NO314080B1 - NMDA (N-metyl-D-aspartat) antagonister, farmasöytisk preparat inneholdendedisse og anvendelse derav for fremstilling av et medikament - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot nye, eksitatoriske aminosyreantagonister {heretter angitt som forbindel-

ser av formel (1)). Disse nye antagonister er anvendbare som NMDA- (N-metyl-D-aspartat) antagonister og binder preferensi-

elt til det stryknin-insensitive glysinbindingssete på NMDA-reseptorkomplekset assosiert med behandling av et utall sykdomstilstander. Et annet aspekt ved oppfinnelsen er rettet mot anvendelse av forbindelsene av formel (1) for fremstilling av farmasøytiske preparater.

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår en ny klasse av NMDA-antagonister som er kjennetegnet ved at den har formelen:

hvori

X er hydroksy, danner med det tilstøtende C(0) en fysiologisk akseptabel ester, hvori X kan være representert ved -0RB; hvori R8 er representert ved Ci-C4-alkyl;

Y er hydroksy, danner med det tilstøtende C(0) en fysiologisk akseptabel ester hvori Y kan være representert ved -0RB eller NR9Ri0; hvori Re er representert ved Ci-C4-alkyl; R9 og R10 er hydrogen eller danner med det tilstøtende C(0) et fysiologisk akseptabelt amid ;

R er fra 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, d-C4-alkyl og halogen;

Ri er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og 0.-C4-alkyl;

R2 er et radikal valgt fra gruppen bestående av

hvori

R3 er Ci-C4-alkyl;

R4 er hydrogen;

Rs er Ci-C4-alkyl;

R6 er Ci-C4-alkyl;

R7 er hydrogen;

og farmasøytisk akseptable addisjonssalter derav.

Som anvendt i foreliggende beskrivelse, angir: uttrykket "Ci-C4-alkyl" et forgrenet eller rettkjedet alkylradikal inneholdende fra 1-4 karbonatomer, slik som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sek.-butyl, iso-butyl, t-butyl og lignende; uttrykket "Ci-C4-alkoksy" et forgrenet eller rettkjedet alkoksyradikal inneholdende fra 1-4 karbonatomer, slik som metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, n-butoksy, sek.-butoksy,-isobutoksy, t-butoksy og lignende; uttrykket "halogen" et fluoratom, et kloratom, et bromatom eller et jodatom; betegnelsen

en binding for hvilken stereo-

kjemien ikke er angitt;

som anvendt i fremstillingene og eksemplene, betegner uttrykket "mg" milligram; uttrykket "g" angir gram; uttrykket "kg" angir kilogram; uttrykket "mmol" angir millimol; uttrykket "mol" angir mol; uttrykket "ml" angir milliliter; uttrykket "1" angir liter; uttrykket "°C" angir grader celsius; uttrykket "smp." angir smeltepunkt; uttrykket "dek." angir dekomponering; uttrykket "Rf" angir retensjonsfaktor; uttrykket "M" angir molar; uttrykket "kg/cm<2>" angir kilogram pr. kvadratcentimeter; uttrykket "saltvann" angir en mettet, vandig løsning av natriumklorid;

uttrykket "farmasøytisk akseptable addisjonssalter" enten et syreaddisjonssalt eller et basisk addisjonssalt.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter" er beregnet på å gjelde ethvert ikke-toksisk, organisk eller uorganisk addisjonssalt av baseforbindelsene representert ved formel (1) eller ethvert av dets mellomprodukter. Illustrative, uorganiske syrer som danner egnede salter, innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, og sure metallsalter slik som natriummonohydrogenortofosfat og kaliumhydrogensulfat. Illustrative, organiske syrer som danner egnede salter, innbefatter mono-, di- og trikarboksylsyrene. Eksempler på slike syrer er f.eks. eddiksyre, glykolsyre, melkesyre, pyruvsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, fumar-syre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, benzosyre, hydroksybenzosyre, fenyleddik-syre, kanelsyre, salisylsyre, 2-fenoksybenzosyre, og sulfon-syrer slik som p-toluensulfonsyre, metansulfonsyre og 2-hydroksyetansulfonsyre. Slike salter kan eksistere i enten en hydratisert eller hovedsakelig vannfri form. Generelt er syre-addisjonssaltene av disse forbindelser løselige i vann og forskjellige hydrofile, organiske løsningsmidler, og utviser i sammenligning med deres frie baseformer generelt høyere smel-tepunkter.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable, basiske addisjonssalter" er beregnet på å gjelde ethvert ikke-toksisk, organisk eller uorganisk, basisk addisjonssalt av forbindelsene representert ved formel (1), eller ethvert av dets mellomprodukter. Illustrative baser som danner egnede salter, innbefatter alkalimetaller eller jordalkalimetaller eller -hydroksider slik som natrium-, kalium-, kalsium-, magnesium-eller bariumhydroksider; ammoniakk, og alifatiske, sykliske eller aromatiske, organiske aminer slik som metylamin, dimetylamin, trimetylamin og pikolin.

Forbindelsene av formel (1) eksisterer som geomet-riske isomerer. Enhver henvisning i foreliggende beskrivelse til en av forbindelsene av formel CD er ment å omfatte enten en spesifikk, geometrisk isomer eller en blanding av isomerer. De spesifikke isomerer kan separeres og gjenvinnes ved teknikker kjent innen faget, slik som kromatografi og selektiv krystallisering.

Som med enhver gruppe av strukturelt beslektede forbindelser som utviser en bestemt generisk anvendelighet, er visse grupper og konfigurasjoner foretrukne for forbindelsene av formel (1) i deres sluttelige anvendelse.

Foretrukne utførelsesformer av formel (1) er angitt nedenfor: 1) Forbindelser hvori R2 er et radikal valgt fra gruppen bestående av

hvori

R<3> er Ci-Ci-alkyl; og

Rs er Ci-C4-alkyl; 2) forbindelser hvori X er valgt fra gruppen bestående av hydroksy og Ci-C4-alkoksy ; 3) forbindelser hvori Y er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, Ci-C4-alkoksy og -NH2; 4) forbindelser hvori X er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, metoksy og etoksy; 5) forbindelser hvori Y er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, metoksy, etoksy og -NH2; 6) forbindelser hvori Y er hydroksy; 7) forbindelser hvori X er hydroksy;

Foretrukne forbindelser er:

(E)- eller (Z)-2-(3-acetamidofenyl)-3 -(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller en blanding

derav;

(E)- eller (2)-2-{3-benzamidofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller en blanding

derav;

(E)- eller (Z)-2-(3 -(N-karbometyloksyamino)fenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller

en blanding derav;

(E)- eller (Z)-2-(3-(N-karboetyloksyamino)fenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller

en blanding derav;

(E)- eller (Z)-2-(3-(N-karboisopropyloksyamino)fenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller

en blanding derav,-

(E) - eller (Z)-2-(3-metylsulfonylamidofenyl)-3-{2-karboetoksy-4, 6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller en blanding

derav;

CE)-2-(3-acetamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)propensyre; (E)-2-(3-benzamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)propensyre; (E)-2-(3-(N-karbometyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-y1-2-karboksylsyre)propensyre; (E)-2-(3-(N-karboetyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2- karboksylsyre)propensyre; (E)-2-(3-(N-karboisopropyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3- yl-2-karboksylsyre)propensyre; (E)-2-(3-metylsulfbnylamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)propensyre;

(Z)-2-{3-acetamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)propensyre,-{Z)-2-(3-benzamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)propensyre;

(Z)-2-(3-(N-karbometyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-y1-2 -karboksylsyre)propensyre;

(Z)-2-(3-(N-karboetyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2- karboksylsyre)propensyre;

(Z)-2-(3-(N-karboisopropyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3- yl-2-karboksylsyre)propensyre og

(Z)-2-(3-metylsulfonylamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)propensyre.

En generell synteseprosedyre for fremstilling av disse forbindelser av formel (1) er angitt i reaksjonsskjema 1. I reaksjonsskjema 1 er reagensene og utgangsmaterialene lett tilgjengelige for fagmannen. I reaksjonsskjema 1 er alle substituenter som tidligere definert, med mindre annet er angitt.

I reaksjonsskjema 1, valgfritt trinn 1, alkyleres et egnet 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2) for å gi et 2-(N-alkylaminofenyl)-3-(indol-3-yl)pro-pensyrederivat av struktur (2a) hvori Ri er Ci-C4-alkyl. Et egnet 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2) kan alkyleres ved kontakt med et egnet alkyleringsmiddel, reduktiv aminering, eller reduksjon av et acylert 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (3) og anvendelse av et egnet reduksjonsmiddel.

Et egnet 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederi-vat av struktur (2) er et hvori R er som ønsket i sluttproduktet av formel (1) , Pgi er X som ønsket i sluttproduktet av formel (1) eller gir etter avbeskyttelse og/eller funksjonalisering som nødvendig, opphav til X som ønsket i sluttproduktet av formel (1) , Pg2 er Y som ønsket i sluttproduktet av formel (1) eller gir etter avbeskyttelse og/eller funksjonalisering som nødvendig, opphav til Y som ønsket i sluttproduktet av formel (1) , og Pg3 er hydrogen eller en beskyttende gruppe som fjernes for å gi et sluttprodukt av formel (1), eller muliggjør selektiv avbeskyttelse og funksjonalisering etter behov for å inkorporere X og Y som ønsket i sluttproduktet av formel (1). Egnede 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propen-syrederivater av struktur (2) fremstilles lett som beskrevet her og i US patentskrift 5 519 048, som herved er inkorporert ved referanse.

Et egnet alkyleringsmiddel er et som muliggjør over-føring av en Ci-C4-alkylgruppe. Egnede alkyleringsmidler innbefatter alkylhalogenider, f.eks. metyljodid, etyljodid, propyl-jodid, butyljodid, etylbromid, propylbromid, butylbromid, pro-pylklorid, butylklorid. Et egnet aldehyd er et som danner et Ci-C4-alkylamin etter reduktiv alkylering, f.eks. formaldehyd, acetaldehyd, propionaldehyd og butyraldehyd.

Eksempelvis bringes et egnet 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2) i kontakt med 1 til 2 molar ekvivalenter av et egnet alkylhalogenid. Reaksjonen utføres i et egnet løsningsmiddel slik som kloroform, dimetylformamid eller acetonitril. Reaksjonen utføres under anvendelse av en egnet base slik som trietylamin, diisopropyletylamin eller natriumbikarbonat. Reaksjonen utføres generelt ved temperaturer fra omgivende temperatur til løsningsmidlets til-bakeløpstemperatur. Reaksjonen krever generelt fra 1 time til 120 timer. Produktet kan isoleres ved teknikker velkjente innen faget slik som ekstraksjon og fordampning. Produktet kan deretter renses ved teknikker velkjente innen faget slik som kromatografi, triturering eller omkrystallisering.

Alternativt bringes f.eks. et egnet 2 -(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2) i kontakt med et egnet aldehyd i en reduktiv aminering. Reduktive amineringer under anvendelse av aminer og aldehyder er velkjente innen faget. Reaksjonen utføres under anvendelse av et molart overskudd av natriumborhydrid eller natriumcyanborhydrid hvor natriumcyanborhydrid er foretrukket. Reaksjonen utføres i et egnet løsningsmiddel slik som metanol, dimetylformamid eller etanol. pH på reaksjonsblåndingen kan kreve justering som beskrevet i R. F. Borch et al., J., Am. Chem. Soc. 2897-2904

(1971). Reaksjonen utføres ved temperaturer på fra 0 °C til 50 °C. Reaksjonen krever generelt 2 til 24 timer. Produktet kan isoleres og renses ved teknikker velkjente innen faget, slik som ekstraksjon, fordampning, kromatografi og omkrystallisering. Alternativt kan et 2-(N-alkylaminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2a) hvori Ri er Ci-C4-alkyl, fremstilles ved reduksjon av et egnet acylert 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (3) hvori R2 er formyl, acetyl, propionyl, butyryl og lignende. Et egnet acylert 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (3) kan fremstilles som beskrevet i reaksjonsskjema 1, trinn 2, nedenfor. Eksempelvis kan acylert 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (3) hvori R2 er formyl, acetyl, propionyl og butyryl, reduseres for å gi N-metyl-, N-etyl-, N-propyl- og N-butylderivatene av 2-(N-alkylaminofen-yl) -3-(indol-3-yl)propensyrederivater. Reaksjonen utføres under anvendelse av et molart overskudd av et egnet reduksjonsmiddel slik som boran eller et borankompleks, slik som borandimetylsulfid. Reaksjonen utføres under anvendelse av et egnet løsningsmiddel slik som dietyleter eller tetrahydrofuran. Reaksjonen utføres ved temperaturer fra omgivende temperatur til løsningsmidlets tilbakeløpstemperatur. Reaksjonen krever generelt fra 2 til 48 timer. Produktet kan isoleres og renses ved teknikker velkjente innen faget, slik som reaksjonsstansing, ekstraksjon, fordampning, kromatografi og omkrystallisering . I reaksjonsskjema 1, trinn 2, bringes et egnet 2-{aminofenyl)-3-{indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2) eller et egnet 2-(N-alkylaminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyre-derivat av struktur (2a) i kontakt med et egnet acyleringsmiddel, sulfoneringsmiddel eller karbamoyleringsmiddel for å gi et 2-(amidofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (3) . Et egnet 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederi-vat av struktur (2) eller et egnet 2-(N-alkylaminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2a) er som beskrevet i reaksjonsskjema 1, valgfritt trinn l, ovenfor. Egnede acyleringsmidler, sulfoneringsmidler og karbamoyleringsmidler er slike som overfører gruppen R2 som ønsket i sluttproduktet av formel (1). Egnede acyleringsmidler innbefatter syrehalogenider, syreanhydrider og aktiverte estere av maursyre, Ci-C4-alkylkar-boksylsyrer, benzosyre og substituert benzosyre, f.eks. maursyre -eddiksyreanhydrid, eddiksyreanhydrid, acetylklorid, acetylbromid, n-propionsyreklorid, isopropionsyreklorid, n-butyrylklorid, s-butyrylklorid, t-butyryl, acetyl-O-hydroksy-succinat og lignende, og benzoylklorid, benzoylbromid, 4-fluorbenzoylklorid, 4-klorbenzoylklorid, 4-brombenzoylklorid, 4-trifluormetylbenzoylklorid, 4-metylbenzoylklorid, 4-metok-sybenzoylklorid, 3,4-dimetoksybenzoylklorid, 3,4,5-trimetok-sybenzoylklorid, 2,4-diklorbenzoylklorid og lignende. Egnede sulfoneringsmidler innbefatter Ci-C4-alkylsul-fonylklorider, benzensulfonylklorider og substituerte benzensulfonylklorider, f.eks. metansulfonylklorid, etansulfonyl-klorid, propansulfonylklorid, butansulfonylklorid, benzensul-fonylklorid, 4-metoksybenzensulfonylklorid, 4-klorbenzensul-fonylklorid, 4-metylbenzensulfonylklorid, 4-trifluormetylben-zensulfonylklorid og lignende. Egnede karbamoyleringsmidler innbefatter Ci-C4-alkyl-klorformiater, f.eka. metylklorformiat, etylklorformiat, n-propylklorformiat, isopropylklorformiat, n-butylklorformiat, s-butylklorformiat, t-butylklorformiat og lignende. Eksempelvis bringes et egnet 2-(aminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2) eller et egnet 2-(N-alkylaminofenyl)-3-(indol-3-yl)propensyrederivat av struktur (2a) i kontakt med et egnet acyleringsmiddel, sulfoneringsmiddel eller karbamoyleringsmiddel. Reaksjonen utføres i et egnet løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, diklormetan, kloroform, dimetylformamid eller acetonitril. Reaksjonen utføres under anvendelse av en egnet base slik som piperidin, pyridin, N-metylmorfolin, trietylamin, diisopropyletylamin, kaliumkarbonat, kaliumbikarbonat, natriumbikarbonat eller natriumkarbonat. Reaksjonen utføres generelt ved temperaturer på fra omgivende temperatur til tilbakeløpstemperaturen for løsnings-midlet. Reaksjonen krever generelt fra 1 time til 120 timer. Produktet kan isoleres ved teknikker velkjente innen faget, slik som ekstraksjon og fordampning. Produktet kan deretter renses ved teknikker velkjente innen faget, slik som kromato-graf i, triturering eller omkrystallisering.

I reaksjonsskjema 1, valgfritt trinn 3, kan produktet av struktur (3) avbeskyttes og/eller funksjonaliseres under

anvendelse av teknikker som er velkjente innen faget, for å gi forbindelser av formel (1). Disse teknikker innbefatter hydrolyse av estere, selektiv hydrolyse av estere, omestring, amid-ering av aktiverte esterforlatende grupper, og forestring av

aktiverte esterforlatende grupper.

Som beskrevet i reaksjonsskjema l, kari forbindelsene av formel (1) fremstilles ved å underkaste en forbindelse (3) en egnet funksjonaliseringsreaksjon som innfører den egnede funksjonalitet ved 2-stillingen av indolkjernen og/eller ved 1-stillingen av propensyren, og derved danne den ønskede forbindelse av formel (1).

Funksjonaliseringsreaksjonene kan utføres under anvendelse av teknikker velkjente innen faget. Eksempelvis kan esterfunksjonaliteter tilføyes til 2-stillingen av indolkjernen og/eller ved 1-stillingen av propensyren under anvendelse av et utall forestringsteknikker. En egnet forestringsteknikk omfatter å bringe den egnede forbindelse av struktur (3) hvori Pgi og Pg2 er Ci-C4-alkylfunksjoner, i kontakt med et overskudd av en alkohol av formel XOH eller YOH hvori X og Y er som definert for formel (1). Reaksjonen utføres typisk i nærvær av et overskudd av en base slik som kaliumkarbonat. Reaksjonen utføres typisk ved en temperatur varierende fra romtemperatur til tilbakeløpstemperaturen i et tidsrom varierende fra 1 time til 24 timer. Produktet kan isoleres og renses ved teknikker velkjente innen faget, slik som reaksjonsstansing, ekstraksjon, fordampning, kromatografi og omkrystallisering.

Amider kan også lett fremstilles ved å bringe en forbindelse av struktur (3) hvori Pgx og Pg2 er Ci-C4-alkyl, i kontakt med et overskudd av ammoniakk eller et mono- eller di-alkylamin svarende til den ønskede X- eller Y-substituent, ved en temperatur på fra 0-100 °C i et tidsrom varierende fra 1-4 8 timer under anvendelse av aminet som løsningsmiddel eller i et inert løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran. De resulterende amidderivater av formel (1) kan deretter isoleres og renses ved teknikker velkjente innen faget, slik som ekstraksjon, fordampning, kromatografi og omkrystallisering.

Alternativt kan amidet dannes ved anvendelse av aktive esterforlatende grupper. Dannelse og anvendelse av aktive esterforlatende grupper anvendt i funksjonaliseringsreak-sjoner, er velkjent innen faget. Aktive esterforlatende grupper innbefatter, men er ikke begrenset til, anhydrider, blan-dede anhydrider, syreklorider, syrebromider, 1-hydroksybenzo-triazolestere, 1-hydroksysuccinimidestere eller de aktiverte mellomprodukter dannet i nærvær av koblingsreagenser slik som disykloheksylkarbodiimid, 1-(3-dimetylaminopropyl)3-etylkar-bodiimid og 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydrokinolon. Aktive esterforlatende grupper kan fremstilles og isoleres før deres anvendelse, eller kan fremstilles og anvendes uten iso-lering for å danne fysiologisk akseptable estere eller fysiologisk akseptable amider.

Som det klart fremgår for fagmannen, hvis X og Y ikke begge er representert ved den samme funksjonalitet i sluttproduktet, vil det deretter være nødvendig å utføre avbeskyttel-ses- og funksjonaliseringsreaksjonene på en sekvensvis måte under anvendelse av egnede beskyttende grupper slik som de som er beskrevet i Protecting Groups in Organic Synthesis, T. Greene. Dette kan gjøres ved anvendelse av teknikker som er kjent innen faget; D.B. Bryan et al., J. Am. Chem. Soc, 99, 2353 (1977); E. Wuensch, Metnoden der Organischen Chemie (Houben-Weyl), E. Mueller, red., George Thieme Verlag, Stutt-gart, 1974, vol. 15; M.G. Saulnierand og G.W. Gribble, J. Org. Chem., 47, 2810 (1982); Y. Egawa et al., Chem. Pharm. Bull.,

7, 896 (1963); R. Adams og L.H. Ulich, J. Am. Chem. Soc, 42, 599 (1920); og J. Szmuszkoviocz, J. Org. Chem., 29, 834

(1964) .

Eksempelvis kan en forbindelse av formel (1) hvori Y er et fysiologisk akseptabelt amid og X er en fysiologisk akseptabel ester eller -OH, fremstilles fra en forbindelse av struktur (3) hvori Pg2 er t-butyl-O- og Pgi er en fysiologisk akseptabel ester forskjellig fra t-butyl eller en hydrolyserbar ester. Selektiv fjerning av t-butylgruppen gir en forbindelse av struktur (3) hvori Pg2 er -OH og Pgi er en fysiologisk akseptabel ester forskjellig fra t-butyl-O- eller en hydrolyserbar ester som kan amideres via dannelse av en aktivert esterforlatende gruppe, etterfulgt av addisjonen av et egnet amin som velkjent innen faget. Et egnet amin er et som gir et fysiologisk akseptabelt amid, Y, som ønsket i sluttproduktet av formel (1). Egnede aminer innbefatter, men er ikke begrenset til, ammoniakk, metylamin, dimetylamin, etylamin, dietyl-amin, propylamin, butylamin, anilin, 4-kloranilin, N-metylani-lin, benzylamin, fenetylamin, morfolin, piperazin, piperidin, N-metylpiperazin, tiomorfolin, pyrrolidin og N-metylbenzyl-amin. Dannelse av en aktiv esterforlatende gruppe kan kreve beskyttelse av indol NH under anvendelse av en egnet beskyttende gruppe, slik som benzensulfonyl, p-toluensulfonyl, tri-metylsilyl, trimetylsilyletoksymetyl og lignende. I tilfeller hvori indol NH krever beskyttelse, gjøres dette best før fjerning av t-butyl fra Pg2. Ytterligere funksjonalisering eller hydrolyse gir en forbindelse av formel (1) hvori Y er et fysiologisk akseptabelt amid og X er en fysiologisk akseptabel ester eller -OH. Etter funksjonaliseringen gir fjerning av den

indol NH-beskyttende gruppe en forbindelse av formel (1).

På lignende måte kan en forbindelse av formel (1) hvori X er et fysiologisk akseptabelt amid og Y er en fysiologisk akseptabel ester eller -OH, fremstilles fra en forbindelse av struktur (3) hvori Pgx er t-butyl-O- og Pg2 er en fysiologisk akseptabel ester forskjellig fra t-butyl-O- eller en hydrolyserbar ester.

Forbindelsene av formel (1) hvori X og Y er -OH, kan fremstilles fra en forbindelse av struktur (3) hvori Pgx og Pg2 er Ci-Cii-alkoksy, eller en aktivert esterforlatende gruppe, ved avbeskyttelse under anvendelse av et molart overskudd av et egnet reagens slik som litiumhydroksid, natriumhydroksid, kaliumhydroksid, natriumbikarbonat, natriumkarbonat, eller kaliumkarbonat, hvor litiumhydroksid, natriumhydroksid, kaliumhydroksid er foretrukne, og hvor litiumhydroksid er mest foretrukket. Disse avbeskyttelser utføres i et egnet løsnings-middel slik som metanol, etanol, blandinger av metanol og vann, blandinger av etanol og vann, blandinger av tetrahydrofuran og vann, eller vann. Reaksjonen utføres typisk ved en temperatur varierende fra romtemperatur til tilbakeløpstemp-eraturen, i et tidsrom varierende fra 1 time til 24 timer. Etter at reaksjonen er fullført, kan det ønskede produkt av formel (1) gjenvinnes ved teknikker velkjente innen faget, slik som fordampning, utfelling ved justering av pH på løsnin-gen med en egnet syre slik som saltsyre, eddiksyre, etc, ekstraksjon og omkrystallisering.

De etterfølgende eksempler og fremstillinger repres-enterer typiske synteser av forbindelsene av formel (1).

Fremstilling 1. 1

3- formyl- 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol

Kombiner 300 g 3,5-diklorfenylhydrazin og 2 1 etanol. Tilsett 153,6 ml etylpyruvat og 25 ml svovelsyre. Fordamp i vakuum etter 3 timer under dannelse av et residuum. Dekk residuet med etylacetat og vann. Tilsett fast natriumbikarbonat inntil det vandige lag er nøytralisert. Separer lagene og ekstraher det vandige lag med etylacetat. Kombiner de organiske lag, tørk over MgS04, filtrer og fordamp i vakuum under dan-

neise av etylpyruvat-3,5-diklorfenylhydrazon.

Kombiner 100 g pyruvat-3,5-diklorfenylhydrazon og

2 kg polyfosforsyre. Oppvarm på et dampbad. Stopp oppvarmingen etter 5 timer og tilsett langsomt 100 g is for å uttynne løs-ningen. Hell reaksjonsblandingen over på is under dannelse av en vandig suspensjon. Ekstraher den vandige suspensjon tre ganger med etylacetat. Kombiner de organiske lag, tørk over MgS04, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et fast materiale. Triturer det faste materiale med dietyleter, filtrer og tørk under dannelse av 2-karboetoksy-4,6-diklorindol.

Kombiner 2-karboetoksy-4,6-diklorindol (20,0 g, 0,077 mol) og dimetylformamid (9,0 ml, 0,117 mol) i 100 ml dikloretan. Tilsett fosforylklorid (18,0 g, 0,117 mmol). Oppvarm til tilbakeløpskokning. Avkjøl reaksjonsblandingen etter 3,5 timer til omgivende temperatur under dannelse av et fast materiale. Oppsamle det faste materiale ved filtrering, skyll med diklormetan. Kombiner det faste materiale med vandig 1 M natriumacetatløsning og omrør. Filtrer etter 1 time, skyll med vann og tørk under dannelse av tittelforbindelsen.

Fremstilling 1. 2

3 - formyl- 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol

Kombiner 2-karboetoksy-4,6-diklorindol (10,0 g, 0,039 mol) og dimetylformamid (4,5 ml, 0,057 mol) i 20 ml dikloretan. Tilsett fosforylklorid (8,9 g, 0,058 mmol). Oppvarm til 80 °C. Avkjøl reaksjonsblandingen etter 18 timer til omgivende temperatur til et fast materiale. Filtrer det faste materiale og kombiner med vandig 1 M natriumacetatløsning og omrør. Filtrer etter 18 timer, skyll med vann og tørk under dannelse av tittelforbindelsen: smp. 216-217 °C; Rf = 0,24 (silikagel, l/l eter/heksan) ; <X>H NMR (CDC13) 5 10,80 (s, 1H) , 9,40 (br s, 1H), 7,39 (s, 1H), 7,35 (s, 1H), 4,52 (q, 2H, J=7,2 Hz), 1,47 (t, 3H, J=7,l Hz).

Fremstilling 2

3- metoksy- 2-( 3- nitrofenyl) propensyre- metylester

Kombiner (3-nitrofenyl)eddiksyre (20,0 g, 110 mmol) og 125 ml vannfri metanol. Tilsett 7 dråper konsentrert svovelsyre. Oppvarm til 50 °C. Avkjøl til omgivende temperatur etter 14 timer. Fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Fordel residuet mellom vann og dietyleter. Separer det organiske lag og ekstraher med vandig, mettet natriumbikar-bonatløsning og saltvann. Tørk det organiske lag over MgS04 og filtrer. Fordamp langsomt under dannelse av metyl-(3-nitrofen-yDacetat. <X>H NMR (CDC13) 5 8,17 (d, 1H, J=l,l Hz), 8,14 (dd, 1H, J=1,0, 7,7 Hz), 7,63 (dd, 1H, J=l,l, 7,7 Hz), 7,52 (t, 1H, J=7,7 Hz), 3,75 (s, 2H), 3,73 (s, 3H).

Kombiner friskt fremstilt natriummetoksid (9,3 g, 172 mmol) og 125 ml tetrahydrofuran. Avkjøl til 0 °C. Tilsett metylformiat (10,6 ml, 172 mmol). Tilsett dråpevis en løsning av metyl-(3-nitrofenyl)acetat (15,3 g, 78,3 mmol) i 125 ml tetrahydrofuran. Oppvarm reaksjonsblandingen etter at tilset-ningen er fullført til omgivende temperatur. Fordamp i vakuum etter 16 timer under dannelse av et residuum. Oppløs residuet i 125 ml dimetylformamid. Tilsett dråpevis metyljodid

(19,5 ml, 313 mmol). Fortynn reaksjonsblandingen etter 4 timer med etylacetat og ekstraher med vann, mettet, vandig løsning av natriumtiosulfat og saltvann. Tørk over MgS04, filtrer gjennom en plugg av silikagel og eluer med diklormetan under dannelse av tittelforbindelsen: smp. 101-103 °C.

Eksempel 1

( E)- og ( 2)- 2-( 3- nitrofenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol-3- yl) propensyre- metylester

Kombiner 3-metoksy-2-(3-nitrofenyl)propensyre-metylester (13,9 g, 58,8 mmol) og 100 ml 1,2-dikloretan. Tilsett dråpevis trimetylsilyltriflat (11,4 ml, 58,5 mmol) med sprøyte. Tilsett porsjonsvis etter 15 minutter 2-karboetoksy-4,6-diklorindol (11,7 g, 45,2 mmol). Oppvarm til 70 °C. Avkjøl etter 16 timer til omgivende temperatur. Tilsett vandig, mettet natriumbikarbonatløsning. Ekstraher med etylacetat. Separer det organiske lag og ekstraher med vann og saltvann. Tørk det organiske lag over MgS04, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Kromatografer residuet på silikagel og eluer med 1/3 etylacetat/heksan under dannelse av tittelf orbindelsen:' Rf = 0,5 (30% etylacetat/sykloheksan) .

Separer isomerene ved fraksjonert omkrystallisering fra etylacetat/sykloheksan. Først utfelles hovedsakelig Z-isomeren som et gult pulver som deretter kan omkrystalliseres fra eter/sykloheksan under dannelse av Z-isomeren: smp. 178-180 °C; IR (KBr) umaks. 3408, 3316, 1715, 1530, 1443, 1350, 1319, 1238, 1209, 1182 cm<*1>; <1>H NMR (DMSO-d6) 5 12,46 (bs, 1H) , 8,27 (t, 1H, J=l,9 Hz), 8,22 (dm, 1H, J=8,2 Hz), 7,92 (dm, 1H, J=8,0 Hz), 7,71 (t, 1H, J=8,0 Hz), 7,60 (s, 1H), 7,44 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,17 (d, 1H, J=l,7 Hz), 4,26 (q, 2H, J=7,l Hz), 3,41 (s, 3H), 1,23 (t, 3H, J=7,l Hz). Elementæranalyse beregnet for C21H16CI2N2O6: C 54,44; H 3,43; N 6,05. Funnet: C 54,41; H 3,54; N 6,03.

E-isomeren utfelles deretter under dannelse av E-isomeren: smp. 173-175 °C; IR (KBr) umaks. 3399, 3304, 1715, 1556, 1532, 1437, 1350, 1321, 1300, 1242 cm<-1>; ~"H NMR (DMSO-d6) 5 12,35 (bs, 1H), 8,25 (s, 1H), 7,96 (dm, 1H, J=7,6 Hz), 7,86 (m, 1H), 7,39 (t, 1H, J=7,6 Hz), 7,36 (dm, 1H, J=7,6 Hz), 7,33 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,14 (d, 1H, J=l,7 Hz), 4,18 (q, 2H,

J=7,l Hz), 3,81 (s, 3H) , 1,23 (t, 3H, J=7,l Hz)'. Elementæranalyse beregnet for C2iHi6Cl2N20s: C 54,44; H 3,48; N 6,05. Funnet: C 54,55; H 3,41; N 5,93.

Eksempel 2

( E)- og ( Z)- 2-( 3- aminofenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol-3- yl) propensyre- metylester

Kombiner (E)- og (2)-2-(3-nitrofenyl)-3-(2-karboetoksy-4 , 6 -diklorindol -3 -yl) propensyre-metylester (16,2 g, 35 mmol) og 175 ml etylacetat. Tilsett porsjonsvis tinn(II)-kloriddihydrat (47,2 g, 209 mmol). Oppvarm til tilbakeløpskok-ning. Avkjøl reaksjonsblandingen etter 4 timer til omgivende temperatur. Tilsett langsomt vandig, mettet natriumbikarbonat-løsning. Tilsett vann og etylacetat. Separer det vandige lag og ekstraher tre ganger med etylacetat. Kombiner de organiske lag og ekstraher med vandig, mettet natriumløsning. Tørk over MgS04, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Kromatografer residuet på silikagel og eluer med 1/2 etylacetat/heksan under dannelse av tittelforbindelsen: smp. 249-251 °C; <1>H NMR (DMSO-d6) 5 12,36 (s, 1H) , 7,45 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,32 (s, 1H), 7,22 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,05 (t, 1H, J=7,8 Hz), 6,67 (d, 1H, J=l,9 Hz), 6,55-6,62 (m, 2H), 5,16 (s, 1H), 4,27 (q, 2H, J=7,l Hz), 3,39 (s, 3H), 1,25 (t, 3H, J=7,l). Elementæranalyse beregnet for C2iHieCl2N204-2H2O: C 57,09; H 4,22; N 6,34. Funnet: C 56,94; H 4,04; N 6,15. Eksempel 3 ( E)-( Z)- 2-( 3- acetamidofenyl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3- yl- 2- karbok-sylsyre) propensyre

Kombiner (E)- og (Z)-2-(3-acetamidofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester (2,39 g, 4,62 mmol) i 25 ml tetrahydrofuran og 20 ml vann. Tilsett litiumhydroksidhydrat (664 mg, 27,7 mmol). Oppvarm til 70 °C. Fortynn reaksjonsblandingen etter 16 timer med 150 ml vann og surgjør med 1 M saltsyre. Ekstraher med etylacetat og tørk det organiske lag med MgS04. Fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Oppslem residuet i varmt etylacetat, filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen: smp. 270-271 °C (dek.); IR (KBr) umaks. 3414, 3279, 1688, 1613, 1557, 1242 cm"<1>;<X>H NMR (DMSO-ds) 5 12,14 (S, 1H), 9,73 (s, 1H), 8,03 (s, 1H), 7,39 (dd, 1H, J=2,0, 7,7 Hz), 7,31 (d, 1H, J=l,5 Hz), 7,24 (d, 1H, J=2,0 Hz), 7,13 (d, 1H, J=l,5 Hz), 6,94 (t, 1H, J=7,7 Hz), 6,57 (dd, 1H, J=1,0, 7,7 Hz), 1,94 (s, 3H). Elementæranalyse beregnet for C2oHi4Cl2N2Os-0,5 HOac-0,5 etylacetat: C 54,45;

H 3,97; N 5,52. Funnet: C 54,13; H 3,81; N 5,76.

Eksempel 4

( E)- og ( Z)- 2-( 3- benzamidofenyl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3- yl- 2-karboksylsyre) propensyre

Kombiner (E)- og (Z)-2-(3-benzamidofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester (920 mg, 1,43 mmol) i 12 ml tetrahydrofuran og 8 ml vann. Tilsett litiumhydroksidhydrat (205 mg, 8,58 mmol). Oppvarm til 70 °C. Fortynn reaksjonsblandingen etter 16 timer med 150 ml vann og surgjør med 1 M saltsyre. Ekstraher med etylacetat, tørk det organiske lag med MgS04 og fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Omkrystalliser residuet fra etylacetat/heksan under dannelse av tittelforbindelsen: smp. 237-238 °C (dek.);

IR (KBr) umaks. 3420, 3275, 1686, 1611, 1537, 1234, 1225 era"1;

■H NMR (DMSO-ds) 5 12,16 {s, 1H), 10,07 {s, 1H), 8,06 (s, 1H), 7,95-7,85 (m, 2H), 7,60-7,45 (m, 4H), 7,31 (d, 1H, J=l,8 Hz) , 7,13 (d, 1H, J=l,8 Hz), 6,94 (t, 1H, J=7,7), 6,65 (dd, 1H, J=l,0, 7,7 Hz).

Eksempel 5

( E)- og ( Z)- 2-( 3-( N- karbometyloksyamino) fenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- metylester

Kombiner (E)- og (Z)-2-(3-aminofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester (1,19 g,

2,74 mmol) og pyridin (0,27 ml, 3,3 mmol) i 10 ml diklormetan. Tilsett metylklorformiat (0,25 ml, 3,3 mmol). Stans reaksjonen etter 20 timer med vann og fortynn med diklormetan. Ekstraher den fortynnede reaksjonsblanding to ganger med diklormetan. Kombiner de organiske lag, ekstraher med vann, tørk over MgS04, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Omkrystalliser residuet fra diklormetan, filtrer, bibehold modervæskene og tørk under dannelse av E-isomeren: smp. 192-194 °C; IR (KBr) umaks. 3293, 1742, 1705, 1611, 1553, 1441, 1321, 1300, 1285, 1240 cm"<1>;<X>H NMR (CDCl3) 5 10,61 (bs, 1H), 8,16 (s, 1H), 7,25 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,19 (bs, 1H), 7,04 (bs, 1H), 7,01 (d, 1H, J-1,7 Hz), 6,93 (t, 1H, J=l,7 Hz), 6,64 (d, 1H, J=7,6 Hz), 4,21 (q, 2H, J=7,l Hz), 3,79 (s, 3H), 3,64 (s, 3H), 2,19 (bs, 1H), 1,28 (t, 3H, J=7,l Hz). Elementæranalyse beregnet for C23H20Cl2N2O6: C 56,23; H 4,10; N

5,70. Funnet: C 56,12; H 4,08; N 5,67.

Fordamp de bibeholdte modervæsker og kromatografer på silikagel og eluer med sykloheksan/etylacetat, 2/1, under dannelse av tittelforbindelsen: smp. 87-92 °C; IR (KBr) umaks. 3337, 1705, 1611, 1555, 1545, 1443, 1319, 1300, 1283,

1238 cm"<1>; <1>H NMR (CDCI3) 5 9,34 (bs, 1H) , 9,15 (bs, 1H) , 8,20 (s, 1H), 7,53 (bt, 1H, J=l,7 Hz), 7,44 (m, 1H), 7,43 (s, 1H), 7,34 (t, 1H, J=8,0 Hz), 7,21 (dt, 1H, J=7,6, 1,4 Hz), 7,18 og 7,16 (2d, 3H, J=l,7 Hz), 7,10 (d, 2H, J=l,7 Hz), 7,08 (bt, 1H, J=l,7 Hz), 7,00 (t; 1H, J=8,0 Hz), 6,76 (bs, 1H), 6,73 (dt, 1H, J=7,7, 1,3 Hz), 6,50 (bs, 1H), 4,33 (q, 2H, J=7,l Hz), 4,28 (q, 2H, J=7,l Hz), 3,85 (s, 3H), 3,79 (s, 3H), 3,68 (s, 3H), 3,56 (bs, 3H), 1,34 (t, 3H, J=7,l Hz), 1,31 (t, 3H, J=7,l Hz).

Eksempel 6

( E) og ( Z)- 2-( 3-( N- karbometyloksyamino) fenyl)- 3-( 4, 6- diklorin-do1- 3- yl- 2- karboksylsyre) propensyre

Kombiner (E)- og (Z)-2-(3-(N-karbometyloksyamino)fen-yl) -3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester (1,11 g, 2,26 mmol) i 24 ml tetrahydrofuran og 16 ml vann. Tilsett litiumhydroksidhydrat (410 mg, 17,2 mmol). Oppvarm til 70 °C. Fortynn reaksjonsblandingen etter 16 timer med 150 ml vann og surgjør med 1 M saltsyre. Ekstraher med etylacetat, tørk det organiske lag og MgS04 og fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Kromatografer residuet på silikagel og eluer med diklormetan/eddiksyre, 9/1, under dannelse av et andre residuum. Omkrystalliser det andre residuum fra etylacetat/sykloheksan under dannelse av tittelforbindelsen: smp. 250 °C (dek.); 3372, 3081, 1688, 1609, 1589, 1539, 1443, 1294, 1240, 1175 cm'<1>;<1>H NMR (DMS0-d6) 5 12,86 (bs, 2H) , 12,10 (s, 1H), 9,43 (s, 1H), 8,05 (s, 1H), 7,32 (d, 1H, J=l,8 Hz), 7,2 (m, 2H), 7,12 (d, 1H, J-1,8 Hz), 6,96 (t, 1H, J=7,9 Hz), 6,59 (dt, 1H, J=7,7, 1,3 Hz), 3,59 (s, 3H).

Eksempel 7

( E)- og ( Z)- 2-( 3- metylsulfonylamidofenyl)- 3-( 2- karboetoksy-4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- metylester

Kombiner (E)- og (Z)-2-(3-aminofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester (1,12 g,

2,58 mmol) og pyridin (0,25 ml, 3,1 mmol) i 10 ml diklormetan. Avkjøl til 0 °C under anvendelse av et isbad. Tilsett metansulfonylklorid (0,24 ml, 3,1 mmol). Fortynn etter 90 minutter med vann og diklormetan. Separer det organiske lag, ekstraher med vann, tørk over MgS04 og fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Kromatografer residuet på silikagel og eluer med diklormetan/etylacetat, 7/1, under dannelse av tittelforbindelsen: IR (KBr) umaks. 3410, 3297, 1703, 1609, 1437, 1321, 1240, 1152, 980 cm<-1>; <l>H NMR (CDCl3) 5 E-isomer: 9,37 (bs, 1H), 8,24 (s, 1H), 7,22 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,07 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,0-6,9 (m, 4H), 6,65 (bs, 1H), 4,31 (q, 2H, J=7,2 Hz), 3,87 (s, 3H), 2,60 (s, 3H), 1,36 (t, 3H, J=7,2 Hz); Z-isomer: 9,32 (bs, 1H), 7,48 (s, 1H), 7,4-7,3 (m, 4H), 7,25 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,12 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,10 (m, 1H), 4,35 (q, 2H, J=7,2 Hz), 3,53 (s, 3H), 3,06 (s, 3H), 1,32 (t, 3H,

J=7,2 Hz).

Eksempel 8

( E)- og ( 2)- 2-( 3- metylsulfonylamidofenyl)- 3-( 4, 6- diklorindol-3- yl- 2 - karboksylsyre) propensyre

Fremstill ved metoden ifølge eksempel 4 under anvendelse av (E)- og (Z)-2-(3-metylsulfonylamidofenyl)-3-(2-karboetoksy-4, 6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester (1,17 g, 2,29 mmol) under dannelse av tittelforbindelsen: smp. >270 °C; IR (KBr) umaks. 3418, 3300, 3200, 3094, 1686, 1615, 1319, 1306, 1240, 1140, 980 cm"<1>; <1>H NMR (DMSO-d6) C 12,93 (bs, 2H) , 12,18 (s, 1H), 9,44 (s, 1H), 8,07 (s, 1H), 7,32 (d, 1H,

J=l,7 Hz), 7,13 (d, 1H, J=l,7 Hz), 7,08 (dt, 1H, J=7,7, 0,7 Hz), 6,9 (m, 2H), 6,80 (dm, 1H, J=7,7 Hz), 2,48 (s, 3H). Elementæranalyse beregnet for C19H14CI2N2O6S: C 48,63; H 3,01; N 5,97. Funnet: C 48,67; H 3,18; N 5,71.

Eksempel 9

( E)- og ( Z)- 2-( 3-( N- karboetyloksyamino) fenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4 , 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- metylester

Fremstill ved metoden ifølge eksempel 7 under anvendelse av (E)- og (Z)-2-(3-aminofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester og etylklorformiat under dannelse av tittelforbindelsen. MS (CI/NH3) M+NH4<+>/e 522. Elementæranalyse beregnet for C24H22C12N206: C 57, 04; H 4,39;

N 5,54. Funnet: C 56,86; H 4,35; N 5,25.

Eksempel 10

( E)- og ( 2)- 2-( 3-( N- karboetyloksyamino) fenyl)- 3-( 4, 6- diklorindol - 3- yl- 2- karboksylsyre) propensyre

Fremstill ved metoden ifølge eksempel 8 under anvendelse av (E)- og (Z)-2-(3 -(N-karboetyloksyamino)fenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre under dannelse av tittelforbindelsen. MS (CI/NH3) M+NH4<+>/e 480.

Eksempel 11

( E)- og ( Z)- 2-( 3-( N- karboisopropyloksyamino) fenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol- 3- yl) propensyre- metylester

Fremstill ved metoden ifølge eksempel 7 under anvendelse av (E)- og (Z)-2-(3-aminofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester og isopropylklorformiat under dannelse av tittelforbindelsen. MS (CI/NH3) M+NH4<+>/e 536. Elementæranalyse beregnet for C25H24Cl2N206: C 57,81; H 4,66;

N 5,39. Funnet: C 58,14; H 4,76; N 5,33.

Eksempel 12

( E)- og ( Z)- 2-( 3-( N- karboisopropyloksyamino) fenyl)- 3-( 4, 6- diklorindol - 3- yl- 2- karboksylsyre) propensyre

Fremstill ved metoden ifølge eksempel 8 under anvendelse av (E)- og (Z)-2-(3-(N-karboisopropyloksyamino)fenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester under dannelse av tittelf orbindelsen. MS (CT/NH3) M+NH4<+>/e 494,496.

Eksempel 13

( E)- og ( Z)- 2-( 4- nitrofenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol-3- yl) propenonitril

Kombiner 3-formyl-2-karboetoksy-4,6-diklorindol

(5,0 g, 17,48 mmol), 4-nitrofenylacetonitril (2,83 g,

17,48 mmol), 0,2 ml piperidin og 50 ml etanol. Oppvarm til tilbakeløpskokning. Avkjøl til omgivende temperatur etter 16 timer. Avkjøl til 0 °C under dannelse av et fast materiale. Filtrer og tørk under dannelse av tittelforbindelsen: IR (KBr) umaks. 3402, 3283, 2224, 1709, 1684, 1609, 1522, 1344,

1238 cm"<1>; <X>H NMR (DMSO-d6) 5 12,92 <S, 1H) , 8,65 (s, 1H) , 8,36 (d, 1H, J=8,9 Hz), 8,03 (d, 1H, J=8,9 Hz), 7,53 (d, 1H,

J=l,6 Hz), 7,37 (d, 1H, J=l,6 Hz), 4,34 (q, 2H, J=7,l Hz), 1,24 (t, 3H, J=7,l). Elementæranalyse beregnet for C2oHi3Cl2N304: C 55,83; H 3,05; N 9,77. Funnet: C 55,65; H 2,70; N 9,67.

Eksempel 14

( E)- og ( Z)- 2-( 4- aminofenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol-3- yl) propenonitril

Kombiner (E)- og (Z)-2-(4-nitrofenyl)-3-(2-karboetoksy-4 ,6-diklorindol-3-yl)propenonitril {6,93 g, 16,1 mmol) og 50 ml etanol. Tilsett porsjonsvis tinn{II)kloriddihydrat (18,2 g, 80,5 mmol). Oppvarm til 70 °C. Avkjøl reaksjonsblandingen til omgivende temperatur etter 4 timer. Fordamp i vakuum. Tilsett vann og tilsett langsomt vandig, mettet natriumbikarbonatløsning inntil pH er ca. 7,5. Ekstraher to ganger med etylacetat. Kombiner de organiske lag og ekstraher med saltvann. Tørk over MgS04, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av et residuum. Kromatografer residuet på silikagel og eluer med 2/1 heksan/etylacetat under dannelse av tittelforbindelsen: IR (KBr) umaks. 3385, 3302, 2222, 1690, 1622, 1609, 1514, 1238 Citl'<1>;<X>H NMR (DMSO-dJ 5 10,15 (s, 1H) , 7,85 (s, 1H), 7,52 (d, 1H, J=7,4 Hz), 7,31 (s, 1H), 7,14 (d, 1H, J=l,3 Hz), 6,74 (d, 1H, J=7,4 Hz), 4,36 (q, 2H, J=7,l Hz), 1,27 (t, 3H, J=7,l). Elementæranalyse beregnet for C2oH15Cl2N302: 60,02; H 3,78; N 10,50. Funnet: C 59,65; H 3,48; N 10,07.

Eksempel 15

( E)- og ( Z)- 2-( 4- aminofenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol-3- yl) propensyreamid

Kombiner (E)- og (Z)-2-(4-aminofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propenonitril (6,20 g, 15,5 mmol), 20 ml svovelsyre og 2 0 ml eddiksyre. Oppvarm til ca. 70 °C. Avkjøl etter 3 timer i et is/vannbad under dannelse av et fast materiale. Oppsamle ved filtrering under dannelse av tittelforbindelsen: <1>H NMR (DMS0-d6) 5 12-24-12,20 (s, 1H) , 7,64 (s, 1H), 7,40 (m, 2H), 7,2 (s, 2H), 6,84 (d, 2H), 6,80 (d, 2H), 4,20 (q, 2H), 4,4-3,4 (bs, 2H), 1,25 (t, 3H).

Eksempel 16

( E)- og ( Z)- 2-( 4- aminofenyl)- 3-( 4, 6- diklorindol- 3- yl- 2- karbok-syl syre) propensyre

Kombiner (E)- og (Z)-2-(4-aminofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyreamid (1,90 g, 5,38 mmol) og 20 ml vandig 6 M natriumhydroksidløsning. Oppvarm til 105 °C. Avkjøl til 0 °C etter 14 timer og surgjør til pH 3 med vandig 6 M saltsyreløsning under dannelse av et fast materiale. Oppsamle det faste materiale ved filtrering under dannelse av tittelforbindelsen: IR (KBr) umaks. 3395, 3271, 1724, 1612, 1176, 1082 cm"<1>; <X>H NMR (DMSO-d6) 5 12,12 (s, 1H) , 7,87 (s, 1H), 7,33 (d, 1H, J=l,8 Hz), 7,10 (d, 1H, J=l,8 Hz), 6,62 (d, 2H, J=8,6 Hz), 6,23 (d, 2H, J=8,6 Hz).

Eksempel 17

( E)- og ( Z)- 2-( 3- nitrofenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol-3- yl) propenonitril

Kombiner 3-formyl-2-karboetoksy-4,6-diklorindol (13,95 g, 0,4 9 mol), 4-nitrofenylacetonitril (7,9 g,

10,49 mol), 1,5 ml piperidin og 500 ml etanol. Oppvarm til tilbakeløpskokning. Avkjøl etter 4 dager til omgivende temperatur. Avkjøl til 0 °C under dannelse av et fast materiale. Filtrer, skyll med etanol og metyl-t-butyleter og tørk under dannelse av tittelforbindelsen: Rf = 0,60 (silikagel, 50% etylacetat/heptan) . Element ær ana lyse beregnet for C2QH13CI2N3O4: C 55,83; H 3,05; N 9,77. Funnet: C 55,69; H 3,07; N 9,66.

Eksempel 18

( E)- og ( Z)- 2-( 3- aminofenyl)- 3-( 2- karboetoksy- 4, 6- diklorindol-3- yl) propenoni tri1

Kombiner (E)- og (Z)-2-(3-nitrofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propenonitril (2,58 g, 0,042 mmol), tinn(II)kloriddihydrat (6,8 g, 0,21 mmol) i 120 ml etylacetat. Oppvarm til tilbakeløpskokning. Avkjøl reaksjonsblandingen til omgivende temperatur etter 3 timer. Tilsett langsomt 150 ml vandig, mettet natriumbikarbonatløsning. Tilsett 300 ml vann. Ekstraher to ganger med etylacetat. Kombiner de organiske lag, tørk over MgS04, filtrer og fordamp i vakuum under dannelse av tittelforbindelsen: Rf = 0,45 (silikagel, 50% etylacetat/hep-tan) . Elementæranalyse beregnet for C20H1SCI2N3O2: C 60, 02;

H 3,78; N 10,50. Funnet: C 59,70; H 3,78; N 10,2

Forbindelsene av formel (1) er eksitatoriske aminosyreantagonister. De antagoniserer de effekter eksitatoriske aminosyrer har på NMDA-reseptorkomplekset. De binder preferen-sielt til det stryknin-insensitive glysinbindingssete på NMDA-reseptorkomplekset assosiert med behandling av et utall av sykdomstilstander. Se Palfreyman, M.G. og B.M. Baron, Excita-tory Amino Acid Antagonists, B.S. Meldrum red., Blackwell Scientific, 101-129 (1991); og J.A. Kemp og P.D. Leeson, Trends in Pharmacological Sciences, 14, 2 0-25 (1993), A.J. Carter, Drugs of the Future, 17, 595-613 (1992); og P.D. Leeson og L.L. Iverson, J. Med. Chem., 37, 4053-4067 (1994).

Affinitet for hjernestryknin-insensitivt glysinbindingssete på NMDA-reseptorkomplekset kan bestemmes på følgende måte. Ca. 50 til 60 unge Sprague-Dawley hannrotter (C-D-stamme) avlives ved halshugging, og deres cerebrale cortex og hippocampi fjernes. De to hjerneregioner kombineres og homogeniseres i 15 volumer iskald 0,32 M sukrose under anvendelse av en teflon glasshomogenisator {10 passeringer ved 400 opm). Homogenatene sentrifugeres ved 1 000 x g i 10 minutter, og supernatantene overføres og resentrifugeres ved 44 000 x g i 2 0 minutter. Den øvre, hvite del av pelletene resuspenderes med en pipette i iskaldt vann og homogeniseres med en polytron (innstilling 6 i 10 sekunder) og sentrifugeres ved 44 000 x g i 15 minutter. Pelletene resuspenderes deretter i 6 volumer vann og anbringes i et tørris/metanolbad inntil de fryses, etterfulgt av tining ved 37 °C i et vannristebad. Fryse/tine-prosessen gjentas, og sluttelige volumer av suspensjonene jus-teres til 15 volumer vann og sentrifugeres ved 44 000 x g i 15 minutter. De resulterende pellets resuspenderes i 15 volumer 10 mM HEPES-KOH (N-2-hydroksyetylpiperazin-N'-2-etansul-fonsyre-kaliumhydroksid) ved pH 7,4, inneholdende 0,04% "Triton X-100" (v/v), inkuberes ved 37 °C i 15 minutter og sentrifugeres ved 44 000 x g i 15 minutter. Pelletene resuspenderes deretter i 15 volumer 10 mM HEPES-KOH ved pH 7,4 med en polytron (innstilling 6 i 10 sekunder) og sentrifugeres ved 44 000 x g i 15 minutter. Denne resuspensjons/sentrifugerings-prosess gjentas ytterligere to ganger. Membranene resuspenderes deretter i 3 volumer 10 mM HEPES og lagres fryst ved -80 °C.

Når bestemmelsen skal utføres, tines membranene til omgivende temperatur og fortynnes med 9 volumer 10 mM HEPES-KOH, pH 7,4, og inkuberes ved 25 °C i 15 minutter. Dette etterfølges av sentrifugering ved 44 000 x g i 15 minutter og deretter resuspendering med 10 mM HEPES-KOH ved pH 7,4 under anvendelse av en polytron. Inkuberings/resuspensjons/sentri-fugeringsprosessen gjentas ytterligere to ganger, og den sluttelige pellet resuspenderes i 6 volumer 50 mM HEPES-KOH ved pH 7,4. Inkuberingsampuller in triplo mottar 50 ul 200 nM [<3>H]-glysin, 50 ul 1 000 nM stryknin, 50 ul av forskjellige konsen-trasjoner av testforbindelsene fortynnet med 50 mM HEPES-KOH ved pH 7,4, og 200 ul membransuspensjon (400 ug protein/ali-quot) i et sluttvolum på 0,5 ml. Inkuberinger utføres ved 4 °C i 30 minutter og avsluttes ved sentrifugering ved 46 000 x g i 10 minutter. Supernatantene dekanteres og pelletene skylles hurtig med 2 ml iskald 50 mM HEPES-KOH ved pH 7,4, oppløses deretter i 4 ml "Ready Protein" (Beckman Instruments) og tel-les ved væskescintillasjonsspektrometri.

Spesifikk binding av [<3>H]-glysin måles som den totale bundne radioaktivitet minus den som er bundet til reseptorene i nærvær av 0,1 mM D-serin. Totalt membranbundet radioaktivitet er mindre enn 2% av den som tilsettes til bestemmelsesam-pullene. Da disse betingelser begrenser den totale binding til mindre enn 10% av radioaktiviteten, forandres ikke konsentra-sjonen av den frie ligand merkbart under bestemmelsen. Resul-tatene av denne bestemmelse uttrykkes som en IC50-verdi, dvs. den molare konsentrasjon av en forbindelse som forårsaker 50% inhibering av ligandbinding.

Forbindelsene utviser antikonvulsive egenskaper og er anvendbare ved behandling av konvulsive sykdommer slik som grand mal-anfall, petit mal-anfall, psykomotoriske anfall, autonome anfall, etc. Én metode for å demonstrere deres anti-epileptiske egenskaper er ved deres evne til å inhibere anfal-lene som forårsakes ved administrering av kinolinsyre. Denne test kan utføres på følgende måte.

Én gruppe inneholdende 10 mus, administreres 0,01-100 ug testforbindelse intracerebroventrikulært i et volum på 5 ul saltvann. En andre kontrollgruppe inneholdende et likt antall mus, administreres et likt volum saltvann som kontroll. Ca. 5 minutter senere administreres begge grupper 7,7 ug kinolinsyre intracerebroventrikulært i et volum på 5 ul saltvann. Dyrene observeres deretter i 15 minutter med hensyn på tegn på toniske anfall. Kontrollgruppen vil ha en statistisk høyere grad av toniske anfall enn testgruppen.

En annen metode for demonstrering av de antiepilep-tiske egenskaper av disse forbindelser er ved deres evne til å inhibere audiogene konvulsjoner i DBA/2J-mus. Denne test kan utføres på følgende måte. Typisk administreres én gruppe på fra 6-8 DBA/2J audiogene hannmus med fra 0,01 ug til ca. 10 ug av testforbindelsen i den laterale ventrikkel av hjernen, eller med fra 0,1 ug til ca. 300 ug intraperitonealt. En andre gruppe av mus administreres et likt volum av en saltvannskon-troll ved den samme rute. 5 minutter til 4 timer senere anbringes musene individuelt i glasskår og eksponeres for en lyd på 110 desibel i 30 sekunder. Hver mus observeres under lyd-eksponeringen med hensyn på tegn på anfallsaktivitet. Kontrollgruppen vil ha en statistisk høyere forekomst av anfall enn gruppen som mottar testforbindelsen.

Forbindelsene av formel (1) er anvendbare for å forhindre eller minimere den skade som nervevev inneholdt i sen-tralnervesystemet (CNS), lider av etter eksponering overfor enten iskemiske, traumatiske eller hypoglykemiske betingelser, innbefattende slag eller cerebrovaskulære hendelser, kardio-vaskulær kirurgi, rystelser, nyperinsulinemi, hjertestans, drukning, kvelning og neonatal, anoksisk traume. Forbindelsene skal administreres til pasienten innen 24 timer fra starten av den hypoksiske, iskemiske, traumatiske eller hypoglykemiske tilstand for å minimere CNS-skaden som pasienten vil oppleve.

Forbindelsene av formel (1) minimerer eller for-hindrer CNS-skade etter iskemi. Disse anti-iskemiegenskaper kan vises ved evnen til forbindelsene av formel (1) til å redusere infarktvolum i rotter underkastet midtre cerebral-arterieokklusjon som følger. Sprague-Dawley-rotter underkastes okklusjon av midtre cerebrale arterie ved tilpasning av metoden ifølge H. Memezawa et al., Ischemiå Penumbra in a Model of Reversible Middle Cerebral Artery Occlusion in the Rat, Experimental Brain Research, 89, 67-78 (1992) . Rotten bedøves med halotan i en blanding av 02 og NO (1:2-forhold) og et midtlinjesnitt foretas i den ventrale halsregion. Et iboende venekateter anbringes i halsvenen. Under et disseker-ingsmikroskop identifiseres venstre felles halsarterie ved dens forgrening inn i den ytre halsarterie og indre halsarterie. To bånd anbringes på den ytre halsarterie. Den indre halsarterie eksponeres fjernest fra punktet til dens forgrening inn i den intrakraniale, indre halsarterie og pterygo-palatinarterien. Et lite kutt foretas i det fjerneste segment av den ytre halsarterie, og et 3-0 nylon monofilament innføres i lumen av den ytre halsarterie. De to tidligere anbrakte bånd tettes rundt monofilamentet. Den ytre halsarterie kuttes og bøyes bakover slik at monofilamentet kan føres inn i den indre halsarterie forbi den fjerneste, indre halsarterie/pterygo-palatin-arterieforgrening og fortsette inn i det intraniale segment av den indre halsarterie til en distanse på 20 mm, ved hvilket punkt begynnelsen av den midtre, cerebrale arterie okkluderes. Båndene tettes deretter, og såret lukkes. Forbindelse eller bærer alene administreres intravenøst ved et på forhånd bestemt tidspunkt etter iskemi, og doseringen kan være enkel, multippel eller kontinuerlig infusjon.

Dyrene gis mat og vann og tillates å leve i 24 timer.

Før avlivning veies rotten og gis et batteri på fire neuro-logiske tester for å måle muskelstyrke, pussedyktighet, pos-turale reflekser og sensorimotorisk integrasjon, som beskrevet av C.G. Markgraf et al., Sensorimotor and Cognitive Consequen-ces of Middle Cerebral Artery Occlusion in Rats, Brain Research, 575, 238-246 (1992). Dyret halshugges deretter, hjernen fjernes, snittes i seks seksjoner og inkuberes i 2% 2,3,5-trifenyltetrazoliumklorid i 30 minutter som beskrevet av K. Isayama et al., Evaluation of 2,3,5-Triphenyltetrazolium Chloride Stains to Delineate Rat Brain Infarets, Stroke 22, 1394-1398 (1991). Infarktarealet er klart synlig. Infarktarealet bestemmes ved datamaskinassistert bildeanalyse for hver av de seks seksjoner og integreres over anterior-posteriorutstrekningen av hjernen for å gi infarktvolum. Gruppemiddelverdier ± SE bestemmes for infarktvolumet og for de fire atferdstester og sammenlignes for gruppene under anvendelse av ANOVA med ortogonale kontraster.

En annen metode for å demonstrere evnen til forbindelsene av formel (1) til å minimere eller forhindre CNS-skade etter iskemi er som følger: En voksen hannrotte som veier 200-300 g, bedøves med halotan i en blanding av 02 og NO (1 ^-forhold) , og et midtlinjeinnsnitt foretas i den ventrale halsregion. Et iboende venekateter anbringes i halsvenen. Den felles halsarterie eksponeres og dissekeres fri fra vagus og cer-vikale, sympatetiske nerver. En 4-0 silkesuturligatur bindes tett. Dyret anbringes i en tvangsstilling slik at høyre side av hodet vender opp. Området gnis med betadien, hvorpå snittet gjennom huden og temporalismuskelen foretas for å eksponere skallen. Forsiktighet utvises for ikke å kutte den store venen som er synlig gjennom muskelen. Så snart skallen er eksponert, er den midtre halsarterie synlig gjennom skallen. Under anvendelse av en "Foredom" mikrodrill med et 4 mm tannlegebor lages et lite (ca. 8 mm) hull i skallen direkte over midtre halsarterie. Etter boring gjennom skallen er det vanligvis et tynt lag av skalle igjen som fjernes forsiktig med en fin pinsett. Dura fjernes om nødvendig bort fra arealet direkte over den midtre halsarterie. Den høyre, midtre, cerebrale arterieokklu-sjon utføres deretter ved elektrokoagulasjon uten å skade hjernen. Den midtre, cerebrale arterie etses umiddelbart fjernest fra den mindre kortikale vene. En liten bit skumgel anbringes i arealet, og muskelen og huden sys med 3-0 silke. Forbindelsen eller bærer alene administreres intravenøst ved et på forhånd bestemt tidspunkt etter iskemi, og doseringen kan være enkel, multippel eller ved kontinuerlig infusjon.

Dyrene gis mat og vann og tillates å leve i 24 timer. Dyret halshugges deretter, hjernen fjernes, snittes i seks seksjoner og inkuberes i 2% 2,3,5-trifenyltetrazoliumklorid i 30 minutter som beskrevet av K. Isayama et al., Evaluation of 2,3,5-Triphenyltetrazolium Chloride Stains to Delineate Rat Brain Infarcts, Stroke 22, 1394-1398 (1991). Infarktområdet er klart synlig. Infarktområdet bestemmes ved datamaskinassistert bildeanalyse for hver av de seks seksjoner og integreres over det anterior-posteriore omfang av hjernen for å gi infarktvolum. Gruppemiddelverdier ± SE bestemmes for infarktvolumet og for de fire atferdstester og sammenlignes for gruppene under anvendelse av ANOVA med ortogonale kontraster.

Forbindelsene er også anvendbare ved behandling av neurodegenerative sykdommer. Det skal forstås at uttrykket 11 neurodegenerering" angir en progressiv død og forsvinning av en populasjon av nerveceller som finner sted på en måte som er karakteristisk for en bestemt sykdomstilstand og som fører til hjerneskade. Uttrykket neurodegenerative sykdommer innbefatter Huntingtons sykdom, Alzheimers sykdom, senil demens, glutar-syreemi type I, multiinfarkt demens, amyotrof, lateral sklerose og neuronal skade assosiert med ukontrollerte anfall. Administrering av disse forbindelser til en pasient som opp-lever en slik tilstand, vil tjene til enten å forhindre pasienten i å oppleve ytterligere neurodegenerering eller vil redusere graden ved hvilken neurodegenereringen finner sted.

Som det vil fremgå for fagmannen, vil forbindelsene ikke korrigere enhver CNS-skade som allerede har oppstått som et resultat av enten sykdom, fysikalsk skade eller mangel på oksygen eller sukker. Som anvendt i foreliggende beskrivelse, angir uttrykket "behandle" forbindelsenes evne til å forhindre ytterligere skade eller forsinke hastigheten ved hvilken enhver ytterligere skade oppstår.

Forbindelsene utviser en anxiolytisk effekt og er således anvendbare ved behandling av angst. Disse anxiolytiske egenskaper kan vises ved deres evne til å blokkere nødvokali-seringer i rotteunger. Denne test er basert på det fenomen at når en rotteunge fjernes fra sitt kull, vil den utstøte en ultrasonisk vokalisering. Det ble funnet at anxiolytiske midler blokkerer disse vokaliseringer. Testmetodene er blitt beskrevet av Gardner, C.R., Distress Vocalization in Rat Pups: A Simple Screening Method For Anxiolytic Drugs, J. Pharmacol. Methods, 14, 181-87 (1986) og Insel et al., Rat Pup Isolation Calls: Possible Mediation by the Benzodiazepine Receptor Complex, Pharmacol. Biochem. Behav., 24, 1263-67 (1986).

Forbindelsene utviser også en analgetisk effekt og er anvendbare ved kontroll av smerte. Forbindelsene er også effektive ved behandling av migrene.

Som eksitatoriske aminosyreantagonister er forbindelsene av formel (1) anvendbare ved behandling av eksitatoriske, aminosyreformidlede sykdommer og tilstander, innbefattende: neurodegenerative sykdommer, konvulsive sykdommer, iskemisk/- hypoksisk/hypoglykemisk skade på cerebralt vev, angst, smerte, migrene og andre kjent innen faget.

Som anvendt her, angir uttrykket "pasient" et varm-blodig dyr slik som et pattedyr, som er angrepet av en bestemt allergisk sykdom. Det skal forstås at marsvin, hunder, katter, rotter, mus, hester, kveg, sauer, aper, sjimpanser og mennes-ker er eksempler på dyr innen rammen av betydningen av uttrykket.

Som anvendt her, angir uttrykket "terapeutisk effektiv mengde" av en forbindelse av formel (1) en mengde som er effektiv til å behandle de her beskrevne sykdommer og tilstander. Uttrykket "behandle" er beregnet på å angi alle prosesser hvor det kan være en nedsettelse, avbrytelse eller stans av forløpet av sykdommen og tilstanden som er beskrevet her, men indikerer ikke nødvendigvis en total eliminering av alle sykdomssymptomer og er beregnet på å innbefatte profylak-tisk behandling av sykdommene og tilstandene.

En terapeutisk effektiv mengde kan lett bestemmes av den behandlende lege, som fagmann, ved anvendelse av konven-sjonelle teknikker og ved observering av resultater erholdt under analoge omstendigheter. Ved bestemmelse av den terapeutisk effektive mengde, dosen, tas et utall faktorer i betrakt-ning av den behandlende lege, innbefattende, men ikke begrenset til, arten av pattedyr; dets størrelse, alder og generelle helse; den spesifikke sykdom eller tilstand som er involvert; graden av eller innbefattelsen eller strengheten av sykdommen; responsen av den individuelle pasient; den bestemte forbindelse som administreres; administreringsmåte; biotilgjengelig-hetskarakteristika for det administrerte preparat, det valgte doseregime,- anvendelse av ledsagende medikament er ing og andre relevante omstendigheter.

En terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse av formel (l) er forventet å variere fra ca. 0,1 milligram pr. kilogram kroppsvekt pr. dag (mg/kg/dag) til ca. 50 mg/kg/dag. Foretrukne mengder kan bestemmes av fagmannen.

Ved utførelse av behandling av en pasient angrepet av de her beskrevne sykdommer og tilstander, kan en forbindelse av formel (1) administreres i enhver form eller på enhver måte som gjør forbindelsen biotilgjengelig i en effektiv mengde, innbefattende orale og parenterale ruter. Eksempelvis kan forbindelsene av formel (1) administreres oralt, subkutant, intramuskulært, intravenøst, transdermalt, rektalt, topisk og lignende. Fagmannen vedrørende fremstilling av formuleringer kan lett velge den riktige form og administreringsmåte avhengig av de bestemte karakteristika av den valgte forbindelse, den sykdom eller tilstand som skal behandles, graden av sykdom eller tilstand, og andre relevante omstendigheter. (Reming-ton's Pharmaceutical Sciences, 18. utg., Mack Publishing Co.

(1990)).

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres alene eller i form av et farmasøytisk preparat i kombinasjon med farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienser, hvis mengde og art bestemmes av løseligheten og de kjemiske egenskaper av den valgte forbindelse, den valgte ad-ministrer ingsrute og standard farmasøytisk praksis. Selv om forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er effektive i seg selv, kan de formuleres og administreres i form av deres farmasøytisk akseptable salter, slik som syreaddisjonssalter eller baseaddisjonssalter, av stabilitetsformål, hensiktsmessig krystallisering, forøkt løselighet og lignende.

I en annen utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse farmasøytiske preparater omfattende en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse av formel (1) i blanding eller på annen måte i assosiasjon med én eller flere farma-søytisk akseptable bærere eller eksipienser.

De farmasøytiske preparater fremstilles på velkjent måte innen det farmasøytiske fag. Bæreren eller eksipiensen kan være et fast, halvfast eller væskeformig materiale som kan tjene som en bærer eller et medium for den aktive bestanddel. Egnede bærere eller eksipienser er velkjente innen faget. Det farmasøytiske preparat kan være tilpasset oral, parenteral eller topisk bruk og kan administreres til pasienten i form av tabletter, kapsler, stikkpiller, løsninger, suspensjoner eller 1ignende.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt, f.eks. med et inert fortynningsmiddel eller med en spiselig bærer. De kan være innelukket i gelatin-kapsler eller sammenpresset til tabletter. For oral terapeutisk administrering kan forbindelsene inkorporeres med eksipienser og anvendes i form av tabletter, pastiller, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, kjeks, tyggegummier og lignende. Disse preparater skal inneholde minst 4% av forbindelsen ifølge oppfinnelsen, den aktive bestanddel, men kan varieres avhengig av den bestemte form, og kan hensiktsmessig være mellom 4% til ca. 70% av vekten av enheten. Mengden av forbindelsen tilstedeværende i preparatene, er slik at en egnet dose vil bli erholdt. Foretrukne preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, kan bestemmes av fagmannen.

Tablettene, pillene, kapslene, pastillene og lignende kan også inneholde én eller flere av følgende adjuvanser: bin-demidler slik som mikrokrystallinsk cellulose, gummitragant eller gelatin; eksipienser slik som stivelse eller laktose, oppbrytende midler slik som alginsyre, "Primogel", maisstiv-else og lignende; smøremidler slik som magnesiumstearat eller "Sterotex"; glidemidler slik som kolloidalt silisiumdioksid;

og søtningsmidler slik som sukrose eller sakkarin, kan tilsettes, eller et smaksgivende middel slik som peppermynte, metyl-salisylat eller appelsinsmak. Når doseringsenhetsformen er en kapsel, kan den i tillegg til materialer av den ovenfor an-gitte type, inneholde en væskeformig bærer slik som polyetyl-englykol eller en fettolje. Andre doseringsenhetsformer kan inneholde andre forskjellige materialer som modifiserer den fysikalske form av doseringsenheten, f.eks. som belegg. Således kan tabletter eller piller belegges med sukker, skjel-lakk eller andre enteriske belegningsmidler. En sirup kan i tillegg til foreliggende forbindelser inneholde sukrose som et søtningsmiddel og visse konserveringsmidler, fargestoffer og smaksgivende midler. Materialer anvendt ved fremstilling av disse forskjellige preparater, skal være farmasøytisk rene og ikke-toksiske i de anvendte mengder.

For parenteral terapeutisk administrering kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inkorporeres i en løs-ning eller suspensjon. Disse preparater skal inneholde minst 0,1% av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, men kan varieres til å være mellom 0,1 og ca. 80% av vekten derav. Mengden av forbindelsen av formel (1) tilstedeværende i slike preparater, er slik at en egnet dose vil bli erholdt. Foretrukne preparater kan bestemmes av fagmannen.

Løsningene eller suspensjonene kan også innbefatte én eller flere av følgende adjuvanser: sterile fortynningsmidler slik som vann for injeksjon, saltvannsløsning, fettoljer, polyetylenglykoler, glyserol, propylenglykol eller andre syn-tetiske løsningsmidler; antibakterielle midler slik som benz-ylalkohol eller metylparaben; antioksidanter slik som askorbinsyre eller natriumbisulfitt; chelaterende midler slik som etylendiamintetraeddiksyre; buffere slik som acetater, sitrater eller fosfater, og midler for justering av tonisi-teten slik som natriumklorid eller dekstrose. Det parenterale preparat kan være innelukket i ampuller, engangssprøyter eller multiple doseampuller fremstilt av glass eller plast.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også administreres topisk, og når dette gjøres, kan bæreren hensiktsmessig omfatte en løsning, salve eller gelbase. Basen kan f.eks. omfatte én eller flere av følgende: petrolatum, lanolin, polyetylenglykoler, bivoks, mineralolje, fortynningsmidler slik som vann og alkohol, og emulgeringsmidler og sta-biliseringsmidler. Topiske formuleringer kan inneholde en konsentrasjon av forbindelsen av formel (1) eller dens farmasøyt-iske salt på fra ca. 0,1 til ca. 20% w/v (vekt pr. enhets-volum).

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres topisk ved enkel fremstilling av en løsning av den forbindelse som skal administreres, fortrinnsvis under anvendelse av et løsningsmiddel som er kjent for å aktivere transdermal absorpsjon slik som etanol eller dimetylsulfoksid (DMSO), med eller uten andre eksipienser.

Fortrinnsvis vil topisk administrering bli utført under anvendelse av et plaster, enten av reservoar- og porøs membrantypen eller av en fast matriksvariant. Enkelte egnede transdermale anordninger er beskrevet i US patentskrifter nr.

3 742 951, 3 797 494, 3 996 934 og 4 031 894. Disse anordninger inneholder generelt et bakstykke som avgrenser én av dets overflater, et klebelag som er permeabelt overfor det aktive middel og som avgrenser den andre overflate, og minst ett reservoar inneholdende det aktive middel anbrakt mellom overflatene. Alternativt kan det aktive middel være inneholdt i et flertall av mikrokapsler fordelt gjennom det permeable klebelag. I hvert tilfelle avgis det aktive middel kontinuerlig fra reservoaret eller mikrokapslene gjennom en membran inn i klebelaget som er permeabelt overfor det aktive middel, som er i kontakt med huden eller slimhinnen hos resipienten. Hvis det aktive middel absorberes gjennom huden, administreres en regulert og på forhånd bestemt strøm av det aktive middel til resipienten. Når det gjelder mikrokapsler, kan det innkaps-lende middel også virke som membran.

I en annen anordning for transdermal administrering av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er den far-masøytisk aktive forbindelse inneholdt i en matriks fra hvilken den avgis i den ønskede gradvise, konstante og regu-lerte grad. Matriksen er permeabel overfor frigivelse av forbindelsen via diffusjon eller mikroporøs strømning. Frigivel-sen er hastighetsregulerende. Et slikt system, som ikke krever noen membran, er beskrevet i US patentskrift nr. 3 921 636. Minst to typer av frigivelse er mulig i disse systemer. Frigivelse ved diffusjon finner sted når matriksen er ikke-porøs. Den farmasøytisk effektive forbindelse oppløses i og diffun-derer i matriksen i seg selv. Frigivelse ved mikroporøs strøm-ning finner sted når den farmasøytisk effektive forbindelse transporteres gjennom en væskefase i porene til matriksen.

Neurodegenerative sykdommer er typisk assosiert med tap av NMDA-reseptorer. Forbindelsene av formel (1) kan således anvendes i diagnostiske prosedyrer for å hjelpe legen med diagnosen av neurodegenerative sykdommer. Forbindelsene kan merkes med avbildende midler kjent innen faget slik som isotope ioner, og administreres til en pasient for å bestemme hvorvidt pasienten utviser et redusert antall NMDA-reseptorer og graden ved hvilke dette tap finner sted.

Claims (32)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen: hvori X er hydroksy, danner med det tilstøtende C{0) en fysiologisk akseptabel ester, hvori X kan være representert ved -0RB; hvori R8 er representert ved Ci-C4-alkyl; Y er hydroksy, danner med det tilstøtende C(0) en fysiologisk akseptabel ester hvori Y kan være representert ved -0R8 eller NR9Ri0; hvori RB er representert ved Ci-C4-alkyl; R3 og Rio er hydrogen eller danner med det tilstøtende C(0) et fysiologisk akseptabelt amid; R er fra 1 til 3 substituenter uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C].-C4-alkyl og halogen; Ri er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og Ci-C4- alkyl; R2 er et radikal valgt fra gruppen bestående av hvori R3 er Ci-C4-alkyl; R4 er hydrogen; R5 er Ci-C4-alkyl; R6 er Cx-Ci-alkyl; R7 er hydrogen; og farmasøytisk akseptable addisjonssalter derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 er et radikal valgt fra gruppen bestående av hvori R<3> er Ci-C4-alkyl; og R5 er Ci-C4-alkyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at X er valgt fra gruppen bestående av hydroksy og Ci-C4-alkoksy.

4. Forbindelse ifølge krav l, karakterisert ved at Y er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, Ci-C^alkoksy og -NH2.

5. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at X er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, metoksy og etoksy.

6. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at Y er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, metoksy, etoksy og -NH2.

7. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at X er hydroksy.

8. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at Y er hydroksy.

9. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-eller (Z)-2-(3-acetamidofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller en blanding derav.

10. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-eller (Z)-2-(3-benzamidofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol -3 -yl) propensyre-metylester eller en blanding derav.

11. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-eller (Z)-2-(3-(N-karbometyloksyamino)fenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller en blanding derav.

12. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-eller (Z)-2-(3-(N-karboetyloksyamino)fenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller en blanding derav.

13. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-eller (Z)-2-{3-(N-karboisopropyloksyamino)fenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller en blanding derav.

14. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-eller (Z)-2-(3-metylsulfonylamidofenyl)-3-(2-karboetoksy-4,6-diklorindol-3-yl)propensyre-metylester eller en blanding derav.

15. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-2-(3-acetamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)-propensyre.

16. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-2-(3-benzamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)-propensyre.

17. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-2-(3-(N-karbometyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)propensyre.

18. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-2-(3-(N-karboetyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-kar-boksyl syre) propensyre .

19. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-2-(3-(N-karboisopropyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2 -karboksylsyre)propensyre.

20. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (E)-2-(3-metylsulfonylamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karbok-syl syre) propensyre.

21. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (Z)-2-(3-acetamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)-propensyre.

22. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (Z)-2-(3-benzamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)-propensyre.

23. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (Z)-2-(3-(N-karbometyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karboksylsyre)propensyre.

24. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (Z)-2-(3-(N-karboetyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-kar-boksylsyre)propensyre.

25. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (Z)-2-(3- (N-karboisopropyloksyamino)fenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2 -karboksylsyre)propensyre.

26. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen er (Z)-2-(3-metylsulfonylamidofenyl)-3-(4,6-diklorindol-3-yl-2-karbok-syl syre) propensyre .

27. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1.

28. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1, i blanding med en farmasøytisk akseptert bærer.

29. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eventuelt i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer, for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av neurodegenerative sykdommer.

30. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eventuelt i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer, for fremstilling av et farmasøytisk preparat for forhindring av iskemisk/hypoksisk/hypoglykemisk skade på cerebralt vev.

31. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eventuelt i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer, for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av angst.

32. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, eventuelt i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer, for fremstilling av et farmasøytisk preparat for fremkallelse av en analgetisk effekt.