonet lb (1 g; 3,19 mmol) løses opp i 35 ml benzen, og deretter settes (IR,2R)-trans-1,2-cykloheksan-diol {0,45 g; 3,82 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat {29 mg; 0,15 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbake-løp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløs-ningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03 og ekstraheres deretter tre ganger med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Rensing av produktet utføres ved kromatografi på kiselgel med heksan/EtOAc (1:3) for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 429 (M++NH4) , 412

<M<+>+H) .

7b. N- Hydroksy- 7Jf- ( 4- metoksyfenylsulfonvl) - 1. 4- diokso-( 2R).( 3R)- trans- cykloheksyl- 7- azaspiro[ 4, 4] nonan- 8( R)- kar-boksamid •■ En 1,5M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5M-oppløsningen (12,8 ml; 19,2 mmol) settes direkte til metylesteren 7a (0,8 g; 1,92 mmol), og re-aks j onsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjø-res med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved reversfase-preparativ HPLC {60A40B; A: 95 % H20, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre; B: 80 % acetonitril, 20 % H20; 19x300 mm Ci8-kolonne "Waters SymmetryPrep") for å gi tittelforbindelsen i form

av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 430 (M++NH4) , 413 (M++H) .

EKSEMPEL 8

Ba. Metvl- 8Jf- ( 4- metoksyf enylsulf onyl) - 1. S- diokso- S- benzyl-oksv- S- azaspiro [ 5, 41 dekan- 9 ( R )- karboksylat: Ketonet lb (3,4 g; 10,98 mmol) løses opp i 65 ml benzen, og deretter settes 2-benzyloksy-l,3-propandiol (2 g; 10,98 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (104 mg; 0,15 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03 og ekstraheres deretter tre ganger med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Rensing av produktet utføres ved kromatografi på kiselgel med heksan/EtOAc (3:7) for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 495 (M++NH4) , 478 (M++H) .

8b. N- Hydroksy- 8 N - ( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1, 5- diokso- 3-benzyloksy- 8- azaspiro[ 5. 4] dekan- 9( R )- karboksamid: En 1,5M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5M-oppløsningen (9,3 ml; 13 mmol) settes direkte til metylesteren 8a (0,78 g; 1,63 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved reversfase-preparativ HPCL (60A40B; A: 95 % H20, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre; B: 80 % acetonitril;

20 % H20; 19x300 mm Ci8-kolonne "Waters SymmetryPrep") for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle MS: m/z 510 (M<+>+Na), 479 (M++H) .

EKSEMPEL 9

9a. Metyl- Bflf- ( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1. 5- diokso- 3. 3- di-etyl- 8- azaspiro[ 5, 41dekan- 9( R )- karboksylat: Ketonet lb (2,0 g; 6,39 mmol) ble løst opp i metylenklorid (40 ml), etterfulgt av en tilsetning av bis(trimetylsiloksy)-2,2-dietyl-1,3-propandiol (8,8 g; 31,9 mmol). Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -78 °C i et tørris/aceton-bad, og trimetylsi-lyltrifluormetansulfonat (0,075 g; 0,31 mmol; 0,048 ekv.) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble deretter varmet opp til romtemperatur og omrørt over natten. Mettet natriumbikarbonat ble satt til for å nøytralisere blandingen, og blandingen ble deretter ekstrahert med vann og metylenklorid. De organiske sjikt ble tørket over natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Rensing ble utført ved kiselgelkromatografi ved bruk av et elueringsmiddelsystem av 3:7 etylacetat:heksan. MS (ESI) 428 (M++H) , 445 (M++NH4) .

9b. N- Hvdroksy- 8Jr- ( 4- metoksyf enylsulf onyl) - 1. 5- diokso- 3. 3-dietvl- 8- azaspiro[ 5. 4] dekan- 9{ R )- karboksamid: Ketalet 9a (4,0 g; 9,68 mmol) settes til en 1,5M oppløsning av kalium-hydroksylaminoppløsning (77 ml; 14 ekv., fremstilt slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478). Reaksjonen ble stanset etter 4 timer med IN HCl til pH-verdien 4-5. Reaksjonsblandingen ble deretter fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat. De organiske sjikt ble tørket over natriumsulfat og inndampet under redusert trykk til et skumaktig fast stoff. Rensing ble utført ved kiselgelkroma-

tografi ved bruk av 3 % metanol:97 % kloroform som elueringsmiddel. MS (ESI): 429 (M++H) , 446 (M++NH4) .

EKSEMPEL 10

10a. Metyl- SN - ( 4- metoksvfenylsulfonvl)- 1. 5- diokso- 3- hydroksy- 8- azaspiro[ 5. 4] dekan- 9( R )- karboksylat: Acetalet 9a (1,2 g; 2,51 mmol) tas opp i 20 ml EtOH, og blandingen lades med 10 % palladium på trekull (120 mg) og omrøres under en at-mosfære av hydrogen i 32 timer. TLC (EtOAC/heksan 1:1) ty-der på at reaksjonen er fullført. Blandingen filtreres gjennom celitt og inndampes for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 405 (M++NH4) , 388 (M*+H) . 10b. N- Hydroksy- 8J7- ( 4- metoksyf enylsulf onyl) - 1. 5- diokso- 3-hvdroksy- 8- azaspiro[ 5. 4] dekan- 9( R )- karboksamid: En 1,5M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5M-oppløsningen (11 ml; 16,5 mmol) settes direkte til metylesteren 10a (0,8 g; 2 0,6 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved reversfase-preparativ HPLC (80A20B; A: 95 % H20, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre; B: 80 % acetonitril, 20 % H20; 19x300 mm Ci8-kolonne "Waters SymmetryPrep") for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt skummende fast Stoff. Ionstråle-MS: m/z 406 (M*+NH4) , 389 (M++H) . EKSEMPEL 11 lia. Metyl- 7 N -( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1, 4- diokso-( 2R)- metyl- ( 3R)- metyl- 7- azaspiro [ 4, 4] nonan- 8( R )- karboksylat: Ketonet lb (2 g,- 6,38 mmol) løses opp i 40 ml benzen, og deretter settes (2R,3R)-(-)-2,3-butandiol (0,67 g; 7,66 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (120 mg; 0,63 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03 og ekstraheres deretter tre ganger med EtaO. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 404 (M++NH4) , 386 (M++H) . 11b. N- Hydroksy- 7N- ( 4- metoksvfenylsulfonyl)- 1, 4- diokso-( 2R)- metyl-( 3R)- metvl- 7- azaspiro[ 4. 4] nonan- 8( R )- karboks-amid: En 1,5M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5M-oppløsningen (32 ml; 48 mmol) settes direkte til metylesteren lia (2,5 g,- 6,7 mmol), og reaksj onsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved "flash"-kromatografi (CH2C12/-EtOAc/heksan 5:3:2 til 5:4:1) på kiselgel for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 404 (M++NH4) , 387 (M++H) . EKSEMPEL 12 12a. Metyl- 7Jf- { 4- metoksvfenylsulfonvl) - 1, 4- diokso- ( 2S) - metyl- ( 3S)- metyl- 7- azaspiro[ 4, 4] nonan-( 8R)- karboksylat: Ketonet lb (1,5 g; 4,78 mmol) løses opp i 45 ml benzen, og deretter settes (2S,3S)-(+)-2,3-butandiol (0,52 g; 5,74 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (89 mg; 0,47 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03 og ekstraheres deretter tre ganger med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 403 (M<*>+NH4), 386 (M<+>+H) . 12b. N- Hvdroksy- 7Jf- ( 4- metoksyf enylsulf onyl) - l. 4- diokso-( 2S)- metvl-( 3S)- metyl- 7- azaspiro[ 4, 4] nonan- 8( R )- karboks-amid: En 1,5M oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. l, s. 478. l,5M-oppløsningen (10 ml; 19 mmol) settes direkte til metylesteren 12a (0,92 g; 2,39 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved "flash"-krornatografi {CH2CI2/CH3OH, 95:5) på kiselgel for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 409 (M<+>+Na), 387 (M<+>+H). EKSEMPEL 13

13a. Metvl- 8Jf- ( 4- me toksvf enylsulf onvl) - 1. 5- diokso- 3- mety-len- 8- azaspiro [ 5, 4] dekan- 9( R )- karboksylat: Ketonet lb (3 g; 9,58 mmol) løses opp i 45 ml benzen, og deretter settes 2-metylen-1,3-propandiol (1,04 g; 11,8 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (182 mg; 0,95 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03 og ekstraheres deretter tre ganger med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Rensing av produktet utføres ved kromatografi på kiselgel med heksan/EtOAc (3:7 til 4:6) for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z (rel. intensitet) 401 (M++NH4) , 384 (M++H) .

13b. N- Hydroksy- 8 N - ( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1. 5- diokso- 3-metylen- 8- azaspiro[ 5, 41dekan- 9{ R )- karboksamid: En 1,5M opp-løsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5M-oppløsningen (14 ml; 26 mmol) settes direkte til metylesteren 13a (1,25 g,- 3,26 mmol), og reaksj onsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes

med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved "flash"-kromatografi {CH2C12/CH30H, 95:5) på kiselgel for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS. m/z 407 (M<+>+Na), 385

(M++H) .

EKSEMPEL 14

14a. Metyl- 1N- [ ( 4- metoksyfenvl) sulfonyl] - 1, 4- dioksaazaspiro[ 4. 5] nonan- 2- karboksylat: Ketonet lb (20,0 g; 63,9 mmol) løses opp i metylenklorid (500 ml), etterfulgt av tilsetning av bis(trimetylsiloksy)-1,3-propandiol (51,9 g; 221,9 mmol; 3,5 ekv.). Reaksjonsblandingen avkjøles til -78°C i et tørris/aceton-bad, og trimetylsilyltrifluorme-tansulfonat (3,6 g; 3,07 mmol; 0,048 ekv.) settes til. Reaksj onsblandingen oppvarmes deretter til romtemperatur og omrøres over natten. Mettet natriumbikarbonat settes til for å nøytralisere blandingen, og blandingen ekstraheres deretter med vann og metylenklorid (3x200 ml). De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing utføres ved kiselgelkromatografi ved bruk av et elueringsmiddelsystem av 1:1 etylacetat:heksan for å gi produktet i form av en fargeløs olje, MS (ESI): 372 (M<+>+H), 389 (M++NH4) . 14b. N- Hvdroksv- IN-[( 4- metoksvfenyl) sulfonvl]- 1. 4- dioksaazaspiro[ 4. 5] nonan- 2- karboksamid ( C): Ketalet 14a (14,0 g; 37,7 mmol) settes til en 1,5M oppløsning av kaliumhydrok-sylaminoppløsning (300 ml; 14 ekv., fremstilt slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478). Reaksjonen stanses etter 1 time med IN HCl til pH-verdien 4,5. Reaksj onsblandingen fortynnes deretter med vann og ekstraheres med etylacetat. De organiske sjikt tørkes (Na2S04) og inndampes under redusert trykk til et skumaktig fast stoff. Rensing utføres ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: 3 % metanol:97 % kloroform). Produktet erholdes i form av et hvitt pulver. MS (ESI) : 372 (M*+H) , 390 (NT+NH4) . EKSEMPEL 15

15a. Metvl- llN- F( 4- metoksvfenvl) sulfonvl]- 2. 4. 8. 14- tetraoksa- ll- azadispiro[ 4. 2. 5. 2] pentadekan- 2- karboksylat: Keto-5 net lb (1,0 g; 3,19 mmol) i benzen (60 ml) omrøres ved romtemperatur, og deretter settes 1,3-dioksan-5,5-dimetanol (0,56 g; 3,83 mmol) og p-toluensulfonsyre (0,01 ekv.) til. Reaksjonen utstyres deretter med en Dean-Stark-felle og en

tilbakeløpskondensator under en nitrogenatmosfære. Reak-

0 sjonsblandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten. Reaksjonen stanses, og blandingen gjøres basisk, med mettet natriumbikarbonat. Den dannede blanding ekstraheres med etylacetat og vann, og de organiske sjikt tørkes over nat-riumsulf at og inndampes under redusert trykk. Rensing utfø-5 res ved kromatografi på kiselgel ved bruk av heksan:etylacetat (1:1). MS (ESI) 444 (M++H) , 461 (M++NH4) .

15b. 11N- f( 4- Metoksyfenyl) sulfonyl] - 2. 4. 8. 14- tetraoksa- ll-azadispiro[ 4. 2. 5, 2] pentadekan- 2- karboksylsyre: Ketalet 15a (0,90 g; 2,03 mmol) løses opp i metanol (10 ml) og THF (5

0 ml). Litiumhydroksid (1,0 g; overskudd) i vann (5 ml) settes deretter til, og den dannede blanding omrøres i 1 time. Reaksjonen stanses ved tilsetning av IN HCl inntil blandingen når pH = 2. Reaksjonsblandingen ekstraheres deretter med metylenklorid og vann. De organiske sjikt tørkes over

natriumsulfat og inndampes under redusert trykk for å gi produktet. MS (ESI): 430 (M++H) , 447 (M*+NH4) .

15c. N- Hydroksy- IN-[( 4- metoksyfenvl) sulfonvl]- 2. 4. 8. 14-tetraoksa- 11- azadispiro[ 4, 2. 5. 2] pentadekan- 2- karboksamid: Karboksylsyre 15b (0,43 g; 1,0 mmol) løses opp i metylenklorid (15 ml), etterfulgt av tilsetningen av oksalylklorid (0,26 g; 2,05 mmol) og deretter DMF (0,07 g; 1,0 mmol) under en nitrogenatmosfære. I en adskilt kolbe løses hydroksy lam inhydr ok lor id (0,28 g; 4,0 mmol) opp i vann (3 ml), etterfulgt av tilsetningen av THF (10 ml). Amin-oppløs-ningen avkjøles i et isbad, og trietylamin (0,61 ml; 6,0 mmol) settes til. Den sure blanding settes deretter til hy-droksylaminoppløsningen ved 0 °C. Reaksjonsblandingen varmes deretter opp til romtemperatur og omrøres i 1 time. For å nøytralisere oppløsningen settes IN HCl til for å oppnå ca. pH 5. Blandingen ekstraheres deretter med metylenklorid og vann. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing utføres ved revers-fasekromatografi ("Waters Symmetry<n> Ci8) ved bruk av et lø-semiddelsystem av 40 % A (95 % vann, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre) og 60 % B (20 % vann, 80 % vann). MS (ESI): 445 (M++H) , 462 (M++NH4) .

16a. Metvl- 1N-( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1. 5- dioksoaazaspiro-[ 4, 5] nonase- 2S, 4S- dimetyl- 2- karboksylat: Ketonet lb (1,0 g; 3,19 mmol) løses opp i benzen (60 ml), og deretter settes 2S,4S-{+)-pentandiol (0,40 g; 3,82 mmol) og p-toluensulfonsyre (0,01 ekv.) til. Reaksjonsblandingen utstyres med en Dean-Stark-felle og en tilbakeløpskondensator under en nit-

rogenatmosfære. Reaksjonsblandingen varmes deretter opp til tilbakeløpstemperaturen over natten. Reaksjonen stanses, og blandingen gjøres basisk, med mettet natriumbikarbonatopp-løsning. Blandingen ekstraheres med etylacetat og vann, og de organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes deretter under redusert trykk. Rensing utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av heksan:etylacetat (7:3) .

16b. N- Hydroksy- IN-( 4- metoksvfenylsulfonvl)- 1. 5- dioksaazaspiro[ 4. 51nonan- 2S, 4S- dimetyl- 2- karboksamid: Ketalet 16a (0,9 g; 2,25 mmol) settes til en 1,5M oppløsning av kalium-hydroksylaminoppløsning (10,2 ml; 18 mmol; fremstilt slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478), og den dannede blanding omrøres over natten. Reaksjonen stanses, og blandingen nøytraliseres til pH = 5, med IN HCl. Oppløs-ningen fortynnes med vann og ekstraheres med etylacetat. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing utføres ved reversfase-HPLC ("Waters Symmetry" CiB) ved bruk av 60 % A (95 % vann, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre) og 40 % B (20 % vann, 80 % acetonitril). MS (ESI): 386 M++H) , 403 (M+NH4) .

17a. Metyl- IN-( 4- metoksyfenylsulfonyl)- l. 5- dioksaazaspiro-[ 4. 5] nonan- 2R. 4R- dimetyl- 2- karboksylat: Ketonet (1,0 g; 3,19 mmol) løses opp i benzen (60 ml), og deretter settes 2R,4R-(+)-pentandiol (0,40 g; 3,82 mmol) og p-toluensulfonsyre (0,01 ekv.) til. Reaksjonen utstyres deretter med en Dean-Stark-felle og en tilbakeløpskondensator under en nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen oppvarmes under tilba-keløp over natten. Reaksjonen stanses, og blandingen gjøres

basisk, med mettet natriumbikarbonat. Blandingen ekstraheres med etylacetat og vann, og de organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av heksan:etylacetat (7:3) som elueringsmiddel. MS (ESI): 400 (M+H+) , 417 (M++NH4) .

17b. N- Hydroksy- IN-( 4- metoksvfenylsulfonyl)- 1, 5- dioksaazaspiro[ 41 5] nonan- 2Rf 4R- dimetyl- 2- karbomamid: Ketalet (0,9 g; 2,25 mmol) settes til en 1,5M oppløsning av kaliumhydrok-sylaminoppløsning (10,2 ml; 18 mmol; fremstilt slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478), og den dannede blanding omrøres over natten. Reaksjonen stanses, og blandingen nøytraliseres til pH = 5, med IN HCl. Oppløsnin-gen fortynnes med vann og ekstraheres med etylacetat. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing utføres ved krystallisasjon med acetonitril. MS (ESI): 401 (M++H) , 418 (M++NH4) .

EKSEMPEL 18

18a. Metyl- IN-[( 4- metoksyfenyl) sulfonyl]- 1, 5- dioksaaza-spiroI4. 6] dekan- 2- karboksylat: Ketonet lb (1,0 g; 3,19 mmol) løses opp i metylenklorid (25 ml), etterfulgt av tilsetningen av bis(trimetylsilyloksy)-1,4-butandiol (3,73 g; 15,9 mmol; 5,0 ekv.). Reaksjonsblandingen avkjøles til

-78°C i et tørris/aceton-bad, og trimetylsilyltrifluorme-tansulfonat (0,36 g; 1,53 mmol; 0,048 ekv.) settes til. Reaksj onsblandingen varmes deretter opp til romtemperatur og omrøres over natten. Mettet natriumbikarbonat settes til for å nøytralisere blandingen, og blandingen ekstraheres deretter med vann og metylenklorid (3x50 ml). De organiske

sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing utføres ved kiselgelkromatografi ved bruk av et elueringsmiddelsystera av 1:1 etylacetat:heksan for å gi produktet. MS (ESI): 386 (M++H) , 403 (M++NH4) .

18b N- Hydroksy- IN-[( 4- metoksyfenyl) sulfonyl]- l, 5- dioksaazaspiro [ 4. 61 dekan- 2- karboksamid: Ketalet 18a (1,0 g,- 2,6 mmol) settes til en 1,5M oppløsning av kaliumhydroksylamin-oppløsning (12 ml; 8 ekv., fremstilt slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478). Reaksjonen stanses etter 1 time med IN HCl til pH 4,5. Reaksjonsblandingen fortynnes deretter med vann og ekstraheres med etylacetat. De organiske sjikt tørkes (Na2S04) og inndampes under redusert trykk for å gi et skumaktig fast stoff. Rensing utføres ved kiselgelkromatografi (elueringsmiddel: 3 % metanol:97 % kloroform). Produktet erholdes i form av et hvitt pulver. MS (ESI) : 387 (M++H) , 404 (M++NH4) .

EKSEMPEL 19

19a. N- metvl- 7N- I( 4- metoksyfenyl) sulfonyl]- 1, 4- ditia- 7-azaspiro[ 4. 4] nonan- 8( R )- karboksvlsyre: Ketalet lc (0,90 g; 2,31 mmol) løses opp i metanol (10 ml) og THF (5 ml). Litiumhydroksid (1,0 g; overskudd) i vann (5 ml) settes deretter til, og den dannede blanding omrøres i 1 time. Reaksjonen stanses ved tilsetning av IN HCl inntil blandingen når pH = 2. Reaksjonsblandingen ekstraheres deretter med metylenklorid og vann. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk for å gi produktet. MS (ESI): 376 (M++H) , 393 (M++NH4) .

19b. N- Hydroksyl- N- metyl[( 4- metoksyfenyl) sulfonyl]- 1, 4-ditia- 7- azaspiro[ 4, 4] nonan- 8( R )- karboksamid: Karboksylsyren 19a {0,5 g; 1,33 mmol) løses opp i metylenklorid {15 ml), etterfulgt av tilsetningen av oksalylklorid (0,35 g; 2,73 mmol) og deretter DMF (0,097 g; 1,33 mmol) under en nitrogenatmosfære. I en adskilt kolbe løses hydroksylaminhydroklorid (0,37 g; 5,33 mmol) opp i vann (3 ml), etterfulgt av tilsetningen av THF (10 ml). Aminoppløsningen avkjøles i et isbad, og trietylamin (1,1 ml; 8,0 mmol) settes til. Syre-blandingen settes deretter til hydroksylaminoppløsningen ved 0 °C. Reaksjonsblandingen varmes deretter opp til romtemperatur og omrøres i 1 time. For å nøytralisere oppløs-ningen settes IN HCl til for å oppnå ca. pH 5. Blandingen ekstraheres deretter med metylenklorid og vann. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing utføres ved reversfase-kromatografi ("Waters Symmetry" CiB) ved bruk av et løsemiddel sys tem av 40 % A {95 % vann, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre) og 60 % B (20 % vann, 80 % vann). MS (ESI): 391 (M<*>+H), 408

(M<+>+NH4) .

EKSEMPEL 20

20a. Etyl- 6'-( 1- pyrrolidinyl) spiro[ cykloheksan- 2. 5'( 6' H)-[ 4H - 1 , 2] oksazin- 3'- karboksylat: 1-(cykloheksylidenmetyl)-pyrrolidin (9,0 g; 54,4 mmol) i THF {100 ml) omrøres ved romtemperatur, og deretter settes etyl-3-brom-2-hydroksy-iminopropanoat {12,2 g; 57,7 mmol; 1,06 ekv., jfr: Otten-

heijm, H.C.J.; Plate, R.; Noordlik, J.H.; Herscheid, J.D.M., J. Org. Chem. 1982, 47, 2147) porsjonvis til i lø-pet av 15 minutter. Reaksjonsblandingen varmes opp, og den dannede blanding omrøres ved romtemperatur i 30 minutter. Trietylamin (5,9 g; 58,3 mmol; 1,07 ekv.) settes deretter til. Reaksjonsblandingen varmes igjen opp, og den dannede oppløsning omrøres i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen fortynnes med vann (100 ml) og ekstraheres med etylacetat. De organiske ekstrakter tørkes (Na2S04) og inndampes til en olje under redusert trykk. Rensing av oljen utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av 85/15 heksan/EtOAc som elueringsmiddel. Produktet erholdes i form av en lysegul olje. MS (ESI): 295 (M<+>+H).

20b. Etyl- l- azabicyklo[ 4. 5. 0] dekan- 2- karboksylat: Oksazin (2,0 g; 6,8 mmol) i etanol (100 ml) plasseres i en Parr-kolbe med Raney-nikkel (Aldrich, W-2, 2 g). Reaksjonsblandingen plasseres under en hydrogenatmosfære (30 psi) og rystes inntil hydrogenopptaket opphører. Reaksjonsblandingen filtreres deretter gjennom celitt og inndampes til en lys olje. Det utføres ingen ytterligere rensing. MS (ESI): 212 (M++H) .

20c. Etyl- IN-( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1- azabicvklo[ 4. 5, 0]-dekan- 2- karboksylat: Aminet (1,4 g; 6,6 mmol) i dioksan (40 ml) og vann (40 ml) omrøres ved romtemperatur, og deretter settes trietylamin (2,0 g; 19,8 mmol; 3 ekv.) til etterfulgt av 4-metoksybenzensulfonylklorid (1,51 g; 7,2 mmol; 1,1 ekv.). Den dannede oppløsning omrøres ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen surgjøres med IN HCl, og blandingen helles deretter i vann. Oppløsningen ekstraheres med metylenklorid, og de samlede organiske ekstrakter tør-kes (MgS04) og inndampes til en olje under redusert trykk. Rensing av oljen utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av 8/2 heksan/EtOAc som elueringsmiddel. Produktet erholdes i form av en klar olje, som stivner når den får stå.

2Od. IN-( 4- Metoksvfenylsulfonyl)- 1- azabicyklo[ 4, 5. Oldekan-2- karboksylsvre: Etylesteren (1,5 g; 3,93 mmol) i THF (10 ml) og metanol (20 ml) omrøres ved romtemperatur, og deretter settes litiumhydroksid (2,0 g) i vann (20 ml) til. Den dannede oppløsning omrøres ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen surgjøres med IN HCl, og deretter helles blandingen i vann. Oppløsningen ekstraheres med metylenklorid, og de sammenslåtte organiske ekstrakter tør-kes (Na2S04) og inndampes deretter til en olje under redusert trykk. Oljen stivner til et hvitt fast stoff når den får stå.

20e. N- Hydroksy- IN-( 4- metoksyfenylsulfonyl)- 1- azabicyklo-[ 4, 5, 0] dekan- 2- karboksamid: Karboksylsyren (0,7 g; 1,98 mmol) i diklormetan (10 ml) omrøres ved romtemperatur, og deretter settes oksalylklorid (0,52 g; 4,06 mmol; 2,05 ekv.) og DMF (0,14 g; 1,98 mmol) til. Den dannede oppløs-ning omrøres ved romtemperatur i 30 minutter. I en atskilt kolbe omrøres hydroksylaminhydroklorid (0,55 g; 7,92 mmol;

4 ekv.) i THF (10 ml) og vann (2 ml) ved 0 °C. Trietylamin (1,2 g; 11,9 mmol; 6 ekv.) settes til, og den dannede opp-løsning omrøres ved 0 °C i 15 minutter. Syrekloridoppløs-ningen settes deretter til hydroksylaminoppløsningen ved 0 °C, og den dannede blanding omrøres over natten ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres oppløsningen med diklormetan. De organiske ekstrakter tørkes (Na2S04) og inndampes til et fast stoff under redusert trykk. Det faste stoff omkrystallise-res fra CH3CN/H20 for å gi det ønskede produkt i form av et hvitt pulver. MS (ESI): 369 (M++H) , 386 (M*+NH4) . EKSEMPEL 21

21a. 1- fc- Butyldikarbonat- 4- piperidinkarboksylsyre: Isonipe-kotinsyre (15,0 g; 95,1 mmol) løses opp i p-dioksan (75 ml), etterfulgt av tilsetningen av NaOH (4,0 g; 100 mmol) i vann (75 ml). Til oppløsningen settes di-t-butyldikarbonat (20,8 g; 95,1 mmol) under omrøring, og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Reaksjonen stanses, og blandingen sur-gjøres med IN HCl til pH = 1-2. Den dannede blanding fortynnes deretter med vann og ekstraheres med metylenklorid. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk for å gi det ønskede produkt i form av en fargeløs olje. MS (ESI) : 230 (M<+>+H), 247 (M++NH4) .

21b. l- fc- Butyldikarbonat- 4-( hydroksymetyl) piperidin: Den beskyttede karboksylsyre 21a (21,7 g; 95,1 mmol) løses opp i THF (300 ml) og avkjøles til 0 °C i et isbad. En 1,0 M

oppløsning av BH3-THF (237,75 ml; 237,25 mmol) ble satt til reaksjonsblandingen under omrøring. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til romtemperatur og omrørt over natten. Reaksj onsblandingen ble avkjølt til 0 °C, og vann ble satt til meget langsomt for å stanse reaksjonen, inntil boblin-

gen opphørte. Når reaksjonen er fullført, surgjøres blandingen med IN HCl og ekstraheres med etylacetat. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk for å gi det ønskede produkt. MS (ESI): 216

(M*+H) .

21c. 1- t- Butvldikarbonat- 4- piperidinkarboksaldehvd: Alkoholen 21b (20,2 g; 93,9 mmol) løses opp i metylenklorid (300 ml). Til denne oppløsning settes under omrøring pyridinium-klorkromat (20,2 g; 93,9 mmol; 1,0 ekv.). Reaksjonsblandingen ble en mørk suspensjon, som ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Oppløsningen dekanteres deretter fra det sorte residuum, og residuet skylles flere ganger med eter. De sammenslåtte organiske sjikt filtreres gjennom en kisel-gelplugg, og noe ekstra eter brukes som elueringsmiddel. Den dannede oppløsning inndampes under redusert trykk og renses ved kromatografi på en kiselgelkolonne ved bruk av heksan:etylacetat (1,5:1).

2ld. 1- t- Butvldikarbonat- 4-( pvrrolidinetylen) piperidin: Al-dehydet 21c (8,3 g; 39,1 mmol) løses opp i 150 ml benzen, etterfulgt av tilsetningen av pyrrolidin (4,2 g; 58,6 mmol). Reaksjonskolben utstyres med en Dean-Stark-felle og en tilbakeløpskondensator, og oppvarmes under tilbakeløp i 5 timer. Løsemidlet fjernes deretter under redusert trykk. Det er ikke nødvendig med noen ytterligere rensing. MS (ESI) : 267 (M++H) .

2le. Etvl- 6'-( 1- pvrrolidinvl) spiro[ 4- t- butyldikarbonatpipe-ridin- 2. 5'( 6' H)- f4ff- l, 2] oksazin]- 3'- karboksylat: Enaminet 21d (8,9 g; 33,17 mmol) løses opp i THF (80 ml) og omrøres ved romtemperatur. Etyl-3-brom-2-hydroksyiminopropanoatet (7,42 g; 35,16 mmol; 1,06 ekv.; jfr: Ottenheijm, H.C.J.; Plate, R.; Noordlik, J.H.; Herscheid, J.D.M., J. Org. Chem. 1982, 47, 2147) settes porsjonsvis til i løpet av 15 minutter. Oppløsningen varmes opp under denne tilsetning. Den dannede oppløsning omrøres ved romtemperatur i 30 minutter, og deretter settes trietylamin (3,59 g; 35,5 mmol; 1,07

ekv.) til. Reaksjonsblandingen omrøres i ytterligere 2 timer. Reaksjonen stanses ved tilsetning av vann (100 ml), og blandingen ekstraheres deretter med etylacetat. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk til en olje. Rensing utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av heksan:etylacetat (3:1) som elueringsmiddel for å gi en klar olje. MS (ESI): 396

(M<+>+H) .

21f. Etyl- 8N- t- butyldikarbonat- 1. 8- diazobicvklo[ 4. 5, 01dekan- 2 - karboksylat : Oksazinet 21e (2,033 g; 5,14 mmol) løses opp i etanol (100 ml) i en Parr-kolbe, etterfulgt av tilsetningen av Raney-nikkel (vått) (2,0 g; vekt-ekv.). Parr-kolben plasseres deretter på en hydrogenator under en hy-drogena tmosfære (40 psi) i 5 timer. Hydrogenet ble gjenopp-fylt flere ganger. Raney-nikkelen ble deretter filtrert gjennom celitt, og den dannede blanding ble inndampet under redusert trykk. MS (ESI): 313 (M++H) .

2lg. Etyl- IN-[( 4- metoksvfenyl) sulfonyl]- 8N- t- butyldikarbonat- 1, 8- diazobicyklo[ 4. 5. 0] dekan- 2- karboksylat: Etylesteren 21f (1,7 g; 5,48 mmol) løses opp i p-dioksan:vann (1:1; 100 ml), og deretter settes 4-metoksyfenylsulfonylklorid (1,36

g; 6,6 mmol) og trietylamin (1,66 g; 16,44 mmol) til. Reaksj onsblandingen omrøres over natten. Reaksjonen stanses, og blandingen surgjøres med IN HCl, fortynnes med vann og ekstraheres med metylenklorid. De organiske ekstrakter tør-kes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av heksan: etylacetat (3:1). MS (ESI): 483 (M++H) , 500 (M*+NH4) .

21h. IN-[( 4- Metoksyfenvl) sulfonyll - 8N- t- butvldikarbonat-1. 8- diazobicyklo[ 4. 5, 0] dekan- 2- karboksylsyre: Etylesteren 21g (1,0 g,- 2,07 mmol) løses opp i metanol (10 ml) og THF (5 ml). En oppløsning av litiumhydroksid (1,5 g; overskudd) i vann (5 ml) ble deretter tilsatt, og den dannede blanding omrøres i 1 time. Reaksjonen stanses deretter, og blandingen surgjøres med IN HCl. Reaksjonsblandingen ekstraheres

med metylenklorid og vann. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk for å gi produktet. MS (ESI): 455 (M++H) , 472 (M++NH4) .

21i. N- Hydroksy- IN-[( 4- metoksyfenyl) sulfonyl]-8N-t-butyldikarbonat-1 , 8- diazobicyklo[ 4, 5, 0] dekan- 2- karboksamid: Karboksylsyren 21h (0,92 g; 2,02 mmol) ble løst opp i metylenklorid (20 ml), og deretter ble oksalylklorid (0,525 g; 4,14 mmol) og DMF (0,148 g; 1,0 mmol) satt til under en nitrogenatmosfære. I en adskilt kolbe ble hydroksylaminhydroklorid (0,56 g; 8,08 mmol) løst opp i vann (5 ml), etterfulgt av en tilsetning av THF (15 ml). Reaksjonsblandingen ble avkjølt i et isbad, og trietylamin (1,22 ml; 12,12 mmol) ble satt til. Den sure blanding settes deretter til hydroksylaminoppløsningen ved 0 °C. Reaksjonsblandingen varmes deretter opp til romtemperatur og omrøres i 1 time. For å nøytralisere oppløsningen settes IN HCl til inntil den når pH-verdien 5. Blandingen ekstraheres deretter med metylenklorid og vann. De organiske sjikt ble tørket over natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Kromatografi ble utført på reversfase-HPLC ("Waters Symmetry" Cm) ved bruk av et løsemiddelsystem av 50 % A (95 % vann, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre) og 50 % B (20 % vann, 80 % vann) . MS (ESI) : 470 (M++H) , 487 (M++NH4) .

EKSEMPEL 22

22a. Metyl- IN-( 4- n- butoksyfenylsulfonyl-( 4R)- hydroksypyrro-lidin-( 2R)- karboksylat; cis-4-Hydroksy-D-prolin (14,8 g; 112,95 mmol) blandes med vannrdioksan {1:1; 90 ml), trietylamin (39,3 ml; 282 mmol) og N-dimetylaminopyridin (1,3 g; 11,3 mmol). 4-(n-Butoksy)fenylsulfonylkloridet (29,5 g; 118,6 mmol) settes til, og blandingen omrøres i 14 timer ved romtemperatur. Blandingen inndampes deretter og fortynnes med EtOAc og IN HCl. Sjiktene separeres, og det organiske sjikt vaskes to ganger med IN HCl og én gang med saltvann, tørkes over MgS04, filtreres og inndampes for å gi 37,4 g av et fast stoff, som løses opp i MeOH (200 ml). Tionylklorid (20 ml; 272 mmol) settes dråpevis til, og den dannede blanding omrøres i 14 timer. Blandingen inndampes deretter til tørrhet for å gi et hvitt fast stoff, som er tilstrekkelig rent for å viderebehandles uten rensing. Ionstråle-MS: m/z 375 (M++NH4) , 358,3 (M++H) .

22b. Metyl- 1N-( 4- butoksyfenylsulfonyl)- 4- oksopyrrolidin-2( R )- karboksylat: En 8 N-oppløsning av Jones' reagens fremstilles (Oxidations in Organic Chemistry, s. 273). Alkoholen 22a {40 g; 112 mmol) løses opp i 300 ml aceton og av-kjøles til 0 °C. Jones' reagens settes til (120 ml; 960 mmol) (fargen endret seg fra orangerød til grønn), og blandingen omrøres ved romtemperatur i 14 timer. Reaksjonsblandingen fortynnes med vann og ekstraheres tre ganger med

EtOAc. De organiske sjikt vaskes tre ganger med vann og én gang med natriumklorid, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes. Produktet krystalliseres fra EtOAc for å gi det ønskede produkt i form av et fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 378,3 (M++Na) , 356,3 (M++H) .

22c. Metvl- 8N-( 4- butoksvfenylsulfonyl)- 1, 5- ditia- 8- aza-spiro [ 5. 41 dekan- 9 ( Je) - karboksylat: Ketonet 22b (1,5 g; 4,22 mmol) løses opp i 30 ml vannfritt diklormetan, og deretter settes l,3-propanditiol {0,84 ml; 8,45 mmol) og boran-trifluorideterat (0,42 ml; 3,98 mmol) til. Blandingen omrø-res ved romtemperatur over natten. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av IN natriumhydroksid, og deretter

ekstraheres blandingen tre ganger med EtAOc. De organiske sjikt vaskes med vann og ammoniumklorid, tørkes over magne-siumsulf at, filtreres og inndampes for å gi tittelforbindelsen i form av en olje. Ionstråle-MS: m/z 463 (M%NH4) , 446 (M*+H) .

22d. N- Hydroksy- 8N-( 4- n- butoksyfenylsulfonyl)- 1, 5- ditia- 8-azaspiro[ 5, 4] dekan- 9( R )- karboksamid: En 1,5 M-oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5 M-oppløsningen {10 ml; 14,3 mmol) settes direkte til metylesteren 22c (0,8 g; 1,8 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesium-sulf at, filtreres og inndampes. Produktet renses ved reversfase-preparativ HPLC (40A60B; A: 95% H20, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre; B: 80 % acetonitril, 20 % H20; 19x300 mm CiB-kolonne "Waters SymmetryPrep") for å gi tit-tel forbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 464 (M++NH4) , 447 (M++H) .

EKSEMPEL 23

23a. Metyl- 8JJ- ( 4- butoksyf enylsulf onvl) - 1. 5- diokso- 8- aza-spiro[ 5. 4] dekan- 9( R )- karboksylat: Ketonet 22b (1,5 g; 4,22

mmol) løses opp i 40 ml benzen, og deretter settes 1,3-pro-pandiol (0,32 g; 4,22 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (8 mg; 0,042 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbake-løp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløs-ningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03, og ekstraheres deretter tre ganger med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsul-

fat, filtreres og inndampes. Rensing av produktet utføres ved kromatografi på kiselgel med heksan/EtOAc (4:1) for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 431 (M++NH4) , 414

(M<+>+H) .

23b. N- Hydroksy- 8N-( 4- n- butoksvfenylsulfonvl)- 1. 5- diokso- B-azaspiro[ 5, 4] dekan- 9( R )- karboksamid: En 1,5 M-oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5 M-oppløsningen (15 ml; 22,5 mmol) settes direkte til metylesteren 23a (0,8 g; 1,9 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesium-sulf at, filtreres og inndampes. Produktet renses ved re-ver s f ase -preparat iv HPLC (40A60B; A: 95 % H20, 5 % acetonitril, 0,1 % maursyre; B: 80 % acetonitril, 20 % H20; 19x300 mm Cia-kolonne "Waters SymmetryPrep<N>) for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 432 (M++NH4) , 415 (M++H) .

EKSEMPEL 24

24a. Metvl- 8JT- ( 4- butoksvf enylsulf onyl) - 1. 5- diokso- 3, 3- di-metvl- 8- azaspiro[ 5, 4] dekan- 9( R )- karboksylat: Ketonet 22b (1,5 g; 4,22 mmol) løses opp i 40 ml toluen, og deretter settes neopentylglykol (0,44 g; 4,22 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (8 mg; 0,042 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03, og ekstraheres deretter med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magne-siumsulf at, filtreres og inndampes. Rensing av produktet

utføres ved kromatografi på kiselgel med heksan/EtOAc (7:3) for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 459 (M++NH4) , 442 (M<+>+H) .

24b. N- Hydroksy- 8N-( 4- n- butoksyfenylsulfonvl)- 1. 5- diokso-3. 3- dimetyl- 8- azaspiro[ 5, 4} dekan- 9 LR )- karboksamid: En 1,5 M-oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478). 1,5 M-oppløsningen (12 ml; 18,1 mmol) settes direkte til metylesteren 24a (1,0 g; 2,27 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Råpro-duktet renses ved "flash"-kromatografi (CH2Cl2/EtOAc 1:1) på kiselgel for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 460 (M++NH4) , 443

(M<+>+H) .

EKSEMPEL 25

25a. Metyl- 7Jf- ( 4- butoksyf enylsulf onyl) - 1. 4- diokso- ( 2R) - metyl- ( 3R)- metyl- 7- azaspiro[ 4, 4] nonan- 8( R )- karboksylat: Ketonet 22b (1,5 g; 4,2 mmol) løses opp i 40 ml benzen, og deretter settes (2R,3R)-{-)-2,3-butandiol (0,46 g; 5,07 mmol) og p-toluensulfonsyreiuonohydrat (80 mg; 0,42 mmol) til. Blandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten ved bruk av et Dean-Stark-apparat. Oppløsningen gjøres basisk ved tilsetning av vandig NaHC03 og ekstraheres deretter tre ganger med Et20. De organiske sjikt vaskes med ammoniumklorid, tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes for å gi det ønskede produkt. Ionstråle-MS: m/z 445 (M++NH4) , 428 (M*+H) .

25b. N- Hydroksy- IN - ( 4- butoksyfenylsulfonyl) - 1, 4- diokso-( 2R)- metyl-( 3R)- metyl- 7- azaspiro[ 4. 4] nonan- 8( R )- karboksa-mid: En 1,5 M-oppløsning av kaliumhydroksylamin i metanol fremstilles slik det beskrives i Fieser and Fieser, vol. 1, s. 478. 1,5 M-oppløsningen (15 ml; 26 mmol) settes direkte til metylesteren 25a (1,4 g; 3,28 mmol), og reaksjonsblandingen omrøres over natten. Oppløsningen surgjøres med IN HCl, og deretter ekstraheres blandingen tre ganger med etylacetat, tørkes med magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Produktet renses ved "flash"-kromatografi (CH2C12/CH30H, 95:5) på kiselgel for å gi tittelforbindelsen i form av et hvitt, skummende fast stoff. Ionstråle-MS: m/z 451 (M++Na) , 429 (M*+H) .

EKSEMPEL 26

26a. Metyl- 1N-[( 4- butoksvfenyl) sulfonyl]- 1, 5- dioksaazaspiro[ 4. 5] nonan- 2R, 4R- dimetvl- 2- karboksylat: Ketonet 22b (1,0 g; 2,82 mmol) løses opp i benzen (60 ml), og deretter settes 2R,4R-(+)-pentandiol (0,44 g; 4,22 mmol) og p-toluensulfonsyre (0,01 ekv.) til. Reaksjonsblandingen utstyres med en Dean-Stark-felle og en tilbakeløpskondensator under en nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen oppvarmes under tilbakeløp over natten. Reaksjonen stanses, og blandingen gjøres basisk, med mettet natriumbikarbonat. Den dannede blanding ekstraheres deretter med etylacetat og vann, og de organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes un-

der redusert trykk. Rensing utføres ved kromatografi på kiselgel ved bruk av heksan:etylacetat (7:3) som elueringsmiddel. MS (ESI): 442 (M*+H) , 459 (M++NH4) .

26b. IN-[( 4- Butoksvfenvl) sulfonyl]- 1. 5- dioksaazaspiro[ 4, 5]-nonan- 2R. 4R- dimetvl- 2- karboksylsvre: Ketalet 26a (0,7 g; 1,56 mmol) løses opp i metanol (10 ml) og THF (5 ml), og deretter settes litiumhydroksid (1,0 g; overskudd) i vann (5 ml) til. Reaksjonsblandingen omrøres i 1 time, og reaksjonen stanses og blandingen surgjøres med IN HCl for å oppnå pH 2. Reaksjonsblandingen ekstraheres deretter med metylenklorid og vann. De organiske sjikt tørkes over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk for å gi produktet. MS (ESI): 428 (M++H) , 445 (M++NH<) .

26c. N- Hvdroksv- IN-[( 4- butoksyfenyl) sulfonyl]- 1. 5- dioksaazaspiro[ 4, 5] nonan- 2R, 4R- dimetyl- 2- karboksamid: Karboksylsyren 26b (0,60 g; 1,4 mmol) løses opp i metylenklorid (15 ml), etterfulgt av tilsetningen av oksalylklorid (0,36 g; 2,87 mmol) og DMF (0,102 g; 1,4 mmol) under en nitrogenatmosfære. I en adskilt kolbe løses hydroksylaminhydroklorid (0,39 g; 5,2 mmol) opp i vann (3 ml), etterfulgt av en tilsetning av THF (10 ml). Aminoppløsningen avkjøles i et isbad, og trietylamin (1,16 ml; 8,4 mmol) settes til. Den

sure blanding settes deretter til hydroksylaminoppløsningen ved 0°C. Reaksjonsblandingen oppvarmes til romtemperatur og omrøres i 1 time. For å nøytralisere oppløsningen settes IN HCl til for å oppnå pH = 5. Oppløsningen ekstraheres deretter med metylenklorid og vann. De organiske sjikt tørkes

over natriumsulfat og inndampes under redusert trykk. Rensing oppnås ved reversfase-kromatografi ("Waters Symmetry" Cib) ved bruk av et løsemiddelsystem av 4 0 % A (95 % vann, 5 % acetonitril, 1 % maursyre) og 60 % B (20 % vann, 80 % vann) . MS (ESI) -. 443 (M++H) .

Den følgende tabell viser strukturen av de ytterligere eksempler 27-116, som skal beskrives i det følgende:

EKSEMPLENE 27- 112

De følgende forbindelser (hvor W betyr intet) fremstilles ved bruk av fremgangsmåtene som ble beskrevet og eksempli-fisert ovenfor.

Fremgangsmåter:

Eksempel 27 fremstilles ved acetaldannelse med det på egnet måte funksjonaliserte hydroksyprolinderivat som beskrives av Råman Sharma og William D. Lubell i J". Org. Chem. 1996, 61, 202.

Eksemplene 28-99 fremstilles ved acetaldannelse med det på egnet måte funksjonaliserte hydroksyprolinderivat, som fremstilles analogt med hva som ble beskrevet i eksempel 1. Sulfonylkloridene som brukes for å fremstille eksemplene ovenfor, blir enten ervervet fra handelskilder, eller fremstilles ved kjente fremgangsmåter. F.eks. ble 4-fenoksyfe-nylsulfonylkloridet som ble brukt ved fremstilling av eksempel 17, fremstilt slik det beskrives av R.J. Cremlyn et al. i Aust. J. Chem. 1979, 32, 445.52.

Eksemplene 100-102 fremstilles ved acetaldannelse, reduksjon og/eller nukleofil substitusjon av den på egnet måte funksjonaliserte 4-ketopipekolinsyre som beskrives av J.-P. Obrecht et al. i Orgranic Synthesis 1992, 200.

Eksemplene 103-105 fremstilles ved acetaldannelse, reduksjon og/eller nukleofil substitusjon av den på egnet måte funksjonaliserte 5-ketopipekolinsyre som beskrives av M.E. Freed og A.R. Day i J. Org. Chem 1960, 25, 2105, eller den på egnet måte funksjonaliserte 3-ketopipekolinsyre som beskrives av J. Bosch et al. i Tetrahedron 1984, 40, 2505.

Eksemplene 106-112 fremstilles ved syklisering, reduksjon og/eller nukleofil substitusjon av det på egnet måte funksjonaliserte enamin slik det beskrives av R. Henning et al. i Synthesis 1989, 265, og ytterligere manipulasjon slik det ble beskrevet i eksempel 5.

Disse eksempler gir fagmannen tilstrekkelig veiledning for å utøve foreliggende oppfinnelse, og skal ikke på noen måte begrense oppfinnelsen.

Sammensetnings- og anvende1seseksempler

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er nyttige for å fremstille sammensetninger for behandling av lidelser og lignende. De følgende sammensetnings- og anvendelseseksempler skal ikke begrense oppfinnelsen, men heller gi fagmannen veiledning ved fremstilling og anvendelse av forbindelser, sammensetninger og fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen. I hvert tilfelle kan forbindelser med formel I erstatte ek-sempelforbindelsen som vises i det følgende, med lignende resultater.

Anvendelsene som føres opp i form av eksempler, skal ikke begrense oppfinnelsen, men veilede fagmannen ved anvendelse av forbindelsene og sammensetningene ifølge oppfinnelsen. En fagmann vil forstå at eksemplene skal veilede, og kan varieres i samsvar med lidelsen og pasienten.

Eksempel A

En tablettsammensetning for oral administrasjon ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles, omfattende:

Andre forbindelser som har en struktur i henhold til formel (I), kan brukes med hovedsaklig lignende resultater.

En kvinnelig menneskelig pasient som veier 60 kg og lider av revmatoid artritt, behandles i henhold til en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Nærmere bestemt administreres i 2 år en kur med tre tabletter daglig oralt til pasienten.

Etter avsluttet behandlingsperiode undersøkes pasienten, og viser seg å ha nedsatt betennelse og forbedret bevegelighet uten ledsagende smerter.

Eksempel B

En kapsel for oral administrasjon ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles, omfattende:

Et menneske av hannkjønn som veier 90 kg og lider av osteoartritt, behandles i henhold til en fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse. Nærmere bestemt administreres i 5 år én kapsel som inneholder 70 mg av forbindelsen fra eksempel 3 daglig til pasienten.

Etter avsluttet behandlingsperiode undersøkes pasienten ved ortoskopi, og det viser seg at erosjonen/fibrillasjonen av leddbrusken ikke har fremskredet ytterligere.

Eksempel C

En saltvann-basert sammensetning for lokal administrasjon ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles, omfattende:

En pasient med dyp korneal abrasjon påfører dråpene på hvert øye to ganger daglig. Groingen fremskyndes uten visu-elle følgetilstander.

Eksempel D

En topisk sammensetning for lokal administrasjon ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles, omfattende:

En pasient som lider av kjemiske forbrenninger, påfører sammensetningen hver gang han skifter bandasje (b.i.d.). Arrdannelsen reduseres vesentlig.

Eksempel E

En inhalasjonsaerosolsammensetning ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles, omfattende:

En asthma-pasient sprøyter 0,01 ml gjennom en pumpeaktiva-tor og inn i munnen mens han inhalerer. Asthma-symptomene avtar.

Eksempel F

En topisk oftalmisk sammensetning ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles, omfattende:

En menneskelig pasient av hannkjønn som veier 90 kg og lider av korneale ulcerasjoner, behandles i henhold til en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Nærmere bestemt administreres i 2 måneder en saltvannoppløsning som inneholder 10 mg av forbindelsen fra eksempel 5, til det rammede øye av pasienten to ganger daglig.

Eksempel G

En sammensetning for parenteral administrasjon fremstilles, omfattende:

Bærer:

Natriumcitratbuffer med

(prosent beregnet på bærerens vekt):

De ovennevnte ingredienser blandes, og det dannes en suspensjon. Ca. 2,0 ml av suspensjonen administreres ved injeksjon til et menneske med en pre-metastatisk svulst. In-jeksjonsstedet er vis-å-vis svulsten. Denne dosering gjen-tas to ganger daglig i ca. 30 dager. Etter 3 0 dager avtar sykdommens symptomer, og doseringen nedsettes gradvis for å vedlikeholde pasientens tilstand.

Eksempel H

Det fremstilles en munnvann-sammensetning:

En pasient med tannkjøtt-sykdom bruker l ml av munnvannet tre ganger daglig for å forebygge ytterligere oral degenerasjon.

Eksempel I

En drops-sammensetning fremstilles:

En pasienter tar dropsene for å forebygge løsning av et im-plantat i overkjeven. Andre forbindelser som har en struktur i henhold til formel (I), kan brukes med hovedsaklig lignende resultater.

Eksempel J

Tyggegummi-sammensetning

En pasient tygger tyggegummien for å forebygge at tannpro-tesene løsner.

Eksempel K

Sammensetningen fremstilles ved å først blande 80 kg glycerin og all benzylalkoholen, og å oppvarme til 65 °C, deretter langsomt sette til og blande sammen metylparaben, pro-pylparaben, vann, xantan-gummi og guar-gummi. Bland sammen disse ingredienser i ca. 12 minutter med en "in-line mixer" fra Silverson. Sett deretter langsomt til de følgende ingredienser i den følgende rekkefølge: resten av glycerinet, sorbitol, antiskummemiddel C, kalsiumkarbonat, sitronsyre og sakkarose. Slå sammen smakstoffer og kjølemidler adskilt, og sett dem deretter langsomt til de andre ingredienser. Rør om i ca. 40 minutter.

Pasienten tar formuleringen for å forebygge en oppblussing av kolitt.

Alle publikasjoner som ble oppført heri, innlemmes hermed heri ifølge henvisning.

Selv om bestemte utførelser av foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet, vil det være åpenbart for fagmannen at det kan gjøres forskjellige endringer og modifikasjoner av foreliggende oppfinnelse uten å fravike fra idéen og rammen for oppfinnelsen. De vedlagte krav er ment å skulle dekke alle slike modifikasjoner som ligger innen rammen for oppfinnelsen.

Claims

1. Forbindelse som har en struktur i henhold til formel (I) hvor Ar betyr fenyl eventuelt substituert med en substituent valgt fra Ci-C6 alkyl, Ci- Ce alkoksy, fenoksy, ha-logensubstituert fenoksy, pyridyloksy, pyridyl, Ci-C6 alkoksy Ci-C6 alkoksy eller halogen; eller Ar betyr tienyl eventuelt substituert med pyridyl; Ri betyr H; R2 betyr hydrogen; W betyr intet; Y betyr hydrogen; en eller flere tioalkyl {-SR hvori R er Ci-C6 alkyl), en eller flere C!-C6 alkyl, eller en eller flere C^- Ce alkoksy; Z betyr en spiroenhet valgt blant hvor Rx og Ry begge er fraværende, H eller Ci-C6 alkyl; Ra og Rb er H, Ci-C6 alkyl, fenyl Ci-Cs alkoksy, OH, eller Ra og Rb sammen med c-atomet de er bundet til danner en oksygruppe, eller Ra og Rb sammen med c-atomet de er bundet til danner en spirotilknyttet dioksinring; eller Ra og Rb sammen med c-atomet de er bundet til danner en C3-C7 cykloalkylring; eller Ra og Rb sammen med c-atomet de er bundet til danner en Ci-C6 alkylen. Rc og Ra er Ci-C6 alkyl eller sammen med karbonatomene de er knyttet til danner en cykloheksylring eller en fenylgruppe; Re er Ci-C6-alkoksykarbonyl eller =0; X er 0, S eller CH2; n' er 0, 1 eller 2; n betyr 1-3, en optisk isomer, diastereomer eller enantiomer med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller et biohydrolyserbart amid, en ester eller et imid derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori Y uavhengig betyr én eller flere av hydrogen, tioalkyl eller Ci-C6 alkoksy.

3. Forbindelse ifølge et av de forutgående krav, hvori Ar betyr fenyl substituert med Ci-Ce alkoksy eller halogen.

4. Forbindelse ifølge et av de forutgående krav, hvori Z har ett eller flere heteroatomer valgt fra oksygen og svovel .

5. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av de forutgående krav ved fremstilling av en farmasøytisk sammensetning.