NO313722B1 - Fremgangsmåte og innretning for sending av en grovkalibret nyttelast over et innsatsområde - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte som angitt i innledningen til krav 1 og en innretning som angitt i innledningen til krav 3.

De generelle tiltak er kjent fra US-PS 5.111.748, hvor det omtales utsending av søkerbrannrør-subammunisjon ved hjelp av en bærergranat. Over innsatsområdet tennes en i området til bærerens ballistiske ogival anordnet pyroteknisk utstøtningsladning, som støter ut subammunisjon bakover (mot flyveretningen) fra granatens nyttelastrom.

Fra DE 31 11 907 Al er det kjent en lignende utsendelsesinnretning, hvor det over ildområdet fra bærerprosjektilet, med avsprenging av ogivalen, støtes ut en hulsylindrisk fordelerenhet aksialt i flyveretningen ved hjelp av en pyroteknisk ladning. En bremseskjerm for fordelerenheten folder seg ut. Det aktiveres en ytterligere pyroteknisk ladning som støter ut den helkalibrede subammunisjon bakover, altså mot bevegelsesretningen, under adskillelse fra den tilknyttede bremseskjerm. Den derved relativt fordelerenhetens bevegelse bremsede koaksiale minestabel skal så løsnes fra den aerodynamisk stabile sammenholding, idet mineskj ermer åpner seg suksessivt slik at de enkelte miner bremses uavhengig av hverandre og synker ned i ildområdet. Man kan imidlertid ikke vente at et slikt system skal arbeide kollisjonsfritt. Allerede fordelerenhetens bremseskjerm vil være utsatt for kollisjonsfare relativt det bakenforliggende bærerprosjektil, og den bakoverrettede utskyving fra fordelerenheten sikrer ikke en forstyrrelsesfri åpning av de enkelte mineskj ermer for separering av stabelen. Dessuten vil det i praksis knapt være mulig å kunne benytte stabelsepareringsskjermen også for en tilstrekkelig bremsing for sikker nedkomst i lendet. Dessuten medfører bruken av en egen fordelerenhet i utsendelsesbæreren en redusering av subammunisjons-nyttelasten.

På mange måter vil det være gunstig å sende grovkalibret subammunisjon som i fig. 2 i DE 38 06 731 Al ut radielt ved hjelp av oppblåsbare gass-slanger, altså med bryting av bærerhylsteret langs beregnede bruddsteder på tvers av flyvebanen. Denne radielle oppbryting av bæreren er imidlertid konstruktivt sett komplisert og dårlig reproduserbar. Fremfor alt krever den sideveis anordning av utkast-gass-slanger en redusering av minediameteren sammenlignet med det (i samsvar med bærerens innerdiameter) i og for seg mulige subammunisjonskaliber og en usymmetrisk, for strukturen og flyveopp-førselen til bæreren ugunstig subarnmunisjonspakning. Lignende tiltak er kjent i forbindelse med utsending av panserminer ved hjelp av artilleirraketten MLRS-AT2 (se WEHRTECHNHC 9/91, s. 30/31), riktignok ved at i utstrøingsbeholdere grupperte miner først trykkes radielt ut etter en akseparallell deling av nyttelasterom-hylsteret. Slike med en pyroteknisk utstøterladning initiert aksial eller radial utsendelse av nyttelasten er ikke uten videre anvendbar av fasthetsårsaker når det dreier seg om masserike objekter såsom tåkebokser eller større subammunisjon, særlig areal-forsvarsminer, som posisjoneres orientert i innsatslendet (se GB 22 19 651 A) for når et potensielt målobjekt nærmer seg å sende ut et virkningslegeme av typen søkerbrannrør-subammunisjon Ira en rettbar beholder, slik det eksempelvis er nærmere beskrevet i GB 21 74 482 A.

Hensikten med oppfinnelsen er å videreutvikle de innledningsvis nevnte tiltak på en slik måte at også slike kritiske nyttelaster kan frigis fra et utsendelsesprosjektil på en funksjonssikker måte over innsatslendet.

Denne hensikt oppnås med de trekk som er angitt i karakteristikken til de innledningsvis nevnte selvstendige patentkrav.

Løsningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg både hva angår fremgangsmåten og innretningen for utsendelse av grovkalibret nyttelast ved at aktiveringen av stabilisasjonselementer for et fra hekken adskilt og derved aerodynamisk ustabilt nyttelastrom forsinkes, for derved å unngå en for tidlig med bremsingen forbundet volumøking hek til den adskilte hekkmotor på en aerodynamisk stabil måte har flydd forbi det ut av flyvebanen tomlende nyttelastrom. Deretter kan det føres ut bremseseil, (se US-PS 4.726.543), eller en med nyttelastrommets hylster forbundet fallskjerm kan åpnes, for således å dreie hylsteret slik at det åpne skillested blir liggende foran i bevegelsesretningen og hylsteret bremses i forhold til nyttelastens trege masse, slik at nyttelasten kan gli ut i flyveretningen fra hylsteret.

Like etter at motoren er skilt fra lasterommet tilveiebringes det hensiktsmessig ved hjelp av en skilleladming en rask øking av differansehastigheten mellom lasterommet og den løssprengte rakettmotor, slik at den retningsstabilt videreflyvende motor ikke forblir i lasterommets vindskygge og lasterommet kollisjonsfritt kan svinge ut fra motorens stabile flyvebane og bremses på en virksom måte av den tverrstrømning som dannes. Ogivalen foran lastrommet adskilles og en bremseskjerm frigis. Denne bremseskjerm er festet til lasterommets ende med relativ kort drall-line og vil kunne folde seg ut for derved å bevirke ytterligere bremsing og ny innretting av lastrommet, uten kollisjonsfare relativt den adskilte og allerede sideveis forbiflydde motor. Skjermen orienterer den opprinnelig mot flyveretningen vendende lastromhekk i en stabil retning forover i flyveretningen. Et deksel kastes av og som følge av bremseskjeimens virkning vil lasteromhylsteret trekkes av subarnmunisjonsstabelen, mot bevegelsesretningen. For å være sikret en reproduserbar og hurtig utskyving av subarnmunisjonsstabelen, til tross for oppstuvingstrykket foran lasterommet og til tross for undertrykket i lastrommet og friksjonskrefter mot lastrommets innervegg, blir det i lastrommet oppstående understrykk ikke bare kompensert med en utskyvningshjelp i form av en gassgenerator, som i en vanlig kjøretøy-airbag, men blir sågar fortrinnsvis overkompensert, for således å overvinne de utskyvningshindrende krefter sammen med skjermens strekkraft. Det benyttes her (i motsetning til hva tilfellet er ved motoradskillelsen) på foretrukken måte ingen eksplosivladning. Isteden benyttes den mer skånsomme gassgenerator, slik at man som subammunisjon også kan benytte de mekanisk relativt ømfintlige areal-forsvarsminer med utenpåliggende, altså ladningstverrsnittet fullkalibret utfyllende stenger som tilhører oppreisings- og standinnretninger, slik det er kjent fra DE 38 17 265 Al.

For at utskyvningshjelpens gasstrykk skal kunne virke på en optimal måte på stabelen av subammunisjon, og for å unngå trykktap langs stengene i lastrommet, kan gassgeneratoren være anbragt i en oppblåsbar gass-sekk, hvis oppblåsing understøtter subammunisjonsstabelens utglidning fra lastrommet. Dersom imidlertid den innsperrede gass-sekks oppblåsing er kritisk tidsmessig eller geometrisk, så vil det være mer hensiktsmessig å anordne en som et stempel virkende trykkfordelingsplate bak fallskjermkammeret til den

siste subammunisjon som skyves ut av lastrommet. For at platen skal løfte seg på en pålitelig måte fra subammunisjonen slik at fallskjermkammeret kan åpnes, holdes platen forbundet med lastrommet ved hjelp av en eksentrisk angripende line.

Denne forbindelse kan samtidig virke som en holder for en uttrekksline, som bak den siste ut fra lastrommet i flyveretningen forover utskjøvne subammunisjon i stabelen åpner en liten pilotskjerm, for å skille den bakerste subammunisjon fra stabelen, idet en tilsvarende uttrekksline går fra denne subammunisjon og til en pilotskjerm for det nå siste element i den gjenværende subammunisjonstabel, hvilken uttrekksline spennes, osv. Med hensyn til lengden av pilotskjerm-uttrekklinene må man passe på at den ikke overstiger summen av subammunisjonens aksiale høyde og diameter, fordi det ellers, etter adskillelsen av den foran flyvende pilotskjerm, vil kunne oppstå en sammenflltring med den egne bakre pilotskjerm slik at den ytterligere fallskjermfrigiving forstyrres. Disse uttrekksliner skilles nemlig fra den respektive åpnede pilotskjerm, som så aktiverer den tidsstyrte for åpning frigitte egentlige hovedskjerm eller mineskj erm som benyttes for nedsenkingen i lendet (eller en mellomliggende hjelpeskjerm for ytterligere avbremsing av mine-flyvebevegelsen). Hver mineskj erm kan ha et visst glideforhold for således uavhengig av markvindpåvirkninger å muliggjøre en bredere fordeling av minene over lendet.

På denne måten er man sikret en pålitelig separering av fullkalibret, i rakettlastrommet anbragte subammunisjoner også i det tilfellet hvor det dreier seg om relativt ømfintlig utstyr såsom luftbårne areal-forsvarsminer. For de tre adskillelsene (ved hekkmotoren, ved ogivalen og senere ved det i flyveretningen rettede lastrom-hekkdeksel) kan det benyttes pyroteknisk skjærende eller sprengende forbindelser, eksempelvis som kjent fra EP 0 323 839 A2 eller DE 39 01 882 Al (selv om det der dreier seg om andre funksjoner), eller det kan benyttes langs den hulsylindriske innermantelflate omløpende sprengsnorer eller kappeladninger som fører til en sprenging av beregnende bruddsteder (noe som som sådm ikke er gjenstand for foreliggende oppfinnelse).

Når ogivalen skal skilles fra lastrommets endeområde, for å frigi en bremseskjerm for lastrommet, blir overgangsområdet mellom ogival og lastrom utsatt for store bøye-påkjenninger, fordi den fra rakett-hekkmotoren allerede skilte ogival-lastromdel svinger sideveis ut fra den ballistiske flyvebane til raketten (fig. 3) og utsettes for en sterk tverr-strømning. Det må sikres at ogivalen skiller seg på en pålitelig måte fra lastrommets endedel og at oppspenningen av den til lastrommet koplede bremsefallskjerm ikke hindres. Ifølge en fordelaktig videreutvikling løses dette ved at det mellom den bærende ogivalkonstruksjon og en lasterom-endeplate er anordnet en delbar forbindelse i form av en koaksial sylinc.erføring, hvis friksjonsslutning under skillingen må overvinnes av reaksjonsgasstrykket til en utstøtningsladning. Til tross for de tverrkrefter som fører til en ikke helt ubetydelig bøying av ogival-lengdeaksen relativt den koaksialt tilsluttede lastrom-lengdeakse, oppstår det ingen konstruktivt ikke beregnbare friksjonskrefter under skillingen når en avstøtting av ogivalkonstruksjonen løsner seg fra en foran lastrom-endeplaten omløpende krave, samtidig som den aksiale relativbevegelse mellom ogival og lastrom begynner.

Ytterligere alternativer og videreutviklinger såvel som ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem av de ytterligere patentkrav og av det som sies i sammendraget, samt av den etterfølgende beskrivelse av et på tegningene sterkt abstrahert og ikke målestokkriktig skissert, foretrukket prosjektil ifølge oppfinnelsen hvor fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er vist gjennomført.

På tegningene viser

Fig. 1 et utskytingsforløp for forklaring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et brutt lengdesnitt av en ifølge oppfinnelsen utstyrt rakett,

fig. 3-8 viser utskytingen av en rakett ifølge fig. 1 og 2, idet

fig. 3 viser raketten i flukt over området,

fig. 4 viser situasjonen umiddelbart etter at rakettmotoren er fraskilt,

fig. 5 viser forholdene kort etter at ogivalen er fraskilt,

fig. 6 viser utskyvingen av subammunisjonen fra det snudde lastrom,

fig. 7 viser separeringen av den utleverte subammunisjonsstabel, og fig. 8 nedføringen av de innbyrdes adskilte subammunisjoner, og fig. 9 viser overgangsområdet mellom lasterommet og den ennå ikke fraskilte ogival i et lengdeutsnitt.

Ved det i fig. 1 skisserte prosjektil for utsendelse av en storkalibret nyttelast dreier det seg om en artillerirakett 13, eksempelvis for utsendelse av i det minste en såkalt areal-forsvarsmine som nyttelast eller subammunisjon 12 til et innsatsområde 113, som kan være et potensielt stridsområde som skal sperres mot pansrede kjøretøyer. Den fra en mobil rakettkaster startbare rakett 13 er forsynt med et stabiliserende hekkledeverk 27 ved den bakre enden av sin hekkmotor 17. Ledeverket styrer raketten 13 i løpet av en kort utskytningsperiode inn i en ballistisk flyvebane 26 over innsatsområdet 113. Mellom den i hovedsaken av motoren 17 opptatte hekkdel 18 og rakettens ballistiske fronthette 14 ligger et hulsylindrisk nyttelastrom 19 for opptak av eksempelvis minst en som subammunisjon 12 ut over innsatsområdet 113 utkastbar mine. I utførelseseksempelet er det i nyttelastrommet 19 anordnet to fullkalibrede miner 12 som ligger aksialt etter hverandre.

Etter at raketten 13, etter utbrenningen av rakettmotoren 17, drivløst har tilbakelagt den større del av avstanden fra utskytingsstedet (kasteren 114) og til over innsatsområdet 113 starter forberedelsene for utkasting av nyttelasten 12 over området 113. Hekk-motorens 17 og dermed hele hekkdelen 18 i raketten 13, fraskilles bak nyttelasterommet 19. Dette skjer hensiktsmessig ved hjelp av tidsstyrt eller fjernstyrt initiering av en pyroteknisk skilleladning 16 hvormed eksempelvis akseparallelle forankringsskruer mellom rakettens 13 midtre del og hekksegmentet kappes, slik det eksempelvis er beskrevet i US-PS 4.953.813 for et konstruktivt og funksjonelt lignende tilfelle. Dreier det seg imidlertid om en rakett 13 som har et hylster 123 som strekker seg over såvel hekkmotoren 17 som nyttelastrommet 19, så er det i overgangsområdet 121, hvor fraskillingen skal gjennomføres, anordnet en skilleladning i form av en langs hulsylinder-innerveggen omløpende, rundt omkretsen radielt utad virkende skjæreladning som skilleinnretning 16, i praksis en mot hulsylinderens innermantelflate radielt anliggende sprengstoffring med et likeledes omløpende spissvinklet, radielt utad åpnende V-formet innlegg.

Etter skillingen i området 121 vil hekkpartiet 18 med motoren 17 fly videre i hovedsaken langs den aktuelle ballistiske flyvebane 26 som følge av den stabiliserende virkning hekkledeverket 27 gir. Det fraskilte nyttelastrom 19 vil derimot være aerodynamisk ustabilt og vil derfor utføre pendelbevegelser. Som følge av dette oppstår det en skrå- og tverrsfrømning som medfører at det fraskilte fremre rakettområde forlater flyvebanen 26.1 denne funksjonsfasen frigis ennå ingen ekstra aerodynamiske bremsemidler. Grunnen til dette er at man vil holde tverrsnittet til det fra motoren 17 skilte og fra banen 26 utgående nyttelastrom 19 så lite så mulig helt til motoren 17 har fortsatt på en kollisjonsfri måte i sin stabile bane 26.

Ved aktiveringen av fraskillingen i området 121 startes et (elektronisk eller pyroteknisk) forsinkelsesledd, som med tilstrekkelig sikkerhetstilslag først vil frigi aerodynamiske bremsemidler for nyttelastrommet 19 når det er sannsynlig at dekkdelen 18 med motoren 17 forlengst har flydd forbi nyttelastrommet 19. Det aerodynamiske bremsemiddel dreier seg i utførelseseksempelet om en bremseskjerm 23 som er forbundet med nyttelastrornmets 19 hylster 123 i den enden som vender fra det nå åpnede skilleområde 121. Skjermen frigis eksempelvis ved en pyroteknisk bortsprenging av ogivalhetten 14, hvor skjermen 20 har vært pakket i tilslumingsområdet til hylsteret 123. Når skjermen 23 folder seg ut og strammer snorene vil dens bremsevirkning snu det i hovedsaken ennå parallelt med den opprinnelige flyvebane 26, men noe skrått orientert bevegede nyttelastrom 19 så meget at det åpnede skilleområde 121 er rettet forover i flyveretningen. Da hylsteret 123 som følge av sin kopling til fallskjermen 23 bremses relativt subammunisjonens 12 treghetsbetingede bevegelse, vil subammunisjonen 12 gli ut av nyttelastrommet 19 i flyveretningen, altså forover, for så å falle ned i retning mot innsatsområdet 113. Denne styrt bremses imidlertid ved hjelp av en ytterligere fallskjerm for å få en myk landing, slik det forøvrig er nærmere beslcrevet i GB 2 219 651 A.

Også den i fig. 2 viste transportinnretning 11 for storkalibret subammunisjon 12 er fortrinnsvis utført som en artillerirakett 13 ifølge MLRS/MARS-systemet. I sin ballistiske hette 14 har raketten et tidsbrannrør 15 for initiering av en skilleinnretning 16 mellom rakettmotoren 17 og hekken 18 til det med samme kaliber koaksialt foran anordnede lastrom 19 hvor subammunisjonen 12 er plassert.

En ytterligere skilleinnretning 20 er anordnet i overgangsområdet 21 mellom hetten eller ogivalen 14 og lastrommet 19. Denne skilleinnretning tjener til den nevnte oppheving av den i dette område forhåndenværende konstruktive forbindelse, med samtidig frigiving av den til lastrommet 19 ende 22 tilknyttede bremseskjerm 23.

Dessuten kan det også være en skilleinnretning 24 i området ved lastrom-hekken 18, for dermed å kunne fjerne et hekkavslutningsdeksel 25 slik at subammunisjonen 12 kan gå ut forover koaksialt gjennom lastrommets 19 hekk 18, som etter snuingen peker forover.

Når (fig. 3) transportenheten 11, altså raketten 13, i sin sekundærballistiske fase - ved utbrent rakettmotor 17 i den nedadgående del av en utstrakt ballistisk kurve - når området over det med tidsbrannrøret 15 bestemte område 13, vil brannrøret 15 aktivere motor-skilleinnretningen 16. Derved (fig. 4) skiller rakettmotoren 17 og lastrommet 19 med ogivalen 14 seg fra hverandre. Lastrommet 19 vil når rakettens hekkdel blir borte bli aerodynamisk utstabilt og vil vippe ut av den opprinnelige ballistiske tyngdepunkt-flyvebane 26 og over i en strømningsugunstig tverrstilling. Motoren 17, med dens store forhold mellom masse og motstandsflate, og med stabiliseringsfinne 27, vil derimot fortsette å bevege seg i hovedsaken langs banen 26 og gå forbi lastrommet 19 (fig. 4 - fig. 5).

Det er imidlertid forbundet med problemer å få en forstyrrelsesfri sideveis avdrift av lastrommet 19, ut av banen 26 til rakettmotoren 17. Motoren 17 vil nemlig fly retningsstabilt bokstavlig talt i vindskyggen direkte bak lastrommet 19, som bremses av oppstuvingstrykket foran ogivalen 14. Det resulterer i at motoren 17 til tross for aktiveringen av motor-skilleinnretningen 16 vil fortsette videre i tilslutning til lastrom-hekken 18, slik at begge deler fortsatt danner en relativ flyvestabil sammenstilling og lastrommet 19 ikke slik uten videre kan svinge raskt ut av flyvebanen 26 (for så å påvirkes av en tverrstrømning som bremser lastrommet slik at motoren 17 raskt og kollisjonsfritt vil passere). I tilstrebing av et funksjonsavløp hvor motor 17 og lastrom 19 skilles raskt, er det bak lastrom-hekken 18 anordnet en pyroteknisk eksplosiv ladning

28 som eksempelvis kan initieres via en tennledning 29 i avhengighet av funksjonen til motor-skilleinnretningen 16. Det reaksjonsgasstrykk som raskt bygger seg opp mellom den med dekselet 25 forsterkede lastrom-hekk 18 og den hulsylindrisk omgivende, formstabile hvelving 30 i tanken 31 til rakettmotoren 17, vil sørge for en rask og definert aksial skilling av motoren 17 og lastrommet 19. Denne tvungne bevegelse av lastrommet 19 vekk fra motoren 17 medfører at den innbyrdes avstand ganske raskt blir stor nok til å muliggjøre den sideveis utsvinging av lastrommet 19 relativt den stabilt videreflyvende motor 17, slik at lastrommet 19 kan bremses på en kollisjonsfri måte (fig-4).

Pyroteknisk tidsforsinket i forhold til motor-skilleinnretningen 16 blir så en ogival-skilleinnretning 20 aktivert mens lastrommet 19 ennå tomler i fri flukt. Ogivalhetten 14 skal først skille se g aksialt fra lastrom-enden 22 (for dermed å frigi bremseskjermen 23, som ved hjelp av en line 33 er koplet til lastrommet 19) når motoren 17 allerede har fløyet forbi, slik £,t motoren ikke lenger kan kollidere med skjermen 23 som folder seg ut bak den korte line 33 (fig. 5). En støtladning 31 - mellom ogivalen 14 og lastrom-enden 22 - tjener til hurtig oppbygging av en mest mulig høy relativhastighet mellom begge rakettkomponenter for derved så raskt som mulig å øke avstanden, slik at ogivalen 14 ikke kolliderer med den nesten slagaktig utfoldte bremseskjerm 23.

I overgangsområdet 9 mellom den som ballistisk hette utførte ogival 14 og det hulsylindriske lastrom 19 har rakettens 13 hylster 10 et beregnet bruddsted som svikter når ogivalen 14 fjernes i hovedsaken koaksialt fra en endeplate 22 foran lastrommet 19. Denne fraskilling initieres tidsstyrt ved tenning av en jevnt avbrennende lavtrykk-frastøtingsladning 31, etter at lastrommet 19 med ogival 14 har fjernet seg fra rakett-hekkmotoren 17 og svingt sideveis ut fra den ballistiske bane 26, slik det er vist i figurrekken, fig. 4 og 5. Problemet er riktignok at tverrstrømningen vil gi meget store tverrkrefter 37 på den av ogivalen 14 og lastrommet 19 bestående rakettdel. Derav resulterende bøye- og kantingsfenomen vil kunne hindre den tilstrebede definerte skilling for frigjøring av den i ogivalen 14 pakkede fallskjerm 23 (for aerodynamisk bremsing og stabilisering av lastrommet 19 for oppnåelse av forstyrrelsesfri utlevering av subammunisjonen 12).

For å sikre en mest mulig reproduserbar aksial fjerning av ogivalhetten 14 fra lastrommets 19 endeplate 22 til tross for bøyepåkjenningene i overgangsområdet 9 mellom lastrom og ogival 14, er den bærende konstruksjon 38 i hekkområdet til ogivalen 14 stump forbundet med et koaksialt bakenfor anordnet hulstempel 140 ved hjelp av en sentralbolt 39. Hulstempelet har føring i en koaksial hulsylinder 42 som er lukket mot endeplaten 22. For å muliggjøre dette er sentrum av den bærende ogivalkonstruksjon 38 trukket begerfoimet ut i retning mot lastrommet 19. Begerbunnen ligger an mot den foroverrettede bunnen i hulstempelet 140 når ingen tverrkrefter 37 medfører en liten vinkelmessig skjevhet mellom de to flatene. En forholdsmessig høy strekkbarhet, og særlig en lav bøyestivhet i sentralbolten 39 muliggjør en slik vippebevegelse, som antydet med dobbeltpilen mellom ogivalkonstruksjonen 38, som bærer raketthylsteret 10, og hulstempelet 140. Hulstempelet er plassert bøyestivt i hulsylinderen 42 koaksialt foran lastrommets endeplate 22 (utformet sammen med denne eller fastholdt på den).

På denne måten vil ogivalen i overgangsområdet 9 ha en aksial forskyvbar radialstyring i nærheten av lengdeaksen. Hertil kommer en periferiell radialavstøtting nær hylsteret 10 mot en krave 45 som åpner seg forover og går koaksialt ut fra endeplaten 22 og inn i ogivalen 14. En med den bærende ogivalkonstruksjon 38 endelt eller flerdelt forbundet, ringformet og mot lastrommet 19 åpen kasett 32 for lastrom-bremseskjermen 23 strekker seg inn i kraven 45. Mellom dens ringvegg 44 og kraven 45 er det en radiell avstand. Bare i nærheten av den hulsylindriske kraves 45 ende er det en innbyrdes radiell støttekontakt mellom et avrundet endeparti 46 på kraven og et utbuktet parti 47 i ringveggen 44. På denne måten kan den bærende ogivalkonstruksjon 38, under strekking og bøying av sentralbolten 39 vippe litt ut fra lastrommets 19 lengdeakse i forhold til hulstempelet 140. Den avrundede støtteparing 46,47 muliggjør nemlig at det ikke kommer til uønskede kantinger eller klemminger slik det ville være å frykte dersom man bare hadde i hverandre førte sylinderflater. I tegningsfiguren er hensiktsmessig det sentrale koplingsområde mellom ogival 14 og endeplate 22 omgitt av en elastisk mansjett 50 for derved å unngå at duken til fallskjermen 23 kan innklemmes og eventuelt ødelegges i virkningsfugen mellom de av bolten 39 sammenholdte bunnflater.

For å fjerne ogivalen 14 fra endeplaten 22 tennes en lavtrykk-utstøtingsladning 31 mellom endeplaten 22 og hulstempelet 140. Denne ladning brenner jevnt og gir et stigende reaksjonsgasstrykk i en sprengkapsel 48 som omgir ladningen 31. Til slutt vil overtrykket rive istykker en folie som lukker utstrømningsboringer i kapselen. Reaksjonsgasstrykket til ladningen 31 kan så forplante seg inn i innerrommet i hulstempelet 140 helt til et omløpende beregnet bruddsted 49 på sprengkapselen 48 rives opp. Hulstempelet 140, som har koaksial føring i hulsylinderen 42, vil løfte seg fra endeplaten og dermed forskyves også den bærende ogivalkonstruksjon 38, med samtidig brudd av beregnede bruddsteder i hylsteret i overgangsområdet 9. Ringrommet som befinner seg mellom det sentrale beger 43 og hulsylinderveggen 44, og som virker som kassett 32 (oppbevairngsrom) for bremsefallskjermen 23, vil åpnes i retning bakover, dvs. mot lastrommet 19. En snor 33 som er tilknyttet lastrommet 19 vil trekke bremseskjermen 23 ut av kassetten 32 og frigi den slik at den kan folde seg ut.

Denne bevegelsen av kassetten 32 ut fra lastrommets 19 endeplate 22 begynner når oppbyggingen av reaksjonsgasstrykket i hulstempelet 140 har bygget opp en aksialkraft som er større enn den konstruktivt gitte friksjonskraft langs sylinderflatene mellom hulstempelet 140 og den for aksialstyring av stempelet anordnede hulsylinder 42. Andre og da særlig uberegnelige friksjonskrefter som vil kunne forsinke eller til og med hindre fraskillingen er utelukket, fordi støttesamvirket mellom anleggsområdet 46 og utbukt-ningen 47 oppheves når kasetten 32 beveger seg ut fra endepalten 22. Støttesamvirket baserer seg på tilstedeværelsen av en aksial meget kort hulkjeglestump eller trakt og den radielle avstand mellom hulsylinderveggen 44 og den omgivende krave 45 vil derfor øke, slik at man i dette område ikke vil få friksjons- og klemkrefter.

Etter at på denne måten ogivalen 14 til tross for tverrbelastningen 37 har fjernet seg på en komplikasjonsfri måte og drevet av i retningen 37 kan den fra ringromkassetten 32 i retning bakover uttrukkede bremseskjerm 23 folde seg ut uten kollisjonsfare, med stramming av f Drbindelseslinen 33, som er knyttet til lastrommets 19 endeplate 22, slik at lastrommet kan svinges og den storkalibrede subammunisjon 12 kan støtes ut forover i den aktuelle flyveretning understøttet av det av gassgeneratoren 35 til området bak endeplaten 22 leverte gassvolum (fig. 4,5).

Den fra kassetten 32 frigitte skjerm 23 vil altså, fordi den er forbundet med lastromenden 2,2 ved hjelp av linen 33, bevirke en bremsing av lastrommet 19 slik at den dreier seg lii en ny stabil fiyvestilling (fig. 6) 180° i forhold til den opprinnelige flyveretning (fig. 3), slik at lastrommet således over en viss fri flyvetid vil bevege seg videre, nå med hekken rettet forover, dvs. i bevegelsesretningen.

Etter en tidsforsinkelse initieres hekk-skilleinnretningen 24, og det begerforrnede deksel 25, hvor på forhånd skilleladningen 28 for fraskilling av motoren 17 har brent ut, frigis fra sin konstruktive forbindelse med lastrommet 19. Derved åpnes lastrommets hekk 18 for levering av subammunisjon 12 i bevegelsesretningen, i forhold til en bakoverrettet trekking av det hulsylindriske lastrom 19 ved hjelp av dens bremseskjerm 23 (fig. 6).

Denne levering skjer altså som følge av at skjermen 23 er koplet til lastrommets 19 ende 22 og således bremser lastrommet i forhold til subammunisjonens 12 ballistiske treghetsbevegelse. Subammunisjonen vil derfor gi koaksialt foran ut fra det indre av lastrommet 19, gjennom den nå foroverrettede hekk 18. En slik treghetsbetinget levering motvirkes riktignok av de bremsende friksjonskrefter mellom stengene på subammunisjonens 12 yttermantelflater og lastrommets 19 indre mantelflate, samt av bevegelses-oppstuvingstrykket i det fri foran subammunisjonen 12, og det undertrykk som bygges opp i lastrommet 19 bak subammunisjonen 12, slik at den tilstrebede raske leveringen av subammunisjonen 12 ut fra lastrommet 19 vil kunne hindres. Derfor er det inne i lastrommet 19, mellom dets ende 22 og den hosliggende subammunisjon 12, anordnet en pyroteknisk utskyvingshjelp 34. En eksplosivladning egner seg ikke for dette formål, fordi en slik ladning selv ved en realisering av et lavtrykksystem med jevn avbrenning, slik tilfellet er for ladningen 28,31, vil kunne gi en for kraftig impulslignende trykk-belastning på den koaksiale stabel av subammunisjon 12 som skal skyves ut av lastrommet 19. Denne påkjenning er særlig kritisk dersom subammunisjonen 12 ikke består av mekanisk stabile formlegemer, men består av de foran nevnte areal-forsvarsminer med utenpå mantelflaten til den egentlige mine-virkningsdel leddopphengte stenger som hører til minens opprettings- og standinnretning (ikke vist). Som utskyvningshjelp 34 for leveringen av subammunisjonen 12 er det derfor på innersiden av lastrom-enden 22 istedenfor en eksplosivladning anordnet en gassgenerator 35, av den type som seriemessig leveres til biler (air bags) og således finnes på markedet som en prisgunstig og funksjonssikker storserie-vare. Generatoren 35 vil tilstrekkelig raskt levere et tilstrekkelig gassvolum for kompensering av det ellers oppstående undertrykk, og vil dessuten også bygge opp et svakt aksialtrykk mellom lastrom-enden 22 og den hosliggende subammunisjon 12, tilstrekkelig til også å overvinne de friksjons- og lufttrykk-krefter som motvirker den treghetsbetingede leveringsbevegelse, slik at det oppnås en uforstyrret og hurtig aksial levering av subammunisjon 12 ut fra den forover orienterte, åpne lastrom-hekk 18.

Den av gassgeneratoren 35 frisatte energi kan imidlertid også dimensjoneres så stor at den vil være tilstrekkelig til å skjære av holdemidlene for hekkdekselet 25, slik at man her ikke behøver å realisere noen ytterligere detonasjon for fraskilling (en funksjon som ville kunne påvirkes i negativ retning av den allerede foretatte motor-skilling ved hjelp av skilleinnretningen 16).

Dersom virkningssatsen (gassgenerator 35) i den pyrotekniske utskyvningshjelp 34 av plassbesparende grunner ikke skal omsluttes av et utfoldbart hylster, så kan reaksjons-gassen bringes til virkning direkte mot den hosliggende endeflate på subammunisjonen 12. For da å oppnå en forstyrrelsesfri storflate-virkning og unngå trykktap i de frie rom mellom de mot yttermantelflaten på subammunisjonen 12 liggende stenger, er det mellom utskyvningshjelpen 34 og den hosliggende subammunisjon 12 anordnet en i lastrommet 19 som et plant utskyvningsstempel virkende plate 36. Denne er forbundet med et eksentrisk anordnet koplingspunkt 37 ved hjelp av en snor 38, slik at derved platen 36 ikke følger subammunisjonen 12 ut av lastrommet 19 i stabil forbindelse med denne, men på sikker måte vil styres ut av flyvebanen når den siste subammunisjon 12 har gått ut.

Når subammunisjonen forlater lastrommet utløses konstruktive koplinger i subarnmunisjonsstabelen. Den til å begynne med stabilt flyvende aksiale stabel av subammunisjon 12-12 separeres ved hjelp av små pilotskjermer 39 (fig. 7). Disse frigis etter hverandre ved hjelp av uttrekkssnorer 40. Først frigjøres pilotskjermen 39 for den i flyveretningen siste subammunisjon, ved hjelp av uttrekkssnoren 40, som er festet i lastrommet 19 eller en snor som er festet til platen 36 (fig. 5). Skjermen 39 bremser således den bal:re subammunisjon 12 i forhold til de foregående. En uttrekkssnor 40 for pilotskjermen 39 til den nå bakre subammunisjon 12 i den resterende stabel trekkes så ut og bremser neste subammunisjon, osv. (fig. 7). Det er bare den lengst foran liggende subammunisjon 12 som ikke krever noen pilotskjerm. Da uttrekkssnoren 40 løsner seg fra den åpnede fremre pilotskjerm 39 kan det være en fare for at den slår tilbake og forstyrrer sin egen pilotskjerm 39, slik at frigjøringen av mineskjermen 41 forstyrres. Man bør derfor passe på å ha korte snorer 40, slik det allerede er nevnt foran.

Frigitt, eksempelvis ved hjelp av et pyroteknisk forsinkelseselement (ikke vist) vil pilotskjermen 39 til slutt trekke ut hoved- eller mineskjermen 41 (eventuelt først en hjelpeskjerm for ytterligere avbremsing). Ved hjelp av mineskjermene daler den respektive subammunisjon 12 (fig. 8) med ukritisk synkehastighet, slik at den kan landes på en sikker måte i terrenget 113, idet de på forhånd separerte subammunisjoner 12 ikke lenger kan kollidere med disse skjermene 41.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for sending av en grovkalibret nyttelast, såsom særlig en mine eller en subammunisjon, ved hjelp av en artillerirakett med hekkmotor og hekkledeverk bak et nyttelastrom, i en ballistisk flyvebane over et innsatsområde, over hvilket område nyttelasten avleveres aksialt fra nyttelastrommet, karakterisert v e d at over innsatsområdet skilles først nyttelastrommet fra motoren, hvoretter nyttelasten avleveres fra nyttelastrommet gjennom det nå åpne skilleområde, idet nyttelastrommet dreies som følge av aerodynamisk bremsing, men først etter at motoren i sin opprinnelige flyvebane har passert det fraskilte og ut av den opprinnelige flyvebane bevegede nyttelastrom.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved aten tidsforsinkelse for frigjøring av det fraskilte nyttelastroms aerodynamiske bremsemiddel startes ved fraskillingen av hekkmotoren.

3. Innretning i form av en artillerirakett (13) med hekkmotor (17) og hekkledeverk (27), hvilken artillerirakett i et i flyveretningen foran hekkmotoren (17) anordnet nyttelastrom (19) inneholder minst en govkalibret nyttelast (12), for sending av nyttelasten (12) over et innsatsområde (113), karakterisert ved at nyttelastrommet (19) kan skilles fra hekkmotoren (17) ved hjelp av en pyroteknisk ladning under åpning av et skilleområde (121), hvorved det kan startes en tidsforsinkelse for en utløsing av et aerodynamisk bremsemiddel (fallskjerm 23) for nyttelastrommet (19), hvilken tidsforsinkelse først utløper når hekkmotoren (17) antas å ha passert det fraskilte og derved aerodynamisk ustabile nyttelastrom (19).

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at nyttelasten (12) kan leveres koaksialt ut fra hekken (18) i det langstrakte hulsylindriske lastrom (19) ved hjelp av en bremseskjerm, idet det på den ene side mellom lastrommet (19) og motoren (17) og på en annen side mellom lastrommet (19) og en ogival (14) er anordnet en respektiv pyroteknisk fraskillingsinnretning (16,24) og en pyroteknisk ladning (28,31) for hurtigere øking av den innbyrdes avstand mellom disse fraskilte deler, med en til enden (22) av lastrommet (19) koplet bremseskjerm (23), som kan folde seg ut etter ut ogivalen (14) er fjernet og derved omstille hekken (18) til en stilling rettet i flyveretningen, før en mellom lastrom-enden (22) og den hosliggende nyttelast (12) i lastrommet (19) virkende utskyvningshjelp (34) skyver laststabelen (12-12) ut fra lastromhekken (13) i flyveretningen.

5. Innretning ifølge lerav 4, karakterisert ved at det mellom en gassgenerator (35) og den hosliggende nyttelast (12) er anordnet en som plant utskyvnings stempel virkende plate (36), som er forbundet med lastrommet (19) ved hjelp av en liae eller snor (38).

6. Innretning ifølge et av kravene 3-5, karakterisert ved at det er anordnet et ut fra lastrommet (19) begerformet hekkdeksel (25), i hvilket frastøtingsladningen (28) for den fraskilte motor (17) er anordnet.

7. Innretning ifølge et av kravene 3-6, karakterisert ved at det er anordnei: en utrekksnor (40) som på den ene siden er løsbart forbundet med en pilotskjerm (39), som nyttelasten (12) er forsynt med, og på den annen side er festet til den i utskyvningsretningen etterliggende nyttelast (12) eller direkte henholdsvis indirekte til lastrommet (19).

8. Innretning ifølge et av kravene 3-7, karakterisert ved at bremseskjermen (23) er frigivbar fra en kassett (32) ved en fraskilling av ogivalen (14) fra lastrom-enden (22), idet den i ogivalen (14) plasserte og mot lastrommet (19) åpnede kassett (32), som går i ringform rundt et stempel (40), beveger seg fra lastrom-endeplaten (22) med koaksial styring av det sentrale stempel (40) i en hulsylinder (42).

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at fallskjermkassetten (32) med en sentral begerdel (43) er svingbart og koaksialt forbundet med et hulstempel (40).

10. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at nyttelasten (12) er areal-forsvarsminer med til de respektive minelegemer tilsluttede og derved lastrommet (19) fullkalibret utfyllende opprettings- og standinnretninger.