NO313632B1

NO313632B1 - Nye forbindelser med analgetisk effekt, farmasöytisk preparat inneholdende slike forbindelser, deres anvendelse, fremgangsmåtefor deres fremstilling og mellomprodukter

Info

Publication number: NO313632B1
Application number: NO19993023A
Authority: NO
Inventors: Benjamin Pelcman; Edward Roberts
Original assignee: Astra Pharma Inc
Priority date: 1996-12-20
Filing date: 1999-06-18
Publication date: 2002-11-04
Also published as: WO1998028270A1; DE69729115D1; AU5351398A; UA54481C2; PT946510E; CN1154635C; IL130536A0; EP1428821A8; SK283300B6; BR9713785A; US20030055045A1; PL188945B1; ZA9711049B; HUP0000613A2; MY132705A; RU2193030C2; US6710179B2; HK1022910A1; CN1539824A; KR20000069600A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye nitrogenringforbindelser, en fremgangsmåte for deres fremstilling, deres anvendelse og farmasøytiske preparater innbefattende de nye forbindelsene. De nye forbindelsene er nyttige i terapi, og spesielt for behandling av smerte. Oppfinnelsen angår også nye mellomprodukter.

8-reseptoren har blitt identifisert til å ha en rolle i mange kroppsfunksjoner slik som kretsløp- og smertesystemer. Ligander for 8-reseptoren kan derfor finne potensiell bruk som analgetika, og/eller som antihypertensive midler. Det har også blitt vist at ligander for 8-reseptoren er i besittelse av immunmodulerende aktiviteter.

Identifikasjonen av minst tre forskjellige populasjoner av opioidreseptorer (u, 8 og k) er nå veletablert og alle tre er tydelige i både sentrale og perifere nervesystemer hos mange arter inkludert mennesket. Analgesi har blitt observert i forskjellige dyremodeller når en eller flere av disse reseptorene har blitt aktivert.

Med få unntak er for tiden tilgjengelige selektive 8-opioidligander peptidiske av natur

og er uegnet for administrasjon ad systemiske veier. Noen ikke-peptidiske 8-antagonister har vært tilgjengelige i en viss tid (se Takemori og Portoghese, 1992, Ann. Rev. Pharacol. Tox. 32:239-269, for oversikt). Disse forbindelsene, for eksempel naltrindol, har temmelig dårlig (det vil si < 10-ganger) selektivitet for 8-reseptor- mot u-reseptorbinding og utviser ingen analgetisk effekt, hvilket er et faktum som understreker behovet for utvikling av sterkt selektive ikke-peptidiske 8-ligander.

Problemet som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse var således å finne nye analgetika som har forbedrede analgetiske virkninger, men også som har en forbedret bivirkningsprofil i forhold til eksisterende u-agonister og potensiell oral effektivitet.

Analgetika som har blitt identifisert og eksisterer i den tidligere teknikk har mange ulemper ved at de har dårlige farmakokinetiske egenskaper og er ikke analgetiske ved administrasjon ad systemiske veier. Det har også blitt dokumentert at foretrukne forbindelser som er beskrevet i den tidligere teknikk viser betydelige konvulsive effekter ved systemisk administrasjon.

Det ovenfor omtalte problem har blitt løst ved utvikling av nye forbindelser som har en piperidinring, som kan være en 5-leddet, en 6-leddet eller en 7-leddet nitrogenring, slik det vil bli beskrevet i det nedenstående.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt nye forbindelser, som er kjennetegnet ved at de har formel (I)

hvor

m er 0 eller 1;

n er 1 eller 2;

R<1> er valgt fra

hydrogen, eller fenyl-Ci-C4-alkyl;

A er

hvor R<6>, <R7,><R8> og R<9> er Ci-C6-alkyl;

B er en substituert eller usubstituert fenyl eller naftyl eventuelt substituert med C1-C6-alkyl;

samt farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene av formel (I), og isomerer og hydrater derav.

Spesielt foretrukne forbindelser er forbindelser av formel (I), hvor:

R<1> er fenyl-Ci-C4-alkyl og hydrogen; A er

hvor R<6>, R<7>, R<8> og R<9> hver er en etylengruppe;

B er fenyl eller naftalen; og

m og n er hver 1, eller m er 1 og n er 0.

Andre foretrukne forbindelser av formel (I) fremgår fra medfølgende krav 3 og 4.

Substituentene A og B kan henholdsvis eventuelt være substituert ved en hvilken som helst stilling i ringen.

Med "halogen" heri menes klor, fluor, brom og iod.

Med "isomerer" menes forbindelser av formel (I) som atskiller seg ved posisjonen til deres funksjonelle gruppe og/eller orientering. Med "orientering" menes stereoisomerer, diastereoisomerer, regioisomerer og enantiomerer.

De nye forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er nyttige i terapi, spesielt for behandling av forskjellige smertetilstander slik som kronisk smerte, akutt smerte, kreft-smerte, smerte forårsaket av rheumatoid artritt, migrene, visceral smerte osv. Denne fortegnelsen skal imidlertid ikke tolkes som uttømmende.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen er nyttige som immunmodulerende midler, spesielt for autoimmune sykdommer, slik som artritt, for hudtransplantater, organtransplantater og lignende kirurgiske behov, for collagensykdommer, forskjellige allergier, for bruk som antitumormidler og antivirale midler.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er nyttige i sykdomstilstander hvor degenerering eller dysfunksjon av opioidreseptorer er til stede eller implisert i dette paradigmet. Dette kan innebære bruk av isotopisk merkede versjoner av forbindelsene ifølge oppfinnelsen i diagnostiske teknikker og billedgivende anvendelser, slik som positronemisjonstomo-grafi (PET).

Forbindelser ifølge oppfinnelsen er nyttige for behandling av diaré, depresjon, urin-inkontinens, forskjellige mentale sykdommer, hoste, lungeødem, forskjellige gastrointestinale forstyrrelser, spinalskade og legemiddelavhengighet, inkludert behandling av alkohol-, nikotin-, opioid- og annen legemiddelmisbruk og for forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet for eksempel, hypertensjon.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen er nyttige som et analgetisk middel for bruk under generell anestesi og overvåket anestesi. Kombinasjon av midler med forskjellige egenskaper benyttes ofte for oppnåelse av en balanse mellom effekter som er nødvendig for opprettholdelse av den anestetiske tilstand (for eksempel, amnesi, analgesi, muskelrelaksasjon og sedasjon). Inkludert i denne kombinasjonen er inhalerte anestetika, hypnotika, angsiolytika, neuromuskulære blokkere og opioider.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen i isotopisk merket form er nyttige som et diagnostisk middel.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et farmasøytisk preparat, som er kjennetegnet ved at det innbefatter en forbindelse av formel (I) som definert ovenfor og i medfølgende krav 1 som en aktiv bestanddel, sammen med en farmakologisk og farmasøytisk akseptabel bærer.

Oppfinnelsen omfatter også anvendelse av hvilke som helst av forbindelsene av formel (I) ovenfor for fremstilling av et legemiddel for behandling av hvilke som helst av de ovenfor omtalte tilstander.

Videre tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene av formel (I), og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved de trekkene som fremgår fra medfølgende krav 14.

Oppfinnelsen tilveiebringer dessuten nye mellomprodukter, som kan anvendes for fremstilling av forbindelser av formel (I), og disse mellomproduktene er kjennetegnet ved de trekkene som fremgår fra medfølgende krav 15 og 16.

Fremstillingsmetoder

Forbindelser av formel (I), som beskrevet ovenfor, kan oppnås ved arylering av et amin av formel (II)

hvor R<1>, m og n er som definert i formel (I) ovenfor, og W er A eller B som definert i formel (I) ovenfor, med et aryleringsmiddel av formel (IH)

hvor W er A eller B som definert i formel ( I) ovenfor, og Z er en egnet substituent, det vil si en reaktiv komponent egnet for anvendelse i den definerte fremgangsmåten, som vil forstås av en fagmann innen teknikken, fortrinnsvis halogen, triflat (CF3SO3-), mesylat (CH3SO3-), tosylat (CH3(C6H4)S03-), tributyltinn, triacetoksybly, diarylvismut, borat (B(OH)2), cuprat eller en annen slik gruppe som er kjent innen teknikken. Aryleringen kan katalyseres av metaller, fortrinnsvis Cu, Ni, Pd eller egnede salter, komplekser, oksyder eller hydroksyder derav. 4-aminopiperidinforbindelsen av formel (II) ovenfor kan omdannes fullstendig eller delvis til dens tilsvarende anion ved behandling med baser, fortrinnsvis trietylamin, 4-dimetylaminopyridin, K2CO3, NaOH, NaH, litiumdiisopropylamid, natriumtertbutoksyd eller lignende, før eller under aryleringsprosessen. Reaksjonen kan utføres i nærvær av kompleksdannende reagenser, fortrinnsvis trifenylfosfm, trifenylarsin, dibenzylidenaceton, 2,2'-bis(difenylfosfino)-l,r-binaftyl, 1,1'-bis (difenylfosfino)-ferrocen, oksygen eller andre slike forbindelser som er kjent innen teknikken. Reaksjonen kan eventuelt utføres i nærvær av ett eller flere oppløsningsmidler slik som toluen, diklormetan, tetrahydrofuran,

dimetylformarnid, dioksan, acetonitril eller dimetylsulfoksyd, eller i oppløsningsmiddelblandinger.

R<1> og substituentene på A og B i forbindelse (I) som definert ovenfor, kan modifiseres etter eller under fremstillingen av (I) fra (IT) og (HI) ved hjelp av metoder som er kjent innen teknikken, for eksempel, reduksjon, oksydasjon og alkylering.

Aminet av formel (H) kan fremstilles ved reduktiv aminering av et keton av formel (IV)

hvor R<1>, R<2>, R<3>, m og n er som definert i formel (I) ovenfor, med et substituert arylamin

(V)

hvor W er som definert i formel (H) ovenfor.

Den reduktive amineringen kan utføres i en én- eller en totrinnsprosess som involverer en Brønstedt- eller en Lewis-syre og et reduksjonsmiddel. Egnede syrer er svovelsyre, polyfosforsyre, 4-toluensulfonsyre, titan-iso-propoksyd, aluminiumtriklorid, bortrifluoriddietyleterat eller lignende. Egnede reduksjonsmidler er hydrogen i nærvær av en katalysator, fortrinnsvis Pd, Pd-C, Pd(OH)2, Pt02, Rh-C eller Raney-nikkel, natriumborhydrid, natriumcyanoborhydrid, litiumaluminiumhydrid, diboran, diisobutylalurniniumhydrid, eller lignende. Reaksjonen kan utføres i nærvær av ett eller flere oppløsningsmidler som kan være organiske eller uorganiske, slik som toluen, diklormetan, etere, alkoholer, eddiksyre, vann, eller i oppløsningsmiddelblandinger.

R<1> og substituentene på W i forbindelse (H), som definert ovenfor, kan modifiseres etter eller under fremstilling av (I) fra (II) og (III), ved metoder som er kjent innen teknikken, for eksempel, reduksjon, oksydasjon og alkylering, etter eller under fremstillingen av (II) fra (IV) og (V).

Forbindelser av formel (ID), (IV) og (V) kan være kommersielt tilgjengelige, fremstilt ved litteraturprosedyrer eller fremstilt ved metoder som er kjent innen teknikken.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert under henvisning til følgende eksempler, som ikke på noen måte skal anses som begrensende for oppfinnelsen.

EKSEMPLER

EKSEMPEL 1

(i) Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-amino]-N,N-dietyIbenzamid

(forbindelse 1)

Ti(Oi-Pr)4 (14,8 ml, 50 mmol) ble tilsatt til en blanding av 4-amino-(N,N-dietyl)-benzamid (4,81 g, 25 mmol) og l-benzyl-4-piperidin (6,95 ml, 37,5 mmol) ved romtemperatur. Blandingen ble sonikert ved 40°C i 2 timer, og omrørt ved 60°C i 15 timer. Blandingen ble avkjølt i et isbad og EtOH (100 ml) og NaBFLrpellets (3,5 g, 91 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 1 time ved 0°C og 20 timer ved romtemperatur ble 1 M NH4OH (50 ml) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min, fortynnet med CH2CI2 (100 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert, det vandige laget ekstrahert med CH2CI2 (100 ml) og de kombinerte organiske fasene vasket med NaHCC<3 (vandig, mettet, 100 ml) og tørket over K2C03. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, PhMe til Me2CO) og krystallisering (PhMe), og dette ga tittelforbindelsen 1 (7,48 g, 82 %) som et beigefarget fast stoff.

IR(KBr): 3343, 2939, 1608, 1528,1459, 1422, 1339,1285,1174,1091, 981, 827, 735 cm"1.

<:>H NMR (CDCI3): 7,32 (d, 4H), 7,26 (t, 1H), 7,23 (d, 2H), 6,54 (d, 2H), 3,72 (bred s, 1H), 3,53 (s, 2H), 3,42 (bred d, 4H), 3,32 (bred s, 1H), 2,84 (d, 2H), 2,15 (t, 2H), 2,02 (d, 2H),1,48 (q, 2H), 1,17 (t, 6H).

<13>CNMR(CDC13): 171,7, 148,1, 138,3,129,1, 128,5, 128,2, 127,0, 125,3,112,2, 63,1, 52,2,489,8, 41,5 (bred), 32,4, 13,6 (bred).

En analytisk prøve ble fremstilt ved omkrystallisering fra PhMe.

Analyse beregnet for C23H3iN30: C, 75,58; H, 8,55; N, 11,50.

Funnet: C, 75,58; H, 6,63; N, 11,31.

(ii) Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-anilino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 2)

En blanding av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 1) (0,58 g, 1,59 mmol), Ph3Bi (0,84 g, 1,90 mmol) og Cu(OAc)2 (0,43 g, 2,38 mmol) i PhMe (25 ml) ble oppvarmet ved 110°C i 15 timer. Ph3Bi (0,84 g, 1,90 mmol) og Cu(OAc)2 (0,43 g, 2,38 mmol) ble tilsatt og blandingen omrørt ved tilbakeløp i 6 timer. Ph3Bi (0,84 g, 1,90 mmol) og Cu(OAc)2 (0,43 g, 2,38 mmol) ble tilsatt, blandingen ble omrørt ved tilbakeløp i 15 timer, fikk avkjøles og reaksjonen ble stoppet med 1 M NH4OH (5 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min, fortynnet med EtOAc (25 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert, det vandige laget med dypblå farge ble ekstrahert med EtOAc (25 ml) og de kombinerte organiske fasene vasket med H20 (50 ml) og saltoppløsning (25 ml) og tørket over K2CO3. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, PhMe til Me2CO) og dette ga tittelforbindelsen 2 (0,33 g, 47 %) som en fargeløs olje.

<!>H NMR (CDCI3): 7,53 (t, 2H), 7,29-7,18 (m, 8H), 7,01 (d, 2H), 6,58 (d, 2H); 3,85 (t, 1H), 3,49 (s, 2H), 3,42 (d, 4H), 2,95 (d, 2H), 2,11 (t, 2H), 1,92 (d, 2H), 1,51 (q, 2H), 1,17 (t,6H).

<13>CNMR(CDC13):171,5,149,0, 143,6,138,2, 129,5,129,1,128,7, 128,2, 128,1,127,0, 126,7, 125,4, 116,0, 63,1, 55,5, 53,3, 40 (bred), 39,7, 13 (bred).

En analytisk prøve ble oppnådd som et hydroklorid ved tilsetning av en oppløsning av den frie basen i eter/EtOH til iskald fortynnet eterisk HC1.

IR (KBr): 3423, 2975, 2934, 2529,1606, 1458, 1285,1094, 750, 705 cm"<1 >Analyse beregnet for C29H35N30<*>HC1<*>H20: C, 70,21; H, 7,72; N, 8,47 Funnet: C, 70,02, H, 7,61; N, 8,35

EKSEMPEL 2

Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-4-metylanilino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 3)

En blanding av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-arnino]-N,N-dietylbenzarnid (forbindelse 1) (0,37 g, 1,00 mmol), tri-4-tolylvismut (1,59 g, 3,30 mmol) og Cu(OAc)2 (0,54 g, 3,00 mmol) i PhMe (20 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 16 timer. Blandingen fikk avkjøles og ble tilsatt H20 (2 ml). Blandingen ble omrørt i 1 time, fortynnet med EtOAc (25 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert, det vandige laget ekstrahert med EtOAc (25 ml) og de kombinerte organiske fasene ble vasket med H20 (50 ml) og saltoppløsning (25 ml) og tørket over MgS04. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, CH2C12 til 8 % MeOH/CH2Cl2) hvilket ga tittelforbindelsen 3 (0,09 g, 20 %) som en fargeløs olje.

lK NMR (CDCI3): 7,30-7,16 (m, 9H), 6,94 (d, 2H), 6,52 (d, 2H), 3,83 (t, 1H), 3,48 (s, 2H), 3,42 (d, 4H), 2,93 (d, 2H), 2,36 (s, 3H), 2,07 (t, 2H), 1,90 (d, 2H), 1,50 (q, 2H), 1,16 (t, 6H).

<13>C NMR (CDCI3): 171,6, 149,7, 140,4, 138,2, 136,1,130,2,129,0, 128,1, 128,0, 126,9, 125,3,113,8, 63,0, 55,4, 53,3, 41 (bred), 30,5, 21,0, 13 (bred).

En analytisk prøve ble oppnådd som et hydroklorid ved tilsetning av en eterisk oppløsning av den frie basen til iskald fortynnet eterisk HC1.

IR(KBr): 2936, 2528,1605, 1510,1457, 1428,1284,1094, 952, 742, 701 cm"<1 >Analyse beregnet for C3oH37N30<*>HCl<*>0,5 H20: C, 71,91; H, 7,84; N, 8,39 Funnet: C, 71,75, H, 7,83; N, 8,32

EKSEMPEL 3

Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-l-naftylamino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 4)

En blanding av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 1) (0,37 g, 1,00 mmol), tri-l-naftylvismut (0,53 g, 1,20 mmol) og Cu(OAc)2 (0,27 g, 1,50 mmol) i PhMe (20 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 17 timer. Tri-l-naftylvismut (0,53 g, 1,20 mmol) og Cu(OAc)2 (0,27 g, 1,50 mmol) ble tilsatt ved romtemperatur. Blandingen ble omrørt ved tilbakeløp i 22 timer, fikk avkjøles og ble tilsatt 1 M NH4OH (5 ml). Blandingen ble omrørt i 30 min, fortynnet med EtOAc (25 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert, det vandige laget med dypblå farge ble ekstrahert med EtOAc (25 ml) og de kombinerte organiske fasene vasket med H20 (50 ml) og saltoppløsning (25 ml) og tørket over K2C03. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, PhMe til Me2CO) og dette ga tittelforbindelsen 4 (0,41 g, 83 %) som et brunaktig fast stoff.

IR (KBr): 2939, 2796, 1619, 1511,1456,1420, 1346, 1282,1180,1099, 783 cm"<1>.

<!>H NMR (CDCI3): 7,87 (t, 2H), 7,79 (d, 1H), 7,51 (t, 1H); 7,46 (t, 1H); 7,37 (t, 1H); 7,31 (d, 1H); 7,28-7,19 (m, 5H); 7,17 (d, 2H); 6,41 (d, 2H), 4,08 (t, 1H); 3,46 (s, 2H), 3,40 (d, 4H); 2,89 (d, 2H); 2,11 (t, 2H); 2,08 (bred s, 2 H), 1,50 (bred s, 2H); 1,14 (t, 6H).

<13>C NMR (CDCI3): 171,7, 149,8, 138,9, 138,1, 135,0, 133,4, 129,1, 129,0, 128,3, 128,2, 128,1,128,0, 127,0, 126,4, 126,2,126,1,124,6,124,5, 112,2, 63,0, 56,5, 53,3, 40 (bred), 30,4,13,5 (bred).

En analytisk prøve ble oppnådd ved omkrystallisering fra EtOH

Analyse beregnet for C33H37N30: C, 80,61; H, 7,59; N, 8,55

Funnet: C, 80,48, H, 7,41; N, 8,52

EKSEMPEL 4

Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-2-naftylamino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 5)

En blanding av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 1), (0,67 g, 1,83 mmol), tri-2-naftylvismut (0,97 g, 2,20 mol) og Cu(OAc)2 (0,50 g, 2,75 mmol) i PhMe (35 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 15 timer. Tri-2-natfylvismut (0,97 g, 2,20 mmol) og Cu(OAc)2 (0,50 g, 2,75 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved tilbakeløp i 22 timer. Tri-2-natfylvismut (0,97 g, 2,20 mmol) og Cu(OAc)2 (0,50 g, 2,75 mmol) ble tilsatt. Etter tilbakeløp i 70 timer fikk blandingen avkjøles og ble tilsatt 1 M NH4OH (10 ml). Blandingen ble omrørt i 30 min, fortynnet med EtOAc (35 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert, det vandige laget med dyp blå farge ble ekstrahert med EtOAc (35 ml) og de kombinerte organiske fasene ble vasket med H20 (75 ml) og saltoppløsning (35 ml) og tørket over MgS04. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, PhMe til Me2CO) og dette ga tittelforbindelsen 5 (0,63 g, 70 %) som en brun olje som stivnet ved henstand.

IR(KBr): 2935, 2807, 1614, 1510,1424, 1284 cm-<1>

<!>H NMR (CDCI3): 7,83-7,78 (m, 2H), 7,74 (d, 1H), 7,48-7,42 (m, 3H), 7,27-7,21 (m, 7H), 7,10 (dd, 1H), 6,66 (d, 2H), 3,94 (t, 1H), 3,48 (s, 2H), 3,43 (bred s, 4H), 2,94 (d, 2H), 2,14 (t, 2H), 1,99 (s, 2H), 1,57 (m, 2H), 1,17 (t, 6H).

<13>C NMR (CDCI3): 171,4, 148,8, 141,3, 138,1, 134,2, 131,2, 129,2, 129,0, 128,1, 128,0, 127,5, 127,4, 127,2,126,9, 126,2,125,4,125,3, 116,8, 63,0, 55,8, 53,3, 41 (bred), 30,7, 13,6 (bred).

En analytisk prøve ble oppnådd fra MeOH.

Analyse beregnet for C33H37N30: C, 80,61; H, 7,59; N, 8,55.

Funnet: C, 80,35; H, 7,59; N, 8,46.

EKSEMPEL 5

Fremstilling av N,N-dietyl-4-(N-piperidin-4-yl-aniIino) benzamid (forbindelse 6)

En oppløsning av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-anilino]-N,N-dietylbenzarnid (forbindelse 2) (1,21 g, 2,74 mmol) i MeOH (25 ml) ble hydrogenert ved 414 kPa i 4 dager i nærvær av en katalytisk mengden av Pd(OH)2 på karbon. Blandingen ble filtrert gjennom en pute av Celitt®, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, CH2C12 til CH2CI2/ MeOH (9:1) til CH2Cl2/MeOH/NH40H (vandig, kons) (80:18:2) og dette ga tittelforbindelsen 6 (0,62 g, 64 %) som en fargeløs olje.

<!>H NMR (CDCI3): 7,37 (t, 2H), 7,25-7,22 (m, 3H), 7,01 (d, 2H); 6,61 (d, 2H); 3,98 (t, 1H); 3,42 (bred d, 4H); 3,17 (d, 2H); 2,78 (t, 2H); 2,00 (d, 2H), 1,71 (bred s, 1H); 1,41 (q,2H); 1,18 (t,6H).

<13>C NMR (CDCI3): 171,4, 148,2,143,1, 129,8, 128,0, 127,9, 127,7, 125,7, 116,9, 53,5, 44,4, 41 (bred), 28,7,13,5 (bred).

En analytisk prøve ble oppnådd som et hydroklorid ved tilsetning av en eterisk opp-løsning av den frie basen til iskald fortynnet eterisk HC1.

IR (KBr): 3426, 3359, 2936, 2722, 1603, 1473, 1281, 1091, 708, 503 cm"<1>.

Analyse beregnet for C22H29N30<*>HC1<*>H20: C, 65,09; H, 7,95; N, 10,35. Funnet: C, 65,37; H, 7,94; N, 10,38.

EKSEMPEL 6

Fremstilling av N,N-dietyl-4-([N-piperidin-4-yl]-l-naftylaminobenzamid

(forbindelse 7)

En oppløsning av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-l-naftylamino]-N,N-dietylbenzarnid (forbindelse 4) (0,22 g, 0,45 mmol) i EtOH (20 ml) ble hydrogenen ved 414 kPa i 64 timer i nærvær av en katalytisk mengde av Pd(OH)2 på karbon. Blandingen ble filtrert gjennom en pute av Celite®, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradien, CH2C12 til CH2Cl2/MeOH (9:1) til CH2Cl2/MeOH/NH40H (vandig, kons) (80:18:2)) og dette ga tittelforbindelsen 7 (0,12 g, 67 %) som en fargeløs olje som stivnet ved henstand.

IR (KBr): 2942, 1609,1512,1448,1280 cm"<1>

<!>H NMR (CDCI3): 7,86 (t, 2H); 7,80 (d, 1H); 7,50 (t, 1H); 7,45 (t, 1H); 7,36 (t, 1H); 7,30 (d, 1H); 7,18 (d, 2H); 6,42 (d, 2H); 4,20 (t, 1H); 3,40 (bred d, 4H); 3,06 (d, 2H), 2,79-2,63 (m, 3H); 2,03 (bred s, 2H); 1,39 (bred s, 2H), 1,14 (t, 6H).

<13>C NMR (CDCI3): 171,6, 149,4, 138,7, 134,8, 133,3, 128,7, 128,2, 128,1, 127,9, 126,3, 126,1, 126,0, 124,4,124,2, 112,1, 56,1, 46,0, 41 (bred), 31,3, 13,4 (bred).

Analyse beregnet for C26H3N30* 1,25 H20: C, 73,64; H, 7,96; N, 9,91

Funnet: C, 73,77; H, 7,54; N, 9,96

EKSEMPEL 7

Fremstilling av N,N-dietyl-4-([N-piperidin-4-yl]-2-naftylaminobenzamid

(forbindelse 8)

(l-kloretyl)klorformiat (58 ul, 0,53 mmol) ble tilsatt til en oppløsning av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-2-naftylamino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 5) (105 mg, 0,21 mmol) i dikloretan (2,5 ml) ved romtemperatur. Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 17 timer og fikk deretter avkjøles til romtemperatur og konsentrert. Metanol (2,5 ml) ble tilsatt og blandingen oppvarmet ved tilbakeløp i 2,5 timer, fikk avkjøles og ble konsentrert. Resten ble skilt mellom CH2C12 (10 ml) og 1 M NH4OH (10 ml). Lagene ble separert og den organiske fasen ble vasket med H20 (10 ml) og saltoppløsning (10 ml) og tørket over K2CC<3. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, CH2C12 til CH2Cl2/MeOH/NH40H (vandig, kons) (85:13,5:1,5)) og HPLC (LiChroPrep RP-18, eluering med økende mengder av 0,1 % TFA/MeCN i 0,1 % TFA/H20) og dette ga tittelforbindelsen 8 (30 mg) som trifluoracetatet.

IR (rent): 3420, 1680, 1600 cm"<1>.

'H NMR (CDCI3, TFA salt) d: 1,10 (6H, m), 1,78 (2H, m), 2,10 (2H, m), CH(CH)CH(N)CH(CH)), 3,00 (2H, m, CH(CH)NHCH(CH)), 3,35 (6H, m), 4,15 (1H, m), 6,65 (2H, m), 7,00 (1H, m), 7,20 (2H, m), 7,40 (3H, m), 7,75 (3H, m, Ar).

EKSEMPEL 8

Fremstilling av 4-[N-(l-[2-fenyIetyl)-piperidin-4-yl)-anilino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 9)

(2-brometyl)benzen (0,18 ml, 1,30 mmol) ble tilsatt under omrøring til en iskald opp-løsning av N,N-dietyl-4-(N-piperidin-4-yl-anilino)benzamid (forbindelse 6) (0,21 g, 0,59 mmol), Et3N (0,10 ml, 0,75 mmol) og en katalytisk mengde av 4-dimetylaminopyridin i CH2CI2 (5 ml). Den omrørte blandingen fikk nå romtemperatur i løpet av 5 timer, ble oppvarmet ved tilbakeløp i 16 timer, fikk avkjøles til romtemperatur, ble fortynnet med CH2CI2 (10 ml) og vasket med H2O (15 ml), saltoppløsning (15 ml) og tørket over K2CO3. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient PhMe til PhMe/Me2CO (1:2)) og dette ga tittelforbindelsen 9 (0,11 g, 40 %) som en fargeløs olje som stivnet ved henstand.

IR (KBr): 2928, 1612, 1504, 1437, 1280,1980, 754 cm-<1>

<*>H NMR (CDCI3): 7,36 (t, 2H); 7,30-7,15 (m, 8H); 7,01 (d, 2H), 6,61 (d, 2H), 3,88 (t, 1H), 3,42 (bred d, 4H), 3,08 (d, 2H), 2,76 (m, 2H), 2,57 (m, 2H), 2,17 (t, 2H), 1,97 (d, 2H), 1,55 (q, 2H),l,18(t, 6H).

<13>C NMR (CDCI2): 171,5,149,0,143,5,140,3,129,6,128,6, 128,4,128,1, 126,8,126,1, 125,4, 116,1, 60,6, 55,5, 53,5, 41 (bred), 33,9, 30,7, 13,6 (bred)

Analyse beregnet for C30H37N3O<*>0,2 C3H60: C, 78,66; H, 8,24; N, 8,99. Funnet: C, 78,55; H, 7,75; N, 8,91.

EKSEMPEL 9

(i) Fremstilling av 3-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 10)

Ti(Oi-Pr)4 (0,70 ml, 2,37 mmol) ble tilsatt til en blanding av 3-amino-(N,N-dietyl)benzamid (150 mg, 0,78 mmol) og l-benzyl-4-piperidon (0,18 ml, 0,97 mmol) ved romtemperatur. Blandingen ble sonikert ved 40°C i 6 timer og omrørt ved romtemperatur i 15 timer. Blandingen ble avkjølt i et isbad og EtOH (5 ml) og NaBIL; (75 mg, 1,98 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 1 time ved 0°C og 2 dager ved romtemperatur ble 2 M NH4OH (5 ml) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min, fortynnet med CH2CI2 (10 ml) og filtrert gjennom Celite®. Lagene i filtratet ble separert og det vandige laget ekstrahert med CH2Cl2 (3x10 ml). De kombinerte organiske fasene ble vasket med 10 % HCI (2x15 ml). pH-verdien i de kombinerte vandige ekstraktene ble justert til 10 med 2 N NaOH, og ekstrahert med CH2C12 (3x10 ml). De kombinerte organiske ekstraktene ble tørket over Na2SC«4, filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (9:1:0,1 EtOAc:heptan:Et3N) og dette ga tittelforbindelsen 10 (173 mg, 61 %) som en blekgul tykk olje.

IR (rent): 3333, 1612 cm-<1>.

<!>H NMR (CDCU): 7,40-7,10 (7H, m), 6,55 (2H, m), 3,50 (4H, m), 3,22 (4H, m), 2,80 (2H, m), 2,12 (2H, m), 2,00 (2H, m), 1,43 (2H, m), 1,20 (3H, m), 1,05 (3H, m).

<13>C NMR (CDCI3): 171,6,147,1,138,3,138,2, 129,1,129,0,128,1, 126,9,114,6,113,8, 110,6, 63,0, 52,2,49,8, 43,1, 38,9, 32,4,14,1,12,8.

Analyse beregnet for C23H3iN30<*>HCl<*>2,l H20: C, 63,07; H, 8,28; N, 9,59.

Funnet: C, 63,19; H, 7,94; N, 9,25.

(ii) Fremstilling av 3-[N-(l-benzylpiperidin-4-yI)-anilino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 11)

En blanding av 3-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 10) (360 mg, 0,98 mmol), Ph3Bi (1,10 g, 2,50 mmol) og Cu(OAc)2 (0,45 g, 2,48 mmol) i to luen (10 ml) ble oppvarmet ved 110°C i 12 timer. En annen porsjon av Cu(OAc)2 (0,45 g) ble tilsatt og blandingen ble oppvarmet ved 110°C i ytterligere 12 timer og fikk avkjøles til romtemperatur. Vann (10 ml) ble tilsatt og blandingen filtrert gjennom Celite®. Lagene i filtratet ble separert og den organiske fasen ble vasket med vann, salt-oppløsning, tørket over Na2SC»4 og konsentrert. Kromatografi av resten (9:1 EtOAc/ heptan) ga tittelforbindelsen 11 (255 mg, 59 %) som en blekgul tykk olje.

IR (rent): 3056, 3010, 2937, 2810,1629 cm"<1 >lK NMR (CDCI3): 7,40-6,60 (14H, m), 3,80 (1H, m), 3,43 (4H, bs), 3,20 (2H, bs), 2,90 (2H, m), 2,05 (2H, m), 1,90 (2H, m), 1,48 (2H, m), 1,20 (3H, bs), 1,00 (3H, bs).

<13>C NMR (CDCI3): 171,3, 147,3,144,4, 138,1, 129,3, 129,0, 128,0, 126,9,126,4, 123,9, 119,7, 117,5, 116,5, 62,9, 55,3, 53,2, 43,0, 39,0, 30,6,14,0, 12,7.

Analyse beregnet for C29H35N3O<*>l,25HCl<*>0,5 H20:C, 70,15; H, 7,41; N, 8,47; Cl, 8,94. Funnet: C, 69,69; H, 7,34; N, 8,25; Cl, 8,96.

EKSEMPEL 10

Fremstilling av N,N-dietyl-3-(N-piperidin-4-yl-anilino)benzamid (forbindelse 12)

En oppløsning av 3-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-anilino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 11) (102 mg, 0,23 mmol) i EtOH (15 ml) ble hydrogenert ved 276 kPa i nærvær av en katalytisk mengde av Pd(OH)2 på karbon i 2 timer. Blandingen ble filtrert gjennom Celite® og konsentrert. Resten ble renset ved kromatografi (9:1:0,5 EtOAc/heptan/ Et3N) og dette ga tittelforbindelsen 12 (50 mg, 81 %) som en blekgul viskøs olje.

IR: (HCl-salt, rent) 3421,1597,1494 cm-<1>

<*>H NMR (CDC13): 7,80-6,50 (9H, m), 4,00 (1H, m), 3,21 (2H, bs), 3,30 (2H, m), 3,20 (2H, bs), 2,90 (2H, m), 2,05 (2H, m), 1,70 (2H, m), 1,17 (3H, bs), 1,00 (3H, bs).

<13>C NMR (CDCU): 171,0,143,7,140,7,138,0,129,5,129,2,128,2,124,5,119,7,117,9, 116,5, 53,2,43,1, 41,1, 39,0,28,7,14,0, 8,9.

En analytisk prøve ble oppnådd som et hydrokiorid ved tilsetning av en eterisk oppløsning av den frie basen til iskald fortynnet eterisk HC1.

Analyse beregnet for CzgHbsNjC^HCl* 1,3 H20: C, 62,30; H, 8,08; N, 9,91.

Funnet: C, 62,40; H, 7,67; N, 9,80.

EKSEMPEL 11

(i) Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-3-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 13)

Ti(Oi-Pr)4 (2,2 ml, 7,45 mmol) ble tilsatt til en blanding av 4-amino-(N,N-dietyl)benzamid (0,36 g, 1,87 mmol) og l-benzyl-3-piperidin (0,70 g, 3,69 mmol) ved romtemperatur. Blandingen ble sonikert ved 40°C i 1 time og omrørt ved romtemperatur i 15 timer. Blandingen ble avkjølt i et isbad og EtOH (15 ml) og NaBFL; (0,21 g, 5,55 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 16 timer ved romtemperatur ble 2 M NH4OH (15 ml) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min, fortynnet med CH2CI2 (10 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert, og det vandige laget ekstrahert med CH2CI2 (3x15 ml). De kombinerte organiske fasene ble vasket med 10 % HC1 (2 x 20 ml). pH-verdien i de kombinerte vandige ekstraktene ble justert til 10 med 2 N NaOH og ekstrahert med CH2CI2 (3x10 ml). De kombinerte organiske ekstraktene ble tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved kromatografi (9:1:0,1 EtOAc/heptan/Et3N) og dette ga tittelforbindelsen 13 (0,32 g, 47 %) som en blekgul tykk olje.

IR (rent): 3320, 1736, 1608 cm"<1>

<l>H NMR (CDCI3): 7,20 (7H, m), 6,50 (2H, m), 4,22 (1H, bs), 3,60-3,30 (7H, m), 2,60 (1H, m), 2,35 (3H, m), 1,65 (2H, m), 1,50 (2H, m), 1,10 (6H, m).

<13>C NMR (CDCI3): 171,7, 147,9, 138,1, 128,7, 128,4, 128,1, 126,9, 124,9, 112,1, 63,0, 58,6, 53,5, 48,3, 41,4, 28,6, 22,3,13,4.

Analyse beregnet for C23H3iN30<*>HCl<*>2,l H20: C, 62,81; H, 8,30; N, 9,55. Funnet: C, 62,75; H, 7,94; N, 9,63.

(ii) Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-3-yl)-aniIino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 14)

En blanding av 4-[N-(l-benzylpiperidin-3-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 13) (0,29 mg, 0,79 mmol), Ph3Bi (0,87 g, 1,98 mmol) og Cu(OAc)2 (0,36 g, 1,98 mmol) i toluen (5 ml) ble oppvarmet ved 110°C i 12 timer og fikk avkjøles til romtemperatur. Vann (5 ml) ble tilsatt og blandingen filtrert gjennom Celite®. Lagene i filtratet ble separert og den organiske fasen vasket med vann, saltoppløsning, tørket over Na2S04 og konsentrert. Kromatografi av resten (9:1 EtOAc/heptan) ga tittelforbindelsen 14 (0,24 g, 67 %) som en blekgul viskøs olje.

IR (ren): 3056, 3012,2938,2800,16,13,1492 cm"<1>

'H NMR (CDC13): 7,40-7,10 (10H, m), 6,95 (2H, d), 6,55 (2H, d), 4,05 (1H, m), 3,45 (2H, s), 3,38 (4H, bs), 3,19 (1H), 2,75 (1H, m), 1,90 (1H, m), 1,80-1,60 (4H, m), 1,12

(6H, m)

<13>C NMR (CDC1<3>3): 171,4, 148,8, 143,4, 138,2, 129,3,128,7, 128,6, 128,4,128,0, 127,8,126,8, 125,3,123,9,115,7, 62,9, 57,2, 54,4, 53,2,42(b), 29,8,25,9,13,4(b).

Analyse beregnet for C29H35N3O<*>l,25HCl<*>0,5 H20:C, 70,15; H, 7,41; N, 8,47; Cl, 8,94 Funnet: C, 70,30; H, 7,30; N, 8,43; Cl, 8,34.

EKSEMPEL 12

Fremstilling av N,N-dietyl-4-(N-piperidin-3-yl-anilino)benzamid (forbindelse 15)

En oppløsning av 4-[N-(l-benzylpiperidin-3-yl)-anilino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 14) (0,28 g, 0,63 mmol) i EtOH (10 ml) ble hydrogenert ved 207 kPa i nærvær av en katalytisk mengde av Pd(OH)2 på karbon i 6 timer. Blandingen ble filtrert gjennom Celite®, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, 9:1:0 til 9:1:0,5 EtOAc/heptan/Et3N) og dette ga tittelforbindelsen 15 (80 mg, 36 %) som en blekgul viskøs olje.

IR: (ren) 3300-3500, 1609, 1464 cm'<1>

<l>H NMR (CDC13): 7,35 (2H, m), 7,18 (3H, m), 6,95 (2H, m), 6,56 (2H, m), 4,30 (1H, bs), 4,0 (1H, m), 3,38 (4H, bs), 2,95 (1H, m), 2,35 (2H, m), 1,95 (1H, m), 1,70 (2H, m), 1,15 (2H,m), 1,10 (6H,m).

<13>C NMR (CDCI3O: 171,3,148,5,142,8,129,3,128,5,127,7,126,4, 125,5,115,4, 54,1, 49,3,45,4, 44-38(b), 29,9, 25,6, 13,3(b).

Analyse beregnet for C22H29N3O<*>HCl<*>0,4 H20: C, 66,87; H, 7,86; N, 10,63. Funnet: C, 66,85; H, 7,68; N, 10,44.

EKSEMPEL 13

(i) Fremstilling av 3-[N-(l-benzylpiperidin-3-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 16)

Ti(Oi-Pr)4 (6,2 ml, 21,0 mmol) ble tilsatt til en blanding av 3-amino-(N,N-dietyl)benzamid (1,0 g, 5,2 mmol) og l-benzyl-3-piperidon (2,0 g, 10,6 mmol) ved romtemperatur. Blandingen ble sonikert ved 40°C i 2 timer, og omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble avkjølt i et isbad og EtOH (30 ml) og NaBFL; (0,60 g, 15,9 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 16 timer ved romtemperatur ble 2 M NH4OH (25 ml) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min, fortynnet med CH2CI2 (25 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert og det vandige laget ekstrahert med CH2CI2 (3 x 25 ml). De kombinerte organiske fasene ble vasket med 10 % HC1 (2 x 25 ml). pH-verdien i de kombinerte vandige ekstraktene ble justert til 10 med 2 N NaOH og ekstrahert med CH2CI2 (3 x 25 ml). De kombinerte organiske ekstraktene ble tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved kromatografi (9:1:0,1 EtOAc/heptan/Et3N) og dette ga tittelforbindelsen 16 (1,10 g,

58 %) som en blekgul viskøs olje.

IR (ren): 3327, 1606, 1440 cm"<1>

'H NMR (CDCI3): 7,40-7,00 (7H, m), 6,60-6,40 (2H, m), 4,20 (1H, bs), 3,50 (4H, m), 3,20 (2H, bs), 2,60 (1H, m), 2,40-2,20 (3H, m), 1,70 (2H, m), 1,50 (2H, m), 1,20 (3H, bs), l,00(3H,bs).

<13>C NMR (CDCI3): 171,4,146,9,138,1, 137,9, 128,9, 128,6, 127,9, 126,7, 114,1,113,5, 110,4, 62,8, 58,5, 53,3, 48,3, 42,9, 38,7, 28,6, 22,2, 13,9, 12,6.

(ii) Fremstilling av 3-[N-(l-benzylpiperidin-3-yl)-anilino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 17)

En blanding av 3-[N-(l-benzylpiperidin-3-yl)-amino]-N,N-dietylbenzarnid (forbindelse 16) (0,25 g, 0,68 mmol), Ph3Bi (0,75 g, 1,70 mmol) og Cu(OAc)2 (0,31 mg, 1,70 mmol) i toluen (5 ml) ble oppvarmet ved 110°C i 14 timer og fikk avkjøles til romtemperatur. Vann (5 ml) ble tilsatt og blandingen filtrert gjennom Celite®. Lagene i filtratet ble separert og den organiske fasen ble vasket med vann og saltoppløsning, tørket over Na2S04 og konsentrert. Kromatografi av resten (9:1 EtOAc/heptan) ga tittelforbindelsen 17 (0,16 g, 52 %) som en blekgul viskøs olje.

IR (ren): 3010, 2930, 1630, 1610 cm"<1 >•H NMR (CDC13): 7,40-6,60 (14H, m), 4,05 (1H, m), 3,45 (4H, bs), 3,18 (2H, m), 2,75 (1H, m), 1,90 (1H, m), 1,80-1,60 (4H, m), 1,18 (3H, bs), 1,00 (3H, bs).

<13>C NMR (CDCI3): 171,3, 147,1,144,5, 138,3,138,1,129,3,129,1,128,8,128,1, 126,9, 125,9, 123,7, 119,8,117,8, 116,9, 63,0, 57,5, 54,4, 53,2,43,1, 39,0, 29,9, 25,0, 14,1, 12,8.

Analyse beregnet for C29H35N3O<*>l,4HCl<*>0,5H2O: C, 69,38; H, 7,46; N, 8,37; Cl 9,91. Funnet: C, 69,11; H, 7,14; N, 8,08; Cl, 10,12

EKSEMPEL 14

Fremstilling av N,N-dietyl-3-(N-piperidin-3-yl-anilino)benzamid (forbindelse 18)

En oppløsning av 3-[N-(l-benzylpiperidin-3-yl)-anilmo]-N,N-diet<y>lbenzarnid (forbindelse 17) (50 mg, 0,11 mmol) i EtOH (5 ml) ble hydrogenert ved 207 kPa i nærvær av en katalytisk mengde av Pd(OH)2 på karbon i 6 timer. Blandingen ble filtrert gjennom Celite®, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, 9:1:0 til 9:1:0,5 EtOAc/heptan/Et3N) og dette ga tittelforbindelsen 18 (15 mg, 36 %) som en blekgul viskøs olje.

'H NMR (CDC13): 7,40-6,60 (9H, m), 4,40 (1H, m), 3,60 (2H, m), 3,40 (2H, bs), 3,15 (3H, m), 2,50 (2H, m), 1,80 (2H, 1,20 (2H, m), 1,18 (3H, bs), 0,95 (3H, bs).

<13>C NMR (CDCI3): 171,2, 146,9,144,0, 138,0, 129,4, 126,4 123,3, 119,7, 117,8, 116,5, 54,1,45,1,43,1, 39,0, 30,0,14,0,12,7.

IR: (ren) 3412, 1598, 1493 cm"<1>

Analyse beregnet for C22H29N30<*>HC1<*>H20: C, 65,09; H, 7,95; N, 10,35 Funnet: C, 65,03; H, 7,80; N, 10,02.

EKSEMPEL 15

(i) Fremstilling av 4-[N-(l-benzyIpyrrolidin-3-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 19)

Ti(Oi-Pr)4 (3,1 ml, 10,4 mmol) ble tilsatt til en blanding av 4-amino-(N,N-dietyl) benzamid (0,50 g, 2,51 mmol) og l-benzyl-3-pyrrolidon (0,85 ml, 5,30 mmol) ved romtemperatur. Blandingen ble sonikert ved 40°C i 3 timer og omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble avkjølt i et isbad og EtOH (30 ml) og NaBtL (0,30 g, 8,00 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 16 timer ved romtemperatur ble 2 M NH4OH (20 ml) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min, fortynnet med CH2CI2 (20 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert og det vandige laget ekstrahert med CH2CI2 (3 x 20 ml). De kombinerte organiske fasene ble vasket med 10 % HC1 (2 x 20 ml). pH-verdien i de kombinerte vandige ekstraktene ble justert til 10 med 2 N NaOH, og ekstrahert med CH2CI2 (3 x 20 ml). De kombinerte organiske ekstraktene ble tørket over Na2SC>4, filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, 9:1:0,5 til 9:0:1 EtOAc/heptan/Et3N) og dette ga tittelforbindelsen 19 (0,40 g, 44 %) som en blekgul viskøs olje.

IR (ren): 3322, 1609,1527, 1455 cm"<1>

<!>H NMR (CDCI3): 7,40-7,10 (7H, m), 6,60-6,40 (2H, m), 4,20 (1H, m), 3,95 (1H, m), 3,55 (2H, s), 3,35 (4H, bs), 2,70 (2H, m), 2,50-2,35 (2H, m), 2,25 (1H, m), 1,60 (1H, m), 1,15 (6H, bf).

<13>C NMR (CDCI3): 171,4, 148,2, 138,4, 128,5, 128,2, 128,1, 126,7, 126,1, 113,8, 112,1, 60,5, 59,9, 52,5, 51,9, 41(b), 32,2,13,3.

(ii) Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpyrrolidin-3-yl)-anilino]-N,N-dietylbenzamid

(forbindelse 20)

En blanding av 4-[N-(l-benzylpyrrolidin-3-yl)-amino]-N,N-dietylbenzamid (forbindelse 19) (0,40 g, 1,14 mmol), Ph3Bi (1,25 g, 2,84 mmol) og Cu(OAc)2 (0,52 g, 2,86 mmol) i toluen (10 ml) ble oppvarmet ved 110°C i 16 timer og fikk avkjøles til romtemperatur. Vann (5 ml) ble tilsatt og blandingen filtrert gjennom Celite®. Filtratet ble vasket med vann, saltoppløsning, tørket over Na2SC>4 og konsentrert. Kromatografi av resten (95:5 EtOAc/MeOH) ga tittelforbindelsen 20 (0,19 g, 40 %) som en blekgul viskøs olje.

<*>H NMR (CDC13): 7,40-7,18 (10H, m), 7,05 (2H, m), 6,70 (2H, m), 4,57 (1H, m), 3,60 (1H, bd), 3,40 (5H, m), 2,80 (1H, m), 2,60 (1H, m), 2,58 (2H, m), 2,20 (1H, m), 1,90 (lH,m), l,18(6H,bs).

<13>C NMR (CDCI3): 171.4,149,3,145,2,138,9,129,4,128,4,128,1,128,0,127,7,127,2, 126,7, 125,0,117,1, 60,3, 58,3, 57,8, 53,0, 41 (b), 29,5, 13,4.

IR (ren): 3430, 1610, 1457 cm'<1>

Analyse beregnet for C28H33N30<*>HC1<*>1,3 H20: C, 68,99; H, 7,24; N, 8,62.

Funnet: C, 68,99; H, 7,54; N, 8,62.

EKSEMPEL 16

Fremstilling av N,N-dietyl-4-(N-pyrrolidin-3-yl-anilino)benzamid (forbindelse 21)

En blanding av forbindelsen 20 (90 mg, 0,2105 mmol), NH4O2CH (27 mg, 0,4282 mmol) og en katalytisk mengde av 10 % Pd/C i MeOH (5 ml) ble sterkt omrørt ved romtemperatur natten over. Katalysatoren ble fjernet gjennom celitt og filtratet kondensert i vakuum, og dette ga en uren prøve som ble renset ved MPLC (100:0 til 9:1 CH2C12: MeOH (10 % TEA) på silisiumdioksydgel 60) og dette ga tittelforbindelsen 21 (30 mg, 42 %) som en blekgul tykk olje.

JR (HC1 salt, film) v: 428 (NH),1607 (CONEt2) cm'<1>.

•H NMR (fritt amin, 400 MHz, CDC13) 5: 1,06 (6H, m, 2 x CH2CH3), 1,90 (1H, m, ArNCHCH(CH)CH2), 2,30 (1H, m, ArNCHCH(CH)CH2), 2,58 (2H, m, ArNCHCH2CH2), 2,95 (1H, m, NHCH(CH)CH2, 3,23 (1H, m, NHCH(CH)CH2), 3,40

(4H, bs, 2xCH2CH3), 4,70 (1H, m, ArNCH), 6,68 (2H, m, Ar), 7,02 (2H, m, Ar), 7,22 (3H, m, Ar), 7,38 (2H, m, Ar).

<13>C NMR (fritt amin, 100 Hz, CDC13) d: 13,4, 29,7, 41,9, 54,6, 57,9, 59,3, 117,5, 125,5, 127,9, 128,0, 129,7, 144,8, 149,2, 171,2.

Elementanalyse: beregnet for C2iH29N3OCl2.l,5H20: C, 57,66; H, 7,37; N, 9,61. Funnet: C, 57,86; H, 7,38; N, 9,03.

EKSEMPEL 17

(i) Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-amino]-N,N-dietylbenzen-sulfonamid (forbindelse 22)

Ti(0-i-Pr)4 (2,10 ml, 7,10 mmol) ble tilsatt til en blanding av 4-amino-(N,N-dietyl)-benzensulfonamid (0,81 g, 3,55 mmol) og l-benzyl-4-piperidon (0,99 ml, 5,32 mmol) ved romtemperatur. Blandingen ble sonikert ved 40°C i 40 min og omrørt ved 60°C i 18 timer. Den mørke blandingen ble avkjølt i et isbad og EtOH (15 ml) fulgt av NaBItj-pellets (0,5 g, 13,2 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring i 1 time ved 0°C og 20 timer ved romtemperatur ble 1 M NH4OH (5 ml) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min, fortynnet med CH2CI2 (25 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert, det vandige laget ekstrahert med CH2CI2 (15 ml) og de kombinerte organiske fasene vasket med NaHC03 (vandig, mettet, 25 ml) og tørket over K2C03. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved kromatografi (gradient, PhMe til Me2CO) og dette ga tittelforbindelsen 22 (0,91 g, 46 %) som et gyllenbrunt fast stoff.

IR (KBr): 2942,1560,1520,1321,1146, 920 cm'<1>.

<!>H NMR (CDC13): 7,55 (d, 2H), 7,34-7,23 (m, 5H), 6,54 (d, 2H), 4,08 (d, 1H), 3,53 (s, 2H), 3,29 (bred s, 1H), 3,17 (q, 4H), 2,85 (d, 2H), 2,16 (t, 2H), 2,01 (d, 2H), 1,51 (q, 2H),l,ll(t,6H).

<13>C NMR (CDCI3): 150,2, 138,2,129,1, 129,0, 128,2,127,0, 126,8, 63,0, 52,1, 49,6, 41,9, 32,2,14,1.

(ii) Fremstilling av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-anilino]-N,N-dietyl

benzensulfonamid (forbindelse 23)

En blanding av 4-[N-(l-benzylpiperidin-4-yl)-amino]-N,N-dietylbenzensulfonamid (forbindelse 22) (0,44 g, 1,10 mmol), Ph3Bi (0,58 g, 1,31 mmol) og Cu(OAc)2 (0,30 g, 1,64 mmol) i PhMe (20 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 24 timer. Ph3Bi (0,58 g, 1,31 mmol) og Cu(OAc)2 (0,30 g, 1,64 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved tilbakeløp i 24 timer og Ph3Bi (0,58 g, 1,31 mmol) og Cu(OAc)2 (0,30 g, 1,64 mmol) ble tilsatt. Etter tilbakeløp i 24 timer fikk blandingen avkjøles og reaksjonen stoppet med 1 M NH4OH (5 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min, fortynnet med EtOAc (25 ml) og filtrert gjennom en pute av Celite®. Lagene i filtratet ble separert, det vandige laget med dypblå farge ble ekstrahert med EtOAc (25 ml) og de kombinerte organiske fasene ble vasket med H2O (50 ml) og saltoppløsning (25 ml) og tørket over K2C03. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten ved renset ved kromatografi (gradient, PhMe til Me2CO) og dette ga tittelforbindelsen 23 (50 mg, 10 %) som en brun olje.

<*>H NMR (CDC13): 7,51 (d, 2H), 7,43 (t, 2H), 7,35 (t, 1H), 7,30-7,22 (m, 5H), 7,07 (d, 2H), 6,48 (d, 2H), 3,86 (t, 1H), 3,48 (s, 2H), 3,18 (q, 4); 2,94 (d, 2H), 2,11 (t, 2H), 1,91 (d, 2H), 1,50 (q, 2H), 1,11 (t,6H).

<I3>C NMR (CDCI3): 151,8, 141,5, 138,1,131,1, 129,9, 129,1, 128,6, 128,1, 127,5, 127,0, 125,9,112,7, 63,0, 55,8, 53,1,42,0, 30,6,14,2.

Rensing med HPLC (LiChroPrep RP-18, eluering med økende mengder av 0,1 % TF AI MeCN i 0,1 % TFA/H2O) ga en analytisk prøve som et hvitt fast stoff.

IR(KBr): 3433,1677,1586,1496,1324,1196,1148, 719 cm"<1>

Analyse beregnet for C28H35N3O2S* 1,25 CF3COOH: C, 59,01; H, 5,89; N, 6,78. Funnet: C, 59,00; H, 6,01; N, 7,01.

EKSEMPEL 18

Fremstilling av N,N-dietyl-4-(N-piperidin-4-yl)-anilino)benzensulfonamid

(forbindelse 24)

(1-kloretyl) klorformiat (10 ul, 0,1 mmol) ble tilsatt til en oppløsning av 4-[N-(l-benzyl-piperidm-4-yl)-anilino]-N,N-dietylbenzensulfonamid (forbindelse 23) (19 mg, 40 umol) i toluen (1 ml) ved romtemperatur. Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i

16 timer og fikk avkjøles til romtemperatur og ble konsentrert. Metanol (1 ml) og blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 4 timer, fikk avkjøles og ble konsentrert. Resten ble skilt mellom CH2CI2 (5 ml) og 1 M NH4OH (5 ml). Lagene ble separert og den organiske fasen ble vasket med H2O (5 ml) og saltoppløsning (5 ml) og tørket over

K2CO3. Blandingen ble filtrert, konsentrert og resten renset ved HPLC (LiChroPrep RP-18, eluering med økende mengder av 0,1 % TFA/MeCN i 0,1 % TFA/H20) hvilket ga tittelforbindelsen 24 (13 mg, 84 %) som trifluoracetatet.

IR (KBr): 3420, 1658, 1199, 1146, 714 cm"<1>

<!>H NMR (CD3OD): 5: 7,66-7,63 (m, 4H), 7,55 (t, 1H), 7,28 (d, 2H), 6,76 (d, 2H), 4,50 (t, 1H), 3,45 (d, 2H), 3,35-3,23 (m, 6H), 2,34 (d, 2H), 1,73 (q, 2H), 1,19 (t, 6H).

<13>C NMR (CD3OD) 6: 153,4, 142,4, 132,8, 131,7, 130,1, 129,7, 128,8, 114,4, 53,6, 45,2, 43,6, 29,2, 14,9.

Analyse beregnet for C28H35N3O2S x 2 CF3COOH x 1,5 H20:

C, 46,73; H, 5,33; N, 6,54.

Funnet: C, 46,54; H, 5,01; N, 6,71.

Den beste måten for utførelse av oppfinnelsen som man kjenner til i øyeblikket er bruk av forbindelsene i eksemplene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7,17 og 18.

Farmasøytiske preparater

De nye forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administeres oralt, intramuskulært, subkutant, topisk, intranasalt, intraperetonealt, intratorakalt, intravenøst, epiduralt, intratekalt, intracerebroventrikulært og ved injeksjon i leddene.

En foretrukket administrasjonsvei er oralt, intravenøst eller intramuskulært.

Dosen vil avhenge av administrasjonsveien, sykdommens alvorlighet, pasientens alder og vekt og andre faktorer som normalt tas i betraktning av den aktuelle legen, ved bestemmelse av den individuelle kuren og dosenivået som passer best for en spesiell pasient.

For fremstilling av farmasøytiske preparater fra forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan inerte, farmasøytisk akseptable bærere være enten faste eller flytende. Preparater i fast form inkluderer pulvere, tabletter, dispergerbare granuler, kapsler, cachets og suppositorier.

Den faste bæreren kan være en eller flere substanser som også kan virke som for-tynningsmidler, smaksstoffer, oppløseliggjørende midler, smøremidler, suspenderings-midler, bindemidler, eller tablettdesintegrerende midler; den kan også være et innkapslingsmateriale.

I pulveret er bæreren et findelt fast stoff som er i en blanding med den findelte aktive komponenten. I tabletter blir den aktive komponenten blandet med bæreren som har de nødvendige bindingsegenskapene i egnede mengdeforhold og kompaktert til den ønskede form og størrelse.

For fremstilling av suppositoriepreparater blir en lavtsmeltende voks, slik som en blanding av fettsyreglyserider og kakaosmør først smeltet og den aktive bestanddelen dispergeres deri ved for eksempel, omrøring. Den smeltede homogene blandingen helles deretter i former av hensiktsmessig størrelse og får avkjøles og stivne.

Egnede bærere er magnesiumkarbonat, magnesiumstearat, talk, laktose, sukker, pektin, dekstrin, stivelse, tragant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, en lavtsmeltende voks, kakaosmør, og lignende.

Farmasøytisk akseptable salter er acetat, benzensulfonat, benzoat, bikarbonat, bitartrat, bromid, kalsiumacetat, kamsylat, karbonat, klorid, citrat, dihydroklorid, edetat, edisylat, estolat, esylat, fumarat, glukaptat, glukonat, glutamat, glykollylarsanilat, heksyl-resorcinat, hydrabamin, hydrobromid, hydroklorid, hydroksynaftoat, iodid, isetionat, laktat, laktobionat, malat, maleat, mandelat mesylat, metylbromid, metylnitrat, metyl-sulfat, mucat, napsylat, nitrat, pamoat (embonat), pantotenat, fosfat/difosfat, poly-kalaktouronat, salicylat, stearat, subacetat, suksinat, sulfat, tannat, tartrat, teoclat, trietiodid, benzatin, klorprocain, kolin, dietanolamin, etylendiamin, meglumin, prokain, aluminium, kalsium, litium, magnesium, kalium, natrium og sink.

Foretrukne farmasøytiske akseptable salter er hydrokloridene, trifluoracetatene og bitartratene.

Betegnelsen preparat er ment å innbefatte formuleringen av den aktive komponenten med innkapslingsmaterialet som en bærer hvilket gir en kapsel hvori den aktive komponenten (med eller uten andre bærere) er omgitt av en bærer som således er i forening dermed. Likeledes er cachets inkludert.

Tabletter, pulvere, cachets, og kapsler kan benyttes som faste doseringsformer egnet for oral administrasjon.

Preparater i flytende form inkluderer oppløsninger, suspensjoner og emulsjoner. Sterile vannoppløsninger eller vann-propylenglykoloppløsninger av de aktive forbindelsene kan nevnes som et eksempel på flytende preparater egnet for parenteral administrasjon. Flytende preparater kan også formuleres i oppløsning i vandig polyetylenglykolopp-løsning.

Vandige oppløsninger for oral administrasjon kan fremstilles ved oppløsning av den aktive komponenten i vann og tilsetning av egnede fargestoffer, smaksstoffer, stabili-satorer og fortykningsmidler etter ønske. Vandige suspensjoner for oral bruk kan fremstilles ved dispergering av den findelte aktive komponenten i vann sammen med et viskøst materiale slik som naturlige syntetiske gummier, harpikser, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose, og andre suspendeirngsmidler som er kjent innen den farmasøytiske formuleringsteknikken.

De farmasøytiske preparatene er fortrinnsvis i enhetsdoseirngsform. I slik form er preparatet oppdelt i enhetsdoser inneholdende passende mengder av den aktive komponenten. Enhetsdoseirngsformen kan være et pakket preparat hvor pakken inne-holder atskilte mengder av preparatene, for eksempel, pakkede tabletter, kapsler og pulvere i små flasker eller ampuller. Enhetsdoseirngsformen kan også være en kapsel, cachet, eller selve tabletten, eller den kan være det passende antall av hvilke som helst av disse pakkede formene.

BIOLOGISK EVALUERING

A) IN VITRO-MODELL

Cellekultur

Humane 293S-celler som uttrykker klonende humane u-, 5- og K-reseptorer og neomycinresistens ble dyrket i suspensjon ved 37°C og 5 % C02 i rysekolber inneholdende kalsiumfritt DMEM 10 % FBS, 5 % BCS, 0,1 % Pluronic F-68 og 600 ug/ml geneticin.

Membranfremstilling

Celler ble pelletisert og resuspendert i lysisbuffer (50 mM Tris, pH 7,0,2,5 mM EDTA, med PMSF tilsatt like før bruk til 0,1 mM fra et 0,1 M forråd i etanol), inkubert på is i 15 min, deretter homogenisert med en polytron i 30 sek. Suspensjonen ble sentrifugert ved 1000 g (maks) i 10 min ved 4°C. Supernatanten ble oppbevart på is og pelletene resuspendert og sentrifugert som før. Supernatantene fra begge sentrifugeringene ble kombinert og sentrifugert ved 46.000 g (maks) i 30 min. Pelletene ble resuspendert i kald Tris-buffer (50 mM Tris/Cl, pH 7,0) og sentrifugert på nytt. De sluttelige pelletene ble resuspendert i membranbuffer (50 mM Tris, 0,32 M sukrose, pH 7,0). Aliquoter (1 ml) i polypropylenrør ble frosset i tørris/etanol og lagret ved -70°C inntil bruk. Protein-konsentrasjonene ble bestemt ved hjelp av en modifisert Lowry-analyse med SDS.

Bindingsanalyser

Membraner ble tint ved 37°C, avkjølt på is, ført 3 ganger en nr 25 nål og fortynnet i bindingsbuffer (50 mM Tris, 3 mM MgCl2,1 mg/ml BSA (Sigma A-7888), pH 7,4, som ble oppbevart ved 4°C etter filtrering gjennom et 0,22 m filter, og hvortil det nylig hadde blitt tilsatt 5 ug/ml aprotinin, 10 um bestatin, 10 fim diprotin A, intet DTT). Aliquoter av 100 ul (for ug protein, se tabell 1) ble tilsatt til isavkjølte 12 x 75 mm polypropylenrør inneholdende 100 ul av den passende radioliganden (se tabell 1) og 100 ul testpeptider ved forskjellige konsentrasjoner. Total (TB) og ikke-spesifikk (NS) binding ble bestemt i henholdsvis fravær og nærvær av 10 um nalokson. Rørene ble virvlet og inkubert ved 25°C i 60-75 min, hvoretter innholdet ble hurtig vakuumfiltrert og vasket med ca 12 ml/rør isavkjølt vaskebuffer (50 mM Tris, pH 7,0, 3 mM MgCl2) gjennom GF/B filtere (Whatman) forbløtet i minst 2 timer i 0,1 % polyetylenimin. Radioaktiviteten (dpm) som var tilbake på filtrene ble målt med en betateller etter bløtlegging av filtrene i minst 12 timer i miniflasker inneholdende 6-7 ml scintillasjonsvæske. Dersom analysen arrangeres i 96-steders dype brønnplater foregår filtreringen over 96-steders PEI-bløtlagte unifiltre, som vaskes med 3 x 1 ml vaskebuffer, og tørkes i en ovn ved 55°C i 2 timer. Filterplatene telles i et TopCount (Packard)-apparat etter tilsetning av 50 ul MS-20 scintillasjonsvæske/brønn.

Dataanalyse

Den spesifikke bindingen (SB) ble beregnet som TB-NS, og SB-verdien i nærvær av forskjellige testpeptider ble uttrykt som prosentandel av SB-kontrollverdi. Verdier for IC50 og Hill-koeffisient (nn) for ligander ved fortregning av spesifikt bundet radioligand ble beregnet fra logitplottinger eller kurvetilpasningsprogrammer slik som Ligand, GraphPad Prism, SigmaPlot eller ReceptorFit. Verdier for Kj ble beregnet fra Cheng-Prussoff-ligningen. Gjennomsnitt ± S.E.M.-verdier for IC50, Kj og nH ble rapportert for ligander testet i minst tre fortregningskurver.

Reseptormetningsforsøk

Kg-radioligandverdier ble bestemt ved utførelse av bindingsanalysene på cellemembraner med de passende radioligandene ved konsentrasjoner varierende fra 0,2 til 5 ganger den beregnede Kg-verdien (opptil 10 ganger dersom mengder av nødvendig radioligand er mulig). Den spesifikke radioligandbindingen ble uttrykt som pmol/mg membranprotein. Verdier for K§ og B^ks fra individuelle forsøk ble oppnådd fra ikke-lineære tilpasninger av spesifikt bundet (B) mot nM-fri (F) radioligand fra individuell ifølge en "one-site"-modell.

B) BIOLOGISK MODELL (IN VIVO MODELL)

FREUNDS KOMPLETTE ADJUVANS (FCA) OG ISJIASNERVEMANSJETT-INDUSERT MEKANO-ALLODYNIAI ROTTE

Dyr

Sprague-Dawley-hannrotter (Charles River, St-Constant, Canada) som veide 175-200 g ved tidspunktet for inngrep ble benyttet. De ble oppbevart i grupper av tre i rom som termostatisk ble holdt ved 20°C med en 12:12 timers lys-/mørke-syklus, og med fri adgang til for og vann. Etter ankomst fikk dyrene aklimatisere seg i minst to dager før inngrep. Forsøkene var godkjent av den behørige Medical Ethical Commitee for dyre-studier.

EKSPERIMENTELL PROSEDYRE

FREUNDS KOMPLETTE AD JUV ANS

Rottene ble først anestisert i et Halothane-kammer, hvoretter 10 ul av FCA ble injisert s.c. i det dorsale området i venstre fot, mellom andre og tredje eksterne tær. Dyrene fikk deretter komme seg fra anestesi under observasjon i deres hjemmebur.

ISJIASNERVEMANSJETT

Dyrene ble preparert ifølge metoden beskrevet av Mosconi og Kruger (1996). Rotter ble anestesert med en blanding av Ketamin/Xylazin i.p. (2 ml/kg) og plassert på deres høyre side og et innsnitt ble foretatt over, og langs aksen til, venstre lårbens laterale side. De øvre kvadriscepsmusklene ble holdt fra hverandre for derved å blotte isjiasnerven rundt hvilken det ble anbrakt en plastmansjett (PE-60 rør, 2 mm langt). Såret ble deretter lukket i to lag med 3-0 vicryl- og silkesuturer.

BESTEMMELSE AV MEKANO-ALLODYNIA VED ANVENDELSE AV VON FRAY-TESTING

Testing ble utført mellom kl 08:00 og 16:00 ved anvendelse av metoden beskrevet av Chaplan et al. (1994). Rotter ble plassert i pleksiglassbur oppå en trådnettbunn som ga adgang til poten, og fikk være der i 10-15 min. Arealet som ble testet var det midtre fotsåleområdet på venstre bakpote, idet de mindre følsomme fotputene ble unngått. Poten ble berørt med en serie av 8 Von Fray-hår med logaritmisk inkrementell stivhet (0,41, 0,69, 1,20, 2,04, 3,63, 5,50, 8,51 og 15,14 gram; Stoelting, 111, USA). Von Fray-håret ble tilført fra under nettgulvet perpendikulært på fotsåleoverflaten med tilstrekkelig kraft til å bevirke en svak bøying mot poten, og holdt i ca 6-8 sekunder. En positiv respons ble notert dersom poten ble trukket plutselig tilbake. Unnatrekking umiddelbart ved fjerning av håret ble også betraktet som en positiv respons. Omkringgåing ble betraktet som en flertydig respons og i slike tilfeller ble stimulusen gjentatt.

TESTPROTOKOLL

Dyrene ble testet på postoperativ dag 1 for den FCA-behandlede gruppen og på postoperativ dag 7 for isjiasnervemansjettgruppen. 50 %-tilbaketrekkingsterskelverdien ble bestemt ved anvendelse av opp-ned-metoden til Dixon (1980). Testing ble startet med 2,04 g-håret, i midten av serien. Stimuli ble alltid presentert på en kosekutiv måte, enten oppadgående eller nedadgående. I fravær av en potetilbaketrekkingsrespons til det innledningsvis valgte håret ble en sterkere stimulus presentert; i tilfellet for potetilbake-trekking ble den neste svakere stimulus valgt. Optimal terskelverdiberegning ved denne metoden krever 6 responser i den umiddelbare nærhet av 50 %-terskelverdien, og telling av disse 6 responsene begynte da den første endringen i respons inntraff, for eksempel terskelverdien ble først krysset. I tilfeller der terskelverdier faller utenfor stimulusområdet ble verdier på henholdsvis 15,14 (normal sensitivitet) eller 0,41 (maksimalt allodynisk) benyttet. Det resulterende mønstret av positive og negative responser ble satt opp i tabellform ved anvendelse av konvensjonen, X = ingen tilbaketrekking; O = tilbaketrekking, og 50 %-tilbaketrekkingsterskelverdien ble interpolert ved anvendelse av formelen:

hvor Xf lik verdi for det siste benyttede Von Fray-håret (log-enheter); k = tabellverdi (fra Chaplan et al (1994)) for mønstret av positive/negative responser; og 5 = gjennom-snittlig forskjell mellom stimuli (log-enheter). Her 8 = 0,224.

Von Fray-terskelverdier ble dannet om til prosent av maksimum mulig effekt (% MPE), ifølge Chaplan et al, 1994. Følgende ligning ble benyttet for å beregne % MPE: % MPE = Legemiddelbehandlet terskeverdi ( g) - allodvnia- terskelverdi ( g) X 100

Kontrollterskelverdi (g) - allodynia-terskelverdi (g)

ADMINISTRASJON AV TESTSUBSTANS

Rotter ble injisert (subkutant, intraperetonealt eller oralt) med en testsubstans før Von Fray-testing, idet tiden mellom administrasjon av testforbindelsen og Von Fray-testen varierte avhengig av typen av testforbindelse.

Terapeutiske data

Følgende terapeutiske data ble oppnådd for de i nedenstående tabell angitte forbindelser ved de ovenfor beskrevne tester og prosedyrer.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at har formel (I) hvor m er 0 eller 1; n er 1 eller 2; R<1> er valgt fra hydrogen, eller fenyl-C]-C4-alkyl; A er hvor R6, R<7>, R<8> og R<9> er Ci-C6-alkyl; B er en substituert eller usubstituert fenyl eller naftyl eventuelt substituert med Cj-C6-alkyl; samt farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene av formel (I), og isomerer og hydrater derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R<1> er fenyl-Ci-C4-alkyl og hydrogen; A er hvor R<6>, R<7>, R<8> og R<9> hver er en etylengruppe; B er fenyl eller naftalen; og m og n er hver 1, eller m er 1 og n er 0.

3. Forbindelse ifølge formel (I) ifølge krav 1, karakterisert v e d at den er valgt fra hvilke som helst av

4. Forbindelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den er i form av dens hydroklorid-, bitartrat- eller trifluoracetatsalt.

5. Forbindelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den er beregnet for bruk i terapi.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at terapien er smertebehandling.

7. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at terapien er rettet mot gastrointestinale forstyrrelser.

8. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at terapien er rettet mot spinalskader.

9. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at terapien er rettet mot forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge formel (I) ifølge krav 1 for fremstilling av et legemiddel for bruk i behandling av smerte.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge formel (I) ifølge krav 1 for fremstilling av et legemiddel for bruk i behandlingen av gastrointestinale forstyrrelser.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge formel (I) ifølge krav 1 for fremstilling av et legemiddel for bruk i behandlingen av spinalskader.

13. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en forbindelse av formel (I) som definert i krav 1 som en aktiv bestanddel, sammen med en farmakologisk og farmasøytisk akseptabel bærer.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (I) som definert i krav 1, karakterisert ved at (i) et keton av formel (IV) hvor R<1>, m og n er som definert i formel (I) i krav 1, underkastes reduktiv aminering med et substituert arylamin av formel (V) hvor W er A eller B som definert i formel (I) i krav 1, eventuelt i nærvær av et oppløsningsmiddel, hvilket gir en forbindelse av formel (13) hvor R<1>, m og n er som definert i formel (I) ovenfor, og W er A eller B som definert i formel (I) ovenfor; (ii) R<1> og W i formel (H) blir eventuelt modifisert etter eller under fremstilling av (13) fra (IV) og (V); (iii) forbindelsen av formel (13) oppnådd i trinn (i) utsettes for en aryleringsreaksjon, ved omsetning med et aryleringsmiddel av formel (DT) hvor W er A eller B som definert i formel (I) ovenfor, og Z er en egnet substituent, eventuelt i nærvær av en katalysator, hvilket gir en forbindelse av formel (I) som definert i krav 1; og (iv) R<1>, og substituentene på A og B, blir eventuelt ytterligere modifisert.

15. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen: hvor R<1>, m og n er som definert i formel (I) i krav 1, og W er som definert for A eller B i formel (I) i krav 1.

16. Forbindelse av formel (JJ) ifølge krav 15, karakterisert v e d at den er valgt fra hvilke som helst av